Doktorgraden fra fri grad til kvalifikasjonsrammeverket

Transkript

1 Doktorgraden fra fri grad til kvalifikasjonsrammeverket Pål Vegar Storeheier forskningsdirektør Tidlige doktorgrader 1219: Første kjente tildelte doktorgrad (Bologna). 1813: Ved Det Kongelige Fredriks Universitet (UiO) kopierte man ordningene ved København Universitet i begynnelsen. Kandidatgrad lisensiatgrad/magistergrad doktorgrad 1817: Første doktorgrad i Norge ble avlagt ved Det Kongelige Fredriks Universitet av Fredrik Holst (doctor medicinae). 1824: Første lovgivning om akademiske grader i Norge. Etablerer lisensiatgrad, magistergrad og doktorgrad. Måtte ha lisensiatgraden før man kunne få den teologiske, juridiske eller medisinske doktorgrad, og magistergraden før man kunne få den filosofiske. Latin var obligatorisk som språk i avhandling og ved disputas. 2 Doktorgraden - fra fri grad... 1

2 Tidlige doktorgrader i Norge (forts.) 1845: Doktorgraden bygger ikke lenger på magister- eller lisensiatgraden. Norsk språk valgfritt for avhandling og disputas. 1847: Ole Jacob Broch tok første norske dr.philos. Tema for avhandlingen: Lovene for lysets Forplantelse i isophane og eenaxige krystalliserende Legemer. 1876: Første doctor juris 1878: Første doctor theologiae 1958: Første doctor odontologiae O.J Broch tallet forskerutdanningen under etablering Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) begynte å kreve at stipendiater de finansierte skulle få oppnevnt veileder. 1974: dr.ing.-studiet opprettet ved Norges Tekniske Høgskole. I 1977 ble dr.scient.-graden opprettet ved UiO og UiB. Krevde fullført obligatorisk, organisert forskerutdanning. 4 Doktorgraden - fra fri grad... 2

3 Doktorgrader med obligatorisk forskerutdanning Norges allmennvitenskaplige forskningsråd (NAVF) skrev i 1981 til Kunnskaps- og utdanningsdepartementet (KUD): Det organiserte doktorgradsstudiet bør være normalveien til en forskerkarriere. I løpet av 80-tallet ble flere nye grader med obligatorisk, organisert forskerutdanning etablert, f. eks. dr.art., dr. psychol. og dr.polit. Kgl.res : De gamle gradene dr. theol., dr. juris, dr. med. og dr. odont., formelt omdannet til grader av den nye typen, med obligatorisk forskerutdanning og 90-tallet de nye gradenes plass Spørsmål som ble diskutert lokalt og nasjonalt: 1. Hvordan skal den organiserte forskerutdanningen finansieres gjennom lånekassen eller gjennom stipend? 2. Hvilket omfang skal doktorgradsstudiet ha? ett og et halvt? to år? to og et halvt? tre? 3. Nivået på de nye gradene - skal de kunne gi førstestillingskompetanse? 6 Doktorgraden - fra fri grad... 3

4 1. Finansiering av forskerstudiet De første årene var det usikkert om studenter som tok de nye gradene kunne få stipend. Forskningsrådene var innstilt på å være med på i alle fall delvis finansiering av doktorgradsstudenter. I 1981 anbefalte styret ved UiT instituttene å sette av noen stipend til dr.scientstudier. Etter hvert gikk stipendene over til å være forbeholdt forskerutdanningen Omfanget av gradene Styret til UiT vedtok i 1981 at normert tid for et dr. scient.-studium skulle være 1 ½ år. Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Forskningsråd (NTNF) skrev i brev til Kultur- og vitenskapsdepartement (KVD) : Den normerte studietid var fastlagt til 2 år for lic.techn., 2 ½ år for dr.ing. og 2 år for dr.scient 10 i forskrift for dr.art. og dr.polit. ved UiT:..2 ½ års fullt arbeid Kgl.res : de fleste doktorgradene ble normerte til tre år. Graden dr.philos. fortsatte som unormert grad. Fra forskrift om grader: Philosophiae doctor (ph.d.), normert studietid 3 år. 8 Doktorgraden - fra fri grad... 4

5 3. Nivået på gradene førstestillingskompetanse? I en periode ble de gamle gradene ansett for å være bedre enn de nye, men dette endret seg over tid. Her var ordningen med at stipendene var forbeholdt forskerutdanningen viktig. Det ble besluttet at de nye gradene ga førstestillingskompetanse. Eksempel: I styrevedtak ved UiT ble det besluttet at Universitetet i Tromsø gir sin tilslutning til at doktorgradene dr.scient., dr.ing., dr.psykol., dr.polit. og dr.artium gir grunnlag for opprykk fra amanuensisgruppen til førsteamanuensisgruppen. 9 Strømlinjeforming av doktorgradsutdanningen Svært dårlig gjennomstrømning innen mange doktorgradsutdanninger i Europa. Nasjonale tiltak: Endringer i gradsstruktur. Insentiver for gjennomstrømning. Økt ledelsesfokus på kvaliteten i forskerutdanningen ved institusjonene: Vektlegging av gode læringsmiljøer med tett og god veiledning. Forskerskoler. Forskerlinjer. 10 Doktorgraden - fra fri grad... 5

6 Forskerutdanning ved Universitetet i Tromsø Tilbyr helhetlig utdanningsløp i tråd med kvalifikasjonsrammeverkets tre sykluser: Bachelor-nivå Master-nivå ph.d.-nivå Ny ph.d.-forskrift ved UiT november Seks ph.d.-program med forskjellig antall studieretninger (0-14). Doktorgradsstudenter tas opp på et studium, og har samme rettigheter og plikter som andre studenter. FS benyttes som studieadministrativt system for alle tre syklusene. Utarbeider løsning for elektronisk innlevering av doktorgradsavhandlinger Doktorgraden - fra fri grad... 6