TEKNISK Ingeniørvesenet VA- avdelingen. Kristiansand Ingeniørvesen. Kommunedelplan vann hovedrapport. Dato:

Transkript

1 TEKNISK Ingeniørvesenet VA- avdelingen Kommunedelplan vann hovedrapport Dato:

2 Kommunedelplan vann hovedrapport II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Kommunedelplan vann hovedrapport Utgave/dato: For politisk behandling / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Forsidebilder: Hovedplan vannforsyning Utarbeiding av hovedplan for vannforsynning for Kristiansand kommune. Fredrik B. Ording VAR Vann; Kommuneplanlegging; Ledningsanlegg; Vannverk Overordna plan Fredrik Ording Fred-Arne Sivertsen Stort øverst; Jo Vegard Aardal (Tronstadvann) Nederst til venstre; KIV Kjell Arild Vetrhus (Anleggsarbeid Vågsbygd ringvei) Nederst i midten; Anders Martinsens fotografer, Erlend Berge (bilde inne fra TIV) Nederst til høyre; KIV Mustafa Dumpor (Fidjeåsen høydebasseng)

3 Kommunedelplan vann hovedrapport III INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Situasjonsbeskrivelse Status for vannforsyningen Historikk Forbruk nå og i framtiden Vannkilder og reservevann Vannett Drift og vedlikehold Regionalt samarbeid Økonomi og gebyrnivå Bedre VA Klimaendringer konsekvenser for vannforsyning Klimaprognoser Effekt for vannforsyningen i Kristiansand Mål for vannforsyningen og avvik mellom mål og tilstand Tiltak for å oppnå målene Vannkilder og reservevannforsyning Vannett Drift og vedlikehold Regionalt samarbeid Miljøarbeid Handlingsplan Innledning Tiltak Handlingsplan Konsekvenser for vanngebyrene Generelt...23

4 Kommunedelplan vann hovedrapport IV 7.2 Forutsetninger for beregningene Gebyrutvikling...24

5 Kommunedelplan vann hovedrapport 1 1 INNLEDNING Kristiansands forrige hovedplan for vannforsyning ble vedtatt i byutviklingsstyret Vannforsyningssektoren er siden da utviklet i samsvar med målene i hovedplanen. Planen har senere vært revidert internt, men ikke behandlet politisk. Det var nå behov for en ny gjennomgang av alle aktuelle problemstillinger innen sektoren. Ny hovedplan for vannforsyningen er utarbeidet som en kommunedelplan etter Plan- og bygningsloven, og styres av kommuneplanen. Kommunedelplanen styrer kommunens framtidige arbeid på sektoren. Planen er behandlet i byutviklingsstyret og vedtatt av bystyret dd.mm.åååå. Arbeidet har vært styrt av en administrativ styringsgruppe og en prosjektgruppe. Styringsgruppen har lagt premisser for arbeidet med målformuleringer, avklart hovedspørsmål og veivalg, og behandlet dokumenter og rapporter før endelig politisk behandling. Prosjektgruppen har bestått av personer som til daglig arbeider på vann- og avløpsavdelingen og dermed kjenner vannsektoren i kommunen godt. Parallelt med arbeidet med kommunedelplan vann har kommunedelplan avløp blitt revidert. Styrings- og prosjektgruppe har vært felles for de to prosjektene. Det er laget egne delrapporter om følgende emner: - Målstyring - Rammebetingelser - Regionalt samarbeid - Vannkilder og vannbehandling - Reservevannverk - Vannett - Analyse av ledningsnettet fra SINTEF (vedlegg til delrapport vannett) - Drift og vedlikehold - Saneringsplaner Delrapportene omhandler forskjellige emner i detalj. Det er gitt en vurdering av avvik fra definerte målsetninger for vannforsyningen, og aktuelle tiltak er beskrevet. (Delrapportene Målstyring, Rammebetingelser og Saneringsplaner omhandler bakgrunnsmateriale eller gjennomføring, og inneholder ikke egne tiltak.) Hovedpunktene i delrapportene er samlet i hovedrapporten, der det også konkluderes mht hvilke tiltak som skal gjennomføres i planperioden. har vært rådgiver i prosjektet, med Aprova AS som underleverandør. SINTEF har vært underleverandører og utført analyser av fremtidig rehabiliteringsbehov ved hjelp av analyseprogrammet CARE -W. Prosjektleder fra Kristiansand kommune har vært Mustafa Dumpor. Prosjektansvarlig fra Asplan Viak har vært Fredrik Ording.

6 Kommunedelplan vann hovedrapport 2 2 SITUASJONSBESKRIVELSE 2.1 Status for vannforsyningen Vannforsyningen i Kristiansand kan kort sammenfattes som følger: Vannkildene har tilstrekkelig kapasitet og kvalitet Vannkvalitet og vanntrykk er godt hos de aller fleste abonnenter Ledningsnettet er gammelt, og fornyelsestakten er ikke tilstrekkelig til å hindre forfall Framtidig befolkningsvekst krever økt kapasitet og sikkerhet, særlig på østsiden av Topdalsfjorden Samarbeidet med nabokommunene er av begrenset omfang Det har til nå vært beskjedent fokus på miljø/klima 2.2 Historikk Den første offentlige vannledning i Kristiansand ble anlagt i Det var en 3 treledning som ble anlagt fra Stampane ned Festningsgaten til en vannpost på torvet. 20 år senere ble ledningen erstattet av jernrør. Omkring 1870 ble hele Kvadraturen forsynt med vann i det ble anlagt 4, 5 og til dels 6 støpejernsrør i alle gater. Dette førte raskt til at vannkilden fikk for liten kapasitet og i 1874 ble det vedtatt å legge en 10 ledning fra Bjortjern i Spegedalen. I årene utover mot 1920 ble vannverket utbygd slik at det dekke Brønnstykket, Møllevannsveien, Artillerivollen, Grimsvollen, Enrum, Lømslandsvei, St. Hansgaten og Lundsiden. Dette førte igjen til at kildekapasiteten ble for liten. I ble det anlagt en 15 vannledning fra Krogvann som tillegg til Spegedalen. Byen vokste stadig, og i 1938 ble Otra tatt inn i vannforsyningen. Det ble pumpet vann fra Otra vis-a-vis Sødal opp til Bervann. Dette vannet var av dårlig kvalitet, og i 1942 ble det bygget renseanlegg på Dalane. I perioden fra 1945 til kommunesammenslåingen i 1965 ble det bygget vannverk i Randesund, Tveit og Oddernes kommuner. Ved kommunesammenslåingen var det derfor mange små vannverk av varierende kvalitet. Generelt var vannkildene ikke tilfredsstillende, og vannbehandlingen var mangelfull. I 1969 ble Rossevann vannverk satt i drift. Det førte til at Otra kunne kobles ut for godt. I 1979 kom Tronstadvann Interkommunale Vannverk i permanent drift. Kommunen hadde da fått vannverk med gode kilder og tilfredsstillende behandling. Etter at TIV ble satt i drift har investeringene hovedsakelig gått til å styrke forsyningsnettet. Ny hovedledning fra Krossen til Randesund var det klart største prosjektet. I 1986 ble det bygget nytt lukket høydebasseng på Dueknipen, en viktig forbedring i sikkerheten mot forurensning. I tillegg til styrking og utvidelse av forsyningsnettet har vannbehandlingen ved begge vannverkene blitt trinnvis oppgradert mellom 1997 og 2010.

7 Kommunedelplan vann hovedrapport Forbruk nå og i framtiden Vannforbruket i dag i Kristiansand ligger i gjennomsnitt på 410 l/s eller m3/d, fordelt med m3/d på TIV og m3/d på Rossevann. Av dette brukes m3/d på østsiden av Topdalsfjorden. Årsforbruket levert ut fra behandlingsanlegg til Kristiansand (produsert vann) ligger litt over 13 millioner m 3. Ved kraftig vanning kan døgnforbruket gå opp til 850 l/s, rundt det dobbelte av normalen. Tabell 1 viser forventet vannforbruk i 2020 og 2050, sammenliknet med i Det er forutsatt en liten reduksjon i forbruket til hagevanning. Forbruket i husholdning og i næring, industri o.l. er forutsatt omtrent som i dag, og det er i tillegg lagt inn en liten reserve. Lekkasjene 1 er forutsatt redusert betydelig, fra 32 % av total vannmengde i 2008, til 20 % i Tabell 1: beregnet utvikling i vannforbruk i 2020 og 2050, sammenliknet med %-tall i parentes viser kategoriens andel av det totale forbruket. (l/p d betyr liter per person pr døgn) Antall personer tilknyttet Husholdningsforbruk l/p d 153 (33%) 150 (33%) 150 (37%) Lekkasjer og ukjent forbruk l/p d 149 (32%) 124 (28%) 84 (20%) Annet (industri, næring, l/p d 161 (35%) 176 (39%) 176 (43%) offentlig, vanning) Husholdningsforbruk m3 pr år Lekkasjer og ukjent forbruk m3 pr år Annet (industri, næring, m3 pr år offentlig, vanning) Totalt årsforbruk m3 pr år Det totale vannforbruket er således beregnet å øke med 35 % fra 2008 til Vannkilder og reservevann Kristiansand forsynes normalt fra to vannkilder: Rossevann og Tronstadvann. Forsyningen fra Tronstadvann kommer fra Tronstadvann interkommunale vannverk (TIV), som også forsyner de kommunale vannverkene i Søgne kommune og det aller meste av Songdalen kommune. Rossevann forsyner bare Kristiansand kommune. Ved bortfall av den ene kilden kan den andre forsyne hele kommunen, med det unntak at Rossevann ikke kan forsyne området på østsiden av Topdalsfjorden. Dette kan forsynes fra krisevannkilden Vesvann i Tveit. I tillegg er Spegedalen, og Lonane krisevannkilder. Disse ligger så høyt at de kan forsyne den sentrale lavtrykksonen ved selvfall. 1 Bedre VA har endret beregningsmåten for posten "lekkasjer og ukjent forbruk" fra og med Siden det i kommunedelplanen også benyttes tall fra før 2009 er den tidligere beregningsmåten benyttet, også for tall for 2020 og 2050.

8 Kommunedelplan vann hovedrapport 4 Kvalitet og kapasitet i vannkildene (Rossevann og Tronstadvann) er tilfredsstillende. På sikt må forsyningen øst for Topdalsfjorden styrkes. 2.5 Vannett Vannledningsnettet har en total lengde på over 500 km. Det er 20 høydebasseng med volum fra 100 m 3 til m 3. Videre er det 44 pumpestasjoner i nettet og ni målestasjoner. Ledningsnettet består hovedsakelig av støpejernsrør. De senere årene har plastrør blitt mer vanlig utenfor sentrumsområdene. Andelen vann som forsvinner i lekkasjer øker. Utskiftningen av ledninger med dårlig tilstand har blitt øket noe de siste årene, men er fremdeles beskjeden. Med dagens takt får ledningene teoretisk en levetid på år, som er urealistisk. Total lengde [km] Jern /stål PVC 96.6 PE 63.9 Asbestsement 29.2 Ukjent Annet GUP Figur 1 Materialtyper for vannledninger, (Kilde Bedre VA). Sintef har utført LTP-analyse (LTP = Long Term Planning), hvor forventet levetid på ledninger er holdt opp mot forskjellige strategier for utskifting av ledninger. Konklusjonen er at det er spesielt mindre (opp til DN150) ledninger i grått støpejern som er de klare utskiftingskandidatene. Det bør skiftes ut om lag 5 km ledning i året, vist i figuren under.

9 Kommunedelplan vann hovedrapport 5 Figur 2 Nødvendig utskifting vannledninger pr år 2.6 Drift og vedlikehold Ingeniørvesenet har ca 160 ansatte og er inndelt i tre avdelinger: Vann og avløp Veg og prosjekt Produksjon Vann og avløp har ansvar for kommunale vann- og avløpsanlegg, både med utvikling av anlegg, forvaltning, tilsyn og drift. Produksjonsavdelingen er Ingeniørvesenets egen utførerenhet med ca 100 ansatte. Mer enn halvparten av produksjonsavdelingens arbeid utgjøres av oppdrag for Vann og avløp, bl a sanering av VA-ledninger og arbeid ved reparasjon av lekkasjer. Videre har Vann og avløp betydelig samvirke med følgende andre resultatenheter: Servicebutikken, Kristiansandsregionen brann og redning, og Plan- og byggesak. Driftsoppgavene omfatter drift av vannbehandlingsanlegg, pumpestasjoner og bassenger, vedlikehold og spyling av ledningsnett, administrasjon av abonnenter, utadrettet kontakt mot skoler m.m., og kontroll av dammer. 2.7 Regionalt samarbeid Kristiansand har et forpliktende samarbeid med Søgne og Songdalen gjennom TIV (Tronstadvann interkommunale Vannverk). Noen felles prosjekter relatert til VA gjennomføres i Knutepunkt Sørlandet.

10 Kommunedelplan vann hovedrapport Økonomi og gebyrnivå Gebyrnivå Kristiansand kommune har i 2011 et vanngebyr på kr. 5,27 pr. m 3 målt mengde 2. En abonnent med 120 m 2 bolig betaler pr i årlig vannavgift (fast årsgebyr + stipulert forbruk) kr ,- eks mva. På faktura for 4. termin 2011 betalte Kristiansand tilbake 5 mill kr på vanngebyret og 5 mill kr på avløpsgebyret til abonnentene, fordi kommunen over flere år har brukt mindre penger enn det som er tatt inn via gebyr. Dette skyldes bl.a. at rentekostnadene har vært lavere enn antatt de siste årene. Dekningsgraden er beregnet til 100 % i Investeringer Investeringer de siste 10 år er vist i Figur 3. Økningen siden 2008 skyldes delvis økt aktivitet på ledningsfornyelse, men også flere spesielt store prosjekter: - Høydebasseng Flekkerøy - Oppgradering av Rossevann vannbehandlingsanlegg - Ny del av Rossevannsledningen i forbindelse med Vågsbygdveien - Nye ledninger forbindelse med forbrenningsanlegget på Dalane. Fra 2011 er investeringene på et nivå på i underkant av 40 mill kr. Figur 3: Investeringer Ettersom mye av beregningene i kommunedelplanarbeidet ble gjort i 2011, brukes hovedsakelig 2011-tall i rapporten.

11 Kommunedelplan vann hovedrapport Drifts- og vedlikeholdskostnader Vannforsyningen i Kristiansand har følgende budsjett for 2012 for drifts- og vedlikeholdskostnader: Felles kontortjenester Felles kontortjenester Drift vann Vann prosess - seksjon Vannverk Pumpestasjoner vann Vannledninger SUM Gebyrnivå i forhold til sammenliknbare kommuner Kristiansand har til nå hatt et lavt gebyrnivå på vann sammenlignet med øvrige bykommuner i sør-norge. De økte investeringene siden 2008 pluss etterslepet i forhold til rehabilitering av ledningsnettet, vil gi en økning i gebyrnivået. 2.9 Bedre VA Norsk Vann og KS har utviklet en modell for måling og sammenlikning av effektiviteten av kommunenes VA-tjenester, kalt "Bedre VA". I 2010 deltok 61 kommuner som til sammen har 53,7 % av landets innbyggere.

12 Kommunedelplan vann hovedrapport 8 Kristiansands resultater i 2010 var: Kriterium: Hygienisk betryggende vann: God Bruksmessig vannkvalitet: Mangelfull Leveringsstabilitet: Mangelfull Alternativ forsyning: Mangelfull Ledningsnettets funksjon: Mangelfull Dette plasserer Kristiansand som nr 39 av de 61 kommunene. Det som trekker mest ned er liten fornyelse av ledningsnettet og mange lekkasjereparasjoner. Samtidig har Kristiansand den laveste selvkost (ca kr 650 pr innbygger) av alle kommuner som var med i undersøkelsen. Dette skyldes særlig lave kapitalkostnader, noe som blant annet skyldes at det er investert lite i ledningsnett de siste 25 år. 3 KLIMAENDRINGER KONSEKVENSER FOR VANNFORSYNING 3.1 Klimaprognoser Økt drivhuseffekt antas å føre til større og mer intense nedbørmengder over Norge i mange tiår fremover. Forskernes beregninger av temperatur- og nedbørnormal for år på Kjevik (kilde: met.no) viser følgende temperaturfordeling over året: Figur 4 Normaltemperatur i dag, og prognose framtidig Figuren over viser en sammenlikning av normalen i dag (grønn strek) og beregnede normalverdier for år Som en ser er tendensen den samme med gjennomgående varmere vær. Ser en på vinteren spesielt ser en at fra å være vintertemperatur nær 0 C blir vinteren nå gjennomgående varm.

13 Kommunedelplan vann hovedrapport 9 Figur 5 Nedbør, dagens og prognose framtidig Figuren over en sammenlikning av normalen i dag (grønn søyle), beregnede normalverdier for år (rød søyle). Som en ser er tendensen den samme med gjennomgående mer nedbør, dette gjelder spesielt når en ser på høst og vinter, med en antatt økning på 10-20%. Somrene antas å bli omtrent som før, men det kan forventes lengre tørkeperioder på sør-østlige deler av Norge. Det estimeres også fra forskjellige hold at havnivåstigningen på Sørlandet de neste 100 år kan bli om lag 75 cm. Hvorvidt dette er den mest riktige prognosen pr i dag strides det om. Det kan imidlertid virke som om de fleste forskere er enige om at det vil bli en stigning i havnivå. 3.2 Effekt for vannforsyningen i Kristiansand Vannkilder og vannbehandling Klimaendringer kan gi forverring i fargetall, mikrobiologisk og kjemisk kvalitet, bl.a. pga.: - økt nedbør/økt avrenning/økt flom - lengre sirkulasjonsperiode/endret strømningsmønster Dette kan føre til behov for bedre overvåking og utvidet vannbehandling Transportsystemet For vann- og avløpsanleggene vil klimaendringen først og fremst få innvirkning på overvannog spillvannsnettet. Også vannledningsnettet kan bli berørt. Vannkummer vil stå fylt med vann i lengre perioder enn i dag, og samme virkning vil det være på vannet i omfyllingsmassene rundt vannledningene. Faren for innsug av forurenset vann vil derfor være større ved økt nedbør. Aktuelle tiltak for å redusere dette:

14 Kommunedelplan vann hovedrapport 10 Lokalisering av områder i nettet hvor det er fare for innsug / undertrykk. Dette gjøres ved studie i nettmodell, og ut fra driftserfaringer. I fareområdene: - Sørge for sikring av brannventiler for tilbakeslag. - Prioritere disse områdene ved sanering av ledninger med tanke på lekkasjereduksjon. Ved nyanlegg bør det i prosjekteringsfasen vektlegges tilbakeslagssikring i brannstendere og andre uttakspunkt i nettet, samt tilstrekkelig drenering og nivå over grunnvannstand. Videre vil faren for økt flom og ras som følge av kraftig nedbør føre til at vannledninger kan ødelegges. Aktuelle tiltak: Lokalisering av områder i nettet hvor det er fare for flom/ras. Finne konfliktpunkt mot større hovedledninger i vannforsyningen. I fareområdene må det vurderes utskifting / omlegging ledninger, eller sørges for tosidig forsyning. Nyanlegg bør unngås i disse områdene. 4 MÅL FOR VANNFORSYNINGEN OG AVVIK MELLOM MÅL OG TILSTAND I delrapport Målstyring - vann er mål og delmål for fem hovedområder angitt. Avvik fra målsetningene er beskrevet i hver enkelt delrapport. Nedenfor er mål og delmål gjengitt, og avvikene som er identifisert for de forskjellige delområdene er vist. (Nødvendigvis vil noen delrapporter overlappe hverandre når det gjelder identifisering av avvik. I sammenstillingen nedenfor er derfor avvikene noe redigert, og til dels slått sammen, i forhold til den enkelte delrapport.) 1. Nok vann Alle abonnenter skal til enhver tid få tilstrekkelige mengder vann med passende trykk Delmål 1.1. Vanntrykket til alle abonnenter skal være mellom 2,5 og 9,0 bar. Kommentar, beskrivelse av evt. avvik Ved vanning og øvrig høyt forbruk kan uttaket bli mer enn det dobbelte av gjennomsnittsforbruket. Dersom ikke ledningsnettet har nok kapasitet vil dette i framtiden føre til at enkelte abonnenter får dårlig trykk, og i verste fall mister vannet. Det er derfor viktig å ha sterke hovedstammer i nettet som gir tilstrekkelig kapasitet til å ta toppene i vannforbruket. Lekkasjene må ikke få slikt omfang at det fører til uakseptabelt lavt trykk eller svekket brannvannsforsyning. For tiden øker lekkasjene, og denne utviklingen må stanses. Med dagens spesifikke maksimalforbruk (under

15 Kommunedelplan vann hovedrapport 11 Delmål 1.2. I nye eller oppgraderte forsyningsområder skal det i 3 timer kunne tas ut brannvann som anbefalt i veiledning til forskrift om krav til byggverk Ingeniørvesenet skal i samarbeid med brannvesenet ha oversikt over brannvannskapasiteten i alle deler av kommunen Ingeniørvesenet skal starte arbeidet med kartlegging av eksisterende sprinkleranlegg og definere klare regler ved uttak av sprinkelvann direkte fra kommunalt nett (sanitærbestemmelser) Kommunen skal levere nok vann til nye utbyggingsområder i samarbeid med utbyggere Hagevanning skal ikke skje på en slik måte at det går ut over leveringssikkerhet eller vanntrykk i noe område, eller slik at forbruket går ut over kapasiteten i kilde eller tekniske anlegg. Kommentar, beskrivelse av evt. avvik hagevanning) vil noen områder i framtiden få uakseptabelt lavt trykk / kapasitet. OK Under arbeid. Under arbeid. I dag er dette målet oppfylt, men den planlagte framtidige utbyggingen på østsiden av Topdalsfjorden vil kreve tiltak i form av økt overføringskapasitet og/eller ny kilde for å oppfylle målet. I dag er dette målet oppfylt, men framtidige økning i forbruk vil føre til behov for strengere vanningsrestriksjoner og/eller en betydelig økning i forsyningskapasiteten, spesielt på østsiden av Topdalsfjorden. 2. Godt vann Alle abonnenter skal få et tiltalende og helsemessig trygt vann Delmål 2.1. Drikkevannsforskriftens krav skal være oppfylt i alt vann som leveres til abonnent Kommentar, beskrivelse av evt. avvik Lang oppholdstid og prosesser i ledningsnettet svekker kvaliteten noen steder. Økende omfang av lekkasjer, i antall og varighet, øker faren for forurensning ved innsuging av fremmedvann ved trykkløst nett.

16 Kommunedelplan vann hovedrapport 12 Delmål Kommentar, beskrivelse av evt. avvik Det kan være behov for bedre oppsyn med aktivitet i nedbørfeltene, samt bedre oppfølging av avvik/håndheving av klausuleringsbestemmelser og relevante lover. I ny plan- og bygningslov er begrepet hensynssoner innført. Nedbørfeltene til alle vannkildene bør legges inn som hensynssoner i kommuneplanen. Mange abonnenter har dårlig sikring mot at vannet forurenses ved tilbakestrømning av urent vann eller andre væsker. 3. Sikker vannforsyning Ingen abonnenter skal oppleve urimelig ulempe pga problemer med vannforsyningen Delmål 3.1. Alle områder i Kristiansand skal kunne forsynes fra to godkjente vannkilder (hvorav en kan være en krisevannkilde), som hver har kapasitet til å forsyne området i 3 måneder. Kommentar, beskrivelse av evt. avvik På vestsiden av Topdalsfjorden er målsettingen oppfylt i og med Rossevanns og TIVs kapasitet til gjensidig å erstatte hverandre. Det kan diskuteres hvordan denne målsettingen skal tolkes. På østsiden av Topdalsfjorden er problemstillingen ikke bare knytte til mulig utfall av en vannkilde, men også til muligheten for brud i forbindelsen over Topdalsfjorden. Det synes rimelig å forstå målsettingen som at østsiden skal kunne forsynes med tilstrekkelige mengder vann i tre måneder også ved et brudd i sjøforbindelsen. Denne målsettingen er pr i dag oppfylt med Vesvann. På sikt må kapasiteten økes eller det må etableres en ny krisevannkilde Ingen avbrudd i vannforsyningen skal vare mer enn 8 timer Ved brudd på vannforsyningen på mer enn 8 timer skal det kjøres vann i tank til avstengte områder. Noen ledningsmaterialer, spesielt fra tallet, har begrenset levetid. Faren for brudd øker dersom man ikke setter av tilstrekkelig ressurser til å fornye ledningsanlegg. OK

17 Kommunedelplan vann hovedrapport 13 Delmål 3.4. Alle områder som har mer enn 50 abonnenter og som forsynes via kommunale sjøledninger skal kunne forsynes via to separate ledninger Ingeniørvesenets skal ha oppdaterte beredskapsplaner som er kjent for alle som arbeider med vannforsyningen For alle kritiske deler skal Ingeniørvesenets ha eget lager eller samarbeidsavtaler som sikrer rask levering også under ekstraordinære forhold. Kommentar, beskrivelse av evt. avvik OK. Vaktordning og beredskap er i dag i hovedsak tilfredsstillende. En del tiltaksplaner ( kriseplaner ) mangler eller er ikke oppdatert. OK. 4. Effektivitet og service Alle abonnenter skal oppleve at de får god service og at Ingeniørvesenet utnytter de økonomiske ressursene best mulig. Delmål 4.1. Alle kostnader skal dekkes av vannavgiften Ingeniørvesenet skal ha god oversikt over kostnadene ved hver enkelt del av tjenesten Vannverket skal årlig legge fram regnskap med nøkkeltall som gir god beskrivelse av driften. Nøkkeltallene skal også dokumentere kvalitet og brukertilfredshet. Tallene skal sammenliknes med nøkkeltall fra andre kommuner Lekkasjer i ledningsnettet skal begrenses så langt det Kommentar, beskrivelse av evt. avvik Vannavgiften dekker i dag alle kostnader som forutsatt. Det kan være rom for bedre synliggjøring av fordelingen av kostnadene på de forskjellige deler av driften, herunder salg av tjenester til andre avdelinger Årlige regnskapstall produseres, og brukes som input i KOSTRA og benchmarking. Tilgjengeligheten til dette for allmennheten kan bli bedre. I perioden har lekkasjeantallet økt.

18 Kommunedelplan vann hovedrapport 14 Delmål er praktisk og økonomisk mulig, slik at forsyningskapasiteten ikke svekkes pga tap av vann, og slik at faren for innsuging ved trykkløst ledningsnett minimaliseres Fornyelsestakten skal være på et nivå som på lang sikt gir riktig kvalitet og en bærekraftig fornyelse av ledningsnettet Ved utbygging av nye områder skal eksisterende VA-infrastruktur utnyttes best mulig. Kommentar, beskrivelse av evt. avvik Fornyelsestakten i perioden var snaut 0,6 %. Det vil si at vannledninger i gjennomsnitt skiftes ut etter 167 år. Med så lang levetid vil nettet gradvis forfalle. Utnyttelse av eksisterende VA-infrastruktur vektlegges i dag lite i det kommunale planarbeidet Se også neste delmål Vannforsyningen skal drives slik at næringslivskunder har forutsigbare og gode rammebetingelser for sin virksomhet Alle klager på vannkvalitet og trykk systematiseres. Denne informasjonen legges til grunn ved planlegging av utbedringstiltak VA-avdelingen skal arbeide kontinuerlig for å bli en mer attraktiv arbeidsplass for eksisterende og nye arbeidstakere, med godt fysisk og sosialt arbeidsmiljø og tilbud om opplæring og kompetanseheving Ingeniørvesenet skal arbeide for å fremme regionalt samarbeid innen VA-tjenester, og Kristiansand skal være en god Fordelingen av kostnader mellom utbygger og kommune til VA-anlegg i utbyggingsområder er i dag vilkårlig. Dette er uheldig mht forutsigbarhet og optimal ressursutnyttelse Dette arbeidet kan forbedres. Kontinuerlig prosess. Det er potensial for mer omfattende samarbeid.

19 Kommunedelplan vann hovedrapport 15 Delmål vertskapskommune. Kommentar, beskrivelse av evt. avvik 5. Miljø og folkehelse I arbeidet med vannforsyningen skal Ingeniørvesenet fremme folkehelsen og ta vare på det ytre miljø Delmål 5.1. Kommunen skal arbeide for at kranvann velges som tørstedrikk nummer en Vannforsyningen skal utvikles slik at de negative virkningene for klima og ytre miljø blir minst mulige Vannforsyningen skal inngå i miljøsertifiseringen av Ingeniørvesenet, og flest mulig innkjøp skal miljøsertifiseres Det skal foretas en årlig miljørapportering av vannog avløpstjenestene. Kommentar, beskrivelse av evt. avvik Det arbeides kontinuerlig for dette i dag, men arbeidet kan utvides. Se neste delmål. Miljøsertifiseringen av de kommunale enhetene omfatter ikke arbeid utenfor kontor. Det aller meste av arbeidet med kommunens vannforsyning utføres utenfor kontor. For å oppfylle kommunens generelle målsetting mht ytre miljø bør miljøforholdene ved driften av vannverkene kartlegges og optimaliseres Årlig miljørapportering av vann- og avløpstjenestene foretas ikke i dag. 5 TILTAK FOR Å OPPNÅ MÅLENE En nærmere diskusjon av beslutningsgrunnlag og muligheter er gitt i hver delrapport. Der er også aktuelle tiltak for måloppnåelse beskrevet. Nedenfor er de tiltak som skal prioriteres innenfor planperioden beskrevet, etter en samlet prioritering. 5.1 Vannkilder og reservevannforsyning Forsyningen øst for Topdalsfjorden må styrkes. Problemstillingen omfatter både behovet for kapasitet på lang sikt, og behovet for tilstrekkelig krisevannforsyning på kort sikt. Kapasiteten kan økes ved å styrke forbindelsen fra og evt mellom Rossevann og Tronstadvann, som omtalt i delrapport Vannett. Dette gir imidlertid ikke økt sikkerhet uten at det anlegges en forbindelse over Topdalsfjorden som kan anses som uavhengig av dagens

20 Kommunedelplan vann hovedrapport 16 to parallelle ledninger. De beregnede kostnadene ved oppgradering av kapasiteten på vestsiden er av samme størrelsesorden som, til dels høyere, enn alternative løsninger. Topdalselva har tilstrekkelig kapasitet, men er bl.a. pga sommertemperaturen ikke egnet som drikkevannskilde. Det kan være mulighet for å ta ut noe grunnvann fra løsmassene langs vassdraget, men ikke de mengder Kristiansand vil trenge. Grimevann har tilstrekkelig kapasitet, og overføring langs R 420 vil gi en hovedvannledning langs det området der mye av byutviklingen forventes å foregå på lang sikt. Dette er økonomisk gunstig, og det styrker forsyningssikkerheten for dette området. Drangsholtvann/Karlsvann og andre vassdrag nærmere Topdalsfjorden har ikke tilstrekkelig kapasitet til å kunne fungere som ordinær vannkilde for østsiden. Nytt vannverk fra Grimevann er ut fra det man vet i dag det alternativet som vil gi tilstrekkelig kapasitet i alle situasjoner, både for ordinær vannforsyning og i krisetilfeller, og også ut over Kapasiteten i Vesvann kan styrkes med overføring fra Krogevann Langsvann, slik at Vesvann vil kunne fungere som krisevannkilde i år. Hvis de nyeste planene for utbygging i området rundt Vesvann blir gjennomført, vil det gå ut over sikkerheten i denne kilden. Det vil føre til behov for framskynding av løsningen med overføring av vann fra Grimevann. Det er likevel ikke realistisk å begynne hovedarbeidene med overføringsanlegg i løpet av den nærmeste tiårs-perioden. Dette framkommer derfor ikke som tiltak i handlingsplanen. For øvrig er kvalitet og kapasitet i vannkildene tilfredsstillende. 5.2 Vannett Utbygging hovedledninger og høydebassenger Innen 2020: Stadig utbygging, og ønske både blant vannverkseier og abonnenter om stadig bedret pålitelighet og kapasitet, medfører behov for oppgradering og nyanlegg av ledninger og basseng. Flertallet av prosjektene foregår på østsiden av Topdalsfjorden. Innen 2050: Følgende tiltak gjennomføres, men foreløpig fastsettes ikke dato eller budsjett: - Forbindelsen Lund-Vige-Torsvik styrkes langs dagens eller ny(e) trase(er). - En forbindelse over Topdalsfjorden i nord, fra Justvik / Eidet til Hamre / Ve, vurderes, evt. også forbundet med Torsvik. Utredning og utbygging av nytt vannverk med inntak i Grimevann i Lillesand er ført opp under avsnitt 5.1.

21 Kommunedelplan vann hovedrapport Soneinndeling For å bedre oversikten over forbruket og raskere oppdage uregelmessigheter skal soneinndelingen forbedres. Det avsettes midler til flere sonevannmålere og egnet dataverktøy for bedre oversikt over vannforbruk i trykksonene Fornyelse LTP-analyse utført av SINTEF konkluderer med at det bør skiftes ut ca 5 km ledninger i året. Kostnaden angitt for dette nedenfor er økningen ut over dagens nivå. Dette vil koste ca 25 mill kr årlig, en utvidelse på ca 17 mill kr i forhold til nivået i I tillegg skal fornyelse fortsette der det er hensiktsmessig å fornye vannledninger pga sanering av avløpsledninger, større vegarbeider e.l Annet Det skal arbeides langsiktig for å redusere spissbelastningen under vanning. 5.3 Drift og vedlikehold Spyling og kontroll med vannkvaliteten i deler av nettet Systematisk spyling av ledningsnettet må gis høyere prioritet. Det bør legges om til en mer målrettet spyling, for å minimalisere problemer med vannkvalitet i deler av nettet og for å utnytte ressursene best mulig. Det bør gjøres beregninger av vannalder/vannutskiftning. Disse bør suppleres av systematisk kartlegging av vannkvalitet i utsatte deler av nettet, herunder evaluering (etterprøving) av effekten av spyling. Det bør framskaffes billedmateriale som dokumentere rørenes og spylevannets tilstand Kontroll av anlegg under utførelse Mangelfull kontroll under utførelse kan redusere levetiden og til dels også bruksverdien (kapasiteten) av nyanlegg betydelig. Tapet blir fort langt større enn det man har spart på fravær av kontroll. Behovet for kontroll vil øke når fornyelsestakten i nettet øker. Det bør avsettes en stilling for løpende kontroll av anlegg under utførelse Effektiv arbeidsfordeling Det bør være en klarere administrasjon av oppgaver som utføres for andre avdelinger, både det vann og avløp utfører for produksjon, og det produksjon og vei og prosjekt utfører for vann og avløp. Det bør bli enklere å identifisere hver enkelt oppgave og reelt tidsforbruk på denne. Mer detaljert oversikt over oppgaver og kostnader anbefales også med bakgrunn i forhold diskutert i delrapport om rammebetingelser. Dette vil være gunstig hvis det i framtiden skulle

22 Kommunedelplan vann hovedrapport 18 bli innført et inntektsrammesystem for vannforsyning i retning av det man har for elektrisitetsforsyningen. Det vil også være gunstig hvis det noen gang i framtiden skulle bli aktuelt å omorganisere driften etter en bestiller-utfører-modell, enten utfører-rollen er privat eller kommunal Lekkasjer Til tross for at kommunen allerede har forholdsvis mange reparasjoner av lekkasjer opparbeider man seg for tiden et etterslep her. Andelen vann som forsvinner i lekkasjer øker. Det er fare for at omfanget av lekkasjer fortsetter å holde seg høyt eller øker ytterligere inntil man får effekt av systematisk ledningsfornyelse på grunnlag av LTP-prosjektet. For å holde brudd- og lekkasjefrekvensen på et akseptabelt nivå bør innsatsen på lekkasjesøking og reparasjon økes. Det vil kreve 1,5 stilling å bemanne ny lekkasjesøkingsbil. Det må også sikres at avdelingen har ressurser til å reparere lekkasjer og brudd fortløpende Arbeidsforhold Vann- og avløpstjenestene opplever problemer med rekrutteringen. Store kommuner har generelt minst problemer med dette, men det anbefales at Kristiansand vannverk arbeider bevisst for å bli en attraktiv arbeidsplass Tiltak i forhold til kunder og utbyggere Dette gjelder to emner: - Regler og oppfølging av tilbakestrømssikring - Effektiv registrering av kundehenvendelser i samarbeid med Servicebutikken - Rutiner for forutsigbar og rettferdig kostnadsfordeling ved utbygging. 5.4 Regionalt samarbeid Kristiansand bør arbeide for et nærmere samarbeid med nabokommunene innenfor VAsektoren. Det påbegynte arbeidet innenfor Knutepunkt Sørlandet bør videreføres. Dette arbeidet gjøres på overordnet nivå, og VA-avdelingen bør gi innspill (internt i kommunen) om hvilke områder som er hensiktsmessige og ønskelige for samarbeid innenfor vannforsyning. Dette føres ikke opp som egne nye tiltak. 5.5 Miljøarbeid På sikt er det ønskelig at etaten blir sertifisert etter standarder for miljøstyring og kvalitetsstyring. Det bør settes av midler til dette i

23 Kommunedelplan vann hovedrapport 19 6 HANDLINGSPLAN 6.1 Innledning Hovedplanarbeidet har avdekket behov for en rekke tiltak som har til hensikt å sørge for en bedre måloppnåelse innen vannforsyningen. I dette kapitlet er disse tiltakene oppsummert, kostnadsberegnet og prioritert. Tiltakene er inndelt i følgende kategorier: Investeringstiltak: Driftstiltak: Engangstiltak, i form av investeringer i anlegg og utstyr, samt enkeltstående prosjekter/plantiltak. Gjøres delvis med eget personell, men mesteparten gjøres ved kjøp av tjenester. Tiltak som gjennomføres som en del av normal drift eller administrasjon, både med eget personell og ved kjøp av tjenester. 6.2 Tiltak Investeringstiltak Nummer Tiltak Beskrivelse I 1 Grimevannet, utredning Utredning og planlegging av overføring fra Grimevann. Grimevann er den eneste fullt tilfredsstillende løsningen både som reservevannforsyning og hovedvannforsyning for østsiden på lang sikt. I 2 Grimevannet, gjennomføring Bygging av vannbehandlingsanlegg og overføringsanlegg fra Grimevannet langs R 420. I 3 Rossevannsledningen Oppgradering av Rossevannsledningen I 4 Kapasitetsøkning Justvik / Eidet, høydebasseng Svandalsheia Kapasiteten til Justvik / Eidet styrkes, og høydebasseng Svandalsheia bygges I 5 Vannledning Vige Kongsgård Nyanlegg. I 6 Nytt basseng i Sørlandsparken For økning av kapasitet. Plassering ikke endelig avklart.

24 Kommunedelplan vann hovedrapport 20 Nummer Tiltak Beskrivelse I 7 Vannforsyning Strømme Pumpestasjon under utbygging, ledningsanlegg bygges senere. I 8 Soneinndeling Som beskrevet i delrapport vannett. Under arbeid. I 9 Hovedvannledning Korsvik - Fidjeåsen Nyanlegg. I 10 Ny vannledning til Flekkerøy Nyanlegg, for å øke sikkerhet og kapasitet. I 11 Vannkvalitet og spyleplan Kartlegging av tilstand og vannkvalitet i nettet, også i ytre deler der vannkvaliteten i dag ikke alltid er så godt kartlagt. Omlegging av spyleplaner i tråd med dette I 12 Lekkasjesøkingsbil Er bestilt. I 13 Miljø- og kvalitetssertifisering Framtidig sertifisering etter ISO e.l. I 14 Økt utskiftingstakt for ledninger Økt årlig utskiftning av spesifiserte deler av ledningsnettet iht LTP-analysen fra SINTEF. Dette er delvis påbegynt gjennom dagens handlingsplan, men bevilgningene økes ytterligere slik at det årlig fornyes for kr 25 mill. D 15 Andre prosjekter iht arbeidsplan Diverse mindre investeringer som kommer forløpende. Videreført på dagens nivå Driftstiltak Nummer Tiltak Beskrivelse D 1 Utarbeidelse av saneringsplaner Årlig i 10 år. D 2 Økt omfang av spyling Økt innsats med eget personale. D 3 D 4 Egen stilling for kontroll av anlegg under utførelse Økt innsats på reparasjon av lekkasjer og brudd Ny stilling, forutsettes fra Økt innsats med eget personale eller innkjøpte tjenester.

25 Kommunedelplan vann hovedrapport 21 D 5 Lekkasjesøking i felt Økt innsats i form av 1,5 årsverk pr år på ny lekkasjesøkingsbil. Ved eget personale eller ny(e) stilling(er). Fra D 6-D 10 (Videreføring av dagens aktiviteter innen drift) Handlingsplan Investeringstiltak Tabell 2 viser nye investeringstiltak fra Tabellen viser også påbegynte prosjekter, samt en post for mindre investeringer som gjennomføres etter arbeidsplan med et forholdvis jevnt omfang fra år til år. Tabell 2: Investeringstiltak i handlingsplanen. Kostnader i millioner kroner. Kommentarer *): postene I 1, I 11 og I 13 er ført opp her ettersom de henføres til enkeltprosjekt, men vil i gebyrsammenheng helt eller delvis være regnet som drift. **): sum bevilget for nr Tiltak/beskrivelse SUM etter ** 2021 I 1* Overføring av vann fra Grimevannet 14,0 5,0 2,0 7,0 I 2 Overføring av vann fra Grimevannet, hovedstrekning 276,0 276,0 I 3 Rossevannsledning en oppgraderes 8,0 8,0 I 4 Kapasitet Justvik / Eidet og høydebasseng Svandalsheia 19,0 9,0 10,0 I 5 Vannledning Vige Kongsgård 16,0 16,0 I 6 Nytt basseng i Sørlandsparken og tilknytting til Lauvåsen 24,0 14,0 10,0 I 7 Vannforsynning Strømme 6,0 6,0 I 8 Soneinndeling 5,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 I 9 Hovedvannledning Korsvik - Fidjeåsen 20,0 10,0 10,0 I 1 Ny vannledning til Flekkerøy 4,0 4,0 I 11* Kartlegging av nett og vannkvalitet i nettet. Omlegging av spyleplan 0,9 0,3 0,3 0,3

26 Kommunedelplan vann hovedrapport 22 I 12 Lekkasjesøkingsbil 1,6 1,6 I 13* Kvalitets- og miljøsertifisering 1,2 0,4 0,4 0,4 I 14 Fornyelse av ledningsnett - 15,0 25,0 25,0 25,0 25,0 25,0 25,0 25,0 25,0 25,0 I 15 Andre prosjekter iht arbeidsplan - 6,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 7,0 SUM: 50, ,7 54,7 49, Driftstiltak Tabell 3 viser nye driftstiltak fra Tabellen viser også netto felleskostnader og driftskostnader videreført fra i dag. Det er lagt inn en viss opptrapping (fordelt ut over perioden) ettersom kravene til både drift og dokumentasjon stadig vil øke. Tabell 3: Driftstiltak i handlingsplanen. Kostnader i millioner kroner. nr Tiltak/beskrivelse D 1 Utarbeidelse av saneringsplaner 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 D 2 Økt omfang av spyling 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 D 3 Egen stilling for kontroll av anlegg under utførelse 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 D 4 Økt innsats på reparasjon av lekkasjer og brudd 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 D 5 Lekkasjesøking i felt 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 D 6 Felles kontortjenester 9,6 9,6 9,6 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 D 7 Vann prosess - seksjon 7,3 7,3 7,3 7,3 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 D 8 Vannverk 4,6 4,6 4,6 4,6 4,6 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 D 9 Pumpestasjoner vann 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 3,7 4,0 4,0 4,0 4,0 D 10 Vannledninger 12,0 12,0 12,0 12,0 12,0 12,0 12,0 12,5 12,5 12,5 SUM: 37,2 37,2 40,7 41,1 41,3 41,7 42,0 42,5 42,5 42,5

27 Kommunedelplan vann hovedrapport 23 7 KONSEKVENSER FOR VANNGEBYRENE 7.1 Generelt Finansiering av vann- og avløpsvirksomheten er hjemlet i «Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter», og i forurensningsforskriftens kap. 16 Kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kommunal- og regionaldepartementet utarbeidet i 2003 retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-2140). I disse retningslinjene omhandles prinsippet for selvkost, hva som kan inkluderes i selvkostkalkylen og hvordan kapitalkostnader skal beregnes. Retningslinjene for beregning av kapitalkostnader (H-2140) er basert på føringer gitt i vedtak i Stortinget ved behandling av innstilling fra energi- og miljøkomiteen (Inst. S. Nr. 103 ( ). Der slås det fast at årlige kapitalkostnader som brukes til beregning av vann- og avløpsgebyr i kommunene skal baseres på anleggenes levetid og kalkulert rente, og ikke finansielle utgifter. Bakgrunnen for dette vedtaket var å få mer enhetlige regler for beregning av kapitalkostnader og gebyrgrunnlag, og å unngå direktefinansiering av investeringer fra gebyrinntekter slik mange kommuner hadde praktisert fram til da. Denne presiseringen i regelverket for beregning av kapitalkostnader førte bl.a. til at kapitalkostnader for alle investeringer må beregnes med serielån i stedet for annuitetslån. Kristiansand kommune valgte å beregne kapitalkostnader med annuitetslån for investeringer fram til og med For gjenstående verdi av disse investeringene og for alle investeringer etter 2002 er kapitalkostnader beregnet som serielån, i tråd med retnings-linjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Gebyrgrunnlaget er summen av kapitalkostnader og driftskostnader. For å få 100 % dekningsgrad må sum inntekter tilsvare gebyrgrunnlaget (kapitalkostnader + driftskostnader). Kommunedelplan vann legger opp til økning i aktivitetsnivå både når det gjelder investeringer og drift, jf. kap. 6.3 Handlingsplan. Økt aktivitetsnivå medfører økning i kapital- og driftskostnader. Konsekvensene for gebyrnivået er beskrevet i dette kapittelet. Gebyrberegningene er gjort i et regneark utviklet av Asplan Viak, som gir mulighet for å se på utviklingen i gebyrnivå i hele planperioden ( ). Beregningene i regnearket er basert på: Historiske data for investeringer innen vannforsyning i Kristiansand, Informasjon fra Kristiansand kommune om økonomien innen vannforsyningen, Prognoser for befolkningsutvikling, Planlagte investerings- og driftstiltak. Regnearket gir gode overslagsberegninger for å se på utviklingen i gebyrnivå, men kan ikke benyttes direkte i gebyrfastsettingen. Her bør Kristiansand kommunes egne regneark brukes. Årsgebyret skal enten beregnes på grunnlag av vannforbruk, eller en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del, jf. Forurensningsforskriften 16-4 Årsgebyr. Kristiansand har valgt en todelt gebyrordning. Fastavgiften for vann er i 2011 kr. 102,50. Det betyr at hver husholdning i snitt betaler ca. 10 % i fastavgift. De variable kostnadene (kjemikalier,

28 Kommunedelplan vann hovedrapport 24 strøm, o.l.) utgjør kun en liten andel av de faktiske kostnadene ved å føre vann fram til hver abonnent. I utgangspunktet burde derfor fastavgiften belastes med en større andel av de faktiske kostnadene i vannforsyningen enn den gjør pr. i dag i gebyrregulativet i Kristiansand kommune. På den annen side kan høy variabel del (etter forbruk) motivere for redusert forbruk av vann. I gebyrberegningene har vi lagt til grunn at fastavgiften holdes på samme lave nivå i hele planperioden ( ), men Kristiansand kommune bør vurdere å øke den faste delen av årsgebyret for å få en mer rettferdig fordeling mellom abonnenter med lavt forbruk og abonnenter med høyt forbruk. Hytter betaler i dag en fast avgift på kr 631 pr år (2012). Dette utgjør så liten andel av det totale budsjettet at det ikke er tatt inn i beregningsgrunnlaget i kommunedelplanen. 7.2 Forutsetninger for beregningene Følgende forutsetninger er lagt til grunn for beregningene: Alle kostnadstall er oppgitt i faste 2011-priser Fram til og med 2002 er kapitalkostnader beregnet for annuitetslån med 7% rente Fra 2003 er kapitalkostnader beregnet for serielån med 3,46% rente (gjennomsnittlig effektiv rente for norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid i 2010 pluss 1%) For investeringer til og med 2002 er det antatt 40 års avskrivingstid for alle investeringer For investeringer etter 2002 er det foretatt en skjønnsmessig fordeling mellom de ulike avskrivningskategoriene, - ledningsanlegg (40 år), bygningsanlegg (20 år), maskiner (10 år) og data/elektro (5 år) Driftskostnader for felles kontortjenester og drift vannverk og ledningsnett er videreført på samme nivå som i dag. I tillegg kommer driftstiltak fra handlingsplanen, jf. kap Tiltakene I 1, I 11 og I 13 er også regnet som driftskostnader i gebyrgrunnlaget. Det er forutsatt at Kristiansand vannverk pr har ca. 9 mill kroner på fond Det er lagt til grunn en økning i vannforbruk tilsvarende forventet økning i befolkning (1,2 % pr år). Når det gjelder Xtratas vannforbruk er det i gebyrberegningene antatt at dette vil ligge på samme nivå som i dag i hele planperioden. Antall nye abonnenter pr år er også knyttet opp mot forventet økning i befolkningen (1,2 % pr år). 7.3 Gebyrutvikling For å få 100 % dekningsgrad må gebyrnivået økes fra kr. 5,27 pr m 3 til kr. 6,55 i 2015, videre til kr. 7,00 fra 2016 og kr. 7,10 pr m 3 fra 2020 til 2022, jf. Figur 6.

29 Kommunedelplan vann hovedrapport 25 Figur 6: beregnet utvikling i gebyr (kr/m3) og dekningsgrad , i 2011-kroner Vanngebyret vil øke med ca kr mva fra 2012 til Dersom fastleddet (abonnementsgebyret) holdes konstant, betyr det en økning i årsgebyr for en normalhusholdning (eks mva) fra kr ,- i 2012 til kr ,- i 2015 og kr ,- i 2021, jf. Figur 7. Figur 7: Utvikling i årsgebyr (eks mva)