Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Statskog Sammendrag. Feltarbeid

Transkript

1 Asbjørnåsen Referanse: idteng R Naturverdier for lokalitet Asbjørnåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Statskog NaRIN faktaark. Asplan Viak. (Weblink til alle bildene fra lokaliteten: ** Referansedata Fylke: Østfold Prosjekttilhørighet: Statskog 2018 Kommune: Sarpsborg Inventør: SVA, RE, TBL, SHL H.o.h.: moh Vegetasjonsone: boreonemoral 100% (710 daa) Areal: 706 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Asbjørnåsen er et om lag 700 dekar stort område beliggende noen kilometer vest for Glomma i Sarpsborg og Våler kommuner. Lokaliteten grenser mot yngre skog og en slalombakke, men i nordvest og sør grenser den mot annen eldre skog. Lokaliteten ligger om lag m.o.h. i boreonemoral sone og i svakt oseanisk seksjon. Berggrunnen består av gneis, men stedvis med noe mer næringsrike bergarter inkludert kan kalksilikatlinser forekomme. Løsmassedekningen er overveiende sparsom og bart fjell i dagen dominerer. I øst forekommer mindre partier med hav-, og fjordavsetninger. På myrer er det torv. Skogen er i hovedsak furudominert bærlyngskog, stedvis ren blåbærdominert furuskog. På de sentrale kolleområder dominerer fattigere røsslyngskog og knausskog. Det finnes også partier med furudominert blåbærskog. Blåbærgranskog med fragmenter av svak lågurtskog dominerer i de grandominerte partiene. Intermediære mindre sumpskoger finnes, helst i tilknytning til myrene som er fattige jordvassmyrer. Furu er dominerende treslag, deretter gran. Eik finnes fåtallig og spredt mens bjørk vokser i de noe mer fuktige partier, og der unntaksvis med svartor. I bratte partier finnes mindre grupper av osp. Vegetasjonen dominerer i praksis fullstendig av nøysomme arter. Nokså flersjiktet temmelig gammel naturskog dominerer. Alder på herskende trær i disse områdene er anslått å være år. I nordvest finnes et fåtall virkelig grove og gamle trær med anslått alder rundt år. Trærne er i slike partier ofte tydelig gamle med grov sprekkebark, vridde greiner og flere med flate kroner. Det finnes litt furugadd og liggende dødved, men i svært begrensa mengder. På tross av tidligere tiders plukkhogster, har skogen i partier temmelig lengde fått stå urørt. Grunnet ofte bærlyngdominans, er trærne i slike partier nokså grovvokste, tatt i betraktning den fattige berggrunnen og mangelen på løsmasser. Herskende dimensjoner er cm i brysthøydediameter, men det finnes trær på 55 cm, og ei særlig grovvokst kjempefuru (grensetre) lengst i nordvest var på hele 67 cm. Dette viser at skogen har potensial til å utvikle temmelig store dimensjoner på bærlyngmark. På røsslyngmarka er skogen mer småvokst, men også ofte tydelig gammel. ye vridde skjeve trær har trolig vært mindre attraktivt å hogge enn den mer rettstamma produktive skogen. I de grandominerte søkkene har hogstpåvirkningen tydelig vært mer intensiv. Hvor det er eldre skog, er denne ensjiktet og nesten uten dødved og herskende alder på trærne er anslått være rundt 100 år. Grana er i sør mot slalombakken temmelig grovvokst. Det er avgrenset fire kjerneområder hvor to har fått verdi B-viktig og to C-lokalt viktig. Områdets verdier er særlig knyttet middels stort areal og til den gamle og nokså produktive furuskogen. Kombinasjonen av temmelig gammel og temmelig produktiv furuskog er ikke vanlig i Østfold, særlig ikke vest for Glomma. I lokaliteten er det gjort funn av furustokkjuke som er en art som kun forekommer på trær som er eldre enn 150 år. Denne arten finnes nesten ikke vest for Glomma. Positivt er innslaget av partier med naturlig forynga nokså grovvokst granskog som stedvis finnes på tynne marine løsmasser. Videre ligger lokaliteten i et clusterområde av reservater og foreslått reservater, noe som er positivt i en landskapsøkologisk sammenheng for det biologiske mangfoldet knyttet til naturskog. I forhold til manglene i skogvernet i Norge (Framstad m.fl. 2017), oppfyller området godt mangelen «forekomster med gammel furuskog med minst regional verdi (B/**)» og i begrensa grad «Økning av andel vernet skog på høy/svært høy bonitet og ellers på produktiv mark (men begrensa areal». Det bidrar også til å oppfylle mangelen «arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog». Disse er reservatene Ågårdselva, Sandå/Henestangen samt Sagåsen (i prosess) samt Brånåsen og Haukåsen (tidligere registrerte verneverdige områder). Etter verdiparametere et område vurderes etter, scorer det lavt på vegetasjonsvariasjon, rike vegetasjonstyper, dødved mengde, dødved kontinuitet og artsmangfold. Det scorer middels godt på topografisk variasjon og arrondering På gamle bartrær ligger området nær å få fult score (***) grunnet flere partier med mange gamle trær. en da dette arealet totalt sett ikke dekker større areal, gis det middels score. en disse partiene er verdifulle i en regional sammenheng. Det anbefales at man på nytt vurderer og inkludere lokaliteten Haukåsen registrert i 2015 som fikk lokal verneverdi. Denne grenser i praksis mot Asbjørnåsen, og innlemmelse av et lokalt verneverdig område i et regionalt verneverdig område vil medføre økt gjensidig verdi, særlig knyttet til størrelse. På denne bakgrunn vurderes det at Asbjørnåsen er regionalt verneverdig (**). Feltarbeid Registreringsområdet ble registrert i oktober i 2018 av Rein idteng, Asplan Viak.

2 Tidspunkt og værets betydning Lokaliteten ble registrert under gode registreringsforhold dvs. i oppholdsvær. Tidspunktet var egnet for å kunne registrere lav og sopp, selv om soppsesongen 2018 var dårlig. Fuglefaunaen er ikke registrert. Visse data om denne finnes på Artskart. Kunnskapsgrunnlaget anses som godt for korrekt verdisetting av området. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er kartlagt i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulig vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn i Nordland, Hedmark, Østfold, Telemark og Aust-Agder. Undersøkelsesarealet omfatter 453 daa. Tidligere undersøkelser Det finnes en nøkkelbiotop i området, fra nøkkelbiotop-registreringer på Borregaards skoger (Håpnes, A. 1998). Stefan Olberg i fra BioFokus besøkte visse deler i øst i 2017, bla. gjorde han funn av furustokkjuke. Petter Jørgensen besøkte deler av området området i 2003, bla. med funn av trelerke (NT) og lerkefalk (NT). Beliggenhet Asbjørnåsen er et nokså lite område beliggende noen kilometer vest for Glommma i Sarpsborg og Våler kommuner. Naturgrunnlag Topografi Det finnes flere nokså markerte åspartier i området, og mellom disse finnes ofte bratte lisider med nokså små trange daler. En markant sprekkedal går videre nordover og med markante koller mot vest og øst. I nordvest finnes selve Asbjørnåsen med Kjerringa sør for denne. Lokaliteten ligger m.o.h. Geologi Berggrunnen består av gneis, men stedvis med noe mer næringsrike bergarter inkludert kan kalksilikatlinser forekomme. Løsmassedekningen er overveiende sparsom og bart fjell i dagen dominerer. I øst forekommer mindre partier med hav-, og fjordavsetninger. På myrer er det torv. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: boreonemoral 100% (710 daa). Boreonemoral sone. Vegetasjon og treslagsfordeling Skogen er i hovedsak furudominert bærlyngskog, stedvis ren blåbærdominert furuskog. På de sentrale kolleområder dominerer fattigere røsslyngskog og knausskog. Det finnes også partier med furudominert blåbærskog. Blåbærgranskog med fragmenter av svak lågurtskog dominerer i de grandominerte partiene. Intermediære mindre sumpskoger finnes, helst i tilknytning til myrene som er fattige jordvassmyrer. Furu er dominerende treslag, deretter gran. Eik finnes fåtallig og spredt mens bjørk vokser i de noe mer fuktige partier, og der unntaksvis med svartor. I bratte partier finnes mindre grupper av osp. Karplantefloraen er dominert fullstendig av nøysomme arter. Skogstruktur og påvirkning Nokså flersjiktet temmelig gammel naturskog dominerer. Alder på herskende trær i disse områdene er anslått å være år. I nordvest finnes et fåtall virkelig grove og gamle trær med anslått alder rundt år. Trærne er i slike partier ofte tydelig gamle med grov sprekkebark, vridde greiner og flere med flate kroner. Det finnes litt furugadd og liggende dødved, men i svært begrensa mengder. På tross av tidligere tiders plukkhogster, har skogen i partier temmelig lenge fått stå urørt. Grunnet ofte bærlyngdominans, er trærne i slike partier nokså grovvokste, tatt i betraktning den fattige berggrunnen og mangelen på løsmasser. Herskende dimensjoner er cm i brysthøydediameter, men det finnes trær på 55 cm, og ei særlig grovvokst kjempefuru (grensetre) lengst i nordvest var på hele 67 cm. Dette viser at skogen har potensial til å utvikle temmelig store dimensjoner på bærlyngmark. På røsslyngmarka er skogen mer småvokst, men også ofte tydelig gammel. ye vridde skjeve trær har trolig vært mindre attraktivt å hogge enn den mer rettstamma produktive skogen. I de grandominerte søkkene har hogstpåvirkningen tydelig vært mer intensiv. Hvor det er eldre skog, er denne ensjiktet og nesten uten dødved og herskende alder på trærne er anslått være rundt 100 år. Grana er i sør mot slalombakken temmelig grovvokst. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Asbjørnåsen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet.

3 1 Ved skibakken Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BVERDI: C Areal: 94,3daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Rein idteng, Asplan Viak, i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulig vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn. Verdisetting av lokaliteten følge faktaark for gammel granskog fra 2014 (Hofton. T.H.) og rødlistestatus følger rødlista for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nord for skianlegget grensende mot fjellvegg i nord. ot vest grenser den til ei myr og mot sør mot skianlegget. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel lavereliggende granskog er aktuell naturtype og dominerende vegetasjonstype er blåbærskog (NiN T4-C-1) Gran er dominerende treslag, og det finnes et par eiker og et fåtall bjørk og nokså små rogner. Bruk, tilstand og påvirkning: Ensjikta grovvokst høyreist naturlig forynga eldre skog dominerer. Brysthøydediameter på herskende trær er i nedre og midre deler cm, og opp til 60 cm. Det er kun et fåtall liggende døde grantrær og gadd. Restaureringspotensialet til lokaliteten er meget god. Det er langs en tursti nylig hogd et begrensa antall trær. Artsmangfold: Gammelgranlav vokser på flere trær. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble sett. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig-c, da dette er en mindre lokalitet med grovvokst lavereliggende eldre granskog som delvis vokser på marine løsmasser. Etter faktaark for gammel granskog gis lokaliteten lav vekt på størrelse, skogtilstand/habitatkvalitet og påvirkning og under en viss tvil også artsmangfold. Dette gir C-verdi. Skjøtsel og hensyn: For å sikre naturverdiene best mulig, må det ikke hogges på lokaliteten eller gjøres tekniske inngrep. Vedlikehold av eksisterende turvei anses uproblematisk så lenge ikke trær hogges. Ev. trær som hogges, bør får ligge og rotne i lokaliteten. 2 Kallen øst Naturtype: Gammel furuskog - Gammel lavlandsfuruskog BVERDI: B Areal: 72,6daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Rein idteng, Asplan Viak, i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulig vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn. Verdisetting av lokaliteten følge faktaark for gammel furuskog fra 2014 (Hofton. T.H.) og rødlistestatus følger rødlista for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for et smalt langt daldrag og grenser til dette i øst. ot nord grenser det til ungskog og ferske hogster, i vest mot eiendomsgrense med klart mer påvirka skog, og mot sør grenser den mot en liten dal. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel lavereliggende furuskog er aktuell naturtype og dominerende vegetasjonstype er bærlyngfuruskog (NiN T4-C-5). Furu er dominerende treslag. I tillegg finnes litt gran og ei og anna bjørk og osp. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre temmelig gammel nokså grovvokst naturskog dominerer. Herskende trær er ut i fra strukturer å dømme, år gamle, og ei virkelig grov kjempefuru på eiendomsskillet i nordvest er trolig rundt 400 år. Denne var 65 cm i brysthøydediameter. ange trær har grov sprekkebark, og grove vridde greiner og flat krone, noe som tyder på gamle trær. Innslaget av dødved er begrenset, men spredt finnes noe smådimensjonert middels gamle furugadd finnes samt få middels til sterkt nedbrutte furulæger. Skogen har vært påvirket av plukkhogster og brann i tidligere tider, men gamle stubber ble knapt sett, noe som tyder på at det er lenge siden forrige plukkhogst. Yngre gran, og furutrær finnes, slik at skogen er svakt flersjiktet. Artsmangfold: Furustokkjuke ble funnet på ei furu, og gammelgranlav på ei gran. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble sett. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et middels stort sammenhengende området med eldre skog. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes å være B-viktig, og da i øvre sjiktet i denne verdikategorien da dette er en uvanlig gammel og furuskog som samtidig ikke er av de fattigere furuskogsutformingene. Positivt er at lokaliteten ligger i et noe større sammenhengende landskap dominert av eldre skog. Etter faktaark for gammel furuskog gis lokaliteten høy vekt på påvirkning, middels vekt på størrelse og skogtilstand/habitatkvalitet, påvirkning og lav vekt på artsmangfold. Dette gir B-verdi. Skjøtsel og hensyn: For å sikre naturverdiene best mulig, må det ikke hogges på lokaliteten eller gjøres tekniske inngrep. Brann kan være positivt for verdiene. 3 Asbjørnåsen Naturtype: Gammel furuskog - Gammel lavlandsfuruskog BVERDI: B Areal: 80,6daa Innledning: Lokaliteten er registrert av Rein idteng, Asplan Viak, i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulig vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn. Verdisetting av lokaliteten følge faktaark for gammel furuskog fra 2014 (Hofton. T.H.) og rødlistestatus følger rødlista for arter fra Kun yttergrensa i nord og øst ble registrert, men Stefan Olberg besøkte området i 2017, og avgrensning støtter seg på kartskisser han utarbeidet. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Asbjørnåsen og grenser mot yngre skog i nord, mot eldre granskog i øst. ot vest og sør er avgrensningen noe usikker, og det kan hende at et noe større areal der skulle ha vvært inkludert. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel lavereliggende furuskog er aktuell naturtype og dominerende vegetasjonstype er bærlyngfuruskog (NiN T4-C-5) og røsslyng-furuskog (T4-C-9). Furu er dominerende treslag. I tillegg finnes litt gran og ei og anna bjørk. Bruk, tilstand og påvirkning: Eldre nokså gammel naturskog dominerer. Herskende trær er ut i fra strukturer å dømme, år gamle, og har stedvis grov sprekkbark, tørre greiner og flat krone. ange trærne er skjeve, noe som trolig har medført begrensa hogstaktivitet i moderne tid. Innslaget av dødved er svært begrenset, men noe småstammet eldre furugadd finnes samt et fåtall småstamma eldre læger. Skogen har vært påvirket av plukkhogster og trolig også brann i tidligere tider, men gamle stubber ble sett i begrensa grad, noe som tyder på at det er lenge siden forrige plukkhogst. Artsmangfold: Furustokkjuke ble i 2017 funnet på ei furu. Hakkespetthull finnes i enkelte gamle furuer. Fremmede arter: Ingen fremmede arter ble sett. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et middels stort sammenhengende området med eldre skog.

4 Verdivurdering: Lokaliteten vurderes å være B-viktig, da dette er ennokså gammel furuskog. Positivt er at lokaliteten ligger i et noe større sammenhengende landskap dominert av eldre skog. Etter faktaark for gammel furuskog gis lokaliteten høy vekt på størrelse og under tvil også på påvirkning, middels vekt på skogtilstand/habitatkvalitet, påvirkning og lav vekt på artsmangfold. Dette gir B-verdi. Skjøtsel og hensyn: For å sikre naturverdiene best mulig, må det ikke hogges på lokaliteten eller gjøres tekniske inngrep. Brann kan være positivt for verdiene. 4 Nord for Setertjernet Naturtype: Gammel granskog - Gammel lavlandsgranskog BVERDI: C Areal: 44,5daa Innledning: Lokaliteten er beskrevet i januar 2019 av Rein idteng, Asplan Viak, i forbindelse med naturfaglige registreringer av areal med mulig vernekvaliteter på Statskog SF sin grunn. Beskrivelsen baserer seg på begrensa data om lokaliteten omtalt gjennom nøkkelbiotop-registreringer utført på slutten av 1990-tallet. Arbeidet ble gjort av WWF i forbindelse med nøkkelbiotop-registreringer av Borregaard-skogene (Haugset, T. 1998). Verdisetting av lokaliteten følge faktaark for gammel granskog fra 2014 (Hofton. T.H.) og rødlistestatus følger rødlista for arter fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Området ligger nord for Setertjernet i en sørvendt liside samt omfatter også flatere partier mot tjernet. Den grenser til annen eiendom i vest, tjernet i sør, annen eldre mer grunnlendt skog i nord, og mot ungskog i øst. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Gammel lavereliggende granskog er aktuell naturtype og dominerende vegetasjonstype er blåbærskog (NiN T4-C-1) og bærlyngfuruskog (NiN T4-C-5). Gran er dominerende treslag nederst, og furu i øvre deler. I tillegg til gran og furu er det noe bjørk og osp. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er svakt flersjikta. Iallefall i 1997 var det lite dødt trevirke, trolig noe mer idag. I sør er det ung skog, i partier som tidligere har vært grøftet. Artsmangfold: Ingen spesielle arter er kjent å finnes i området. Fremmede arter: Ingen fremmede arter er kjent forekommende i området. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et middels stort sammenhengende området med eldre skog. Verdivurdering: Lokaliteten er vurdert som lokalt viktig-c, da dette er en mindre lokalitet med lavereliggende eldre, furu- og granskog. Positivt er at lokaliteten ligger i et noe større sammenhengende landskap dominert av eldre skog. Etter faktaark for gammel granskog gis lokaliteten middels vekt på størrelse, og lav vekt på skogtilstand/habitatkvalitet, påvirkning og under en viss tvil også artsmangfold. Dette gir C-verdi. Skjøtsel og hensyn: For å sikre naturverdiene best mulig, må det ikke hogges på lokaliteten eller gjøres tekniske inngrep. Brann kan være positivt for verdiene, kanskje særlig i de furudominerte partiene. Artsmangfold Områdets verdier er særlig knyttet middels stort areal og til den gamle og nokså produktive furuskogen. Kombinasjonen av temmelig gammel og temmelig produktiv furuskog er ikke vanlig i Østfold, særlig ikke vest for Glomma. I lokaliteten er det gjort flere funn av furustokkjuke som er en art som kun forekommer på trær som er eldre enn 150 år. Denne arten finnes nesten ikke vest for Glomma. Positivt er innslaget av partier med naturlig forynga nokså grovvokst granskog som stedvis finnes på tynne marine løsmasser. Trelerke (NT) som har sin norske hovedutbredelse i Østfold, finnes i området. Tiur ble i 2018 sett flere steder. Videre ligger lokaliteten i et clusterområde av reservater og foreslått reservater, noe som er positivt i en landskapsøkologisk sammenheng for det biologiske mangfoldet knyttet til naturskog. Tabell: Artsfunn i Asbjørnåsen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Fugler Tetrao urogallus storfugl Lav Lecanactis abietina gammelgranlav 2 Sopper Phellinus pini furustokkjuke 2 3 Avgrensing og arrondering Området er i all hovedsak godt arrondert gjennom at en samlet enhet med i hovedsak eldre skog uten mange innskårne kiler utgjør verneforslaget. I vest og sørvest for Setertjernet finnes eldre ikke undersøkt skog men bl.a. funn av gubbeskjegg (NT). Det anbefales at dette arealet undersøkes om har kvaliteter som tilsier at det kan være aktuelt for vern. I såfall vil også arronderingen bedres ved at arealet med eldre skog blir mer robust. Det samme gjelder for areal på erraåsen og Gastgiveren da både avstandsbetraktninger, flybilder og bestandskart viser eldre skog her. I nordvest ligger området nært det tidligere registrerte verneverdige området Haukåsen, og det bør vurderes å inkludere dette i et ev. reservat. Andre inngrep Nord for Setertjernet er det en traktorvei. Ved det samme tjernet er det gamle grøfter.

5 Vurdering og verdisetting Områdets verdier er særlig knyttet til et for regionen nokså stort areal og til den gamle og nokså produktive furuskogen. Kombinasjonen av temmelig gammel og temmelig produktiv furuskog er ikke vanlig i Østfold, særlig ikke vest for Glomma. Positivt er innslaget av partier med naturlig forynga nokså grovvokst granskog som stedvis finnes på tynne marine løsmasser. Videre ligger lokaliteten i et clusterområde av reservater og foreslått reservater, noe som er positivt i en landskapsøkologisk sammenheng for det biologiske mangfoldet knyttet til naturskog. Etter verdiparametere et område vurderes etter, scorer det lavt på vegetasjonsvariasjon, rike vegetasjonstyper, dødved mengde, dødved kontinuitet og artsmangfold. Det scorer middels godt på topografisk variasjon og arrondering På gamle bartrær ligger området nær å få fult score (***) grunnet flere partier med mange gamle trær. en da dette arealet totalt sett ikke dekker større areal, gis det middels score. en disse partiene er verdifulle i en regional sammenheng. I forhold til manglene i skogvernet i Norge (Framstad m.fl. 2017), oppfyller området godt mangelen «forekomster med gammel furuskog med minst regional verdi (B/**)» og i begrensa grad «Økning av andel vernet skog på høy/svært høy bonitet og ellers på produktiv mark (men begrensa areal». Det bidrar også til å oppfylle mangelen «arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog». Disse er reservatene Ågårdselva, Sandå/Henestangen samt Sagåsen (i prosess) samt Brånåsen og Haukåsen (tidligere registrerte verneverdige områder). Lokaliteten scorer lav på strukturelle parametre som dødvedmengde og kontinuitet. Knapt noen områder i Østfold scorer høyt på dette grunnet et historisk langvarig og intensivt skogbruk kombinert med svake boniteter. Det gis middels score på gamle bartrær, da partier har biologisk gammel furuskog. Det scorer også lavt på rikhet og arter grunnet fattig berggrunn og historisk hard hogst. På topografisk variasjon, vegetasjonsvariasjon, arrondering og urørthet, scorer den middels eller høyt. Det samme gjelder størrelse. Det anbefales videre at man på nytt vurderer og inkludere lokaliteten Haukåsen registrert i 2015 som fikk lokal verneverdi. Denne grenser i praksis mot Asbjørnåsen, og innlemmelse av et lokalt verneverdig område i et regionalt verneverdig område vil medføre økt gjensidig verdi, særlig knyttet til størrelse. Det konkluderes med at Asbjørnåsen er et middels stort område dominert av eldre stedvis gammel furuskog i en region hvor slikt er sjeldent. Verdiene styrkes når man ser området sammen med det nærliggende området Haukåsen, som også har visse komplementære verdier. På denne bakgrunn vurderes det at Asbjørnåsen er regionalt verneverdig (**). Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Asbjørnåsen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde 1 Ved skibakken Urørthet Død ved mengde Død ved kontin. Gamle bartrær Gamle løvtrær Treslagsfordeling Topografiskvariasjon Vegetasjonsvariasjon Rikhet Arter Gamle edelløvtrær Størrelse Arrondering ** * 0 * 0 * * * * * * - * 3 Asbjørnåsen *** * * *** * 0 * *? * * - ** 2 Kallen øst *** * * ** 0 0 * * * * * - ** Samlet verdi 4 Nord for Setertjernet Samlet vurdering ** * * * * 0 * * * * * - * *** * * ** * 0 * ** ** * * ** *** ** angeloppfyllelse I forhold til manglene i skogvernet i Norge (Framstad m.fl. 2017), oppfyller området godt mangelen «forekomster med gammel furuskog med minst regional verdi (B/**)» og i begrensa grad «Økning av andel vernet skog på høy/svært høy bonitet og ellers på produktiv mark (men begrensa areal». Det bidrar også til å oppfylle mangelen «arealer som kan bidra til å skape større grad av økologisk sammenheng mellom eksisterende områder med vernet skog». Disse er reservatene Ågårdselva, Sandå/Henestangen samt Sagåsen (i prosess) samt Brånåsen og Haukåsen (tidligere registrerte verneverdige områder).

6 Asbjørnåsen (Sarpsborg, Østfold). Areal 706 daa, verdi ** Tange N Haukåsen Kallen 2 3 Dalen < < < H Setertjernet 4 Kjerringa ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ N Gastgiveren Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2018 Verneverdig Rødlistet NIN ålestokk 1: område Kartgrunnlag N50 Alternativ Tidligere Ekvidistanse 20m ±Produsert grense registreringer Rutenett 1km Kjerneområde/ Omr. for vurdering Eksisterende pri. naturtype (dir/f 2018) verneområder WGS84, sonebelte E E

7 Bilder fra området Asbjørnåsen Trolig omlag 300 år gammel furuskog finnes.furua til høyre var 55 cm i brysthøydediameter. K02 sin nordhelling. Foto: Rein idteng Trolig omlag 400 år gammel kjempefuru i KO 2. Trolig grensefuru som viser på potensialet for størrelser furua kan oppnå. Foto: Rein idteng I KO 1 ved skianlegget er skogen grovvokst med brysthøydediametere opp til 70 cm. Foto: Rein idteng K0 3. Foto: Rein idteng