med universell utforming,

Transkript

1 Universell utforming noe for alle Her er det både trapp og heis som sikrer tilgjengelighet. Bildet er fra Sandvika ved Statens Hus. Foto: Hans Petter Olsen I oktober utgis et nytt hefte om Universell utforming av Norsk Kommunalteknisk Forening. Lov- og forkriftskrav er viktig. Men enda viktigere er kommunenes engasjement og forståelse for universell Vi håper at veiledningsheftet kan bidra til at enda flere kommuner tar tak i universell utforming som et kommunalt satsingsområde og ikke bare fordi det er lovpålagt. BAKGRUNN NKF har utviklet et temahefte om universell utforming for alle de kommunaltekniske fagområdene. Heftet er delvis finansiert av Miljøverndepartementet via Deltasenteret. Vi håper at heftet vil være et praktisk hjelpemiddel i kommunenes arbeid med universell utforming, og bidra til større grad av tverrfaglig tilnærming. Heftet retter seg først og fremst til kommuner som ikke har jobbet aktivt med universell utforming tidligere. Det er lagt mest vekt på hvordan kommunene kan jobbe tverrfaglig med universell utforming, og hvordan kommunene kan bruke kvalitetssikringsverktøy for å sikre gode rutiner for å innarbeide universell utforming på de ulike fagområdene. Heftet gir også tips om hvor det finnes mer aktuelt stoff ved at det er lagt inn henvisninger til aktuelle nettsider. Rådgiver Hans-Petter Olsen fra Gjøvik kommune har fungert som fagsekretær og har ført temaheftet i pennen. Sivilarkitekt Bengt Næspe arbeidet med heftet i en innledende fase, og har bidratt med å utforme eksempel for kvalitetsstyring. I tillegg har det vært mange andre bidragsytere i dette viktige, men til dels vanskelige nybrottsarbeidet. Vi retter en stor takk til NKFs fagfora, pilotkommunene for universell utforming, enkeltpersoner og enkeltkommuner som har kommet med innspill. Heftet kan bestilles via vår nettside 38

2 Av Hans Petter Olsen, prosjektleder for universell utforming i Gjøvikregionen og fagsekretær for temaheftet Men også i skoler må en ta høyde for at enkeltbrukere kan komme til å stille ekstra høye krav til tilgjengelighet. Det er derfor viktig at kommunene har et bevisst forhold til at universell utforming kan bety ulike nivå i ulike bygg og anlegg. Kommunalt hovedansvar Universell utforming har fått en sentral plass i den nye plan- og bygningsloven og i ny teknisk forskrift. Kommunene har hovedansvaret for å følge opp disse kravene. Kommunene har videre et spesielt ansvar for å følge opp plikten til universell utforming som følger av antidiskrimineringsloven i egne bygg og anlegg. Samme funksjonskrav mange løsninger De nye lovene og forskriftene legger opp til å heve minstestandarden for alle typer bygg og anlegg. Funksjonskravene er de samme, men løsningene kan variere. Det som er en god løsning i Stavanger er ikke nødvendigvis like god i Båtsfjord på grunn av helt andre klimautfordringer. Ulike nivå i ulike bygg Teknisk forskrift vil alltid representere et minimumsnivå som skal oppfylles i alle bygg og anlegg. I mange tilfeller er det godt nok. I mange kommunale bygg og anlegg vil det likevel være nødvendig å gå ut over dette minstenivået for å få funksjonelle bygg som er tilpasset brukergruppenes behov. Det sier seg sjøl at sjukehjem og omsorgsboliger faller i denne gruppa. Tverrfaglig samarbeid er nøkkelen Universell utforming forutsetter kunnskap om mangfoldet i befolkningen. Universell utforming innebærer at personer med funksjonsnedsettelser blir inkludert når ordinære løsninger blir utformet. Dette er ei tverrfaglig utfordring som forutsetter informasjon, kunnskap, samarbeid, rutiner og kvalitetssystem som sikrer at hensynet til universell utforming blir ivaretatt på riktig måte og på riktig tidspunkt i prosessene. Gode råd tidlig Gode råd på riktig tidspunkt er både godt og billig for fattige kommuner. All erfaring tilsier at jo tidligere i prosessen hensynet til universell utforming blir tatt inn, dess mindre blir merkostnaden. Det som alltid er dyrt er å rette opp feil i etterkant og derfor blir det sjelden gjort. Personalet har mye kunnskap Barnehage- og skolepersonalet vet ofte mye om problemene som oppstår når funksjonshemmede barn skal fungere i bygg og utemiljøer som ikke er tilrettelagt. Renholdspersonalet vet mye om hva som skal til for å forenkle renholdet og dermed redusere problemer med dårlig innemiljø. Helsefaglig personell kjenner til hva det koster med individuell tilrettelegging. Ikke minst kjenner råd for funksjonshemmede til hva som skaper hindringer i hverdagen for personer med nedsatt funksjonsevne. Ved å trekke inn slik og annen relevant kunnskap tidlig nok i prosessene er det mye å spare for kommunene. Kunnskap er nødvendig Men tradisjonelt kommer denne typen faginnspill ofte i høringsrunden. Da er det som regel for sent til at man kan få til annet enn mindre justeringer uten at kostnadene blir for store. Råd for funksjonshemmede og kommunale faggrupper som ikke sjøl jobber med kommunale plan- og byggeprosesser, mangler ofte kunnskap om dette. For å kunne komme med gode innspill på riktig nivå til riktig tid trenger de mer kunnskap om slike prosesser. På den andre sida trenger de som har ansvar for kommunale plan- og byggeprosesser kunnskapen som disse gruppene kan bidra med for å sikre gode resultater. Kompliserte prosesser Byggeprosesser er kompliserte, går over lang tid og involverer mange aktører med ansvar for hver sine deloppgaver og med ulikt kunnskapsnivå om universell I slike kompliserte prosesser kan gode intensjoner lett bli borte i prosessen fra planlegging, til prosjektering og bygging. Det er nok at det svikter 39

3 hos en av aktørene for at hensynet til universell utforming blir tilsidesatt. Viktig med gode verktøy Et viktig tiltak er følgelig å få på plass et enkelt og funksjonelt kvalitetssystem som viser hvem som er de ansvarlige og hvilke punkter i prosessen som skal sjekkes med hensyn til universell Det er ikke nok å tilføre alle som arbeider med byggeprosesser tilstrekkelig kunnskap om universell Denne kunnskapen kan lett smuldre bort dersom den blir for Enkel heis sikrer tilgjengelighet til fritidsbåter i Mandal. Foto: Hans Petter Olsen personavhengig og noen av dem blir byttet ut eller slutter. Derfor er det viktig å etablere gode verktøy og gode rutiner for styring av prosessene for å redusere personavhengigheten. Er en strategi Universell utforming er en strategi for å sikre at flest mulig kan klare seg sjøl lengst mulig uten behov for ekstra tilrettelegging. Det er en strategi for å gjøre hverdagen enklere for alle med funksjonsnedsettelser, men også for alle andre som midlertidig eller permanent møter uoverstigelige hindre i dagliglivet. Universell utforming er derfor en viktig strategi for å møte eldrebølgen. Kommunene har følgelig en sterk egeninteresse i å satse på universell Foto: Hans Petter Olsen 40

4 Kulturminner og universell utforming Nordnes skole i Bergen. Her er det laget en skulpturell rampeløsning i samarbeid mellom kunstneren Svein Rønning og Bergen kommune. Rampen blir en organisk tilføyelse til hovedbyggets stramme og klassiske uttrykk. Foto: Bergen kommune BAKGRUNN Miljøverndepartementet utfordret 16 kommuner til å være pilotkommuner i universell utforming i årene Arbeidet i pilotkommunene er et viktig bidrag for å implementere universell utforming i kommunalt plan- og gjennomføringsarbeid. Gjennom sin satsning har pilotkommunene fremmet behov for ulike delprosjekt knyttet til temaet universell Et av disse delprosjektene har vært kulturminnevern utforming. Delprosjektet bygger på pilotkommunenes behov for mer konkret veiledning rundt temaet "kulturminnevern utforming". I september utgis en rapport/et prosessverktøy rundt dette temaet. Se artikkel side 46. Utfordringene knytter seg både til Kulturminnelovens og Plan- og bygningslovens muligheter til å oppfylle Diskrimineringslovens krav og intensjoner om et inkluderende og likeverdig samfunn for alle. Det er mulig å finne funksjonelle og estetisk gode løsninger for universell utforming, som samtidig ivaretar og styrker kulturminnet. Av Arve J.Nilsen, rådgiver, Byantikvaren, Bergen kommune, har deltatt i prosjektet for Kulturminnevern og universell utforming. Plan- og bygningsloven og den nye Diskrimineringsloven formulerer tydelige krav om at det vi skaper av nytt og det vi allerede har av bygg og miljøer, skal gjøres tilgjengelig for alle. Denne positive, verdifunderte forventningen om et ikke-diskriminerende og inkluderende fysisk miljø, gjør at kulturminnevernet i dag står overfor den viktige utfordringen å maksimere tilgjengeligheten til våre kulturminner. Denne utfordringen krever at vi har et åpent og kreativt utgangspunkt for å se på og behandle våre kulturminners verdier og kvaliteter. Ingen kulturminner er like De er i stor grad utformet forskjellig og har blitt preget av historien på forskjellige måter. Ulike bygge- og hånd- 42

5 verksmåter, varierende bruk og slitasje over tid gir hvert kulturminne og kulturmiljø sin spesielle og helhetlige verdi. Ingen fast mal Disse variasjonene gjør at det ikke er mulig å presentere en fast mal for hvordan man kan foreta tilretteleggingstiltak som ivaretar kulturminnenes verdier. Derfor bør vi i alle tiltak som vil kombinere vern av et kulturminne med bedring av tilgjengeligheten i og til kulturminner og kulturmiljø, bruke antikvariske prinsipper og tenkemåter, samtidig som vi på en reflektert måte, følger prinsippene for universell Alle gode, brukbare og funksjonelle løsninger vil etter mitt syn, være resultatet av gode prosesser som gir rom for kreative kombinasjoner av universell utforming og vern av kulturminneverdier. Dette vil kreve åpenhet og vilje til kompromiss fra både kulturminnevernere og brukerne. Vi bør tenke helhet Både i enkeltminner og i større kulturminnemiljøer er det viktig at nye tiltak vurderes samlet. En slik helhetstenkning gir rom for kreativitet og nyansering der deler kan tilrettelegges mens unike objekter og detaljer om nødvendig i større grad kan skjermes. Helhetlig planlegging gir også en bedre mulighet for å tenke alternative løsninger for tilgjengelighet og er viktig for gode prosesser med flere involverte. En slik tenking synliggjør også et sentralt verdiperspektiv som bør ligge under; at alle kulturminner karakteriseres ved sin helhetlige verdi: Den unike Fra Vaskerelven i Bergen. Skåret brostein flettet inn i tradisjonell brosteinsbelegg er en funksjonell og kreativ tilføyelse som bevarer de kulturhistoriske kvalitetene i gateløpet. Foto: Bergen kommune sammenhengen mellom bruk, utvikling, endringer og liv som har preget kulturminnet fra starten frem til vår tid. Denne har satt spor som danner kulturminnets helhetlige verdi; dets integritet. Sporene må vernes Flest mulig av disse sporene må vernes for at kulturminnet med disse sårbare og uerstattelige verdier, sammenhenger og egenskaper blir bevart og får beholde sin betydning inn i fremtiden. Vestlandske kunstindustrimuseum i Bergen. Her er det bygget en ny hovedinngang for alle i bunnetasjen. Den bevarer fasadens og den opprinnelige hovedinngangens klassiske, monumentale og "verdige" uttrykk. Den opprinnelige hovedinngangen er over ny hovedinngang. Foto: Byantikvaren i Bergen Enhver endring bør derfor komme som en tilføyelse som ikke ødelegger denne unike sammenhengen. Kulturminner er historiske dokumenter der vi kan se og lese hva de forskjellige tidsperiodene har tilført og bidratt med. Slik kan verdiene, historiske spor og materialer 43

6 bevares og våre endringer blir lesbare, for Kulturminner er historiske dokumenter der vi kan se og lese hva de forskjellige tidsperiodene har bidratt med. Våre tilføyelser skal også være lesbare og utformes slik at det blir mulig å forstå og lese at endringene er utført i vår tid. Tilføyelsene blir da nye spor i kulturminnets helhetsverdi. To grep Denne lesbarheten kan oppnås ved to forskjellige og motsatte grep: kontrast eller tilpassing. Med kontrast kan man tydeliggjøre at det nye skal være nytt og markere seg som det. Med tilpassing søker vi å gi det nye en diskret utforming som legger seg opp mot og underordner seg det gamle uten å Finnegården i Bergen. Designet glassheis i historisk bryggegård. Den er en lesbar og reversibel tilføyelse som ikke ødelegger de historiske verdiene. Foto: Det Hanseatiske hotell Valkendorfsgate 6 i Bergen. En ny, luftig og enkel rampe som en tilføyelse til et verdifullt bygg. Installasjonen spiller på lag med og underordner seg fasadens horisontale utrykk. Den bevarer også trappens tydelige og viktige betydning som inngang til virksomheten. Foto: Ark. Cato Mørner, arkitektgruppen CUBUS stå frem som gammelt eller opprinnelig. Det kan altfor lett ende opp som ikke-lesbare forfalskninger. Utforming og materialbruk er viktige virkemidler enten man ønsker kontrast eller tilpassing. Endringer og tiltak bør derfor være gjennomtenkte og designet spesielt, slik at de blir estetisk og funksjonelt berikende for kulturminnet og miljøet rundt. Masseproduserte løsninger blir altfor ofte både visuelt og opplevelsesmessig ødeleggende. Øke verdien I et bærekraftperspektiv er det også vesentlig at endringen og/eller tilføyelsen blir utført slik at den ikke svekker kulturminnet over tid. Opplevelsesmessig og visuelt betyr det at designet ikke må forringe eller ødelegge kulturminnets verdier og opplevelsen av disse. Teknisk betyr dette at løsningene og materialene som velges må være slik at de ikke fører til skader på kort eller lang sikt. Alle tiltak og endringer bør derfor lages spesielt for det enkelte kulturminnet og tilføre eller øke verdier i disse. Her menes både verdien til kulturminnet i seg selv, men også dens verdi som tilgjengelig for alle. Konklusjonen Konklusjonen blir da at Diskrimineringsloven og Plan- og bygningslovens intensjoner om et ikkediskriminerende og inkluderende samfunn også kan kombineres med vern av våre kulturminner. Man kan gjøre flere kulturminner tilgjengelige for alle og samtidig ivareta vernehensyn, ved at nødvendige installasjoner og tiltak blir utført som gjennomtenkte, berikende og lesbare tilføyelser. Endringene vil på den måten kunne bli en del av fremtidens opplevelser av kulturminnet fordi de ikke ødelegger verdiene og sporene som gjør kulturminnet verdifullt i dag. 44

7 Kulturminnevern og universell utforming - et prosessverktøy BAKGRUNN I høst publiseres prosessverktøyet Kulturminnevern utforming. Det vil bli lagt ut på: og Det er et ønske at prosessverktøyet skal bidra til å tydeliggjøre muligheter og redusere konfliktpotensialet mellom kulturminnevern og universell Vitenskapsmuseet, Trondheim. Dette er et godt eksempel på ny universelt utformet inngang til eksisterende bygg. Arkitekt Bergersen Arkitekter as. Foto: Trondheim Kommune Verktøyet kan være en støtte i arbeidet med å finne funksjonelle og estetisk gode løsninger for universell utforming, som samtidig ivaretar og styrker kulturminnet. Oppdragsgiver for prosjektet har vært Miljøverndepartementet gjennom Pilotkommuneprosjektet for universell Av Solveig Dale. Har vært rådgiver for universell utforming i Trondheim kommune. Er nå spesialrådgiver universell utforming, Asplan Viak. Har vært prosjektleder i prosjektet Kulturminnevern utforming. Tilgjengelighet til kulturminner handler om bevissthet, kunnskap, estetikk og kreativitet i en balansegang. Noen steder er kulturminnenes utforming og karakter slik at det skal lite til for at universell utforming kan oppnås. Mens det andre steder kan trenges både stor kløkt, kreativ evne og økonomisk satsning for at man skal få det til. Enkelte steder vil det være umulig å forene vern og universell Prosjektet Kulturminnevern utforming er finansiert av Miljøverndepartementet, Husbanken og Trondheim kommune via pilotkommuneprosjektet. Av Elisabeth Kahrs, sivilarkitekt MNAL. Jobber i Bergersen arkitekter, Trondheim. Har vært sekretær i prosjektet "Kulturminnevern og universell utforming". Artikkelen er basert på utdrag fra prosessverktøyet Kulturminnevern utforming. Prosessverktøyet er avgrenset til bygde miljøer, men systematikken kan også brukes på tilsvarende utfordringer knyttet til alle typer kulturminner, miljø og landskap. Også for fartøyvernet kan prosessverktøyet være nyttig. Verktøyet omfatter ikke prosessen rundt utarbeidelse av kommuneplaner, områderegulering og de- 46

8 taljregulering. Likevel vil vi understreke betydningen av at kulturminnevern utforming blir godt ivaretatt på plannivå. Må samarbeide Å etablere en god dialog er avgjørende for en god prosess. I verktøyet vektlegges prosessen, og betydningen av dialog og samarbeid mellom tiltakshaver, myndigheter og ulike interessegrupper. Hvor mange som skal involveres i prosessen må tilpasses tiltakets omfang og betydning. Aktuelle deltakere i samarbeidet kan være: tiltakshaver, virksomhet, Riksantikvaren, Fylkeskommunal kulturminneforvaltning, Byantikvar eller tilsvarende kommunal kulturminneforvaltning, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og funksjonshemmedes organisasjoner, byggesaksbehandler, ergoterapeut og prosjekterende. Det vil være opp til den enkelte kommune å etablere egne rutiner for denne type samarbeid. Små kommuner kan med fordel samarbeide for å utnytte sin kompetanse. Ulike kulturminner Kulturminner er ulike og er ulikt tilrettelagt med hensyn til universell Fjerning av alle hindre vil ikke la seg gjøre i alle kulturminner. De fleste kulturminner er Ilen kirke, Trondheim. Her ser vi et godt eksempel på addisjon og tilpasning av nytt element til eksisterende kulturminne. Ny heis til underetasje sees til venstre i bildet under galleriet. Arkitekt Eggen Arkitekter as. Foto: Trondheim Kommune Fasedelt prosess For å få til en god prosess rundt kulturminnevern utforming anbefales en fasedelt gjennomføringsprosess. Fase 1 Kartlegging I fasen kartlegges kulturminneverdier utforming hver for seg. Godt arbeid i denne fasen er viktig, og gir grunnlag for gode prosesser og et godt resultat. Kartleggingen bør ende opp i konkrete beskrivelser av muligheter og utfordringer. Fase 2 Diskusjon og forslagfase I denne fasen utarbeides forslag til løsninger på grunnlag av kartlegging og innspill fra de involverte. Samt vurdering ut fra prinsippene vedrørende kulturminnets helhet, mulig tilføyelse, berikende tiltak, brukbarhet og funksjonalitet, kontrast/ tilpasning, design/visuelt uttrykk, bærekraft, lesbarhet, reversibelt samt formidling som alternativ til reell opplevelse. Løsningsforslag må bearbeides. Avklarende møter og eventuell forhåndskonferanse avholdes. Planer (etter Plan- og bygningsloven) kan legges frem for kulturminnefaglig ansvarlig myndighet i forhåndskonferanse, før endelig planlegging. Fase 3 Søknad Det utarbeides søknad om tiltak som beskriver både helheten i kulturmiljøet og hvordan detaljer ivaretas ved utbedringstiltak for universell Løsninger detaljprosjekteres og behovet for dispensasjonssøknader avklares. Dersom forslaget berører kulturminner som er fredet må det søkes dispensasjon fra Kulturminnelovens 15a før tiltaket kan iverksettes. Det kan også være aktuelt å søke dispensasjon fra krav i Plan og bygningsloven, med begrunnelse i antikvarisk verdi. Fase 4 Gjennomføring I gjennomføringsfasen er det avgjørende med god informasjon til alle involverte parter om kulturminnets verdier, målsetningene for ønskede endringer samt gitte tillatelser. Godt forarbeid og god planlegging hjelper lite dersom det svikter i gjennomføringsfasen. Tilrettelegging som ikke fungerer kan være til mer skade enn gagn. Fase 5 Evaluering Prosjekter av denne typen bør evalueres. Evaluering er viktig for å kunne vurdere om tiltaket har vært vellykket og for å kunne nyttiggjøre seg erfaringer til senere prosjekter. I en evaluering bør brukergrupper, verneinteresser, forvalter/eier og kommunen være representert. 47

9 likevel av en slik art at en bedring av tilgjengeligheten kan være mulig. Det er viktig å øke kompetansen om hvorfor universell utforming er nødvendig og hva det innebærer. Samtidig er det viktig å øke kompetansen om vern av kulturminner. Løsninger må utredes Når tilgjengeligheten er begrenset må alternative løsninger utredes eller utvikles. I arbeidet er det viktig at både muligheter og begrensninger for tilgjengelighet kartlegges, samtidig som kulturminnets verdier og tålegrenser avklares. Utfordringene kan være krevende når godt kulturminnevern og god tilgjengelighet skal forenes. Ikke bare lover og forskrifter, men respekten for at det handler om likeverd for alle mennesker krever at det tas skikkelig fatt i utfordringene. Rampe i Barcelona. Dette er et godt eksempel på addisjon av nytt element til eksisterende kulturminne. Håndløper finnes ved trapp i motsatt ende av rampe. Foto: Trondheim Kommune De som har vært med i prosjektet "Kulturminnevern og universell utforming": Solveig Dale Rådgiver universell utforming, Trondheim kommune Ola H. Fjeldheim Kulturminnekonsulent, Ullensaker kommune Gunnar Houen Byantikvar, Trondheim kommune Elisabeth Kahrs Bergersen Arkitekter as, Trondheim Arild Mathisen Enhet for byggesak, Risør kommune Arve J. Nilsen Rådgiver, byantikvaren, Bergen kommune Karen Kjeldsberg Pihl Rådgiver, Deltasenteret Heidi Rødven Enhet for byggesak, Risør kommune Høringsinstanser: Deltasenteret Fortidsminneforeningen Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) Norges Blindeforbund Norges Handikapforbund (NHF) Norsk Kulturarv Ressurskommunene for universell utforming Riksantikvaren Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Statsbygg Nytt på nett for den kommunaltekniske storfamilien NKFs nettsteder kommunalteknikk.no og nkfnett.no endrer seg i høst. Den 13. september ble foreningens hovednettsted kommunalteknikk. no. lansert med nytt utseende, og forandringen er mer enn kosmetisk. Nå presenteres samtlige kommunaltekniske fagområder, og kommunalteknikk. no blir i større grad enn i dag en portal inn til hele den kommunaltekniske verden. I oktober lanseres det vel etablerte diskusjonsforumet nkfnett.no med nytt utseende, og det vil da være en enhetlig design på nettstedene. Begge nettsteder skal ha felles reklamekolonne, noe som betyr at NKF blir mer attraktiv som annonsekanal. 48