Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: , kl 10:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Robert Nilsen utvalgsleder 1

2 Saksliste Utv.saksnr. Tittel PS 17/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte PS 17/18 Orienteringssak: Status teknisk sektor første halvår eiendom og plan PS 17/19 Forutsigbarhetsvedtak for utbyggingsavtaler PS 17/20 Fastsetting av planprogram D38 Melkeveien - Elvesletta vest 2

3 3

4 PS 17/17 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 4

5 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/ Kjersti Olsen Ingerø Orienteringssak: Status teknisk sektor første halvår eiendom og plan Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 17/ Anbefaling: Teknisk utvalg tar informasjonen til orientering. Saksopplysninger: Teknisk utvalg etterspurte i møte 23/5-17 generell informasjon om hva som skjer i sektoren. Videre følger informasjon fra eiendom- og plan enheten. Tertialrapportering som går til AU inneholder informasjon om hva som skjer i ellers i sektoren. EIENDOM Boliger og hybler. Etter siste skred og evakuering, har alle konsulenthyblene på Blåmyra blitt benyttet som fast bolig av egne ansatte (dvs at vi har ikke hatt konsulenthybler). Etter skredet ble det straks iverksatt oppussing av LLs øvrige hybler, som var i svært dårlig stand, for å ha hybler til ferievikarer og til øvrig utleie for aktører som utfører arbeid for LL. Byggene burde vært revet, men vi ser at det vil være et behov for hybler i byen årene fremover i forbindelse med byggevirksomhet og høy aktivitet forøvrig. Vi har derfor påkostet dette på byggene. Oppussing av hybler stk hybler på 41 kvm er pusset opp og er i bruk av vikarer på energiverket Oppmaling av E og F. Byggene er malt opp igjen innvendig og det har blitt ryddet opp. 12 hybler er ferdigstilt, resterende ferdigstilles i løpet av juni. Kjøp av boliger. LL har ikke klart å erverve noen boliger. Dette skyldes at budrundene har drevet prisene i været. Utvalget av teknisk gode boliger utenfor skredsonen er svært begrenset. Overtagelse av boliger på Elvesletta. LL kjøpte sommeren stk leiligheter i prosjekt på Elvesletta. Disse overtas medio august. LL leier inn 10 stk boenheter eksternt grunnet skred og flere ansatte Tilbygg garderober Polarflokken. Det bygges på 2 stk garderober på totalt 40 kvm. Arbeidet er i rute og er iht budsjett. Ferdigstilles medio august. Ombygging av personalrommet skolen. Oppussing og nytt inventar av personalrommet. Arbeidet er i rute og iht budsjett. Ferdigstilles medio august. Utskiftning av ventilasjon Svalbardhallen. 2 av 5 ventilasjonsaggregater vil bli byttet ut i løpet av sommeren som en del av vedlikeholdsplanen for hallen. Alle aggregatene i hallen vil i tillegg bli 5

6 2017/ Side 2 av 3 tilkoblet sentralt driftsanlegg, for å redusere energibruk. Ferdigstilles i august. Hallen er nedstengt i skoleferien grunnet arbeidet. Ombyggingen av Næringsbygget inkludert uteområdet. Det settes opp nye skillevegger i 1 etg, for å få flere kontorplasser. Det skal etableres personalinngang/varelevering fra bakgård. Uteområdet er under prosjektering. Etter innhenting av pris, vil det bli vurdert om dette skal gjennomføres i år, eller neste år. Rehabilitering av peler på boliger. Det ble utarbeidet en tilstandsrapport på peler høsten Den viste at mange peler på mange boliger var svekket. Det er inngått kontrakt med LNS. Oppstart i juli. Lekeutstyr i Longyearbyen Barnehage. Det er innhentet pris på flytting av klatretårnet til skolen. Dette vil koste Legges eventuelt inn i budsjettet neste år Flytting av barneskitrekk til avsatt areal for skibakke i arealplanen. Bakken ble i vinter stengt grunnet snøskredfare og usikker taubanebukk. Utstyret er tatt ned, og det er ønskelig å sette dette opp i avsatt område for skibakke i arealplanen. Dette er en midlertidig løsning inntil eventuelt et ordentlig skitrekk settes opp i fremtiden. Dagens varmebu er stengt grunnet usikre peler. Søknad om igangsettingstillatelse er sendt Brann. Alle fyrhus, gamle brannstasjonen og kontorbygg havn har fått brannvarslingssystem og tilkoblet 110-sentral. Det er inngått samordningsavtale med alle brukere i alle servicebygg, som regulerer ansvar mellom leietager/eier. Mangler på sprinkelanlegg på Galleri, Polarflokken og skolen er utbedret. Sprinkelanlegg over kullbåndet på energiverket er ferdigstilt. Generelle utfordringer. Skredsituasjonen i vinter har gitt slitasje på enheten, da driftsteknikere blir belastet med innog utflytting av boliger, og alt det fører med seg, både fysisk og psykisk. Det er også tidkrevende å «jakte» på boliger for utleie/salg. Knapphet på hybler gjør det mer tidkrevende å følge opp inn- og utflytting. Det har blitt færre hybler, samtidig som at antall ansatte har økt. Det har vært mange hendelser knyttet til frosne vann- og avløpsrør. Årsaken er gamle avløpsrør som sprekker, eller at vannrørene er dårlig isolert/dårlig varmekabel. Det har vært flere tilfeller av vannskader grunnet korrosjon på kobberrør, som er en kjent problemstilling i byen. Ved alt arbeid som skal utføres, dukker det opp nye utfordringer grunnet tidligere gjennomført arbeid. Generelt sett, er andel utforutsatte kostnader i forbindelse med bestilte jobber, større her oppe, enn på fastlandet. PLAN OG UTVIKLING Det er flere private delplaner under behandling. 1. Hotellneset 2. Bykaia 3. Melkeveien 4. Hytteområder 5. Forskningsinstallasjoner Adventdalen I tillegg skal enheten starte arbeidet med delplan for Lia (Bolig og skredsikring), samt revidering av Lokalsamsfunnsplan/planstrategi. Dette er forventet startet opp i løpet av sommeren. Utenom juridiske arealplaner er enheten involvert i prosjekt «ferdsel og opplevelser» med Visit Svalbard. Prosjektet jobber frem et temakart hvor ønskede ferdselsforbindelser, møteplasser, utsiktpunkter etc. fremgår. Sammen med temakartet skal det følge en tiltaksliste som beskriver hva som skal til for å opparbeide ønskede forbindelser eller plasser. Det er ønskelig å videreføre denne temaplanen til å fastsette ønsket materialbruk på konstruksjoner og tiltak som skal gjennomføres (eks. materialbruk på gågata eller utforming av fugletittehus). 6

7 2017/ Side 3 av 3 Utvikling: Enheten følger opp vedtak om å innlemme utbyggingsavtaler i byggesaksforskriften. Det har vært gjennomført medvirkningsmøter (lovpålagt) i forbindelse med utforming av forutsigbarhetsvedtak. Gebyrregulativ er under revisjon, det jobbet med en henvendelse til KMD om tolkningen av 28-1 for flytting av fritidsboliger innenfor skredfarlige områder, samt dialog med KLD og SMS vedr. sammenheng mellom byggeforskriften for Longyearbyen og svalbardmiljøloven. Byggesak: Det er stor pågang av byggesaker til behandling. To byggesaksbehandlere jobber full tid med å behandle disse. Parallelt med behandling av byggesaker har enheten fokus på å bedre interne rutiner og maler, samt at byggesaker som kommer inn skal ha en høyere kvalitet. Det er arrangert brukermøte for å presentere ansvarsrettssystemet til aktuelle aktører i byen. I tillegg til ordinær byggesaksbehandling har enheten fulgt opp enkelte ulovligheter. Andre vedlegg (ikke vedlagt): 7

8 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/ Sofie Grøntvedt Railo Forutsigbarhetsvedtak for utbyggingsavtaler Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 17/ Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling: Administrasjonssjefens anbefaling til forutsigbarhetsvedtak for utbyggingsavtaler i vedlegg 1, datert , vedtas. Dette er et vedtak i henhold til svalbardloven, ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det gir ikke rettigheter eller plikter til noen part, og vedtaket kan derfor ikke påklages. Saksopplysninger: I siste revisjon av Byggeforskrift for Longyearbyen (BfL) ble reglene for utbyggingsavtaler i plan- og bygningsloven (pbl.) kapittel 17 tatt inn som gjeldende for Longyearbyen planområde, jf. BfL 2. En utbyggingsavtale er en avtale mellom lokalstyret som planmyndighet og grunneier eller utbygger om utbyggingen av et område, og kan være et godt virkemiddel for å sikre gjennomføring av planen. Avtalen kan gjelde utbygging av teknisk infrastruktur og grøntområder, boligpolitiske tiltak med mer. Det er to viktige forutsetninger som må være på plass før lokalstyret kan inngå en bindende utbyggingsavtale: - det må være vedtatt en arealplan for området - det må foreligge et forutsigbarhetsvedtak før LL kan starte forhandlingene om en utbyggingsavtale Forutsigbarhetsvedtaket skal gi utbygger informasjon om LLs overordnede forutsetninger for å inngå utbyggingsavtaler, slik at utbyggers forventninger skal kunne være realistiske. Formålet er å skape økt forutsigbarhet så tidlig som mulig for utbyggere og grunneiere om hvilke forutsetninger og rammer LL vil legge til grunn i en forhandlingsprosess. Plan- og bygningsloven stiller omfattende krav til medvirkning og åpenhet i prosessene både i forkant av et forutsigbarhetsvedtak, og til utarbeidelsen av en utbyggingsavtale. Den sentrale bestemmelsen om forutsigbarhetsvedtaket er pbl som lyder slik: 17-2.Forutsetning for bruk av utbyggingsavtaler Utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. Kommunen skal legge til rette for medvirkning av berørte grupper og interesser. 8

9 2017/765-2 Side 2 av 3 For øvrige regler om utbyggingsavtaler vises til vedlegg 2. Medvirkning: Administrasjonssjefen mener at vilkåret om medvirkning er oppfylt. For oversikt over medvirkningsprosessen før anbefalingen til denne saken om forutsigbarhetsvedtak vises det til vedlegg 3. Vurdering: Det er flere prosjekter på gang innenfor planområdet for Longyearbyen hvor det kan være aktuelt med en utbyggingsavtale. Administrasjonssjefen mener derfor at det haster med å få på plass et forutsigbarhetsvedtak slik at forutsetningene er på plass for å kunne gå videre i de sakene der utbygger og LL ønsker å bruke utbyggingsavtale. Administrasjonssjefen har vært opptatt av tre ting i arbeidet med dette forutsigbarhetsvedtaket: - Gi føringer som skaper forutsigbarhet om hvilke hovedhensyn LL prioriterer i forhandlingene, og hvilke temaer LL kan være åpne for å diskutere, men bare i spesielle tilfeller. - Finne formuleringer som, til tross for LLs hovedprioriteringer, ikke kategorisk avskjærer muligheten for å vurdere nye innspill og forslag som LL ikke har tenkt på i dag. - Inkludere særlige forhold ved Svalbard som skiller Longyearbyen fra kommuner på fastlandet, f.eks. svalbardmiljøloven og reglene om offentlige anskaffelser, slik at partene er forberedt på hvordan dette kan ha innvirkning på forhandlingssituasjonen. (Se. F.eks. pkt. 2, pkt. 4 og pkt. 13 i anbefalingen til forutsigbarhetsvedtak). På fastlandet er det vanlig for mange kommuner å ta inn et forutsigbarhetsvedtak som en del av kommuneplanen. De fleste kommuner har hatt slike vedtak på plass i mange år. Erfaringene viser imidlertid at disse vedtakene ofte er relativt korte, generelle og laget med tanke på alle eventualiteter innenfor kommuneplanområdet. Undersøkelser har vist at mange utbyggere mener at forutsigbarhetsvedtakene derfor er for vage til å gi noen særlig forutsigbarhet i den videre forhandlingsprosessen. Tilbakemeldingene i medvirkningsprosessen viser at utbyggingsavtaler er et nytt og relativt ukjent virkemiddel for de fleste i Longyearbyen, både blant utbyggere, bransjen, administrasjonen og politikerne. Det virker som mange har en grunnleggende ide om hva det kan brukes til og da først og fremst for å sikre økonomiske bidrag til gjennomføring av infrastrukturprosjekter og rekkefølgekrav. Samtidig virker det som få har forståelsen for hvilke andre muligheter utbyggingsavtaler kan gi for en helhetlig samfunnsutvikling eller tydeligere avklaring i forkant av et konkret byggeprosjekt. Få ga uttrykk for bekymringer for de problemstillingene som enkelte kommuner på fastlandet erfarte i den første tiden med utbyggingsavtaler der, bl.a. manglende forholdsmessighet mellom partene, uklarheter i selve utformingen av avtalen eller feil underlagsberegninger for kostnadene ved tiltaket og problemer med gjennomføringen av selve avtalen. Administrasjonssjefen tolker dette slik at Longyearbyen har et potensial for å kunne oppnå gode løsninger for et bredere felt av problemstillinger enn det mange kanskje har forstått, og at alle parter synes å starte på samme nivå med en mer åpen tilnærming til prosessen enn det man av og til opplever på fastlandet. I møtet med Teknisk utvalg ble det gitt uttrykk for at man ønsker å ha et forutsigbarhetsvedtak som åpner for flest mulige virkemidler på nåværende tidspunkt, så kan det heller revideres på sikt når LL har mer erfaring med bruken av utbyggingsavtaler. Det er derfor lagt inn egne punkter som omhandler et bredt spekter av virkemidler, se bl.a. pkt. 3 om nødvendige undersøkelser, utredninger og kartlegging, pkt. 8, pkt. 10 og pkt. 11). 9

10 2017/765-2 Side 3 av 3 Sammenlignet med fastlandet er det enkelte ting som vil være annerledes i en forhandlingssituasjon i Longyearbyen. Dette gjelder spesielt forhold knyttet til eiendomsretten til grunn og grunnerverv, at reglene for ekspropriasjon ikke er gjeldende, og at vi ikke har mulighet for urbant jordskifte. Noen av konsekvensene av dette kan muligens løses gjennom utbyggingsavtaler, og det er derfor tatt høyde for dette i forutsigbarhetsvedtaket. På bakgrunn av dette har administrasjonssjefen funnet det hensiktsmessig å lage et forslag til forutsigbarhetsvedtak som er noe lenger enn mange av vedtakene fra fastlandet. Formålet er at vedtaket i tillegg til å skape en forutsigbarhet, også kan være opplysende, bidra til å skape en felles forståelse for utgangspunktet for forhandlingene og sikre at enkelte av de problemene man har hatt på fastlandet blir grundig vurdert og avklart her (se f.eks. pkt. 1, 7, 8, 9 og 16). I pkt. 9 om områdemodeller er det lagt inn et forslag til hva LL mener med likebehandling. Dette er gjort for å skape et utgangspunkt for forhandlingene, eller for å utfylle en avtale dersom man har glemt å vurdere dette nærmere. Her finnes det flere alternativer, f.eks. kan kostnadsfordelingen fordeles ut fra tomtestørrelse, bygningsstørrelse eller type virksomhet. I forslaget har administrasjonssjefen valgt en fordeling ut fra hvilken nytte parten antas å ha av at utbyggingsavtalen gjennomføres. Dette til tross for at det ikke alltid er klart hva som anses som nytten av et tiltak eller hvem som har størst nytte av det. Det er heller ikke sikkert at alle aktører opplever det som en nytte at det f.eks. bygges en gang- og sykkelvei forbi eiendommen eller at en eksisterende vei blir utbedret. Administrasjonssjefen mener likevel at det i seg selv er å anse som en nytte for parten at et rekkefølgekrav blir innfridd og slik utløser utbyggingspotensialet for eiendommen, eller at parten fritas fra en opparbeidelsesplikt som følger av regelverket. Årsaken til at nytten av prosjektet ble valgt som kriterium for likebehandlings-vilkåret, var at man da kan hente veiledning fra refusjonsreglene i pbl. kapittel 18 om hvem som anses som refusjonspliktige. I tillegg kan det legges vekt på annen nytte parten har av at tiltaket gjennomføres, f.eks. forventningen om mer aktivitet i et næringsområde og derfor bedre betingelser for næringsvirksomheten, bedret logistikk for et industriområde som kan redusere tidsbruk, vedlikeholdsutgifter etc. eller tilrettelegging av gode fellesområder for et boligområde slik at det øker attraktiviteten blant beboerne og derfor kan gi høyere omsetningsverdi/utleieverdi i markedet. En annen fordel med å bruke nytte-kriteriet er at det ofte er den som mener å ha størst nytte av et prosjekt som ønsker å få prosjektet gjennomført. Dersom avtalen omfatter en part som har stort areal, men antagelig liten nytte av at planen realiseres, vil denne kunne trenere en utbyggingsavtale om vedkommende blir pålagt kostnader ut fra arealet på egen tomt/bygg. Administrasjonssjefen viser forøvrig til vedlegg 1, datert Vedlegg 2 Hjemmelsgrunnlaget for utbyggingsavtaler 2 Vedlegg 3 Orientering om prosess for medvirkning 3 Vedlegg 1: Administrasjonssjefens anbefaling for forutsigbarhetsvedtak Longyearbyen lokalstyre Andre vedlegg (ikke vedlagt): 10

11 Notat Deres referanse: Vår referanse: 2017/ Saksbehandler: Sofie Grøntvedt Railo Dato: Vedlegg 1: Administrasjonssjefens anbefaling for forutsigbarhetsvedtak Longyearbyen lokalstyre Utbyggingsavtale kan forhandles og inngås når Longyearbyen lokalstyre (LL) og en eller flere parter ser felles nytte av en slik avtale for å skape en forutsigbar og hensiktsmessig utbygging av et område. Utbyggingen må gjelde tiltak for gjennomføring av arealplan eller delplan vedtatt av LL som planmyndighet. I denne sammenheng anses LL som planmyndighet også i de tilfeller der planen er stadfestet av Sysselmannen. 1. Forholdsmessighet Det er viktig at partene underveis i forhandlingene er opptatt av at utbyggingsavtalene må balanseres ut fra prioriterte behov og rimelighet. Utbyggingsavtalen skal baseres på nøkterne og reelle behov, slik at avtalen ikke representerer uforholdsmessige økonomiske belastninger for utbygger/grunneier eller LL. Avtalen skal legge til grunn en bærekraftig ressursdisponering og ta høyde for en viss grad av svingninger i markedet og at det økonomiske grunnlaget for virksomheten/utbyggingen derfor kan endres noe over tid. 2. Geografisk anvendelsesområde Det kan inngås utbyggingsavtale for realisering av planer innenfor hele Longyearbyen planområde. Det vurderes likevel som mest aktuelt innenfor følgende områder: Sentrum Hotellneset Sjøområdet Hytteområdene Se forøvrig pkt. 14 om nye delplaner Utbyggingsavtalen kan også gjelde tiltak utenfor planområdet dersom det har sammenheng med realiseringen av planen, f.eks. virksomheten kan få virkning for fredete kulturminner eller naturmiljøet utenfor planområdet, jf. sml. 58, eller det kan oppstå behov for undersøkelser, skjøtsel, vedlikehold eller tiltak for å beskytte kulturminner som følge av utbyggingen/virksomheten, jf. sml. 44 og Type virksomhet/tiltak Utbyggingsavtale kan inngås for all type virksomhet/tiltak som er søknadspliktige etter byggeforskriften for Longyearbyen, dersom vilkårene for utbyggingsavtale i pbl. kapittel 17 for øvrig er oppfylt. Utbyggingsavtalen kan også brukes til å få gjennomført nødvendige undersøkelser, utredninger og kartlegging av behovet for tiltak eller valg av løsning for tiltak som er nødvendig for å realisere planen, f.eks. forurenset grunn, overvann, artskartlegging, sikringstiltak mm. Det kan ikke inngås avtale om utbygging av sosial infrastruktur, jf. byggesaksforskriften (SAK)

12 Side 2 av 4 4. Utbyggingsavtaler kan benyttes til følgende avklaringer Hovedformålet med utbyggingsavtalen er å presisere og utdype detaljnivået og avstemme partenes forventninger til oppfyllelse av rekkefølgekrav i arealplan eller delplan eller til opparbeidelse av offentlig infrastruktur som følger av pbl. kapittel 18. Avtalen kan også inneholde andre forhold som partene blir enige om. Temaer som kan være aktuelle i en utbyggingsavtale omfatter bl.a. (listen er ikke uttømmende, og gjelder bare så langt det passer for det tiltaket/området utbyggingsavtalen gjelder): 1. opparbeidelse eller tilknytning til teknisk infrastruktur som vann, avløp, renovasjon, energiløsninger, veg, parkering (inkludert scooterparkering), gang-/ sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak mm. 2. grønnstruktur, friområder, fellesarealer, utearealer med tilhørende møblering og utstyr, 3. parker og plasser, torg, turveger og stier, kyststi, anlegg for lek, idrett og friluftsliv 4. kulturanlegg, kulturminner og kulturmiljøer, herunder undersøkelser, skjøtsel, vedlikehold og tiltak for beskyttelse av kulturminner 5. kvaliteter og detaljutforming på bygg og anlegg 6. tiltakets arkitektur og estetikk 7. kunstnerisk utsmykning av offentlig rom 8. antall enheter, største og minste bolig-/kontorstørrelse 9. tilgjengelighet for alle 10. miljøtiltak som støytiltak, inneklima, miljøoppfølgingsprogram, bevaring av vegetasjonsdekke, bekjemping av fremmede arter, beskyttelse av naturmiljøet mm. 11. kartlegging og håndtering av overvann 12. kartlegging og håndtering av forurenset grunn 13. kartlegging og tiltak for sikring mot fare fra skred, flom og erosjon, 14. belysning 15. oppføring av gjerder 16. brannsikkerhet 17. rekkefølge og utbyggingshastighet/ tidspunkt for gjennomføring, samt krav til anleggsperioden 18. opprydding ved opphør av virksomheten/tiltaket, jf. sml økonomiske bidrag til gjennomføring av tiltak 5. Standard for utførelse All infrastruktur som skal overtas til eierskap, drift og vedlikehold av Longyearbyen lokalstyre, skal opparbeides etter den gjeldene standard for denne typen tiltak på det tidspunktet utbyggingsavtalen inngås. Presisering av denne standarden bør inkluderes i, eller legges ved avtalen. Annen infrastruktur som ikke er offentlig, men anses å ha et allmennyttig formål, f.eks. utearealer, lekeplasser mm. skal opparbeides i henhold til krav stilt av den respektive fagseksjonen i LL. Dette skal avklares i utbyggingsavtalen, eller legges til avtalen som vedlegg. 6. Kostnadsfordeling De enkelte utbyggingsområdene skal som hovedregel selv bære alle kostnadene med tilrettelegging av teknisk og grønn infrastruktur og oppfyllelse av rekkefølgekrav. LL kan kreve at det stilles bankgaranti for at øvrige parter i avtalen kan oppfylle sin del av avtalen. 7. Ansvarsfordeling I utbyggingsavtalen skal det avklares hvem som skal stå ansvarlig både for kostnadene ved prosjektet, gjennomføringen av tiltaket og eierskap, drift og vedlikehold i fremtiden. Det skal også avklares om utbyggingsavtalen kun gjelder partene i avtalen eller om den kan overdras til tredjepart. 12

13 Side 3 av 4 8. Organisatoriske tiltak Dersom det anses som hensiktsmessig vil LL vurdere om det skal inngås bestemmelser om organisatoriske tiltak for å sikre drift og vedlikehold i ettertid, f.eks. opprettelse av felles veilag eller ansvarlige for oppfølging av torg/ uteplasser eller felles parkeringsområder. LL vil likevel være tilbakeholden med å inngå bestemmelser om slike forhold, siden det kan være vanskelig å følge opp en slik avtale over tid med skiftende eiere/parter og samfunnsbehov. 9. Områdemodeller Det kan inngås utbyggingsavtale med flere utbyggere i samme avtale, eller som parallelle prosesser, når formålet er å sikre opparbeidelse av felles infrastruktur for et større område. Det skal i så fall i forhandlingssituasjonen legges spesielt vekt på forholdsmessighet og likebehandling av utbyggere innenfor området. Med likebehandling menes det at utbygger yter i henhold til den nytten vedkommende anses å ha av tiltaket, med mindre partene er enige om en annen tolkning. Der LL inngår separate avtaler (i parallelle prosesser) med flere utbyggere i samme område, bør utbyggerne vurdere om de trenger egne avtaler for å sikre at alle innenfor planområdet bidrar til realiseringen av kravene. LL kommer ikke til å være part i slike avtaler. 10. Boligsosiale forhold Ved utbygging av større boligprosjekter vil LL at det skal vurderes om det er behov for å stille krav til ulike boligsosiale forhold, som f.eks. størrelse på boenheter, at enkelte boenheter skal bygges i henhold til standard for tilgjengelig bolig, samt at LL eller enkelte andre spesifiserte aktører skal ha forkjøpsrett til noen/alle boenhetene i prosjektet. 11. Særlig om sentrum LL ønsker å benytte utbyggingsavtaler i sentrum for å sikre at gågata og torget på sikt opparbeides med en helhetlig utforming. I utbyggingsavtaler i sentrum bør det også sees på mulige tiltak for å få realisert uteoppholdsarealer grøntstruktur med formålsbetegnelse BUT. 12. Forskuttere offentlig infrastruktur LL er åpen for at det i noen særlige tilfeller kan være aktuelt å inngå avtale om at utbygger forskutterer offentlig infrastruktur som på sikt helt eller delvis skal dekkes av LL, f.eks. gjennom rentefrie lån. 13. Offentlige anskaffelser Reglene om offentlig anskaffelser gjelder ikke på Svalbard. Longyearbyen lokalstyre tilstreber likevel å bruke reglene så langt det passer. I utbyggingsavtalen skal det avklares om prinsippene for offentlige anskaffelser skal legges til grunn for tiltakene som gjennomføres i henhold til avtalen. Hovedregelen er at arbeid som skal forestås av Longyearbyen lokalstyre skal følge prinsippene for offentlige anskaffelser. Dersom det vurderes å gå bort fra hovedregelen om å bruke prinsippene for offentlige anskaffelser fra arbeid som forestås av LL, skal det opplyses særskilt om dette i høringen av utbyggingsavtalen. Der det er tiltakshaver selv som er ansvarlig for å gjennomføre arbeidet i henhold til avtalen er det ikke nødvendig å sende prosjektet ut på anbud. Kravet til innsyn og gjennomsiktighet anses ivaretatt gjennom prosessen for medvirkning og offentlighet ved utarbeidelsen av utbyggingsavtalen. 14. Utarbeidelse av delplan Ved oppstartsmøte for ny delplan skal det vurderes om det kan være relevant å bruke utbyggingsavtale for å gjennomføre planen, i så fall skal det vurderes om det bør lages eget forutsigbarhetsvedtak for delplanområdet. 15. Tidspunkt for inngåelse av utbyggingsavtale Utbyggingsavtale skal som hovedregel være inngått og vedtatt av lokalstyret før det gis rammetillatelse i byggesaken. 13

14 Side 4 av Utgifter til kvalitetssikring av avtalen Ved inngåelse av utbyggingsavtale skal avtalen og eventuelle kostnadsberegninger som ligger til grunn for avtalen kvalitetssikres av en tredjepart som partene blir enig om. Kostnadene ved kvalitetssikringen dekkes av utbygger. 14

15 Vedlegg 3: Medvirkning i prosessen før sak om forutsigbarhetsvedtak Administrasjonssjefen la frem en orienteringssak for teknisk utvalg om prosessen for å fremme sak om forutsigbarhetsvedtak for utbyggingsavtaler i møte den Det ble samtidig holdt en muntlig orientering om utbyggingsavtaler i møtet. Den gjennomførte LL et møte for ulike brukere der vi ba om innspill til forutsigbarhetsvedtaket. Møtet var på forhånd annonsert på LLs internettside, Facebook-side og flere ganger delt på andre Facebook-sider, bl.a. ros og informasjon Longyearbyen. Det ble også sendt ut invitasjon på epost til Næringslivsforeningen og en rekke andre næringslivsaktører. I tillegg var det meningen at møtet skulle annonseres i Svalbardposten. Annonsen ble oversendt den , men LL har ikke funnet at den er trykt i avisen etter dette. For sikkerhets skyld valgte derfor seksjon for Plan og utvikling å ta direkte kontakt med flere aktører som ikke var påmeldt til møtet i dagene før møtet for å høre om de var kjent med invitasjonen. Av eksterne aktører var det 18 påmeldte og 16 som møtte. Det kom noen spørsmål, kommentarer og innspill i møtet og i etterkant av møtet. I tillegg ble de fremmøtte oppfordret til å ta kontakt med LL dersom de hadde flere innspill i ettertid. Også internt i administrasjonen er det mange seksjoner og fagområder som kan bli berørt eller inkludert i en utbyggingsavtale. For å samle innspill til prosessen er det derfor også gjennomført flere samtaler og møter med representanter for ulike seksjoner som stab, teknisk, eiendom og regnskap i LL. 15

16 Vedlegg 2: Hjemmelsgrunnlaget for utbyggingsavtaler Byggeforskrift for Longyearbyen 2 Plan- og bygningslovens anvendelse I plan- og bygningsloven gjelder følgende paragrafer for Longyearbyen planområde: (...) - Kapittel 17 Utbyggingsavtaler (...) 3 Byggesaksforskriftens anvendelse Forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak gjelder for Longyearbyen planområde med unntak av - (...) (kapittel 18 er ikke nevnt blant unntakene.) Plan- og bygningsloven 17-1.Definisjon Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbygging av et område, som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet etter denne lov og som gjelder gjennomføring av kommunal arealplan Forutsetning for bruk av utbyggingsavtaler Utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen. Kommunen skal legge til rette for medvirkning av berørte grupper og interesser Avtalens innhold 16

17 En utbyggingsavtale kan gjelde forhold som kommunen har gitt bestemmelser om i arealdelen til kommuneplan eller reguleringsplan. Avtalen kan også regulere antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til bygningers utforming der det er hensiktsmessig. Avtalen kan også regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris. Avtalen kan også gå ut på at grunneier eller utbygger skal besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak. Slike tiltak må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes utbygger eller grunneier til tiltaket, må stå i forhold til den belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen. Avtalen kan uansett gjelde forskuttering av kommunale tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak Saksbehandling og offentlighet Kommunen skal kunngjøre oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale. Dersom fremforhandlet forslag til utbyggingsavtale bygger på kompetansen i 17-3 andre eller tredje ledd, skal forslaget legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist for merknader. Når utbyggingsavtale er inngått, skal denne kunngjøres. Reglene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende ved eventuelle endringer i utbyggingsavtalen. Kommunen kan ikke inngå bindende utbyggingsavtale om et område før arealplanen for området er vedtatt Klage Utbyggingsavtaler kan ikke påklages Forskrifter Departementet kan gi ytterligere regler om krav til avtaleinngåelsen, typer av tiltak som kan omfattes, herunder at nærmere angitte tiltak ikke kan inngå i avtale, hvordan kriteriene i loven skal anvendes og hvordan avtalevilkårene skal gjennomføres Dispensasjon. Samtykke til å fravike reglene Det kan ikke gis dispensasjon i medhold av kapittel 19 fra bestemmelsene i dette kapittelet. Departementet kan etter søknad gi samtykke til å fravike reglene i dette kapittelet der samfunnsmessige interesser tilsier det. 17

18 Byggesaksforskriften (SAK10) Kapittel 18 Utbyggingsavtaler Forbud mot vilkår om sosial infrastruktur i utbyggingsavtaler Det kan ikke avtales at grunneier eller utbygger helt eller delvis skal bekoste infrastruktur som skoler, barnehager, sykehjem eller tilsvarende tjenester som det offentlige med hjemmel i lov er forpliktet til å skaffe til veie. Med bekoste menes også utgifter i forbindelse med forskuttering, lån eller andre kredittytelser Unntak fra krav til saksbehandling og offentlighet for utbyggingsavtaler etter plan- og bygningsloven 17-2 og 17-4 For utbyggingsavtaler hvor den private parts forpliktelser etter plan- og bygningsloven 17-3 andre til fjerde ledd i det alt vesentlige omfattes av plan- og bygningsloven 18-1 og 18-2, kan kommunen unnta fra kravene i plan- og bygningsloven 17-2 og Veileder til Byggeforskrift for Longyearbyen Veiledning knyttet til bestemmelser i plan og bygningsloven. Om bestemmelsene i kapittel Definisjon Bestemmelsen forutsetter at avtalen gjelder et område, og at den har grunnlag i kommunal arealplan Forutsetning for bruk av utbyggingsavtaler Bestemmelsen stiller krav om et såkalt "forutsigbarhetsvedtak". Dette vedtaket skal gi utbygger informasjon om kommunens overordnede forutsetninger for å inngå avtaler, slik at hans forventninger skal kunne være realistiske. Vedtaket kan gjelde kommunens planer for egen utbygging av infrastruktur (her kommer ikke forbudet mot sosial infrastruktur inn, denne kan tas med som kommunens ytelse i avtalen), langtidsbudsjett, boligbyggingsprogram mv. Kravet om et forutsigbarhetsvedtak har sammenheng med at arealplanen ikke nødvendigvis sier noe om økonomiske forutsetninger for gjennomføring av avtalen. Dersom planen inneholder slike forutsetninger, kan kravet om forutsigbarhetsvedtak dermed fremgå direkte av planen. Det er altså ikke noe formkrav til et slikt vedtak, bortsett fra at det må være politisk, og fattet av kommunestyret. 18

19 Dette er et vedtak i henhold til kommuneloven, ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det gir derfor ikke rettigheter eller plikter til noen part Avtalens innhold Dette er den viktigste bestemmelsen i dette regelverket, og presiserer i første ledd at avtalen må ha grunnlag i planbestemmelser. Innledningsvis i avtalen bør det derfor presiseres hvilke planbestemmelser den tar utgangspunkt i. Her vil det særlig være rekkefølgebestemmelser som vil være viktig. Andre ledd gjelder boliger. Avtalen kan regulere antall boliger, størrelse og utforming, og bestemmelsen presiserer dermed at avtalen kan gå lenger enn plan på dette området. Merk at i den grad det vurderes dispensasjon etter kapittel 19, så kan også Svalbardmiljøloven tre inn. Avtalen kan også gå ut på at kommunen skal overta boligene uten begrensning i antall, men da til markedspris. Utbygger kan altså bygge for kommunen. Tredje ledd er bestemmelsen om forholdsmessighet, nødvendighet for gjennomføring av tiltaket, krav til rimelighet i forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag. Her er det bare trukket opp prinsipper for vurderingen, uten skarpe avgrensninger. Det er en forutsetning at kommunen skal bidra med mer enn bare et planvedtak. Det forutsettes altså at kommunen tar sin del av f. eks. byggingen av infrastrukturen (f.eks. skoler, barnehager, teknisk eller grønn infrastruktur), yter kontantbidrag til utbygger, stiller arealer til disposisjon mv. På fastlandet gjelder en viktig diskusjon om og hvordan kommunene skal bidra til at merverdiavgiften skal refunderes og komme tiltaket til gode i form av redusert kostnad. Ettersom merverdiavgiftsloven ikke gjelder på Svalbard, kommer denne problemstillingen ikke inn her. En viktig del av tredje ledd er dessuten innledningen, der det gis valg mellom fysisk gjennomføring av et tiltak, og et kontantbidrag (eller en kombinasjon). Avtalene får gjerne forskjellig oppbygging etter hvilken av de to gjennomføringsmåtene som velges, f. eks. mht. garantistillelse, fremdriftsplan osv. Et vanskelig spørsmål her er forholdet mellom ytelser etter forskjellige regelverk, f. eks. der det både brukes tilknytningsavgifter, refusjon og utbyggingsavtaler. Regelverkene vil kunne supplere hverandre, men det vil etter forholdene kunne være urimelig dersom kommunen sikrer seg dobbelt innbetaling, f. eks. i forhold til "selvkost". Det finnes likevel eksempler på at kommunen bruker tilknytningsavgifter i tillegg til utbyggingsavtalen. Rent privatrettslige avtaler som kommunen inngår, må holdes utenfor utbyggingsavtalen. Dersom kommunen f. eks. utvikler, bygger og selger egne boliger/boligområder, eller selger ut arealer, må dette betraktes som rent privatrettslige disposisjoner, og holdes for seg. Fjerde ledd gir mulighet for forskuttering av kommunale tiltak som er nødvendige for avtalen. Denne muligheten er lite brukt, og blir for så vidt en vanlig låneavtale, men underlagt begrensningene som 19

20 ellers gjelder for utbyggingsavtale. Når bestemmelsen er lite brukt, har det også sammenheng med at enkelte kommuner heller bruker OPS-avtaler, som også omfatter drift, noe det ikke er anledning til i utbyggingsavtaler Saksbehandling og offentlighet 17-4 gir i tillegg visse formkrav om kunngjøring. Etter første ledd skal oppstart av avtaleforhandlinger kunngjøres, og etter tredje ledd skal inngått avtale også kunngjøres. Det er også krav om offentlig ettersyn med 30 dagers frist dersom avtalen gjelder tiltak etter 17-3 andre og tredje ledd, dvs. de aller fleste avtaler. Unntaket her vil sannsynligvis være de avtaler som bare regulerer tiltak kommunen kan kreve direkte gjennomført med hjemmel i lov Klage 17-5 sier at utbyggingsavtaler ikke kan påklages. Avtalen er en privatrettslig avtale, som må forfølges privatrettslig, dvs. ved domstolene. (Dette er sannsynligvis en viktig medvirkende årsak til at det er så lite praksis omkring tvister.) Avtalen har likevel et så sterkt offentligrettslig grunnlag, fordi den gjelder gjennomføring av plan, at det er gitt visse formkrav for å ivareta offentlighetens interesser. Dette må også sees i sammenheng med kravet i 17-2 om forutsigbarhetsvedtak, som skal være offentlig, og skape det offentligrettslige grunnlaget (sammen med arealplanen) for avtalen. 17-4, som blant annet har krav om kunngjøring, må også sees i sammenheng med formkravene til avtalen Forskrifter (SAK kapittel 18) Bestemmelsen er en hjemmel for departementet til å gi forskrifter. Slike forskrifter er gitt i Forskrift om byggesak (SAK) kapittel 18. Disse sier at det ikke kan avtales at grunneier skal bekoste sosial infrastruktur som skoler, barnehager, sykehjem eller tilsvarende tjenester som det offentlige med hjemmel i lov er forpliktet til å skaffe til veie. "Sosial infrastruktur" er begrenset til disse tiltakene, men avgrensningen kan av og til være vanskelig, f.eks. tilpassede boliger med kommunale tjenester. Bestemmelsen er ikke til hinder for at sosial infrastruktur kan være del av kommunens ytelse etter avtalen. Bestemmelsen presiserer videre at kommunen kan unnta fra kravene om kunngjøring og offentlig ettersyn der avtalen bare gjelder det kommunen kan kreve direkte med hjemmel i PBL 18-1 og 18-2, dvs. de tiltakene som gir grunnlag for refusjon Dispensasjon. Samtykke til å fravike reglene Bestemmelsen gir et generelt dispensasjonsforbud. Dersom reglene innføres, må de altså brukes uavkortet. Sammenhengen i regelverket gjør dette naturlig, og det antas ikke å være grunn til unntak fra dette. 20

21 Departementet kan gi unntak, f. eks. ved større sammenhengende utbygging. Her er f. eks. tenkt på tiltak som et OL, kanskje også store industriutbygginger som omdanner et lokalsamfunn. Bestemmelsen har bare vært brukt en gang, og da for å forlenge en tidligere avtale der sosial infrastruktur har inngått, men eller ellers foreløpig ikke brukt. 21

22 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2017/ Hanne Karin Tollan Fastsetting av planprogram D38 Delplan for boligutvikling Melkeveien - Elvesletta vest Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 17/ Anbefaling: Planprogram for delplan D38 Melkeveien Elvesletta vest, sist datert , fastsettes i samsvar med Svalbardmiljøloven 50. Saksopplysninger: Bakgrunn og hensikt Longyearbyen har behov for nye boliger på trygg grunn. Statsbygg ønsker å tilrettelegge for boligbygging i felt B6 som er avsatt til boligformål i gjeldende arealplan Delplan for området betegnes D38 Melkeveien Elvesletta vest. Oppstart av planarbeid for felt B6 ble vedtatt av TU allerede , sak 13/16: «Med bakgrunn i behov for nye, trygge og oppgraderte boliger i Longyearbyen, gir teknisk utvalg sin tilslutning til at delplanarbeid for boligutvikling i Nedre Skjæringa (felt B6 i høringsutkast arealplan), igangsettes før endelig vedtak av arealplanen. Framdrift i plan- og prosjektarbeid prioriteres med målsetting om at nye boliger står innflyttingsklare i løpet av Planen skal legge til rette for offentlige så vel som private utbyggere». Under høring av arealplanen varslet Sysselmannen og Riksantikvaren mulig innsigelse ved utarbeidelse av delplan for felt B6. Begrunnelse er hensyn til kulturmiljø hvor det er vurdert at utbygging i planområdet kan være uheldig med hensyn til Skjæringas historiske karakter og symbolverdi. Planarbeid for utbygging av området ble satt i bero i påvente av utredning av samlet boligbehov i samsvar med Sysselmannens anbefaling. Skredhendelsen i februar 2017 har forsterket behovet for raskest mulig realisering av nye boliger. Helhetlig vurdering og utredning av boligbehov blir gjennomført av Longyearbyen lokalstyre parallelt med planprosess for delplanen. Planprogram for boligutvikling delplan D38 Melkeveien Elvesletta vest fremmes med dette for politisk fastsetting. Planprogram Krav til planprosess og planprogram er fastsatt i Svalbardmiljøloven kap VI. Planprogrammet skal klargjøre hvilke forhold det skal redegjøres for i planen, sml 50. Programmet presenterer formål/hensikt, planprosess, premisser og rammer for planarbeidet, samt angir hvilke utredninger som ansees nødvendige for å gi et godt beslutningsgrunnlag for delplanen. Berørte organer og 22

23 2017/ Side 2 av 4 organisasjoner mv. som har særlig interesse for planarbeidet er gjennom offentlig ettersyn gitt anledning til å uttale seg til planprogrammet. Varsling av planoppstart og høring av planprogram Statsbygg som forslagstiller la planprogram ut til offentlig ettersyn samtidig som igangsetting av planarbeid ble kunngjort. Varslings-/høringsbrev datert , ble sendt direkte til 25 mottager med interesse i planarbeidet. Kunngjøringsannonsen stod i Svalbardposten Innkomne høringsuttalelser med forslagstillers kommentar Det kom totalt 6 innspill til høringsutkast planprogram. Innspill med føringer er vedlagt saken i sin helhet. 1 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Direktoratet har ingen merknader. 2 Norges vassdrags- og energidirektorat Varslet planområde er utsatt for flom- og skredfare. NVE synes derfor det er positivt at disse temaene skal utredes nærmere før planen legges ut til offentlig ettersyn. NVE ber om at klimatilpasning og overvannshåndtering utredes nærmere. Forslagstillers kommentar: Statsbygg har et pågående FoU-oppdrag om klimascenario, endringer i permafrost og konsekvenser for bygg og fundamentering. Dette gjøres parallelt med planarbeidet, og denne kunnskapen vil kunne tilflyte planen. FoU-prosjektets tittel er «Bygging og forvaltning på Svalbard i et langsiktig klimaperspektiv». Overvannshåndtering tas med som tema under 2.2 i planprogrammet. 3 Sysselmannen på Svalbard En helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse skal være en del av utredningen i planarbeidet. Forslagstillers kommentar: ROS-analyse tas med som eget utredningstema. Redegjørelsen for planen skal ihht svalbardmiljølovens 49 femte ledd omfatte virkninger utenfor planområdet dersom det er aktuelt. For denne delplanen er det vesentlig å utrede konsekvenser for kulturmiljø og naturmiljø utenfor planområdet. Forslagstillers kommentar: Virkninger for kulturmiljø og naturmiljø utenfor planområdet vil være en del av utredningene i planarbeidet. Kulturminner og kulturmiljø er et utredningstema i planprogrammet. Herunder må landskapsopplevelsen av området mot Skjæringa være en del av utredningen. Forslagstillers kommentar: Innspillet tas med i planarbeidet. Området Skjæringa øst har stor verdi for dyrelivet og som opplevelsesverdi i sentrum. Utbygging av grøntområder i byen må sees i sammenheng, her med eksempelvis utvidelse av forskningsparken og utbygging på Elvesletta. Forslagstillers kommentar: Innspillet tas med i planarbeidet. Det må fremlegges en oversikt over boligbehovet i Longyearbyen som viser hvor mange boliger som kan etableres innenfor boligområdene i arealplanen og rekkefølge på disse. Dersom det ikke er 23

24 2017/ Side 3 av 4 tungtveiende samfunnsmessige argumenter for å bygge ut Skjæringa øst vil Sysselmannen vurdere å fremme innsigelse til delplanen. Forslagstillers kommentar: Boligbehovsutredning i regi av Longyearbyen Lokalstyre vil gå parallelt med delplanarbeidet. Det må settes strenge krav til utforming og bygningsvolum i forhold til landskap, omkringliggende bygninger og installasjoner. Forslagstillers kommentar: Innspillet tas med i planarbeidet. 4 Riksantikvaren Alle kulturminner og sikringssoner bør reguleres til hensynssone d) jf. Plan- og bygningsloven som viser at området er båndlagt etter Svalbardmiljøloven, benevnes med rett Askeladden ID og gis gode bestemmelser. Det bør vurderes om det skal legges inn ytterligere buffere som hensynssone c), vern av kulturmiljø eller angi byggegrenser som sikrer tilstrekkelig rom rundt kulturminnene. Forslagstillers kommentar: Det er laget egne tegneregler for arealplaner etter svalbardmiljøloven som har båndleggingssone (H770) etter kapittel V for fredete kulturminner og sikringssoner og hensynssone (H570) for kulturminner som ikke er fredet men som vernes gjennom planen. Det er behov for utredninger av grunnforhold med hensyn til klimaendringer. Forslagstillers kommentar: Statsbygg har et pågående FoU-oppdrag om klimascenario, endringer i permafrost og konsekvenser for bygg og fundamentering. Dette gjøres parallelt med planarbeidet, og denne kunnskapen vil kunne tilflyte planen. Som det fremgår av planprogrammet er det gjennomført prøveboring og innledende vurdering av byggegrunn, jf Rapport nr. G-rap-001, dat Rapporten er del av kunnskapsgrunnlaget. Alle tiltak må i foreslått volum, høyde og utforming ta hensyn til Skjæringas historiske miljø og symbolverdi i og inntil planområdet. Riksantikvaren vil kunne reise innsigelse dersom kulturminneverdiene ikke blir godt nok sikret, det er avgjørende med en god prosess og Riksantikvaren medvirker gjerne i den videre planleggingen. Forslagstillers kommentar: Innspillet tas med i planarbeidet, og det er svært positivt at Riksantikvaren vil bidra i prosessen. Statsbygg vil vurdere om vi tar opp saken i et av de faste koordineringsmøtene for kulturhistoriske eiendommer, eller om det er behov for eget møte for å presentere mulighetsstudien og grensesnittet mot kulturminneverdiene. 5 Luftfartstilsynet Ingen innvendinger til planprogrammet. Vi forutsetter imidlertid at det senere i prosessen vil bli konsultert fagpersonell i Avinor angående hvilke materialer og bekledning som blir brukt i nybyggene. Ulike typer overflater kan potensielt ha innvirkning på flynavigasjonsinstrumenter. Forslagstillers kommentar: Innspillet tas med i planarbeidet. 6 Miljødirektoratet Miljødirektoratet tilrår at temaet grunnforurensning tas inn i planprogrammet. Det bør undersøkes om det er forurensende stoffer i grunnen, og planen bør redegjøre for eventuelle tiltak. Forslagstillers kommentar: Forurensning i grunnen skal beskrives i alle delplaner ihht arealplanens 2.1 f). Det er lagt inn under utredningstema 2.2. Byggegrunn og naturfare, og nødvendige undersøkelser vil bli utført i forbindelse med planarbeidet. 24

25 2017/ Side 4 av 4 Vurdering: Alle høringsinnspill er vurdert og gjennomgått for å sikre at planprogrammets utredningstema tar tilstrekkelig høyde for aktuelle problemstillinger og utfordringer. Statsbygg som forslagstiller har revidert planprogrammet i samsvar med føringer gitt i høring og i samråd med LL. Administrasjonssjefen vurderer at planprogram D38, datert , har definert utredningstema og kunnskapsgrunnlag som er godt tilpasset planarbeidet og anbefaler derfor at planprogrammet fastsettes. Vedlegg: Planprogram for D38 Melkeveien Elvesletta vest, sist datert Høringsinnspill til planoppstart og planprogram: - NVE Norges vassdrags- og energidirektorat, datert Sysselmannen på Svalbard, datert Riksantikvaren, datert Miljødirektoratet, Andre vedlegg (ikke vedlagt): 25

26 FORSLAG TIL PLANPROGRAM MELKEVEIEN ELVESLETTA VEST DELPLAN D38 6. april 2017 revidert 7. juni

27 Innhold 1. Bakgrunn Formål Rammebetingelser Planområdet Planstatus Utredningstema Boligbehov Byggegrunn og naturfare Naturmiljø og landskap Kulturminner og kulturmiljø Barn og unge Adkomst, trafikk og gangforbindelser ROS-analyse Planprosess Framdriftsplan Medvirkning og informasjon

28 1. Bakgrunn 1.1 Formål I forbindelse med snøskred i 2015 og 2017 har Statsbygg mistet 15 boenheter. I tillegg ligger flere enheter i skredutsatt sone. Statsbygg kan pr. dags dato ikke imøtekomme boligbehovet for statlige kunder, eller boligbehovet for nyetableringer av statlige etater. Statsbygg ønsker derfor å bygge ut boligtomten Elvesletta vest Melkeveien nedenfor Skjæringa. Planområdet ligger ved Longyearelva inn mot skråningen opp til Skjæringa, og er østvendt. Statsbygg vil gjennom planprosessen gjennomføre mulighetsstudie som danner grunnlag for vurdering av utnyttelsesgrad for tomta. Dette dreier seg i første rekke om tomtens terrengform og hensynet til landskapet og omkringliggende bebyggelse, fjernvirkning av utbygging, nærhet til kulturminneverdier og avgrensning/sikring mot flom og skred. Foreløpig vurdering er at tomten vil kunne bygges ut med boenheter bestående av både 3-, 4- og 5-roms enheter, - fordelt på flermannsboliger og rekkehus. Høyden på boligbebyggelsen vil vurderes ut fra hensynet til kulturminnene og helhetsinntrykket av Skjæringa. Bebyggelsen kan ha adkomst fra vei 503 (Melkeveien) i sør, og området vil naturlig knytte seg til sentrum via framtidig gangbro på rørgate over Longyearelva, og til Skjæringa ved at gangforbindelsen fullføres med en trapp opp bakken. Vi vil også se på gangforbindelser mot andre viktige målpunkt som skole, barnehage og Sjøområdet. 1.2 Rammebetingelser Lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven), ikrafttredelse Vedtatt endring i forskrift etter svalbardmiljøloven, ikrafttredelse Lov om Svalbard (svalbardloven), sist endret Svalbardmeldingen, meld. St.32 ( ). Lokalsamfunnsplan , vedtatt av lokalstyret Arealplan for Longyearbyen planområde, vedtatt av lokalstyret Planområdet Planområdet tar utgangspunkt i boligfelt B6 i arealplan for Longyearbyen planområde For å sikre adkomst, gangforbindelser og tiltalende overgang mot Longyearelva er deler av felt KFA1 (elvedelta Longyearelva), gangvei felt O1 (på rørgata) og tilgrensende veiareal på vei 300 og Melkeveien inkludert i planområdet. Planområdet avgrenses av Melkeveien i sørvest og vei 300 i nordvest, samt Longyearelva i sørøst. Melkeveien fanger en høydeforskjell på ca. 18 meter, siden terrenget stiger fra kote 16 langs Longyearelva til kote 34 langs vei 300. Gjennom planområdet går taubanetrasen inn mot Adventdalen. I nord ligger det en sikringssone for kulturminne. Det er ingen bebyggelse innenfor området i dag. Det er noe grønnstruktur i form av kortvokst vegetasjon/gress på partiet i mellom elvedelta og veifyllingen til Melkeveien. Longyearelva blir i dag doset for å kontrollere vannføringen, elvas utstrekning er derfor vesentlig redusert i forhold til opprinnelig trase. NVE jobber med å få flom- og erosjonssikret Longyearelva. Dette kan få betydning for utforming og utnyttelse av området. Det går noe teknisk infrastruktur gjennom området. Planområdet ligger nedenfor Skjæringa som har stor verdi som kulturminneområde i Longyearbyen. Byggeområdet har ingen tidligere arealbruk og det er liten sannsynlighet for betydelig forurensning i grunnen. Det finnes ingen registreringer i området i grunnforurensningsdatabasen. 3 28

29 I taubanetraseen er det grunn til å tro at det kan være kull som har ramlet ned fra kibbene under transport. Det er tilført masser til området ved utfylling av veier. Ortofoto med planlagt utbyggingsområde avmerket 1.4 Planstatus Planområdet er i hovedsak avsatt til boligformål (felt B6) i gjeldende arealplan (vedtatt ). Sonen nærmest Longyearelva er avsatt til kombinert friluftsområde og byggeområde (felt KFA1). Under høring av arealplanen varslet Sysselmannen (datert ) og Riksantikvaren (datert ) mulig innsigelse ved utarbeidelse av delplan for B6. Begrunnelse for mulig innsigelse er hensyn til kulturmiljø hvor det er vurdert at utbygging i planområdet kan være uheldig med hensyn til Skjæringas historiske karakter og symbolverdi. Sysselmannen utelukker ikke at Skjæringa øst kan bygges ut i fremtiden dersom boligbehovet ikke kan løses innenfor andre områder, men det krever strenge krav til utforming og høyde i forhold til landskap, omkringliggende bygninger og installasjoner. Arealplanens utfyllende bestemmelser hjemler krav og føring til delplan og utbyggingsprosjekt: 2 Fellesbestemmelser hjemler innhold delplan, særskilte plan- og utredningskrav samt krav til funksjon og kvalitet for alle nye tiltak, inkl. parkeringsnorm. 3 Rekkefølgebestemmelser som hjemler krav til opparbeiding av uteanlegg og teknisk infrastruktur. 3.8 Før brukstillatelse for virksomhet på felt B6 kan gis, skal gang- og sykkelvei felt GS2 og O1 opparbeides. 4 Fellesbestemmelser som hjemler krav til funksjon og kvalitet for byggeområder, inkl. planog dokumentasjonskrav ved byggesøknad. 4 29

30 6.7 Fremtidig bolig, felt B6 Deler av feltet ligger innenfor sikringssone kulturminne H770_1 og H770_2, jf Før det kan gis tillatelse til tiltak eller virksomhet innenfor felt B6 må arealplanen detaljeres ytterligere gjennom utarbeidelse av delplan for hele feltet, jf Hensynet til flom fra Longyearelva må utredes og nødvendige tiltak må gjennomføres før utbygging av området. Kartutsnitt arealplan med planområdet avmerket Sitat planbeskrivelse arealplan : Området er ubebygd, og det foreslås avsatt til fremtidig boligområde. Det er delplankrav for feltet. I delplanen må det tas hensyn til sikringssonen for taubanetraseen, og hensynet til flom fra Longyearelva må kartlegges for å finne egnet flomsikringstiltak av bebyggelse etc. Adkomst til 5 30

31 området vil bli vurdert nærmere i delplanen, men det er flere adkomstmuligheter til området. Gangvei til sentrum skal sikres langs rørgatene som krysser Longyearelva, i tillegg til at det skal bygges gang- og sykkelvei langs veiforbindelsen til Elvesletta. Det er umiddelbar tilkomst til skutertraseen i Longyearelva. Primært er det familieboliger som er tiltenkt i dette området. 2. Utredningstema 2.1 Boligbehov Kunnskapsgrunnlag: Arealplan for Longyearbyen planområde, vedtatt av lokalstyret Skredfarekartlegging i utvalgte områder på Svalbard Boligetterspørsel som følge av skred og Bruk av kunnskapsgrunnlag: Sikre trygge og familievennlige boliger i samsvar med behov og etterspørsel. 2.2 Byggegrunn og naturfare Kunnskapsgrunnlag: Grunnundersøkelser Longyearbyen, rapport nr. G-rap-001, dat Grunnforholdsundersøkelser jfr arealplanens 2.1 f) Skredfarekartlegging i utvalgte områder på Svalbard, Multiconsult Flom- og erosjonssikringstiltak Longyearelva, NVE Prinsipper for overvannshåndtering, LL Teknisk enhet Bruk av kunnskapsgrunnlag: Foreløpige undersøkelser viser at det er mulig å pele til fjell. Det må utarbeides mer detaljerte grunnundersøkelser før prosjektering / beregning av byggegrunn. Avklare om det er forurensende stoffer i grunnen og eventuelt redegjøre for eventuelle tiltak. Skredrapporten viser skredsone internt i planområdet. Prosjektet må vise hvordan skred ikke utgjør en fare for ny bebyggelse. Dialog med NVE for å sikre en hensiktsmessig utforming av overgangssonen til Longyearelva. Sikre en hensiktsmessig håndtering av overvann i området. 6 31

32 2.3 Naturmiljø og landskap Kunnskapsgrunnlag: NINA-rapport 252: Biologisk mangfold temarapport som grunnlag for arealplan Longyearbyen planområde (2007) Naturverdiene i nærområdet rundt Longyearbyen planområde, Norsk Polarinstitutt (2015) Helhetlig kartlegging av fremmede karplanter i Longyearbyområdet, Ecofact rapport 536 (2016) Bruk av kunnskapsgrunnlag: Sikre arealbruk innenfor delplanområdet som på en skånsom måte tar hensyn til eksisterende naturverdier. Gjennomføre analyser av bebyggelsens høyde og utforming, slik at viktige landskapshensyn ivaretas. 2.4 Kulturminner og kulturmiljø Kunnskapsgrunnlag: Askeladden Innspill til arealplan for Longyearbyen planområde fra Sysselmannen ( ) og Riksantikvaren ( ). Prioriterte kulturminner og kulturmiljøer på Svalbard , versjon 1.1 Tekniske og industrielle kulturminner i Longyearbyen med omegn. Verneverdi og forvaltning, Sysselmannen 2010 Bruk av kunnskapsgrunnlag: Hensyn til kulturminner og kulturmiljø skal være førende for plassering og utforming av ny bebyggelse. Forslagsstiller ønsker en planprosess hvor kulturminnemyndighetene medvirker for å sikre at Skjæringas historiske miljø og symbolverdi blir hensyntatt. 2.5 Barn og unge Kunnskapsgrunnlag: Barnetråkkregistrering, LL (2015) Ungdomsrådet Bruk av kunnskapsgrunnlag: Legg til grunn tidligere registreringer, og sikre medvirkning i fremtidig utvikling av området. Sikre eksisterende verdier for barn og unge. 2.6 Adkomst, trafikk og gangforbindelser Kunnskapsgrunnlag: Arealplan for Longyearbyen planområde, vedtatt av lokalstyret Temaplan ferdsel og opplevelser, Agraff Flom- og erosjonssikringstiltak Longyearelva, NVE

33 Hovedplan vei Bruk av kunnskapsgrunnlag: Adkomst for alle trafikantgrupper og trafikkmønster sett i sammenheng med øvrig arealbruk og målpunkt. Ivareta nødvendig fremkommelighet og tilgjengelighet for brann/redning. Sikre trygg skolevei langs vei 503 ved etablering av fortau el. g/svei. Knytte sentrum sammen med nytt boligområde og det fremtidige Sjøområdet ved hjelp av ny gangforbindelse øst-vest. Kontakt med NVE for å sikre ønskede gangforbindelser langs Longyearelva. Avklare behov og finansiering for oppgradering av veganlegg 503, inkl. ny bro over elva. 2.7 ROS-analyse Kunnskapsgrunnlag: ROS-analyse som vedlegg til arealplanen, vedtatt av lokalstyret Bruk av kunnskapsgrunnlag: Sikre at eventuelle farer i området følges opp gjennom avbøtende tiltak. 3. Planprosess 3.1 Framdriftsplan Prosess og planarbeid april mai juni juli aug sept okt nov des jan feb Kunngjøring av planoppstart og høring av planprogram. Frist for merknad/uttalelse Utarbeidelse av mulighetsstudie Utredninger i samsvar med fastsatt program - utarbeiding av planforslag Informasjons- og samarbeidsmøter 1. gangs behandling TU og offentlig ettersyn og merknadsbehandling 2. gangs behandling TU og planvedtak i lokalstyret 3.2 Medvirkning og informasjon Samarbeidsmøter med LL og Sysselmannen Vektlegge barn og unges interesser medvirkning Ungdomsrådet. 8 33

34 SAKSBEHANDLER Siri Hagen, Line Bårdseng, Lars Erik Eibak Bru VÅR REF. 17/ ARK. P - Plansaker 460 (Svalbard) - S&A DERES REF. INNVAL G STELEFON DERES DATO VÅR DATO TELEFAKS postmottak@ra.no Statsbygg Postboks 8106 Dep 0032 OSLO Longyearbyen Riksantikvarens innspill til v arsel om oppstart av planprogram Delplan D 38 Melkeveien - Elvesletta Vest Riksantikvaren viser til varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram vedrørende Delplan D38 Melkeveien - Elvesletta Vest datert Planforslaget Planområdet er på 57 daa og ligger på vestsiden av Longyearbyen og langs Melkeveien/vei 503. Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for nye og framtidsretta boliger med variert størrelse. Det vises til at det skal tas hensyn til natur - og kulturmiljø. I arealpl an for Longyearbyen planområde er planområdet avsatt til boligformål. Kulturminner innenfor planområdet Planområde D 38 berører tre kulturminner som er fredet etter lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven). Alle li gger innenfor kulturmiljø 53 Longyearbyen gruveby, som en del av de 100 prioriterte kulturminnene/miljøer i Kulturminneplan for Svalbard Askeladden ID Omtalt i delplanen som (H770_1). Fundament, automatisk fredet etter 39a (fast e kulturminner fra 1945 eller tidligere). Plattform/fundament som måler ca. 3 x 11 m. Bestående av en ramme av planker. Det er f orvitret og delvis dekket av grus. Askeladden ID Omtalt i delplanen som (H770_1). Fundament, automatisk fredet etter 39a (faste kulturminner fra 1945 eller tidligere). Plattform/fundament som måler ca. 5 x 9 m. Vanskelig å se, er dekket av grus/vegetasjon og påfylte masser fra skråning. Består av en ramme av liggende planker. En betongkloss, trolig et fundament, ligger like ved skråningen. Askeladden ID Omtalt i delplanen som ( H770_2 ). Taubanestrekk, vedtaksfredet etter 39c (Kulturminner yngre enn 1945 med særskilt kulturhistorisk verdi). Taubaneanlegget fra Adventdalen til Skjæringa, bestående av 100 taubanebukker, taubanesentral, taubanelager, stramme - og vinkelstasjoner og taubaneanlegg ved gruve 5-6. I fredningen inngår et område på 20 m langs traséen inne i sentrumsområdet. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 4739 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

35 2 Formålet med fredningen er å bevare de gjenståendedelene av taubaneanlegget i Longyearbyen som en funksjonell enhet som gir et konkret og lettfattelig bilde av kullets tidligere vei fra gruvene til utskipningskaien. Formålet med fredningen av området rundt taubaneanlegget er å sikre anleggets kulturhistoriske verdi og bevare dets virkning i landskapet. Riksantikvarens vurdering Riksantikvaren understreker at kulturminneverdiene må tas tilstrekkelig hensyn til i det videre planarbeidet. Alle kulturminner innenfor planområdet, inkludert eventuelle sikringssoner etter loven, bør r eguleres til hensynssoned) jf. plan - og bygningsloven som viser at området er båndlagt etter Svalbardmiljøloven. Hensynssonene må også gis gode bestemmelser. Kulturminnene må benevnes med rett Askeladden ID. A lle tiltak innenfor planområdet må innordne seg kulturminnene og ikke forringe eller utilbørlig skjemme disse. Det vil ikke tillates inngrep i noen av kulturminne ne innenfor planområdet. Tiltak må gjøres i god avstand fra kulturminnene innenfor planområdet og tilpasses disse i volum, høyde og utforming. Det bør vurderes om det skal legges inn ytterligere buffere som hensynssonec), vern av kulturmiljø jf. plan - og bygningsloven, ut over det som er fredet etter Svalbardmiljøloven, eller å angi byggegrenser som sikrer at det blir tilstrekkelig ro m rundt kulturminnene. Like viktig er det at området i Skjæringa, inntil planområdet, med bl.a. Gamle Longyearbyen Askeladden ID ,hensyntas. Området utgjør den eldste delen av gruvebyen, anlagt av John Munroe ca og overtatt av Store Norske i 1916.Det omfatter området fra Skjæringa og til og med Gamle Longyearbyen. I 1943ble byen satt i brann av det tyske slagskipet Scharnhorst, og området inneholder ruinene av den gamle bebyggelsen. I området går også Taubanelinjen fra taubanesentralen til Gruve 2b fra 1937, Askeladden ID som danner skarpe linjer gjennom bebyggelsen og ut til anlegget. Spesielt Vinkelstasjonen ved Melkeveien «Kurven», Askeladden ID , ligger tett inntil planområdet. Alle tiltak må ta hensyn til Skjæringas histo riske miljø og symbolverdi. Dette inkluderer at volum, høyde og utforming av boligene innenfor delpl an D 38 Melkeveien - Elvesletta V est må ta hensyn til kulturminneverdiene som ligger inntil planområdet. Oppsummering God bevaring og håndtering av kulturmi nnene i Longyearbyen vil være av avgjørende betydning når det gjelder den fremtidige formidlingen til fastboende og turister. Delplanen må ikke forringe disse verdiene. Det er behov for nærmere utredninger av grunnforholdene, bl.a. med hensyn til klimaend ringer, anslag om endringer i permafrostens utbredelse og rasfare som kan innebære begrensninger for utbyggingen. Dette kommer i tillegg til begrensningene som kulturminnene gir. Riksantikvaren skrev i brev av at vi vil kunne reise innsigelse h vis ikke kulturminneverdiene blir sikret godt nok. Det vil gjøres hvis ikke tiltaket tar nok Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: A: 4739

36 3 hensyn, d et er derfor avgjørende med en god prosess videre. Riksantikvaren medvirker gjerne sammen med berørte parter og tiltakshaver i den videre planleggingen fo r å sikre at kulturminnene både i og utenfor planområdet blir godt nok hensyntatt, og for å unngå innsigelse. Vennlig hilsen Mari Søbstad Amundsen ( e.f.) seksjonssjef Brevet er elektronisk godkjent Siri Hagen s eniorrådgiver Vedlegg: Kopi til: Sysselmannen på Svalbard, Postboks 633, 9171 LONGYEARBYEN/ Longyearbyen lokalstyre, Postboks 350, 9171 LONGYEARBYEN Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 4739 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

37 Longyearbyen lokalstyre KOPI Vår saksbehandler: Vår dato: Vår ref:(bes oppgitt ved svar) Andrine Kylling / Deres dato: Sysselmannens innspill til oppstart av planarbeid og høring av planprogram delplan Skjæringa øst Viser til oversendelse med varsel om oppstart av planarbeid og forslag til planprogram for delplanområdet Melkeveien Elvesletta Vest, også kalt Skjæringa øst, datert I arealplanen for Longyearbyen som ble vedtatt i februar 2017 er delplanområ det avsatt til fremtidig boligbebyggelse med krav om utarbeidelse av delplan. Området er av stor verdi både som grøntområde, for kulturmiljøet Skjæringa og som landskapselement i Longyeardalen. I innspillet til høringen av arealplanen for Longyearbyen vars let Sysselmannen at dersom det ikke foreligger grundige utredninger som viser at det er tungtveiende samfunnsmessige argumenter for å bygge ut Skjæringa øst, vil Sysselmannen vurdere å fremme innsigelse til delplanen for området. En utredning av boligbehov og strategi for utvikling av boligområdene i Longyearbyen har foreløpig ikke blitt fremlagt. Vår uttalelse fra april 2016 er fortsatt dekkende, også i lys av skredet i februar De to skredene i Longyeardalen har ført til at en rekke boliger har gå tt tapt, og det er et klart behov for rask realisering av nye boliger. Trygge boliger er et overordnet hensyn i denne saken. Spørsmålet om arealer til boligbygging må vurderes både ut fra rassikring av utsatte områder og etablering av boliger på ikke utbyg de arealer. Dersom det viser seg at erstatning for tapte og fraflyttede boliger ikke kan dekkes på andre måter enn ved utbygging av Skjæringa øst, vil vi ikke gi innsigelse til en delplan for dette området. Før vi kan ta stilling til et slikt spørsmål, må det imidlertid foreligge en helhetlig vurdering og strategi for boligbygging i Longyeardalen. Utredningstema Planprogrammet skal avklare innhold og opplegg for det videre planarbeidet. I forslaget til planprogram fremkommer det at følgende tema skal utr edes i planarbeidet: boligbehov, byggegrunn og naturfare, naturmiljø og landskap, kulturminner og kulturmiljø, barn og unge samt adkomst, trafikk og gangforbindelser. Postadresse: Telefon: Telefaks: E - post og internett: Postboks firmapost@sysselmannen.no 9171 LONGYEARBYEN 37

38 Side 2 av 3 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) skal være en del av utredningen i planarbeidet. Vi ser at byggegrunn og naturfare er tatt med som utredningstema, så det kan hende dette omfatter en helhetlig ROS-analyse, men det må i tilfelle presiseres. Jfr. svalbardmiljøloven (sml) 49 femte ledd annet punktum skal redegjørelsen omfatte virkninger planen kan få for miljøet utenfor planområdet, dersom det er aktuelt. For delplanen for Skjæringa øst vil det være vesentlig å utrede hvilke konsekvenser utvikling av området kan få for både kulturmiljø og naturmiljø utenfor planområdet. Kulturminner og kulturmiljø Skjæringa er en historisk viktig del av Longyearbyen. Longyearbyens struktur og bydelenes plassering ble bestemt av Longyeardalens geografi, kulldriftens behov og byens behov for spesielle funksjoner. Skjæringa har vært stedet for norske statsinstitusjoner på Svalbard og i Longyearbyen fra Svalbard ble en del av Norge i 1925, og er eneste «bydel» som har beholdt sin opprinnelige funksjon. Utbygging av Skjæringa øst kan være uheldig med hensyn til Skjæringas historiske karakter og symbolverdi. Kulturminner og kulturmiljø er et utredningstema i planprogrammet. Herunder må landskapsopplevelsen av området mot Skjæringa være en del av utredningen. Grøntområde Det er et uttrykt ønske å legge til rette for turisme i Longyearbyen. Det er ønskelig å utvikle nye tilbud og å gjøre byen mer attraktiv. For både fastboende og tilreisende er dyre- og fuglelivet i bykjernen i Longyearbyen viktig, og blir satt stor pris på. Ved videre utvikling av byen er ivaretagelse av grøntområdene vesentlig. Skjæringa øst knytter grøntområdene langs Burmaveien og på østsiden av Longyeardalen sammen med grøntområdet sør for UNIS og videre innover Adventdalen. Både reinsdyr og fugler benytter området aktivt. Området Skjæringa øst har stor verdi både for dyrelivet og som opplevelsesverdi som grøntområde i sentrum. Sysselmannen mener dette må være en viktig del av utredningsarbeidet. Herunder må utbygging av andre grøntområder i byen ses i sammenheng med utredningen, eksempelvis området sør for UNIS som gjennom delplanen for Longyearbyen sentrum er vesentlig redusert samt utbyggingen på Elvesletta. Boligutvikling i Longyearbyen I arealplanen for Longyearbyen er det lagt inn flere nye boligområder, økt utnyttelse av eksisterende, sentrumsnære boligområder, samt tilrettelegging for transformering av næringsarealer til boligområder. Sysselmannen ønsker som beslutningsgrunnlag i denne saken en helhetlig vurdering og boligstrategi for Longyearbyen som viser hvilke områder Lokalstyret ønsker å utvikle på kort sikt og på lengre sikt. I dette må det også inngå hvilke områder som det planlegges å skredsikre, og eventuelle områder som det er ønskelig å fraflytte på grunn av faren for skred. Sysselmannen ser det som svært uheldig at et område med den verdien Skjæringa øst har som kulturminneområde og grøntområde bygges ut dersom boligbehovet utløst av de to skredene kan løses på andre måter. Lokalstyret fremhever transformasjon av næringsarealene i Sjøområdet til kombinerte områder for bolig, næring og forretning som en viktig del av utviklingen i Longyearbyen på lang sikt. Et grunnleggende virkemiddel i denne prosessen vil være lønnsomhet 38

39 Side 3 av 3 ved å bygge boliger i området. Dersom markedet er mettet vil denne motivasjonen falle bort og en risikerer at området forblir som det er, med redusert mulighet for den transformasjonen som er ønskelig. Oppsummering Verdien av Skjæringa er knyttet til både arealets verdi som grøntområde, områdets uttrykk som kulturminneområde og Skjæringa som landskapselement i Longyeardalen. De to skredene i Longyeardalen har ført til at en rekke boliger har gått tapt, og det er et klart behov for rask realisering av nye boliger. Trygge boliger er et overordnet hensyn i denne saken. Spørsmålet om arealer til boligbygging må vurderes både ut fra rassikring av utsatte områder og etablering av boliger på ikke utbygde arealer. Dersom det viser seg at erstatning for tapte og fraflyttede boliger ikke kan dekkes på andre måter enn ved utbygging av Skjæringa øst, vil vi ikke gi innsigelse til en delplan for dette området. Før vi kan ta stilling til et slikt spørsmål, må det imidlertid foreligge en helhetlig vurdering og strategi for boligbygging i Longyeardalen. Dersom det ikke foreligger grundige utredninger som viser at det er tungtveiende samfunnsmessige argumenter for å bygge ut Skjæringa øst, til tross for områdets verdier, vil Sysselmannen vurdere å fremme innsigelse til delplanen for området. Det må derfor fremlegges en oversikt over boligbehovet i Longyearbyen, med analyser som viser hvor mange boliger som kan etableres innenfor boligområdene i arealplanen og i hvilken rekkefølge dette kan skje. For å vurdere hvilke områder som skal bygges ut først, må det redegjøres ytterligere for verdien av de ulike boligområdene og potensielle konsekvenser av utbygging. Ved en eventuell utbygging av området må det settes strenge krav til utforming og bygningsvolum i forhold til landskap, omkringliggende bygninger og installasjoner. Ulike alternativer for utvikling av området bør utredes i planarbeidet, med analyser av landskapsvirkning, påvirkning på kulturmiljøet og naturmiljøet for de ulike alternativene. Med hilsen Knut Fossum miljøvernsjef Andrine Kylling rådgiver natur- og arealforvaltning Mottakere: Statsbygg Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskreven signatur Kopimottakere: Longyearbyen lokalstyre Klima- og miljødepartementet Riksantikvaren 39

40 Statsbygg Postboks 8106 Dep 0032 OSLO Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Deres dato: Deres ref.: 2017/2343 Saksbehandler: Anita Andreassen 1 Innspill til varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram - Delplan D 38 Melkeveien - Elvesletta Vest - Longyearbyen Vi viser til varsel om planoppstart og høring av planprogram datert , med høringsfrist NVE er nasjonal forvaltningsmyndighet for forebygging av skredulykker, tiltak som berører vassdrag og vassdragsrelatert fare og elektriske anlegg. Direktoratet er derfor høringspart i plansaker hvor energianlegg, vassdrag og skredutsatte områder berøres. Lovverket Det er som kjent Svalbardmiljøloven (Lov 15.juni 2001 nr 79 om miljøvern på Svalbard) som gjelder for Svalbard. I henhold til svalbardmiljøloven 50, 4. ledd, kan statlige myndigheter reise innsigelse mot plansaker når det gjelder forhold innenfor den enkelte myndighets ansvarsområde. Dette innebærer at NVEs rolle som myndighet i arealplansaker på Svalbard er tilnærmet som for fastlandsnorge. NVE forvalter vannressursloven og er nasjonal vassdragsmyndighet. Vannressursloven er imidlertid ikke gjort gjeldende for Svalbard, og NVEs normale rolle som myndighet er derfor noe annerledes på Svalbard enn for fastlandsnorge. NVE finner det naturlig at sentrale bestemmelser i denne loven og lovens intensjon bør innarbeides i arealplaner som utarbeides etter svalbardmiljøloven. NVE vil som fagmyndighet oppfordre til at inngrep og tiltak i vassdrag og arealbruk ved vassdrag på Svalbard hovedsakelig følger samme praksis som på fastlandet. Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for nye og fremtidsretta boliger med variert størrelse. Planområdet er 57 daa og ligger på vestsiden av Longyearelva og langs Melkeveien/vei 503. I forbindelse med snøskred som rammet Longyearbyen i 2015 og 2017 ble flere boenheter skadet og etter hvert fjernet. I tillegg ligger flere eksisterende boenheter i skredutsatt sone. Det er derfor et stort behov for å tilrettelegge for nye boenheter i Longyearbyen. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7075 TILLER 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR 40

41 Side 2 Skredfare Området i og rundt Longyearbyen er nylig faresonekartlagt, jfr. skredfarerapport utført av Multiconsult på vegne av NVE, datert , Denne faresonekartlegginga viser at skrent i øvre del av planområdet i nord er avmerket som skredsone. Dette er imidlertid en begrenset skredsone, som mest sannsynlig ikke vil utgjøre fare dersom bebyggelse og infrastruktur utformes på en slik måte at løsneområdet kan begrenses eller fjernes. I planprogrammet er byggegrunn og naturfare, herundere skredfare, nevnt som et av temaene som skal utredes nærmere, noe vi synes er positivt. Utsnitt fra NVE Atlas som viser at skrent i øvre del av planområdet er avmerket som skredsone. Ellers kan det nevnes at NVE synes det er positivt at det tilrettelegges for konsentrert/ fortettet ny boligbebyggelse for å frigi andre arealer som er svært skredutsatt (øvre husrekker i området Lia og videre motvannledningsdalen). Flomfare Planområdet grenser i sørøst til Longyearelva. Elva blir i dag doset for å kontrollere vannføringen. Elvas utstrekning er derfor vesentlig redusert i forhold til opprinnelig elveløp. NVE er i gang med å flom- og erosjonssikre Longyearelva, noe som kan få betydning for utforming og utnyttelse av området. Vi synes det er positivt at det i planbeskrivelsen er beskrevet at det skal opprettes dialog med NVE for å sikre en hensiktsmessig utforming av overgangssonen til Longyearelva. Videre synes vi det er positivt at det er beskrevet at det i samarbeid med NVE skal sikres ønskede gangforbindelser langs elva. Klimatilpasning og overvann Vi kan ikke se at klimatilpasning og overvannshåndtering er nevnt i planprogrammet, og ber om at dette også er temaer som må utredes nærmere. 41