Egenvurderingsskjema

Transkript

1 Egenvurderingsskjema Kompetanse og bygningsmasse i psykisk helsevern og TSB Universitetssykehuset Nord-Norge Psykisk helse- og rusklinikken Tromsø, 10. mars

2 Vurdering av faglig kompetanse i psykisk helsevern i Helse Nord Utviklingsplan for psykisk helsevern og TSB beskriver krav til faglig kompetanse i psykisk helsevern og TSB i Helse Nord. Alle enheter skal ha basiskompetanse til å utrede og påbegynne behandling av de vanligste og mest utbredte tilstandene. I tillegg skal alle helseforetak ha tilbud om spesialiserte tjenester til komplekse eller lavfrekvente tilstander. Spesialpsykiatrien skal tilby høyspesialiserte tjenester til de alvorligst rammede pasientgruppene. DPS skal ha et komplett behandlingstilbud med polikliniske og ambulante tjenester, akuttjenester gjennom døgnet og et differensiert døgntilbud. Psykisk helsevern for barn og unge skal ha et tilbud for barn fra spedbarnsalder til unge voksne. BUP skal tilby poliklinisk behandling og ambulante tjenester, akuttjenester og døgnbehandling. Praktisk gjennomføring i det enkelte helseforetak Hva Helseforetaket mottar egenvurderingsskjema sammen med orientering om besøk. Det foreslås dato for besøket, og vi ber dere bekrefte om denne passer. Helseforetaket fyller ut egenvurderingsskjemaet og returnerer det til Helse Nord RHF i forkant av besøket. Besøk fra Helse Nord RHF med gjennomgang av egenvurderingsskjemaet. Informasjon fra egenvurderingen og besøket oppsummeres og sammenfattes av Helse Nord RHF og legges frem for styret for Helse Nord. Helse Nord styret vedtar videre oppfølging av eventuelle gap mellom foreliggende kompetanse og bygningsmasse vurdert opp mot faglige krav, og hvordan dette skal følges opp. Når 6. januar mars 2017 Uke Våren 2017 Våren

3 1 Strukturelle forhold Tabellen under fylles ut i forhold til hvert senter for psykisk helsevern og TSB i UNN. Tabellen fylles ut ved å bekrefte ved at kravet er oppfylt, eller ved å beskrive på hvilken måte kravet delvis oppfylles. Dersom svaret et nei, lar dere rubrikken stå tom. Sted: Tromsø og omegn VOP TSB Poliklinikk Ambulant akutteam 24/7 Ambulant akutteam, begrenset. Åpningstid og lørdag kl Søndag stengt. Vakthavende lege UNN, Åsgård har vakttelefon utenom åpningstid. Døgntilbud Øyeblikkelig hjelp (døgnenhet) Annen akuttfunksjon, (angi om det er en døgnenhet eller poliklinikk) Psykiatrisk ungdomsteam Annet: Rusteam ved Senter for psykisk helse Tromsø etableres 1. mai () Sted: Storslett VOP TSB Poliklinikk Ambulant akutteam 24/7 Ambulant akutteam, begrenset. Åpningstid og helg kl Døgntilbud Øyeblikkelig hjelp (døgnenhet) Annen akuttfunksjon Døgn har telefonvakt når AAT ikke er tilgjengelig. DeVaVi benyttes når det er nødvendig. Psykiatrisk ungdomsteam Annet. Rusteam (polikliniske stillinger. Se kap. 4.2) Sted: Sjøvegan/Silsand VOP TSB Poliklinikk Ambulant akutteam 24/7 Ambulant akutteam, begrenset Åpningstid og helg kl Døgntilbud Øyeblikkelig hjelp (døgnenhet). Annen akuttfunksjon, (angi om det er en døgnenhet eller poliklinikk). Døgn har telefonvakt når AAT ikke er tilgjengelig. DeVaVi benyttes når det er nødvendig. Psykiatrisk ungdomsteam Annet. Rusteam (polikliniske stillinger. Se kap. 4.2) 3

4 Sted: Narvik VOP TSB Poliklinikk Ambulant akutteam 24/7 Ambulant akutteam, begrenset. Åpningstid og helg kl Døgntilbud Øyeblikkelig hjelp (døgnenhet). Annen akuttfunksjon, (angi om det er en døgnenhet eller poliklinikk). Døgn har telefonvakt når AAT ikke er tilgjengelig. DeVaVi benyttes når det er nødvendig. Psykiatrisk ungdomsteam Annet. Rusteam (polikliniske stillinger. Se kap. 4.2) Sted: Harstad VOP TSB Poliklinikk Ambulant akutteam 24/7 Ambulant akutteam, begrenset. Åpningstid og helg kl Døgntilbud Øyeblikkelig hjelp (døgnenhet) Annen akuttfunksjon, (angi om det er en døgnenhet eller poliklinikk). Døgn har telefonvakt når AAT ikke er tilgjengelig. DeVaVi benyttes når det er nødvendig. Psykiatrisk ungdomsteam Annet. Rusteam (polikliniske stillinger. Se kap. 4.2) 4

5 2 Kompetansekrav psykisk helsevern for voksne Alle DPS skal ha tilstrekkelig basiskompetanse for å utrede og behandle de vanligste psykiske lidelsene. Brukerkompetansen skal vektlegges og behandlingen skal skje ut fra den biopsykososiale modellen. DPS må ha tilstrekkelig kapasitet til å gi et tilbud til eldre, innvandrere og flyktninger. DPS har ansvar for: Akutt- og krisetjenester Spesialisert utredning og behandling Tett samarbeid med kommunene og øvrig spesialisthelsetjeneste Bistå kommunene med råd og veiledning Alle DPS skal ha følgende basiskompetanse: Moderat til alvorlig angst Utredning av tvangslidelser Moderat til alvorlig depresjon Symptomer på psykoseutvikling og psykoselidelser Bipolare lidelser Personlighetsforstyrrelser Spiseforstyrrelser ADHD med betydelig nedsatt funksjonsnivå PTSD og andre alvorlige reaksjoner på traumer, kriser og katastrofer Rus- og avhengighetslidelser TUD (tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold) Alderspsykiatriske tilstander I tillegg forutsettes kompetanse i: Vurdering av selvmords- og voldsrisiko Kompetanse på utredning og behandling av pasienter med samtidig psykisk utviklingshemming Recovery-baserte tilnærminger, inkludert samvalg (shared decision making) Familie- og pårørendearbeid Nettverksarbeid og samhandling Kunnskap om hvilke aktører og tjenester som finnes utover eget tilbud UNN bes vurdere og beskrive hvorvidt det enkelte DPS kan tilby kompetanse i henhold til oversikten og beskrive hvilke eventuelle tiltak som må iverksettes for å nå kompetansemålet. 5

6 Senter for psykisk helse- og rusbehandling Tromsø Senteret vurderes å ha tilfredsstillende kompetanse innenfor de beskrevne fagområdene. De fleste av spesialiststillinger besatt av erfarne spesialister. Det sørges for at spesialistene videreutdanner/ kurser seg innenfor sentrale fagområder. Det utdannes kontinuerlig nye lege og psykologspesialister. Leger og psykologer og andre helsefagarbeidere som ikke har spesialistutdanning er under veiledning av spesialister. - Akutt- og krisetjenester: Eget ambulant akutt tema med vaktberedskap. - Spesialisert utreding og behandling: Tett samarbeid med kommune og øvrig spesialisthelsetjeneste: Ja, faste kliniske samarbeidsmøter, og overordnede ledelsesforankrede samarbeidsmøter med kommunene. - Bistå kommune med råd og veiledning: Ja. Har etablert faste veiledningstilbud. - Moderat til alvorlig angst: God kompetanse. - Utreding av tvangslidelser: God kompetanse OCD team. - Moderat til alvorlig psykoseutvikling og psykoselidelser: God kompetanse. Kontinuerlig på fagutviklingsprogram for å opprettholde/forbedre psykoseforståelse/implementering av retningslinjene. - Bipolar lidelse: Psykolog og legespesialistene har opparbeidet seg god teoretisk og praktisk kunnskap med denne pasientgruppen i løpet av sin spesialistutdanning. - Personlighetsforstyrrelse: Sentret har etablert et eget fag team som har høy kompetanse innenfor behandling av personlighetsforstyrrelser. Fagteamet er knyttet opp til/ får veiledning fra det nasjonale kompetansesentret for personlighetsforstyrrelse. - PSTD: I 2016 har vi arrangert flere kursprogram «Stø Kurs» innenfor PTSD an andre alvorlige reaksjoner på traumer, kriser og katastrofer. Klinikerne benytter jevnlig veilednings og undervisningskompetanse fra RVTS. - Spiseforstyrrelse: Vi har en egen faggruppe som jobber med spiseforstyrrelse som sin sitt spesialområde. Disse behandler pasienter og gir veileder til kollegaer. Faggruppen er knyttet opp s til Regionalt senter for spiseforstyrrelse (RESSP) Deltagelse i kompetanseprogram om spiseforstyrrelse. - Rus og avhengighetslidelser: Senteret er i ferd med å etablere rusteam som skal styrke kompetansen innenfor rusledelser i SPHR. Foreløpig gis det meste av rusbehandling i regi av ruspoliklinikken. Det er utarbeidet et kompetansehevingsprogram innen ruslidelser i regi av fagutviklingsenheten. Det er etablert tett og overlappende samarbeid med Rusavdelingen. - TUD: Alle legespesialister og de fleste psykologspesialister har opplæring i forvalting av tvunget vern uten døgnopphold. - Alderspsykiatriske tilstander: Klinikken har egen alderspsykiatris poliklinikk. Behandlere ved SPHR som behandler alderspsykiatriske tilstander vil kunne få veiledning fra alderspsykiatris poliklinikk. 6

7 - Vurdering av selvmord og voldrisiko: Fagutvikling enheten arrangere jevnlig kurs i vurdering av selvmord og voldrisiko. Det er utviklet prosedyrer vedrørende selvmords vurdering. Jevnlig tema i internundervisning. Alle ansatte med sjølstendig behandlingsansvar deltar på VIVAT kurs (selvomdsforebyggende arbeid) Selvmord og voldsrisiko inngår i enhetenes internundevisningprogram. Alvorlige hendelser gjennomgås systematisk og tas blant annet opp i involvert enhet og seksjonenes KVAM utvalg. - Kompetanse på utredning og behandling av pasienter med samtidig psykisk utviklingshemming: Behandling av denne pasientgruppen skjer som hovedregel med veiledning og samarbeid fra Habiliterings tjenesten i UNN. - Recovery-baserte tilnærminger, inkludert samvalg: Pågående fokus/internundervisning på recoverery baserte tilnærminger. Satsing på tilsetning/involvering av erfaringskonsulenter som bidrar med å holde fokus på brukermedvirkning. Pågående arbeid med utarbeidelse av tilfredshetsundersøkelse av brukerne. - Familie og pårørende arbeid. Alle enheter har barneansvarlig som ansvar for å påse at arbeidet med barn som pårørende ivaretas tilfredsstillende. - Senteret har faste møter i Brukermedvikningsforum på systemnivå. Her er Landsforening for pårørende deltagende(lpp). LPP er aktiv involvert i utviklingsarbeid intern ti sentret, samt bidrar i utforming av utdanningsprogram. - Nettverks og samhandlingsarbeid: Relasjon og nettverkstenking representerer et sentralt perspektiv inn i sentret. Man tilstreber og ha r organisert seg slik at det som hovedregel skal være kontinuitet i behandlingsrelasjonene selv om pasientene flytter mellom forskjellige behandlingsenheter. Sentret har utviklet en kvalitetsindikator der det ved avslutning av pasientsaker registreres involvering av privat eller profesjonelt nettverk under behandlingsperioden. - Kunnskap om hvilke aktører og tjenester som finnes utover eget tilbud som finnes. Faste samarbeidsmøter med samarbeidende kommuner det avklaring om andre aktører og tjeneste nivåer drøftes. Skriftlig informasjonsskriv til ansatte i senteret med informasjon om tilgjengelige tilbud innen kommunehelsetjenesten. Sentret har ikke system utover det som her tilgjengelig på offisielle nettsider om hvilke behandlingstilbud som finnes utenfor eget helseforetak. Der det oppstår behov for behandling som ikke kan tilbys innen egen HF vil dette drøftes i behandling tema i hver individuell sak. Senter for psykisk helse Nord-Troms (Storslett) Senteret vurderer at det er tilstrekkelig kompetanse til å behandle alle de psykiske lidelsene som man forventer at et DPS skal behandle. Senteret opplever ikke å inneha særskilt formell spisskompetanse. Alle stillinger er besatt pr februar, men fra mars står en psykologstilling ledig. Senteret er nylig godkjent for oppfølging av personer underlagt tvunget vern uten døgnopphold, og er i ferd med å etablere god praksis, inkludert utvikle rutiner for denne oppgaven. 7

8 Senter for psykisk helse Ofoten (Narvik) Akutt- og krisetjenester ivaretas av Ambulant akutteam. Voksenpsykiatrisk poliklinikk sikrer spesialisert utredning og behandling, et tett samarbeid med kommunene og øvrig spesialisthelsetjeneste og bistår kommunene med råd og veiledning. Disse har også basiskompetanse på de områder som forventet/ listet opp. Kommentarer knyttet til ytterligere kompetanse som forventes: - Vurdering av selvmords- og voldsrisiko: Den polikliniske virksomheten kan trenge mer opplæring med hensyn til voldsrisikovurdring. - Kompetanse på utredning og behandling av pasienter med samtidig psykisk utviklingshemming: Det er noe uklart hvilken rolle senteret skal ha overfor denne pasient gruppen. Det stilles spørsmål om hva som skal utredes og hvilken behandling som skal tilbys (utover veiledning og medikamentell oppfølging). Det er uklart hva habiliteringen skal tilby. Den polikliniske virksomheten har vernepleier og noe kunnskap på psykolognivå. - Voksenpsykiatrisk poliklinikk og Ambulant akutteam har kompetanse innen Recovery-baserte tilnærminger, inkludert samvalg (shared decision making), familie- og pårørendearbeid, nettverksarbeid og samhandling og kunnskap om hvilke aktører og tjenester som finnes utover eget tilbud. Basiskompetanse ved Døgnenheten ved Senter for psykisk helse Ofoten: - Moderat til alvorlig angst. Døgnenheten har god kompetanse på denne lidelse. Psykolog, sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid og hjelpepleiere i enheten har basiskompetanse og lang erfaringskompetanse innenfor dette feltet. - Utredning av tvangslidelser. Døgnenheten har ikke spesialisert kompetanse på utredning av tvangslidelser. Dette feltet har døgnenheten behov for oppbygging av kompetanse. - Moderat til alvorlig depresjon. Døgnenheten har god kompetanse på behandling av denne pasientgruppen. Psykolog, sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid og hjelpepleiere i enheten har basiskompetanse og lang erfaringskompetanse innenfor dette feltet. - Symptomer på psykoseutvikling og psykoselidelser. Døgnenheten har god kompetanse på behandling av denne pasientgruppen. Psykolog, sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid og hjelpepleiere i enheten har basiskompetanse og lang erfaringskompetanse innenfor dette feltet. - Bipolare lidelser. Døgnenheten har god kompetanse på behandling av denne pasientgruppen. Psykolog, sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid og hjelpepleiere i enheten har basiskompetanse og lang erfaringskompetanse innenfor dette feltet. - Personlighetsforstyrrelser. Døgnenheten har god kompetanse på behandling av denne pasientgruppen. Psykolog, sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid og hjelpepleiere i enheten har basiskompetanse og lang erfaringskompetanse innenfor dette feltet. - Spiseforstyrrelser. Døgnenheten har god kompetanse på behandling av denne pasientgruppen. Psykolog, sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid og hjelpepleiere i enheten har basiskompetanse og enheten har også ansatte med spisskompetanse på dette fagfeltet. Enheten har også flere ansatte med spisskompetanse på fagfeltet. 8

9 - ADHD med betydelig nedsatt funksjonsnivå. Døgnenheten har god kompetanse på behandling av denne pasientgruppen. Psykolog, sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid og hjelpepleiere i enheten har basiskompetanse og erfaringskompetanse innenfor dette feltet. - PTSD og andre alvorlige reaksjoner på traumer, kriser og katastrofer. Døgnenheten har god kompetanse på behandling av denne pasientgruppen. Psykolog, sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid og hjelpepleiere i enheten har basiskompetanse og lang erfaringskompetanse innenfor dette feltet. Enheten har også ansatt med videreutdanning i krise og traumehåndtering. - Rus- og avhengighetslidelser. Døgnenheten har god kompetanse på behandling av denne pasientgruppen. Psykolog, sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid og hjelpepleiere i enheten har basiskompetanse og lang erfaringskompetanse innenfor dette feltet. Enheten har også flere ansatte med spisskompetanse på fagfeltet. - TUD (tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold). Døgnenheten har god kompetanse på behandling av denne pasientgruppen. Psykolog, sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid og hjelpepleiere i enheten har basiskompetanse og lang erfaringskompetanse innenfor dette feltet. - Alderspsykiatriske tilstander. Døgnenheten har god kompetanse på behandling av denne pasientgruppen. Psykolog, sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid og hjelpepleiere i enheten har basiskompetanse og erfaringskompetanse innenfor dette feltet. Men her er det behov for oppbygging av kompetanse. Kommentarer knyttet til ytterligere kompetanse som forventes: - Vurdering av selvmordsrisiko og voldsrisiko. Døgnenheten har god kompetanse på behandling av denne pasientgruppen. Psykolog, sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid og hjelpepleiere i enheten har basiskompetanse og lang erfaringskompetanse innenfor dette feltet. Alle fast ansatte har VIVAT-kurs. Det er behov for oppbygging av kompetanse innenfor vurdering av voldsrisiko. - Kompetanse på utredning og behandling av pasienter med samtidig psykisk utviklingshemming Døgnenheten mangler kompetanse på dette fagfeltet. - Recovery-baserte tilnærminger, inkludert samvalg (shared decision making). Døgnenheten har ingen strukturert tilnærming til denne metoden. Det foreligger ingen spesifikk kompetanse på dette feltet. Døgnenheten har dog kompetanse innenfor miljøterapeutisk arbeid som kan ligne denne metoden, og kompetanse innenfor mindfullness. - Familie- og pårørendearbeid. Døgnenheten har god kompetanse på behandling av denne pasientgruppen. Psykolog, sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid og hjelpepleiere i enheten har basiskompetanse og lang erfaringskompetanse innenfor dette feltet. Enheten har også fast ansatt barnevernspedagog for å styrke spisskompetanse på dette feltet og har inntil nylig hatt fast ansatt sosionom med dette som fokus. - Nettverksarbeid og samhandling. Døgnenheten har god kompetanse på behandling av denne pasientgruppen. Psykolog, sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid og hjelpepleiere i enheten har basiskompetanse og lang erfaringskompetanse innenfor dette feltet. Enheten har også fast ansatt barnevernspedagog for å styrke spisskompetanse på dette feltet og har inntil nylig hatt fast ansatt sosionom med dette som fokus. 9

10 - Kunnskap om hvilke aktører og tjenester som finnes utover eget tilbud. Døgnenheten har god kompetanse på behandling av denne pasientgruppen. Psykolog, sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid og hjelpepleiere i enheten har basiskompetanse og lang erfaringskompetanse innenfor dette feltet. Enheten har også fast ansatt barnevernspedagog for å styrke spisskompetanse på dette feltet og har inntil nylig hatt fast ansatt sosionom med dette som fokus. Ansatte i enheten har også lang erfaring med å innhente informasjon aktører og tjenester utover eget tilbud, og videreformidle dette. Tiltak for å nå kompetansemålet - Opplæring og kompetanseheving av utredning på tvangslidelser. Gjennom kurs og evt. utdanninger innenfor dette feltet - Kompetanseheving innenfor alderspsykiatriske tilstander gjennom kurs, innleid undervisere til enheten. - Opplæring og erfaring med å utføre voldsrisikovurderinger. For eksempel ved kurs, innleie av foredragsholdere og deling av kompetanse som finnes i UNN - Kompetanseheving på utredning og behandling av pasienter med samtidig psykisk utviklingshemming, i form av videreutdanninger, innleie av foredragsholdere og veiledning og samarbeid fra personer i UNN med kompetanse på dette feltet. - Informasjon om dette Recovery-baserte tilnærminger, inkludert samvalg (shared decision making). Undervisninger og kursing og evt. hospitering til enheter som driver denne type tilnærming. Senter for psykisk helse Sør-Troms (Harstad) Akutt- og krisetjenester ivaretas av Ambulant akutteam. Voksenpsykiatrisk poliklinikk sikrer spesialisert utredning og behandling og har tilfredsstillende dekning av spesialister som har kompetanse på dette. Dessuten har senteret ikke-spesialister med høy kompetanse/ videreutdanning innenfor ulike behandlingstilnærminger. Det er et tett samarbeid med kommunene og øvrig spesialisthelsetjeneste, spesielt alderspsykiatrisk team og rusteam har utstrakt samarbeid eksternt og internt, men også utenom disse teamene. Også psykologspesialist som bidrar i LMS innenfor kreft og overvekt. Senteret bistår kommunene i stor grad med råd og veiledning. Med hensyn til basiskompetanse, så har senteret utredning og ulike anbefalte behandlingstilnærminger innenfor; moderat til alvorlig angst, utredning av tvangslidelser, moderat til alvorlig depresjon, symptomer på psykoseutvikling og psykoselidelser samt bipolare lidelser. Innenfor personlighetsforstyrrelser har senteret kompetanse på utredning med blant annet SCID II, men mangler anbefalte behandlingstilnærminger (skjemabasert, mentaliseringsbasert, DBT). Høsten 2016 hadde de en mentaliseringsbasert psykoedukasjonsgruppe, men pga sykemelding hos aktuell kliniker er denne for tiden ikke i drift. Planlegges igangsatt igjen, også med en behandlingsgruppe på litt sikt. 10

11 Senteret har utredning og anbefalt behandlingstilnærming for spiseforstyrrelser gjennom ecbt (psykiatrisk sykepleier med spesifikk videreutdanning og lang erfaring, dedikert til denne pasientgruppen), ellers basiskompetanse hos mange andre klinikere. Senteret har god kompetanse på utredning av ADHD med betydelig nedsatt funksjonsnivå, men for tiden kun medikamentell behandling. Det planlegges oppstart av edukasjonsgruppe høst 20117/ vår Psykologspesialist og klinisk sosionom har PTSD og andre alvorlige reaksjoner på traumer, kriser og katastrofer, som spesialområde. Begge med kompetanse innen EMDR. Dessuten arbeides det med kompetanseheving med Stø kurs. AAT er også involvert i kompetanseheving på dette området. Innenfor rus- og avhengighetslidelser har senteret etablert et rusteam med tre ansatte. Det arbeides med kompetanseheving innen AAT og døgnenheten. Innenfor den polikliniske virksomheten er det i dag ingen slik kompetanseheving. Seksjonsleder har meldt behovet videre til Fagutvikling, forskning og utdanning. Overlegene har kompetansen innen TUD (tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold). Innenfor alderpsykiatriske tilstander har senteret alderpsykiatrisk team med psykiatrisk sykepleier og tilgang til overlege. Det forutsettes også kompetanse i vurdering av selvmords- og voldsrisiko. Senteret har kompetanse innen selvmordsrisiko, men mangler opplæring på voldsrisiko. Det er behov for kurs, internundervisning som videre bør tas med i planleggingen. Senteret har kompetanse på utredning og behandling av pasienter med samtidig psykisk utviklingshemming. Både psykolog med spesialitet innen habilitering og innen nevropsykologi, og utredningskompetanse er tilgjengelig. Medikamentell behandling og samtalebehandling (har ikke så mange av disse pasientene). Senteret har noe kompetanse (overlege) innen recovery-baserte tilnærminger, inkludert samvalg (shared decision making). Innen familie- og pårørendearbeid er det noe kompetanse, blant annet utdannet familieterapeut, men ikke systematisk bruk av denne kompetansen. Senteret har kompetansen innen nettverksarbeid og samhandling, samt kunnskap om hvilke aktører og tjenester som finnes utover eget tilbud. Senteret har godkjenning for tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold. 11

12 Senter for psykisk helse Midt-Troms (Silsand og Sjøvegan) Senteret har tilstrekkelig basiskompetanse for utredning og behandling av de fleste av de opplistede psykiske lidelsene. Under har vi kommentert på områder der vi har behov for støtte fra andre enheter/seksjoner eller der vi mener at vi har behov for å styrke tilbudet/kompetansen lokalt. Ved alderspsykiatriske tilstander har vi liten kompetanse lokalt og disse henvises derfor til Alderspsykiatrisk seksjon. På sikt er det ønskelig med noe økt lokal kompetanse. Senter er godkjent for å kunne følge opp pasienter på TUD (tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold). Per nå har senteret manglende overlegekapasitet og TUD-vedtak gjøres derfor fra akuttposten i Tromsø. Mange av disse pasientene følges i imidlertid i tillegg opp på senteret i samarbeid med kommunene. Akutt- og krisetjenester ivaretas av Ambulant akutteam i samarbeid med døgn/ DeVaVibakvaktsordning for leger. Det jobbes her med å få til mer systematikk i oppfølging fra legespesialist på dagtid der det er behov for dette. Når det gjelder spiseforstyrrelser, så henvises pasient videre hvis poliklinisk behandling ikke er tilstrekkelig. Senteret har jobbet med en generell kompetanseheving rundt ruslidelser og rusbehandling. Grunnet dårlig legedekning på senteret, mangler det systematikk i tilgang på medisinskfaglig kompetanse i det tverrfaglige tilbudet vi skal gi til denne pasientgruppen. Gjennom rusteamet på senteret, vil vi imidlertid ha tilgang på mer kompetanse innen TSB (via en kompetansegruppe som klinikken nå er i ferd med å etablere). Det mangler spesial kompetanse rundt utredning og behandling av pasienter med samtidig psykisk utviklingshemming. Tilbudet vi gir er ikke systematisk lagt opp med bakgrunn i PU-diagnose, men tilpasses den enkelte pasient med utgangspunkt i den psykiske lidelsen og i samarbeid med kommunalt apparat. En mulig samarbeidspart for å øke kompetanse på denne pasientgruppen kan være Habiliteringen. Senteret har noe manglende kompetanse på utredning av kognitive vansker og må søke bistand fra andre enheter for å få gjort en helhetlig nevropsykologisk utredning. Dette er også utredningskompetanse som er viktig for å forstå og gi et godt tilbud til pasienter med ADHD med betydelig nedsatt funksjon. Kompetanse og kvaliteten på tilbudet vi gir, er avhengig av personell med høy kompetanse. Senteret har over år hatt utfordringer med tanke på å rekruttere og beholde psykologspesialister og legespesialister. Manglende tilgang på spesialistkompetanse og spesielt overlegedekning er en klar utfordring for senteret. 12

13 2.1 Spisskompetanse i psykisk helsevern for voksne Innleggelse i sykehusavdeling skal iverksettes når tilbudet ved DPS ikke er tilfredsstillende eller forsvarlig ut fra ressurser og kompetanse. Det gjelder for eksempel ved samtidige psykiske lidelser og rusmiddellidelser, volds- og sikkerhetsproblematikk eller alvorlige spiseforstyrrelser. Vi ber dere vurdere og beskrive hvorvidt UNNs tilfredsstiller de faglige kravene til spisskompetanse og hvilke tiltak som vil iverksettes for å dekke eventuelle gap fra faglige krav i planen og dagens tilbud. Dersom kravet oppfylles gjennom funksjonsfordeling med andre helseforetak, ber vi om å kort beskrive funksjonsfordelingen. Kompetanse i sentraliserte sykehusfunksjoner: Ivareta øyeblikkelig hjelp etter lov om spesialisthelsetjenester 3-1, jf. forskrift om øyeblikkelig hjelp i det psykiske helsevernet Pasienter som trenger opphold i lukket avdeling Psykiatrisk avdeling har 3 sengeposter som har ivaretakelse av øyeblikkelig hjelp plikten som del av sine oppgaver. (Akuttpost nord, Akuttpost sør og Akuttpost Tromsø). Virksomheten innehar tilfredsstillende kompetanse for å ivareta denne oppgaven. Dog er det vedvarende behov for å søke dispensasjon fra kravene til faglig ansvarlige, da tilgangen til ferdige spesialister ikke er god nok. Virksomheten utdanner alle egne spesialister i psykiatri, og har i all hovedsak gjort dette gjennom flere tiår. Svak tilgang til ferdige spesialister som over tid ønsker å arbeide i denne delen av fagfeltet gjør rekrutteringen og stabiliseringsarbeidet krevende og gir behov for konstitueringer av ikke ferdige spesialister. Dette gjelder LIS-leger mot slutten av spesialiseringen, hvor realkompetansen kombinert med veiledning er vurdert tilfredsstillende. Totalt sett er dette likevel sårbart, da de ferdige spesialister får økte oppgaver, bl.a. i form av økte veiledningsoppgaver og ansvar. Utviklingsretninger og planlagte endringer kan se ut til å forsterke behovet for spesialister i denne delen av virksomheten, ikke minst da både prosessuelle krav i tilknytning til tvangshjemler endres og kan bli mer arbeidskrevende, men også fordi de mer materielle, innholdsmessige lovog forskriftsendinger som skal iverksettes inneværende år, vil gi behov for mer bruk av ressurser fra spesialistene i vurderingene av tvangstiltak, men også av andre tiltak innenfor denne delen av virksomheten. (Jfr. endringer i psykisk helsevernloven med ikrafttredelse og ) Rekrutteringen av andre grupper medarbeidere/ fagfolk til de deler av virksomheten som har ansvar for øyeblikkelig hjelp er likeledes krevende og med tanke på den generelle utviklingsretningen vedrørende tilgang til helsepersonell i fremtiden, er dette bekymringsfullt. Det er behov for støtte fra ledelse/eiere vedrørende å sikre at «den gylne regel» etterleves. Dette vil etter vår vurdering kunne være av betydning også for muligheten til å sikre stabil bemanning med god kompetanse i tiden fremover. Kriteriene for hvilke pasienter som trenger opphold i lukket avdeling er svært sammensatte, og fremkommer ikke spesifisert i henvendelsen. 13

14 Utover de foreløpig nevnte poster har Psykisk helse og rusklinikken andre spesialisert sengeposter, herunder også Psykose- og rusenheten, som lukket post. Denne posten ivaretar særlig utredning og oppstart av behandling for personer med dobbeldiagnose problematikk, (samtidig psykose- og ruslidelser), dog avgrenset til personer som ikke kan ivaretas ved eget Senter for psykisk helse og rusbehandling/dps. Dette kan både være begrunnet tilstandsmessig i den psykiatriske tilstanden, (omfattende psykose, forvirring, kognitive endringer), eller ruslidelsen (f.eks. abstinensplager), og/eller primært knyttet til behovet for tvangstiltak, (særlig 3-3 PHVL, men også stpl 188, HOL 10.2, strl 169?). Kompleksiteten i oppgavene for denne posten er krevende, og utviklingsretningen med nye oppgaver knyttet til varetekt i institusjon og evt gjennomføring av dom for ikke farlige, vil kunne påvirke denne postens utviklingsretning, dersom slike oppgaver blir tillagt denne enheten. Kompetansen er ellers tilfredsstillende, men som beskrevet ovenfor er utskiftning og vedvarende opplæringsbehov av personale også her en stor utfordring, og ressurskrevende. Pasienter som er dømt til tvungent psykisk helsevern jf. straffelovens 39 jf. 44 første ledd Dette ivaretas av Sikkerhetspsykiatrisk seksjon på en tilfredsstillende måte. Seksjonen har god kompetanse på fagfeltet, både gjennom psykiatere og psykologer med spesialkompetanse, samt miljøpersonale og lokal ledelse med god stabilitet. Seksjonen har dog ikke tilfredsstillende kapasitet til å ivareta denne gruppen, parallelt med at man nå ser behov for styrkning i retning av andre oppgaver, som også kan være aktuelle målgrupper for sikkerhetspsykiatrisk seksjon. Dette er en utfordring som snarlig bør ses på, og er gjeldende både for nye oppgaver som endret lovverk nå åpner for, samt for oppgaven å kunne på kort varsel ivareta særlig utagerende og/eller farlige pasienter, særlig fra akuttpostene. Seksjonen ser ut til å få oppgaver vedrørende gjennomføring av rettslige kjennelser om varetekt i institusjon, samt ikke usannsynlig også gjennomføring av dom til tvungent psykisk helsevern av personer som er utilregnelige, ikke farlige, men med samtidig gjentatt og samfunnsskadelig kriminalitet. Uavklart hvor omfattende denne gruppen blir. I tillegg har denne seksjonen ansvar for å inneha spesielt god kompetanse på forebygging og mestring av aggresjon og vold, og er viktige aktører i opplæring og kompetanseoverføring av dette feltet til større deler av klinikken. Pasienter med særlig vanskelige og kompliserte spiseforstyrrelser, rusmiddelavhengighet og psykisk lidelse (komorbiditet), selvskading, tvangslidelser, personlighetsforstyrrelser eller andre kompliserte tilstander Akuttpostene ivaretar særlig vanskelige og kompliserte spiseforstyrrelser i enkelte av sykdomsfasene. Som regel i nært samarbeid med behandlere lokalt, og ved behov i samarbeid med Regionalt senter ved Nordlandssykehuset. Tvangslidelser krever sjelden innleggelser som del av et mer spesialisert behandlingsopplegg, og spesialkompetansen ivaretas av OCD-teamet, som organisatorisk er plassert i VPP ved SPHR Tromsø, og som bidrar med spesialkompetanse ved behov. 14

15 Personlighetsforstyrrelser, som oftest er de tilstander som samtidig har selvskading som del av symptombildet, (selv om selvskading også kan forekomme ved en del andre tilstander, også psykosetilstander), har i liten grad sitt spesialiserte tilbud ved sengepostene. Her er det faglige hensyn som begrunner at hoveddelen av behandlingen skal foregå poliklinisk /ambulant, mens sengepostene, også de lukkede, primært skal ses på som forstrekning av det polikliniske tilbudet. Dette krever da selvsagt omfattende samhandling med pasient, pårørende, kommuner og DPS, og dermed samhandlingskompetanse, men selvsagt også faglig kompetanse. Virksomheten har ønsket å bygge denne kompetansen opp som del av en generell kompetanse, dette for å sikre/tilstrebe at de fleste pasientforløp i denne pasientgruppen foregår lokalt. Utviklingsretning i samfunnet, kan tyde på at det er en økning av denne pasientgruppen, særlig blant unge voksne. Pasienter med særlig kompliserte alderspsykiatriske tilstander og debuterende sammensatte tilstander hos eldre PHRK har god kompetanse på å utrede og behandle kompliserte alderspsykiatriske tilstander og debuterende sammensatte tilstander hos eldre. Alderspsykiatrisk seksjon har også i uttalt grad påtatt seg veilednings og kompetanseutviklingsoppgaver. Seksjonen ambulerer til store deler av opptaksområdet som ledd i både konkret utrednings- og behandlingsoppgaver, men også begrunnet i kompetanseutvikling og kompetanseoverføring. Utfordringen fremover er særlig økningen av eldre med denne typen tilstander som gir behov for utvidelse og styrking av tilbudet. 2.2 Oversikt over ansatte i psykisk helsevern for voksne Helse Nord trenger ikke detaljoversikt over personellsituasjonen i Tromsø, men ber dere beskrive og vurdere tilgangen til helsepersonell og spesialister, og om personellgruppen er stabil. Dersom det er krevende å rekruttere og beholde fagpersoner, bes det nærmere beskrevet. Vi ber dere angi i stillingsprosent hvor mange ansatte det er i de ulike yrkeskategoriene. Hvis UNN vurderer at det er mangler ved dagens tilbud, ber vi dere beskrive hvilke tiltak som vil iverksettes for å dekke eventuelle gap mellom faglige krav og dagens tilbud. Fagpersoner Storslett Sjøvegan/Silsand Legespesialister 100 % 100 % Overleger 200 % 40 % Psykologspesialister 100 % 270 % Psykologer i spesialisering 400 % 800 % 3-åring høgskoleutdanning 385 % 780 % Høgskoleutdanning med relevant videreutdanning 1028 % 1630 % Annet 340 % 930 % 15

16 Fagpersoner Narvik Harstad Legespesialister 200 % * 200 % Overleger 300 % Psykologspesialister 400 % 600 % Psykologer i spesialisering 400 % 500 % 3-åring høgskoleutdanning 1990 % 1305 % Høgskoleutdanning med relevant videreutdanning 1200 % 1970 % Annet 600 % * Narvik leier inn legespesialist ved at 4 stk. rullerer i 50 %. Senter for psykisk helse og rusbehandling Tromsø rekrutterer relativt god til i alle stillingskategorier. - Leger: 80% av stillingene er besatt - Psykologer: 100% av stillingene er besatt. - Sykepleiere: 80% av stillingene er besatt - Andre faggrupper: 100% av stillingene er besatt. Senteret har god rekruttering av psykologer og leger. Men det er sjelden det skjer nytilsetting av lege og psykologspesialister. Disse rekrutteres internt via spesialisering i egen klinikk. Sentret har også relativt god dekning av psykiatriske sykepleier og andre helsefagutdanninger med psykisk helsearbeid som spesialitet. Utfordringer på sikt er at mange av disse erfarne høgskoleutdannede med videreutdanning nærmer seg pensjonistalder, og nyrekruttering, særlig av sykepleiere, synes å være vanskeligere enn tidligere år. Rekruttering ved Psykiatrisk avdeling varierer, men gjennomgående vanskelig å rekruttere sykepleiere. I den senere tid opplever vi også større utfordringer med rekruttering av overleger til Akuttseksjonen. God rekruttering til psykologstillingene, selv om få/ingen søkere er spesialister. Både psykologer og overlege må utdannes i egen institusjon. Rekrutterer ikke spesialister «utenfra». Når det gjelder LIS og helsefagarbeidere spesielt har vi mange søkere som ikke er kvalifisert. 16

17 3 Bygningsmasse psykisk helsevern Denne kartleggingen er gjelder kun faglige krav til døgntilbudet for psykisk helsevern. Vi ber UNN om å vurdere i hvilken grad de fysiske forholdene er egnet til å: Minimere institusjonsfølelsen, fremme mestring og skape trygghet hos pasientene Tilrettelegge for frivillighet og redusert bruk av tvang Gi bufferkapasitet ved høyt belegg Ivareta sikkerheten til pasienter og ansatte Fremme gode arbeidsforhold og arbeidsmiljø Tilby et differensiert døgntilbud, inkl. brukerstyrte senger Ivareta akutt- og krisetjenester Det ønskes en kort og overordnet beskrivelse og vurdering av disse forholdene knyttet til dagens bygg. I tillegg ber vi om en kort beskrivelse av bygningsmassens: Nærhet og tilgang til somatiske undersøkelser Personvern, eks. slik at besøkende og pasienter ved poliklinikk ikke kan komme inn på døgnavdelinger Fleksibilitet, mulighet til å bruke pasientrom til samtale eller møter Tilgang på uteareal Ivareta familie- og nettverksarbeid, herunder også besøk under innleggelse Ivareta barn som pårørende (inkl. søsken) Vi ber dere vurdere og beskrive hvorvidt UNNs bygningsmasse er tilfredsstillende i henhold til nevnte faglige krav og hvilke tiltak som vil iverksettes for å dekke eventuelle gap mellom faglige krav og dagens tilbud. Åsgårdområdet Det er ved tidligere anledninger anført at dagens bygningsmasse, med unntak av byggene 5 og 7, fremstår som nedslitte og preget av et betydelig vedlikeholdsetterslep som dokumentert gjennom rapport fra Multiconsult oppdatert senest Det er videre fremholdt at arealene hertil er tidsmessig utdaterte/ uhensiktsmessige og lite tilpasset den virksomhet som foregår her. Egen idefaserapport for nye arealer for psykisk helsevern og TSB i Tromsø foreligger og vil bli fremmet for styrebehandling mars ntranettversjon_2017_03_07.pdf 17

18 Døgnenhet Nord-Troms (Storslett) Bygningsmassen på Storslett er svært godt egnet til DPS-formål. Endring av ordningen med bruk av kort-terminal, vil fordre en mindre ombygging for å ivareta personvernet. En åpen døgnpost på dagtid, fører til at det ikke er mulig å forhindre at uvedkommende kan komme innom. Døgnenhet Midt-Troms (Silsand) Døgnenheten har egnede lokaler for å gi bufferkapasitet ved høyt belegg og tilby et differensiert døgntilbud, inkl. brukerstyrte senger. Døgnenheten har forbedringspotensiale innenfor disse områdene: - Minimere institusjonsfølelsen, fremme mestring og skape trygghet hos pasientene. Mangler trådløst gjestenett, samt alarm/ ringeklokke på pasientrom for tilkalling av personale. - Tilrettelegge for frivillighet og redusert bruk av tvang. For å ivareta mer frivillig skjerming og diverse frivillige avtaler kreves det mer personaltetthet pr pasient og tilrettelagt bygningsmasse/ pasientrom/ skjermingsmuligheter. - Ivareta sikkerheten til pasienter og ansatte. Mangler trådløst gjestenett. Døgnenheten har ikke alarm/ringeklokke på pasientrom heller ikke mobile alarmer for tilkalling av personale for å skape trygge rammer i fht sikkerhet. - Fremme gode arbeidsforhold og arbeidsmiljø. Lite kontorarbeidsplasser med telefoner og PC for personale i døgnenhet. Mangler undersøkelsesrom for å ivareta legeundersøkelser og andre nødvendige medisinske undersøkelser. - Ivareta akutt- og krisetjenester. Mangler undersøkelsesrom/ mottaksrom. Mangler alarmsystemer for pasienter og personale og trådløstnett. Andre forhold som oppleves som tilfredsstillende: - Personvern, eks. slik at besøkende og pasienter ved poliklinikk ikke kan komme inn på døgnavdelinger - Fleksibilitet, mulighet til å bruke pasientrom til samtale eller møter - Ivareta familie- og nettverksarbeid, herunder også besøk under innleggelse - Ivareta barn som pårørende (inkl. søsken) Ellers kan det nevnes at det mangler nærhet til somatiske undersøkelser. Nærmeste legevakt ligger 10 km unna. Det mangler egnede tilpasset utearealer og utstyr. Mangler vedlikehold av det utearealet vi har. 18

19 Døgnenhet Sør-Troms (Harstad): - Døgnposten ved senteret opplever det utfordrende å følge opp pasienter med behov for injeksjoner som ikke er inneliggende. Enkelte pasienter skal ha oppfølging så mye som tre timer etter injeksjon gitt. Utfordringene er da at disse må oppholde seg i fellesrom. Det er ingen plass disse pasienten kan trekke seg tilbake, eller gå på toalett i denne tiden. Disse pasientene kan være pasienter som kommer hit med politi, og «alle andre pasienter» får del i det, og dette kan skape uro hos øvrige innlagte pasienter. Det er i dag 13 pasienter som følges opp av døgnposten og flere av disse kommer ofte uanmeldt. Pasientene har selv, i samtale med Kontrollkommisjonen, meldt dette som problem. Det er også vanskelig og krevende å skjerme pasienter fra hverandre, for eksempel overgriper og offer. Dersom det skal lages et undersøkelses rom med direkte utgang bør dette også ha et rom som pasienten kan oppholde seg på i etterkant. Det må da også legges til rette at det er personal som kan følge opp pasienten, da disse må forlate døgnposten. Det synes å være behov for en tilpassing av bygget i Harstad som kan ivareta behovet for disse pasientene bedre. - Det anmerkes at det er en stor ulempe at senterets eneste telematikkutstyr er plassert på døgnpostens samtalerom. Rommet benyttes derfor at mange som ikke har tilknytning til døgnposten. Døgnenhet Ofoten (Narvik) - Minimere institusjonsfølelsen, fremme mestring og skape trygghet hos pasientene Enheten ligger landlig til i lavt bygg med fine uteområder. Det er gode parkeringsmuligheter og lite innsyn til enheten. Dette bidrar til å gi et lite institusjonspreget førsteinntrykk. De omkringliggende forhold med diskret beliggenhet og nærhet til natur er viktig for å fremme mestring og skape trygghet. Bygningen ble åpnet i 1983 og bærer preg av at det er brukt. Det har vært gjort noe oppgradering med maling og innredning for å gi mindre institusjonspreg. Pasientrommene har gamle sykehussenger og gammel innredning og gir derfor et dårlig inntrykk med stort institusjonspreg. Det er søkt om midler til nye senger og innredning av rommene. Enheten har flere rom som brukes til aktivitet for mestring som maling, bordtennis, yoga o.l. - Tilrettelegge for frivillighet og redusert bruk av tvang Enheten er ikke godkjent for bruk av tvang og derfor har enheten åpne dører og gode muligheter for frivillighet. Det et rom med mulighet for skjerming av pasient som inneholder kjøkken, soverom og bad. Rommet bærer preg av lite/ ingen oppgradering siden bygget ble ferdigstilt, men det gir en mulighet til å ha pasienter som er i behov av skjerming frivillig innlagt. - Gi bufferkapasitet ved høyt belegg Enheten har 12 senger i driftsdata og 13 pasientrom som gir mulighet for en pasient i overbelegg uten at vi må ha korridorpasienter. Bygningsmessig vil det være mulighet for større overbelegg, men enheten har ikke flere enn 13 tilgjengelige senger. 19

20 - Ivareta sikkerheten til pasienter og ansatte Planløsningen er slik at fellesareal med stue og matsal er i ene enden av bygningen, pasientrom er i korridor som går fra fellesstue. Enheten fikk i 2016 installert alarm som registrerer hvor i bygningen den ansatte som utløser alarmen befinner seg. Dette bidrar til forbedret sikkerhet for den ansatte. Hvert pasientrom har alarmknapp som pasienten enkelt kan utløse både fra seng og på vegg. Alle badene har også egen alarmknapp som pasienter kan utløse dersom de er i behov av assistanse. Alle disse er velfungerende. Brannsikkerhetsmessig er bygningen inndelt i flere brannceller og har alarm som er direktekoblet til 110-sentral. Ved branntilsyn har enheten fått gode tilbakemeldinger på sikkerhet. - Fremme gode arbeidsforhold og arbeidsmiljø Enheten har dårlig ventilasjonsanlegg, det er tørr luftinnendørs, støy fra ventilasjonsanlegg som påvirkermøter i den grad at vi tidvis må be om å få slått av ventilasjonsanlegg i underetasjen. Det er også dårlig varme/kulderegulering. Noe som på sikt kan endre dagens gode arbeidsmiljø. - Tilby et differensiert døgntilbud, inkl. brukerstyrte senger Beliggenheten til enheten og romstruktur gjør at vi kan tilby ulike pasientgrupper og ulik grad av sykdomstilstand samtidig behandling samt brukerstyrte senger. - Ivareta akutt- og krisetjenester Enheten er godt egnet til å ivareta akutt- og krisetjenester både med tidligere nevnt romfordeling og beleggs kapasitet. Eneste utfordring vil være avstanden til somatisk sykehus i enkelttilfeller. Det er også bedt om en kort beskrivelse av bygningsmassens: - Nærhet og tilgang til somatiske undersøkelser Enheten ligger 13 km fra Narvik sykehus noe som gjør avdelingen avhengig av bil for å transportere pasienter til somatiske undersøkelser. Avdelingen bruker også laboratoriet ved Narvik sykehus for blodprøvetaking. Avstand til somatisk sykehus bidrar til at det gjøres vurderinger av pasientens somatiske tilstand før innleggelse i enheten. - Personvern, eks. slik at besøkende og pasienter ved poliklinikk ikke kan komme inn på døgnavdelinger Enheten ligger ikke i tilknytning av poliklinikk. Det er som nevnt lite innsyn til enheten fra boliger rundt og dermed god ivaretakelse av personvern. - Fleksibilitet, mulighet til å bruke pasientrom til samtale eller møter Det er ikke mulighet for å bruke pasientrom til møter, de brukes kun til kortere samtaler med inneliggende pasienter ved behov. Bygningen har samtalerom og møterom som benyttes til disse formål. Det er også flere kontor som benyttes til samtalerom, både psykiater-kontor og psykologkontor er tilrettelagt for samtaler. - Tilgang på uteareal Enhetens beliggenhet har fine uteareal som inneholder bålplass med benker. I 2014 ble det bygget gapahuk på dugnad ved bålplassen. Dette ble et samarbeidsprosjekt med enhetens personal og bidrag fra pasienter som aktivitetstilbud i enheten. Noe som bidro til en fin oppgradering av uteareal. Nærområdet rundt enheten har tilgang til lysløype, turstier og strandområde. - Ivareta familie- og nettverksarbeid, herunder også besøk under innleggelse Bygningen har to innganger som gjøre det mulig å drive nettverksarbeid med god ivaretakelse av pasientenes personvern. Enheten har en skjermet oppholdsplass som gjør at pasienter kan motta besøk og få mulighet til privat plass hvor personal også vil kunne følge opp besøket. 20

21 - Ivareta barn som pårørende (inkl. søsken) Enheten har laget eget rom som er tilrettelagt for barnesamtaler hvor det er innredet for en trygg og koselig atmosfære hvor barn og foreldre skal føle seg trygge. Enheten har fokus på oppfølging av barn som pårørende og har derfor lagt ned arbeid for å tilrettelegge optimalt for besøk av barn som pårørende. Forslag til tiltak for å dekke evt. gap mellom faglige krav og dagens tilbud: - Oppgradering av pasientrom og inventar for å minske institusjonspreget og bedre muligheten for miljøterapeutisk arbeid med blant annet døgnrytme og søvnkvalitet. Enheten har sendt søknad på inventar til pasientrom (senger, nattbord ++), og den er så vidt oss bekjent godkjent og klar for behandling. - Oppnå tettere samarbeid med Russeksjon Narvik med tanke på felles bruk av ressurser/ utstyr for akuttsituasjoner og avrusning, da vi i enheten er kjent med at de har mer medisinsk teknisk utstyr. - Gjennomgang/ oppgradering av ventilasjons- og varmeanlegg i bygningen. - Trådløs nettilgang i avdelingen som vil gi pasienter mulighet til å utføre oppgaver/ gjøremål som krever nettilgang, uten at pasienter må gå inn på avdelingens PC-er eller dra hjem fra avdelingen under behandling for å få utført dette. Og for at personalgruppen skal ha mulighet til å drive arbeid på møterom og kontorer som ikke har stasjonær PC. UNN planlegger en integrert sykehusmodell med plass for rusbehandling, psykiatri og somatikk samme bygg: 21

22 4 Kompetansekrav TSB Alle DPS i Helse Nord skal ha kompetanse på utredning og kunnskapsbasert behandling av de vanligste rus- og avhengighetslidelsene, samt behandling av mer lavfrekvente lidelser i samarbeid med spesialiserte enheter. Behandlingen skal ta utgangspunkt i pasientens ressurser, familie og nettverk. DPS skal ha: Behandlingsansvar for pasienter med nyoppdaget, uavklart og/eller milde til moderate rusproblem med mild til moderat samtidig psykisk lidelse Utredning og behandling av patologisk spilleavhengighet Utredning og behandling av bruk av doping/anabole steroider Kunnskap om virkning og effekt av ulike rusmidlers innvirkning på kognisjon, psykisk, fysisk og sosial helse Utredningskompetanse om milde til moderate ruslidelser og psykiske lidelser. Kompetanse om milde til moderate affektive lidelser og angstlidelser, personlighetsforstyrrelser, symptomer på psykose, OCD, traume og ADHD. Kunnskap om recovery-baserte tilnærminger Kompetanse på tilbakefallsforebygging Kompetanse på motiverende intervju Vi ber dere vurdere og beskrive hvorvidt UNN har et tilfredsstillende faglig tilbud i henhold til oversikten over, og hvilke tiltak som vil iverksettes for å dekke eventuelle gap mellom faglige krav og dagens tilbud. Behandlingsansvar for pasienter med nyoppdaget, uavklart og/eller milde til moderate rusproblem med mild til moderat samtidig psykisk lidelse SPHR Ofoten Ivaretas av lokalt rusteam i samarbeid med senteret forøvrig SPHR Sør-Troms Ivaretas av lokalt rusteam i samarbeid med senteret forøvrig SPHR Midt-Troms Ivaretas av lokalt rusteam i samarbeid med senteret for øvrig. Gjennomgått intern veilednings- og kompetanseprogram fra Rusavdelingen. SPHR Tromsø-døgn SPHR Tromsø-poliklinikk På sikt ivaretas dette gjennom samarbeid/kompetanseoverføring fra rusteam VPP Opprettes i forbindelse med overføring av 4 stillinger fra Ruspoliklinikken til VPP våren

23 Utredning og behandling av patologisk spilleavhengighet SPHR Ofoten Ivaretas av Ruspoliklinikken. Ingen planer om kompetanseoverføring. SPHR Sør-Troms Ivaretas av Ruspoliklinikken. Ingen planer om kompetanseoverføring. SPHR Midt-Troms Ivaretas av Ruspoliklinikken. Ingen planer om kompetanseoverføring. SPHR Tromsø-døgn Ivaretas av Ruspoliklinikken. Ingen planer om kompetanseoverføring. SPHR Tromsø-poliklinikk Ivaretas av Ruspoliklinikken. Ingen planer om kompetanseoverføring. Utredning og behandling av bruk av doping/anabole steroider SPHR Ofoten Vil bli ivaretatt gjennom samarbeid med Russeksjon Narvik SPHR Sør-Troms Ivaretas av Russeksjon Narvik. Ingen planer om kompetanseoverføring. SPHR Midt-Troms Ivaretas av Russeksjon Narvik. Ingen planer om kompetanseoverføring. SPHR Tromsø-døgn Ivaretas av Ruspoliklinikken. På sikt ivaretas dette gjennom samarbeid/ kompetanseoverføring fra rusteam VPP SPHR Tromsø-poliklinikk Vil bli ivaretatt av lokalt rusteam i samarbeid med senteret forøvrig i forbindelse med overføring av 4 stillinger fra Ruspoliklinikken til VPP våren Utredningskompetanse om milde til moderate ruslidelser og psykiske lidelser. SPHR Ofoten Ivaretas av lokalt rusteam i samarbeid med senteret forøvrig SPHR Sør-Troms Ivaretas av lokalt rusteam i samarbeid med senteret forøvrig SPHR Midt-Troms Ivaretas av lokalt rusteam i samarbeid med senteret for øvrig. Gjennomgått intern veilednings og kompetanseprogram fra Rusavdelingen. SPHR Tromsø-døgn På sikt ivaretas dette gjennom samarbeid/kompetanseoverføring fra rusteam VPP SPHR Tromsø-poliklinikk Vil bli ivaretatt av lokalt rusteam i samarbeid med senteret forøvrig i forbindelse med overføring av 4 stillinger fra Ruspoliklinikken til VPP våren