Innhold: - Skjønnsmidler...s 37 - Partnerskapsmidler...s 38 - Regionråd/arbeidsutvalg saker, medlemmer, møter...s 39

Transkript

1 ÅRSMELDING 2012

2 Innhold: 1 Regionrådslederen har ordet...s 3 2 Regionsjefen har ordet...s 5 3 Satsingsområder i s 7 4 Strategisk plan for Regionrådet...s 8 5 Regional reiselivsstrategi...s 10 6 Nasjonalparkkommunene... s 12 7 Kulturlandskapsprosjektet...s 14 8 Næringsutvikling... s 16 9 Primærnæringsutvalget... s Regional BU-forvaltning... s Samferdsel... s Lokalmedisinsk Senter NGLMS... s Idrett og folkehelse...s Karrieresenteret OPUS... s RegionData... s Statistikk... s Tabeller: - Skjønnsmidler...s 37 - Partnerskapsmidler...s 38 - Regionråd/arbeidsutvalg saker, medlemmer, møter...s 39 Framsidebilde: Korslaget 2012, som ble vunnet av koret fra Skjåk. Dirigenten, Guro Grimstad, mottok førstepremien. Foto: Tom Erik Solstad, Fjuken.

3 ÅRSMELDING Regionrådslederen om framtida: - Viktig med næringsutvikling og mer samarbeid Vi møter regionrådsleder Bengt Fasteraune til en times avtalt samtale. Det ender opp med mer enn to timer, og vi opplever en visjonær politiker som ikke vil grave seg ned i fjoråret, men analysere muligheter og løsninger for å komme et skritt videre. - Vi skal samarbeide mer og få til utvikling i hele regionen vår. Da trenger vi et sterkt regionråd som hegner om særegne kommuner og ser potensialet i regional samhandling, sier Fasteraune. - Hvordan vil du karakterisere arbeidet i Regionrådet i 2012 Fasteraune? - Et år med evaluering av en del viktige systemer. Helse, skole og næring har vært sentrale tema, og blir det framover, sier Fasteraune. - Og framfor alt, vi har hatt mange gode, åpne diskusjoner! - Vi registrerer oppslag i media om NGLMS - har det gått litt for fort i svingene? - Nei på ingen måte! Dette er et område hvor regionen vår med Sel i spissen turde å være tidlig ute. Men det er klart at vi nå f.eks skal diskutere åpent nivået på intermediære senger og system for lege- og jordmorvakt etter at dette har virket ei tid. Dette er en naturlig prosess, men blir dessverre misforstått og hauset opp i media som feilsatsinger eller ordninger som ikke skal evalueres, sier en litt irritert regionrådsleder. Skole i hele regionen - Det er viktig å opprettholde et videregående skoletilbud i hele regionen, slår Fasteraune fast. Han har tro på et sterkere samarbeid mellom ungdomstrinnet og videregående: - Vi snakker om ungdom som skal sikre framtida vår, og de fortjener at vi finner systemer som ivaretar bedre elevenes ulike forutsetninger og behov. Kanskje skal vi også flytte lærere mellom skolestedene i stedet for å la elevene kjøre langt hver dag? Næringsutvikling er en nøkkel Næring er et område som opptar regionrådslederen sterkt: - Vi trenger å løfte oss når det gjelder næringsutvikling! Politikernes rolle her er å være pådrivere, framelske entusiasme og skape gode rammevilkår, sier Fasteraune. - Det høres greitt ut, men hvordan? - Først og fremst må vi slutte å si at vi bor usentralt! Vi ligger midt imellom Oslo, Trondheim og viktige Regionrådsleder Bengt Fasteraune Foto: Knut Berg

4 4 ÅRSMELDING 2012 byer på Vestlandet - innenfor akseptabel reisetid som bare blir kortere de nærmeste åra. Vi har flust med potensielle næringsarealer og natur som kan utnyttes bedre til reiseliv. Vi kan invitere urbane folk til å bo helt eller delvis i regionen og drive sine digitale arbeidsplasser herfra. Vi har god og stabil arbeidskraft å tilby produksjonsbedrifter som vil etablere seg hos oss. Vi har et livskraftig landbruk med bønder som tenker nytt og satser! - Men hva er nøkkelen til bedre suksess, Fasteraune? - Først og fremst må vi tørre å flagge kvalitetene våre! Men ellers er det nok ikke ett svar på spørsmålet, sier regionrådslederen og fortsetter: - Vi ligger i et område med store, verneverdige naturområder. Regjeringa må jobbe på lag med kommunene for å videreføre arbeidet med å forebygge konflikt og sikre bærekraftig forvalting av ressurser i disse kommunene. Vi må sammen med nasjonale myndigheter gjøre en innsats for å bygge opp kompetanse og nettverk, entreprenørskap og innovasjon i næringslivet i fjellområda. Han peker videre på at kommunalt planarbeid bør være mer i forkant når det gjelder tilrettelegging av arealer for næring og boligbygging: - Det er for sent å sette i gang tunge planprosesser når den utålmodige gründeren sitter på ordførerkontoret! Og når det gjelder reiseliv, må vi ut i markedene og markedsføre oss, ivrer Fasteraune. Økonomiske rammefaktorer for regionsamarbeidet Vi er interessert i å høre regionrådslederen syn på trangere kommuneøkonomi og hva dette kan bety for regionsamarbeidet framover. - Jeg tror Regionrådet har funnet sin form som politisk verksted og arena for politisk samhandling som er til beste for alle kommunene, sier Fasteraune. - Men jeg mener vi bør samarbeide mer for å spare penger. For eksempel er sammenslåing av lønns- og regnskapsfunksjoner for alle eller flere kommuner overmodent! RegionData har vist vei - vi kan utvikle lignende samarbeid på mange funksjoner som ikke er direkte publikumsretta. Slike prosesser vil også motvirke presset på kommune-sammenslåing, påpeker han. Han mener godt utviklet samarbeid er et bedre alternativ: - Slår vi sammen alle 6 småkommunene i norddalen får ut éi ny kommune, som i landsmålestokk fortsatt vil være liten. Dette betyr at vi ikke får ut vesentlige stordriftsfordeler, men vi mister mange smådriftsfordeler som henger sammen med nærhet til forvaltningen, påpeker regionrådslederen. Lokalisering av fellesfunksjoner - Men da blir det vel uenighet om hvor disse funksjonene skal ligge? - Disse funksjonene vil være uavhengig av sted, og kan i vår digitale verden ligge hvor som helst. Men jeg tror det kan være lurt å være bevisst på at lokalisering betyr noe for mange, og at en derfor kan handle med plassering av oppgaver ut fra ei helhetstenking, sier han. - Men det viktigste er at vi er enige om å jobbe rasjonelt - da står det igjen bare å fatte ei beslutning! sier Bengt Fasteraune og visjonene - Men tilbake til 2012, Fasteraune - Som sagt - et år da vi startet mange viktige evalueringer, som skal fortsette. Men disse evalueringene må ta utgangspunkt i at regionen ser ut som den gjør - det er gode historiske årsaker til at den gjør nettopp det! For eksempel er Lesja så langt at det trenger flere småsentra i stedet for ett stort, slår Fasteraune fast var et år da Lom ble landets beste kommune på tjenester og Lesja var best på skole. Et år da vi var gode på tjenester mot publikum, men manglet råheten i forhold til næringsutvikling. - Jeg ønsker meg en region som innser at den på ingen måte befinner seg i bakevja, og som arbeider deretter. Som tar vare på alle verdiene som ligger i bunnen og som arbeider for at både unge og gamle får tilfredsstilt sine behov. Som stiller krav til innbyggerne og lar alle - også innvandrere og gjestearbeidere - få slippe til med sine ressurser, avslutter regionrådsleder Bengt Fasteraune.

5 ÅRSMELDING Regionsjefen har ordet om året 2012: - Gode prosessar, kor og dans - Strategisk jobbing med fokus på framtida, er svaret vi får når vi spør regionsjef Ole Aasaaren om kva som særleg har prega arbeidet i Han er spesielt nøgd med at Strategisk handlingsplan for nå er banka: - Vi har hatt gode politiske drøftingar i Regionrådet om kva som er viktig for resten av valperioden. Resultatet er eit vegkart for dei næraste åra, men sjølve den politiske prosessen har også vore god og viktig, seier Aasaaren. Planen skisserer tre hovudmål: å auke talet på arbeidsplassar, innbyggarar og besøkande til regionen. Regionsjefen er ikkje minst opptatt av det siste: - Oppland er ikkje lenger viktigaste reiselivsfylket i Norge, og reiselivet i Nord-Gudbrandsdalen kjempar i motbakke for å halde på sine marknadsandelar. Når vi veit at reiseliv er den mest veksande næringa i verda, bør det vera mogleg for oss med vår ekte vare og 6 nasjonalparkar i sentrum å kapre større delar av markedet, seier Ole Aasaaren. Han er nøgd med at arbeidet med ein regional reiselivsstrategi nå er avslutta med formelt vedtak i Regionrådet. Hip hop på Spranget og korslag i Vågå Så var det også éin av naturparkane våre som stod i sentrum i fjor. Rondane er den eldste norske nasjonalparken, og feiringa var markert og tydeleg på nasjonalt nivå. - I tilknyting til jubiléet vart det registrert god trafikkauke i dette viser at fokus i nasjonale media verkar, fastslår ein nøgd regionsjef. - Under sjølve markeringa vart m.a. danseprosjektet Ung, glad og spræk presentert, der 9.-klassingar dansa hip hop og folkedans på Spranget, seier Ole Aasaaren. Han legg til at finansieringa av jubileumsmarkeringa var ein spleis mellom Fylkesmannen, Sel kommune, Dovre kommune og Regionrådet. - Vi har registrert at den lokale utgåva av Det store korslaget var ein suksess i fjor - men kva har dette med folkehelse å gjera, Aasaaren? - Vi nyttar oss av eit utvida folkehelseomgrep. Berre spør legen, så får du vite at å gjera noko saman og bli glade er sunt for både kropp og sjel! Korslaget var ei utradisjonell bulyst- og folkehelsesatsing, der korsang ikkje var målet, men middelet for auka samhald og samarbeid over kommunegrensene. Han viser stolt til avslutninga i Vågåhallen, der 1200 tilhøyrarar skapte stemning som ikkje er kvardagskost i norddalen - Eit glimrande eksempel på regionalt samarbeid - dette ga meirsmak! skryter regionsjefen. Utfordringar - Kva er hovudutfordringane framover, slik du ser det? - Vi har sett mørke skyer på himmelen for ein del større industri- Regionsjef Ole Aasaaren Foto: Knut Berg

6 6 ÅRSMELDING 2012 bedrifter, både i nord- og midtdalen. Her har dei to regionane og næringslivet gått saman for å få sett fokus på næringsutvikling og sikring av arbeidsplassar i dalen, svarar Aasaaren. Han opplyser at fylkeskommunen og Innovasjon Norge er utfordra til å bidra til prosessen. - Dette arbeidet er i startfasen, og vil nok prege aktiviteane våre i 2013, seier Ole Aasaaren. - Frå media har vi fått med oss at det er ein viss diskusjon om fordeling av kostnadene knytt til regionsamarbeidet? Regionsjefen stadfester at det har vore brukt tid på dette temaet: - Den berande modellen har vore ei 50/50-fordeling mellom lik fordeling og fordeling etter folketal. Presset på denne modellen har auka i takt med at helsesamarbeidet har vorte utvikla og utvida, fordi kostnadene med dette i mykje større grad er knytt til talet på innbyggarar i vedkomane kommune. Det er foreløpig ikkje gjort endringar i finansieringsmodellen, men finansieringa av det interkommunale helsesamarbeidet er ikkje endeleg avtalt, seier regionsjefen. Kulturlandskapet ein viktig del av landbrukspolitikken - Kulturlandskapsprosjektet er avslutta i kva kom det ut av dette? - Ja, prosjektet vart forlenga, og avslutninga fann stad med ein nasjonal konferanse i Lom i september. Éin av konklusjonane var ei erkjenning av at det er landbruket som har skapt kulturlandskapet, og difor er det naturleg at landbruket tek vare på kulturlandskapet. Men sannsynlegvis må storsamfunnet vera villig til å betale for landskapspleie, slik at til dømes Gudbrandsdalen ikkje skal gro igjen, påpeikar Aasaaren. Han viser elles til kapittel 7 i denne årsmeldinga. Året som legg grunnlaget for framtida - Korleis vil du avslutningsvis karakterisere 2012 med få ord? har vore eit år med omfattande samarbeid mellom kommunane, ikkje minst på området helse. Regionplan for helsesamarbeid er vedtatt, og vi har fått andre viktige dokument som strategisk plan for regionsamarbeidet og regional reiselivsstrategi. Vi har hatt gode prosessar og gode politiske diskusjonar, noko som lovar godt når planar og strategiar nå skal setjast ut i livet, avsluttar regionsjef Ole Aasaaren. Parti frå Sjodalen. Foto: Knut Berg

7 ÅRSMELDING Satsingsområde i 2010 Regionrådets satsingsområder i 2012 Næringsutvikling Utviklingsarbeid med mål å øke verdiskapingen Utvikle Nasjonalparkriket som reisemål vedta en regional reiselivsstrategi Felles skilting ved «innfallsporter» til Nasjonalparkriket og i de enkelte nasjonalparkene Tiltak for å utvikle regionsenteret Otta og kommunesentrene i de fem andre kommunene Næringsbistand, bl.a. ved et samarbeidsforum 6K Næring for de næringsansvarlige i kommunene Styrke kulturbasert næringsutvikling ved økonomiske tilskott til kulturarrangement i kommunene. Samferdsel Samferdselskonferanse Sikre framdrift av E6-utbyggingen gjennom Gudbrandsdalen Sikre opprusting av rv 15 gjennom Ottadalen og E136 gjennom Lesja. Kompetanseutvikling Støtte til Karrieresenteret OPUS Få på plass nytt desentralisert høgskolestudium innen helse- og omsorgsfag Helse og livskvalitet Regionplan for helse, i regi av NGLMS Idretts- og fysakkoordinator 3. år av treårig prosjekt Ungdomsprosjektet «Ung i Nasjonalparkriket» blir satt i gang fra høsten Felles tjenesteproduksjon Styrke samarbeidet om kommunale tjenester Politisk interessearbeid Særlig pekt på rovdyrpolitikken, flom- og skredsikringsarbeid, erstatningsordninger etter naturskader, beholde HV-skolen på Dombås og etablering av folkehøgskole på Klones. Elever fra Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule på Formokampen august 2012 i samband med nasjonalparkvert-kurs. Foto: Anne Mari Høie Opplæring i regi av karrieresenteret OPUS.

8 8 ÅRSMELDING Retningsgjevande for resten av valperioden: Strategisk plan for Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal - Vi har hatt ei politisk gjennomdrøfting av kva som er viktig for dei tre åra som er att av denne perioden. I løpet av dette arbeidet har vi sett engasjerte politikarar diskutere viktige prioriteringar for norddalssamfunnet, seier regionsjef Ole Aasaaren i ein kommentar til planen, som vart vedtatt i Regionrådet 7. desember i fjor. Visjon, hovudmål og satsingsområde Med utgangspunkt i visjonen Nord-Gudbrandsdal - ein region i vekst og utvikling har ein kome fram til tre hovudmål: auke talet på arbeidsplassar auke innbyggartalet auke talet på besøkande. Vedtatte satsingsområde er næringsutvikling, samferdsel, kompetanse, bulyst og regionalt utviklingsarbeid. Stikkordet for visjonen er attraktivitet. Det blir lagt vekt på god utvikling av alle kommunesentra, og at utvikling av Otta som regionsenter er viktig for alle kommunane. Godt butilbod og gode rammevilkår for pendling styrkar attraktiviteten. Kommunane og Regionrådet skal bidra meir til at næringslivet får betre tilgang på bistand med produktutvikling og innovasjon, og samarbeidet om Nasjonalparkriket må styrkast på markedsføring. Eit godt utvikla regionsamarbeid med god samhandling kan bidra til å gjera regionen sterk nok til å stå fram som attraktiv for bulyst, næring og besøkande. Næringsutvikling På dette området er målsettinga å skape vekst i talet på arbeidsplassar ved å styrke og samordne virkemiddelapparatet og sikre gode rammevilkår. Viktige strategiar er m.a. samarbeid med OFK for å synleggjera norddalen som attraktiv for etablering, styrke kontakten med FOU-miljø og auke samarbeidet mellom landbruk og reiseliv. Regionrådet vil også ha auka breibandsatsing og ein nasjonal reiselivsstrategi tilpassa kommunar med store verneområde. Samferdsel Hovudprioriteringane her er E6-utbygginga og togtilbodet på Dovrebanen. Regionrådet vil også drive strategisk arbeid for aust/ vest-sambandet, Inter City-utbygging til Lillehammer før 2023 og høghastigheitstog mellom Oslo og Trondheim. Plan for å utvikle Otta Skysstasjon og politisk/strategisk arbeid med tanke på utbetring av fylkesvegane er også med i strategiane. Kompetanse Oppland er blant dei fylka som har den lågaste andelen innbyggarar med høgare utdanning, og vår region ligg lågast i Oppland. Kompetanse er nøkkelen til vekst, seier Regionrådet i planen, og vil satse på kompetansehevingstiltak og legge til rette for utvikling av innovasjons- og kompetansemiljø. Bulyst Målet her er å skape attraktive bumiljø som kan bidra til tilflytting. Regionrådet vil vera ein god ambassadør for det gode liv i Nord-Gudbrandsdalen, med fokus på å utvikle ein felles bu- og arbeidsregion. Tilflyttarar og hytteeigarar skal integrerast betre, og det skal vera fokus på utvikling av attraktive kommunesentra og regionsenteret.

9 ÅRSMELDING Planen peikar også på folkehelse og kultur- og naturbasert næringsutvikling som verkemiddel for bulyst, og vil satse på ungdommen med fortsatt desentralisert vidaregåande skule og vidare satsing på Ung i Nasjonalparkriket. Regionalt utviklingsarbeid Her er målet å styrke det regionale samarbeidet gjennom utviklingsarbeid og fellesløysingar for kommunal tenesteproduksjon. Regionrådet vil bidra aktivt til å vidareutvikle helsesamarbeidet i regionen, vurdere kontinuerleg innhaldet i vedtatt samarbeid og leite etter nye samarbeidsløysingar. Ein ønskjer å vidareutvikle Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule som regional utviklingsaktør og vera aktiv part i det vidare arbeidet med regionsenterprosjektet. Frå Ottamartna n 2012

10 10 ÅRSMELDING Regional reiselivsstrategi vedtatt av Regionrådet Arbeidet med ein regional strategi for reiselivssatsing har vore organisert som eit prosjekt med Oddbjørn Dahl som prosjektleiar. Strategien, som nå ligg føre som vedtak i Regionrådet, bygger på mandatet som er definert i høringsdokumentet frå april Dette vedtaket er nå til behandling i kommunane og i 2 destinasjonsselskap. I tillegg til høringsdokumentet ligg både nasjonal og fylkeskommunal reiselivsstrategi til grunn for arbeidet med den regionale strategien. I den nasjonale strategien er auka verdiskaping og produktivitet, solide bedrifter med fleire heilårs arbeidsplassar og kvalitativt gode opplevingar fokusert. Opplevingar og reisemålsutvikling finn vi att også i fylkesstrategien, saman med ei målsetting om å sikre markedsandelen minst på nivå med landsgjennomsnittet. Statistikk viser at norddalsregionen dei ti siste åra har tapt for resten av landet både når det gjeld norske og utanlandske turistar, og kurvene peikar nedover. - Leiande nasjonalparkregion i Europa Dette er den ærgjerrige visjonen for strategien, som også opererer med ein misjon: Norges friskaste og mest berikande reisemål for fjellopplevingar. Målsettinga er at reiselivet skal vera vekstnæring for miljømessig berekraft for busetting og sysselsetting. Nedgangen skal flatast ut og koma på nivå med resten av landet frå Det er tre delmål i strategien: Auka, målretta markedsføring, reisemålsutvikling og rolleavklåring.

11 ÅRSMELDING Markedsføring Reiselivsnæringa er den raskast aukande næringa i verda. Men trass i Norges naturgjevne føresetnader for å lykkast, har vi ikkje greidd å ta ut vår del av denne veksten. Det blir peikt på to årsaker til dette: budsjetta for markedsføring er for små og markedsføringsarbeidet må bli meir målretta. Strategien anfører at næringa og det offentlege til saman bør bruke minst 5 mill kroner i året. Næringa bør kunne finansiere dette ved å rasjonalisere info-strukturen ved t.d. å slå saman destinasjonsselskapa, og det er grunn til å tru at markedsføringa i dag er altfor mykje retta mot det lokale markedet. Norge som reisemål frå utlandet har hatt ein vekst på 24% dei siste 10 åra. Likevel har Fjellregionen i denne perioden opplevd nedgang i dei internasjonale markeda. Nasjonalparkriket har dei naturgjevne føresetnadene som er etterspurde både frå utlandet og blant nordmenn. Planen peikar på tiltak for å gjera regionen meir synleg og forbetre pakking og distribusjon av reiseopplevingar for å kunne ta større andelar både ute og heime. Det blir viktig å posisjonere området ved å fokusere på opplevingar der ingen andre kan konkurrere med oss, som for eksempel rafting, brevandring og toppturar. Reisemålsutvikling Det er viktig at kommunane samkjører sine utviklingsprosjekt slik at norddalen kan framstå som eit heilheitleg og samanhengande reisemål, heiter det i planen. Det blir foreslått å utvikle ein masterplan for utvikling og planlegging av reiselivet i regionen. Frå fylkeskommunen blir det peikt på at norddalen bør definere eit regionalt satsingsområde. Norddalens sterke sider ligg her innanfor spenningssegmentet. Fritidsboligar er viktige for Nasjonalparkriket, og generer i følge fylkesstrategien ein omsetnad på 258 mill kroner i Fritidsboligturismen bør kartleggast for å følge opp denne satsinga. Utvikling av skilting, stigar og løyper må gjerast i tråd med etterspørsel i markedet. Rolleavklåring Planen peikar på at destinasjonsselskapa arbeider mest med mindre bedrifter som ofte er sesongprega, og reiser spørsmålet om meir satsing på lokomotiva i regionen ville kunne gje auka vekst for alle. Det bør skje ei koordinering mellom offentlege aktørar spesielt innan verkemiddelapparatet. Nasjonal reiselivsstrategi slår da også fast at det vil vera god næringspolitikk å auke samhandlinga mellom aktørar som DN, Fylkesmannen, vegvesenet, fylkeskommunane og kommunane. Regjeringa vil i følge denne strategien sjå på korleis samspelet mellom aktørane bør gjennomførast, med tydeleg rolle- og ansvarsfordeling. Auka markedsføring av regionen som reisemål må vera eit spleiselag der kommunane kostar profileringa og næringa tek den salgsforløysande delen. Arbeidet må planleggast og koordinerast av destinasjonsselskapet. I dag blir 90% av markedsføringsmidlane brukt til å informere gjesten etter ankomst til regionen, medan berre 10% går til tiltak for å få fleire gjester til regionen. Reiselivsbedrifta vil i stadig større grad vera stadens turistinformasjon, medan den moderne gjesten vil hente informasjon både før og under reisa frå sosiale media, smarttelefonar o.l. Reiselivet bør difor nytte seg av dei nye kanalane for informasjons-formidling, heiter det i planen. Strategidokumentet som ligg til grunn for Regionrådets behandling er utarbeidd av ei arbeidsgruppe med slik samansetting: Frode Damstuen Lauvstad Regionrådet Liv Bjerke OFK Eldrid Rudland NPR AS Svein Garmo/Bengt Olle Persson Jotunheimen Reiseliv AS Oddbjørn Dahl prosjektleiar Foto til venstre: Bjorli i Lesja med skisenteret i bakgrunnen.

12 12 ÅRSMELDING 2012 Paviljong Dovrefjell Foto: Bjørg Aaseng Vole 6 Nasjonalparkkommunane Sekretariatet for Nasjonalparkkommunane er lagt til Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal. Bjørg Aaseng Vole er tilsett som sekretariatsleiar i 50% stilling. Styret har i meldingsåret vore samansett av 5 medlemmer og to varamedlemmer: Møte i 2012 Det har vore avvikla 5 styremøte. Årskonferansen var lagt til Hjerkinn på Dovrefjell 14. og 15. juni. Strategiarbeid I samsvar med strategidokument framlagt på årsmøtet i juni har styret og sekretariatet ferdigstilt dokument som blir lagt fram for vedtak på årsmøtet i februar Bengt Fasteraune, leiar Eli Hovd Prestgården, nestleiar Ståle Refsti, styremedlem Vigdis Hjulstad Belboe, styremedlem Tony Kjøl, styremedlem Dovre kommune Nore og Uvdal kommune Sunndal kommune Snåsa kommune Hol kommune Vertskap Med bakgrunn i strategidokument og handlingsplan er vertskap trekt ut som eit satsingsområde. Alle medlemskommunar vil få tilbod om vertskapskurs, tilrettelagt av sekretariatet i samarbeid med Innovasjon Norge.

13 ÅRSMELDING Skilting RFN (Rådet for nasjonalparkkommunane) har ynskje om å skilte til «nasjonalparkkommunen». Målet er å få til ein nasjonal mal for dette. Lokal skilting til nasjonalparkane blir gjort etter vedtak i det enkelte nasjonalparkstyre. Merkevare- og kommunikasjonsstrategi Miljøverndepartementet har gjeve DN i oppdrag å utarbeide ein nasjonal kommunikasjons- og merkevarestrategi. NPK skal delta i dette arbeidet. Rekruttering Beiarn kommune i Nordland fylke er ny medlemskommune i år. Aktuell nasjonalpark er Saltfjellet/Svartisen. Det totale medlemstalet er dermed oppe i 33 kommunar. Offisiell Nasjonalparkkommunelogo.

14 14 ÅRSMELDING Kulturlandskapsprosjektet er avsluttet Kulturlandskapsprosjektet i Nord-Gudbrandsdal har arbeidet med de 4 nasjonalt verdifulle kulturlandskapene; Bøverdalen i Lom kommune, Heidal i Sel kommune, Nordherad i Vågå kommune og Grimsdalen i Dovre kommune. Kulturlandskapsprosjektet i Nord-Gudbrandsdal var etablert som en del av KS sitt program Livskraftige kommuner. Det var en 3-årig prosjektperiode med oppstart høsten Avslutningskonferanse på bestilling KS utfordret prosjektet til å arrangere en konferanse om kulturlandskap for å sette fokus på temaet ved prosjektets slutt. Med tanke på at 2011 var valgår og tidspunktet var sammenfallende med aktuelt tidspunkt for en konferanse, ble konferansen berammet til september Konferansens utgangspunkt var som følger: Vi ønsker å sette søkelys på kulturlandskapets funksjon, landbrukets rolle i forvaltningen, kulturlandskapet som identitetsbygger og som en del av salgsobjektet Norge. Sette fokus på framtidige finansieringsordninger for forvaltning og skjøtsel. Langsiktighet og forutsigbarhet i virkemiddelbruken kontra prosjektbasert, og de ulike modellers virkning på det biologiske mangfoldet og kulturmiljøer/kulturminner. Godt besøkt Kulturlandskapskonferansen «Arvesølv til begjær eller besvær» ble holdt i Lom 5. og 6. september Det var 112 deltakere på konferansen, et antall som var tett oppunder det vi hadde kapasitet til. Det kom deltakere fra alle deler av landet. De representerte de ulike nivåene, innen offentlig forvaltning og privat skjøtsel, som var målgruppe for konferansens temaer. Åpningen av konferansen ble holdt i Lom stavkirke, mens fagsesjonene ble holdt på Fjellmuséet og i Steinfjoset. Ved åpningen i Lom Stavkyrkje ble det framført hilsnener til konferansen fra ordfører i Lom Bjarne Eiolf Holø, Fylkesmannen i Oppland/Landbruks- og matdepartementet ved Kristin Hille Valla, Næringsminister Trond Giske (på videoskjerm) og representant fra Innovasjon Norge. Tett program Konferansen satte søkelys på; Kommunen som aktør i forvaltningen av kulturlandskapet Fra kulturlandskap til kommuneplan Svartkurle, kulturlandskapets perle De trodde på oss, vi tok utfordringen Unike landskap, levende bygder Kulturlandskapsskjøtsel som utviklingskraft. Kulturlandskap er næring Kultur og næring hånd i hånd Verdensarvlandskapet i Nærøyfjorden Forenkling tilgjengelighet tilstedeværelse Gror det att i Geiranger? Kva med framtida? Optimisme smitter. På dag 2 var det informasjon om Vågå kommune sitt arbeid med kulturlandskap, og en ekskursjon til Nordherad. Etter ekskursjonen var det gjennomgang av dagens «verktøykasse» i forhold til skjøtsel av kulturlandskap, ved Miljøverndepartementet. Urban Emanuelson (Uppsala Universitet) satte kulturlandskapet inn i et europeisk og historisk perspektiv. Dag Rune Lønning, rektor ved Høgskolen for landbruk og bygdenæringer, oppsum-

15 ÅRSMELDING merte konferansen og ga deltakerne utfordringer med på veien hjem. Han pekte på utfordringen framover når det gjelder å beholde et aktivt landbruk med husdyr i distriktene. God måloppnåelse Konferansens mål, som var å skape engasjement for og løfte problemstillingene rundt skjøtsel av kulturlandskapet og dets mangfold, hadde en god måloppnåelse ved å spre informasjon om dagens aktuelle regelverk, mulige støtteordninger, praktiske eksempler og nasjonale og internasjonale sertifiseringer og program. Det var ikke lagt opp til paneldebatter eller diskusjonsforaer utover det som skjedde uformelt. Mange av deltakerene meldte tilbake at de hadde hatt god nytte av foredragene, og ikke minst satte de pris på tiden som var satt av til nettverksbygging og uformell erfaringsutveklsing. Konferansens åpning i Lom stavkyrkje (bildet) satte rammen i forhold til bruk og vern av kulturminner og kulturmiljøer. Konferansedeltakerne responderte positivt på at det var lagt opp til vandring i Lom sentrum i løpet av konferansen. Det gjorde at de fikk et inntrykk av Lom og hvilke tiltak som er gjort der for å ivareta kulturmiljøet, og ikke minst ga det rom for nettverksbygging deltakerne imellom. Bredt samarbeidsprosjekt Økonomisk var konferansen et samarbeidsprosjekt mellom arrangørene, og med noe egenbetaling av deltakerne gikk konferansen i økonomisk balanse. Konferansen ble arrangert i samarbeid med KS-Livskraftige kommuner, Direktoratet for Naturforvaltning, Landbruks- og matdepartementet, Riksantikvaren, Statens landbruksforvaltning, Fylkesmannen i Oppland og Regionkontoret i Nord-Gudbrandsdal Kulturlandskapsprosjektet. Kulturlandskapskonferansen i Lom. Her fra åpning i Lom stavkyrkje

16 16 ÅRSMELDING Næringsutvikling - regionkontorets oppgaver i 2012 Næringsbistand i 2012 Regionrådets administrasjon har også i 2012 hatt engasjement på bedriftsnivå og i bedriftsnettverk. Dette har i første omgang handlet om rådgiving innen finansiering av utviklingsprosjekt og om virkemiddelapparatet generelt. I tillegg har vi bidratt i f. eks. organisasjonsutvikling, og vært prosessveiledere i fellesprosjekter. Arbeidet har vært gjennomført i forståelse med kommunens førstelinje. Videre har næringsutvikler bistått eierkommunene i enkeltsaker på førstelinjenivå. Næringsutvikler har bidratt direkte i 5 bedrifter i meldingsåret. Disse timene er et kostnadsfritt tilbud, og næringsutvikler engasjerer seg av den grunn ikke som prosjektleder i bedrifter der dette kan skape konkurransevridning i forhold til andre tilbydere i markedet. Regionrådet har tatt initiativ til regionalt medlemskap i Ungt Entreprenørskap. UE har gjennomført kurs og samlinger for lærere og andre som kan formidle kunnskap om entreprenørskap og samfunnskunnskap i et næringsperspektiv, for å bygge kunnskap og forståelse av forretningsmessig tenking på et tilpasset nivå. 6K Næring Dette forumet består av næringsmedarbeidere i samarbeidskommunene, regionsjef og næringsutvikler i Regionrådet. Forumet har i meldingsåret hatt fokus på følgende områder: Regional reiselivsstrategi Mobilisering for næringsutvikling i Gudbrandsdalen Ungt Entreprenørskap Etablereropplæringen Profilråd for Nasjonalparkrikeprofilen. Profilhandbok for Nasjonalparkriket DEL D: SKILTING AV TURSTIAR Brukarhandbok skilting Turstigar D Nasjonalparkrikeprofilen er under revidering

17 ÅRSMELDING Profilsatsingen «Nasjonalparkriket» er regionalt utviklingsarbeid med mål å øke verdiskapingen i regionen med utgangspunkt i vår beliggenhet mellom 6 nasjonalparker. Hjemmel for aktiviteten er i første rekke samarbeidsavtalen mellom kommunene til grunn. Vi har lagt vekt på at tiltaka skal være en blanding av tiltak som skal øke regionens attraktivitet i forhold til innbyggerne, nye innbyggere og turister. Flere av tiltakene kan ha effekt både for to og tre målgrupper. «FJELL» - magasin for Nasjonalparkriket Regionrådet har tatt initiativ til et felles magasin for Nasjonalparkriket. Magasinets formål er å profilere regionen under Nasjonalparkrikeprofilen, og der sterke merkenavn gis god synlighet. Rondane, Dovrefjell, Jotunheimen er eksempel på de sterkeste. I tillegg skal magasinet markedsføre medlemsbedrifter og ellers viktige produkt i regionen. Gjennom redaksjonelle artikler skal leseren forføres til å finne veien til oss som turist og kanskje til og med som tilflytter/ etablerer. Magasinet er et felles tiltak med de to reiselivslaga og lokalavisene. Skilting ved innfallsportene Vi har utarbeidet plan for skilting ved innfallsportene til regionen. Skilta er planlagt i skifer med teksting i børstet stål. Plassering av skilta er tenkt ved alle punkter der vegfarende kommer inn i vår region. Planen er til behandling i Statens vegvesen. Planen var å komme i gang med montering i meldingsåret, men vi har ikke lykkes med dette. Vi har jobbet med å nøste opp i hvilke formaliteter som må på plass før skiltene blir produsert og satt opp. Det har vært en ganske tidkrevende jobb å få klarhet i forhold som må på plass, og det har vært til dels svært vanskelig å få klare og entydige svar fra ulike deler av byråkratiet (Statens Vegvesen, Jernbaneverket, Turistvegprosjektet, kommunale myndgheter m.fl.) Slik det ser ut pr. i dag, vil gangen i prosessen videre bli: Skriftlig avtale med grunneier, skriftlig godkjenning fra Statens Vegvesen og byggesøknad etter 20-1 i Plan- og bygningsloven. Regional sykkelsatsing Målet med arbeidet er å definere gode sykkelruter på tre nivå i hele regionen: Lokalruter, regionale ruter og oppkobling mot nasjonale ruter. Rutene skal merkes og markedsføres på kart. Målgruppen for arbeidet er turister og bygdefolk. Dette arbeidet er et interkommunalt arbeid med representanter fra alle kommunene. Prosjektet har i 2012

18 18 ÅRSMELDING 2012 blitt organisert gjennom prosjektlederavtale med Dovre kommune. Skjåk kommune har merket sykkelveg i Skjåk inn til Sotaseter, og Dovre to rundveger i Dombåsområdet. Vi har fått et tilbud om å utgi papirkart som viser sykkelveger i regionen. Ut fra reiselivets behov er det bestemt at det ikke skal gis ut et slik papirkart nå. Det er dialog med reiselivet om en sykkelsatsing i regionen og prioriteringer av denne. Regionen har vært teknisk arrangør av et møte vedr nasjonal sykkelrute 7, pilegrimsruta og hvor denne skal gå gjennom Gudbrandsdalen. Jobbet litt med nasjonale sykkelruter generelt og status for disse. Hatt en dialog med vegvesenet om merking av sykkelveg mellom Lom og Otta og Bjorli - Dombås. Strekningen Lom Otta blir forhåpentligvis gjennomført i Lagt inn prioriterte sykkelveger for alle kommunene i de regionale kartløsningene på internett. Profilprogram Arbeidet med å utbre profilbruken for Nasjonalparkriket fortsetter. Kommunene er flinke til å bruke logoer og profilprogram. Profilrådet (6K Næring) skulle i 2012 revidere profilen. Det er ikke ventet store endringer, men det må vurderes å tilpasse fargebruken på stig-/løypemerking til Fra Nasjonalparkvertkurs for næringslivet. Foto: Lene Sørbråten.

19 ÅRSMELDING internasjonal standard. Videre må tilgangen og forklaringer til profilprogrammet forenkles for å få en lavere brukerterskel. Dette arbeidet ble utsatt til regional reiselivsstrategi er vedtatt. Nasjonalparkvertopplæring ved NGvgs Tiltaket er gjennomført i regi av Nord-Gudbrandsdal videregående skole i samarbeid med Regionrådet. Gjennomføringa bestod av felles teoridag på NGvgs avd. Otta for samtlige 260 elever den 30. og 31. august. Teoridelen hadde fokus på kjerneverdiene våre i Nasjonalparkriket, feiring av Rondane 50 år og bevisstgjøring av vertskapsrolla vår som innbygger/servicemedar- beider i Nasjonalparkriket. Den andre dagen bestod av utflukter i Nasjonalparkriket med vekt på opplevelser og aktiviteter i og rundt Rondane Nasjonalpark, som fylte 50 år i Nasjonalparkvertkurs for næringslivet Vertskapskurset for næringslivet er et samarbeidsprosjekt mellom Regionrådet, Nord- Gudbrandsdal Næringsforening og reiselivsselskapene. Hovedmålet for arbeidet er å etablere et system for vertskapskunnskap på strategisk og operativt nivå. Det ble gjennomført et kurs med 53 deltagere den 31. mai.

20 20 ÅRSMELDING i 2010 Viktige saker for Primærnæringsutvalget: Landbruksmeldinga, bosetting og kompetanse - Landbrukspolitikken må tilpasses ulike regionale rammebetingelser, sier Primærnæringsutvalget i sin uttalelse til Landbruksmeldinga. Av årsmeldinga går det også fram at utvalget vil ha folk i tomme hus og flere fra regionen på agronomutdanning. Faste medlemmer Trond Ellingsbø (Bondelagene), leder Bente Aamot, nestleder Odd Gråberg (Bonde- og småbrukarlagene) Torunn Heringstad (Skogeierlagene) Hanne Alstrup Velure Ragnhild Næprud Personlige varamedlemmer Grete Sjurgard (Bondelagene) Anne-Lise Marstein Anders Formo (Skogeierlagene) Gunvor Gauteplass Kjell Nyhus Landbruks- og matpolitikken, Stortingsmelding nr. 9 ( ) Ved årsskiftet la Landbruks- og matdepartementet ut den nye landbruksmeldinga på høring. Primærnæringsutvalget utarbeidet forslag til høringsuttalelse, som ble vedtatt av Regionrådet. Meldinga har fire overordna mål for norsk landbruks- og matpolitikk: Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk. I sin uttalelse framhevet utvalget viktigheten av ei positiv inntektsutvikling for landbruket. For vårt område er det videre viktig med en styrking av grovforbaserte produksjoner, og at det ikke legges begrensninger og restriksjoner på beitebruken.

21 ÅRSMELDING Prøveordningen med regionale BU-midler ble gjort om til ei fast ordning. Dette ble sett på som svært positivt, men utvalget ga uttrykk for at det er et stort gap mellom behovet for investeringsmidler og tilgjengelige midler. Landbruket i Norge drives under svært ulike forutsetninger. For å få et bærekraftig landbruk over hele landet, er det viktig at landbrukspolitikken i større grad tilpasser seg de ulike regionale rammebetingelsene. Gardsbruk uten fast bosetting Etter innspill fra senterpartiene i Lesja og Dovre nedsatte primærnæringsutvalget ei arbeidsgruppe som har sett på mulighetene for å få fast bosetting i ledige hus og gardsbruk. I følge SSB står det i dag over 300 gardsbruk uten fast bosetting i regionen. Tallene synes noe usikre, og en gjennomgang fra landbrukskontorene viser at det minst er i overkant av 200 slike bruk. I tillegg står det en rekke ubebodde hus rundt om i regionene, både som eneboliger og som kårboliger og lignende. På bakgrunn av dette arbeides det med å få etablert et prosjekt som har som mål å gjøre flere av disse boligene tilgjengelige for leie eller kjøp. Rekruttering til agronomutdanninga Den samme arbeidsgruppa fikk òg som mandat å komme med forslag til tiltak for å bedre søkningen til agronomutdanninga fra regionen. Denne er svært lav, både til den tradisjonelle agronomutdanninga og til voksenagronomen. Arbeidsgruppa har spesielt sett på voksenagronomtilbudet. Arbeidsgruppa har ikke funnet noen klar årsak til at søkningen er så lav. Tilbudet er muligens ikke godt nok kjent, og for noen for omfattende. En vil derfor prøve å markedsføre tilbudet bedre. Arbeidsgruppa har også henvendt seg til fylkeskommunen gjennom RULL, der en ber om at det blir foretatt en grundig evaluering av kurset. En har bedt om at en spesielt ser på om en klarere modulbasert modell vil kunne rekruttere flere.

22 22 ÅRSMELDING Mange søknader til BU-styret i 2012 : - Disponible midler strekker ikke til BU-ordninga i Nord-Gudbrandsdal har fungert som forsøksordning i perioden I Stortingsmelding 9 ( ) Landbruks- og matpolitikken blir det åpnet for prinsippet om at regional forvaltning godkjennes på permanent basis. Samlet ramme 2012 Bedriftsretta midler Utviklings-/tilretteleggingsmidler Låneramme rentestøtte 8.93 mill 7.80 mill 1.13 mill mill 2 mill omfordeling ubrukte rammer Søknadene Maksimalsatsen for ivesteringer var i 2012 kr , og satsen for rentestøtte ble satt til 60%. Det ble i 2012 i alt bevilget tilskott på kr fordelt på 41 enkeltsaker - 21 av disse var også søknader om rentestøtte. Inntrekte midler fra tidligere bevilgninger er på kr Det er innvilget rentestøttelån på til sammen kr Dermed er samlet ramme på det nærmeste disponert. Det ble innvilget kr til utviklingsog tilretteleggingstiltak. Gjenstående midler kr ble overført investerings-

23 ÅRSMELDING BU-midler - mangler bilde Nordre Ekre gard i Heidal. Garden drives som gardshotell og restaurant, der det blant annet arrangeres bryllup. Bildet til høyre: Vertskapet på garden, Marit Ekre og Øyvind Johansen. midler, godkjent av LMD i brev I 12 saker som gjelder Tilleggsnæringer - bygdenæringer, ble det til sammen bevilget kr Hovedandelen er satsing på gardsturisme. Andel kvinner og unge brukere 13 av 41 innvilgede søknader er fra kvinnelige brukere alene eller sammen med ektefelle/samboer. Det betyr at vi ligger omtrent på samme nivå som i Det ble også gitt støtte til «Kvinner i landbruket Lesja/Dovre», en forening av aktive kvinnelige gardbrukere i de to kommunene. 5 av de innvilgede søknadene er fra personer under 35 år. Tendenser Fortsatt stort behov for rehabilitering av eldre driftsbygninger, særlig til bruk med mjølkeproduksjon. Nedlegging av mjølkeproduksjon og ombygging av driftsbygning til sauehold. Tallet på søknader til bygdenæringer økte i Både Landbruksmeldinga og Regionalt næringsprogram for Oppland fokuserer på et løft for bygdenæringene. Å stimulere til slik satsing blir viktig framover. Ved årsskiftet 2012/2013 er en rekke søknader om tilskott ferdigbehandlet eller under behandling i kommunene. Styret må derfor regne med at man også i 2013 vil oppleve at søknadsmassen langt overstiger disponible BU-midler.

24 24 ÅRSMELDING Uttale om Nasjonal Transportplan: Vei og jernbane viktig for bosetting og næringsliv! Arbeidet med uttalelse om Nasjonal Transportplan ble ei hovedoppgave for Samferdselsutvalget i Vi gjengir her noen hovedpunkter fra uttalelsen, som senere ble vedtatt av Regionrådet. Ny E6-trasé, slik den er planlagt forbi vegstasjonen i Bredebygden ved Otta. Illustrasjon: Rambøll.

25 ÅRSMELDING Viktige transportkorridorer Det pekes på at Gudbrandsdalen er viktigste korridor mellom Sør- og Midt-Norge. E6 og Dovrebanen må prioriteres i samsvar med dette, heter det i uttalelsen. Påbegynte prosjekter må fullføres på en måte som ikke øker avstandsulempene vi har fra før - noe som tilsier 100% statlig finansiering av Ringebu-Frya og Sjoa-Otta. Bompengenivået er allerede i ferd med å bli uakseptabelt høyt. Det blir også pekt på behov for utbedringer av riksvei 15 Otta-Måløy, RV 136 Dombås- Ålesund og for nye tunneler på Strynefjellet. Fylkeskommunen må få økte ressurser til å ruste opp fylkesvegnettet. Forfallet må fjernes og vegnettet må gjøres robust for å tåle framtidas klima, heter det i uttalelsen. Store avstander Det blir pekt på at regionen har store avstander både innad og til nærmeste større by, og vi er av de regionene som har lengst reisetid til flyplass. Nasjonale transportkorridorer medfører stor gjennomgangstrafikk, noe som har ført til mange alvorlige ulykker. Veiutbygging med 4-felt og midtdeler vil spare liv og bidra positivt til nasjonale målsettinger, heter det. Behovet for å bygge omkjøringsløsninger i Rosten og på ras- og flomutsatte strekninger langs RV 15 blir understreket i uttalelsen. Jernbane Regionrådet går i uttalelsen inn for å ta inter city-strekningene ut av NTP og gjennomføre dem prosjektfinansiert; IC til Lillehammer innen Jernbanekorridoren Oslo-Trondheim er en svært viktig rammebetingelse for samfunns- og næringsutvikling i regionen. Det er derfor viktig å få kjøretida ned ved hjelp av IC og høyhastighetstog med Gudbrandsdalen som trasé, i forlengelse av IC-nett med dobbelspor til Lillehammer. Uttalelsen går også inn for å utrede godsog tømmerterminal ved Otta for å legge til rette for mer effektiv og trafikksikker godstransport, og for å oppgradere stasjonene Otta og Dombås. Fase 1 av ny terminal på Oslo Lufthavn må ferdigstilles seinest Styrket gjennomføringsevne Uttalelsen peker på at det ikke bare trengs økte bevilgninger, men også vilje til å prøve nye modeller for å nå måla for transportpolitikken. Staten må ta ei mer overordna rolle, det må legges opp til lange sammenhengende utbygginger og finansieringen må bli mer langsiktig og forutsigbar, er av de viktigste tiltaka som foreslås i uttalelsen. Samferdselskonferanse Som en oppstart på regionens arbeid med uttale til Nasjonal Transportplan (NTP) ble det arrangert en samferdselskonferanse på Otta den 1. mars. Konferansen var et samarbeid mellom Gudbrandsdal Lufthavn AS, Nord-Gudbrandsdal Næringsforening og Regionrådet. Regionrådets Samferdselsutvalg har vært sammensatt slik i 2012: Dag Erik Pryhn, leder Steinar Tronhus Iselin Jonassen Bjørn Romsås Geir Inge Kirkestuen Laila Killi

26 26 ÅRSMELDING NGLMS - Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter: Årsmelding for første hele driftsår - NGLMS er kommet for å bli, slår daglig leder Vigdis Rotlid Vestad fast i sin årsmelding for Hun melder om stor aktivitet i første hele driftsår for å få på plass organisasjonen og utvikle gode tjenestetilbud, og alle fagstillingene i senteret er nå besatt. - Men vi må ta innbyggernes bekymring for tilbudet om riktig helsetjeneste til rett tid og til rett sted på alvor. Dette gjelder både samlingen av de interkommunale helse-tjenestene ved NGLMS og plassering av ambulansene i forhold til lang sykehusvei, sier Rotlid Vestad. Hun peker på at utviklingstrekkene framover er utfordrende, med økning i alder, reduksjon i antall yrkesaktive og lav søkning til kompetansestillinger. - Kommunene i regionen har derfor startet et viktig arbeid gjennom helsesamarbeidet og NGLMS for å være i forkant av utviklingstrekkene, sier Vigdis Rotlid Vestad. Samarbeidsavtalen Gjennom Prosjekt NGLMS 2010 / 2011 ble det utarbeidet en samarbeidsavtale om helsetjenester, samfunnsmedisin og utviklingsarbeid mellom norddalskommunene med Sel som vertskommune. Samarbeidsavtalen er hjemlet i kommunelovens 28b, administrativt vertskommunesamarbeid, og er vedtatt i de enkelte kommunestyrer. Avtalen gjelder fra 1. januar 2012.

27 ÅRSMELDING Samarbeidsavtalen dekker følgende områder: Legevakt inkl. bakvaktsordning for Lom/Skjåk og Lesja/Dovre Legevaktvarsling Jordmorvakt Øyeblikkelig hjelp sengeplasser Intermediære sengeplasser Kommunelegeoppgaver (koordinator for samfunnsmedisin) Helsefremmende og forebyggende arbeid NGLMS skal medvirke og legge til rette for: Undervisning og praktisk opplæring Videre- og etterutdanning Forskning Hospiteringer Studenter Kompetansebygging Telemedisin Regionplan for helsesamarbeid Nettverksbygging Utviklingsarbeid Tilbud om desentraliserte spesialisthelsetjenester i 2012 Følgende tilbud ble gitt: Røntgen Seks dialysesenger Cellegiftbehandling Infusjonsbehandling ved MS Lysbehandling Hørselsentral Gynekolog Neurolog Hudlege Reumatolog

28 28 ÅRSMELDING 2012 Ledelse og gjennomføring av prosjekter i 2012 Hovedrapport for prosjekt NGLMS 2010/11 ble utarbeidet våren 2012 Strategisk kompetansekartlegging- og planlegging og iverksetting av tiltak - for kommunene i regionen: Høyskoleutdanning i samarbeid med OPUS og Høyskolen i Hedmark innen tverrfaglig samarbeid, ekstern samhandling, forhandlings- og kommunikasjonskompetanse og pasientforløp. 18 studenter. Videreutdanning av samfunnsmedisiner Kreft- og palliasjonskurs Rehabiliteringskurs Støtte til diverse hospiteringstiltak, nettverk- og samhandlingstiltak i NG Videokonferanseundervisning 1 gang pr. måned for fagfeltet i NG Råd og veiledning sengeavdeling NGLMS. Regionrådet har lønnet rådgiverstilling i ½ stilling i 8 måneder, samt veileder i perioder Workshop i samarbeid med spesialisthelsetjenesten Diverse aktuelle kurs og konferanser for ulike fagfelt i NG Videreutdanning i legevaktsykepleie Stipend til masterutdanning innen folkehelse NGLMS har ledet og gjennomført arbeidet med regionplan for helsesamarbeid. Behandlet i Regionrådet og i alle kommunestyrer. I tillegg til ressurser fra NGLMS har Regionrådet lønnet en ½ stilling i 8 måneder til å koordinere arbeidet. I samarbeid med sykehuset og kommunene har NGLMS utredet og utarbeidet kriterier for oppstart av øyeblikkelig senger. Oppstart 15. september. Prosjekt startet okt for å planlegge, klargjøre og gjennomføre planlagt oppstart av nødnett helse i NG fra nyttår 2014 Prosjekt for å planlegge, klargjøre og gjennomføre overtaking av alarmtjenestene fra Vaktsentralen i Lom, oppstart ved NGLMS fra 1. september. Første del av evaluering av NGLMS gjennomført første halvår 2012 (fortsetter 2013). Konsulentselskapet Agenda Kaupang står for gjennomføringen. Det regionale rusprosjektet ble organisert til NGLMS med oppstart 1. juni. Andre oppgaver i 2012 NGLMS har ledet arbeidet med å utarbeide brann- og fallforebyggende brosjyremateriell spesielt rettet mot hjemmeboende eldre. Utarbeidet nye og revidert tidligere legevaktprosedyrer, og samlet dem i ei legevakthåndbok. Tilgjengelig for alle samarbeidspartnere i trykt og elektronisk versjon. Alle kommunene har fått utarbeidet sine kommunehelseprofiler som ligger tilgjengelig på kommunenes hjemmesider og på Forberedt oppstart av brukerutvalg NGLMS første halvdel av 2013 Innledet samarbeid med Ambulansens venner, som nå er gått over til å bli venneforening for NGLMS. Lege med pasient - hos NGLMS.

29 ÅRSMELDING Satsingsområde i Nord-Gudbrandsdalen: Idrett og folkehelse Her følger årsmelding fra idretts- og fysakkoordinator i NG Stian Høglien om arbeid og tiltak gjennomført i 2012: Prosjektet starta opp 1.januar 2010 som en del av Idrettens kompetansesenter Innlandet (IKI) sitt strategiske mål om å etablere regionale kompetanseknutepunkt. Prosjektet er finansiert av Norges Idrettsforbund (NIF), Oppland Fylkeskommune og Regionrådet Nord-Gudbrandsdal, og skal fungere som et bindeledd mellom det offentlige og den frivillige idretten. Det er ansatt prosjektleder i 100% stilling, med kontorplass på Regionkontoret, Otta. Arbeidet er gjennomført i samarbeid med det offentlige, andre frivillige organisasjoner og næringslivet, kommunalt og regionalt. Prosjektet har fått betydelig medfinansiering fra næringslivet, bl.a. fra DNB, Sparebank1 Gudbrandsdal og Sparebank1 Lom og Skjåk. Fysisk aktivitet viktig Folkehelsearbeid er viktig! Undersøkelser og statistikk viser at barn og unge er mindre aktive i dag enn tidligere. Det er samtidig et faktum at fysisk aktvitet er avgjørende for god helse og god læring. Forebyggende arbeid er derfor helt avgjørende, og alle tiltak i prosjektet er forebyggende. Samarbeid mellom faginstanser og på tvers av kommunegrenser er helt nødvendig for å få dette til. Gjennom Idretts- og fysakkoordinator har regionen et godt utgangspunkt for videre satsing på folkehelsearbeid i regionen. Prosjektet har prioritert å jobbe inn mot skole for å nå flest mulig. Dette er et helt bevisst valg, da erfaring gjennom prosjektet har vist at det er mer ressurskrevende å nå fram gjennom den frivillige idretten. Hovedmål med prosjektet: Engasjere flere barn, ungdom og funksjonshemmede i større fysisk aktivitet i regionen, i og utenfor idrettslagene. Bildene på denne siden og de to neste: Fra prosjektet GLAD, UNG og SPRÆK der ungdommer fra 6 ungdomsskoler danser på Spranget i Rondane Nasjonalpark

30 30 ÅRSMELDING 2012 Under følger et sammendrag av tiltakene gjennomført i 2012: Lærerkonferansen Lærerkonferansen ble et viktig Kick off for mange av tiltakene utover i meldingsperioden. Tema var fysisk aktivitet i forhold til trivsel og læring i skolen. Lærerkonferansen samlet over 400 lærere, helsesøstre og folkehelsekoordinatorer, og det kom mange innspill til arbeid for fysisk aktivitet gjennom prosjektet. Lærerkonferansen la blant annet grunnlag for aktivitetsprisen. Kroppsøvingsfaget fikk en høyere status i Nord-Gudbrandsdalen etter lærerkonferansen. NasjonalparkSKriket - et prosjekt for bedre folkehelse Gjennom prosjektet er det jobba aktivt for å få flere til å synge i kor. Prosjektet hadde videre som mål å sette Nord-Gudbrandsdalen og Nasjonalparkriket på kartet, og å være identitetsskapende for innbyggerne i regionen. Den 19. mai 2012 fikk over 1200 framøtte i Vågåhallen oppleve NasjonalparkSKriket. Over 300 sangere fra alle kommunene i norddalen framførte sine nummer - et mangfold av korister i alle aldre mange hadde aldri sunget i kor eller stått på ei scene før. Vinneren av kr ble Team Skjåk. Pengepremien ble sponset av Sparebank 1 Gudbrandsdal og Sparebank 1 Lom og Skjåk. Aktivitetskonferansen Aktivitetskonferansen 2012 i Nasjonalparkriket E æ aktiv, æ du?, satte fokus på hvordan få barna våre i mer aktivitet. 155 personer deltok. Glad, ung og spræk - Glede, inkludering og godt skolemiljø Et danseprosjekt rettet mot ungdomsskolene med mål å skape glede, inkludering, aktivitet og et godt skolemiljø. Det var også et mål å styrke kroppsøvingsfaget gjennom kompetanseheving blant lærere og assistenter. Det ble laget egen folkedanship-hoplåt og koreografert en egen dans til denne. Kun Du ble framført av klassinger fra Sel, Heidal, Dovre, Vågå, Lom og Skjåk på Spranget i Rondane Nasjonalpark 14. juni Prosjektet ble sponset av DnB. Aktivitetsprisen Aktiv skoledag Målet med prisen var å sette fokus på fysisk aktvitet i skolen og å legge grunnlag for varig økt fysisk aktivitet i skolen. Det ble utvikla eget konkurransemateriale der elevene skulle krysse av og bruke klistremerker for å dokumentere innsatsen. Skolene i Norddalen deltok med til sammen 2000 elever, og 300 lærere/ assistenter var også involvert. Vinneren av kr ,- ble Marlo skule i Skjåk. Prisen ble sponset av DnB, Oppland Fylkeskommune, NGLMS og Regionrådet. Første fotball-landskamp i Nord-Gudbrandsdalen Landskamp G18 mellom Norge og Skottland ble arrangert på Otta og på Vinstra sommeren Arrangementet var i samarbeid med Sel kommune, Otta/Vinstra og Sel idrettslag og Norges fotballforbund. Ungdomslederkurs Arrangert for ungdommer mellom 15 og 19 fra Oppland. Det deltok 25 ungdommer på kurset, som ble arrangert på Otta i samarbeid med Oppland idrettskrets.