Tema 1: Utvikling av Indre Fosen kommune v/ ordfører Ove Vollan

Transkript

1 MØTEREFERAT INNBYGGERMØTER Dato: Kl: 19:00 22:00 Sted: Marthabrygga, Råkvåg Deltakere: 40 deltakere. Ordfører i Rissa Ove Vollan, Rådmann Vigdis Bolås, Helse- og omsorgssjef Hilde A. Karlsen, sjef for Kommunalteknikk Ivar Asbjørn Fallmyr, plansjef Siri Vannebo og planlegger Sissel Grimsrud, referent Ingunn Rokseth DIALOGMØTE MED FLERE TEMA: Tema 1: Utvikling av Indre Fosen kommune v/ ordfører Ove Vollan Informasjon, gruppedialog og åpen refleksjon Ny kommune. Intensjonsavtalen ble enstemmig vedtatt i begge kommunestyrene. Folkeavstemming. Ja i Rissa, men likevel stor variasjon internt i kommunen. JA i kommunestyrene signering av avtale overlevering av avtale Trøndelagsutredningen har lagt fylkessammenslåingen til grunn. Det ble gjort vedtak om sammenslåing av fylkene i dag, Sammenslåingen skjer fra Verrabotn (ca. 70 innbyggere) ønsker også å være en del av Indre Fosen kommune. De skal ha folkeavstemning 23. mai. Prosjektorganisasjonen sammenslåing av Leksvik og Rissa, med Fellesnemd, prosjektleder, partssammensatt utvalg, administrativ styringsgruppe og 23 arbeidsgrupper som jobber med ulike sider av organisasjonen. Politisk ledelse før og etter Etter blir det nytt Kommunestyret med 49 medlemmer (begge blir sammenslått). Antallet reduseres etter nye valg. I Formannskapet blir det 14 medlemmer med 7 personer i fra hvert kommunestyret. Prosjektbudsjettet for 2016 og 2017 er 16 millioner av totalt 22 millioner som følger av sammenslåingen. Ekstern kulturbygging 4 millioner. En stor sum som er avsatt til kulturelle aktiviteter. Kommunikasjonsarbeidet Intensjonen er å være åpen og tilgjengelig. Omdømmeprosjekt for ny kommune fra nå av og fram til jul. Her vil det også være medvirkning. Omstillingsprosjekt Nærings- og arbeidsliv. 3 mill. over statsbudsjettet. Prøver få dette til å bli noe varig. Det er lite inntjening i næringslivet, bunnlinja er ikke bra. Omsetningen er ok. Prosjektet varer i første omgang fra Økonomi. Felles planstrategi for perioden En planstrategi er en plan over alle planer vi har. Søknad om samferdselsstøtte. Fylkesveien over Kråkmo er prioritert nr. 1. Deretter bredbånd, nytt anløp hurtigbåt og bru over Trondheimsfjorden og Stjørnfjorden.

2 Hva er viktig for å skape et godt samhold? Hva er viktig for deg at den nye kommunen lykkes med? Innspill: Hvilken merutgift for kommunen vil involvering av Verrabotn si? Hva vil de ha? o Vigdis: De blir tilknyttet de tjenestene Indre Fosen tilbyr. De er spurt om hvor de har tilhørighet og det er først og fremst imot Rissa. De vil benytte seg av tjenestene og de handler ofte i Rissa. Kommunestyret har sagt velkommen. Inntekten i en kommune er ut i fra befolkningen, mens tjenestene koster. Det er en balanse i dette. Vi må ha en positiv innstilling til kommunesammenslåingen når det er vedtatt. Ivareta distriktene ikke kun sentrum. Det som fungerer godt i distriktene ønsker vi skal bestå. Selv om man kunne ønsket seg en annen situasjon, så er det avgjort. Ivaretakelse av distriktene er viktig for samholdet, at de ikke blir truet. Samholdet med leksværingene blir nok det samme som mellom folk ellers. Vi må være positive. Det er viktig at de mindre stedene blir ivaretatt i den nye kommunen. Folk i Stjørna har følt at dette har vært en utkant siden siste sammenslåing. Vi håper at det kan endres. Viktig å beholde jobbene i distriktene. Dette må det tas hensyn til. Folket er det samme. Holdningsendring også hos oss selv. Slutt å si at vi ligger i utkanten og synes synd på oss selv, men si hva vi ønsker oss. Bli bedre kjent i den nye kommunen. Vi har ikke vært så mye i Leksvik. Invitasjoner til ulike arrangement over grensa er viktig. Det som kan gjøre oss i grendene irritert er f.eks. små ting som skilt der det står «Velkommen til Rissa» inn mot Rissa sentrum. Er ikke de andre stedene en del av Rissa? Vi har mye å by på her i distriktene og vi må fremheve dette. Ny vei over Kråkmo, og vi er midt i Fosen. Vi er for dårlige til å selge oss inn slik som f.eks. Ørlandet. Det er ei time til ferja herifra også. Vi må snu innstillingen vi har. Vi har ikke flust opp av arbeidsplasser, men det er mange som pendler. Det er 9000,- kroner dyrere å reise til Brekstad enn til Trondheim. o Vigdis: Det er viktig å være stolt av sin lokale identitet, men samtidig være en del av noe større. Man må gjøre det man er opptatt av i bygdene. Vi må få et talerør inn i en større kommune. Ønsker bedre tilrettelegging for næringslivet. Fiberutbygging og redusering av arbeidsgiveravgift. o Ove: Vi mener er at det er lagt inn en feil i beregningsgrunnlaget når det gjelder arbeidsgiveravgifta. Vi blir i dag beregnet som en del av Trondheim. I 1994 la de inn båt i fra Kvithyll som tok 50 minutter og vi blir derfor behandlet som en del av Trondheimsregionen. Dette gjelder ikke i dag. Vi jobber mye med dette opp imot NIBR (de som lager statistikken) og departementet. Når det gjelder fiber er Telenor ivrig på å komme gang i Stjørna. I Rissa sentrum og Stadsbygd er det annen fiber som er raskere. Skal Telenor legge nå, eller blir fiberen utgått i framtida? Når det først skal legges fiber må det legges for framtida. Det haster med digital kommunikasjon. Vi har leietakere som krever nett-tilgang og det må helst skje fort om vi skal beholde dem. God samferdsel og kommunikasjon. Vanvikan kan bli et naturlig sentrum. Vi har alle vært i Vanvikan, men ikke i Leksvik. Det er viktig å beholde grunnskole-strukturen. Man må respektere at man er fra ulike bygder i kommunen. Det er identiteten vår og tilhørigheten i bygda som er viktig for alle. Det er fint å ta seg en tur til Leksvik og

3 treffe innbyggere der. Viktig å være positiv. Vi har kanskje ønsket noe annet, men nå er det vedtatt og flertallet ønsket det slik. Trivsel har med hvordan vi har det rundt oss. Men hvordan er det med de kommunale eiendommene? Det blir ikke så godt vedlikeholdt. Har kommunen vedlikeholdsbudsjett eller er det fritt fram? o Vigdis: Akkurat nå vurderes både Mælan og Stadsbygd skole. Vi ser på helrenovering av skolene eller om det skal bygges nye skoler. Dette arbeider vi med akkurat nå. Det blir sak på dette i Kommunestyret før sommeren. Det handler om skole og sikkerhet. Det er gangveier ellers til skolene i kommunen. Vi har kun fra brua og til skolen. o Vigdis: Trafikksikkerhetsutvalget (TSU) har satt sine prioriteringer som i etterkant er vedtatt av Kommunestyret. o Siri: TSU har vedtatt en plan for gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak innenfor en 4 års periode og noen lengre. I den vedtatte Økonomi og handlingsplanen ligger ikke gang- og sykkelveier i Mælan inne. Den ligger i Trafikksikkerhetsplanen, en gang etter Slik blir det inntil at det eventuelt blir endringer. Veien til skolen er en fylkesvei og det er i utgangspunktet fylkeskommunens ansvar. Hva skjer når veien stenges ved Osavatnet? o Siri: De har fått tillatelse til å stenge inntil 3 mnd. Men i dialog med entreprenør unngår man antakelig dette. På slutten av mai vet de hvor lenge stengeperioden blir, men de mener bestemt det blir kortere enn 3 mnd. Nødetatene sier at de foretrekker at veien er delvis stengt på dagtid enn at den blir helt stengt i en periode. Man kan abonnere på trafikkmeldinger på SMS. Da blir skoleveien vår utrygg. o Siri: Det blir tilført midler til problemer under stenging. Det er vegvesenet som har prioritert tiltakene. Det som skjer er siktforbedringer, utskiftinger av stikkrenner, asfaltering og forsterkinger. Er det ingen midler til trafikksikkerhetstiltak for myke trafikanter? o Siri: Rissa kommune må vurdere om flere skal ha skoleskyss i stengeperioden. Ungene ferdes etter veien også etter skoletid, men da er det ingen tiltak. Viser til et tidligere referat fra kommunen. Vi er opptatt av at vi ikke er tatt med her. o Ivar Asbjørn: Det var et møte mellom fylkeskommunen og administrasjon. Trafikksikkerhetsplanen er den vi jobber med og omprioriteringen må eventuelt gjøres politisk. o Ove: Vi jobber mot fylkeskommunen hele tiden, men ressursene svarer ikke til behovet. Vi har ikke råd til å miste flere tjenester i Stjørna. Reklamer gjerne litt for at vi er «Midt i Fosen». Vi er ei time i fra byen, ikke bare til byen. Vi ønsker fortsatt å ha trygt hjem for en 50 lapp. Ta det beste fra begge kommunene. Koble gjerne bilde og navn til administrasjonen slik at det ikke blir så fjernt. Felles bruk av idrettsanlegg. God informasjon og åpenhet fra kommunen er viktig. Felles møteplasser og arenaer. Kultursamarbeid, felles transport og hjelpe hverandre. Beholde det vi har av primærtjenestene slik at det ikke at det blir en trussel i kjølvannet av sammenslåingen. o Vigdis: Det er et felles vedtak om å beholde strukturen slik som den er i dag. Viktig å være positive og samarbeidsvillige selv om utfallet ble annerledes enn hvordan det ble stemt her. Nye kollegaer og framsnakking er viktig. Vi må ikke bli glemt i de ytre distriktene. Da tenker vi f.eks. på legekontor. Det er allerede mange leksværinger i bygda.

4 Heim for en 50 lapp gjelder vel fredag og lørdag. Fint om det kunne gjelde utvidede helligdager også. Skremt over at det er prioriteringer på sikkerhet for barn. Det er noe som skal gjennomføres, ikke prioriteres. Infrastruktur med 4G. Skape og opprettholde arbeidsplasser og boplasser, fritidsboliger Forutsigbarhet med tanke på skole, barnehage, jobb og legekontor. Ingen flytter til et område hvor dette er usikkert. Legge til rette for levende bygder. Veldig mange lag og foreninger som er aktive. Tema 2: Store lokale trusler natur, ulykker og tilsiktede hendelser v/ planlegger Sissel Grimsrud Informasjon og åpen refleksjon Noen hendelser kan være truende i større eller mindre grad ulike steder i kommunen. Hver bygd skal få skrevet inn i planen hva de betegner som de største truslene. Beredskapsplan og beredskapsgruppe Lokalt risikobilde med uønskede hendelser Det kan skje mange ulike hendelser som vil ha innflytelse på oss på mange ulike måter Konsekvenstyper Sannsynlighet Hendelser med størst risikopotensiale Gjennomgang av oversikt naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser. Det er mange ulike hendelser innenfor disse overordnede tema. Vi må også tåle og se de hendelsene som er utrivelige å forholde seg til, spesielt tilsiktede hendelser. Det er lite bevegelse på Fosen angående terror slik at situasjonen ser oversiktlig ut. Rådmannen har et psykososialt team som er klar til å bidra ved ulykker o.l. Forebyggende og konsekvensreduserende tiltak Kjenner vi risikobildet i kommunen? Natur, ulykker og tilsiktede hendelser. Hva er de største truslene i Stjørna- området? Innspill: Brannstasjonen har hjertestarter. Det er sagt at brannstasjonen forsvinner når andre ting forsvinner. o Ivar Asbjørn: Brannstasjonen vil bestå, meget viktig på grunn av bryggerekkene. o Siri: Vi har jobbet målbevisst mot å få inn Råkvåg bryggerekke på lista over verneverdig tett trehusbebyggelse. Dette medfører at man kan søke om midler til brannsikring fra Riksantikvaren. Det er innvilget midler i 2016 til blant annet brannposter. Er vannbassenget på Haugamyra tatt i bruk eller kan tas i bruk? o Ivar Asbjørn: Det stemmer, det kan være at vi kan ha det i reserve. Vi har ellers god dekning på basseng. Vi har beredskap på rørnett. Hva med strøing på vinterstid når veiene er ufrakommelig?

5 o Ivar Asbjørn: Det er en utfordring med vintervær. Fylkesveien har rammeavtaler med vegvesenet som har ansvaret for det. Landingsplass for helikopter manglet lys i vinter på skoleplassen. Er det lys nok? Det er ledninger rundt banen. Det er et eller annet hinder for det. Ambulansen bør ha 4-hjulstrekk slik at de kommer fram til husene. Tema 3: Kommuneplanens arealdel v/ plansjef Siri Vannebo Informasjon: Langsiktig arealplan som bestemmer hvor det skal bygges og utvikles de neste årene. Oversetter mål og strategier i samfunnsdelen til hvilke områder som skal utvikles eller vernes i mange år framover. Sist vedtatt i Ny samfunnsdel må følges opp med ny arealdel. Samfunnsdelen ble vedtatt i Den sier noe om hvordan man ønsker at Rissa kommune skal utvikle seg langsiktig. Befolkningen skal øke. Strategi: Bolyst. Boligområder skal være sikre med tanke på grunn. Vi skal ha både attraktive boligfelt og varierte boligtyper. Fortetting i sentrum og større tomter i grendene. Avsetting av areal til boliger må stå til befolkningens vekst. Strategi: Bruk av dyrkajord til utbyggingsområder skal vurderes grundig. Rissa sentrum skal utvikles bymessig, bygder og grender skal ha sitt særpreg. Veilede og støtte innbyggernes initiativ og aktivitet. Kommunens vedtak skal ha grunnlag i helhetlige vurderinger. Bærekraftig tenkning og atferd skal ligge til grunn. Arealplanen skal gjøres i samarbeid med Leksvik, men utarbeide grunnlaget hver for seg selv. Tema 4: Innbyggernes fremtidige boligbehov, Boligpolitisk handlingsplan v/ helse- og omsorgssjef Hilde Anhanger Karlsen Informasjon og spørsmål: Bakgrunn. Forankring. Hovedutvalget for landbruk, teknisk og miljø, og Hovedutvalget for helse og omsorg er styringsgruppe. Arbeidet. Hensikten. Boligpolitisk handlingsplan - for hvem? o Befolkningsutvikling o Boligutvikling o Boligsosialt arbeid o Boligrelaterte utfordringer o Boligpolitiske virkemidler Planens innhold o Generell boligutvikling o Boligsosiale forhold o Organisering og boligforvaltning Boligsosialt arbeid.

6 Boligpolitiske virkemidler (arealplan, regulering, med mer). Husbankens virkemidler. De har flere, f.eks. tilskudd til utleieboliger, grunnlån, ulike investeringstilskudd, bostøtte, startlån, tilskudd til etablering og tilpasning av bolig ++. Planen skal ut på høring til høsten. Spørsmål: Hva kjennetegner fremtidens attraktive: - Boligområder - Frittliggende boligtomter - Boligtyper I Stjørna? Innspill: Ferdigstillelse av (vei og) tomter for Turbekkmo Boligfelt. Hva med hyttefolket? Tilrettelegge for at hyttefolket kan flytte hit. Mangel på parkeringsplasser under Anno-dagene spesielt. Båtfolket har ingen parkeringsplass. Dette må vi begynne å få på plass. o Siri: Vi er godt kjent med at parkeringsplasser er en utfordring. Vi kan ikke beregne for toppene, men det ordinære parkeringsbehovet. Under arrangement må man nok belage seg på at det blir unntak. Det er lovd parkeringsplasser i Vågen. Det har det vært i flere år. Fikk noe tildelt i fra kommunen. Sikre de arealene vi har. Børre-jele siger ut. o Ivar Asbjørn: Ikke helt enig i at Børre-jele siger ut. På baksiden av moloen er det mulighet for en del parkeringsplasser samt vei. o Ivar Asbjørn: Det er delte oppfatninger om det er ønskelig med vei. Båtplasser ute på Notholmen kan være aktuelt for private eiere? o Ivar Asbjørn: Vi har gått litt bort i fra at det blir småbåthavn på Notholmen på grunn av kostnad. Det er ikke kun Anno-dagene, men generelt om sommeren. Parkeringen på butikken blir full, og vi reiser til nabobygda for å handle. Da blir det noe handelslekkasje. Mange driver folk hit med aktivitet i bryggene. Kommunen må gjøre litt mer for at Råkvåg skal bestå. Befolkningsøkning tilsier at boligtomtene må markedsføres på kommunens hjemmesider. Bør ikke være for høye boligpriser. Trygghet med å bo i utkant (nødetater er viktig). Det må være enkelt å bygge og sette i gang. Arealplan og dispensasjoner som tar tid. F.eks. vinkelen på hustak. Det er for tungvint og langtekkelig å måtte søke om dispensasjon. Vi må få fram hvor heldige vi er på bygda som har alle tjenester i nærheten og være positiv til omverdenen. Det må være enkelt å komme til Råkvåg eller Rissa å etablere seg. Hvor lett er det å omregulere fritidsbolig til bolig? o Siri: Det er ikke ett svar på det. Alle saker skal behandles individuelt. En fritidsbolig som er bygd med boligstandard i et område hvor det er allerede er boliger, kan gli mer smertefritt enn en hytte er ute i terrenget. Vi må slutte å si at det er så dyrt å komme hit på grunn av bommen. Jeg er enig i at bommen er ugunstig, men vi må slutte å rope ut at det er så dyrt her. Det skaper dårlig rykte og folk vil ikke komme hit. Ref. Ingunn Rokseth