Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet tlf snarast råd.

Transkript

1 Kviteseid kommune Utval: Hovudutvalet for samfunnsutvikling og teknisk drift Møtestad: Brunkeberg, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 08:00 Møteinnkalling Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet tlf snarast råd. Varamedlemmar møter bare etter særskilt innkalling. Møte vert avslutta med synfaring av avløpspumpestasjonen ved Kvito. -1-

2 -2-

3 Saksliste Utvalssaksnr. Innhald PS 19/17 Godkjenning av protokoll PS 20/17 Referatsaker RS 33/17 K - Svar på søknad om fritak frå kommunale gebyr - 97/2 - Sandland RS 34/17 K - Svar på søknad om fritak frå kommunale gebyr - Vesterdalvegen /9 - Tveit Vestre RS 35/17 K - Svar på søknad om fritak frå kommunale gebyr - 92/1/1 - Gullnesvegen 1130 RS 36/17 K - Svar på søknad om fritak frå kommunale gebyr - 90/12 - Steinløs RS 37/17 K - Svar på søknad om fritak frå kommunale gebyr - 74/24 - Grunneiendom RS 38/17 K - Svar på søknad om fritak frå kommunale gebyr - 42/46 - Utsikten RS 39/17 K - Svar på søknad om fritak frå kommunale gebyr - 13/8 - Rudvang RS 40/17 K - Svar på søknad om fritak frå kommunale gebyr - 87/5 - Vollen RS 41/17 K - Svar på søknad om fritak frå kommunale gebyr - 28/4 - Tveit nordre og søndre RS 42/17 K - Svar på søknad om fritak frå kommunale gebyr - 39/6 - Lund RS 43/17 K - Svar på søknad om fritak frå kommunale gebyr 20/76 - Sudlid RS 44/17 K - Svar på søknad om fritak for kommunale gebyr - 30/7 - Nyheim RS 45/17 K- Svar på søknad om fritak frå kommunale gebyr - 42/21 - Holte RS 46/17 K - Svar på søknad om reduksjon i kommunale gebyr - 38/91 - Jamsis søndre I RS 47/17 K - Svar på søknad om løyve til bygging av landbruksveg - 23/1 - Neset RS 48/17 K - Svar på søknad om bygging av landbruksveg - 48/9 - Nordgarden RS 49/17 K - Svar på søknad om løyve til bygging av landbruksveg - 93/1 - Hasleberg RS 50/17 K - Svar på søknad om godkjenning av plan for nydyrking - 13/1 - Nordbø PS 21/17 Ungdommen sin idretts- og kulturpris PS 22/17 Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved anskaffingar PS 23/17 K - Prosjekt - ny polymerbereder - 39/55 - Kviteseid reinseanlegg Lukka -3-

4 PS 24/17 K - Søknad om konsesjon for erverv av landbrukseigedom - 25/2 - Hurrong søndre PS 25/17 K - Klage på avslaget på søknaden om å dele driftseininga - 1/1 og 7 - Kråkenes søndre -4-

5 PS19/17Godkjenningavprotokoll -5-

6 -6- PS20/17Referatsaker RS33/17K-Svarpåsøknadomfritakfråkommunalegebyr-97/2-Sandland RS34/17K-Svarpåsøknadomfritakfråkommunalegebyr-Vesterdalvegen /9-TveitVestre RS35/17K-Svarpåsøknadomfritakfråkommunalegebyr-92/1/1- Gullnesvegen1130 RS36/17K-Svarpåsøknadomfritakfråkommunalegebyr-90/12-Steinløs RS37/17K-Svarpåsøknadomfritakfråkommunalegebyr-74/24- Grunneiendom RS38/17K-Svarpåsøknadomfritakfråkommunalegebyr-42/46- Utsikten RS39/17K-Svarpåsøknadomfritakfråkommunalegebyr-13/8-Rudvang RS40/17K-Svarpåsøknadomfritakfråkommunalegebyr-87/5-Vollen RS41/17K-Svarpåsøknadomfritakfråkommunalegebyr-28/4-Tveit nordreogsøndre RS42/17K-Svarpåsøknadomfritakfråkommunalegebyr-39/6-Lund RS43/17K-Svarpåsøknadomfritakfråkommunalegebyr20/76-Sudlid RS44/17K-Svarpåsøknadomfritakforkommunalegebyr-30/7-Nyheim RS45/17K-Svarpåsøknadomfritakfråkommunalegebyr-42/21-Holte RS46/17K-Svarpåsøknadomreduksjonikommunalegebyr-38/91- JamsissøndreI RS47/17K-Svarpåsøknadomløyvetilbyggingavlandbruksveg-23/1- Neset RS48/17K-Svarpåsøknadombyggingavlandbruksveg-48/9-Nordgarden RS49/17K-Svarpåsøknadomløyvetilbyggingavlandbruksveg-93/1- Hasleberg

7 RS50/17K-Svarpåsøknadomgodkjenningavplanfornydyrking-13/1- Nordbø -7-

8 Kviteseid kommune Arkiv: C90 Saksmappe: 2017/ Sakshand.: Øystein Tveit Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutvalet for samfunnsutvikling og teknisk drift 21/ Ungdommen sin idretts- og kulturpris Faktiske tilhøve: I samband med kommunestyrevedtak sak 92/16 Budsjett 2017 økonomiplan vart det fatta følgjande vedtak: «Det er mykje flott ungdom i kommunen som hevdar seg innan kultur og idrett. Kommunestyret vil opprette to prisar a kr 5 000,- som årleg skal delast ut. Hovudutvalet for samfunnsutvikling og teknisk drift får ansvar for å lage kriterier og utdeling. Beløpet dekkast av ordinære kulturmidlar.» Vurdering: Leiar av utvalet har kome med følgjande framlegg til kriterium for utdeling av prisen: «Kviteseid kommune har etablert to stipend a 5000,- kr. som kan delast ut til personar, lag eller grupper for ein prestasjon/prestasjonar som har nådd stor regional merksemd eller alminneleg nasjonal merksemd. Stipendet skal vera utrykk for anerkjenning, og vera eit verkemiddel til fortsatt utvikling og innsats innanfor den aktiviteten stipendet er tildelt. Stipendet kan tildelast unge menneske i alderen år som er folkeregisterført i Kviteseid kommune. Prisen kan også tildelast personar som har hatt barndom og oppvekst i Kviteseid kommune, og som har vidareutvikla ein aktivitet som starta i Kviteseid, og som ein må ut av kommunen for å utvikle på eit høgare nivå. Forslaget til kandidatar må innehalde opplysningar om kandidaten og grunngjeving med informasjon om prestasjonen og nivået den representerer.» Det naturlege for administrasjonen er å handsame dette saman med at ein lyser ut kultmidlane, slik at det vert same søknadsfrist på dei to ordningane. Kulturmidlane for 2017 er delt ut. Utlysing av dei nye stipenda vert gjort i etterkant av at hovudutvalet har vedteke retningslinene for tildeling. -8-

9 I overskrifta har rådmannen kalla saka for ungdommen sin idretts- og kulturpris. Det er ikkje sikkert dette er eit dekkande namn i forhold til intensjonen i kommunestyresaka. Det er fult mogleg for hovudutvalet å finne eit nytt og betre namn på ordninga. Utvalleiar si tilråding: Kviteseid kommune har etablert to stipend a 5000,- kr. som kan delast ut til personar, lag eller grupper for ein prestasjon/prestasjonar som har nådd stor regional merksemd eller alminneleg nasjonal merksemd. Stipendet skal vera utrykk for anerkjenning, og vera eit verkemiddel til fortsatt utvikling og innsats innanfor den aktiviteten stipendet er tildelt. Stipendet kan tildelast unge menneske i alderen år som er folkeregisterført i Kviteseid kommune. Prisen kan også tildelast personar som har hatt barndom og oppvekst i Kviteseid kommune, og som har vidareutvikla ein aktivitet som starta i Kviteseid, og som ein må ut av kommunen for å utvikle på eit høgare nivå. Forslaget til kandidatar må innehalde opplysningar om kandidaten og grunngjeving med informasjon om prestasjonen og nivået den representerer. -9-

10 Kviteseid kommune Arkiv: L00 Saksmappe: 2017/ Sakshand.: Øystein Tveit Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutvalet for samfunnsutvikling og teknisk drift 22/ Kommunestyret Strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet ved anskaffingar Vedlegg: 1 Strategiske grep for å hindre svart arbeid med meir Faktiske tilhøve: KS er opptatt av at kommunesektoren har eit godt system for å førebygge og hindre arbeidslivskriminalitet. Arbeidslivskriminalitet dreier seg i første omgang om skatteunndraging og sosial dumping. Vurdering: KS har saman med fagorganisasjonane, skatteetaten, NHO utarbeida strategiske grep for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommunane. Desse 10 grepa bør det vere lett å slutte seg til, men og lett å følgje i arbeidet med å inngå store kontraktar både på kjøp av varer og tenester. Det viktige i seg sjølv er ikkje dei 10 grep, men korleis Kviteseid kommune vel å handtere spørsmålet. Verktøyet for å hindre svart arbeid og arbeidslivskriminalitet er tilgjengeleg, men vi må ta dei i bruk. Vedlagt følgjer framlegg til retningsliner i samband med større innkjøp i Kviteseid kommune: (Dette er tilsvarande retningsliner som bla Telemark fylkeskommune, Seljord og Fyresdal kommune har vedtatt) Sosial dumping, retningsliner for Kviteseid kommune 1. Arbeidet skal bli utført av tilbydaren og tilbydaren sin tilsette i tenestetilhøve, eventuelt ved underentreprenør og deira tilsette. Tilbydar skal til ein kvar tid kunne legge fram dokumentasjon på tilsettingstilhøvet. Tilbydar skal dokumentere at majoriteten av dei tilsette har fagbrev innanfor sitt fagområde. 2. Avtale om underentreprise med einskildmannsføretak eller bruk av innleigd arbeidskraft krev skriftleg grunngjeving. -10-

11 3. Tilbydar pliktar å sørgje for at likelydande ordlyd om bruk av eigne tilsette, einskildmannsføretak, innleigd arbeidskraft og krav om dokumentasjon av fagbrev blir teke inn i kontraktar med underentreprenørar. Arbeidskrafta skal vere leigd inn i samsvar med arbeidsmiljølova 14-12a og Norsk er hovudspråk på kommunen sine byggeplassar, både skriftleg og munnleg. Det vert kravd at minst ein person på kvart arbeidslag forstår og gjer seg godt forstått på norsk. 5. Hovudregelen er at tilbydar og underentreprenør som skal bli engasjert i prosjekt fylgjer dei gjeldane lover og forskrifter om bruk av lærling i offentlege kontrakter. Unntak skal grunngjevast før dei vert godteken. 6. Etter likningslova 6-10, med dei forskrifter som høyrer til, plikter næringsdrivande som har gjeve nokon oppdrag på byggeplass å gje melding til Sentralskattekontoret for utanlandssaker om einkvar utanlandsk oppdragstakar eller utanlandsk arbeidstakar som utfører oppdrag på byggeplassen. 7. Tilbydar er ansvarleg for å rapportere fortløpande om bruk av utanlandsk arbeidskraft i alle ledd i kontraktskjeden, og å framskaffe og legge fram for byggherren kopi av innsendt melding for den einskilde utanlandske oppdragstakar eller utanlandske arbeidstakar. 8. Løn og annan godtgjering for alle arbeidstakarar skal bli utbetalt til konto i ein norsk bank. 9. Tilbydar skal dokumentere at han har gyldig yrkesskadeforsikring for alle tilsette, og gjev oppdragsgjevar rett til å kontrollere opplysningane. 10. Byggherren kan krevje dagbøtar av tilbydaren dersom han sjølv eller nokon av hans underentreprenørar nyttar ulovleg eller ikkje kontraktsmessig arbeidskraft og tilhøvet ikkje er blitt retta innan ein frist gjeven ved skriftleg varsel frå byggherren. Bota gjeld frå utløpet av fristen til tilhøva er retta opp. Bota skal utgjere ein promille av kontraktsummen, men ikkje mindre enn kr. 1000,- pr. kvardag. 11. Tilbydar skal sørgje for at tilsette i eigen organisasjon og tilsette hjå eventuelle underentreprenørar ikkje har dårlegare løn- og arbeidstilhøve enn det som fylgjer av landsomfattande tariffavtale eller det som elles er normalt for vedkommande stad og yrke, jfr. 5 i forskrift om løn- og arbeidsvilkår i offentlege kontraktar. 12. Tilbydar skal på oppmoding leggje fram dokumentasjon om løns- og arbeidsvilkår for dei tilsette. Alle avtaler tilbydar inngår og som inneber utføring av arbeid under denne kontrakten, skal innehalde tilsvarande dokumentasjon. Dersom tilbydar ikkje etterlever desse pliktene og tilhøva ikkje er retta innan ein fastsett frist, har oppdragsgjevar rett til å krevje dagbøter. Bota gjeld frå utløpet av fristen og til tilhøva er retta opp att, og storleiken på bota blir fastsett på same måte som i punkt Tilbydar plikter å sørgje for at likelydande retningslinjer (punkt 1-13/14) blir med i kontraktar med underentreprenørar. 14. Dersom ein konstaterer brot på denne avtala, og entreprenøren ikkje har retta feilen innan utløpet av fristen, kan byggherren heve kontrakten. Rådmannen si tilråding: Kviteseid kommunestyre stiller seg bak dei 10 strategiske grep, og innfører følgjande retningsliner for å hindre svart arbeid og arbeidslivskriminalitet. 1. Arbeidet skal bli utført av tilbydaren og tilbydaren sin tilsette i tenestetilhøve, eventuelt ved underentreprenør og deira tilsette. Tilbydar skal til ein kvar tid kunne legge fram dokumentasjon -11-

12 på tilsettingstilhøvet. Tilbydar skal dokumentere at majoriteten av dei tilsette har fagbrev innanfor sitt fagområde. 2. Avtale om underentreprise med einskildmannsføretak eller bruk av innleigd arbeidskraft krev skriftleg grunngjeving. 3. Tilbydar pliktar å sørgje for at likelydande ordlyd om bruk av eigne tilsette, einskildmannsføretak, innleigd arbeidskraft og krav om dokumentasjon av fagbrev blir teke inn i kontraktar med underentreprenørar. Arbeidskrafta skal vere leigd inn i samsvar med arbeidsmiljølova 14-12a og Norsk er hovudspråk på kommunen sine byggeplassar, både skriftleg og munnleg. Det vert kravd at minst ein person på kvart arbeidslag forstår og gjer seg godt forstått på norsk. 5. Hovudregelen er at tilbydar og underentreprenør som skal bli engasjert i prosjekt fylgjer dei gjeldane lover og forskrifter om bruk av lærling i offentlege kontrakter. Unntak skal grunngjevast før dei vert godteken. 6. Etter likningslova 6-10, med dei forskrifter som høyrer til, plikter næringsdrivande som har gjeve nokon oppdrag på byggeplass å gje melding til Sentralskattekontoret for utanlandssaker om einkvar utanlandsk oppdragstakar eller utanlandsk arbeidstakar som utfører oppdrag på byggeplassen. 7. Tilbydar er ansvarleg for å rapportere fortløpande om bruk av utanlandsk arbeidskraft i alle ledd i kontraktskjeden, og å framskaffe og legge fram for byggherren kopi av innsendt melding for den einskilde utanlandske oppdragstakar eller utanlandske arbeidstakar. 8. Løn og annan godtgjering for alle arbeidstakarar skal bli utbetalt til konto i ein norsk bank. 9. Tilbydar skal dokumentere at han har gyldig yrkesskadeforsikring for alle tilsette, og gjev oppdragsgjevar rett til å kontrollere opplysningane. 10. Byggherren kan krevje dagbøtar av tilbydaren dersom han sjølv eller nokon av hans underentreprenørar nyttar ulovleg eller ikkje kontraktsmessig arbeidskraft og tilhøvet ikkje er blitt retta innan ein frist gjeven ved skriftleg varsel frå byggherren. Bota gjeld frå utløpet av fristen til tilhøva er retta opp. Bota skal utgjere ein promille av kontraktsummen, men ikkje mindre enn kr. 1000,- pr. kvardag. 11. Tilbydar skal sørgje for at tilsette i eigen organisasjon og tilsette hjå eventuelle underentreprenørar ikkje har dårlegare løn- og arbeidstilhøve enn det som fylgjer av landsomfattande tariffavtale eller det som elles er normalt for vedkommande stad og yrke, jfr. 5 i forskrift om løn- og arbeidsvilkår i offentlege kontraktar. 12. Tilbydar skal på oppmoding leggje fram dokumentasjon om løns- og arbeidsvilkår for dei tilsette. Alle avtaler tilbydar inngår og som inneber utføring av arbeid under denne kontrakten, skal innehalde tilsvarande dokumentasjon. Dersom tilbydar ikkje etterlever desse pliktene og tilhøva ikkje er retta innan ein fastsett frist, har oppdragsgjevar rett til å krevje dagbøter. Bota gjeld frå utløpet av fristen og til tilhøva er retta opp att, og storleiken på bota blir fastsett på same måte som i punkt Tilbydar plikter å sørgje for at likelydande retningslinjer (punkt 1-13/14) blir med i kontraktar med underentreprenørar. 14. Dersom ein konstaterer brot på denne avtala, og entreprenøren ikkje har retta feilen innan utløpet av fristen, kan byggherren heve kontrakten. -12-

13 -13-

14 STRATEGISKE GREP FOR Å HINDRE SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET VED ANSKAFFELSER I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER VI VIL GJØRE DET ENKLERE FOR KOMMUNER Å BEKJEMPE SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET -14-

15 Hva bør kommuner og fylkeskommuner gjøre for å hindre at useriøse aktører får tilgang til kontrakter? Hva bør de gjøre for å følge opp risikoanskaffelser? Svaret finnes i Samarbeid mot svart økonomis 10 strategiske grep. Grepene skal gjøre det enklere å hindre at useriøse aktører får tilgang til kontraktene i risikoanskaffelser som f.eks bygg, renhold, bilvask mv. Dokumentet er laget slik at det kan danne grunnlag for vedtak i kommunestyrene. I de strategiske grepene peker vi på de gode verktøyene som allerede finnes og gir veiledning på når, hvor og hvordan disse skal brukes

16 STRATEGISKE GREP FOR Å HINDRE SVART ØKONOMI OG ARBEIDSLIVSKRIMINALITET VED ANSKAFFELSER I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) har utarbeidet 10 gode råd for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommuner og fylkeskommuner. Man må: -Ta aktive grep for å motvirke svart økonomi og arbeidslivskriminalitet - Å ta forholdsregler for å hindre svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er et samfunnsansvar som i særdeleshet påligger innkjøp i offentlig sektor. Å tillate useriøse aktører og kriminalitet i slike kontrakter har store konsekvenser. Svart økonomi og arbeidslivskriminalitet undergraver rettferdig konkurranse, arbeidstakernes rettigheter og finansieringen av velferd. Svart økonomi er også uforenelig med et godt tjenestetilbud. Svart økonomi skaper ikke verdier og velferd, men finansierer kriminell virksomhet. Dette må tas på alvor: Vurder hvilke anskaffelser som har høy risiko for å bli utsatt for svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Still høye krav til leverandører og underleverandører i disse anskaffelsene, slik at useriøse og kriminelle aktørene ikke får tilgang til kontraktene. Følg opp disse anskaffelsene spesielt, ved å bruke de gode verktøyene som finnes og ved å gjennomføre nødvendig kontroll gjennom hele kontraktsperioden. Difi, BNL, Fellesforbundet og KS har utarbeidet spesielle kontraktsbestemmelser som skal sikre seriøsitet i bygg- og anleggskontrakter, (Seriøsitetsbestemmelser for bygg- og anleggskontrakter). Dette er ett av flere gode verktøy som åpenbart vil ha god effekt dersom de brukes aktivt, se side 10. SMSØ har sett behovet for å samle 10 gode råd for en anskaffelsesstrategi rettet spesifikt mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i kommuner og fylkeskommuner. Rådene tar utgangspunkt i beste praksis. Dette er ikke en fasit, men et grunnlag eller en mal den enkelte kommune og fylkeskommune kan ta utgangspunkt i for et slikt vedtak. Vedtaket bør utarbeides i samarbeid med partene i arbeids- og næringslivet lokalt

17 1. TA ET KLART STANDPUNKT: VI SKAL IKKE HA SVART ØKONOMI ELLER ARBEIDSLIVSKRIMINALITET I VÅRE ANSKAFFELSER Vi skal rette en ekstra innsats mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Gjennom innsatsen skal vi så langt det er mulig hindre at de useriøse og kriminelle aktørene får tilgang til kontraktene. Dette gjør vi ved å stille ekstra høye krav til leverandører og underleverandører der risikoen for svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er størst. Vi skal ha egne rutiner for oppfølging og sanksjonering av kontraktsbrudd i disse anskaffelsene. Vi rapporterer alle tilfeller av svart økonomi og arbeidslivskriminalitet til kontrollmyndighetene og/eller politiet. 2. RETT INNSATSEN INN DER RISIKOEN ER STØRST Risikoen for svart økonomi og arbeidslivskriminalitet er etter Skatteetatens erfaring høy i enkelte typer anskaffelser, slik som f.eks: Bygg og anlegg, rehabilitering mv Renhold Bilvask og bilpleie Selv om dette er typiske eksempler, må vi gjennomføre en konkret risikovurdering hos oss. Når risikoen er høy, stiller vi spesielle krav i kontraktene og vi har egne rutiner for oppfølging og sanksjonering: Vi retter en ekstra innsats mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. 3. GÅ KONKRET TIL VERKS - DETTE SER VI ETTER: For å sikre oss mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi må vi ha leverandører og underleverandører der: Lønns- og arbeidsforhold er i orden Registrering, oppgavelevering og betaling av skatter og avgifter er i orden Tilstrekkelig fagkunnskap er på plass Det er lett og oversiktlig å vite hvem vi handler med, hvem som jobber for oss, og hvem vi betaler til Vi stiller relevante kvalifikasjonskrav for å sikre oss at leverandøren har evne til å gjennomføre kontrakten ut fra disse punktene. Dette inkluderer også lovpålagte godkjenninger, slik som f.eks godkjenning i Renholdsregisteret. Billigst er ikke alltid best. Dersom et tilbud er unormalt lavt bør dette avvises. Dette krever at vi gjør en konkret vurdering av tilbudene. For å oppnå det beste forholdet mellom pris og kvalitet må det legges til rette for å vurdere kriterier som sosiale hensyn, kvalitet, innovasjon, miljø, livsløpskostnader, pris m.m. ved tildeling av kontrakter

18 4. BEGRENS ANTALL LEDD I KONTRAKTSKJEDEN Ved å begrense antall ledd i kontraktskjeden gjør vi oppfølgingen lettere og mer effektiv. Samtidig blir det vanskeligere å skjule arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. Seriøsitetsbestemmelsene for bygg- og anleggskontrakter sier at leverandøren ikke kan ha flere enn to ledd underentreprenører i kjede under seg uten byggherrens skriftlige samtykke. Tilsvarende eller strengere begrensninger bør gjøres også i andre anskaffelser der vi vurderer risikoen som høy. 5. SETT KRAV TIL FAGKUNNSKAP Ved å sette krav til faglærte og lærlinger sikrer vi kvalitet og seriøsitet både på kort og lang sikt. Bestemmelser for bruk av lærlinger generelt er under utarbeidelse av regjeringen. Eksempelvis er det i Seriøsitetsbestemmelsene for bygg- og anleggskontrakter satt et prosentkrav for arbeidede timer utført av personer med fagbrev, svennebrev eller dokumentert fagopplæring, (minimum 40%). Videre er det satt et prosentkrav til arbeidede timer utført av lærlinger, (minimum 7%). Begge kravene kan også oppfylles av personer som er oppmeldt etter Praksiskandidatordningen, jf opplæringslova 3-5. Prosentsatsene vil være under revisjon. I enkelte regioner eller prosjekter kan det være aktuelt å stille strengere krav. Det kan også etter de lokale forhold være aktuelt å stille ytterligere krav til enkelte fag. Endringer anbefales drøftet med partene i arbeidslivet og bransjene lokalt. I andre anskaffelser, der vi vurderer risikoen som høy, bør det stilles tilsvarende eller strengere krav til faglærte og lærlinger. 6. VIT HVEM SOM ARBEIDER FOR OSS Vi kontraktsfester at alle underentreprenører i hele kontraktskjeden skal være kjent for oss før arbeidet tar til. Videre skal alle ansatte på prosjektet være navngitt før oppmøte. Vi kontraktsfester at alle arbeidstakere skal bære gyldig HMS-kort der regelverket krever det. 7. VIT HVEM VI BETALER TIL Vi kontraktsfester at all betaling i hele kontraktskjeden skal gå via bank, både til virksomheter og til ansatte. Difi's standard kontraktskrav gir eksempler på dokumentasjon som kan kreves fremlagt for å kontrollere at kravene til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. Vi skal kunne kontrollere at lønn og annen godtgjørelse faktisk har gått til den personen som har utført arbeidet. 8. KREV INNSYN I RELEVANTE SKATTEOPPLYSNINGER Vi kontraktsfester at alle firma i kontraktskjeden skal gi oss fullmakt til å innhente relevante skatteopplysninger før kontraktsinngåelse og i hele kontraktsperioden. Dette gjør vi via Skatteetatens ordning Registerinfo (SKAV-skjema) eller tilsvarende ordning. Gjennom Registerinfo får vi bl.a tilgang til opplysninger om registrering for merverdiavgift, at merverdiavgiftsoppgaver og A-melding er levert de siste 6 månedene, og om skatter og avgifter er betalt

19 9. GJENNOMFØR KONTROLLER Vi gjennomfører kontroller der risikoen er høy. Det betyr å legge inn tilstrekkelige ressurser på dokumentasjonsgjennomgang og stedlig kontroll for å sikre at kontraktens krav blir oppfylt. Kontroller skal gjennomføres i hele kontraktsperioden. Difis anbefalte standard kontraktskrav for lønns- og arbeidsvilkår gir oss adgang til å foreta anmeldte eller uanmeldte stedlige kontroller hos leverandør/underleverandør, og ved lokasjon der tjenesten utføres. En slik kontroll kan inkludere tilgang til lønns- og personalsystemer. Vi gjennomfører kontroll av HMS-kort og annen kontroll på arbeidsplassene. 10. BRUK DE GODE VERKTØYENE SOM FINNES Difi har samlet gode verktøy for å stille og følge opp krav til lønns- og arbeidsvilkår. Dette finnes på nettstedet KONTRAKTSKRAV Vi benytter Difi's standard kontraktskrav om lønns- og arbeidsvilkår som utgangspunkt for våre kontraktskrav i hele kontraktskjeden Vi skal kontraktsfeste sanksjoner i hele kontraktskjeden for brudd på kontraktskravene, herunder også sen innsending av dokumentasjon, samt dersom leverandøren ikke leverer egenrapporteringsskjema innen fastsatt frist. Tiltak og sanksjoner skal iverksettes ut fra bruddets alvorlighetsgrad og omfang. Mulige sanksjoner er retting, dagbøter, tilbakeholdelse av kontraktssum, stans og heving. Vi benytter bransjespesifikke seriøsitetskrav der disse finnes. For å sikre seriøsitet i bygg- og anleggskontrakter har Difi, BNL, Fellesforbundet og KS utviklet et sett egne seriøsitetskrav. Dokumentet brukes i sin helhet som et vedlegg til kontrakten. Bestemmelsene stiller bl.a krav til faglærte håndverkere og lærlinger i prosjektene, HMS-kort, pliktig medlemskap i StartBank eller tilsvarende leverandørregister og begrensninger i adgangen til bruk av underleverandører. OPPFØLGING Vi benytter Difi's veileder om beste praksis som utgangspunkt for arbeidet vårt med oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår. Veilederen om beste praksis deler inn tiltakene i hva vi må, bør og kan gjøre. "Bør" og "kan"-tiltakene er ment for områder med høy risiko, slik som f.eks bygg, anlegg og rehabilitering mv, renhold, bilvask og bilpleie og andre anskaffelser etter en risikovurdering. Vi skal derfor bruke tiltakene i veilederen fullt ut (må, bør og kan) så langt det passer. I tillegg til vår egen oppfølging har både byggenæringen og bilbransjen utviklet sine egne veiledere for valg av seriøse underentreprenører. Hovedleverandøren skal bruke malene og sjekklistene som en del av sitt kvalitetsystem

20 SØK RÅD HOS PARTENE I ARBEIDS- OG NÆRINGSLIVET Disse gode rådene er utarbeidet som et utgangspunkt som kan passe i hele landet. Samtidig er det slik at det kan være store forskjeller fra sted til sted og fra fag til fag. Samarbeid mot svart økonomi anbefaler at et vedtak om en anskaffelsesstrategi rettet spesifikt mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet diskuteres med partene i arbeids- og næringslivet

21 SERIØSITETSBESTEMMELSENE FOR BYGG- OG ANLEGGSKONTRAKTER SERIØSITETSKRAV 1. HMS-KORT Alle arbeidstakere skal bære lett synlig et gyldig HMS-kort utstedt av Arbeidstilsynet. Ordrebekreftelse, søknadsskjema ol aksepteres ikke som HMS-kort. Arbeidstakere som ikke har slikt HMS-kort vil bli bortvist fra byggeplassen. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 2. PLIKTIG MEDLEMSKAP I STARTBANK ELLER TILSVARENDE LEVERANDØRREGISTER Leverandøren skal ved kontraktsinngåelse oppgi StartBANK ID eller fremlegge kopi av registreringsbevis fra StartBANK eller tilsvarende leverandørregister som inneholder oppdatert og kontrollert leverandørinformasjon. Leverandøren skal gi leverandørregisteret fullmakt til å innhente SKAV-info (skatte- og avgifts informasjon) i hele kontraktsperioden. 3. KRAV OM FAGLÆRTE HÅNDVERKERE Ved utførelsen av kontraktsarbeidet skal minimum 40 % av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene (de fag som omfattes av utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk samt anleggsgartnerfaget) samlet utføres av personer med fagbrev, svennebrev eller dokumentert fagopplæring i henhold til nasjonal fagopplæringslovgivning eller likeverdig utenlandsk fagutdanning. Det skal være fagarbeidere i alle ovennevnte fag. Kravet kan også oppfylles ved at arbeidede timer er utført av personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5, eller etter tilsvarende ordning i annet EU/EØSland. I enkeltpersonforetak uten ansatte gjelder ovenstående krav for eier. Leverandøren skal etter kontraktsinngåelsen redegjøre for hvordan kravet vil bli oppfylt, samt jevnlig oversende bemanningsplaner og rapporter som viser oppfyllelsesgraden. Byggherren kan stanse arbeidet dersom det er grunn til å tro at mislighold vil inntreffe, og forholdet ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. 4. LÆRLINGER Ved utførelsen av kontraktsarbeidet skal minimum 7 % av arbeidede timer innenfor bygg- og anleggsfagene samlet (de fag som omfattes av utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk, samt anleggsgartnerfaget) utføres av lærlinger, jf. opplæringslova 4-1. Kravene kan oppfylles ved at arbeidede timer er utført av personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5. Kravene kan også oppfylles ved å benytte lærlinger etter tilsvarende ordning i annet EU/EØS- land og personer som er under systematisk opplæringen og er oppmeldt etter tilsvarende ordning som kravene i Praksiskandidatordningen, jf. opplæringslova 3-5, i annet EU/EØS-land. Kravet kan oppfylles av leverandøren og en eller flere av hans underleverandører

22 Dersom arbeidene ikke er egnet ut fra arbeidets art og helse, miljø og sikkerhet kan byggherren tillate at prosentkravene ovenfor fravikes. Leverandøren skal ved oppstart, og på anmodning under gjennomføringen av kontraktsarbeidet, sannsynliggjøre at kravene vil bli oppfylt. Ved kontraktsavslutning skal det fremlegges oversikt over antall lærlingetimer. Timelister skal fremlegges på anmodning. 5. RAPPORTERINGSPLIKT TIL SENTRALSKATTEKONTORET FOR UTENLANDSSAKER Kontrakt gitt til utenlandsk leverandør eller underleverandør, og alle arbeidstakere på slik kontrakt, skal rapporteres til Sentralskattekontoret for utenlandssaker i henhold til ligningsloven 5-6. Leverandøren er ansvarlig for at slik rapportering skjer i hele kontraktskjeden. Leverandøren skal på forespørsel dokumentere at rapporteringsplikten er oppfylt ved kopi av innmeldingsskjema eller kvittering fra Altinn. Eventuelt ansvar for skatter eller avgifter, gebyrer eller tvangsmulkt ilagt byggherren som følge av at leverandøren ikke har overholdt sine forpliktelser etter dette punktet er leverandørens ansvar og skal betales av ham. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 6. INTERNKONTROLL. SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA) Leverandøren skal følge den til enhver tid gjeldende arbeidsmiljølov med tilhørende forskrifter, byggherrens SHA-plan og byggherrens eller koordinators anvisninger. Leverandøren plikter å ha et internkontrollsystem iht. forskrift om systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Relevante deler av byggherrens SHA-plan skal innarbeides i, og følges opp gjennom, leverandørens internkontroll. Innarbeidingen skal skje slik at SHA-planens bestemmelser kan identifiseres. Med mindre annet er avtalt, skal all kommunikasjon mellom nøkkelpersoner i prosjektet foregå på norsk. Leverandøren skal sørge for at arbeidstakerne han og eventuelle underleverandører benytter kan kommunisere på en slik måte at manglende kommunikasjon ikke utgjør en sikkerhetsrisiko. For å unngå at det skjer ulykker fordi ikke alle forstår informasjonen som blir gitt, gjelder følgende: Minst én av det utførende personell på ethvert arbeidslag skal kunne forstå og gjøre seg forstått på norsk eller engelsk. Dersom flere utfører oppdrag sammen, skal vedkommende i tillegg forstå og gjøre seg forstått på et språk alle de andre på arbeidslaget forstår og kan gjøre seg forstått på. Alle på byggeplassen skal forstå SHA-plan, sikkerhetsopplæring, HMS-rutiner, verneprotokoller, sikkerhetsinstrukser, SJA, sikkerhetsdatablader, bruksanvisning for verktøy og arbeidsutstyr, varselskilter mv. Materialet skal foreligge på det språk vedkommende arbeidstaker bruker som morsmål, såfremt arbeidstakeren ikke forstår informasjonen fullt ut på norsk eller engelsk. Ved brudd på ovennevnte plikter har byggherren rett til å stanse arbeidene i den utstrekning byggherren anser det nødvendig

23 Vesentlig mislighold av ovennevnte plikter, som ikke blir rettet innen en rimelig frist, kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving. Der slikt mislighold består i stadige brudd på pliktene, kan byggherren heve selv om leverandøren retter forholdene. Byggherren kan på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 7. KRAV TIL LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR Leverandøren er ansvarlig for at egne ansatte, ansatte hos underleverandører (herunder innleide) har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til: Forskrift om allmenngjort tariffavtale. Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 8. februar 2008 der denne kommer til anvendelse. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal lønnsog arbeidsvilkårene være i henhold til landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Leverandøren plikter på forespørsel å dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene for egne arbeidstakere, arbeidstakere hos eventuelle underleverandører (herunder innleide). Opplysningene skal dokumenteres ved blant annet kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp, timelister og arbeidsgiverens bankutskrift. Dokumentasjonen skal være på personnivå og det skal fremgå hvem den gjelder. Ved brudd på kravene til lønns- og arbeidsvilkår skal leverandøren rette forholdet. Der bruddet har skjedd hos en underleverandør (herunder bemanningsselskaper) er rettingsplikten begrenset til krav som er fremmet skriftlig innen tre måneder etter lønnens forfallsdato, både for krav som følger av allmenngjort tariffavtale og landsomfattende tariffavtale. De vilkår og begrensninger som følger av lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. av 4. juni skal gjelde i begge disse tilfellene. Byggherren har rett til å holde tilbake et beløp tilsvarende ca. to ganger innsparingen for arbeidsgiveren. Tilbakeholdsretten opphører så snart retting etter foregående ledd er dokumentert. Vesentlig mislighold av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving, selv om leverandøren retter forholdene. Dersom bruddet har skjedd i underleverandørleddet (herunder bemanningsselskaper), kan byggherren på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser

24 8. BRUK AV UNDERLEVERANDØRER, HERUNDER INNLEID ARBEIDSKRAFT Leverandøren kan ikke, uten byggherrens skriftlige samtykke, ha flere enn to ledd underentreprenører i kjede under seg. Vesentlig mislighold som ikke blir rettet innen en rimelig frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren, kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving. Leverandørens bruk av enkeltpersonforetak skal begrunnes skriftlig. Bruk av bemanningsselskap skal varsles byggherren og er underlagt arbeidsmiljøloven, herunder kravet om likebehandling i 14-12a. Byggherren kan bare nekte bruk der han har saklig grunn. Ved inngåelse av kontrakter om underentreprise som overstiger en verdi på kr eks. mva skal leverandøren innhente skatteattest, jf. forskrift om offentlige anskaffelser. Fra underentreprenører med forretningsadresse i andre EØS-land enn Norge, skal det innhentes tilsvarende attest. Leverandøren skal på forespørsel fra byggherren fremlegge skatteattesten. Dersom attesten ikke fremlegges eller viser restanser som ikke er ubetydelige, kan byggherren kreve at underentreprenøren skiftes ut uten omkostninger dersom forholdet ikke rettes innen en rimelig frist, gitt ved skriftlig varsel. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 9. KRAV OM BETALING TIL BANK Lønn og annen godtgjørelse til egne ansatte, ansatte hos underleverandører og innleide skal utbetales til konto i bank. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 10. MISLIGHOLD AV KONTRAKTSFORPLIKTELSER - KONSEKVENSER FOR SENERE KONKURRANSER Brudd på pliktene i denne kontrakten vil bli nedtegnet og kan få betydning i senere konkurranser, enten i kvalifikasjons- eller tildelingsomgangen i overensstemmelse med regelverket for offentlige anskaffelser. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser. 11. REVISJON Byggherren, eller ekstern revisor engasjert av byggherren, kan gjennomføre revisjon hos leverandøren og eventuelle underleverandører i perioden fra kontraktsinngåelse til sluttfaktura er betalt for å undersøke om kontraktens krav blir oppfylt. Denne adgangen omfatter også kontrakter og dokumentasjon i underliggende ledd. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser

25 HVORFOR TRENGER VI POLITISKE VEDTAK? Vi har klippet følgende fra DIFI's veileder for Anskaffelsesstrategi: SAMMENHENG MELLOM ANSKAFFELSESSTRATEGI OG ANDRE STYRINGSDOKUMENTER Anskaffelsesstrategi vil være koblingen mellom politiske forventninger og daglig innkjøp av varer og tjenester. Hvordan dette kan styres og følges opp på ulike nivå vises i figuren. Den politiske ledelse tar stilling til hvilken innkjøpspolitikk visjon og policy - virksomheten skal ha. En slik policy vil kunne være førende for alle anskaffelser og være viktig for å regulere forhold som ikke er hjemlet i lov og forskrift. Slike forhold omtales gjerne som strategiske innkjøpsinitiativ. Eksempler er samarbeid på tvers internt og eksternt, samfunnsansvar, små og mellomstore bedrifter, hensyn til miljø, innovasjon m.m. Har virksomheten en klar policy vil prinsippdiskusjoner ikke være en del av enkeltanskaffelser. Velger en virksomhet å ha et mål på for eksempel økt samfunnsansvar i strategien, vil dette forplikte til å jobbe målrettet mot å øke samfunnsansvar i anskaffelsene. Hvis behovet for innkjøper er å unngå prinsippdiskusjoner rundt samfunnsansvar i enkeltanskaffelser, kan det være riktigere å jobbe for å få på plass en anskaffelsespolicy. Administrativ ledelse følger opp gjennom å etablere og forankre en anskaffelsesstrategi i organisasjonen. En anskaffelsesstrategi gjelder for alt anskaffelsesarbeid i virksomheten, ikke bare det som håndteres av en sentral innkjøpsfunksjon/-avdeling. Arbeidet med implementering av anskaffelsesstrategien operasjonaliseres i handlings- og tiltaksplaner. I det daglige anskaffelsesarbeidet bruker organisasjonen anskaffelsesregelverket, håndbøker, retningslinjer og rutiner for gjennomføring av anskaffelser. For noen anskaffelser lages det kontraktstrategier, og for å ha et helhetlig perspektiv på et anskaffelsesområde etableres det gjerne en kategoristrategi for styring og oppfølging av en vare- eller tjenestekategori. Hele veilederen finner du her:

26 OM SAMARBEID MOT SVART ØKONOMI Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) arbeider holdnings- og handlingsendrende mot svart økonomi. SPLEISELAGET - UNGDOM Ungdom trenger kunnskap om sammenhengen mellom verdiskaping, skatt og velferd, samt starthjelp om rettigheter og plikter i arbeidslivet. Vi treffer ungdommer årlig med undervisningsopplegget Spleiselaget i videregående skole. Vi tilbyr dataspillet Spleiselaget Byen for ungdomskole, spilt ganger i Vi tilbyr også regnskapsopplæring til alle ungdomsbedrifter i regi av Ungt entreprenørskap. HANDLE HVITT FORBRUKERE Handle hvitt er en handlingskampanje, ikke en holdningskampanje! Vi skal gjøre det enkelt for forbrukere å handle hvitt. I perioden arbeidet vi bl.a med firmasjekken og en enkel måte å gjøre arbeid i hjemmet hvitt på, via nettstedet og aktiviteter i hele landet. Vi planlegger å komme med en ny utgave av Handle hvitt-kampanjen i NÆRINGSLIV MOT ARBEIDSLIVSKRIMINALITET Partene i arbeids- og næringsliv er viktige medspillere for kontrolletatene. Kontrolletatene får innspill om hvordan de kriminelle opererer, utviklingstendenser og konkrete tips om kriminelle miljøer og enkeltsaker. Vi har under arbeid en tipsrutine der partene i arbeidslivet løpende kan tipse kontrolletatene om arbeidslivskriminalitet. INNKJØP BESTE PRAKSIS SMSØ tar mål av seg til å påvirke innkjøpere i privat og offentlig sektor til å ta i bruk retningslinjer, rutiner og verktøy som holder kriminelle ute fra kontraktskjedene i bransjer som bygg og renhold. DEBATT SMSØ har gjennom mange år fulgt utviklingen av svart økonomi gjennom befolkningsundersøkelser. I tillegg til kunnskap om temaet, bidrar undersøkelsene til å sette agenda for samfunnsdebatten. Befolkningsundersøkelser utføres også for å avdekke hvilke tiltak befolkningen mener vil være nyttig i den videre kampen mot svart økonomi. Vi arrangerer debatter f.eks på Arendalsuka og andre konferanser nasjonalt og lokalt. Lokalt deltar SMSØ i samfunnsdebatten gjennom kronikker, leserinnlegg mv

27 Kviteseid kommune Arkiv: M40 Saksmappe: 2017/720-6 Sakshand.: Kjetil Sundsdal Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutvalet for samfunnsutvikling og teknisk drift 23/ Kommunestyret K - Prosjekt - ny polymerbereder - 39/55 - Kviteseid reinseanlegg Vedlegg: 1 VA - kommunal oversikt over nøkkeltall Faktiske tilhøve: My ynskjer å installere ein ny polymerbereder av same typen som me i dag har på Vrådal reinseanlegg. I Kviteseid avvatnar me slam både frå Kviteseid og Morgedal reinseanlegg, og me produserer rundt 245 tonn slam mot 146 tonn i Vrådal. I investeringsbudsjettet for 2017 var det satt av til innkjøp av in ny polymerbereder. Dette var ein sum som me forsto sto igjen frå prosjektet i 2015 då ein ny avvatningsmaskin vart kjøpt inn og installera på Kviteseid reinseanlegg. Alternativet med ny polymerbereder vart då ikkje realisera. Me kvalitetssjekka ikkje denne summen, og var for raske med å sette denne inn i budsjettet då dette temaet kom opp. Når me sjekka prosjektet frå 2015 såg me at det var ekskl. mva som sto att til ny polymerbereder. Dette er også ein god del under dei ekskl. mva som det rimeligaste tilbodet var på. Vurdering: Ein ny polymerberedar er naudsynt på Kviteseid reinseanlegg då den eksisterande polymerberederen er gamal, og på tide å skifte ut. Seinast no i mai havarera den eksisterande maskinen, og me måtte gjere ein mindre reparasjon. I tillegg vil ein ny polymerbereder lette drifta då den gamla maskina krev mykje tilsyn for riktig dosering av kjemikaliar. Det eksisterande doseringsanlegget for polymer har og nokre svakheter når det gjeld innblanding av kjemikalie i slammet. Mellom anna har me problem med å få dosera riktig, og me får ofte mykje polymer i rejektvatnet (vatn frå avvatningsmaskina som går tilbake til reinseprosessen). Dette har ført til driftsproblem der polymer som ikkje har reagere med slammet i avvatningsmaskina, blir ført tilbake til sandfanget kor dette reagerer og tettar. Vidare har dette ført til at me må ha sugebil for å rydde opp. Når med avvatnar slam er det og viktig å oppnå ei viss tørrheit på det avvatna slammet då det er krav om dette for at Renovest skal få levere slammet på Litveit. Om det avvatna slammet er for vått vil dei ikkje ta i mot dette, og det blir i staden kjørt til Fyresdal kor det lagrast i ei slamlagune. Dei siste åra har dette skjedd fleire gongar noko som gjer oss ekstra kostander. -27-

28 Eksisterande polymerbereder nyttar ein type flytande polymer. Dette er eit dyrt kjemikalie, og tala frå 2016 (sjå vedlagt tabell) synar at me då brukte ,- kr på polymer i Kviteseid, medan me i Vrådal kjøpte polymer i pulverform for 7711,- kr. Vidare synar tabellen at å avvatne 1 m3 slam i Vrådal kostar 42,- kr medan han i Kviteseid kostar 302,- kr. Desse tala er ikkje heilt samanliknbare då slammet i Vrådal er gjennom ein dekanteringsprosess som gjer avvatninga litt meir effektiv. Likevel er forskjellen så stor AT me bør kunne spare rundt ,- i året på å sette inn ein ny polymerbereder av same type som i Vrådal. I tillegg vil me få ei innsparing når det gjeld meir effektiv drift. Ein ny maskin vil krevje mindre tilsyn og justering, og i tillegg vil det vere same type maskin i Kviteseid som i Vrådal noko som lettar arbeidet for operatørane. Polymer i pulverform er og mykje meir reinsleg, og lettare å handtere enn den våte polymeren, og er såleis betre med tanke på HMS på reinseanlegget. Samstundes vil det vere mindre fare for problem med polymer i rejektvatnet med dei problema det medfører. I tilbodet som me fekk var det i tillegg til ny polymerbereder tatt med utstyr for å få kople reinseanlegget opp til eit sentralt driftsovervakingssystem. Dette vil gje oss alarmar om noko er gale ved anlegget. Til dømes har det vore problem med tiltetting i sandfanget, og stein i innløpspumper. Ein kan og følgje med på drifta og operatørane kan då planlegge besøka betre slik at ein slepp å innom berre for å sjå at alt går som det skal. Av summen på , utgjer dette cirka ,- slik at polymerberederen med montering koster ,- ekskl. mva. Det er og mykje meir enn det ,- som sto att. Årsaka til dette kan vere fleire ting. Då dette var ein del av eit prosjekt til over 1 million er ting som rigg/drift ikkje tatt med, og det kan og vere taktisk prising frå leverandøren sin side. Å få på plass ein ny polymerbereder er naudsynt for ein stabil drift ved Kviteseid reinseanlegg. Finansiering. Framlegget er å redusere løyvinga til ny vassledning mellom Torsdalen og Granlivegen. Ut frå kapasitet og behov, bør denne utsetjast på ubestemt tid. Administrasjonen kjem tilbake til denne i samband med ein meir heilskapleg plan for opprusting av vass- og kloakknettet. Rådmannen si tilråding: Kommunestyret løyver kroner ,- eks. mva til ny polymerblandemaskin jfr. vedlagt tilbod. Den ekstra løyvinga på ,- vert gjort ved å redusere løyvinga til vassledning Torsdalen Granlivegen med tilsvarande beløp. -28-

29 Stipulert normalforbruk Vassverk Vassproduksjon 2016 Fastbuande Vatning fastbuande Fritidsbustader Næring/institusjonar SUM stipulert Lekkasje Lekkasje % Kviteseid % Vrådal % Morgedal % Brunkeberg Skreosen *Alle tall er oppgitt i m3 vatn Stipulera normal forbruk Reinseanlegg Avløpsmengde 2016 Beregna Pe Avløpsvatn pr. pers Bustader Næring/institusjonar SUM stipulert Innlekking Innlekking % Kviteseid % Vrådal % Morgedal % Brunkeberg *Alle tall er oppgitt i m3 avløpsvatn Kjemikalier i slambehandling Slambehandling Avløpsvatn m3 m3 slam Slam i tonn Avløpsvatn/slam Kjemikalier kostnad Kostnad pr m3 slam Kostnad pr. m3 avløpsvatn Kviteseid/Morgedal ,83 Vrådal ,15 *slammengda frå Kviteseid er stipulera. *slamvekt: 0,8 tonn pr m3-29-

30 Kviteseid kommune Arkiv: 025/002 Saksmappe: 2017/ Sakshand.: John Olav G. Lia Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutvalet for samfunnsutvikling og teknisk drift 24/ K - Søknad om konsesjon for erverv av landbrukseigedom - 25/2 - Hurrong søndre Vedlegg: 1 K - Søknad om konsesjon på erverv av landbrukseigedom - 25/2 - Hurrong søndre 2 Kjøpekontrakt 3 Takst 4 Gardskart Faktiske tilhøve: Kjøpar: Ragnar Kihle, Vennerødvn. 38, 3158 Andebu Seljar: Thomas Miland, Atråvegen 537, 3656 Atrå Kjøpesum: kr ,- Føremålet med ervervet: Drive tradisjonelt skogbruk. Areal for eigedomen 25/2: Jordbruksareal: 2,5 daa overflatedyrka Produktiv skog: 710 daa (83 daa høg bonitet, 467 daa middels bonitet og 160 daa låg bonitet) Anna areal: 301 daa Totalt areal: daa Bygningar på eigedomen 25/2: Bygning Grunnflate Byggeår Teknisk stand Skogshytte 31 Ukjend God Skogshytte God Uthus (vedskjol/do) God Uthus 11 Ukjend God Eigedomen 25/2 ligg i LNF-område i kommuneplanen. -30-

31 Vurdering: Søknaden skal vurderast i samsvar med konsesjonsklva 9 og 11, der det mellom anna heiter: «Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier» Eigedomen 25/2 Hurrong søndre er å rekne som ubygd, ettersom den ikkje har våningshus for heilårs busetjing. Eigedomen skal difor prisvurderast utan nokon nedre prisgrense til forskjell frå bygd eigedom. Verdsetjingsprinsippa skal vera avkastingsverdi for jord, skog og utmark, samt kostnadsverdi for bygningar: Objekt Verdsetjing i søknad i kr Kommunen si vurdering i kr Skogshytte 1 (1931) Skogshytte 2 (1995) Uthus 1 (skjol og utedo) Uthus Jordbruksareal Skog og jakt Sum Kjøpesum er kr ,- og ligg kr ,- over kommunen si verdivurdering av eigedomen. Skogshytte 2 er å rekne som anneks. Denne vurderast ikkje til å ha nokon stor nyttefunksjon, då hovudhytta utfyller funksjonen til fritidsbustad. Då vegen er lang og ikkje vinterbrøyta vurderer ein eigedomen til å kunne nyttast sommar og haust. Noko utleige synast difor ikkje pårekneleg. Uthus 2 kan ein ikkje sjå har nokon stor nytteverdi for eigedomen, anna enn til lager av mindre reiskap. Jordbruksarealet på 2,5 daa overflatedyrka har ingen reell bruksverdi, då arealet i lengre tid ikkje er nytta og det samstundes er svært bratt. Skogen har eit avvik på kr ,- mellom takst og vår vurdering. I taksten går det fram det berre er trekt ut miljøfigurar på 97 daa søraust på eigedomen. Etter kommunen si vurdering bør totalt 200 daa trekkast ut som ikkje driveverdig skog, og ein kjem ut med 510 daa driveverdig areal. Dette gjer at framskriven kubikkmasse vurderast til kring 1300 kubikk. Det skal merkast at store delar av det driveverdige arealet er avverka etter 1987, og det attverande vil ha høge driftsutgifter som fylgje av vanskeleg terreng. -31-

32 Kjøparen vurderast elles som rusta til å drive eigedomen. Samla sett er det få moment som talar for at ein kan gjeva konsesjon med ein kjøpspris på kr ,-. Ein ville kunne vurdere ein høgare pris dersom eigedomen vart selt som tilleggsjord til andre i nærleiken, men når kjøparen sine andre skogteigar ligg i Vestfold og Buskerud vurderer ein avstanden som for lang eigedomane i mellom. Til samanlikning visast det til eigedomen 67/1 Berge søndre i Morgedal, der kommunen si verdivurdering i 2015 vart sett til kr ,-, ein eigedom med 56 daa dyrka mark og daa produktiv skog (1 158 daa driveverdig), totalt daa. Denne eigedomen hadde rett nok ikkje brukbart våningshus, men hadde ståande hogstvolum på over kubikk. Kjøpesum var her kr ,-. Rådmannen si tilråding: Hovudutvalet for samfunnsutvikling og teknisk drift gjev ikkje konsesjon til Ragnar Kihle på ervervet av 25/2 Hurrong søndre i Kviteseid kommune. Grunnlag for vedtaket er for høg pris på eigedomen. Vedtaket er gjort i samsvar med konsesjonslova 9 og 11 og delegert mynde. -32-

33 -33-

34 -34-

35 -35-

36 -36-

37 -37-

38 -38-

39 -39-

40 -40-

41 -41-

42 -42-

43 -43-

44 -44-

45 -45-

46 -46-

47 -47-

48 -48-

49 -49-

50 Kviteseid kommune Arkiv: 001/001 Saksmappe: 2017/621-6 Sakshand.: Peter Rieber-Mohn Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Hovudutvalet for samfunnsutvikling og teknisk drift 25/ K - Klage på avslaget på søknaden om å dele driftseininga - 1/1 og 7 - Kråkenes søndre Vedlegg: 1 K - Utfyllande opplysningar om klage til Fylkesmannen i Telemark over vedtak om å dele driftseining - 1/1 og 7 - Kraakenes Søndre 2 K - Klage til Fylkesmannen i Telemark over vedtak om å dele driftseining - 1/1 og 7 - Kraakenes Søndre 3 K - Særutskrift: Søknad om å dele driftseininga - 1/1 og 7 - Kråkenes søndre 4 Gardskart for 1/1 og 7 Faktiske tilhøve: Den gjorde Hovudutvalet for samfunnsutvikling og teknisk drift følgjande vedtak: «Hovudutvalet for samfunnsutvikling og teknisk drift avslår søknaden frå Berit Lia v/adv Ståle Landmark om å dele driftseininga gnr.1 bnr.1 og 7 i Kviteseid kommune fordi delinga vil svekke driftseininga og føre til ei vesentleg dårlegare bruksstruktur, og at dette har større vekt enn søkars personlege interesse.» Advokat Ståle Landmark har klaga på vedtaket innan fristen (vedlegg 1 og 2). Viss ikkje Hovudutvalet for samfunnsutvikling og teknisk drift tek klaga til følgje blir saka avgjort av fylkesmannen. Vurdering: Berit Lia ønskjer å selje bnr.1 og behalde bnr.7. Ho eig også landbrukseigedom på Lia i Drangedal. Argumentet i klaga er hovudsakleg kjøreavstanden mellom bnr.1 og bnr.7, som i kommunen si saksframstilling er oppgitt å vere om lag 9 mil eller om lag 5 mil dersom ein brukar ferje over Nisser. Sidan ferja ikkje går om vinteren legg klagar til grunn at kjøreavstanden er 9 mil, at dette er langt til å rekne bnr.1 og bnr.7 som ei driftseining, og at bnr. 7 like godt kan drivast frå Berit Lia si eigedom på Lia i Drangedal der kjøreavstanden til bnr.7 er om lag 6 mil. I utfyllande opplysningar skriv klagar mellom anna: «Klager ser det som samfunnsgagnlig at gnr.1 bnr.7 drives frå Lia Midtre i Drangedal, da dette i større grad vil sikre bosetting på Lia Midtre og fremtidige generasjoners behov på denne gården. Om fem år vil en av de odelsberettigede kunne overta gården, idet han er nådd 57 år, som er pensjonsalder i hans yrke. Gården skal driftes med salg av hytter/tomter og opplevelser. -50-

51 Den har for lite driftsgrunnlag slik den ligger nå, men vil bli vesentlig styrket ved å bli tillagt gnr.1 bnr.7 i Kviteseid.» Klagar påpeikar også at Lia Midtre har mindre ressursar enn gnr.1 bnr.1 i Kviteseid og at kjøreavstanden mellom Lia Midtre og bnr.7 i Kviteseid er kortare enn kjøreavstanden mellom bnr.1 og bnr.7 i Kviteseid og at det derfor er meir samfunnsgagnleg og gir i tillegg ein miljømessig gevinst å legge bnr.7 til eigedomen i Drangedal. Det kjem ikkje fram nye moment i klaga. Alle vesentlege moment og problemstillingar var kjent og er drøfta og motsagt i saksframlegget til Hovudutvalet for samfunnsutvikling og teknisk drift da vedtaket blei gjort den Vi vil likevel legge til følgjande. Bilvegen fram til bnr.7 går om Fjone i Nissedal. Den siste delen, om lag 2 mil, er privat skogsbilveg. Den ytre delen inn til Fjone kraftverk, mindre enn halve strekninga, blir brøyta om vinteren. Resten av vegen blir ikkje brøyta viss det ikkje blir gjort for tømmerdrift. Det er følgjeleg vanlegvis ikkje kjørbar veg fram til bnr.7 om vinteren når Fjoneferja ikkje går (januar april). Kjøreavstanden mellom bnr.1 og bnr.7 er derfor kortare den tida det er kjørbart enn mellom bnr.7 og Lia i Drangedal. Vedlagte gardskart viser eigedomane rundt bnr.7 (1/7) og mellom bnr.7 og bnr.1 (1/1). Det er følgjande eigedomar og eigarar: Gnr/bnr Skildring Eigar 1/8 Skogeigedom dekar. Tor E Graasvold, Åmdals verk 1/9 Skogeigedom dekar. Jacob Veum, Høvik 1/2 Skog som hører til 1/6, nabo til 1/1 på Kråkenes Olav Roholdt, Drammen 1/5 Skog som hører til nabo til 1/1 på Kråkenes Tormod Kråkenes, Vrådal 27/5 Skog som hører til nabo til 1/1 på Kråkenes Tormod Kråkenes, Vrådal 26/5 Skogeigedom dekar Familien Tveit, Treungen 26/8 Skogeigedom dekar Jan Thiis Heldal, Oslo Oversikten seier mellom anna: - Ut frå formålet med jordlova er det viktig å få til ei betring av eigedomsstrukturen og meir lokalt eigarskap. - Dei av desse skogteigane som er knytt til bygde jordbrukseigedomar, er alle knytt til eigedomar på Kråkenes i Vrådal. Både avstand og eigarforholda i området tilseier at det vil vere lettare å drive bnr.7 saman med bnr.1 enn med Lia midtre i Drangedal. Det er også mest sannsynleg at bnr.7 på sikt blir ein sjølvstendig, ubygd skogeigedom utan tilknyting til annan landbrukseigedom dersom Berit Lia får dele frå og behalde bnr.7 for å selje bnr.1. Dette er drøfta i saksframlegget ut frå odelslova 14 der det mellom anna heiter: «Den som frå nokon av foreldra eller frå slektningar elles i rett oppstigande line har tatt over ein eigedom som fyller krava til odlingsjord, har ikkje førerett til fleire odelseigedomar, så lenge yngre sysken eller deira liner ikkje har fått kvar sin.» Både Lia midtre og bnr.7 fyller krava til odlingsjord kvar for seg. Berit Lia hevdar at ho har odel til 1/1 og 7 i Kviteseid. I klaga er det stadfesta at ho har fleire born ved at det er skrive, som sitert tidlegare: «Om fem år vil en av de odelsberettigede». Rådmannen si tilråding: Hovudutvalet for samfunnsutvikling og teknisk drift tek ikkje klaga til følgje. -51-

52 Advok;at-7S téle Landmark MNA ` i; li I kontorfellesskap med advokatene Kviteseid kommune Frode Samuelsen Kviteseidgaten KVITESEID i ' " Sile Stenvik _ Ansatt advokat Jørgen Samuelsen Larvik, den 26. mai 2017 Vedr.: UTFYLLENDE OPPLYSNINGER TIL KLAGE TIL FYLKESMANNEN I TELEMARK OVER VEDTAK I SAK NR. 13/17 FOR HOVEDUTVALGET FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISK DRIFT I KVITESEID KOMMUNE - DELING AV DRIFTSENHET, GNR. 1, BNR 1 og 7 I KVITESEID KOMMUNE Det vises til klagen i saken datert 24. mai d.å. For ordens skyld presiseres at klagen gjelder vedtak fattet av Kviteseid kommune, ikke Drangedal slik det ved en inkurie har kommet inn i siste avsnitt i klagen. Klager ser det som samfunnsgagnlig at gnr. l bnr. 7 drives fra Lia Midtre i Drangedal, da dette i større grad vil sikre bosetting på Lia Midtre og fremtidige generasjoner behov på denne gården. Om fem år vil en av de odelsberetti gende kunne overta gården, idet han er nådd 57 år som er pensjonsalder i hans yrke. Gården skal driftes med salg av hytter/tomter og opplevelser. Den har for lite driftsgrunnlag slik den ligger nå, men vil bli vesentlig styrket ved å bli tillagt gnr. 1 bnr. 7 i Kviteseid. Gnr. l bnr. 7 har ikke bebyggelse. Den egner seg bedre som tilleggsareal til Lia Midtre enn til gnr. l bnr. 1, og kan da gjerne sees som en driftsenhet sammen med Lia Midtre. Gnr. l bnr.l har vesentlig mer ressurser enn Lia Midtre; herunder muligheten for utvikling av meget stort hytteområde, slik det er avsatt i kommuneplanens arealdel. Gnr. 1 bnr. l har således et solid drifts grunnlag også uten gnr. 1 bnr. 7. Det det er mer samfunnsgagnlig at gnr. 1 bnr. 7 heller skal nyttes til å styrke driftsgrunnlaget på Lia Midtre. Det er også en miljømessig gevinst ved at det sett året under ett er kortere kjøreavstand fra Lia Midtre til gnr. l bnr. 7 enn fra gnr. l. bnr. l. Med vennlig hilsen Ståle Landmark K. _\ i Torget 1, 3256 Larvik Postboks 35, 3251 Larvik TIf Faks rg.nr MVA staale.landmark@adv.as Driftskonto: B098 Klientkonto:

53 Advokat StåleLandmark MNA 'Lila I kontorfellesskap med advokatene Frode Samuelsen Kviteseid kommune Kviteseidgaten I KVITESEID Si 5' """ Helge Haatveit Ansatt advokat Jørgen Samuelsen Larvik, den 24. mai 2017 Vedr.: KLAGE TIL FYLKESMANNEN I TELEMARK OVER VEDTAK I SAK NR. 13/17 FOR HOVEDUTVALGET FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISK DRIFT I KVITESEID KOMMUNE - DELING AV DRIFTSENHET, GNR. 1, BNR 1 og 7 I KVITESEID KOMMUNE Vedtaket om avslag på søknad om deling av ovennevnte driftsenhet kom til undertegnedes kontor Klagefiisten en 3 uker. Denne klage fremsettes således rettidig. På vegne av søker påklages vedtaket med dette. Hovedbegrunnelsen for klagen er kjøreavstanden mellom enhetene. Det oppgis i saksfremstillingen at kjøreavstanden fra bnr. l til bnr. 7 er om lag 9 mil, og om lag 5 mil dersom en bruker ferje over Nisser. Jeg har fått opplyst at ferjen ikke kan nyttes på vinteren hvis Nisser er islagt. Det må derfor legges til grunn en kjørevei på 9 mil mellom de to parsellene. Til sammenligning kan man tenke seg at en eier av et gårdsbruk i Brunlanes i Larvik kommune også eier en skogparsell i Drammen. Det er utenkelig at dette vil bli sett på som én driftsenhet som ikke skulle kunne deles. Klager vil også igjen påpeke at de kan drifte bnr. 7 like godt fra sin landbrukseiendom i Lia i Drangedal kommune der kjøreavstanden til bnr. 7 er om lag 6 mil. Det bes med dette om at Drangedal kommunes vedtak i saken omgjøres, og at gnr. 1, bnr. l og gnr. l, bnr. 7 tillates delt, slik at gnr. l, bnr. l kan selges til en aktiv bruker som bosetter seg der, og at klager kan beholde gnr. 1, bnr. 7. Med vennlig hilse T - å Ståle Landmark \` ~-L; l Torget 1, 3256 Larvik Postboks 35, 3251 Larvik Tlf Faks Org.nr MVA staale.iandmark@adv.as Driftskonto: Klientkonto:

54 Kviteseid kommune Interkommunalt Landbrukskontor ADVOKAT STÅLE LANDMARK Postboks LARVIK Melding om vedtak K - Særutskrift: Søknad om å dele driftseininga - 1/1 og 7 - Kråkenes søndre Her følgjer særutskrift av Hovudutvalet for samfunnsutvikling og teknisk drift si sak nr. 13/17. Vedtaket kan klagast inn til fylkesmannen. Klagefristen er 3 veker frå den dagen brevet kom fram til adressaten. Det er tilstrekkeleg at klaga er postlagt innan utgangen av fristen. Klaga skal sendast skriftleg til den som har fatta vedtaket, gje opp vedtaket det vert klaga over, den eller dei endringane du ønskjer, og dei grunnane du har for å klage. Dersom du klagar så seint at det kan vera uklart for oss om du har klaga i rett tid, må du også gje opp når denne meldinga kom fram. Rett utskrift Peter Rieber-Mohn landbruksrådgjevar Postadresse: Kviteseidgt. 13 Telefon: Bankkonto: KVITESEID Telefaks: Foretaksnr.: E-post: post@kviteseid.kommune.no Heimeside: Dykkar ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2017/621-3 Peter Rieber-Mohn, 001/ peter.riebermohn@kviteseid.kommune.no -54-

55 Kviteseid kommune Kviteseid kommune Arkiv: 001/001 Saksmappe: 2017/621-2 Sakshand.: Peter Rieber-Mohn Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato K - Søknad om å dele driftseininga - 1/1 og 7 - Kråkenes søndre Vedlegg: 1 Søknad frå adv Ståle Landmark Gardskart for driftseininga 1/1 og 7 3 Kart over 1/290 4 Kart over 43/7,18 i Drangedal 5 Kart over 44/4 i Drangedal 6 Reguleringsplan for Straumsnes-Revskil- Kråkenes (R24) Faktiske tilhøve: Søkar: Advokat Ståle Landmark på vegne av Berit Lia, Prestekraveveien 2 A, 3770 Kragerø. Berit Lia overtok eigedomane gnr.1 bnr. 1, 7 og 290 i Kviteseid kommune på skifte etter bror sin, Halvor Lind Kråkenes, i desember Ho opplyser at ho har odelsrett til eigedomane. Ifølgje matrikkelen erverva Halvor Lind Kråknes landbrukseigedomane Kråkenes søndre 1/1 i 1967 og Nystøylbakkane1/7 i 1968, og han eigde dei til han gjekk bort i På Kråkenes søndre er det våningshus der Halvor budde, og ervervet medfører buplikt i samsvar med konsesjonsloven 5. Nystøylbakkane er ein ubygd skogteig som strekker seg frå Nisser til toppen av Hægefjell. Berit Lia ønskjer å selje Kråkenes søndre og behalde Nystøylbakkane, og søker derfor om løyve til å dele driftseininga. Ho vil også behalde bnr.290, som ligg i regulert byggeområde. Arealoppgåve for eigedomane i Kviteseid i samsvar med gardskart: Dyrka mark Innmarksbeite Prod. skog Anna areal Totalt areal Bnr.1 80 dekar 12 dekar 1232 dekar 3228 dekar 4552 dekar Bnr dekar 1291 dekar 1893 dekar Bnr dekar 227 dekar

56 Kviteseid kommune Bnr. 290 blei delt frå Kråkenes 1/1 i Det er ein 227 dekar stor, langstrakt teig som er regulert til alpinbakke og friområde i reguleringsplanen for alpinbakken på Vrådal skisenter (R44). Vrådal skisenter festar teigen. Jordlova 12 gjeld ikkje i dette området. I reguleringsplanen for Straumsnes Revskil Kråkenes (R24) er om lag 170 dekar av bnr.1 regulert til hytteområde. I kommuneplanen er ei utviding av dette hytteområdet på bnr.1 med om lag 530 dekar markert som framtidig hytteområde. Det må lagast og godkjennast utbyggingsplanar med mellom anna tomteinndeling før utbygging kan starte i begge hytteområda. Hytteområda består hovudsakleg av uproduktiv mark. Resten av bnr.1 og heile bnr.7 ligg i LNF-område i kommuneplanen. Berit Lia eig også ein ideell halvpart av landbrukseigedomane gnr.43 bnr.7 og 18 og gnr.44 bnr.4 på Lia i Drangedal kommune. Ho eig eigedomane saman med ektefellen, Helge Lia. Arealoppgåve for eigedomane i Drangedal i samsvar med gardskartet: Dyrka mark Innmarksbeite Prod. skog Anna areal Totalt areal 43/7,18 23 dekar 5 dekar 957 dekar 1041 dekar 2026 dekar 44/ dekar 507 dekar Vurdering: Søknaden skal vurderast i samsvar med jordlova 12 der det mellom anna heiter: «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining.» I føremålet til jordlova ( 1) heiter det: «Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og

57 Kviteseid kommune mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.» Skog- og utmarksteigen Nystøylbakkane 1/7 ligg inntil kommunegrensa mellom Kviteseid og Nissedal. Det går skogsbilveg fram til teigen frå Fjone i Nissedal. Avstanden i luftline frå driftssenteret på Kråkenes søndre til teigen er 5-6 km, men bilvegen fram til teigen går om Nissedal. Kjøreavstanden frå Kråkenes søndre er om lag 9 mil om Treungen og om lag 5 mil viss ein nyttar ferga over Nisser. Kjøreavstanden frå søkars eigedomar på Lia i Drangedal til Nystøylbakkane er om lag 6 mil. Det er fylkesmannen som har mynde til å avgjere om eigedomar med ulike registernemningar, som har same eigar, skal reknast som ei driftseining i samsvar med jordlova 12. Det er likevel opplagt at Nystøylbakkane og Kråkenes søndre skal reknast som ei driftseining, fordi dei har hatt same eigar og har blitt drive saman i over 48 år. Dersom Berit Lia får dele frå og behalde Nystøylbakkane er det ikkje opplagt at Nystøylbakkane blir rekna som ei eining saman med eigedomane hennar på Lia i Drangedal, fordi dei har kome på same eigarhand tilfeldig og har vore det bare i kort tid. Sidan eigedomane på Lia og Nystøylbakkane kvar for seg er odelsjord, kan dei også skiljast ved generasjonsskifte (jf odelslova 14). Ut frå formålet med søknaden må vi derfor rekne med at Nystøylbakkane blir oppretta som ei sjølvstendig driftseining, dersom den blir delt frå Kråkenes søndre. Jordlova har til formål å ta vare på og samle arealressursane sånn at vi får ein bruksstruktur som gir grunnlag for lønsam drift, sysselsetting og busetting. Å dele frå Nystøylbakkane strir mot dette formålet og dei momenta vi i følgje 12 skal legge vekt på når vi vurderer søknader om deling. I søknaden side 2 argumenterer søkaren i sju kulepunkt for deling. I første punkt hevdar ho at Nystøylbakkane like godt kan drivast saman med eigedomane hennar ved Gautefall. Sett ut frå avstandar er dette riktig. Vi må likevel, i samsvar med grunngjevinga tidlegare, rekne med at Nystøylbakkane blir oppretta som ei sjølvstendig driftseining, dersom den blir delt frå Kråkenes søndre. Vi kan heller ikkje rekne med at den verken på kort eller lang sikt vil styrke grunnlaget for busetting på driftseininga i Drangedal fordi Berit og Helge Lia bur i Kragerø og fordi eigedomane ved generasjonsskifte kan bli delt på grunnlag av odelslova. I andre punkt hevdar søkar at ho og familien hennar har genuin interesse av og kompetanse til å utvikle eigedomen (altså Nystøylbakkane) til å bli ein attraksjon for aktivt friluftsliv. Familien har deltatt i jakt på eigedomen, og er derfor godt kjent. Dette må likevel seiast å vere svært luftige planar, som vi ikkje kan legge vesentleg vekt på. Området er i dag eit landbruksområde og mykje brukt friluftsområde. Det er tilrettelagt for og mykje brukt til fjellklatring. Grunneigarar i Nissedal og Nissedal kommune, som sjølv er sterke utviklingsaktørar, har vore og er sterkt engasjert i dette. Området er også eit mykje brukt turområde. Det er ikkje bygd hytter i området, det er ikkje godkjente planar for det og det er neppe ønskeleg heller ut frå dei aktivitetane som er der i dag, som er knytt til landbruk, natur og friluftsliv, og ut frå tilkomsten til området. Dersom området og eigedomen likevel kan utnyttast meir kommersielt, som grunnlag for næringsutvikling, sysselsetting og busetting, jo større ressurs er den for driftseininga Kråkenes søndre og jo sterkare grunn er det til å nekte deling. I punkt tre opplyser søkar at Nystøylbakkane blei kjøpt inntil Kråkenes søndre på talet. Dette stemmer ikkje med opplysningane frå matrikkelen som seier at Halvor Lind Kråkenes erverva bnr.1 i 1967 og bnr.7 i Eigedomane har uansett vore på same eigarhand og blitt drive saman i lang tid. I fjerde punkt hevdar søkar at ho har eit genuint ønske om å medverke til å utvikle heile området Kviteseid Nissedal - Drangedal som ein destinasjon, og at delinga av eigedomen er nødvendig for at familien skal kunne medverke til dette. Dette er eit svakt og sjølvmotseiande argument

58 Kviteseid kommune Svakt fordi planane for Nystøylbakkane ikkje er konkretisert, og sjølvmotseiande fordi tiltaket ho søker om i seg sjølv er negativt for eigedomsstrukturen i området, og det svekker driftseininga Kråkenes søndre. Søkar eig frå før eigedom i Drangedal, og ho står fritt til å behalde gnr.1 bnr.290 i Vrådal. Ifølgje opplysningar gitt på førehandskonferanse med kommunen vil ho selje, med god forteneste, Kråkenes søndre til ein enterprenør frå Drangedal som dei har samarbeidd med om utbygging av eigedomane sine i Drangedal, og dei vil hjelpe han med å utvikle eigedomen i Vrådal. Dette bør vere god nok motivasjon viss familien har eit reelt ønske om å medverke positivt til utvikling av området. I femte kulepunkt hevdar søkar at deling ikkje har negativt utslag på busetting. Dette er eit kortsiktig perspektiv. Vi skal vurdere søknaden i eit langsiktig perspektiv eller ut frå framtidige generasjonar sine behov, som det står i formålsparagrafen. Deling svekker driftseininga og grunnlaget for busetting på sikt. Den pakkeløysinga søkaren skildrar i punkt seks, inneber at ho beheld bnr.290, som gir leigeinntekt gjennom festeavtala med Vrådal skisenter, som ei rein og uforpliktande kapitalavkasting, og Nystøylbakkane der familien har jaktinteresse. Jakt og skogbruk er også den sannsynlege bruken av denne eigedomen i oversynleg framtid. Så sel ho Kråkenes søndre der det heftar bu- og driveplikt og som krev investeringar i planlegging, veg, vatn og avløp for å kunne utnytte dei godkjente hytteområda. Det er lett å sjå at denne løysinga er god for søkaren reint personleg, men vanskeleg å sjå at det kan vere positivt for området. I punkt sju konkluderer søkar med at dei trur at godkjenning av søknaden vil medverke til ei styrka positiv utvikling i området. Vi meiner altså det motsette fordi det vil svekke driftseininga Kråkenes søndre, som skal gi grunnlag for busetting drift og utvikling på eigedomen og i området. Delinga vil også klart vere i strid med formålet med jordlova, jordlova 12 om deling og gjeldande praksis. Rådmannen si tilråding: Hovudutvalet for samfunnsutvikling og teknisk drift avslår søknaden frå Berit Lia v/adv Ståle Landmark om å dele driftseininga gnr.1 bnr.1 og 7 i Kviteseid kommune fordi delinga vil svekke driftseininga og føre til ei vesentleg dårlegare bruksstruktur, og at dette har større vekt enn søkars personlege interesse. Vedtaket er gjort i samsvar med jordlova 12 og delegert mynde til kommunen gitt i rundskriv M- 6/2003 frå LMD. Saksprotokoll i Hovudutvalet for samfunnsutvikling og teknisk drift Behandling i møtet: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteke. Vedtak: Hovudutvalet for samfunnsutvikling og teknisk drift avslår søknaden frå Berit Lia v/adv Ståle Landmark om å dele driftseininga gnr.1 bnr.1 og 7 i Kviteseid kommune fordi delinga vil svekke driftseininga og føre til ei vesentleg dårlegare bruksstruktur, og at dette har større vekt enn søkars personlege interesse. Vedtaket er gjort i samsvar med jordlova 12 og delegert mynde til kommunen gitt i rundskriv M- 6/2003 frå LMD

59 Kviteseid kommune

60 m Målestokk 1 : ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRD SKART /1 Tilknyttede grunneiendommer: 1/7-1/1 Markslag (AR5) 1 3 klasser TEGNFORKLARI NG AREALTALL (DEKAR) = Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite S Skog av særs høg bonitet 0.0 H Skog av høg bonitet M Skog av middels bonitet L Skog av lav bonitet i Uproduktiv skog Myr 53.6 Åpen jorddekt fastmark 14.8 Åpen grunnlendt fastmark Bebygd, samf, vann, bre 75.5 Ikke klassifisert Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser