HESTEBRENNAJUVET ** Sammendrag. Referansedata

Transkript

1 HESTEBRENNAJUVET ** Referansedata Fylke: Buskerud Vegetasjonssone: Mellomboreal (og nordboreal) Kommune: Ringerike Vegetasjonsseksjon: O1 svak oseanisk seksjon Kartblad (M711): 1815 IV og 1715 I Prosjekttilhørighet: Frivillig vern UTM (sentralt): NM 900/530 Inventør/firma: Rein Midteng /Asplan Viak H.o.h Dato feltregistrering: Areal da Verdi: ** Sammendrag Hestebrennajuvet i Ringerike kommune er et middels stort område dominert av kompakt og temmelig høyreist granskog beliggende i et lengre sydvendt liavsnitt om lag 10 km nordøst for Sokna. Berggrunnen består av fattige bergarter. Den økologiske variasjonen i området er middels god. Variasjonen i vegetasjonstyper er mindre god, og består i hovedsak av fattige typer. Variasjonen i skogstruktur er i hovedsak dårlig da skogen foruten i det øvre kjerneområdet har utpreget homogen struktur og utseende. Det høye innslaget av osp bedrer den økologiske variasjonen. Storparten av området, dvs. særlig lisidene men også deler av platåområdene domineres av blåbærgranskog. I det konkave liavsnittet i hovedlia (kjerneområde 1), er det litt innslag av høgstaudevegetasjon, men på kun et lite areal. I de øvre deler av liavsnittet sør for lille Leintjern kommer det inn furudominert bærlyngskog, røsslyngfuruskog og knausskog. Granskog er det klart dominerende treslaget i hele området. Det er gjennomgående et høyt innslag av osp. Ospa vokser iblandet granskogen og det er nesten ikke rene ospeholt. Området virker å ha utpreget homogen skoghistorie og påvirkningsgrad. Hele den befarte delen av området dominerer av kompakt, kubikkrik og tett ensjiktet gran i optimalfase, dvs. at trærne er temmelig ensaldret, de står tett og de er fortsatt livskraftige. Noe skille i hogstpåvirkning på dette arealet ses ikke, ei heller i Hestebrennajuvet på tross av vanskeligere tilgjengelighet. Det ble i praksis ikke observert hogststubber (!) av gran og løvtrær selv om granskogen biologisk sett er nokså ung. Det virker som om gran- og ospeskogen har forynget seg på samme tidspunkt da den virker å være jevngammel og at den trolig har forynget seg etter en kraftig brann. Trolig er det derfor snakk om at skogen har fått stått urørt etter brannen og at den derfor i praksis kun er styrt av naturlige prosesser. Stående skog er derfor ikke spesielt gammel, men meget verdifull som et eksempel på et naturlig suksesjonstrinn etter kraftig forstyrrelse. Da granskogen er biologisk sett nokså ung har den ennå ikke begynt å produsere mye død ved. Ospa som har et kortere livsløp enn grana har allerede begynt å produsere noe død ved, både gadd og læger. Selv om den fortsatt har en livskraftig populasjon i området, særlig i lys av at det i de nedre deler er en del yngre ospeskog, er den likevel sakte i ferd med å bli konkurrert ut av grana. På samme måte som grantrærne, er ospa høyreist og med flere trolig opp mot m høye trær, men har gjennomgående noe grovere dimensjoner enn grantrærne. Det er avgrenset tre kjerneområder, to med verdi B og ett med verdi C. Verdiene er knyttet både til gammel granskog og gammel ospeskog. Det er registrert 8 rødlistearter hvor av én sårbar. Området har i dag middels verdi for artsmangfoldet, men vil innen kort tid få økt verdi for arter knyttet til både eldre gran- og ospeskog etter hvert som partier av ospe- og granskogen vil gå i sammenbruddsfase med påfølgende produksjon av død ved og bedring av sjiktningen og lysforholdene. Spesielt framheves områdets verdi for arter knyttet til eldre ospeskog, selv om det pr. i dag er dokumentert få slike. Arronderingen vurderes totalt sett å være god. M.h.t. prioriterte mangler ved skogvernet i Norge oppfyller Hestebrennajuvet delvis alene den generelle mangelen: Større forekomster av gammel skog under overveiende naturlig dynamikk. Den generelle mangelen viktige forekomster av rødlistearter kan i dag ikke sies å være oppfylt selv om det er funnet enkelte rødlistearter. Dette er stort sett arter i laveste kategori på rødlista og det er lave individantall. I tillegg vil området innen relativ kort vil få økt verdi for slike arter. Den regionale mangelen boreal løvskog (osp) er relativt godt oppfylt. Den regionale mangelen bekkekløfter er oppfylt i liten grad selv om to mindre kløfter finns i området. Dette da verdiene i kløftene er relativt begrensa (avgrenset som én C og én B-lokalitet), og at verdiene i liten grad er knyttet til arter og miljøer som spesifikt eller i stor grad er knyttet til slike miljøer. Hestebrennajuvet vurderes å være regionalt verdifullt.

2 Feltarbeid Området ble undersøkt Områdets øvre deler var tiltenkt besøkt 03.11, men pga et kraftig snøfall natten før var ikke skogsbilvegene opp mot området kjørbare. Tidspunkt, værets betydning og begrensninger Feltarbeidet ble gjennomført i godt vær med god sikt, dvs. under oppholdsvær. Karplantefloraen var kraftig på hell slik at deler av vegetasjonen var visnet ned. Skogen var gjennomgående tørr, og det var generelt lite bakkelevende sopp og se. Det samme kan sies om ettårige vedboende sopp. Tidspunktet for sopp var trolig noe ugunstig. Visse forstyrrelsessårbare fuglearter kan ha forlatt området til fordel for sydligere strøk, mens de fleste indikatorarter for arealkrevende gammelskogsarter er standfugler slik at faunaen av slike i all hovedsak var til stede ved registreringstidspunktet. Som konklusjon anses tidspunktet som egnet til korrekt å verdisette området. Utvelgelse av undersøkelsesområde og begrensninger Et areal på ca daa er tilbudt til vern, og er undersøkt mht naturverdier. Hele arealet ligger på én eiendom. Undersøkt areal forholder seg til grenser inntegnet på kart mottatt fra DN i september De øvre deler er ikke befart (dvs. områdene nord for selve Hestebrennajuvet). Det betyr at det kan finnes flere kjerneområder her som ikke er registrert. Basert på eksisterende informasjon er det avgrenset et kjerneområde i området som ikke ble besøkt. De største og overveiende sannsynlig viktigste delene er allikevel registrert, dvs. de mest produktive områdene med høyest innslag av osp. Basert på avstandsvurderinger virker mesteparten av skogen nord for Vesle Leintjernet å ha samme skogstruktur og påvirkningshistorie som i områdene sør for tjernet, men med mindre innslag av osp. Overnevnte forhold kan bety at områdets totale verdier kan være noe underestimert. Tidligere undersøkelser og eksisterende kunnskap Artskart hos som viser offentlig kjent og stedfestet informasjon om forekomster av arter i Norge, ble sist sjekket Denne viser funn av interessante arter fra Rundkollbekken. Det foreligger MIS-registreringer i fra området ( og det er avgrenset tre MIS-figurer. To av disse ligger innenfor ett av kjerneområdene. Beliggenhet Det undersøkte området består av et lengre liavsnitt dominert av eldre granskog beliggende om lag 10 km nord for Sokna i Ringerike kommune. Området ligger nokså nær det kjente landemerket Tjuvenborg. Naturgrunnlag Landskap og topografi Området består av et omlangt 2.5 km langt sørvendt liavsnitt. Den søndre delen er avbrutt av et platå rundt Nedre Leintjernet og Hestebrennajuvet. De øvre deler er et nokså flatt platå avbrutt av den markerte Rundkollbekken og Svarttjern. De større nokså bratte lisidene har stedvis noe intern topografi ved innslag av mindre skår og flate hylleavsnitt. To markerte kløfter øker den topografiske variasjonen. Geologi Berggrunnen består av fattige bergarter. I følge er dette granitt. Over berggrunnen er det i hovedsak tynne og usammenhengende løsmasser. Økologisk variasjon Den økologiske variasjonen i området er middels god. Området består av flere landskapselementer herunder et lengre liavsnitt med en viss intern topografi, to mindre kløfter og to platåområder som blir

3 avbrutt av mindre myrer og enkelte tjern. Eksposisjonen er i hovedsak sørvest og sørvendt. Kun i kløftene kommer det inn mer fuktige eksposisjoner (østlig). Midtre og øvre deler av liavsnitt er med, dvs. områder fra om lag m.o.h. Variasjonen i vegetasjonstyper er mindre god og består i hovedsak av fattige typer. Variasjonen i skogstruktur er i hovedsak dårlig da skogen foruten i det øvre kjerneområdet har veldig homogen struktur og utseende. Det høye innslaget av osp bedrer den økologiske variasjonen. Figur 1. Skogen nord for Vesle Leintjern består som ellers observert i området av eldre homogen granskog. Innslaget av osp er betydelig lavere enn sør for tjernet. Vegetasjonsgeografi Området ligger i mellomboreal vegetasjonssone (Mb, i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) (Moen 1998). Selv om det ikke framkommer i kartet hos Moen, ligger de øvre deler i nordboreal sone. Vegetasjon, vegetasjonstyper og flora Relativt fattige vegetasjonstyper er dominerende. Storparten av området, dvs. særlig lisidene men også deler av platåområdene, domineres av blåbærgranskog. Dette er dog av den mer rike utformingen. I det konkave liavsnittet i hovedlia (kjerneområde 1), er det litt innslag av høgstaudevegetasjon, men kun på et begrenset areal. I de øvre deler av liavsnittet sør for lille Leintjern kommer det inn furudominert bærlyngskog, røsslyngfuruskog og knausskog. I de nederste deler av lisiden er det litt innslag av fattig lågurtskog men lågurtartene vokser kun på mindre hyller i den yngre mer lysåpne skogen. Skogen i de nedre deler dominerer av blåbærgranskog og bærlyngfuruskog. Ingen spesielt interessante karplanter ble registrert men da det var sent på året var mye av karplantefloraen visnet bort. Myrene var uten unntak fattige og heller ikke langs bekkene eller tjernene er det observert rikere vegetasjon. Ingen truede vegetasjonstyper er påvist i området (se Aarrestad m.fl. (2001).

4 Figur 2. Utsikt mot kollepartiet ved 625 m.o.h. sett fra de bratte lisidene øst fra Hestebrennajuvet. Kompakt granskog med en del osp ses. Figur 3. Røsslyngfuruskog fra de bratte lisidene under kolle 625 m.o.h.

5 Treslag Granskog er det klart dominerende treslaget i området. Treslaget dominerer i lisidene, søkk, kløfter og også på platåene. Det er kun i de mest grunnlendte delene av liene eller i de mest fuktige deler langs myrene at furua dominerer. Spredte grove høyreiste furuer vokser enkelte spredt i granskogen, og ett trolig grensetre var svært grovt og høyreist (figur 4). Det er gjennomgående et høyt innslag av osp i området. Nord for lille Leintjernet avtar mengden osp betraktelig, men det står fortsatt spredt med osp også i deler av lisidene nord for tjernet. Ospa vokser iblandet granskogen men det er nesten ikke rene ospeholt. Kun i de laveste deler av området hvor det er innslag av ungskog er det mindre holt med osp. I Hestebrennajuvet vokser det spredt litt selje. Særlig i de lavere deler av liavsnittet står det spredt med einer og trolig har disse delene tidligere vært beitet. Edelløvtrær ble ikke observert. Bjørk vokser spredt men ikke i store mengder. Figur 4. Et tre i eiendomsgrensen viser hvilke dimensjoner furutrær i dette høydelaget kan få om de ikke hogges. Skogstruktur og påvirkning Påvirkning, skoghistorikk og skogstruktur Området virker å ha utpreget homogen skoghistorie og påvirkningsgrad. Hele den befarte delen av området domineres av kompakt, kubikkrik og tett énsjiktet granskog i optimalfase, dvs. at trærne er temmelig ensaldret, de står tett og de er fortsatt livskraftige. Noe skille i hogstpåvirkning på dette arealet ses ikke, ei heller i Hestebrennajuvet på tross av vanskeligere tilgjengelighet. Det ble i praksis ikke observert hogststubber (!) av gran og løvtrær selv om granskogen biologisk sett er nokså ung. Hogsthistorikken er vanskelig å tyde da det er lite furustubber, gadd og læger samtidig som det er lite død ved av gran. Det virker som om gran- og ospeskogen har forynget seg på samme tidspunkt da den virker å være jevngammel og at den trolig har forynget seg etter en kraftig brann. Det ble funnet brannspor på gamle furugadder men aldri på gran, noe som tyder på at grana har forynget seg etter brannen. Mulig var det lite skog i området før brannen (kanskje en halvåpen beitepåvirket skog), eller så kan det tenkes at all skog ble hogd etter brannen. Uansett er dagens herskende tregenerasjon veldig homogen og rester etter tidligere tiders skoggenerasjoner synes ikke foruten et fåtall furugadd. Trolig er det derfor snakk om at

6 skogen har fått stått urørt etter brannen og at den derfor i praksis kun er styrt av naturlige prosesser. Stående skog er derfor ikke spesielt gammel, men meget verdifull som et eksempel på et naturlig suksesjonstrinn etter kraftig forstyrrelse. Det tas som nevnt forbehold mot de høyere deler hvor man kanskje finner eldre skog, skog som kanskje i mindre grad er brannpåvirket (mer fuktig og mindre osp). Figur 5. Til venstre: Gammel furugadd med brannlyre og hogstspor. Til høyre: Gammel furustubbe, ospelæger i forgrunnen og granskog i bakgrunn. Mye kan tyde på at skogen i stor grad har ligget urørt siden en tidligere skogbrann og at ospa nå er på veg ut og at grana på sikt totalt vil overta dominansen om ikke en ny brann inntreffer. Dette er i så fall en sjelden mulighet til å studere naturlig suksesjon etter brann. Da grantrærne står tett er konkurransen om sollyset stort, slik at trærne har strekt seg mot lyset noe som har medført at det er få grove trær, men mange høyreiste med vekst i høyden. Herskende dimensjoner er gjerne cm i brysthøydediameter, sjeldent grovere. Men skogen vil med tiden når lystilgangen øker og konkurransen minker kunne produsere mange grove grantrær. Da granskogen er biologisk sett nokså ung har den ennå ikke begynt å produsere mye død ved. Spredt og fåtallig ligger det litt ferske og middels nedbrutte granstammer, men sterkt nedbrutte var i praksis helt fraværende. I kjerneområdene er konsentrasjonene av død ved noe større. Det er også lite gadd og skogen har ennå ikke kommer i en selvtynningsfase. Selv om skogen som nevnt er ensjiktet, er den stedvis flersjiktet, noe den interne topografien særlig i lisidene forårsaker. Nord for Lille Leintjernet er skogen mer flersjiktet og åpen. Glenner er nesten fraværende fra området. Biologisk gamle grantrær ble ikke observert og trolig er herskende alder rundt 100 år. Ospa som har et kortere livsløp enn grana, har allerede begynt å produsere noe død ved, både gadd og læger. Selv om den fortsatt har en livskraftig populasjon i området, særlig i lys av at det i de nedre deler er en del yngre ospeskog, er den likevel sakte i ferd med å bli konkurrert ut av grana. Om oppløsning av herskende treslag kan forårsake et oppslag av yngre osp er særlig avhengig av om elgbestanden i region er på et bærekraftig nivå slik at den ikke ødelegger rekrutteringen av nye ospetrær. På samme måte som grantrærne, er ospa høyreist og med flere trolig opp mot m høye trær, men har gjennomgående noe grovere dimensjoner enn grantrærne. Dette skyldes trolig at treslaget vokser raskere enn gran selv om de trolig er nokså jevngamle.

7 Figur 6. Nokså typisk skogbilde. Fra de nedre deler av hovedlia. Figur 7. Ospa er i hovedsak nokså grovvokst og har produsert en del død ved.

8 Kjerneområder Det er avgrenset tre kjerneområder. Det er viktig å være klar over at verdiene i områdene utenfor kjerneområdene er relativt høye i det tilbudte området der hvor det er innslag av osp. Det betyr at forskjell i verdi mellom kjerneområde 1 og andre deler av de nedre lisider utenfor kjerneområdet ikke er så store. Forskjellen mellom kjerneområdet 2 og skogen utenfor er trolig større, da kjerneområde 2 består av eldre død ved rik granskog i ei markert kløft, mens områdene utenfor trolig er mer påvirket av hogst da funn av rødlistearter her er knyttet til kjerneområdet. Kjerneområde nr 3 har relativt lave verdier, verdier som ikke nevneverdig skiller seg fra omkringliggende eldre skog. Tabell 1: Kjerneområder i Hestebrennajuvet, fakta og kortfattet beskrivelse. Ant. rød: Antall rødlistearter. Kjerneområde Naturtype Areal (daa) Hoh. Beskrivelse Ant. rød Verdi 1. Saksentjern Gammel Om 490- Kjerneområdet/naturtypelokaliteten ligger i de 5 B granskog og eldre lauvsuksesjon lag sørvestvendte lisidene nord for Saksentjern og avgrenses i hovedsak mot annen eldre men noe mindre død ved rik gran/ospeskog. I overkant avgrenses lokaliteten mot furuskog. Området har eldre grandominert skog med et relativt høyt innslag av eldre osp samt litt bjørk. I bunnen av hovedsøkket i lokaliteten vokser det et fåtall eldre gråorer. Enkelte spredte grove furutrær vokser spredt i lokaliteten. Skogen er i aldersfase og et fåtall steder (bl.a. i hovedsøkket) i begynnende sammenbruddsfase. Spredt ligger det ospelægre, som i hovedsak er ferske og middels nedbrutte stadier. Det er også få spredte læger av gran, og kun i ferske og litt middels nedbrutte. Det er lite gadd og dette er i all hovedsak gadd av løvtrær. Det noe ustabile jordsmonnet i skrenten mot hovedsøkket gjør at enkelte graner faller før de ville ha falt som følge av alder. Blåbærgranskog dominerer, foruten i bunnen av hovedsøkket hvor det vokser høgstaudegranskog langs bekken som renner her. I øst er det et mindre parti hvor det var mye småstammet liggende død ved av gran og osp som følge av selvtynning. På granlægre vokser spredt og fåtallig enkelte rødlistearter. Rynkeskinn (NT) ble funnet på 4 lægre, rosenkjuke (NT) og svartsonekjuke (NT) ble hver funnet på ett låg. En tretåspett (NT) hunn ble observert. Signalarten granrustkjuke ble sett på 2 lægre. Lungenever vokser fåtallig da skogen trolig er generelt for mørk, men ble funnet på ei osp. Det mest interessante funnet var hvit vedkorallsopp som er rødlistet som sårbar (VU). Det vurderes at området er en regional viktig (B) naturtypelokalitet/kjerneområde da lokaliteten er et nokså stort område med eldre grovvokst osp/granskog med spredt med død ved, spredte Rundkollbekken Eldre barskog, eldre granskog og bekkekløft Om lag funn av rødlistearter inkl. ett funn av en sårbar art. I sørenden av Svarttjern danner Rundkollbekken et markert søk/kløfteparti som skjærer seg trangt ned fra omkringliggende lisider. Her vokser eldre granskog med en del død ved og det er kontinuitet i liggende død ved av gran. Området er beskrevet ved hjelp av funn hentet fra Artskart ( og er ikke besøkt i felt. Det er derfor usikkert om avgrensningen er helt korrekt. B 4

9 Kjerneområde Naturtype Areal (daa) Hestebrennajuvet Bekkekløft Om lag 47 Hoh. Beskrivelse Ant. rød Verdi I området er det funnet flere rødlistearter knyttet til eldre granskog. Dette er rynkeskinn (NT), rosenkjuke (NT), svartsonekjuke (NT) og duftskinn (NT). I tillegg er signalarten randkvistlav funnet enten på bergvegg eller på gran, samt lungenever som ble funnet på rogn. Flere av artene er funnet på flere læger. Det vurderes at området er en regional viktig (B) naturtypelokalitet/kjerneområde da lokaliteten har eldre granskog med nokså god kontinuitet i liggende død ved, og befinner seg i et skjermet søkk, noe som er fordelaktig for arter knyttet til stabil luftfuktighet. Eldre men i hovedsak homogen granskog i optimalfase med dårlig sjiktning og lite død ved i ei mindre markert kløft. En bekk renner gjennom området, det er litt bergvegger og en del grove steiner i kløfta. På østsiden er jordsmonnet til dels ustabilt og med en del rasmateriale i form av mindre stein. Dette er med på og lokalt skape noe mer heterogene forhold. Det finns enkelte halvgamle/halvgrove selje- osp og bjørketrær. Det ustabile jordsmonnet på østsiden gjør at det her er litt død ved. I de nedre deler vider kløfta seg ut. Her vokser det på kantene av kløfta noe grov osp samt litt furu. Særlig i de øvre deler hvor lystilgangen er bedre vokser det store mengder gubbeskjegg (NT). På ei selje vokste litt skrubbenever samt hvitkjuke. Det ble forgjeves lett etter randkvistlav og kort trollskjegg på bergveggene, men det kan ikke utelukkes at de allikevel finns. De er typisk knyttet til bergvegger i slike fuktige områder som kløfta utgjør. Området vurderes under tvil å være et lokalt viktig kjerneområde/naturtypelokalitet da området har halvgammel granskog i ei mindre kløft som er mørk og fuktig. Området har i dag visse verdier for arter knyttet til fuktig og stabile forhold, og verdiene vil øke på sikt om skogen får stå urørt. C 1

10 Figur 8. Fra kjerneområde 1. Øverst til høyre høgstubbe av gråor i bunnen av hovedsøkket, til venstre eldre ospetrær og unge grantrær i ei av de få glennene i området. Nederst: I de bratte skråningene er jordsmonnet ustabilt, noe som har medført at det her finns en del død ved av osp og gran.

11 Figur 9. Fra kjerneområde 3. I deler av den østre lisiden bidrar det ustabile jordsmonnet til mer heterogene forhold. I de øvre deler er det enkelte bergvegger. Biologisk halvgammel granskog dominerer (bildet under) som bare unntaksvis har produsert litt død ved.

12 Artsmangfold Karplanter Områdets beliggenhet i mellom- og nordboreal sone og med fattig berggrunn og lite løsmasser gjør at karplantefloraen ikke er rik, men vegetasjonen er heller ikke utpreget fattig og ligger i det mer rike intervallet av vegetasjonstypen blåbærgranskog. Sopp Fungaen (floraen av sopp) av vedboende arter kan karakteriseres som relativt fattig, men det er et jevnt men spredt innslag av signalarter og også enkelte rødlistearter. Selv om registreringstidspunktet ikke var helt optimalt, er ikke dette hele årsaken til det lave arts-og individantallet. Området har ennå ikke helt optimale forhold for vedboende sopp, til det er skogen for ung og har for lite læger og for dårlig kontinuitet i død ved, men forholdene vil trolig relativt rask bedre seg etter hvert som skogen gradvis blir eldre. Brorparten av standard-utvalget av vedboende sopp knyttet til gran er likevel til stede. Rødlisteartene duftskinn, svartsonekjuke, rynkeskinn, rosenkjuke samt enkelte andre signalarter for eldre granskog er funnet. Fjellskogen ble ikke undersøkt, og det kan tenkes at man der kan finne enkelte andre arter som er knyttet til mer nordboreale forhold. Artsutvalget for sopp på osp var noe dårligere enn forventet, noe som trolig både skyldes at det ennå er relativt få lægre av osp samt noe dårlig tidspunkt for vedboende sopp. Hvit vedkorallsopp (VU) ble funnet på ett ospelåg. Forholdet for vedboende ospearter vil trolig bedre seg relativt raskt etter hvert som skogen blir eldre. Potensialet for funn av interessante bakkelevende sopparter anses som nokså lavt pga lite næringsrik berggrunn og løsmasser. Figur 10. Hvit vedkorallsopp (VU) på ospelåg fra kjerneområde 1.

13 Lav og moser Enkelte vanlige og vidt utbredte signalarter i lungeneversamfunnet ble påvist i små antall. Dette er lungenever og skrubbenever samt enkelte vrengearter. Ospeskogen virker å være for mørk for at arter i lungeneversamfunnet (ennå) ikke har etablert seg i særlig grad. I de mellomliggende og øvre deler av lisiden er det stedvis store mengder gubbeskjegg (NT). På bergvegger er randkvistlav funnet. Den er knyttet til fuktig skog og vokser enten på bergvegger eller på stammer av eldre grantrær. Selv om det ble lett lite etter knappenålslav, er området trolig ikke viktig for slike da granstammene er for unge og glatte. Ingen interessante mosearter ble registrert men det ble heller ikke lett spesielt etter slike. Fugl Mest interessante observasjon var gråspett (NT) som ble hørt syngende i de nedre deler av lia. Gråspett er knyttet til eldre skog med gammel osp. Tretåspett (NT) ble observert, men litt overraskende ble det knapt sett ringmerker etter arten. Området har likevel verdi for arten og verdien vil helt klart øke på kort sikt etter som skogen blir eldre. Konklusjon, artsmangfold Området har i dag middels verdi for artsmangfoldet men vil innen kort tid få økt verdi for arter knyttet til både eldre gran- og ospeskog etter hvert som partier av ospe- og granskogen vil gå i sammenbruddsfase med påfølgende produksjon av død ved og bedring av sjiktningen og lysforholdene. Spesielt framheves områdets verdi for arter knyttet til eldre ospeskog selv om det pr. i dag er dokumentert få slike arter. Tabell 2: Interessante arter funnet i Hestebrennajuvet. Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Totalt antall Vedb. sopp Hvit VU 1 Lentaria epichnoa vedkorallsopp Fomitopsis rosea Rosenkjuke NT 2 Phlebia centrifuga Rynkeskinn NT 5 Cystostereum murraii Duftskinn NT 2 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke 2 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke NT 2 Phellinus viticola Hyllekjuke 1 Antrodia albida Hvitkjuke 1 Lav, makro Lobaria pulmonaria Lungenever 2 Lobaria scrobiculata Skrubbenever 1 Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg NT Til dels vanlig en rekke steder Hypogymnia vittata Randkvistlav Ett sted Fugl Picoides tridactylus Tretåspett NT 1 Hunnfugl sett Picus canus Gråspett NT 1 (syngende) Avgrensning og arrondering Tilbudt areal grenser i øst mot flatehogd skog. Lengst i nordøst grenser den til et mindre belte med eldre skog som står igjen opp mot bergveggene. Avgrensningen vurderes som god mot øst. Mot sør grenser området mot yngre og litt halvgammel skog som har en del innslag av yngre osp, noe som for øvrig ikke finns innenfor tilbudt areal. Dette arealet som går ned mot skogsbilvegen, kunne godt ha vært inkludert, men kan også forvaltes gjennom flerbrukshensyn ved at osp ikke hogges. Avgrensningen anses derfor som relativt god mot sør. Avgrensningen mot vest i nedre og midtre deler virker å være god, da det som er sett av tilgrensende skog var klar yngre og mer påvirket. Mot nordvest virker det som skog av samme struktur fortsetter ut over tilbudt areal. Arronderingen vurderes totalt sett å være god.

14 Figur 11. I kanten av og utenfor tilbudt areal, har det etter hogst kommet opp yngre ospeskog. Slik skog er viktig å bevare for å langsiktig bevare ospetilknytta arter over tid. Vurdering og verdsetting Hestebrennajuvet er et middels stort område som er dominert av mye kompakt blåbærgranskog som i de nedre og midtre deler har et nokså høyt innslag av grov høyreist ospeskog. Lokaliteten ligger i et lengre sørvendt liavsnitt. Trolig er dagens skogbilde et resultat av tidligere skogbrann og hvor det aller meste av det brannskadde virket ble hogd i ettertid. Siden har både gran- og ospeskog forynget seg og begge er i dag snart på høyden av sitt livsløp før den interne konkurransen mellom trærne vil medføre at en del trær vil dø, noe som vil medføre økt mengde død ved, bedre sjiktning og bedre lystilgang. Området er derfor viktig som eksempel på et i dag sjeldent utviklingstrinn etter skogbrann, det har allerede i dag viktige naturverdier i form av eldre ospeskog og eldre granskog (kjerneområde 2) og ikke minst i form av et framtidig viktig restaureringspotensial. Selv om deler av området har deler som er relativt lavtliggende, mangler det varmekjære arter og rike vegetasjonstyper. Det som trekker ned mht vernevurderingen er at granskogen i hovedsak er relativ ung og mangler i hovedsak kontinuitet i død ved. Men på den annen side ser det ut til at skogbildet er et resultat av en naturstyrt prosess hvor skogen har forynget seg på samme tidspunkt, trolig etter en større skogsbrann og har derfor viktige verneverdier da det kan representere en sjelden skogtype. Prioriterte mangler ved skogvernet i Norge M.h.t. prioriterte mangler ved skogvernet i Norge (Framstad m. fl. 2002; Framstad m. fl. 2003) oppfyller Hestebrennajuvet delvis alene den generelle mangelen: Større forekomster av gammel skog under overveiende naturlig dynamikk.

15 Den generelle mangelen viktige forekomster av rødlistearter kan i dag ikke sies å være oppfylt, selv om det er funnet enkelte rødlistearter. Det er stort sett arter i laveste kategori på rødlisten, og det er lave individantall. Positivt er likevel at området har verdi både for arter knyttet til eldre granskog, og særlig arter knyttet til eldre ospeskog. I tillegg at området innen relativ kort vil få økt verdi for slike arter. Den regionale mangelen boreal løvskog (osp) er relativt godt oppfylt. Den regionale mangelen bekkekløfter er oppfylt i liten grad selv om to mindre kløfter finns i området. Dette da verdiene i kløftene er relativt begrensa (avgrenset som én C og én B-lokalitet), og at verdiene i liten grad er knyttet til arter og miljøer som spesifikt eller i stor grad er knyttet til slike miljøer. Samlet sett anses måloppnåelsen for området isolert sett som middels god. Sammenlikning med andre områder: I denne delen av Buskerud er det vernet få naturreservat med skog, men området ligger i en region som har et særlig ansvar for bevaring av arter knyttet til osp og sørboreal granskog. En sikring av dette området vil være et viktig bidrag til bevaring av miljøer i Midt-Buskerud med gammel ospeinnblandet skog. Regionen er et kjerneområde for denne skogtypen i landet. Området har ikke kommet like langt i suksesjon mot død ved rik ospeskog slik for eksempel Nattjernåsen og Gampedalen i Sigdal kommuner, men vil på en god måte vise på et tidligere utviklingstrinn for denne skogtypen som er rik på osp. Konklusjon, verdivurdering Det undersøkte området skårer lavt til middels på de fleste verdikriteriene, mens urørthet, arrondering og gamle løvtrær gir høye skår. Det gode restaureringspotensialet vil medføre at enkelte av parametrene innen relativ kort tid (trolig) vil bli bedre. Hestebrennajuvet vurderes å være regionalt verdifullt. Kjerneområdekvaliteter og verdier for området totalt sett. Tabell 3: Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi for Hestebrennajuvet. - betyr ikke relevant. Felt som er grået ut skal ikke fylles ut for kjerneområder. OMR U ST TV VV AR AM RV DVM DVK TF GB GL Samlet verdi 1. *** - * * *(*) * ** * ** *(*) *** ** 2. *** - * ** *(*) *(*) ** ** * ** * ** 3. *** - ** * * * * * * * * * Totalt *** ** * * **(*) *(*) * ** * *(*) * **(*) ** Forkortelser: OMR=kjerneområde, U=urørthet, ST=størrelse, TV=Topografisk variasjon, VV=Vegetasjonsvariasjon, AR=arrondering, AM=artsmangfold, RV=Rike vegetasjonstyper, DVM=død ved mengde, DVK=død ved kontinuitet, TF=treslagsfordeling, GB=gamle bartrær, GL=gamle løvtrær.

16 KART OVER HESTEBRENNAJUVET Figur 1. Rødt viser registrert og verneverdig areal og oransje viser kjerneområder med tilhørende nummerering.