Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret ved Universitetet i Stavanger US 34/17 Disputaser og gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen ved UiS 2016 Saksnr: 17/ Saksansvarlig: Troels Gyde Jacobsen, forsknings- og innovasjonsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig: Troels Gyde Jacobsen, forsknings- og innovasjonsdirektør Dokumenter i saken: Resultater for doktorgradsutdanningen ved UiS i 2016 Saken gjelder: I styresak US 16/15 Disputaser ved UiS 2014 gjorde styret følgende vedtak: «Styret tar saken til orientering, og ber om at orienteringen blir gjort årlig.» Styret vil i denne saken få en orientering om avlagte disputaser og gjennomstrømning ved UiS i Universitetsdirektøren ønsker å synliggjøre det gode arbeidet som blir lagt ned av våre doktorer og deres veiledere. I tillegg blir det også rettet et søkelys på gjennomstrømning, som er en av Kunnskapsdepartementets kvantitative styringsparametre for doktorgradsutdanningen. Disputaser i 2016 I 2016 opplevde UiS et rekordår i forhold til antall avlagte doktorgrader. Det var totalt 47 disputaser, 7 flere enn i De fleste av kandidatene (65 %) var egenfinansiert, mens 15 % fikk stipend fra NFR og 19 % var eksternfinansiert. Tre av doktorene tok doktorgrad under NFR sin Nærings-phd.-ordning. 24 av kandidatene som fullførte i 2016 var kvinner, noe som tilsvarer en andel på 51 %. 14 av kandidatene (utenom dr. philos.) tok utenlandsopphold på tre måneder eller lengre. Dette tilsvarer en andel på 30,4 %. Mens om lag halvparten av doktorene på HF (50 %) og SV (46,1 %) tok opphold ved en utenlandsk institusjon, var det på TN kun 18,5 %. Gjennomstrømning i 2016 I 2011 innførte KD styringsparameteren for gjennomstrømning i ph.d.-utdanningen. UiS oppnådde i 2016 det beste resultatet i gjennomstrømning siden innføringen i Styringsparameteren forteller hvor stor andel av et gitt årskull som har disputert innen seks år etter opptaksåret på doktorgradsstudium. Ved utgangen av 2016 hadde 30 av 44 kandidater opptatt på ph.d.-utdanning ved UiS i 2010 fullført sitt doktorgradsløp. Dette utgjør en andel på hele 68,2 %. UiS ligger dermed over snittet i statlig sektor og gjør det bedre enn flere andre universiteter som for eksempel UiA (53,3 %), UiB (65,3 %) og UiO (66,7 %). Sett på fakultetsnivå ligger HUM (55,6 %) og SV (50,0 %) likevel langt bak måltallet på 75 %, mens TN (80,0 %) nærmer seg måltallet på 85 %. Økningen sammenlignet med 2015 der andelen var kun 49,1 prosent, er likevel bemerkelsesverdig. UiS har implementert ulike tiltak de siste årene, som midtveisevaluering og veilederkvalifiseringskurset (VUK) og håper dette kan bidra til å holde gjennomstrømningstall på et stabilt høyt nivå i årene som kommer. Forslag til vedtak: Styret tar saken om disputaser og gjennomstrømning i doktorgradsutdanning ved UiS i 2016 til orientering. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1

2 US 34/17 Disputaser og gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen ved UiS 2016 Saken gjelder: I styresak US 16/15 Disputaser ved UiS 2014 gjorde styret følgende vedtak: «Styret tar saken til orientering, og ber om at orienteringen blir gjort årlig.» Styret vil i denne saken få en orientering om avlagte disputaser og gjennomstrømning ved UiS i Universitetsdirektøren ønsker å synliggjøre det gode arbeidet som blir lagt ned av våre doktorer og deres veiledere. I tillegg blir det også rettet et søkelys på gjennomstrømning, som er en av Kunnskapsdepartementets kvantitative styringsparametre for doktorgradsutdanningen. Disputaser i 2016 I 2016 opplevde UiS et rekordår i forhold til antall avlagte doktorgrader (se tabell 1). Det var totalt 47 disputaser (herunder én som disputerte for graden dr. philos), 7 flere enn i De fleste av kandidatene (65 %) var egenfinansiert, mens 15 % fikk stipend fra NFR og 19 % var eksternfinansiert. Tre av doktorene tok doktorgrad under NFR sin Nærings-phd.-ordning. 24 av kandidatene som fullførte i 2016 var kvinner, noe som tilsvarer en andel på 51 %. 14 av kandidatene (utenom dr. philos.) tok utenlandsopphold på tre måneder eller lengre. Dette tilsvarer en andel på 30,4 %. Mens om lag halvparten av doktorene på HF (50 %) og SV (46,1 %) tok opphold ved en utenlandsk institusjon, var det på TN kun 18,5 %. De fleste reiste til hhv. USA og Australia. UiS forsetter dermed med den positive trenden om økt antall avlagte doktorgrader. Med tanke på måltallet for 2020 som er på 60 disputaser, fremstår det som at UiS er på god vei. Alle fagområder ved UiS har bidratt til denne gledelige utviklingen, men det er særlig TN som utmerker seg med en solid økning. Ved Det humanistiske fakultet (HF) var det 6 disputaser i 2016, én færre enn året før. Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) økte antallet uteksaminerte kandidater med tre sammenlignet med 2015 og hadde totalt 13 kandidater som fullførte sitt løp, herav én fra Arkeologisk Museum som var tatt opp på SV sitt ph.d.-studium i Sosiologi, Sosialt arbeid og Kultur og samfunn. Det teknisknaturvitenskapelige fakultet (TN) viste en utmerket vekst i antall disputaser som økte fra 23 til 28. Hvis man ser på fordelingen etter kjønn, var andelen kvinner blant dem som disputerte i 2016, særlig høy ved SV. Kvinner var derimot litt underrepresentert blant kandidatene som avla doktorgrad i teknisk-naturvitenskapelige fag. For øvrig er andelen av ph.d.-kandidater som tar utenlandsopphold fortsatt for lav. I Forskriften for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved UiS er det i 9 fastsatt at ph.d.-kandidaten normalt skal «tilbringe minst tre måneder av studietiden ved en anerkjent utenlandsk utdannings- eller forskningsinstitusjon». Et forskningsopphold i utlandet bidrar til å etablere internasjonalt forskningssamarbeid og kan gi nye impulser til arbeidet med avhandlingen. Det er derfor ønskelig at enda flere doktorgradskandidater reiser utenlands. UiS legger til rette for dette med egen stipendordning for utenlandsopphold. 2

3 Tabell 1 Enhet 2016 Endring Andel kvinner Finansieringskilde 1 / NFR/ ANDRE Ph.d.-avtaler (VÅR 2016) Ut.landsopphold HUM 6-14,3 % 66 % (4) 5 / 0 / SV ,0 % 69 % (9) 9 / 1 / TN ,8 % 39 % (11) 16 / 6 / Totalt ,5 % 51 % (24) 30 / 7 / Resultatet for 2016 sett i lys av tidligere år Ser vi nærmere på utviklingen i antall avlagte doktorgrader for de respektive fakultetene, er det stor variasjon fra år til år, noe som gjør det vanskelig å identifisere trender. Særlig resultatene fra HF og TN har vært preget av større svingninger. SV har siden 2013 igjen hatt en kontinuerlig økning fra 4 til 13 (se figur 1). Figur 1 30 Disputaser ved UiS etter fakultet HUM SV TN Kilde: DBH (inkludert dr.philos.) Ser man rekordåret 2016 i sammenheng med utviklingen over de siste 10 årene, viser det seg at etter at antall avlagte doktorgrader i flere år på rad ( ) har ligget på samme nivå med om lag 30 per år, har det vært en kontinuerlig økning siden Denne utviklingen er i seg selv oppløftende, men den må også ses i forbindelse med økningen i antall inngåtte ph.d.-avtaler som foregikk i samme tidsrom, og særlig mellom 2005 og 2009 da antall avtaler firedoblet seg (se figur 2). 1 = rekrutteringsstillinger finansiert av KD eller egen budsjettramme. Dr. philos. er ikke regnet med 2 Herunder 1 ved AM 3

4 Dersom man i likhet med KD anslår at en kandidat bruker rundt 6 år (bruttotid) på å gjennomføre sitt doktorgradsløp, skulle man forventet en kraftig økning i antall disputaser fra I følge figur 2 ser man at dette ikke var tilfellet, noe som tyder på at ph.d.-kandidatene bruker lengre tid enn antatt og at det finnes en del kandidater som faller fra underveis. Figur 2 Ph.d.-avtaler (vår) og disputaser ( ) Antall ph.d.-avtaler Disputaser Kilde: DBH Disputaser etter ph.d.-studier Forskerutdanningen ved UiS er per i dag organisert under 4 ph.d.-program (nivå 1). Disse er inndelt i 11 ph.d.-studier (nivå 2), som hver for seg spenner seg over et bredt spekter av fagområder. Noen av studiene har også ytterligere spesialiseringer (nivå 3). Omorganiseringen av ph.d.-studiene ved SV og TN i de siste årene har ført med seg etableringen av større overordnete ph.d.-programmer (ph.d.- program i samfunnsvitenskap og ph.d.-program i teknologi og naturvitenskap). Det er imidlertid fortsatt studienivået som tilfredsstiller KD og NOKUTs krav i forhold til forskerutdanningen, og det er derfor viktig å se nøyere på fordelingen av disputaser på de respektive ph.d.-studiene. I Kunnskapsdepartementets Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (studiekvalitetsforskriften) stilles det blant annet følgende krav for akkreditering som universitet knyttet til antall uteksaminerte kandidater per ph.d.-studium: «Institusjonen skal ha stabil forskerutdanning og dokumentere at den i gjennomsnitt har uteksaminert minst fem doktorander på minst to av doktorgradsstudiene eller tilsvarende stipendiatprogram per år over en treårsperiode.» ( 3-8 (5)). Av diagrammet under (figur 3) går det frem at i perioden fra 2014 til 2016 hadde UiS to ph.d.-studier som klarte å uteksaminere 15 kandidater i en treårs periode: ph.d.-studiet i Ledelse, økonomi og reiseliv ved SV og den tekniske retningen av ph.d.-studiet i Risikostyring og samfunnssikkerhet ved TN. Kravet om gjennomsnittlig uteksaminerte kandidater kan således anses som oppfylt for tidsspennet fra 2014 til Diagrammet viser dessuten hvilke ph.d.-studier som uteksaminerer færrest kandidater (bl.a. ph.d.-studiene i Lesevitenskap, Medisin og helse og Sosiologi, Sosialt arbeid og Kultur og samfunn). Det kan være flere grunner til dette, f.eks. at studiene er nokså nye eller at de består av svært små fagmiljø. 4

5 Figur 3 Disputaser fordelt på ph.d.-studier ( ) Kilde: DBH, dr. philos. er ikke tatt med. Gjennomstrømning i 2016 Den store veksten i antall ph.d.-kandidater, særlig når det gjelder rekrutteringsstillinger, har i de siste årene ført til større oppmerksomhet om gjennomstrømningen i doktorgradsutdanningen. Regjeringen understreket i sin melding Klima for forskning (St.meld.nr. 30, ) at gjennomstrømningen måtte bli betydelig bedre og at institusjonene måtte iverksette tiltak for å få dette til. Ved UiS ble det blant annet implementert en tettere oppfølging av kandidatene gjennom årlig rapportering og midtveisevaluering, så vel som tiltak om veilederutvikling som har til hensikt å forbedre kvaliteten på veiledning, noe som kan bidra til at kandidatene raskere fullfører sitt løp og at færre faller fra underveis. Gjennomstrømningen måles ved hjelp av tre mål: 1. gjennomføringsgrad (andel som fullfører studiet), 2. gjennomføringstid (tiden kandidater bruker på studiet) og 3. disputasalderen (jf. NIFUrapport 29/2012, s. 9-10). Denne saken tar for seg gjennomføringsgrad og tid. Gjennomføringsgrad Kunnskapsdepartementets kvantitative styringsparameter for ph.d.-utdanningen er hvor stor andel av et gitt årskull som har disputert innen seks år etter opptaksåret på doktorgradsstudium. Regjeringen innførte i forbindelse med Klima for forskning (St.meld.nr. 30, ) spesifikke måltall som varierer fra 75 prosent i humaniora og samfunnsvitenskap til 85 prosent i matematisknaturvitenskapelige fag og teknologiske fag. Innen utgangen av 2016 hadde 30 av 44 kandidater opptatt på ph.d.-utdanning ved UiS i 2010 fullført sitt doktorgradsløp. Dette utgjør en andel på 68,2 %. 3 Dette er det beste resultatet for UiS siden innføringen av styringsparameteren i 2011 (se figur 4). UiS ligger dermed over snittet i statlig sektor og gjør det bedre enn flere andre universiteter som for eksempel UiA (53,3 %), Nord (61,7 %), UiB (65,3 %) og UiO (66,7 %). Sett på fakultetsnivå ligger HUM (55,6 %) og SV (50,0 %) likevel langt bak måltallet på 75 %, mens TN (80,0 %) nærmer seg måltallet på 85 prosent. Økningen sammenlignet med 2015 der andelen var kun 49,1 %, er likevel bemerkelsesverdig. Noe av forklaringen på dette kan være at 2010-kullet var relativt lite og antall disputaser i 2016 usedvanlig høyt. Men resultatet kan også ses i sammenheng med tiltaket for veilederkvalifisering som ble iverksatt i 2012 (veilederutviklingskurset). Det gjenstår å se om denne trenden fortsetter i årene fremover. 3 DBH-beregning. 5

6 Figur 4 Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på ph.d.- utdanningen 6 år tidligere (%) ,1 56,9 45,3 52,4 68,2 68,01 65,8 64,8 63,3 65,3 64,1 66,3 UiS Norge Kilde: DBH og Tilstandsrapport for høyere utdanning Samtidig må det påpekes at flere av ph.d.-studiene per i dag fortsatt har mange gamle doktorgradsavtaler, altså avtaler som etter DBHs definisjon har gått over 5 år eller mer, og der ph.d.- kandidaten fortsatt er aktiv uten å ha levert. Dette er særlig tilfelle ved HF og SV. Ved HF pågår det et arbeid for å vurdere hvilke kandidater med gamle avtaler som reelt sett kommer til å fullføre og hvilke som bør skrives ut av programmene, fordi det åpenbart er lite eller ingen progresjon. Flertallet av de aktive kandidatene har begynt på forskerutdanningen mellom 2012 og 2016 og ligger således fortsatt innenfor bruttotiden på 6 år som KD anslår. Figur 5 gjengir forhold mellom aktive kandidater og totalt antall kandidater etter opptaksår pr De som ikke er ført som aktive lenger, har enten fullført sitt løp eller har falt fra underveis. Figur Aktive kandidater etter opptaksår (pr ) aktiv totalt Kilde: FS (uansett arbeidsforhold) Gjennomføringstid Den gjennomsnittlige gjennomføringstiden for årskullet som disputerte i 2016 var 4,75 år brutto, som inkluderer blant annet arbeidsplikt og permisjoner, og 3,91 år netto, der de nevnte faktorene blir trukket fra. Her er det inkludert alle uteksaminerte i 2016 og ikke kun de som UiS har arbeidsgiveransvaret for, i motsetning til DBH-beregningen som kun inkluderer de institusjonen har arbeidsgiveransvaret for. Fordelt på fakultetsnivå er tallene som følger: 6

7 ÅR Tabell 2: Gjennomsnittlig gjennomføringstid (år) i doktorgradsutdanningen 2016 HF SV TN UiS Brutto 7,13 4,61 4,29 4,75 Netto 3,47 4,31 3,81 3,91 Tallene for 2016 viser betydelige forskjeller mellom SV og TN på den ene siden og HF på den annen siden når det gjelder bruttotid brukt på ph.d-utdanningen. Dette gjelder for alle instituttene og sentre ved HF (se figur 6). Hva gjelder SV og TN, ligger bruttotiden og nettotiden nærmere hverandre enn på HF. Årsakene til en såpass stor bruttotid ved HF er flere. De fleste har ikke fullført på normert tid (brutto) for deretter å gå inn i en fulltids stilling, enten eksternt eller ved UiS. Dette gjør at de får mye mindre tid til å bruke på å ferdigstille sin avhandling. For noen av kandidatene ble avhandlingen ikke funnet verdig til forsvar og måtte omarbeides før ny innlevering, noe som kan ta 1 til 2 år. Tallene for brutto- og nettotiden på instituttnivå (figur 6) bør imidlertid behandles med forsiktighet, siden noen av disse er basert på et lite antall uteksaminerte kandidater (det var bare én på IGIS, LMS, HHUiS, NHH, AM se tabell 2 i vedlegg), og grunnlaget er således ikke tilstrekkelig for å kunne trekke generelle konklusjoner. Figur 6 Gjennomføringstid i år etter institutt/senter Brutto Netto Kilde: FS UiS total t HF total t IBU IGIS IKS NSLA SV HHUi total S t IH IMKS IS NHS (AM) TN total t IDE IØRP IKM IMN IPT Brutto 4,75 7,13 7,09 7,25 6,42 8,56 4,61 4,04 4,66 4,78 5,34 4,52 3,03 4,29 4,16 4,01 4,76 3,92 4,66 Netto 3,91 3,47 3,69 3,72 3,12 3,45 4,31 3,04 4,46 4,78 4,41 4,52 3,03 3,85 3,44 3,69 3,91 3,7 4,16 Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren mener at resultatene for 2016 i doktorgradsutdanningen ved UiS er svært gledelige. Dette gjelder både for gjennomstrømning som var over snittet i statlig sektor, og for antall avlagte disputaser som lå rekordhøyt. Universitetsdirektøren ønsker å gi anerkjennelse til doktorgradskandidatene som har oppnådd den høyeste akademiske graden vi har i Norge, og til veilederne som gjennom stor innsats har bidratt til disse oppløftende resultatene. 7

8 Det gjenstår å se i årene framover om denne positive trenden fortsetter. Gjennom ulike tiltak, herunder midtveisevaluering og veilederkvalifisering som har blitt implementert de siste årene, er UiS godt rustet til å holde resultatene i doktorgradsutdanningen på et stabilt høyt nivå. Det er særlig veilederkvalifiseringskurset (VUK) som er verdt å bli nevnt. Ved å øke kvaliteten på ph.d.-veiledning, kan UiS bidra til at kandidatene raskere fullfører sitt løp, og at færre faller fra underveis. Universitetsdirektøren ønsker derfor også å berømme veilederne som bruker deler av sin tid til å delta på kvalifiseringskurset, og dermed bidrar til den positive utviklingen UiS har opplevd. Forslag til vedtak: Styret tar saken om disputaser og gjennomstrømning i doktorgradsutdanning ved UiS i 2016 til orientering. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Troels G. Jacobsen forsknings- og innovasjonsdirektør Saksbehandler: Robert Radu 8

9 Vedlegg: Resultater for doktorgradsutdanningen ved UiS i 2016 Tabell 1 Disputaser 2016 Navn doktorer Bruttotid* Disputasdato Nettotid** Det humanistiske fakultet IGIS Siv Hillesøy ,25 3,72 Professor Stein Erik Solbø Ohna IBU Nina Johannesen ,71 3,55 Professor Eva Johansson Lars Yngve Rosell ,47 3,83 Professor Eva Marianne Johansson IKS Rebecca Anne ,09 3,23 Professor Ion Patrick Charboneau Francis Drew Hans Erik Bugge ,75 3,01 Professor Alexandre Dessingue LMS Grete Sørensen Vaaland ,56 3,45 Professor Georg Erling Roland Det samfunnsvitenskapelige fakultet HHUi S IH Anne Schanche Selbekk ,04 6,04 Hildegunn Sagvaag, Førsteam. Åse E.Vagli Kjetil Moen ,12 3,12 Førsteamanuensis Ellen Ramvi Ingunn Aase ,70 5,70 Professor Karina Aase Førsteamanuensis Kari Vevatne Dagrunn Nåden Dyrstad ,50 4,50 Førsteamanuensis Marianne Storm Ylva Hivand Hiorth ,96 2,96 Overlege Kenn Freddy Pedersen IMKS Bernt Kristoffer ,62 4,62 Professor Oluf Blindheim Langhelle Elisabeth Enoksen ,79 4,79 Professor Oluf Langhelle Janne Thygesen ,92 4,92 Professor Oluf Langhelle Hovedveileder Medveileder(e) Ph.d.-program/ studie Utenlandsopphold > 3. md. Finansieringskilde*** Professor Eva Marianne Johansson Spesialpedagogikk --- ANDRE Professor Geir Skeie Utdanningsvitenskap University Western Sidney Førsteamanuensis Rudy Spesialpedagogikk --- Garred Lesevitenskap University of Minnesota Professor Ion P. F. Drew Lesevitenskap Univ. Sorbonne Nouvelle Professor Thormod Idsøe Spesialpedagogikk --- William Gilje Gjedrem ,04 3,04 Professor Mari Rege Ledelse, økonomi og reiseliv --- Professor Halvor Fauske Ledelse, økonomi og University of ANDRE reiseliv Auckland Professor Lynn Frogett Helse og Medisin University of Minnesota Risikostyring og University of ANDRE samfunnssikkerhet California Ingelin Testad Helse og Medisin --- Professor Jan Petter Larsen Audun Ruud Professor Knud Knudsen Professor II Hilmar Rommetvedt Helse og Medisin --- ANDRE Ledelse, økonomi og reiseliv Ledelse, økonomi og reiseliv Ledelse, økonomi og reiseliv --- NFR / NÆRPHD University of California Heriot-Watt University, UK

10 IS Arne Endresen ,23 6,23 Professor Sverre Georg Moe Vibeke Samsonsen ,45 2,59 Professor Anna Elisabeth Willumsen NHS Annie Haver ,52 4,52 Førsteamanuensis Trude Furunes Førsteamanuensis Jan O. Jacobsen Professor John Carpenter Professor Einar Marnburg Ledelse --- Sosiologi, sosialt arbeid og kultur og samfunn Ledelse, økonomi og reiseliv (AM) Hege Damlien ,03 3,03 Professor Kjell Knutsson Håkan Petersson Sosiologi, sosialt arbeid og kultur og samfunn Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet IDE Leander Nikolaus Jehl ,07 2,82 Førsteamanuensis Førsteamanuensis Informasjonsteknologi, Hein Meling Roman Vitenberg matematikk og fysikk Ketil Oppedal ,73 4,80 Professor Dag Professor Kjersti Engan, Informasjonsteknologi, Aarsland Professor Trygve Eftestøl matematikk og fysikk Huyen Vu ,69 2,69 Professor Trygve Professor Kjersti Engan Informasjonsteknologi, Christian Eftestøl matematikk og fysikk Leik Woie Dr. philos. IØRP Øystein Amundrud ,08 4,87 Professor Terje Aven Førsteamanuensis Roger Risikostyring og Flage samfunnssikkerhet Håkon Bjorheim ,01 2,01 Professor Frank Førsteamanuensis Risikostyring og Abrahamsen Asche Stephen J. M. Sollid samfunnssikkerhet Torbjørn Bjerga ,42 3,42 Professor Terje Aven Førsteamanuensis Roger Risikostyring og Flage samfunnssikkerhet Helge Hillnhütter ,49 4,49 Førsteamanuensis Anders Langeland Ingrid Kristine Pettersen ,07 3,07 Professor Kristin Helen Roll Hilde Ness Sandvold ,70 3,70 Professor Kristin Helen Roll Arne Sørvig ,30 4,28 Førsteamanuensis Roy Endre Dahl IKM Etienne Cheynet ,15 3,15 Professor Jasna Bogunovic Jakobsen Heidi Christiansen ,60 3,60 Professor Jasna Bogunovic Jakobsen Mayang ,79 2,79 Instituttleder Tore Kusumawardhani Markeset Homam Nikpey ,00 4,38 Professor Mohsen Somehsaraei Assadi Førsteamanuensis Konstantinos Ioannidis Professor Frank Asche, Professor Øystein Myrland Professor Frank Asche, Professor Ragnar Tveterås Professor Ragnar Tveterås Risikostyring og samfunnssikkerhet Risikostyring og samfunnssikkerhet Risikostyring og samfunnssikkerhet Risikostyring og samfunnssikkerhet Offshoreteknologi --- University of Wollongong, Australia --- Northwestern University, USA École Centrale d Electronique, Paris, FR Dr. Guy L. Larose Offshoreteknologi Nat. Research Council Canada Førsteamanuensis Knut Offshoreteknologi University of Erik Bang Houston, USA Offshoreteknologi ANDRE ANDRE NFR / NÆRPHD NFR / NÆRPHD

11 Jan Thomas Palmé ,28 5,65 Professor Mohsen Assadi IMN Altynay Adilbayeva ,52 4,59 Professor Hein Peter Ruoff Oleg Agafonov ,63 3,63 Professor Heinz Peter Ruoff Delphine Crappe ,02 3,02 Professor Sigrun Reumann IPT Offshoreteknologi ANDRE (BEDSTIP) Benny Bjørkjolm Biologisk kjemi Professor Lutz Andreas Eichacker, Michael Schrader Biologisk kjemi Biologisk kjemi Anders Haarr ,55 4,18 Anders Tranberg Professor Sigbjørn Hervik Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk Piotr Maksymilian Lisik ,02 3,02 Professor Sigrun Jodi Maple Grødem, Biologisk kjemi Reumann Ida van der Klei Asgeir Osland ,77 3,77 Anders Tranberg Professor Per Amund Informasjonsteknologi, Amundsen matematikk og fysikk Charlotte Delphine ,17 3,98 Førsteamanuensis Professor Alejandro Petroleumsteknologi Botter Nestor Cardozo Escalona, Dr. Isabelle Lecinte, Dr. Stuart Hardy Mahmoud Khalifeh ,49 3,49 Professor Helge Hodne Wei Ke ,63 6,08 Førsteamanuensis Thor Martin Svartås Kanokwan Kullawan ,79 2,84 Professor Reidar Brumer Bratvold Fatemeh Moeinikia ,44 3,44 Professor Kjell Kåre Fjelde Thanusha Naidoo ,41 5,12 Førsteamanuensis Udo Zimmermann Professor II Arild Saasen, Seniorforsker Torbjørn Vralstad Professor Rune Wiggo Time Professor Kjell Kåre Fjelde Professor II Arild Saasen, Dr. Torbjørn Vralstad Petroleumsteknologi Petroleumsteknologi Petroleumsteknologi Petroleumsteknologi Petroleumsteknologi University of Texas at Austin, USA ANDRE (EU) ANDRE (EU) NFR NFR NFR NFR *Bruttotid tilsvarer antall årsverk i perioden fra finansieringsdato til dato for innlevert avhandling. **Nettotid beregnes på samme måten, men med fratrekk for antall dager på permisjoner, pliktarbeid, spesialistutdanning eller ordinær utdanning. *** = egenfinansiert (inkl. KD), NFR = Norsk Forskningsrådet, ANDRE = ekstern finansiert, NÆRPHD = Nærings-ph.d., OFFPHD = Offentlig sektor-ph.d.

12 Tabell 2 Disputaser 2016: gjennomsnitt fakultet og institutt Antall kandidater Bruttotid* Nettotid* Utenlandsopphold* Tatt opp på program 6 år tidligere eller mindre* Nærings- eller offentlig sektorph.d.* UiS 47 4,75 3,91 14 av av 46 3 av 46 Det humanistiske fakultet 6 7,13 3,47 3 av 6 1 av 6 0 av 6 Institutt for barnehagelærerutdanning 2 7,09 3, Institutt f. grunnskolelærerutd., idrett og spesialpedagogikk 1 7,25 3, Institutt for kultur- og språkvitenskap 2 6,42 3, Læringsmiljøsenteret 1 8,56 3, Det samfunnsvitenskapelige fakultet 13 4,61 4,31 6 av av 13 1 av 13 Handelshøgskolen 1 4,04 3, Institutt for helsefag 5 4,66 4, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag 3 4,78 4, Institutt for sosialfag 2 5,34 4, Norsk hotellhøgskole 1 4,52 4, (Arkeologisk Museum) 1 3,03 3, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet 28 4,29 3,81 5 av av 27 2 av 27 Institutt for data- og elektroteknikk 4 4,16 3, Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging 7 4,01 3, Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi 5 4,76 3, Institutt for matematikk og naturvitenskap 6 3,92 3, Institutt for petroleumsteknologi 6 4,66 4, *Disse måleindikatorene regnes ikke for kandidater som har disputert for graden dr. philos.

13 Tabell 3 Disputaser 2016: gjennomsnitt ph.d.-program/studium Antall kandidater Bruttotid* Nettotid* Utenlandsopphold* Tatt opp på program 6 år tidligere eller mindre* Nærings- eller offentlig sektorph.d.* Ph.d.-program i lesevitenskap 2 6,42 3,12 2 av 2 0 av 2 0 av 2 Lesevitenskap 2 6,42 3, Ph.d.-program i utdanningsvitenskap 4 7,50 3,64 1 av 4 1 av 4 0 av 4 Utdanningsvitenskap (tidligere spesialpedagogikk) 4 7,50 3, Ph.d.-program i samfunnsvitenskap 13 4,61 4,31 6 av av 13 1 av 13 Medisin og Helse 3 3,86 3, Risikostyring og samfunnssikkerhet 1 5,70 5, Ledelse, Økonomi, Reiseliv 7 4,52 4, Sosiologi, Sosialt arbeid og Kultur og samfunn 2 3,24 2, Ph.d.-program i teknologi og naturvitenskap 28 4,29 3,81 5 av av 27 2 av 27 Informasjonsteknologi, matematikk og fysikk 5 4,16 3, Kjemi og biovitenskap (tidligere biologisk kjemi) 4 3,80 3, Petroleumsteknologi 6 4,66 4, Offshoreteknologi 5 4,76 3, Risikostyring og samfunnssikkerhet 7 4,01 3, Dr. philos *Disse måleindikatorene regnes ikke for kandidater som har disputert for graden dr. philos.