Universitetet i Stavanger Styret

Transkript

1 Universitetet i Stavanger Styret US 11/14 Gjennomstrømning i ph.d.-utdanningen ephortesak: 2013/473 Saksansvarlig: Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Møtedag: Informasjonsansvarlig Kristofer Rossmann Henrichsen, utdanningsdirektør Dokumenter i saken: Vedlegg: Spørreundersøkelse for ph.d.-kandidatene Hva saken gjelder: I løpet av den siste tiårsperioden har Norge opplevd en formidabel vekst i antallet ph.d.-kandidater. Veksten i antall ph.d.-kandidater har også ført til større oppmerksomhet rundt gjennomstrømning, men hittil er det ikke foretatt noen systematisk kartlegging av gjennomstrømmingen for ph.d.-kandidatene ved UiS. Denne saken gir en oversikt over dagens situasjon, og kommer med noen anbefalinger om hvilke prioriteringer man bør gjøre for å opprettholde eller forbedre gjennomstrømmingen. Universitetsdirektørens vurdering: 1) UiS bør satse på kvalitet i rekrutteringsarbeidet, som forutsetter mer samarbeid mellom faglige og administrative enheter. Dette kan innebære etablering av rekrutteringsordninger for egne masterstudenter, målrettet informasjons- og kommunikasjonsarbeid rettet mot spesielle grupper, særlig yngre og internasjonale studenter, samt potensielle kandidater til nærings- og offentlig ph.d. 2) UiS bør opprettholde og videreutvikle arbeidet med veilederopplæring, i tillegg til å bevisstgjøre instituttledere og andre med lederansvar for kandidater og programmer. Dette kan innebære, i tillegg til Veilederkvalifiseringskurset, egne seminarer også for faglige ledere/ ledere for ph.d.-programmene med fokus på å skape gode veilederkollegier og gjennomstrømming. 3) Institusjonen bør bygge solide faglige og administrative miljøer rundt kandidatene allerede tidlig i doktorgradsløpet. Dette er vesentlig for å skape gode arenaer for samhandling, og kan innebære fakultetsvise introduksjonskurs, tettere samarbeid mellom forskerutdanningssekretariatet og UiSDC, samt aktiv personalpolitikk overfor interne og eksterne kandidater. Det er viktig at ph.d.-kandidatene blir integrert i den daglige virksomheten ved instituttene. 4) UiS bør fortsette arbeidet med elektronisk saksbehandling av hele doktorgradsløpet, fra opptak til disputas. Dette vil gi bedre mulighet til å systematisere data om kandidatene, monitorere netto gjennomstrømning, forenkle opptak- og ansettelsesrutiner i tillegg til at dagens manuelle løsninger kan fases ut. Et slikt tiltak vil ha en investeringskostnad. 5) Det bør satses på en kontinuerlig utvikling av opplæringsdelen. Dette vil innebære en revidering av dagens kursportefølje, og i større grad enn i dag utvikle et tilfredsstillende kurstilbud i overførbare ferdigheter. Forslag til vedtak: Styret slutter seg til tiltakene som er beskrevet i saken. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør 1/9

2 US 11/14 Gjennomstrømning i ph.d.-utdanningen 1) Innledning Doktorgradsutdanningen er forskningspolitisk viktig fordi den markerer overgangen fra utdanning til forskning. Universiteter og høyskoler har brukt mye ressurser på å strømlinjeforme og standardisere ph.d.- utdanningen, og i løpet av den siste tiårsperioden har Norge opplevd en formidabel vekst i antallet ph.d.- kandidater fra 4100 i 2002 til over 9000 i ble et rekordår med 1461 disputaser. 1 Veksten i antall ph.d.-kandidater har også ført til større oppmerksomhet rundt gjennomstrømning, men hittil er det ikke foretatt noen systematisk kartlegging av gjennomstrømmingen for ph.d.-kandidatene ved UiS. Denne saken gir en oversikt over dagens situasjon, og kommer med noen anbefalinger om hvilke prioriteringer man bør gjøre for å opprettholde eller forbedre gjennomstrømmingen. Den tar utgangspunkt i analysene i NIFU rapporten PhD education in a knowledge society (2012), Hufu-rapporten fra 2010, 2 samt målene UiS har satt for ph.d.-utdanningen i Strategi for UiS ) Bakgrunn 2.1 Status for norsk doktorgradsutdanning Forskingsmeldingen Klima for forskning (St.meld. nr. 30, ) setter følgende måltall for gjennomstrømning: i løpet av seks år skal 75 % av kandidatene innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, 85 % innen matematikk/naturvitenskap og teknologi, og 80 % innen medisin og helsefag, ha avlagt doktorgraden. Dette forutsetter en kraftig forbedring av dagens situasjon, og ingen av fagområdene har til nå oppfylt måltallene. Den nye forskingsmeldingen Lange linjer kunnskap gir muligheter (St. meld ) fastholder de samme måltallene. NIFU rapporten PhD education in a knowledge society fra 2012 evaluerer doktorgradsutdanningen i Norge med hensyn til kvalitet, effektivitet og relevans. Rapporten gjør opp status for norsk doktorgradsutdanning ca. ti år etter omleggingen fra disiplinbaserte doktorgrader til én felles ph.d.- ordning. Hovedkonklusjonen er at norske doktorgrader holder gjennomgående høy kvalitet, er velorganisert, godt finansiert og gir gode karrieremuligheter for kandidatene. NIFU rapporten anbefaler institusjonene å ha mer fokus på kvalitet i rekrutteringsarbeidet, og å undersøke hvilken effekt det vil ha å innføre ordninger som integrerer master og ph.d.-utdanningen. Videre anbefaler rapporten at veilederopplæring innføres som et formelt krav for alle hovedveiledere, og å styrke samarbeidet mellom ulike institusjonelle nivåer for å sikre at gjennomstrømning i ph.d.-utdanningen står høyt oppe på agendaen. Som viktige tiltak for å utvikle en effektiv organisasjon og forbedre gjennomføringsraten, påpeker rapporten at incentivordninger rettet mot veiledere kan være mer effektivt enn incentivordninger overfor kandidatene. Rapporten går inn for at hver institusjon utvikler individuelle data for sine ph.d.-kandidater, som muliggjør evaluering av tiltak og initiativ for å bedre gjennomstrømningen. Dette gjelder i særlig grad ph.d.-kandidater med ekstern finansiering der institusjonene ofte mangler informasjon om arbeidsforhold og i hvilken grad dette påvirker gjennomstrømningen. 2.2 Gjennomføringsgrad og gjennomføringstid NIFU rapporten benytter gjennomføringstid og gjennomføringsgrad som hovedindikatorer for å måle effektiviteten i doktorgradsutdanningen. 3 Både gjennomføringstiden og gjennomføringsgraden ved doktorgradsgivende institusjoner i Norge har sett en svak bedring gjennom de siste ti år. Fra oppstart til fullført doktorgrad har gjennomføringstiden gått ned fra 5,5 år i 2002 til 5,1 år i Det er imidlertid variasjoner innen fagområdene; fra 4,6 år innenfor ingeniør/teknologi til 5,9 år innenfor samfunnsvitenskap. Størst er forbedringen innenfor humaniora (fra 6,2 til 5,7 år) og medisin- og helse (fra 5,7 til 5,2 år), mens det har vært liten endring innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag. 1 Tall fra DBH. 2 Handlings- og utviklingsplan for forskerutdanningen ved UiS 3 Gjennomføringstid er studielengden og beregnes gjennom tidsspennet fra oppstart til disputas, mens gjennomføringsgrad viser til andelen kandidater som gjennomfører studiet. 2/9

3 Disse tallene viser brutto gjennomføringstid. Det finnes pr. i dag ingen god nasjonal oversikt over netto gjennomføringstid, der permisjoner, sykdom og tid fra innlevering til disputas er trukket fra. Dette er en utfordring i datagrunnlaget fra UiS som ikke gir noen systematisk oversikt over nettotallene (se tabell 1-7). Et estimat viser at gjennomsnittlig nettotid ligger ca. 8,5 mnd. lavere enn bruttotid. Det er grunn til å anta at humaniora og samfunnsfag vil tjene mest på å belyse nettotiden, ettersom kandidatene innenfor disse fagene har en stor kvinneandel og dermed også høyest antall foreldrepermisjoner. Stipendiater i mat-nat fag har høyere gjennomføringsgrad enn stipendiater i de andre fagområdene. Stipendiatene i medisin og helsefag har nesten like høy gjennomføringsgrad, men bruker noe lenger tid. Samfunnsvitenskap er området med lavest gjennomføringsgrad. Fire år etter stipendiatstart har mindre enn 30 % av stipendiatene disputert, mot 60 % i mat-nat fag. Etter 8 år er forskjellene noe mindre: 68 % i sv-fag og 83 % i mat-nat fag. Forskingsmeldingen Klima for forskning påpeker at innføringen av en organisert forskerutdanning også har ført til en kraftig forbedring i gjennomføringsgraden: mens 30 % av stipendiatskullet fra hadde disputert etter 5 år, var dette tilfellet for 60 % av stipendiatskullet Etter fire år fra stipendiatstart hadde 40 % av kullene fra det tidlige 90-tallet avlagt doktorgraden, mot nærmere 50 % av kullene fra midten av 00-tallet. 2.3 Forskerutdanningen ved UiS Antall ph.d.-kandidater ved UiS var i 2012 totalt 259 kandidater og i løpet av året 2012 disputerte 32 kandidater. Strategi for UiS har en målsetting om å øke dette tallet til totalt 350 ph.d.- kandidater i 2020, og 60 uteksaminerte kandidater pr. år. Strategien setter et ambisiøst mål for UiS som vil kreve mye av kandidatene, fagmiljøene og det administrative apparatet. Doktorgradsutdanningen ved UiS er fremdeles «ung» og det er de senere årene brukt mye ressurser på å styrke organiseringen av hele doktorgradsløpet. Etablering av institusjonelle og fakultetsvise rutiner, retningslinjer og systemer har vært en forutsetning for å håndtere veksten i antallet ph.d.-kandidater. Forskerutdanningssekretariatet ved UiS har de siste årene arbeidet målrettet med å ensrette og samordne rutiner og regelverk på tvers av organisasjonen. Arbeidet med nettsidene og Veilederen, en egen håndbok for ph.d.-løpet ved UiS, er eksempler på dette. Utvikling og vedlikehold av informasjon- og kommunikasjonsarbeidet vil kreve betydelig ressurser også fremover, og er en forutsetning for å kunne rekruttere de gode talentene til UiS. Arbeidet med å sikre en god arbeids- og ansvarsfordeling mellom institutt, fakultet og institusjon er en pågående prosess. Ph.d-kandidatenes dobbeltrolle som studenter og ansatte gjør at de lett kan falle mellom to stoler. Det er fremdeles utfordringer ved UiS knyttet til etablering av god praksis og koordinering mellom det faglige og personalmessige ansvaret for kandidatene, hvor i særlig grad veileder og instituttleder spiller en viktig rolle. For å kunne fange opp kandidater som ikke trives og har dårlig fremdrift skal både veileder og kandidat rapportere. Ved UiS er det foretatt en omlegging til elektronisk rapportering av avvik og målsettingen er at kandidater som blir forsinket fanges opp så tidlig som mulig av det administrative og faglige miljøet. De siste par årene har veilederopplæring vært et prioritert område. Vår- og høstsemesteret 2013 ble det gjennomført et omfattende veilederkvalifiseringsprogram ved UiS, og nå er dette etablert som en fast ordning og utvidet til et samarbeidsprosjekt med UiA og UiN. Programmet har fått positiv omtale fra bl.a. Universitet- og Høyskolerådet, og vil være et viktig tiltak for UiS for å kunne opprettholde eller forbedre gjennomstrømmingen for ph.d.-kandidatene i fremtiden. UiS satser på at kandidatene skal delta i nasjonale forskerskoler. Internasjonalisering er et annet prioritert område, og doktorgradskandidater som er tatt opp ved institusjonens doktorgradsprogram kan søke om mobilitetsstipend ved anerkjente utenlandske institusjoner. Her har UiS en svært gunstig finansieringsordning for kandidatene. 3/9

4 Kvalitet i kursporteføljen har høy prioritet ved de tre fakultetene. Det teknisk- naturvitenskapelig fakultet har nylig gjennomført en stor omstrukturering av opplæringsdelen, som blant annet inkluderer obligatoriske kurs i innovasjon og prosjektledelse. I fremtiden vil det være ønskelig at hele institusjonen utvikler et tilfredsstillende kurstilbud i overførbare ferdigheter. Det er viktig at UiS kan tilby kandidatene en helthetlig ph.d.-utdanning som både er rettet inn mot forskning og arbeidsliv. 3) Tabeller Tabell 1: Gjennomføringstid UiS, pr. program, fra (UiS-tall) Antall kandidater Antall disputaser Bruttotid Andel ferdig 4 Program Fakultet Utdanningsvitenskap (2003) HF ,1 30,4 % Lesevitenskap (2007) HF ,0 10,7 % Risikostyring og samfunnssikkerhet (2003) SV ,1 50,0 % Ledelse (2005) SV ,5 24,4 % Risikostyring og samfunnssikkerhet (2003) TN ,1 48,6 % Petroleumsteknologi (1999) TN ,9 52,9 % Offshore teknologi (1999) TN ,1 51,4 % Informasjonsteknologi (2005) TN ,9 26,7 % Biologisk kjemi (2005) TN ,1 41,2 % Totalt (UiS) ,3 38,3 % Tabell 1 viser at det er forskjeller i bruttotid mellom de ulike programmene på UiS; fra 3,9 år i petroleumsteknologi til 5,1 år i Risikostyring og samfunnssikkerhet (SV), og Utdanningsvitenskap. Tabellene under er DBH-tall og er sammenlignbare mellom institusjonene. Her er en oversikt over gjennomføringstiden ved UiS sammenlignet med de andre norske universitetene: Tabell 2: Gjennomføring ph.d (DBH-tall) 5 Antall Bruttotid Institusjon disputaser (antall år) Kvinner Menn UIS 71 4,1 51 % 49 % UiO 653 4,7 51 % 49 % UiB 428 4,6 46 % 54 % NTNU 727 4,6 35 % 65 % UiA 47 4,9 53 % 47 % UiTø 214 5,1 53 % 47 % 4 Hvis andel ferdig er lav kan dette bety at det er et ungt program, der det er vanskelig å fastslå hva vanlig brutto gjennomføringstid vil bli. Det kan også bety høyt frafall hvis faget er av eldre dato. 5 DBHs definisjon: «Data omfatter personer i organisert doktorgradsutdanning (dvs. ikke dr.philos.), og begrenset til de personer som institusjonen har arbeidsgiveransvaret for». Året 2010 er ikke med tabellene fra DBH pga. mangelfull rapportering. 4/9

5 Av tabell 2 går det frem at UiS har noe raskere gjennomføringstid enn de andre universitetene. Mulige forklaringer kan være at UiS har et høyt antall innslag av 3-årige stipendiater, og relativt «unge» programmer, ettersom gjennomføringstiden trolig vil øke etter hvert som de svært forsinkede fullfører. Samtidig har UiA som også har relativt nye ph.d.-programmer lenger gjennomstrømningstid enn UiS. Tabell 3: Gjennomføringstid i historisk-filosofiske fag i perioden (DBH-tall) Institusjon Antall disputaser Bruttotid Kvinner Menn UIS 4 5,4 75 % 25 % UiO 87 4,5 60 % 40 % UiB 51 5,2 37 % 67 % NTNU 34 5,4 32 % 68 % UiA 8 5,7 50 % 50 % UiTø 24 5,1 63 % 37 % Snitt sektoren 231 5,0 50 % 50 % UiS har relativt høy bruttotid i historisk-filosofiske fag i forhold til øvrige institusjoner. Et lavt antall kandidater gir imidlertid et usikkert tallanslag. Tabell 4: Gjennomføringstid i matematisk-naturvitenskapelige fag i perioden (DBH-tall) Institusjon Antall disputaser Bruttotid Kvinner Menn UIS 47 3,8 34 % 66 % UiO 225 4,4 33 % 67 % UiB 176 4,2 38 % 62 % NTNU 54 4,6 50 % 50 % UiA 8 4,4 75 % 25 % UiTø 98 5,0 48 % 52 % Snitt sektoren 766 4,4 41 % 59 % Tabell 4 viser at UiS har lavere gjennomføringstid enn sektoren for øvrig i mat-nat fag. Tabell 5: Gjennomføringstid i pedagogiske fag i perioden (DBH-tall) Institusjon Antall disputaser Bruttotid Kvinner Menn UIS 7 4,8 86 % 14 % UiO 26 5,5 73 % 17 % UiB na na na na NTNU na na na na UiA 2 8,4 100 % 0 UiTø 2 7,0 100 % 0 Snitt sektoren 56 5,3 75 % 25 % UiS har lavere gjennomføringstid enn sektoren for øvrig også innen pedagogiske fag (utdanningsvitenskap ved UiS), selv om gjennomføringstiden innen pedagogiske fag generelt, og ved UiS, er noe høyere enn for øvrige fag. Pedagogiske fag er generelt preget av høy kvinneandel (kvinner har generelt høyere gjennomføringstid). 5/9

6 Tabell 6: Gjennomføringstid i samfunnsvitenskapelige fag i perioden (DBH-tall) Institusjon Antall disputaser Bruttotid Kvinner Menn UIS 13 4,1 85 % 15 % UiO 46 5,2 41 % 59 % UiB 39 6,0 46 % 43 % NTNU 51 5,2 47 % 53 % UiA 9 4,1 44 % 54 % UiTø 26 5,4 62 % 38 % Snitt sektoren 222 5,3 51 % 49 % UiS har betydelig lavere gjennomføringstid i samfunnsvitenskapelige fag enn sektoren for øvrig. Dette på tross av svært høy kvinneandel. Tabellene 2-6 tyder på at kandidatene som gjennomfører ved UiS ikke bruker lenger tid enn det en kan forvente sammenlignet med andre institusjoner i sektoren. Men hva med de som faller fra eller slutter etter påbegynt ph.d.-løp? I tabell 7 under oppgis andelen av totalt antall aktive kandidater som uteksamineres i løpet av et år. Lav andel uteksamineringer kan indikere svak gjennomføring og/eller stort frafall. Tabell 7: Frafallsmål; uteksaminerte kandidater/totalt antall aktive avtaler (DBH-tall) Snitt siste 4 år UiS 13,0 % 13,4 % 11,9 % 12,4 % 12,7 % NTNU 12,0 % 11,3 % 14,0 % 15,7 % 13,3 % UMB 12,9 % 13,8 % 16,2 % 14,9 % 14,5 % UiA 8,8 % 6,4 % 8,9 % 12,7 % 9,2 % UiB 16,2 % 16,2 % 17,3 % 16,8 % 16,6 % UiO 14,5 % 14,7 % 14,8 % 16,8 % 15,2 % UiT 17,3 % 14,9 % 16,7 % 16,9 % 16,5 % Sum 14,1 % 13,8 % 15,1 % 16,2 % 14,8 % Her ser vi at de nyere universitetene, som har ph.d.-studier under oppbygging, har en lavere gjennomføringsprosent enn de etablerte universitetene. Noe av dette kan skyldes at det i denne utregningen ikke tas hensyn til årskull eller gjennomstrømningstid, slik at tallene for de «gamle» universitetene, som har programmer med en betydelig lenger historie enn våre, vil inneholde et etterslep av kandidater som har brukt lang tid fra oppstart til disputas (jf. også tab 3-6). Tabellen over viser antallet disputaser i forhold til aktive avtaler samme år. Sammenlikner vi antall disputaser i 2012 med aktive avtaler på antatt opptakstidspunkt (2009), er uteksamineringsraten noe bedre, noe som kan forklares ved at UiS fortsatt har ph.d.-programmer i vekst. UiS har imidlertid lavere uteksamineringsrate enn de fleste andre norske universitetene. Dette kan indikere at UiS har et betydelig frafall fra forskerutdanningen. UiS har altså en relativt lav gjennomføringsgrad, og dette er trolig institusjonens sentrale utfordring i dag når det kommer til gjennomstrømming. Mulige årsaker til lav gjennomføringsgrad ved UiS kan være et lukrativt arbeidsmarked innenfor enkelte sektorer i Stavanger, og en potensielt svak rekruttering til forskerutdanningen. Internasjonal forskning trekker nettopp frem lønns og karrieremuligheter utenfor forskningssystemet for å forklare lav 6/9

7 gjennomføringsgrad. 6 Samtidig kan dette også være et signal om at UiS her har og vil fortsette å ha en stor utfordring i årene som kommer, og at dette vil kreve en koordinert innsats fra forskerutdanningsadministrasjonen, veiledere og instituttledere. 4) Spørreundersøkelse blant ph.d.-kandidatene Høsten 2013 ble det sendt ut en spørreundersøkelse til alle ph.d.-kandidater ved UiS. Siktemålet med undersøkelsen har vært å belyse spørsmål om gjennomstrømming, men også gi en bredere innsikt i kandidatenes situasjon. For første gang er kandidatene gitt mulighet til å uttale seg om sin egen situasjon. 156 kandidater responderte på undersøkelsen. 7 Noen av tallene i undersøkelsen, som er særlig relevante for gjennomstrømming er: - 60 % av kandidatene har oppgitt karakter A på sin mastergrad, 39 % har oppgitt karakteren B - 45 % svarer at de var veldig sikre på å ta en doktorgrad, og at bare 27 % av kandidatene har søkt opptak til andre universiteter enn UiS - 54 % oppgir at de er/var forsinket med hensyn til den opprinnelige gjennomføringsplanen % er fornøyde med sin(e) veileder(e), men 20 % har byttet eller vurderer å bytte veileder - UiS har et flertall av kandidater med 3 årige stipender (54 %). - Over 47 % sier seg fornøyd med den administrative organisering av ph.d.-utdanningen ved UiS Undersøkelsen indikerer at UiS har faglig godt kvalifiserte kandidater, som er motiverte for å ta en doktorgrad i Stavanger. Den viser også at kandidatene mener forskerutdanningen administrativt sett er relativt godt organisert. Veiledningen får en god vurdering, men relativt mange har byttet eller vurdere å bytte veileder. Samtidig er det verdt å merke seg at 54 % av kandidatene svarer at de er/var forsinket i forhold til den opprinnelige planen for gjennomføring. Totalt sett gir dette et bilde av at kandidatene ved UiS opplever at forskerutdanningen er velfungerende. I undersøkelsen får kandidatene også mulighet til å komme med utfyllende svar. Her kommer det frem enkelte svært tydelige tilbakemeldinger om frustrasjon med hensyn til et manglende faglig/sosialt miljø, og liten støtte i en sårbar situasjon. Det kan være viktig til å fange opp slike holdninger tidlig i doktorgradsløpet, for å motvirke en tilstand av «strukturell isolasjon» som særlig kandidater med liten institusjonell tilknytning kan være utsatt for. 6) Tiltak for å opprettholde eller bedre gjennomstrømmingen ved UiS God faglig framdrift og gjennomstrømning er tidligere satt på dagsorden i strategier og handlingsplaner for doktorgradsutdanningen ved UiS. Hufu-rapporten fra 2010, tar utgangspunkt i fem mål med underliggende tiltak for å styrke forskerutdanningen: bedre organisering av ph.d.-utdanningen, økt markedsføring og rekruttering, bedring av prosedyrer for opptak og ansettelse, styrke veiledningen på ph.d.-nivå, økt fokus på gjennomstrømning og styrking av kandidatenes deltakelse i nasjonale og internasjonale samarbeid. Dette er målsettinger som samsvarer godt med NIFUs anbefalinger, og er fremdeles aktuelle i utviklingen av doktorgradsutdanningen ved UiS. På bakgrunn av de opplysningene som fremkommer av denne saken vedrørende gjennomstrømming, mener vi at UiS bør ha følgende prioriteringer fremover: - kvalitet i rekrutteringsarbeidet, som forutsetter mer samarbeid mellom faglige og administrative enheter 6 Se NIFU rapport 29/2012, Stipendiater og doktorgradsgjennomstrømming. 7 Resultatene fra undersøkelsen i sin helhet ligger som vedlegg til denne saken. 7/9

8 Dette kan innebære etablering av rekrutteringsordninger for egne masterstudenter, målrettet informasjons- og kommunikasjonsarbeid rettet mot spesielle grupper, særlig yngre og internasjonale studenter, samt potensielle kandidater til nærings- og offentlig ph.d. - opprettholde og videreutvikle arbeidet med veilederopplæring, i tillegg til å bevisstgjøre instituttledere og andre med lederansvar for kandidater og programmer. Dette kan innebære, i tillegg til Veilederkvalifiseringskurset, egne seminarer også for faglige ledere/ ledere for ph.d.-programmene med fokus på å skape gode veilederkollegier og gjennomstrømming. - bygge solide faglige og administrative miljøer rundt kandidatene allerede tidlig i doktorgradsløpet. Dette er vesentlig for å skape gode arenaer for samhandling, og kan innebære fakultetsvise introduksjonskurs, tettere samarbeid mellom forskerutdanningssekretariatet og UiSDC, samt aktiv personalpolitikk overfor interne og eksterne kandidater. Det er viktig at ph.d.-kandidatene blir integrert i den daglige virksomheten ved instituttene. - fortsette arbeidet med elektronisk saksbehandling av hele doktorgradsløpet, fra opptak til disputas Dette vil gi bedre mulighet til å systematisere data om kandidatene, monitorere netto gjennomstrømning, forenkle opptak- og ansettelsesrutiner i tillegg til at dagens manuelle løsninger kan fases ut. Universitetsdirektørens vurdering: Strategi for UiS legger vekt på at ph.d.-utdanningen skal øke i omfang. Et sentralt spørsmål for framtiden blir derfor hvordan UiS skal oppfylle disse vekstambisjonene, samtidig som man skal opprettholde eller forbedre dagens situasjon vedrørende gjennomstrømming. UiS har i dag en relativt lav gjennomføringsgrad sammenlignet med andre universiteter. Det er derfor viktig at det rettes et søkelys på gjennomstrømmingen også i årene framover. Universitetsdirektøren mener det er flere tiltak som bør prioriteres: 1) UiS bør satse på kvalitet i rekrutteringsarbeidet, som forutsetter mer samarbeid mellom faglige og administrative enheter. Dette kan innebære etablering av rekrutteringsordninger for egne masterstudenter, målrettet informasjons- og kommunikasjonsarbeid rettet mot spesielle grupper, særlig yngre og internasjonale studenter, samt potensielle kandidater til nærings- og offentlig ph.d. 2) UiS bør opprettholde og videreutvikle arbeidet med veilederopplæring, i tillegg til å bevisstgjøre instituttledere og andre med lederansvar for kandidater og programmer. Dette kan innebære, i tillegg til Veilederkvalifiseringskurset, egne seminarer også for faglige ledere/ ledere for ph.d.-programmene med fokus på å skape gode veilederkollegier og gjennomstrømming. 3) Institusjonen bør bygge solide faglige og administrative miljøer rundt kandidatene allerede tidlig i doktorgradsløpet. Dette er vesentlig for å skape gode arenaer for samhandling, og kan innebære fakultetsvise introduksjonskurs, tettere samarbeid mellom forskerutdanningssekretariatet og UiSDC, samt aktiv personalpolitikk overfor interne og eksterne kandidater. Det er viktig at ph.d.-kandidatene blir integrert i den daglige virksomheten ved instituttene. 4) UiS bør fortsette arbeidet med elektronisk saksbehandling av hele doktorgradsløpet, fra opptak til disputas. Dette vil gi bedre mulighet til å systematisere data om kandidatene, monitorere netto gjennomstrømning, forenkle opptak- og ansettelsesrutiner i tillegg til at dagens manuelle løsninger kan fases ut. Et slikt tiltak vil ha en investeringskostnad. 5) Det bør satses på en kontinuerlig utvikling av opplæringsdelen. Dette vil innebære en revidering av dagens kursportefølje, og i større grad enn i dag utvikle et tilfredsstillende kurstilbud i overførbare ferdigheter. 8/9

9 Forslag til vedtak: Styret slutter seg til tiltakene som er beskrevet i saken. Stavanger, John B. Møst universitetsdirektør Kristofer Rossmann Henrichsen utdanningsdirektør Saksbehandlere: Fredrik Langeland og Stina Holth 9/9

10 Vedlegg: US 11/14 Resultater fra en spørreundersøkelse for doktorgradskandidatene ved Universitetet i Stavanger Januar

11 Forord Høsten 2013 ble det sendt ut en spørreundersøkelse til alle nåværende og tidligere ph.d.- kandidater ved UiS. Hensikten med undersøkelsen er i første rekke å få inn opplysninger som er relevante for spørsmål om gjennomstrømming. Undersøkelsen gir imidlertid også informasjon om kandidatenes situasjon utover dette. I undersøkelsen bes kandidatene enkelte steder om å forholde seg til bestemte svaralternativer, mens andre steder bes de om å gi utfyllende svar. For de utfyllende svarene har vi summert opp hovedlinjene, mens tallmaterialet er gjengitt slik de fremgår i undersøkelsen. Svarene er også delt inn fakultetsvis. Skjemaet ble sendt ut på engelsk, men er oversatt til norsk i denne rapporten. Det har ikke vært anledning til å foreta grundige analyser av datamaterialet. Undersøkelsen er utarbeidet av Utdanningsavdelingen ved UiS. Fredrik Langeland, rådgiver Stina Schulstock Holth, rådgiver 2

12 1. Datamaterialet Tabell 1.1. Antall ph.d. kandidater som besvarte spørreskjemaet fordelt på opptaksår og fakultet * * Enkelte spørsmål er ikke besvart av alle respondentene. Derfor er ikke alltid n=156 Undersøkelsen ble sendt ut til totalt 522 kandidater, 156 kandidater responderte. Svarprosenten ble dermed på rundt 30 % noe som regnes som tilfredsstillende i slike undersøkelser. Tabell 1.2. Fordelingen av respondentene etter kjønn Kvinner 75 % 78 % 37 % 58,6 % Menn 25 % 22 % 63 % 41, På HUM og SV har flest kvinner besvart skjemaet. Dette reflekterer at kvinnelige kandidater er i flertall ved HUM og SV, mens TEKNAT har en overvekt av mannlige kandidater. Tabell 1.3. Kandidatenes gjennomsnittsalder Kvinner ,6 Menn ,3 Total 47 41,5 37, Kandidatene har en høy gjennomsnittsalder (42 år). Snittalderen varierer mellom fakultetene, fra 47 år på HUM til 37,5 år på TEKNAT. 3

13 Tabell 1.4. Norske og ikke-norske kandidater (antall). Norge Utlandet Et flertall av kandidatene angir at de har norsk opprinnelse. Andelen ikke-norske kandidater er liten ved HUM og SV, mens på TEKNAT er den omlag 50 %. 2. Bakgrunn, finansiering, forskerskoler Tabell 2.1. Hvor mange år siden fullført mastergrad/hovedfag? 0-2 6,3 % 21,1 % 26 % 20, ,9 % 23,8 % 27,3 % 23, ,5 % 34,1 % 22,1 % ,3 % 21 % 24,6 % 22, Flertallet av kandidatene har angitt at det er mellom 6-10 (34 %) år siden de fullførte hovedfag/mastergrad. Det er forskjeller mellom fakultetene her, på HUM har for eksempel 40,3 % angitt at det er mer enn 11+ år siden master/hovedfag, mens SV er det kun 21 % i denne kategorien. Tabell 2.2. Karakter master/hovedfag master A 46 % 47 % 71,5 % 60 B 50 % 53 % 27 % 39 C 0 % 0 % 1,5 % 1 D 4 % 0 % 0 % TEKNAT skiller seg ut med flest kandidater som har oppgitt A på mastergrad/hovedfag (71,5, %), mens HUM og SV har nokså jevnt karaktersnitt på sine kandidater. Svært få kandidater har oppgitt C eller D på mastergrad/hovedfag. Tabell 2.3. Ekstern finansiering? Intern 67 % 42 % 50 % 52,4 Ekstern 33 % 58 % 50 % 47, En stor andel av kandidatene har oppgitt at de har eksternfinansierte, 52, 4 %. HUM har færrest andel eksternfinansierte med sin 33 %, SV har flest med 58 %. 4

14 Tabell 2.4. Tilslutning til nasjonal forskerskole JA 32 % 58 % 49 % 35,5 NEI 68 % 42 % 51 % 64,5 % Kandidatene på SV har høyest andel med tilknytning til en nasjonal forskerskole: 58 %. Tabell eller 4 årig stipend 3-ÅRIG 36 % 27 % 75 % 54,4 4-ÅRIG 39 % 46 % 16 % 30,2 Annet 25 % 27 % 9 % 15,4 % Et flertall av kandidatene har oppgitt at de har et 3 årig stipend: 54,4 %. TEKNAT trekker snittet opp med sine 75 %. 3. Veiledning og forskningskompetanse ved UiS Tabell 3.1. Har du eller skal du sampublisere med din(e) veiledere(e)? JA 53 % 85 % 91 % 83 NEI 47 % 15 % 9 % 17 % En stor andel av kandidatene har svart at de har eller skal sampublisere med veilederen/veilederne. TEKNAT har høyest andel med 91 %, mens HUM har kun 53 % her. Tabell 3.2 Er hovedveilederen din ansatt ved UiS? JA 97 % 88 % 95 % 92,2 NEI 3 % 12 % 5 % 7,8 % Så godt som alle (92,2 %) oppgir at hovedveilederen er ansatt ved UiS. 5

15 Tabell 3.2 Har du, eller vurderer du, å bytte veileder? HUM) SV TEKNAT TOTAL JA 28 % 20 % 19 % 20,4 NEI 72 % 80 % 81 % 79,6 % En av fem kandidater har, eller vurderer, å bytte veileder. Størst andel finnes blant kandidatene på HUM, der 28 % har svart ja på dette spørsmålet. Tabell 3.3 Hvor fornøyd er du med veiledningen i sin helhet? VELDIG 43,8 % 29,3 % 40,7 % 39,9 FORNØYD FORNØYD 31,3 % 53,7 % 29,6 % 35,1 NØYTRAL 18,8 % 17,1 % 18,50 % 18,5 MISFORNØYD 6,3 % 0 % 6,2 % 4,2 VELDIG 0 % 0 % 4,9 % 2,4 MISFORNØYD Totalt 75 % har oppgitt at de er fornøyd eller veldig fornøyd med veiledningen. Alle fakulteter får jevnt over en god vurdering av kandidatene her. Tabell 3.4 Hvordan vil du vurdere forskningsekspertisen på ditt fagfelt ved UiS? VELDIG 16,1 % 12,5 % 26,3 % 21,8 FORNØYD FORNØYD 51,6 % 40,0 % 37,5 % 39,4 NØYTRAL 19,4 % 30,0 % 22,5 % 24,8 MISFORNØYD 3,2 % 15,0 % 10,0 % 9,7 VELDIG 9,7 % 2,5 % 3,8 % 4,2 MISFORNØYD Kandidatene er jevnt over fornøyd med forskningsekspertisen innenfor sitt fagfelt. Spørsmål 3.5 Hvordan vil du beskrive samarbeidet mellom deg og din veileder? Et overveldende flertall gir en entydig positiv beskrivelse av forholdet til veilederen, og svært mange rosende omtaler av veilederne forekommer. Rundt 25 av svarene kan regnes som klart 6

16 negative. Her oppgis særlig dårlig kommunikasjon og manglende forståelse fra veilederen som årsaker. Et par kandidater beskriver et svært dårlig samarbeidsklima, som også har gått utover gjennomføringstiden. En liten gruppe kandidater har byttet veileder, noe som har gitt positive resultater. Spørsmål 3.6 Svarer/svarte samarbeidet med veilederen(ene) til forventningene? Et overveldende svarer at sine forventninger til veilederen(ene) er innfridd. Om lag 15 kandidater angir at veiledningen ikke svarte til forventningene, uten at det i særlig grad spesifiseres hvorfor. 4. Motivasjon og forventninger Tabell 4.1 På en skala fra 1-5, hvor sikker er du/var du på å ta en doktorgrad? VELDIG 34,4 % 48,8 % 45,7 % 45,2 SIKKER SIKKER 31,3 % 31,7 % 25,9 % 28,6 NØYTRAL 18,8 % 14,6 % 22,2 % 18,5 USIKKER 0 % 2,4 % 3,7 % 3 VELDIG 15,6 % 2,4 % 2,5 % 4,8 USIKKER Tallene i tabell 4.1 indikerer at kandidatene er/var godt motiverte. 45,2 % har svart at de er/ var veldig sikre på å ta en doktorgrad. Tabell 4.2 Hva fikk deg til å satse på en forskerutdannelse? Svaralternativ 1: Utdannelsen er en del av et internt program ved UiS som skal sikre at faglige ansatt tilegner seg en doktorgrad. Svaralternativ 2: Å realisere mine egne ambisjoner Svaralternativ 3: Kvalifisering til en akademisk karriere Svaralternativ 4: Kvalifisering til en jobb utenfor akademia Svaralt. 5: Jeg ble oppfordret til å søke av en foreleser ved UiS Svaralt. 6: Jeg ble rekruttert av en foreleser under mastergradsstudiet Svaralt. 7: Andre (24 ) HUM SV TN TOTAL 15,6 % 5,1 % 7,6 % 8,3 43,8 % 71,8 % 74,7 % 65,7 50 % 41 % 49,4 % 46,2 6,3 % 12,8 % 22,8 % % 17,9 % 20,3 % 26,6 31,3 % 28,2 % 29,1 % 18,9 Tabell 4.2 viser at alternativ 2, som handler om å realisere egen ambisjon, får høyest score. Relativt få (16,9 %) tar utdannelsen som kvalifisering til en jobb utenfor akademia. 7

17 Tabell 4.3. Hvorfor valgte du å ta en doktorgrad ved UiS? HUM SV TN TOTAL Svaralternativ 1: Etter at jeg hadde søkt opptak, 34,4 % 38,5 % 45,6 % 38,2 ble jeg tilbudt et stipend ved UiS Svaralternativ 2: Fordi UiS er lokalisert i 40,6 % 59,0 % 43,0 % 44,4 Stavanger Svaralternativ 3: Fordi UiS er en ledende 9,4 % 12,8 % 35,4 % 21,9 institusjon innenfor mitt forskningsområde Svaralternativ 4: Andre årsaker Tabell 4.3. viser at neste halvparten av kandidatene (44 %) har valgt UiS fordi institusjonen er lokalisert i Stavanger. Tabell 4.4 Har du søkt på opptak andre steder enn UiS? JA 16 % 28 % 31 % 27,4 NEI 84 % 72 % 69 % 72,6 Under en tredjedel av kandidatene har søkt opptak på doktorgrad andre steder enn UiS. På HUM har kun 16 % søkt opptak ved andre universiteter eller høgskoler. Tabell 4.5 Hvorfor valgte du ditt nåværende forskningsprosjekt? Svaralt. 1: Prosjektet er en forlengelse av min mastergrad Svaralt. 2: Jeg bestemte meg mens jeg arbeidet med søknad til doktorgrad Svaralt. 3: Jeg ble rekruttert til en stilling og posisjonen var forutbestemt Svaralt. 4: Prosjektet ble bestemt et semester etter at jeg var tatt inn på et ph.d.-program. Svaralt. 5: Andre årsaker (33 ) 28,1 % 28,2 % 21,5 % 25,4 25 % 12,8 % 12,7 % 9,5 37,5 % 48,7 % 55,7 % 46,7 9,4 % 10,3 % 8,9 % 15,4 En stor andel av kandidatene har gått inn i et forutbestemt prosjekt (46,7 %), høyest er andelen på TEKNAT med sine 55, 7 %. 8

18 Tabell 4.6. Hvor lang tid forventer/forventet du å bruke på utdannelsen? Svaralt. ant. år HUM ) SV TN TOTAL ,3 % 0, ,3 % 24,4 % 61,3 % 44,9 4 46,9 % 65,4 % 27,5 % 41,9 5 12,5 % 9,8 % 3,8 % 6,6 6 6,3 % - 6,3 % 4,8 7 3,1 % - - 1, Tabell 4.6 viser at de fleste kandidatene forventer å bruke enten tre eller fire år på doktorgraden, dette betyr altså at de i utgangspunktet har forventninger om å levere på normert tid. 5. Forsinkelser og fullføring av forskerutdannelsen Tabell 5.1 Er du/var du forsinket i forhold til den originale planen for gjennomføring? JA 67 % 41,5 % 43 % 54,4 NEI 33 % 58,5 % 57 % 45, ,4 % av kandidatene er eller var forsinket i forhold til sin opprinnelige plan for gjennomføring. Størst er andelen på HUM med sine 67 %. Tabell 5.2 Hvilke faktorer har forsinket/kan forsinke din gjennomføring? (n= ) Svaralt. 1: Foreldrepermisjon 67 % 41 % 57 % 42,5 Svaralt. 2: Private eller familiære 41 % 23 % 39 % 29,5 omstendigheter Svaralt. 3: Forhold som relaterer seg til 30 % 31 % 36 % 34,2 doktorgradsutdanningen Svaralt. 4: Forhold som relaterer seg til veiledningen 33 % 20 % 36 % 20,5 Utfyllende svar til tabell 5.2: De utfyllende svarene legger vekt på svært ulikeartede årsaker til forsinkelser. Her trekkes forholdet mellom veiledere og kandidat frem som svært viktig. Et annet tema som går igjen er at enkelte føler seg «mindre verdsatt» som stipendiat enn som student. En del trekker også frem problemer i kommunikasjonen med doktorgradsutvalget, og manglende fagmiljø. 9

19 6. Vurderinger av forskerutdannelsen Tabell 6.1 Hvordan vurderer du kursene i vitenskapsfilosofi, forskningsetikk og vitenskapelig metode? VELDIG FORNØYD 3 % 8 % 7,5 % 7,3 FORNØYD 31 % 13 % 38,8 % 32,9 NØYTRAL 40,6 % 47 % 35 % 38,4 MISFORNØYD 25 % 31,5 % 19 % 15,2 VELDIG MISFORNØYD 0 % 0 % 0 % 6, Utfyllende svar til tabell 6.1: De utfyllende svarene følger opp hovedinntrykket fra tabell 6.1. Her er relativt mange kommentarer kritiske til de obligatoriske kursene i vitenskapsfilosofi, forskningsetikk og vitenskapelig metode. Noen påpeker at UiS ikke tilbyr relevante kurs for deres fagområde, og at kursene er for generelle. Enkelte omtaler imidlertid de obligatoriske kursene i positive vendinger. Tabell 6.2 Hvordan vurderer du de generiske kursene? VELDIG FORNØYD 0 % 0 % 5,3 % 4,6 FORNØYD 39 % 31,5 % 34,2 % 35,9 NØYTRAL 36 % 54,3 % 42,1 % 41,8 MISFORNØYD 13 % 8,6 % 17,1 % 14,4 VELDIG MISFORNØYD 13 % 5,7 % 1,3 % 4, Kandidatene er middels fornøyd med de generiske kursene. HUM har høyest antall fornøyde (39 %), mens SV har høyest andel som stiller seg nøytrale. Tabell 6.3 Hvordan vurderer du den administrative organiseringen av ph.d.-utdanningen? VELDIG 24 % 2,5 % 17,5 % 15,9 FORNØYD FORNØYD 30 % 47,5 % 41,2 % 40,9 NØYTRAL 24 % 27,5 % 26,2 % 25,6 MISFORNØYD 15 % 12,5 % 11,2 % 11,6 VELDIG 6 % 11 % 3,8 % 6,1 MISFORNØYD

20 Utfyllende svar til tabell 6.3: De utfyllende svarene gir et tilvarende bilde som tabell 6.3 gir. Her forekommer svært rosende omtaler av doktorgradsutdanningen, og enkelte kritiske/negative kommentarer. Her trekkes bl.a. frem problemer når det gjelder kommunikasjon med doktorgradsutvalgene, mangel på generiske kurs samt omfanget på den artikkelbaserte avhandlingen (4 artikler). 11