HAMMERSETERÅSEN * Referansedata. Sammendrag

Transkript

1 HAMMERSETERÅSEN * Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Vegetasjonssone: Mellomboreal MB Kommune: Steinkjer Vegetasjonsseksjon: Svakt oseanisk seksjon 01 Kartblad (M711): 1722 I Vuku Prosjekttilhørighet: Frivillig vern UTM (sentralt): 32V PR Inventør/Firma: Rein Midteng /Asplan Viak H.o.h Dato feltregistrering: Areal da tilbudt (om lag 2670 da er vurdert verneverdig) Sammendrag Ett område på 4337 dekar som ligger i de indre og sørlige deler av Ogndalen øst i Steinkjer kommune om lag 8 km vest for Mokkavatnet, er tilbudt til vern. De øvre deler er skilt ut og avgrenset som et område som har kvaliteter som under tvil kvalifiserer til vern. Dette er på om lag 2670 dekar. Arealet ligger på én eiendom i Steinkjer kommune, dvs. Steinkjer kommuneskoger/ogndalsbruket. Området består av slake nordvendte lisider som avgrenses i nedkant mot store fattigmyrer og fattig og hardt påvirka røsslyngblokkebærskog. Lengst i nordvest ligger Randalen som er et lite bekkedrag med bratte nedskårete kanter. Aller lengst i nordvest ligger Høghaugen som er en større og svakt avrundet kolle. Hele området ligger på fattig berggrunn i mellomboreal vegetasjonssone og i klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Alt myrareal er fattigmyrer. Deler av sjumilsmyra har tidligere vært grøftet men disse har nå i stor grad sunket sammen. Fastmarksskogen i disse lavereliggende delene består av barblandinskog med røsslyng-blokkebær som vegetasjonstype og stedvis finns rene men fattig blåbærgranskoger. Bjørk vokser spredt i hele området. I Randalen dominerer blåbærgranskog og her vokser litt småvokst rogn. I høyden hvor dreneringen er noe bedre dominerer blåbærgranskog på koller og i lisider mens partier med mer stagnerende vannmetning preges som ellers av fattigmyrer og fattig barblandingskog. Ingen krevende arter ble registrert. Skogen består både av planta ungskog, sterk plukkhogd/gjennomhogd kulturskog/naturskog og noe mindre hardt plukkhogstpåvirket naturskog. Det er sistnevnte skog i de øvre høydelag som under tvil er avgrenset som lokalt verneverdig. Denne naturskogen består av homogen eldre plukkhogd naturskog av gran- og furu i optimalfase. Naturskogen er blitt plukkhogd i flere omganger og har samme skoghistorikk. Ingen partier med gammel naturskog eller urskogsnær skog ble funnet. Herskende skoggenerasjon er trolig på rundt 100 år og det finns svært få trær som skiller seg ut ved at de er eldre enn dette. Dimensjonene på trærne er større oppover i høyden og ligger ofte på cm i brysthøydediameter. Innslaget av død ved er gjennomgående svært lavt i hele området. Spredt finns gamle og ofte grove furugadder og høgstubber med merker etter skogbrann. Dette er rester etter tidligere generasjoners mindre påvirka skog. Spredt finns litt ferske gran- og furulæger. Dimensjonene på disse er klart grovere enn dagens herskende trær. Den økologiske variasjonen i området er vurdert å være dårlig. Under tvil er det skilt ut et lokalt viktig- C kjerneområde. Gubbeskjegg er eneste registrerte rødlisteart. Området har liten verdi for krevende arter knyttet til gammel naturskog og rik berggrunn. De høyereliggende noe mer produktive og noe mindre påvirka delene har viss verdi for arealkrevende naturskogsarter som tretåspett og trolig også lavskrike. Forekomst av større uforstyrra myrområder inklusive myrområder med tjern er ofte viktig for våtmarksfugl uten at dette er bekreftet med observasjoner. Det vurderes samlet at Hammerseteråsen er av liten betydning for bevaring av artsmangfoldet i regionen. Området henger sammen med lignende skog på statsgrunn mot sør som igjen grenser mot skog registrert i forbindelse med statskogvernet som er gitt verdien regionalt verdifullt **. Det vurderes at deler av det tilbudte arealet under tvil har lokalt viktige naturverdier *. Det er avgjørende at også at en del tilgrensende areal på statsgrunn legges til et eventuelt reservat da arealet med eldre skog er marginalt innenfor kommuneskogen og at området isolert i liten grad egner seg som skogreservat. Området oppfyller alene ingen mangler i skogvernet. Sammen med det tilgrensende store området Høgmannen registrert i to omganger i forbindelse med vern av statsgrunn, oppfyller området den nasjonale mangelen: de aller største gjenværende, noenlunde intakte og sammenhengende skogområdene, dvs. områder på mer enn km 2. 1

2 Feltarbeid Tidspunkt, værets betydning og dekningsgrad Området ble først registrert 12. oktober under gode registreringsforhold, dvs. i oppholdsvær med god sikt. Tidspunktet var noe sent i forhold til karplantefloraen, men godt nok til bestemmelse av vegetasjonssamfunn. Området er totalt dominert av fattige vegetasjonstyper slik at det er lite sannsynlig at interessante karplantefunn er forbisett. For sopp var tidspunktet stort sett gunstig selv om det var for sent for en del arter. Selv om soppåret var bedre i disse indre deler av kommunen enn i de ytre, var det generelt lite sopp å se, noe som både skyldes mangel på rik berggrunn og løsmasser og at det trolig hadde vært noe frost i området. Tidspunktet var godt for registrering av lav og middels god for registrering av fugl. Tidspunktet anses samlet sett som godt nok for korrekt verdisetting av området. Partiene med eldre skog ble besøkt, samt en del myrområder og litt ungskog. Utvelgelse og undersøkelsesområde Et areal på da er tilbudt til vern og er undersøkt med hensyn på naturverdier. Arealet ligger på én eiendom i Steinkjer kommune, dvs. Steinkjer kommuneskoger/ogndalsbruket. Området grenser i sør mot Kjesbu statsallmenning og en del av tilgrensende områder som grenser mot kommuneskogen er befart. Dette området har samme og delvis større kvaliteter enn Hammerseteråsen og hører landskapsmessig og økologisk til det tilbudte området. Det tilbudte området består av slake nordvendt lisider avbrutt av halvstore myrer. I bunnen av lisiden er det store områder med fattigmyr. Lengst i nordvest ligger Randalen som er et lite bekkedrag med bratte lisider. Aller lengst i nordvest ligger Høghaugen. Ellers er terrenget rolig og slakt. Det tilbudte området ligger i høydeintervallet m.o.h. Figur 1. Området har store areal med fattigmyrer. Her sett fra Sjumilsmyra og sørvestover. Tidligere undersøkelser og eksisterende kunnskap Det foreligger ikke informasjon om funn av interessante arter på Artskart ( eller tidligere registrert naturtypelokaliteter ( På Såseggslættåsen om lag 1.5 syd for det tilbudte området ble det i forbindelse med statskogregistreringene gjort funn av de hensynskrevende (NT) artene svartsonekjuke, huldrelav og gubbeskjegg. 2

3 Beliggenhet Det undersøkte området ligger i de indre og sørlige deler av Ogndalen øst i Steinkjer kommune og om lag 8 km vest for Mokkavatnet. Området ligger vest for skogsbilveien som går opp mot Grønliheia. Naturgrunnlag Landskap og topografi Landskapet er stort sett rolig og preges av store landskapsformer i form av slake vidder med skog, myrskog og store åpne myrer. Lengst i vest er det en større kolle (Høghaugen) og nordøst for denne ligger Randalen som er ei lita men dypt nedskåret bekkedrag/kløft. Geologi De øvre deler som utgjør hoveddelen består av granittporfyr ( Løsmassene i området består av et tynt dekke av humus/torvdekke sammen med mye torvmateriale. Dette gjør at forutsetningene for et rikt og interessant plantelivet er dårlige. Vegetasjonsgeografi Skogen i området ligger i mellomboreal vegetasjonssone (MB) og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) (Moen 1998). Vegetasjon, flora Både de store åpne myrene og myrene som er tresatt med furu og gran er fattigmyrer. Typiske arter er røsslyng, rome og spredt innslag av dvergbjørk. Deler av Sjumilsmyra har tidligere vært grøftet men disse har nå i stor grad sunket sammen. Fastmarksskogen i disse lavereliggende delene består av barblandingskog med røsslyng-blokkebærskog som vegetasjonstype og stedvis finns rene og fattig blåbærgranskoger. Bjørk vokser spredt her. Også i selve Randalen vokser blåbærgranskog og her finns et lite innslag av rogn. I høyden hvor dreneringen er noe bedre forekommer blåbærgranskog på koller og i lisider mens partier med mer stagnerende vannmetning preges som ellers av fattigmyrer og fattig barblandingskog. Ingen krevende arter ble registrert. Treslag Furu er trolig det dominerende treslaget men gran er tilnærmet like vanlig. Bjørk vokser spredt spesielt i blåbærgranskogen men innslaget i området som helhet er ikke spesielt stort. Osp og edelløvtrær ble ikke sett. Spredt vokser det litt i hovedsak småvokst selje og ei og anna småstammet rogn. Skogstruktur og påvirkning Skogen i det verneverdige området består både av planta ungskog, sterk plukkhogd/gjennomhogd kulturskog/naturskog og noe mindre hardt plukkhogstpåvirket naturskog. Det er sistnevnte skog i de øvre høydelag som under tvil er avgrenset som lokalt verneverdig. Denne naturskogen består av homogen eldre plukkhogd naturskog av gran- og furuskog i optimalfase. Naturskogen er blitt plukkhogd i flere omganger og har samme skoghistorikk. Ingen partier skilte seg ut ved å ha gammel naturskog eller urskogsnær skog. Herskende skoggenerasjon er trolig på rundt 100 år og det finns svært få trær som skiller seg ut ved at de er eldre enn andre. I høyere strøk ser det ikke ut til at skogen har vært plantet mens det i deler av de lavereliggende områdene finns plantefelt og stedvis i tillegg til naturlig foryngelse ser det ut til at det stedvis er noe supplerende plantinger i den glisne fattige skogen. Furuskogen særlig i de lavereliggende deler har et utprega vindpåvirka utseende i form av bustete kroner som er formet av vindretningen, ikke ulikt furuskog på kysten. De dårlige vekstforholdene der gjør at dimensjonene er små ofte rundt cm i brysthøydediameter og med lave trehøyder ofte under 10 meter på de mer vindutsatte områdene. Den harde hogsthistorikken har også undertrykt utviklingen av grovere dimensjoner. I mindre lisider og på østhellinger av små hauger hvor vindpåvirkningen er mindre og innslaget av gran er større, er dimensjonene større, og ofte rundt cm i brysthøydediameter. Dimensjonene på trærne er større oppover i høyden og ligger ofte på cm i brysthøydediameter. 3

4 Innslaget av død ved er gjennomgående svært lavt i hele området, og området mangler kontinuitet i død ved. Litt fersk grangadd finns spredt, men svært lite gammel grangadd. I området finns det spredte gamle og ofte grove furugadder og høgstubber med merker etter skogbrann. Dette er rester etter tidligere generasjoners mindre påvirka skog. Dimensjonene på disse er klart grovere enn dagens herskende trær, og vitner om at skogen kan stedvis få nokså grove dimensjoner om den over lang tid får stå uten hogst. I de mer sammenhengende skogpartiene i lisidene er skogen gjennomgående flersjiktet pga plukkhogst uten planting som har ført til flersjikta skogbilde. Figur 2. Typisk skogbilde fra de nordlige områdene. Bildet er tatt mot nord med hoveddalføret i mot nord. Figur 3. Noe mer grovvokst skog øverst på kanten av Randalen. Spredt finns det i disse høyereliggende strøk gammel furugadd med brannspor. 4

5 Økologisk variasjon Hele området ligger i mellomboreal vegetasjonssone og domineres fullstendig av fattige vegetasjonstyper. Variasjon i eksposisjonen er liten. Området er svært homogent påvirket og eldre naturskog ble ikke sett. Det mangler konsentrasjoner av død ved. Treslagsvariasjonen er dårlig. Den økologiske variasjonen er derfor vurdert å være dårlig. Kjerneområder Randalen er under tvil avgrenset som et lokalt viktig-c kjerneområde. Figur 4. Halvgammel flersjikta granskog vest for Høghaugen og ovenfor Randalen. Tabell 1: Kjerneområder i Hammerseteråsen, fakta og kortfattet beskrivelse. Ant. rød: Antall rødlistearter. Verdi: A- C. Kjerneområde Naturtype Areal Hoh. Beskrivelse Ant. rød Verdi (daa) 1. Randalen Gammel granskog C Om lag 74 Innledning: Der en ny naturtypelokalitet beskrevet av Rein Midteng, Asplan Viak basert på eget feltarbeid Beliggenhet og naturgrunnlag: Naturtypelokaliteten/kjerneområdet omfatter ei lita bekkekløft som grenser mot myr og fattig barblandingskog i vest, sør og nord. Mot øst grenser den mot ungskog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Fattig blåbærgranskog er dominerende vegetasjonstype. Ingen krevende karplanter ble registrert. Artsmangfold: Lungenever vokste på ei rogn og gammelgranlav på ei gran. Gubbeskjegg (NT) forekommer allment. Tretåspett bruker området og det ble observert hakkemerker på flere trær. Bruk, tilstand og påvirkning: 5

6 Kjerneområde Naturtype Areal (daa) Hoh. Beskrivelse Ant. rød Verdi Området har jevnt vært plukkhogd, og herskende dimensjoner ligger rundt (60) cm i brysthøydediameter. Det er litt spredt død ved i form av gran i ferske nedbrytningsstadier samt litt gadd. Skjøtsel og hensyn: For at verdiene skal sikres bør området unntas all hogst. Verdisetting: Området vurderes under tvil å være en lokalt viktig- C naturtypelokalitet/kjerneområde da dette er en lokalitet med eldre granskog omgitt av fattigere skogtyper. Området ligger nokså beskytta for vind og har forekomster av enkelte interessante lavarter. Artsmangfold Karplantefloraen Karplantefloraen i området er svært fattig og ingen krevende eller interessante arter ble observert. Lav og mose Gubbeskjegg (NT) er vanlig i granskogene i de mer høyereliggende områdene. Gammelgranlav ble funnet på ett tre i Randalen sammen med lungenever på ett rognetre. Området er vindutsatt, mangler stort sett gamle trær og mangler bergvegger, kløfter og marine avsetninger, og har derfor ikke gode forutsetninger for interessante lavarter. Sopp Hyllekjuke ble funnet på Høghaugen. Ingen rødlistearter eller andre signalarter ble funnet. Området har dårlig potensial for funn av krevende bakkeboende sopp. Fugl Ingen spesielt interessante arter ble sett. Tretåspett finns i området og merker ble både funnet i gran og furu. Svartspett ble sett og hørt. Området henger direkte sammen med det svært store og viktige Høgmannenområdet, og slike store skog- og myrområder har åpenbart verdi for både arealkrevende naturskogsarter og forstyrrelsessårbare arter. Sett i sammenheng med dette er området nokså viktig for slike arter, men isolert sett har området lav verdi. Dette da individtettheten er lav pga kun spredte elementer av død ved og lite kompakt skog sammen med mangel på løvtrær. 6

7 Figur 5. Hakkemerker etter tretåspett i gran og furu. Ofte ses slike merker i lysninger i skogen. Tabell 2: Interessante arter funnet Storgaulstadhøgda. Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Totalt antall Vedb. Sopp Phellinus vitticola hyllekjuke 1 Lav, makro Alectoria sarmentosa gubbeskjegg NT Spredt Lav, mikro Lecanactis abietina gammegranlav 1 Fugl Picoides tridactylus tretåspett 2 trær Dryocopus martius svartspett 1 observasjon Konklusjon, artsmangfold Området har liten verdi for arter knyttet til naturskog og rik berggrunn. Særlig de høyereliggende mer produktive og noe mindre påvirka deler har en viss verdi for arealkrevende naturskogsarter som tretåspett og trolig også lavskrike som er observert på tilstøtende arealer i mot sør. Denne verdien øker betraktelig om man tar Høgmannenområdet med i vurderingen. Trane ble observert både i august og i oktober ikke langt fra området, og det virker som Ogndalen er et viktig område for arten. Forekomst av større uforstyrra myrområder inklusive myrområder med tjern er viktig for våtmarksfugl inkl. trane. Det vurderes samlet at Hammerseteråsen er av liten betydning for bevaring av artsmangfoldet i regionen. Avgrensning og arrondering Området avgrenses i hovedsa nedkant av ungskog og sterkt plukkhogd skog sammen med fattigmyrer. Det er forsøkt å inkludere mest mulig av den sammenhengende eldre skogen, men om området fremmes for vern bør man ved hjelp av bestandskart avgrense bedre overgangen mellom eldre og yngre skog. Foreslått avgrensning må derfor kun ses som foreløpig i forhold til avgrensning i nedkant og mor nordøst. 7

8 Området henger sammen med lignende skog på statsgrunn mot sør som igjen grenser mot skog registrert i forbindelse med statskogvernet. Figur 6. Høghaugen sett fra nord. I lisidene i sør finns det sammenhengende eldre skog. Figur 7. Spor etter gamle grøfter ses enkelte steder på Sjumilsmyra. Verdivurdering og verneverdier Det vurderes at deler av det tilbudte arealet har lokalt viktige naturverdier *. Hammerseteråsen er et middels stort område som i sin helhet ligger på fattig berggrunn og hvor humuslaget er tykt noe som medfører at vegetasjonen er svært nøysom og fattig. 8

9 Mangler i skogvernet Området mangler forekomster av rikbarkstrær, biologiske gamle trær, kontinuitet i død ved og interessante terrengformasjoner viktig for det biologiske mangfoldet. Området oppfyller alene ingen mangler i skogvernet. Sammen med det tilgrensende svært store området Høgmannen registrert i to omganger i forbindelse med vern av statsgrunn, oppfyller området den nasjonale mangelen: de aller største gjenværende, noenlunde intakte og sammenhengende skogområdene, dvs. områder på mer enn km 2. I denne sammenheng er det også viktig å være klar over at det er et nærmere hundre kvadratkilometer langt sammenhengende naturområde i øst-vestlig retning helt fra østre deler av Skækerfjällen naturreservat, via Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark via Høgmannenområdet og til Hammerseteråsen. Dette er en av de absolutt største sammenhengende naturkorridorer som finns i Midt- Skandinavia, hvorav store partier består av naturskog. Konklusjon, verdivurdering Hammerseteråsen verdisettes med bakgrunn av overstående argumentasjon, som lokalt verdifullt *. Sammenlikning med andre verneområder: Området har likhetstrekk med det tilgrensende området Høgmannen som Hammerseteråsen naturlig bør regnes å være en del av. Ellers skiller det seg ut fra andre områder tilbudt til vern på Ogndalsbruket ved at det er utpreget fattig mens de andre områdene i stor grad befinner seg på rik berggrunn som har mye mer kompakt skog. Tabell 3: Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi for Hammerseteråsen. - betyr ikke relevant. Felt som er grået ut skal ikke fylles ut for kjerneområder. OMR U ST TV VV AR AM RV DVM DVK TF GB GL Samlet verdi 1.Randalen *** * * * * * * * * * 0 C Totalt ** * * * ** * * * * * * 0 * Forkortelser: OMR=område, U=urørthet i forhold til tekniske inngrep, ST=størrelse, TV=Topografisk variasjon, VV=Vegetasjonsvariasjon, AR=arrondering, AM=artsmangfold, RV=Rike vegetasjonstyper, DVM=død ved mengde, DVK=død ved kontinuitet, TF=treslagsfordeling, GB=gamle bartrær, GL=gamle løvtrær. 9

10 Figur 8. Rød avgrensning viser det verneverdige området mens oransje viser kjerneområdet. Figur 9. Avgrensning av Høgmannenområdet er vist med rødt. Området mellom Hammerseteråsen og Høgmannen lå utenfor registreringsområdet til statskogregistreringene, men mye av dette er nå befart og har verneverdier. Grønn strek viser mulig sammenbinding mellom disse to. 10