INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Forord av styreleder og rektor Kirsti Koch Christensen. 2 Universitets- og høgskolerådets strategiarbeid

Transkript

1 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Forord av styreleder og rektor Kirsti Koch Christensen 2 Universitets- og høgskolerådets strategiarbeid 3 Utdannings- og forskningspolitiske utfordringer 4 Innspill til offentlige myndigheter 5 Internasjonalt samarbeid 6 Universitets- og høgskolerådets virksomhet 7 UHRs utvalg 8 UHRs nasjonale råd 9 Nasjonale fakultetsmøter 10 Mer informasjon

2 1 Forord av styreleder og rektor Kirsti Koch Christensen (tilbake) Universitets- og høgskolerådet (UHR) er en sammenslutning opprettet i 2000 av Det norske universitetsråd og Det norske høgskolerådet, og har som formål å være et samarbeidsorgan for institusjonene under Lov om universiteter og høgskoler, et formål som realiseres på ulike måter. UHR skal fremme koordinering og arbeidsdeling både innenfor universitets- og høgskolesektoren og i forhold til andre nasjonale aktører. Representantskapet, UHRs øverste organ, har vært en viktig møteplass og arena for diskusjon rundt sentrale utfordringer når det gjelder status og endringer i universitets- og høgskolestrukturen i Norge. UHR har etablert seg som en nasjonal aktør på vegne av sine medlemsinstitusjoner, og gir ledende representanter fra universiteter og høgskoler i Norge mulighet til å fremme sine synspunkter gjennom representantskap, styre, råd og utvalg. Når UHR på denne måten samler seg om felles standpunkt, gir det oss stor gjennomslagskraft i samfunnsdebatten og overfor politiske myndigheter. Jeg vil derfor gi honnør til alle dem som deltar i det nasjonale samarbeidet, og som medvirker til den slagkraft UHR nå har i viktige nasjonale utdannings- og forskningspolitiske saker. Representantskapet har vedtatt en strategiplan for perioden Denne gir en klar retning for UHRs virksomhet på vegne av medlemsinstitusjonene. Representantskapet har gitt styret mandat til å opptre som politisk aktør overfor offentlige myndigheter, og styret har i den siste perioden prioritert arbeidet med å få til en fullfinansiering av kvalitetsreformen. I denne saken ble det lagt fram en økonomisk beregning av hva høgskolene og universitetene i Norge vil trenge av økte bevilgninger for å gi studentene bedre undervisning og tettere oppfølging. Hele sektoren stod samlet bak analysen, og Regjeringen la stor vekt på UHRs beregninger i framlegget til statsbudsjett. Men Regjeringen ga ikke universitetene kompensasjon for faktisk lønns- og prisutvikling, noe som betyr at universitetene vil bli bremset opp i iverksettelsen av kvalitetsreformen. Det er derfor opp til Regjeringen å gi de økonomiske rammer som må til for at studentene skal få et undervisningstilbud som står i samsvar med de løfter som tidligere er blitt gitt.

3 Universitets- og høgskolerådet har hatt en god dialog med statsråd Kristin Clemet i Utdannings- og forskningsdepartementet, og det er blitt etablert en bedre kontakt med viktige nasjonale aktører som Norges forskningsråd og Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Spesielt gledelig er det at forskning har stått høyt på den politiske dagsorden, og at institusjonenes bidrag til kunnskap og ny verdiskaping har gitt gjenklang i NHO. I en tid der markedstenkningen er blitt tydeligere i akademia, må institusjonene ha en beredskap for å verne om de verdier og tradisjoner som kjennetegner institusjonenes egenart. Dette er krevende og utfordringen er å skape en balanse mellom samfunnets behov for verdiskaping og den betydning utdanning og forskning har for utvikling av demokrati, velferd og kultur. Side 1 Årsmelding 2002 Universitets- og høgskolerådet

4 2 Universitets- og høgskolerådets strategiarbeid (tilbake) UHRs formål og hovedoppgaver er formulert i vedtektene. Strategiplanen er en oppfølging av dette, og gjelder for perioden Strategiplanen skal realisere UHRs visjon om å være det viktigste samarbeidsorgan for norske universiteter og høgskoler, og bidra til utviklingen av Norge som kunnskapsnasjon på høgt internasjonalt nivå. Dette gir ulike utfordringer for UHRs styringsorgan og sekretariat. Status for strategiarbeidet kan foreløpig oppsummeres ved en gjennomgang av de viktigste punktene som tidligere har blitt vedtatt på representantskapsmøtet i UHR. UHR skal arbeide aktivt for at rammebetingelsene og finansieringssystemet til universitets- og høgskolesektoren forbedres: UHR har prioritert arbeidet med å få gjennomslag for en fullfinansiering av kvalitetsreformen. Gjennom det såkalte beregningsutvalget ble det lagt fram en kostnadsberegning som universitets- og høgskolesektoren sluttet seg til. Til tross for at Regjeringen ikke imøtekom UHRs krav fullt ut, var det enighet i UHRs styre om at forslag i statsbudsjettet var tilstrekkelig til å starte arbeidet med innføringen av reformen. I forhold til utgangspunktet, der politisk ledelse i departementet har gitt uttrykk for at nedkorting av studietid etc. skal finansiere tiltak for bedre studiekvalitet, har UHRs beregning blitt et referansepunkt for diskusjonen om finansiering av kvalitetsreformen. UHR skal sette dagsorden i økende grad i den løpende utdannings- og forskningsdebatten: På representantskapsmøtet i Hamar i november var temaet strukturelle utfordringer for institusjonene i det norske universitets- og høgskolelandskap, med innledere også fra Høgskolen i Malmö og Syddansk Universitet. UHR har også satt dagsorden i spørsmålet om utvikling og forbedring av forskerutdanningen i Norge gjennom det initiativ som Universitetsrådet tidligere tok, til en evaluering av denne utdanningen. UHR avholdt også en nasjonal konferanse for å videreføre arbeidet med et nasjonalt system for forskningsdokumentasjon. Konferansen markerte overgangen fra en utredningsfase til en fase for videreutvikling og implementering av et nasjonalt dokumentasjonssystem. Identifisering av hvilke oppgaver som gjenstår og hvordan disse bør følges opp ble vektlagt. UHR har også vært i dialog med statsråden for å gi råd i denne saken. Andre saker som har stått på dagsorden, har vært Stortingets forslag om å ta tippemidlene

5 fra forskningen, stortingsmelding om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger og kriterier for vurdering av professorkompetanse. UHR skal være en sentral bidragsyter i å gi innhold til prinsippene i St.meld. 27-"Kvalitetsreformen", ved å koordinere felles innsats mellom institusjonene: UHR har prioritert iverksettelsen av kvalitetsreformen. Dette har skjedd gjennom koordinering av felles innsats mellom institusjonene, og uttalelser til myndighetene. En nasjonal konferanse om reformen ble arrangert i regi av studieutvalget, og reformen har stått sentralt i styret, råd og utvalg i UHR. UHRs styre hadde også besøk av KUF-komiteen, der det ble gitt en orientering om status for arbeidet med reformen i UH-sektoren. UHR har videre gitt innspill til politiske myndigheter i en rekke saker i tilknytning til reformen som: endring i lov om universiteter og høgskoler, forslag til ny lærerutdanning, forskrift om krav til mastergrad og tittelbruk i den nye gradsstrukturen. UHR skal bidra til økt internasjonalisering av utdanningsinstitusjonene gjennom dialogmøter og seminar: UHR har bidratt til internasjonalisering gjennom å ta opp dette temaet i UHRs representantskap, og gjennom dialogmøter og seminarer med sentrale representanter fra UH-sektoren. UHRs organ - Senter for internasjonalt universitetssamarbeid (SIU) - har i perioden arrangert seminar om internasjonalisering i høgre utdanning og konferanse om samarbeid vedrørende forskning og høgre utdanning mellom Nord og Sør. I tillegg har det vært samrådsmøter med NORAD, og møter med utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsen for å drøfte tiltak innenfor høgre utdanning overfor utviklingsland. UHR skal bidra til at kvalitetsutvikling og kvalitetssikring blir sentrale arbeidsoppgaver for institusjonene og UHR skal bidra til at det utvikles et nært samarbeid mellom sektoren og det nye akkrediterings- og evalueringsorganet: Kvalitetsutvikling og kvalitetssikring står sentralt i arbeidet med kvalitetsreformen. Det ble gjennomført en studietur for rektorene til Nederland, der rektorene besøkte fire universiteter med ulike erfaringer i bruk av interne kvalitetssikringsprogram. UHR har uttalt seg om forskrift til det nye akkrediterings- og evalueringsorganet og ny felles forskrift om opptakskrav til grunnutdanningen. UHR har gjennom året fulgt prosessen med etableringen av det nye akkrediterings- og evalueringsorganet. I den forbindelse har UHR gjort statsråden oppmerksom på faren for en byråkratisering, og at dette utelukkende blir et nytt organ for høgre utdanning. UHR skal ta medansvar for at det blir en bedre dimensjonering og klarere arbeidsdeling innenfor norgesnettet og bedre utnyttelse av de ressurser samfunnet til enhver tid rår over: UHR har gjennom ulike råd, utvalg og kontaktmøter tatt ansvar for nasjonal arbeidsdeling og koordinering. Det har skjedd gjennom behandling av saker som opptak til rammeplanstyrte utdanninger på grunnlag av realkompetanse, behandling av nye mastergrader i

6 helse- og sosialfagene, læreplan for forkurs til ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning og inndeling av studieåret. UHR har også tatt ett medansvar for en bedre ressursutnyttelse, gjennom uttalelser i saker som fornyelse av den statlige utdanningsadministrasjonen og effektivitetsundersøkelser i uh-sektoren. UHR skal etablere en informasjons- og kommunikasjonsstrategi med handlingsplan for å fremme UHRs visjon og strategi: UHR har utformet en informasjons- og kommunikasjonsstrategi, med hovedvekt på informasjonsarbeid, samfunnskontakt, myndighetspåvirkning og mediehåndtering. UHR har gjennomført en rekke konferanser og seminarer, med bred deltakelse fra uh-sektoren, og flere møter på nasjonalt nivå med administrativ og politisk ledelse i departementet, KUF-komiteen og Hovedstyret i Norges forskningsråd. Dette har ført til en markant utvidelse av UHRs samarbeids- og kontaktmønster. UHR har satset på økt informasjons- og nyhetsformidling gjennom bruk av hjemmesiden, nyhetsbrev og pressemeldinger. Hjemmesiden ble besøkt av personer, og sekretariatet legger daglig ut aktuell informasjon fra UHRs virksomhet. Gjennom et månedlig nyhetsbrev og løpende e-nyheter får institusjonsledelsen innblikk i saker som får konsekvenser for deres strategiske virksomhet. UHR har også fått et "navn" internt i sektoren, ved økt publisitet i institusjonenes egne internaviser. Til tross for bred dekning i nasjonale nyhetsmedier har UHR et potensiale til i større grad å sette dagsorden i det offentlige rom. Side 2 Årsmelding 2002 Universitets- og høgskolerådet

7 3 Utdannings- og forskningspolitiske utfordringer (tilbake) Storting og Regjering Året har vært preget av kvalitetsreformen, og den har vært utgangspunkt for det meste av den politiske diskusjonen om utdanning og forskning. UHR har registrert at det er stor enighet i både uh-sektoren og i Stortinget om regjeringens håndtering av reformen, med start høsten Men samtidig er det uenighet mellom UHR og Regjeringen når det gjelder fullfinansiering av reformen. Dette kom spesielt fram i forslag til statsbudsjett for 2003, der manglende lønns- og priskompensasjon gav universitetene et kutt på til sammen 140 mill. kroner. Et slikt kutt kan true iverksettelsen av reformen. UHR mener den største utfordringen nå er knyttet til om politiske myndigheter følger opp med de ressurser som er nødvendige for å sikre en kvalitetsmessig, forsvarlig gjennomføring av kvalitetsreformen. Utdannings- og forskningsdepartementet Endringer i Lov om universiteter og høgskoler førte til at spørsmålet om fristilling av institusjoner kom på dagsorden. Departementet har satt ned Ryssdal-utvalget som blant annet skal utrede og eventuelt fremme forslag til ny tilknytningsform for statlige universiteter og høgskoler, og et felles lovverk for statlig og privat høyere utdanning. Ryssdal-utvalget skal legge fram sin innstilling høsten UHR har gitt innspill til arbeidet med å forbedre forskningskomponenten i det nye finansieringssystemet. Finansieringssystemet legger opp til finansiering som indirekte er knyttet til forskningsrelatert innsats, først og fremst gjennom antall vitenskapelige stillinger. UHR ønsker at slik budsjettmodellen i sterkere grad fokuserer på faktorer som er mer direkte knyttet til forskningsrelatert innsats, og i mindre grad på kostnadsdrivende faktorer, og har tatt dette opp med departementet. UHR ser det som viktig å finne fram til faktorer som på en fornuftig måte kan gi forskning en økonomisk uttelling for institusjonene. Departementet har varslet at det til neste år settes i gang et prosjekt om finansiering av grunnforskning. Målet er å komme fram til en felles forståelse mellom aktørene og en hensiktsmessig ansvars- og arbeidsdeling, samt å vurdere behovene for alternative finansieringskilder. Dette gir en anledning til å ta opp spørsmål som oppfølgingen av evalueringen av Norges forskningsråd,

8 finansieringsmodellen knyttet til forskningsmidlene og avkastningen fra forskningsfondet. Uh-sektoren Evaluering av norsk forskerutdanning viste at det er store utfordringer knyttet til utdanningen av doktorgradskandidater. Norge utdanner færre kandidater i de fleste fagområder enn i de andre nordiske land, kandidatene er for gamle når de disputerer og gjennomstrømningen i doktorgradsstudiet er for dårlig. Ett av tiltakene sektoren vil vurdere, er utvikling av forskerskoler i tilknytning til de beste forskningsmiljøene. Et ekspertpanel fremmet i forbindelse med evalueringen flere forslag til forbedring som blir vurdert iverksatt ved institusjonene. Dette er også tiltak som kan øke antall doktorgrads-kandidater, redusere gjennomsnittsalderen og forbedre gjennomstrømningen. Slike tiltak er nødvendige for å styrke grunnlaget for rekruttering ved det kommende generasjonsskiftet i akademia. Evaluering av forskerutdanningen ble diskutert på en nasjonal konferanse på våren, og uh-sektoren skal behandle de foreslåtte tiltakene neste år. Innføringen av nytt finansieringssystem har aksentuert behovet for forskningsdokumentasjon. UHR tok initiativ til en fortgang i arbeidet med rapportering av forskningsaktiviteter. Institusjonene har for øvrig behov for at nasjonal rapportering av relevante forskningsmessige opplysninger så vel til UFD som til BIBSYS og NSD skjer etter samme prinsipper og kriterier. Styret tok saken opp med UFD og Forskningsrådet med sikte på å komme fram til en avklaring av hva som skal rapporteres i nasjonal sammenheng. UHR arrangerte i denne forbindelse en nasjonal konferanse om forskningsdokumentasjon der viktige sider ved innhold, organisering og bruk av slik informasjon ble tatt opp. Side 3 Årsmelding 2002 Universitets- og høgskolerådet

9 4 Innspill til offentlige myndigheter (tilbake) Året 2002 har vært preget av mange politiske saker i tilknytning til innføringen av kvalitetsreformen. Innspill til politiske myndigheter har derfor i stor grad vært preget av ordinære høringsuttalelser fra styret. Det viktigste unntaket er UHRs innspill til Regjering og Storting om hva UHR mener er nødvendig for å sikre en forsvarlig gjennomføring av kvalitetsreformen. Utover dette har UHR gitt innspill til en rekke stortingsmeldinger fra Regjeringen og forskrifter, rapporter og utredninger fra departementet. I det følgende gis en redegjørelse for hovedpunktene i UHRs innspill. Stortinget UHR mente at forslag til statsbudsjett for 2003 ga et tilstrekkelig grunnlag for å kunne iverksette kvalitetsreformen fra neste høst, under forutsetning av at Stortinget forpliktet regjeringen til en nødvendig fullfinansiering av kvalitetsreformen i Ifølge beregninger foretatt av UHR, hvor det også ble tatt hensyn til lønns- og prisutviklingen, gjenstår det 676 mill. kroner før reformen er fullfinansiert. Beløpet fordeler seg med 360 mill. kroner for universitetene og 316 mill. kroner for høgskolene. UHR henstilte derfor til Stortinget om å fatte et vedtak som forplikter regjeringen til å følge opp med de resterende midler til en fullfinansiering av kvalitetsreformen i statsbudsjettet for I statsbudsjettet hadde Regjeringen ikke gitt universitetene kompensasjon for faktisk pris- og lønnsøking. UHR uttalte at universitetene i 2003 måtte få lønns- og priskompensasjon etter de prinsipper som var lagt til grunn for høgskolene. Dette ville gi en øking i 2003 på om lag 140 mill. kroner. Stortingskomiteen ble i høringsmøtet gjort spesielt oppmerksom på dette, men UHR fikk ikke gjennomslag for sitt syn i den avtalen som ble inngått mellom FrP og regjeringspartiene om budsjettinnstillingen fra KUF-komiteen, og som senere ble vedtatt i Stortinget. UHR merket seg også andre punkter i statsbudsjettet for Det ble ikke varslet noen utvikling på bygningsfronten for 2003, med den konsekvens at en rekke planlagte byggeprosjekter blir skjøvet ut i tid. Dette beklaget UHR sterkt. Regjeringen foreslo også kutt i studiefinansieringen og studentvelferd. Studentorganisasjonene klarte til slutt å hindre kutt i velferd og fjerning av reisemoderasjon.

10 Det nye finansieringssystemet blir innført med virkning fra statsbudsjettet for Hovedelementene er tre ulike komponenter: en basiskomponent, en undervisningskomponent og en forskningskomponent. UHR har tidligere uttalt at en slik budsjettfordeling er positiv fordi den vil gi et forutsigbart fremtidig budsjett. I perioden har det vært debatt knyttet til effekten av det nye finansieringssystemet, kategoriene i undervisningskomponenten og forskningskomponenten. UHR vil i fremtiden følge opp eventuelle uheldige virkninger av dette og forventer at regjeringen foretar nødvendige korrigeringer i fremtidige statsbudsjett, senest i forbindelse med evalueringen av kvalitetsreformen i UHR har også arbeidet for å påvirke Stortinget i den avsluttende behandlingen av odelstings-proposisjonen om endringer i Lov om universiteter og høgskoler, samt stortingsmeldinger om unntak fra ny gradsstruktur, ny lærerutdanning og rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger. UHR var generelt fornøyd med å ha fått gjennomslag for mange av sine innspill som ble fremlagt i endringer i Lov om universiteter og høgskoler. UHR var spesielt tilfreds med at fylkestingene ikke lenger skal ha anledning til å fremme forslag på kandidater til institusjonenes styrer. UHR har alltid ment at forslag til kandidater til institusjonenes styrer er en oppgave som institusjonene selv er best skikket til å ivareta. UHR var også tilfreds med at direktørens ansvar og myndighet ble klarere presisert og styrket i forhold til det opprinnelige forslaget fra departementet. UHR mente regjeringens lovendring ville gi et godt grunnlag for det fremtidige reformarbeidet. I lovprosessen har det vært stor debatt om det skal være tilsatt eller valgt leder for avdeling og grunnenhet. UHRs prinsipale synspunkt var at institusjonene selv måtte få velge den ledelses- og styringsform de så seg best tjent med. Styret kom likevel fram til at det vil være riktig å støtte regjeringens forslag om at instituttstyrere og dekaner skal tilsettes på åremål, både for å styrke den faglige ledelse og for å bedre forutsetningene for realiseringen av en helhetlig strategi for institusjonene. I den avsluttende behandlingen av loven i Stortinget ble det gjort få endringer i lovforslaget fra regjeringen. Unntaket var spørsmålet om valg eller tilsetting av leder, og her sluttet Stortinget at det skulle være valgfrihet. Regjeringen UHR var stort sett tilfreds med regjeringens stortingsmelding om utdanninger som skal unntas fra den nye gradsstrukturen i høgre utdanning. Dette var også en sak som gikk direkte mellom departementet og utdanningsinstitusjonene. Med hjemmel i 37 i lov om universiteter og høgskoler, kan departementet fastsette forskrift om opptakskrav for søkere til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler. Departementet ønsket å samle disse i en felles forskrift, der også institusjonenes hjemmel til å gjøre unntak fra kravet om

11 generell studiekompetanse, forskriftsfestes. UHR sluttet seg til regjeringens visjon om ny lærerutdanning, og var særlig positiv til at sektoren hadde nådd fram med sin argumentasjon for større frihet når det gjelder organisering og faglig innhold i lærerutdanningene, og at ordningen med detaljerte rammeplaner for de respektive lærerutdanningene ikke ble ført videre. UHR var tilfreds med at den valgfrie delen av allmennlærerutdanningen ble økt fra ett til to år, mens den obligatoriske delen blir redusert tilsvarende fra dagens tre år til to. UHR var spesielt tilfreds med at det ble lagt stor vekt på fagene norsk og matematikk. UHR mente stortingsmeldingen om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høgskolesektoren representerte et etterlengtet løft for forskningen, og at den ga et godt grunnlag for institusjonenes videre arbeid med rekruttering. UHR var spesielt glad for meldingens forslag til opptrapping i det årlige antallet nye stipendiatstillinger, samt løfter om ytterligere vekst i sektoren til minimum gjennomsnittlig OECD-nivå. UHR støttet i hovedsak beskrivelsene av hovedutfordringene for kvalitetsutvikling i sektoren og mener det er riktig å satse på en kombinasjon av nyrekruttering og bedre rammevilkår. UHR vil arbeide for at tilførsel av nye midler vil bli fordelt etter grundige strategiske vurderinger. UHR var kritisk til noen av forutsetningene for departementets råd og anbefalinger, fordi kvalitetsreformen, den planlagte styrkingen av forskerutdanningens kvalitet, samt den relativt kraftige økningen i antall nye rekrutteringsstillinger, til sammen vil medføre at behovet for personalressurser vil øke betydelig mer enn hva Regjeringen har forutsatt. Dersom en skal kunne nå de målsettingene som ligger til grunn for kvalitetsreformen, vil dette nødvendigvis medføre økt tilførsel av vitenskapelig personale. Regjeringens signaler om en endring i forskningspolitikken i retning av en mindre andel fast vitenskapelig ansatte i forhold til de totale forskningsressursene vil neppe kunne veie opp for det økte behovet for vitenskapelig personale i forbindelse med disse satsningene. Uten kompensasjon for merutgifter ved kvalitetsreformen frykter UHR at en bedring i forskningens omfang og kvalitet vil, i beste fall, ta lenger tid enn forventet. UHR var tilfreds med å ha fått gjennomslag for flere av sine synspunkter i Regjeringens forslag til ny lov om fagskoleutdanning. Det er ønskelig at institusjonene innen høgre utdanning tilbyr flere kurs eller utdanninger av kortere varighet, men disse bør fortrinnsvis etableres som etter- og videreutdanningstilbud. UHR støttet også at fagskoleutdanningene ikke skal ivaretas av høgskolesystemet, men at de fortsatt skal være fylkeskommunenes, eventuelt private eieres ansvar, dette for å unngå en akademisering av utdanningene og

12 forvirring i forhold til nivå på høgskoleutdanninger dersom disse ble lagt til høgskolesystemet. Det at det etableres et parallelt løp ved siden av høgre utdanning, slik det fremkommer i forslag til lov om fagskoleutdanning, vil gi disse utdanningene en naturlig og stabil plass i det norske utdanningssystemet. Utdannings- og forskningsdepartementet UHR var sterkt kritisk til den form for byråkratisering som fremgikk i delinnstillingen fra departementets kvalitetsutvalg: Førsteklasses fra første klasse. Utvalget foreslo å opprette en enhet for kvalitetsvurdering i grunnutdanningen, som ble foreslått organisert sammen med nasjonalt organ for kvalitetssikring i høgre utdanning (NOKUT). UHR var også mot utvalgets forslag om å nedlegge de statlige utdanningskontorene på fylkesnivå i Norge. Et slikt forslag vil måtte føre til en svekkelse av det fruktbare nettverkssamarbeidet som har vært mellom utdanningsinstitusjonene, utdannings-kontorene og skoleeierne. UHR var derfor sterkt uenig i regjeringens forslag om at NOKUT skulle få ansvar for å kvalitetssikre og evaluere fagskoleutdanningene. Det vil skape uklarhet om dets rolle, og slike utvidede oppgaver ville utvilsomt omdanne NOKUT til et lite handlekraftig organ. UHR skrev, på bakgrunn av regjeringens forslag til lov om fagskoleutdanning og delinnstillingen fra departementets kvalitetsutvalg, et brev til statsråden. I brevet ble det gjort rede for at departementet tidligere overfor uh-sektoren har fremført at det nye organet, NOKUT, skulle bli et lite og ubyråkratisk organ, med nødvendig kompetanse for å få legitimitet i uh-sektoren. Dette syntes ikke lenger å være tilfelle. UHR la vekt på at dersom NOKUT ikke får en høy legitimitet i uh-sektoren, har UHR liten tiltro til det videre arbeid med kvalitetssikring og -utvikling i høgre utdanning. Men UHR har lenge ønsket et uavhengig organ for akkreditering og evaluering, og var positiv til etableringen av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). UHR var tilfreds med at evalueringene skal gjennomføres i god dialog med institusjonene som evalueres. UHR uttalte seg i denne sammenheng om departementets utkast til forskrift til NOKUT om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høgskoler. UHR stilte spørsmål ved hvordan organets arbeid var tenkt offentliggjort. I henhold til loven skal evalueringene være offentlige, og det er overlatt til organet å "bidra til at disse gjøres kjent". UHR var også svært klar på at det ikke var spesielt hensiktsmessig at det skulle utarbeides en forskrift til forskriften. Krav og kriterier knyttet til kvalitetssikring og evalueringer bør framgå av forskriften som først ble sendt til høring. UHR var klar på at institusjonene ikke må utsettes for altfor hyppige og ressurskrevende evalueringer og kvalitetssikringer, og at disse prosessene må ha klare mål og være nyttige for institusjonene. Det er viktig at institusjonene gis nok tid til å utvikle gode systemer for kvalitetssikring.

13 Det var knyttet store forventninger til utforming av forskrift om mastergrad, og om departementets forslag ville støtte opp under den pågående kvalitetsreformen. Forskriften ville klargjøre grunnlaget høgre grad skal bygge på og kravene til omfang av selvstendig arbeid i høgre grad. UHR mente at forskriften, slik den forelå fra departementet, åpnet for at flere typer utdanninger helt ned til ett års varighet etter fullført bachelorgrad ville kunne gi en norsk mastergrad. Dette var ikke i tråd med intensjonene i kvalitetsreformen, og Norge bør ikke fastsette formelle gradskrav som er lavere enn kravene for tilsvarende grader i land det er naturlig å sammenligne seg med. På denne bakgrunn så UHR det som ønskelig at alle norske mastergrader burde få en normert studietid på 5 år. Dette ble ikke tatt til følge av departementet. UHR var positiv til departementets forslag om en ny felles forskrift for opptakskrav til grunnutdanninger ved universiteter og statlige høgskoler. Opptak til studieåret har tre sentrale forskrifter om opptakskrav. I forskriften ble institusjonene også gitt hjemmel til å gjøre unntak fra kravet om generell studiekompetanse. UHR støttet også departementets forslag om like opptakskrav i de tilfeller institusjonene tilbyr helt eller nesten identiske studier. UHR støttet tiltakene i departementets rapport om internasjonaliseringsprosjektet under kvalitetsreformen, selv om de økonomiske incentivene var utilstrekkelige. Tapet som institusjonene får ved at utreisende studenter ikke tar vekttall ved moderinstitusjonen, er i dag større enn belønningen ved studentutvekslingen. UHR understreket det ansvar politiske myndigheter selv har for en effektiv og rask behandling av søknader om oppholdstillatelse for utenlandske studenter, forskere og lærere. UHR uttrykte også bekymring over at studentenes valgfrihet av studier i utlandet og finansieringen av disse ikke følges opp med tilstrekkelig informasjon om og krav til kvalitet på utdanningene. I departementets rapport, ble det foreslått å etablere et nasjonalt internasjonalt senter. UHR stilte seg positiv til departementets forslag om etablering av et slikt nasjonalt senter for internasjonalisering og understreket at det er naturlig at SIU blir tildelt dette nasjonale ansvaret. SIU har bygget opp god kompetanse innenfor internasjonaliseringsfeltet, som det er viktig å ivareta videre. Samtidig har SIU opparbeidet gode relasjoner til de høgre utdanningsinstitusjonene, noe som gjør at det allerede eksisterer et fundament for videre samarbeid. Spørsmålet om hvilken nasjonal rolle SIU skal spille, kom også opp i en utredning fra en departemental arbeidsgruppe om fornyelse av den statlige utdanningsadministrasjonen. Arbeidsgruppen ønsket å videreutvikle departementets rolle som sekretariat for politisk ledelse og ville skille ut en del av de oppgavene departementet hadde ansvar for. En av disse oppgavene dreide seg om endringer i administrasjon av internasjonale utdanningsprogrammer, og det var her snakk om å vurdere opprettelse av et

14 nytt utdanningsdirektorat. UHR mente det var vanskelig å finne noen fullgod begrunnelse for hvorfor man vil erstatte dagens velfungerende system med et nytt sentralistisk byråkrati. UHR var tilfreds med departementets utkast til nytt regelverk for ekstern finansiert virksomhet ved universitetene og høgskoler. Reglementet innfridde i stor grad sektorens ønske om større fristilling, og en klargjøring av ansvarslinjene mellom departementet, statsråden og institusjonene. UHR var spesielt positiv til at det er institusjonenes styre som selv har ansvar for å utforme nærmere retningslinjer for hvordan den eksternt finansierte virksomheten organiseres ved institusjonene. Dette er i tråd med den friheten som reglementet er ment å gi institusjonene. UHR viste til at en eventuell overgang for enkelte institusjoner til særlovsselskaper vil kreve et nytt reglement, på grunn av endrede betingelser. UHR var tilfreds med departementets rapport om effektivitetsundersøkelser i universitets- og høgskolesektoren. Rapporten foreslo en rekke tiltak for å skape større forutsigbarhet for indikatorer og rutiner for institusjonenes årlige rapportering til departementet. UHR savnet imidlertid en bredere redegjørelse av formålet med en slik rapportering og begrunnelser for valg av indikatorer. Indikatorene bør i større grad avspeile institusjonenes samfunnsoppdrag. UHR var også kritisk til den forståelsen av kvalitet og effektivitet som ble lagt til grunn i rapporten, og om indikatorene måler det de er ment å måle. Et samlet dokumentasjonssystem bør ta utgangspunkt i de muligheter som ligger i eksisterende datakilder og registre, for å unngå unødvendig merarbeid ved institusjonene. På denne bakgrunn var UHR positiv til forslaget om å opprette et fast utvalg i regi av UHR som får i oppgave å utarbeide autoritetsregistre for publikasjoner, også når det gjelder å presisere enkelte andre indikatorer. Et slikt utvalg må etableres på fast basis for å sikre at eventuelle endringer på dette området blir ivaretatt, og det må settes av midler til å utføre arbeidet. UHR tok til etterretning at det ikke var noen formell høring om evalueringen av Norges forskningsråd. Men UHR og sentrale aktører i sektoren har fått anledning til å uttale seg om denne saken gjennom uformelle kontaktmøter med både statsråden, forskningsrådet og gjennom offentlig debatt. UHR påpekte at det var ulike synspunkter på forskningsrådets fremtidige organisering, men at uhsektoren ønsker ett samlet forskningsråd, og ikke flere. Det er også en bred oppfatning om at forskningsrådet bør utvikle seg til en mer åpen organisasjon, øke kontakten med brukerne og gi bedre innsyn i forskningsrådet behandling av strategiske og politiske sider ved fremtidige prioriteringer innenfor norsk forskning.

15 Side 4 Årsmelding 2002 Universitets- og høgskolerådet

16 (tilbake) 5 Internasjonalt samarbeid UHR har tegnet samarbeidsavtaler med blant annet Utdannings- og forskningsdepartementet, Utenriksdepartementet, NORAD, Nordisk Ministerråd og EU-kommisjonen om ulike internasjonale programmer som legger til rette for institusjonenes fellessatsing innen samarbeid om utdanning og forskning. Programmene retter seg mot Norden, Europa, Øst-Europa, Afrika sør for Sahara, Sørøst-Asia, Mellom-Amerika og de palestinske områdene. Programmene tilrettelegger for blant annet studentutveksling, faglige nettverk, forskningssamarbeid og etter- og videreutdanning for å nevne noen. SIU er det nasjonale kompetanse- og informasjonssenter som forvalter disse internasjonale avtalene på vegne av UHR. SIU skal være norske utdanningsinstitusjoners fremste partner for utvikling av internasjonalt utdannings- og forskningssamarbeid. Utenrikskomiteen på Stortinget ga meget god omtale av NUFU-programmet i sin budsjettinnstilling. Porteføljen i NUFU for tredje 5-årsperiode ble komplettert høst Nå er 65 prosjekt igang ved 44 institusjoner i Sør og 18 i Norge. NORADs stipendprogram og samarbeidsprogrammene med UD mot Russland, Balkan og EUs kandidatland inviterte i 2002 til tilbudsrunde for nye program. Nordisk samarbeid Det nordiske samarbeidet innen høgre utdanning mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige har eksistert lenge. Man kan derfor hevde at det eksisterer et nordisk rom for høgre utdanning. De fem nordiske rektorkonferansene etablerte i 1995 Nordisk universitetssamarbeid (NUS) for å lære av hverandres erfaringer innen høgre utdanningspolitikk, for å fremme nordisk samarbeid og for å koordinere nordisk innsats internasjonalt. UHRs leder og generalsekretær deltar i NU'S arbeidsutvalg. Universitetsadministratorene har i lang tid vært organisert i Det nordiske universitetsadministrator-samarbeidet (NUAS). NUS og NUAS samarbeider tett. I 2002 har NUS blant annet arrangert et nordisk arbeidsseminar i Oslo, 26. februar 2002, under betegnelsen "Vilka erfarenheter har de nordiska länderna av nätuniversitet?". Hvert av de nordiske land presenterte sine erfaringer og diskuterte den videre utvikling. Videre har NUS i samarbeid med NUAS arrangert en nordisk konferanse i

17 Tromsø for universitets- og høgskoleledere, "Et nordisk rom for høgre utdanning". I Tromsø ble det vedtatt en erklæring som satte fokus på: " De nordiske landene og Bologna-prosessen. " Forskerutdanning som et prioritert felt i det nordiske samarbeidet. " Livslang læring, som har lange tradisjoner i de nordiske landene. " Det nordiske møtet tok også opp det GATS - handel med undervisningstjenester. Europeisk samarbeid I mange land i Europa foregår det nå reformer innen høgre utdanning som har mye til felles med den norske kvalitetsreformen: Innføring av bachelor- og mastergrader, fokusering på kvalitet og vektlegging av internasjonalt samarbeid. Fellesnevneren er Bologna-prosessen, oppfølging av ministerdeklarasjonen (Bologna, juni 1999) der utdanningsministre fra 29 europeiske land satte seg det mål å utvikle et felles europeisk rom for høgre utdanning innen UHR har deltatt i denne prosessen, dels gjennom sin medvirkning i den norske kvalitetsreformen og SIUs aktive deltagelse bl.a. i Sokratesprogrammet, men også gjennom sitt engasjement i European University Association (EUA) og Europarådets utvalg for høgre utdanning og forskning. UHRs seniorrådgiver Per Nyborg er for tiden formann i denne Europarådskomiteen. UHR, ved leder og generalsekretær, har også deltatt på de europeiske konferansene som har blitt arrangert i 2002 som ledd i Bologna-prosessen, om - Working on the European Dimension of Quality (Amsterdam, mars 2002), - Recognition Issues in the Bologna Process (Lisboa, april 2002), - Development of Joint Degrees (Stockholm, mai 2002), - Credit Transfer and Accumulation (Zurich, oktober 2002). UHRs EUA representanter har deltatt aktivt i diskusjonene på EUAs rådsmøter. Det 3. rådsmøte i januar 2002 (Wien), trakk bl.a. opp EUAs handlingsplan i forhold til Bologna-prosessen, hvor EUA nå satser på følgende hovedpunkter: - A Quality Culture in Higher Education (HE) - HE and Research: Strengthening the link - An European Area of HE and a global space of HE: Defining the link - Placing HE Institutions in the centre (the societal mission of HEIS) På det 4. rådsmøte i Roskilde var kvalitetsutvikling i institusjonene et hovedtema. Møtet ga også viktige organisatoriske avklaringer. Alle UHRs medlemsinstitusjoner er kollektivt tilsluttet EUA. De fire universitetene, NHH og NLH er i tillegg individuelle medlemmer. Kravet til fullt individuelt medlemsskap i EUA er nå at institusjonen har rett til å tildele doktorgrad og at de første

18 doktorgradene er blitt tildelt. Andre institusjoner kan bli assosierte medlemmer. Medlemskap åpner for deltagelse i EUAs konferanser og andre aktiviteter. Det 5. rådsmøte i Zürich tok bl.a. opp igjen problematikken omkring handel med utdanningstjenester og forholdet til WTO og GATS. EUA gikk på det 2. rådsmøte i september 2001 sterkt mot at WTOs regler for handel med tjenester skulle gjelde på utdanningsområdet og hevdet at internasjonaliseringen av høgre utdanning best kunne skje på utdanningssektorens egne premisser. På møtet i Zurich ga imidlertid de inviterte innlederne uttrykk for at de var tilhengere av GATS, og det ble ikke trukket noen konklusjon av den debatten som fulgte. UHR har senere, bl.a. med henvisning til uttalelsen fra den nordiske universitetskonferansen i Tromsø (august 2002), oppfordret EUA til å samarbeide med andre organisasjoner med sikte på å utforme en felles plattform i forhold til GATS. UHR utviklet i løpet av våren 2002 en god dialog med UFD og UD om GATS. Norge har allerede tidligere åpnet for at GATS kan omfatte handel med utdanningstjenester. UHR har derfor fokusert på at høgre utdanning fortsatt må være et offentlig ansvar og at handel med utdanningstjenester bare kan være et supplement til det offentlig utdanningstilbudet. Det må stilles samme kvalitetskrav til utdanning som handelsvare som det stilles i det offentlige utdanningssystemet. Institusjonssamarbeid og studentutveksling må ikke vike for handel med utdanning. De internasjonale konvensjoner som er etablert i utdanningssektoren må ikke bli tilsidesatt av GATS. Også i Europarådsarbeidet har Bologna-prosessen og GATS vært sentrale tema i Europarådet har sammen med UNESCO vært ansvarlig for utformingen av Lisboa-konvensjonen om gjensidig godkjenning av utdanninger og for videre oppfølging bl.a. gjennom utviklingen av "Code of Good Practice in Transnational Education". Lisboa-konvensjonen er et viktig instrument i Bologna-prosessen og bygger som denne på gjensidig tillit og samarbeid mellom deltagerlandene. Ellers har Europarådet påtatt seg et særlig ansvar for å bygge broer til de land i Europa som foreløpig ikke er med i Bologna-prosessen, og Per Nyborg har som komiteformann deltatt i slik brobygging til Albania, Armenia, Bosnia- Hercegovina og Russland. Han deltar også i det sentrale utviklingsarbeidet i Bologna-prosessen, bl.a. med planlegging av den neste ministerkonferansen som skal holdes september 2003 i Berlin. Mer informasjon om UHRs internasjonale engasjement er tilgjengelig på om UHRs hjemmeside om internasjonalt samarbeid. Side 5 Årsmelding 2002 Universitets- og høgskolerådet

19 6 Universitets- og høgskolerådets virksomhet (tilbake) Representantskap UHR ledes av et representantskap og et styre. Representantskapet er det øverste organ for UHR. I representantskapet sitter rektor og direktør ved samtlige av UHRs medlemsinstitusjoner, samt lederne for de to nasjonale studentorganisasjonene i Norge. Representantskapet er en viktig arena for faglige og politiske diskusjoner for universitets- og høgskolesektoren. Derfor er mesteparten av tiden satt av til å diskutere ett eller flere tema med interesse for hele sektoren. Høgskolen i Telemark var vertskap for det 5. representantskapsmøtet, som ble avholdt i slutten av mai. Hovedtema var internasjonalisering av høgre utdanning. Høgskolen i Hedmark var vertskap for det 6. representantskapsmøtet, som ble avholdt i slutten av november. Hovedtema var status for og endringer i universitets- og høgskolestrukturen i Norge, men det var også satt av tid til presentasjon av NOKUT. Styret Styret er det utøvende organ i UHR og hadde i 2002 følgende medlemmer: Rektor Kirsti Koch Christensen (leder), Universitetet i Bergen Rektor Gunnar Stave (nestleder), Høgskolen i Volda Rektor Gunnar Breivik, Norges idrettshøgskole Rektor Irene Dahl Andersen, Høgskolen i Østfold Rektor Arild Underdal, Universitetet i Oslo Rektor Nina Tollefsen, Høgskolen i Akershus Universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Høgskoledirektør Inger Østensjø, Høgskolen i Stavanger Leder Johannes Fjose Berg, Studentenes Landsforbund Leder Kamil A. Azhar, Norsk studentunion Styret i UHR hadde 7 møter i 2002, og til sammen har styret behandlet 98 saker. Referat, høringsuttalelser og vedtak i sakene finnes på UHRs hjemmeside.

20 Sekretariatet Sekretariatet har i 2002 bestått av: Generalsekretær Widar Hvamb, Seniorrådgiver Per Nyborg, Underdirektør Jarle Rønhovd (t.o.m ), Rådgiver Kjærstin Åstveit, Rådgiver Brittina Berg (vikar), Rådgiver Guri Bakken, Rådgiver Johanne M. Kierulf, Rådgiver Arvid Ellingsen Rådgiver Mari S. Rigstad (permisjon), Rådgiver Marit Johansen Rådgiver Kristin Barstad, Rådgiver Mona Majgaard Rådgiver Rachel Glasser (permisjon), Konsulent Nina Widding og Førstefullmektig Kari-Anne Pedersen. Budsjett og regnskap Budsjett 2002 for UHR ble vedtatt i styret 21. januar Budsjett 2002 for UHR er lagt opp etter ny kontoplan som er iverksatt hos Høgskolen i Oslo, som er regnskapsfører for UHR. Siden regnskapsfører er blitt en nettobudsjettert institusjon fra 2002, vil UHR fra og med 2002 også være nettobudsjettert. Budsjett 2002 ble vedtatt med en ramme på kroner. Budsjettet omfattet sekretariatets drift og virksomhet, samt tilskudd til drift av underliggende virksomhet i råd og utvalg. Tilskudd fra Utdannings- og forskningsdepartementet var kroner og medlemsinstitusjonene bidro med kroner. Resterende inntekter ble dekket inn bl.a. gjennom godtgjørelse for sekretariatets arbeid med SIU, og sekretariatsfunksjonen for NUS-samarbeidet. Regnskapet for 2002 er gjort opp med driftsinntekter på kroner, driftskostnader på som gir et regnskapsført mindreforbruk på kroner. Merinntekter og -kostnader utover budsjett er resultat av forskjellige oppdrag utført på oppdrag for Utdannings- og forskningsdepartementet og NIFU. Side 6 Årsmelding 2002 Universitets- og høgskolerådet

21 7 UHRs utvalg (tilbake) UHR har videreført nasjonalt utvalg for universitetsmuseene og opprettet fire sektorovergripende utvalg innenfor forskning, administrasjon, studier og bibliotek. Administrasjonsutvalget Leder: høgskoledirektør Ben Schei, Høgskolen i Tromsø Sekretær: rådgiver Johanne M. Kierulf, UHR Administrasjonsutvalget har hatt fire møter og behandlet 28 saker i perioden. Sentralt for utvalget var naturligvis rapporten Personalpolitikk i kvalitetsreformens tid, som utvalget mente var et nyttig utgangspunkt for institusjonenes arbeid med egen personalpolitikk. Utvalget har gjennom et forhandlingsutvalg bidratt til at det ble inngått en forbedret kopieringsavtale mellom Kopinor og UH-sektoren. Utvalget har gjennom beregningsutvalget bidratt sterkt til at UHR raskt kan gi en analyse av forslag til statsbudsjettet og dets virkning for sektoren. Denne gruppen har også gitt en analyse av kostnadene ved innføring av kvalitetsreformen, som har vært avgjørende for UHRs arbeid overfor Regjering og Storting i forbindelse med behandlingen av denne saken. Bibliotekutvalget Leder: bibliotekdirektør Helge Salvesen, Universitetet i Tromsø Sekretær: rådgiver Johanne M. Kierulf, UHR Bibliotekutvalget har hatt tre møter og behandlet 28 saker i perioden. Utvalget arrangerte i perioden et seminar om omstilling i universitets- og høgskolebibliotek. Utvalget ser på denne typen arrangement som viktig for bibliotek i uh-sektoren og vil styrke kontakten med samtlige bibliotek under UHR. Utvalget har også arbeidet med en modell for samarbeid om innkjøp og bruk av elektroniske tidsskrifter. Utvalget har endelig tatt kontakt med bibliotekene for å styrke det nasjonale samarbeidet. Forskningsutvalget Leder: rektor Jarle Aarbakke, Universitetet i Tromsø Sekretær: rådgiver Berit Hyllseth, UHR

22 Forskningsutvalget har hatt fire møter og behandlet 40 rådssaker i perioden. De viktigste sakene har vært evaluering av forskerutdanningen og etablering av et nasjonalt system for forskningsdokumentasjon. På begge områdene har utvalget arrangert nasjonale konferanser, med bred oppslutning fra UHsektoren. I forbindelse med evalueringen av norsk forskerutdanning, er det nedsatt et internt utvalg som særlig skal vektlegge arbeidet med å sikre like rammebetingelser for forskerutdanningen, og etablering av forskerskoler. I desember fikk UHR i oppdrag fra departementet å foreslå autoritetsregister for vitenskapelig publisering og ny inndeling av vitenskapsdisipliner. Studieutvalget Leder: studiedirektør Siri M. Løksa, Norges landbrukshøgskole Sekretær: rådgiver Guri Bakken, UHR Studieutvalget har hatt fire møter og behandlet en rekke saker i perioden. En hovedsak har vært å utarbeide forslag til generelle, kvalitative beskrivelser for de nye karaktertrinnene. UHR har anbefalt at disse beskrivelsene legges til grunn for videre arbeid med karakterskalaen ved den enkelte institusjon. Utvalget har også arbeidet med inndeling av studieåret, og utvikling og implementering av de individuelle utdanningsplanene. Utvalget arrangerte et kontaktmøte for alle studiesjefene og studiedirektørene. Nasjonalt utvalg for universitetsmuseene Leder: assisterende universitetsdirektør Inger Stray Lien, Universitetet i Oslo Sekretær: rådgiver Mona Majgaard, UHR Nasjonalt utvalg for universitetsmuseene har hatt fire møter og behandlet 48 saker i perioden. Utvalget har arbeidet for å synliggjøre universitetsmuseenes samfunnsmessige betydning og kommet med innspill til departementet vedrørende arbeidet med mulig egen budsjettkomponent for universitetsmuseene i statsbudsjettet. Dernest har utvalget arbeidet for å avklare sin rolle i forbindelse med etableringen av "Den kulturelle skolesekken", som har som formål å styrke barns tilbud om kunst og kultur av høg kvalitet. Side 7 Årsmelding 2002 Universitets- og høgskolerådet

23 8 UHRs nasjonale råd (tilbake) De nasjonale rådene er opprettet av UHR for å samordne og styrke høgre utdanning og forskning innenfor de aktuelle utdanningsområdene. Organene skal gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra institusjonene som gir den aktuelle utdanningen, eller UHR. Rådene skal ta utgangspunkt i at utdanningsinstitusjonene har et felles ansvar for at det utdannes fag- og yrkesutøvere med høg faglig og etisk standard. Rådene kan også på eget initiativ, eller etter anmodning fra andre faglige organer, ta opp saker og problemstillinger innenfor sine virkeområder i samråd med UHR. Oppfølging av slike saker gjøres gjennom den enkelte institusjon eller UHR Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning (NRHS) Leder: dekan Margareth Haagensen, Høgskolen i Bergen Sekretær: rådgiver Marit Johansen, UHR NRHS har hatt to rådsmøter, fem arbeidsutvalgsmøter og behandlet 16 rådssaker. I forbindelse med kvalitetsreformen har rådet tatt opp ny karakterskala med veiledende fagspesifikke kriterier og ny gradsstruktur, diskutert hvilke faglige krav som stilles til de miljøer som skal gi mastergradsutdanning, og diskutert den nye finansieringsmodellen og vektingen av de ulike utdanningene i undervisningskomponenten. NRHS er bekymret for den lave vektingen som de sosialfaglige utdanningene har gitt, og tatt dette opp i rådssammenheng. Rådet har også arrangert seminar om internasjonalisering og internasjonale utfordringer i høgre utdanning. Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) Leder: dekan Elisabeth Nilsen, Høgskolen i Bodø Sekretær: rådgiver Kristin Barstad, UHR

24 NRLU har hatt fire rådsmøter, syv arbeidsutvalgsmøter og behandlet 33 rådssaker i perioden. Den store saken i perioden har vært drøftinger og innspill til arbeidet med St.meld. om ny lærerutdanning og arbeidet med utvikling av nye rammeplaner. Rådet har også gitt innspill til departementets satsing på IKT i lærerutdanningen, arbeidet med innføring av ny karakterskala i lærerutdanningen, og utarbeidet et problemnotat vedrørende underveisvurdering, den reviderte UH-loven og nye eksamensforskrifter. Endelig har rådet gitt innspill til UHR i forbindelse med høringer til Kvalitetsutvalgets delrapport "Førsteklasses fra første klasse" og revidert kompetanseforskrift for lærere. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) Leder: professor Kjell E. Malvig, NTNU Sekretær: rådgiver Brittina Berg, UHR NRT har hatt to rådsmøter, seks arbeidsutvalgsmøter og behandlet 21 rådssaker i perioden. Rådet har arbeidet med forslag til rammeplan for bachelor i ingeniørfag, og utarbeidet fagspesifikke beskrivelser av vurderingskriterier for ingeniørutdanning, sivilingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning. Rådet støttet videre forslaget om innføring av strengere opptakskrav til realfaglige studier for å øke andelen som gjennomfører utdanningen. Samtidig ønsket rådet at fullført og bestått forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning bør tilfredsstille opptakskravene til sivilingeniørutdanning. Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) Leder: dekan Helge Mauland, Høgskolen i Stavanger Sekretær: rådgiver Mona Majgaard, UHR NRØA har hatt tre rådsmøter, ni arbeidsutvalgsmøter og behandlet 38 rådssaker i perioden. Rådet har arbeidet med revisjon av rammeplan for treårig revisorstudium, justering av plan for bachelorstudium i økonomi og administrasjon (øk.adm.), samt etablering av deltidsstudier innenfor fagområdet. Rådet har utarbeidet veiledende vurderingskriterier for bruk av den nye karakterskalaen for de fire emne-områdene i bachelorstudiet i øk.adm. Rådet har utarbeidet veiledende retningslinjer for opptak til øk.adm. utdanninger på grunnlag av realkompetanse. Endelig har rådet gitt en beskrivelse av diploma-suplement og en felles mal for Recommendational Letters. Rådet har likeledes i alle møtene behandlet saker om nye lærings- og vurderingsformer, internasjonalisering og FoU i øk.adm. utdanning. Side 8 Årsmelding 2002

25 Universitets- og høgskolerådet

26 (tilbake) 9 Nasjonale fakultetsmøter De nasjonale fakultetsmøtene er opprettet av Universitets- og høgskolerådet som samarbeidsorganer for universitetenes fakulteter og for tilsvarende enheter ved vitenskapelige og statlige høgskoler. De nasjonale fakultetsmøtene skal samordne høgre utdanning og forskning innenfor sine fagområder. De skal gi råd i overordnede fagpolitiske spørsmål etter anmodning fra medlemsinstitusjonene, UHR eller de nasjonale fagrådene som hører inn under fagområdet. Fakultetsmøtene kan på eget initiativ ta opp saker innen sine fagområder. Oppfølging av slike saker gjøres gjennom den enkelte institusjon eller gjennom UHR. UHR har 6 nasjonale fakultetsmøter innen: historisk-filosofiske fag, samfunnsvitenskaplige fag, realfag, juridiske fag, odontologiske fag og dekanmøtet i medisin. Fakultetsmøtene fikk bare mindre justeringer i sine mandater etter sammenslåingen, og aktiviteten har fortsatt som tidligere. De nasjonale fakultetsmøtene har overordnet ansvar for til sammen 36 nasjonale fagråd. Det nasjonale fakultetsmøtet for historisk-filosofiske fag Leder: Dekan Even Hovdhaugen Sekretær: Fakultetsdirektør Ivar Østerlie Fakultetsmøtet har hatt tre møter i perioden. Det har også vært arrangert et fellesmøte mellom fakultetsmøtet og lederne for de nasjonale fagrådene. De