RYGGEVANN * Referansedata. Sammendrag

Transkript

1 RYGGEVANN * Referanse: Midteng, R Naturverdier for lokalitet Ryggevann, registrert i forbindelse med prosjekt Frivillig vern s. Asplan Viak notat Referansedata Fylke: Akershus Vegetasjonssone: Sørboreal Kommune: Nittedal Vegetasjonsseksjon: Overgangsseksjonen Areal 1670 dekar Prosjekttilhørighet: Frivillig vern 2016 UTM (sentralt): 33 V / Inventør/Firma: Rein Midteng /Asplan Viak H.o.h. Ca Dato feltregistrering: 13/ Sammendrag Ryggevann er om lag 1670 dekar stort område i søndre deler av Romerriksåsene i Nittedal kommune. Det ligger ca m.o.h. i sørboreal sone. Området har dominans av nokså kompakt blåbærgranskog som brytes opp av flere mindre rygger, bratte skrenter og myrer, hvor furudominert bærlyng- og røsslyng-blokkebærfuruskog dominerer. Rikere skogtyper finnes helt unntaksvis som fragmenter av storbregne-, høgstaude-, og fattig lågurtskog. Gran er dominerende treslag, bjørk er det generelt lite av mens furu er nokså vanlig, både stedvis som herskende treslag eller i blanding hvor gran vokser i undersjiktet. Osp,-rogn og selje er uvanlig, med unntak i og rundt naturtypelokaliteten Ryggevann nordre øst, hvor det er en del osp. Skogen i området er énsjiktet til svakt flersjiktet naturskog i eldre optimalfase, nokså åpen og formet av tidligere tiders plukkhogster som trolig opphørte for rundt år siden. Dødved mengden er generelt lav i hele området, men i de grandominerte områdene er det nokså nylig begynt å danne litt spredt stående og liggende dødved. Innenfor de fem kjerneområdene er andelen høyere. Herskende dimensjoner på trærne ligger oftest i intervallet cm i brysthøydediameter og med enkelte trær på cm. Det anslås at trærne i herskende tresjikt i de grandominerte områdene har en alder på rund år, og det er få trær som virker å være eldre enn dette. Trærne i furuskogen er generelt en del eldre og det er ikke helt uvanlig at trærne har grove greiner, litt vridde stammer og flate kroner, men trolig er det få trær som er eldre enn 250 år. Grunnet tidligere tiders plukkhogster, er mangfoldet av krevende naturskogsarter utarmet og kontinuiteten i dødved er derfor lav i det aller meste av området. Kun et fåtall spredte funn av indikator- og rødlistearter for gammel granskog finnes, hvor gul snyltekjuke (VU) var mest interessant. I de grandominerte områdene vil skogen om omlag år begynne å produsere dødved, slik at restaureringstiden for produksjon av viktige elementer er relativt kort. Området har kvaliteter for naturskogsarter av fugl i kraft av å være et nokså stort naturskogsområde. Lokaliteten scorer gjennomgående lavt på strukturelle parametere men bedre på urørthet, topografisk variasjon, størrelse og arrondering. Området oppfyller enkelte mangler ved skogvernet i og har samlet sett en middels god mangeloppfyllelse. Av de generelle manglene, oppfyller området «gjenværende intakte forekomster av lavereliggende skog i nemoral, boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone» Av regionale mangler i sørboreal sone oppfyller området mangelen «bekkekløfter» om enn i begrensa grad. Lokaliteten fanger også opp den regionale mangelen «skog i lavereliggende strøk, spesielt i sørboreal sone. Dekningen for gammel granskog i disse sonene karakteriseres som hhv. meget dårlig og relativt dårlig». Granskogen i området ligger i sørboreal sone, eldre granskog dominerer i området og det er flere kjerneområder med gammel granskog. Av gjennomgang av fylkesmangler er det udekte vernebehov i Akershus av gammel granskog er middels stort. På denne bakgrunn vurderes det at området er lokalt verdifullt (*). 1

2 Feltarbeid Området ble registrert 13 og av Rein Midteng (Asplan Viak). Hele området avgrenset som verneverdig er dekket av disse registreringene, foruten kantsona vest for Ryggevannene. Deler av de vestlige deler som ble tilbudt ble ikke registrert da det var tydelig at dette var halvgammel kulturskog. Denne vurderingen ble gjort basert fra avstandsvurderinger med kikkert, befaringer i nærliggende kulturskog og ved hjelp av informasjon tilgjengelig på internett, bla. på kilden ( Tidspunkt og værets betydning Lokaliteten ble begge dager registrert under gode registreringsforhold dvs. i oppholdsvær og med god sikt. Tidspunktene var i rimelig god for registrering av soppfungaen selv om soppsesongen dette året var dårlig, særlig for bakkelevende sopp. Tidspunktet var noe for sent for karplantefloraen, slik at innslaget av noe krevende karplanter de fåtall stedene med potensial for slike nok er underrapportert. Tidspunktet anses samlet sett som godt for korrekt verdisetting av området. Utvelgelse og undersøkelsesområde Lokaliteten inngår i arbeidet med frivillig vern i regi av Miljødirektoratet, Fylkesmannen i Oslo og Akershus samt Norges Skogeierforbund. Det opprinnelige registreringsområdet var på ca 3040 daa, mens det avgrensa verneverdige området er om lag 1670 dekar. Det er utelatt større areal med ungskog langs hele vestre akse av tilbudsområdet. Tidligere undersøkelser Det er av Miljøfaglig utredning v/helge Fjelstad tidligere avgrenset flere naturtypelokaliteter innenfor det verneverdige området. I Naturbase finnes ( flere naturtypelokaliteter innenfor området. Disse er lokalitetene Ryggja (bekkekløft) med verdi B-viktig, Ryggevann nordre, sør (gammel barskog) med verdi C-lokalt viktig og Ryggevann nordre, øst (gammel barskog) med verdi C-lokalt viktig. Alt relevant informasjon nevnt over er innarbeidet i rapporten. Det ikke MiS-lokaliteter i området, og det kan virke som slike registreringer ikke er blitt utført på eiendommene, i alle fall ikke innenfor avgrenset verneverdig område. Beliggenhet Lokaliteten ligger i søndre deler av Romerriksåsene nord i Nittedal kommune og grensende mot Gjerdrum kommune i nord (Gjerdrum statsalmenning). Naturgrunnlag Topografi Lokaliteten ligger om lag m.o.h. med mesteparten av arealet m.o.h. Området er nokså topografisk variert med flere nedskårne mindre sprekkedalen i nord/sør-gående retning. Mellom disse ligger ofte halvstore myrer i mosaikk med mindre koller. Hele Søndre Ryggevann ligger innenfor avgrensa verneverdig område, mens kun søndre halvdel av Nordre Ryggevann ligger innenfor tilbudt areal. Ellers finnes et fåtall tjern. Ryggebekken som er regulert, er største bekk i området. Geologi Berggrunnen i området består av granitt. Dette er bergarter som forvitrer nokså langsomt og som er nokså fattige på plantenæringsstoff. Løsmassene domineres av tynne morenemasser med tynt humusdekke på rygger mens torv finnes i tilknytning til myrer og vann. 2

3 Figur 1. Sørvestre deler av Nordre Ryggevann sett fra Lalaåsen. Vestsiden har ei nokså bred kantsone med gammel granskog som er inkludert i det verneverdige området. Skogen i bakgrunnen er i all hovedsak eldre kulturskog som er utelatt fra området. Vegetasjonsgeografi Lokaliteten ligger i sørboreal vegetasjonssone (SB) og i overgangsseksjon. Vegetasjon og treslagslagsfordeling Området er tredekt over alt hvor det ikke finnes åpen myr eller vann. Med andre ord er løsmassedekningen mektig nok til man ikke får avskrapte koller uten skogdekning. Området som helhet gir inntrykk av dominans av nokså kompakt granskog som brytes opp av mindre rygger, bratte skrenter og myrer med halvåpen furudominert skog. Generelt dominerer blåbærgranskog og denne finnes gjennom hele området som større og mindre bestand. Gran er vanligste treslag både areal- og volummessig og gran opptrer også som undersjikt i bærlyng-furuskogen som forekommer over nokså store areal. Røsslyngfuruskog finnes på mest opplendte partier mens furumyrskog finnes på de mindre myrene. Helt unntaksvis finnes fragmenter av svak lågurtgranskog i nedre solvendte lisider eller forsenkninger mens fragmenter av storbregne- og høgstaudegranskog finnes langs flere bekker. Gransumpskog finnes spredt som mindre områder i forsenkninger. Bjørk finnes spedt men er aldri spesielt vanlig. Dette skyldes trolig at det er nokså lenge siden siste plukkhogst slik at skogen nå er generelt er for skyggefull i de grandominerte områdene mens det ofte blir for tørt for treslaget i de furudominerte områdene. Langs myrkanter er det dog ofte en del bjørk. Svart- og gråor finnes fåtallig i enkelte sumpskoger eller langs bekker. Osp og selje er uvanlig, men i og rundt naturtypelokaliteten Ryggevann nordre øst, er det en del osp. Foruten fåtallig svartor, ble ikke edelløvtrær sett innenfor avgrensa verneverdig område. Unntaket var ei enkelt ask i kjerneområdet Skutetjernbekken. Skogstruktur og påvirkning Det aller meste av dette området domineres av svakt flersjiktet-ensjiktet eldre naturskog i sein optimalfase, dvs. halvgammel naturskog. Generelt er bærlyngfuruskogen nokså flersjiktet og det samme gjelder grandominerte bestand langs bekker hvor stein og generelt mer rotete terreng har bidratt til et mer variert skogbilde. I de andre granbestandene er skogen oftest mindre sjiktet men skogen er aldri spesielt tett. Dødved-mengden er generelt lav i hele området, men i de grandominerte områdene er det nokså nylig begynt å danne litt spredt stående og liggende dødved. I kjerneområdene er andelen noe 3

4 høyere, men det er egentlig kun i lokalitetene Ryggebekken og Ryggevann nordre sør at det er en del dødved. Herskende dimensjoner ligger oftest i intervallet cm i brysthøydediameter og med enkelte trær på cm. Trærne vil fortsette legge på seg slik at en del av området har potensial for å utvikle virkelig grovvokst skog. Det anslås at trærne i herskende tresjikt har en alder på rund år, og det er få trær som virker å være eldre enn dette. Trærne i furuskogen er generelt en del eldre og det er ikke helt uvanlig at trærne har noe grove greiner, litt vridde stammer og flate kroner, men trolig er det få trær som er eldre enn 250 år. Det er generelt ikke dødved av furu i området med unntak av spredte halvgamle og ferske lægre. Figur 2. Nokså åpen ensjiktet til svakt flersjiktet naturskog i sen optimalfase er det vanligste skogbildet i de grandominerte delene. Innslaget av dødved er lavt, men skogen er ikke plantet og med begynnende dødved-dannelse i de noe mer tungt tilgjengelig delene. I kjerneområdene (til høyre) er skogen noe eldre, bedre sjiktet og med et høyere innslag av dødved. Fra Skutetjernbekken. Figur 3. Furuskogen er generelt eldre enn granskogen men generelt med lite dødved. 4

5 Kjerneområder Det er avgrenset fem naturtypelokaliteter/kjerneområder innenfor området, hvorav tre er tidligere avgrensa lokaliteter. To av disse ble ikke besøkt under skogvernregistreringene og gjengis derfor direkte i fra naturbase. Det kan legges til at svartsonekjuke (NT) i 2016 ble funnet umiddelbart sør for lokaliteten «Ryggevann nordre, sør». Svartputtbekken Innledning: Undersøkt Rein Midteng, Asplan Viak i oktober 2016 i forbindelse med undersøkelser av et området tilbudt for frivillig vern av skog. Beliggenhet og naturgrunnlaget: Lokaliteten ligger i tilknytning til Svartputtbekken og omfatter eldre skog i tilknytning til denne. Lokaliteten grenser mot annen eldre men mindre dødvedrik skog og mot ei lita myr ved stidelet i sør. Lokaliteten ligger i ei lang med grunn kløft med en del bergvegger på begge sider. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel granskog utforming gammel høyereliggende granskog er aktuell naturtype og blåbærgranskog er dominerende vegetasjonstype men med mindre innslag av fattig lågurtgranskog langs bekk. Gran er dominerende treslag og foruten dette ble kun litt bjørk og et fåtall grå- og svartor sett. Teiebær og hengeving er eneste litt næringskrevende planter som ble sett. Artsmangfold: Orekjuke på en oregadd. Øverst på et granlæger ble det funnet et gammel råtten eksemplar av mest sannsynlig en skeletocutis-soppart. Noe i så fall kan bety at den er rødlistet, men eksemplaret var for gammel til at det lot seg artsbestemme. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre flersjikta granskog på middels bonitet preger lokaliteten som har en et fåtall liggende og stående dødved i ferske og middels nedbrutte stadier. Sterkt nedbutt dødved finnes ikke pga. tidligere plukkhogster cm i brysthøydediamenter er dominerende størrelser på herskende tresjikt. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger innenfor et større sammenhengende område med eldre skog. Verdivurdering: Lokaliteten gis verdi C-lokalt viktig pga. forekomst av eldre flersjiktet, nokså grov granskog med litt dødved som skiller seg positivt ut fra annen fattigere og mindre dødvedrik skog i landskapet. Skjøtsel og hensyn: Det er ingen behov for skjøtsel for å ivareta lokalitetens verdier knyttet til naturskog av gran og kvaliteter mht. dødved. 5

6 Figur 4. Fra naturtypelokaliteten og avgrensning av lokaliteten til høyre. Skutetjernbekken Naturtype: Gammel granskog - Gammel høyereliggende granskog BMVERDI: C-lokalt viktig Innledning: Undersøkt Rein Midteng, Asplan Viak i oktober 2016 i forbindelse med undersøkelser av et området tilbudt for frivillig vern av skog. Beliggenhet og naturgrunnlaget: Lokaliteten ligger i tilknytning til Skuterudbekken og omfatter eldre skog i tilknytning til denne. Lokaliteten grenser mot annen eldre men mindre dødved rik skog og mot ei myr i sør og nord. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel granskog utforming gammel høyereliggende granskog er aktuell naturtype og blåbærgranskog er dominerende vegetasjonstype men med mindre innslag av høgstaudegranskog. Gran er dominerende treslag og foruten dette ble kun ei ask (VU) sett. Artsmangfold: Ei ask (VU) ble funnet samt gammelgranslav på ei gran. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre flersjikta granskog på middels bonitet preger lokaliteten som stedvis har en del liggende og stående dødved i ferske og middels nedbrutte stadier. Sterkt nedbrutt dødved finnes ikke pga. tidligere plukkhogster cm i brysthøydediamenter er dominerende størrelser på herskende tresjikt. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger innenfor et større sammenhengende område med eldre skog. Verdivurdering: Lokaliteten gis verdi C- lokalt viktig pga. forekomst av eldre flersjiktet granskog med stedvist en del dødved i forskjellige nedbrytningsstadier som skiller seg positivt ut fra annen fattigere og mindre dødvedrik skog i landskapet. Skjøtsel og hensyn: Det er ingen behov for skjøtsel for å ivareta lokalitetens verdier knyttet til naturskog av gran og kvaliteter mht. dødved. 6

7 Figur 5. Fra nedre deler av lokaliteten og avgrensning av lokaliteten til høyre. Ryggja Naturtype: Skogsbekkekløft- Lavlands-granbekkekløft på Østlandet BM-id: BN , BMVERDI: B- viktig Innledning: Tidligere undersøkt av Helge Fjelstad, Miljøfaglig utredning og sist av Rein Midteng, Asplan Viak i oktober 2016 i forbindelse med undersøkelser av et området tilbudt for frivillig vern av skog. Denne nye beskrivelsen erstatter eksisterende beskrivelse på naturbase. Beliggenhet og naturgrunnlaget: Lokaliteten ligger i tilknytning til Ryggebekken og omfatter eldre skog i tilknytning til denne. Lokaliteten grenser i hovedsak mot annen eldre skog høyere opp i terrenget som er tørrere og mindre dødved rik. Det er mye store steiner og høye bergvegger. Bekken har trolig årviss vannføring. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Skogsbekkekløft- Lavlands-granbekkekløft på Østlandet er aktuell naturtype og blåbærgranskog er dominerende vegetasjonstype men det finnes også en del høgstuadegranskog og litt fattig lågurtskog. Gran er dominerende treslag og foruten dette ble sett bjørk, rogn og furu. Kranskonvall som ble sett viser at det er potensial for flere noe krevende karplanter. Artsmangfold: Gul snyltekjuke (VU) ble funnet på ett læger. Trolig ble også klengekjuke (VU) funnet på ett annet, men fruktlegemet som vokste på granrustkjuke var noe gammelt. Gammelgranslav vokser på flere trær. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre flersjikta granskog på middels-høy bonitet preger lokaliteten som har en god del liggende og stående dødved i ferske og middels nedbrutte stadier samt enkelte sterkt nedbrutte cm i brysthøydediamenter er dominerende størrelser på herskende tresjikt, og det finnes trær grovere enn dette. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger innenfor et større sammenhengende område med eldre skog. Verdivurdering: Lokaliteten gis verdi B- viktig pga. forekomst av ei lavlands bekkekløft med eldre flersjiktet granskog med stedvist en del dødved i forskjellige nedbrytningsstadier som skiller seg positivt ut fra annen fattigere og mindre dødvedrik skog i landskapet. Positivt er også funn av minst én trua art. 7

8 Skjøtsel og hensyn: Det er ingen behov for skjøtsel for å ivareta lokalitetens verdier knyttet til naturskog av gran og kvaliteter mht. dødved og rødlistearter. Figur 6.Fra lokaliteten og avgrensning av lokaliteten til høyre med grønt. 8

9 Figur 7.Lokaliteten er lokaliteten øverst til høyre. Lokalitet Ryggevann nordre sør ses nede til venstre. 9

10 Figur 8. Avgrensning av lokaliteten Ryggevann nordre øst og Ryggevann nordre sør er vist med grønt. 10

11 Artsmangfold Karplantefloraen er gjennomgående fattig som ellers i regionen (Romerriksåsene), enkelte svakt basekrevende arter er funnet og sen tid på året fore registreringene medfører at innslaget av slike arter nok er litt høyere enn observert. Grunnet tidligere tiders plukkhogster, er mangfoldet av krevende naturskogsarter utarmet og kontinuiteten i dødved er derfor lav i det aller meste av området. Kun et fåtall spredte funn av indikator- og rødlistearter for gammel gran- og furuskog finnes, som svartsonekjuke (NT), hyllekjuke og granrustkjuke. Minst én sårbar arter (gul snyltekjuke) og kanskje klengekjuke i ett kjerneområde var positivt unntak, og her var kontinuiteten i dødved bedre. Ryggevann har visse kvaliteter for naturskogsarter av fugl. Tretåspett finnes i området (ringmerker observert) og storfugl ble skremt opp flere steder. Arter som rødstjert samt flere meisearter finnes i området. Figur 9. Til høyre gul snyltekjuke (VU) voksende på rødrandkjuke. Til høyre ses svartsonekjuke (NT). Figur 10.Til venstre ses ringer i fra tretåspett i ei furu. Til høyre ses enten ett gammel lynnedslag, ev. et gammelt brannspor i ei flere hundre år gammel i eldre barblandingsskog. 11

12 Tabell 1: Interessante arter funnet i Ryggevann. Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Totalt antall Vedb. sopp Antrodiella citrinella Gul snyltekjuke VU 1 Inonotus radiatus Orekjuke Signalart 1 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 1 Phellinus viticola Hyllekjuke Signalart 1 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke Signalart 1 Skeletocutis brevispora VU 1 cf. 1 Klengekjuke Lav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT 1 Lecanactis abietina Gammelgranlav Signalart 2 Fugl Picoides tridactylus Tretåspett Signalart Fåtall sportegn Tetrao urogallus Storfugl Observert flere steder Phoenicurus phoenicurus Rødstjert Signalart Artskart Planter Fraxinus excelsior Ask VU 1 1 Check forward: Bestemmelsen er noe usikker, men mest sannsynlig er det klengekjuke. Avgrensning og arrondering Området vurderes som godt arrondert når det gjelder i forhold til areal i Nittedal kommune. Dette gjennom at nok all sammenhengende eldre skogen her er inkludert i tilbudet. Arronderingen er likevel uheldig da det grensende mot området er større areal med eldre naturskog på Gjerdrum statsalmenning som ikke er inkludert i verneforslaget. Det ville har bedret arronderingen om dette kunne legges både for unngå hogst inn mot naturskogsområdene i Nittedal kommune. I tillegg ville det i tillegg øke de samla naturverdiene. Unntaksvis i Nittedal kommune er det tatt med noe yngre skog. Her følger en vurdering av slikt, samt generell diskusjon rundt avgrensning. Nittedal: i) I Nittedal er det tatt med den brede og robuste kantsona med gammel skog vest for Ryggevannene. Det bør vurderes om man enkelte steder bør ta med noe kulturskog for å øke bredden på kantsona. ii) Arealet i nordøst på grensa til Skedsmo er foreslått utelatt da det består av kulturskog. iii) Langs Ryggebekken følger grensa ungskog mot vest og naturtypelokaliteten langs Ryggebekken har dermed en robust avgrensning samtidig som eldre skog vest for denne er inkludert. iv) Det anbefales at et mindre område med ungskog på sørøstsiden av Nordre Ryggevanns inkluderes. Omkringliggende skog er gammelskog og det vil være vanskelig praktisk sett å utelukke arealet. 12

13 Tekniske inngrep Det finnes få tekniske inngrep innenfor området. Ved sørenden av Søndre Ryggevann er det et mindre damhus. En kraftledning går igjennom sentrale deler av området i nord/sør-retning. Et fåtall myrer har vært grøftet fra gammelt av men i dag har disse i hovedsak falt sammen. Figur 11. Ved sørenden av Søndre Ryggevann er det et mindre damhus. En kraftledning går igjennom sentrale deler av området i nord/sør-retning. Vurdering og verdisetting Lokaliteten er et middels stort (1670 dekar) og i hovedsak velarrondert område beliggende i sørboreal sone med naturskog og vil kunne bli det største skogvernområdet i søndre del av Romerriksåsene. Området oppfyller enkelte mangler ved skogvernet i Norge (Framstad m. fl. 2002; Framstad m. fl. 2003, Blindheim m.fl. 2011) og har samlet sett en middels god mangeloppfyllelse. Av de generelle manglene, oppfyller området «gjenværende intakte forekomster av lavereliggende skog i nemoral, boreonemoral og sørboreal vegetasjonssone» ved at det ligger i sørboreal sone. Av regionale mangler i sørboreal sone oppfyller området mangelen «bekkekløfter» om enn i noe begrensa grad gjennom kjerneområdet Ryggja. I NINA rapport 539 «Naturfaglig evaluering av norske verneområder» hvor vernedekning og udekket vernebehov diskuterer og listes (tabell 7 og i faktaarket om gammel granskog), heter det at «skog i lavereliggende strøk og på høy bonitet er gjennomgående dårlig fanget opp. Det gjelder spesielt i sørboreal sone, men i mange regioner også mellomboreal. Dekningen for gammel granskog i disse sonene karakteriseres som hhv. meget dårlig og relativt dårlig». Granskogen i området ligger i sørboreal sone og dekker nokså store deler av området, og det er flere kjerneområder med gammel granskog, selv om de er nokså påvirket av tidligere plukkhogster. Udekt vernebehov i Akershus av gammel granskog er i faktaarket gitt middels stort behov. I samme rapports faktaark for bekkekløfter, heter det at «Naturtypen er sjeldnest i lavlandet på Østlandet (Østfold, Oslo, Akershus, Vestfold)». Det er ikke kartlagt bekkekløfter i disses fylkene gjennom Miljødirektoratet og NVEs nasjonale bekkekløftkaratlegginger. Dette på tross av at det finnes viktige kvaliteter i kløfter i regionen. I rapporten kommer det fram at kløfter i Oslo/Akershus forekommer sjeldent/sporadisk og at «vernedekningen er sterkt mangelfull i alle regioner.» Det vurderes at et vern av Ryggevann med Ryggebekken til en viss grad vil bidra til typens regionale underdekning. Lokaliteten scorer gjennomgående lavt på strukturelle parametere men bedre på urørthet, topografisk variasjon, størrelse og arrondering På denne bakgrunn vurderes det at området isolert sett er lokalt verdifullt (*). Området har en middels god oppfyllelse for mangler i skogvernet. 13

14 Tabell 2: Oppsummering av viktige kriterier og samlet verdi for Ryggevann. Felt som er grået ut skal ikke fylles ut for kjerneområder. Innfyllingen av stjerner for kjerneområdene 4-5 er er basert på faglig skjønn og beskrivelsen av lokaliteten på naturbase. Samlet verdi for disse følger verdi angitt på naturbase. Kjerneområde Urørthet Død ved men gde Død ved kont. Gam le bart rær Gam le løvtr ær Gam le edell øvtr ær Tresla gsford eling Topog rafisk variasj on Rikhet Ar ter Størrel se Arro nder ing Samlet verdi 1. *** * * * * 0 * * * * * Svartputtbekken 2. *** * * * * * * * * * * Skutetjernbekken 3. Ryggja *** ** ** ** * 0 * ** *(*) ** ** 4. ** * * * * 0 * * * * * Ryggevann nordre øst 5. *** ** * * *(*) 0 *(*) * *(*) * * Ryggevann nordre, sør Totalt *** * * * * 0 * ** * * ** *** * Forkortelser: OMR=område, U=urørthet i forhold til tekniske inngrep, ST=størrelse, TV=Topografisk variasjon, VV=Vegetasjonsvariasjon, AR=arrondering, AM=artsmangfold, RV=Rike vegetasjonstyper, DVM=død ved mengde, DVK=død ved kontinuitet, TF=treslagsfordeling, GB=gamle bartrær, GL=gamle løvtrær. Figur 12. På figuren til venstre vises verneverdig areal med grått. Til høyre ses tilbudt areal som grønt og med verneverdig areal som grått. Naturtypelokaliteter som ligger på naturbase er vist som grønt, mens blått viser de to nye naturtypelokalitetene. Eksisterende reservat er vist som rødt. 14