VERNEVERDIG BEBYGGELSE I SUNDLANDOMRÅDET

Transkript

1 VERNEVERDIG BEBYGGELSE I SUNDLANDOMRÅDET Sammenfattet og oppdatert registrering og vurdering av bevaringsverdig bebyggelse i området rundt Jernbaneverkstedet på Sundland i Drammen. Vurderingen inngår i beslutningsgrunnlaget for konsekvensutredning og justert reguleringsplan for Sundlandområdet. Utført for Drammen kommune. Drammen, 15. januar Rådgiver i bygningsvern

2 Kart over bevaringsverdig bebyggelse (merket med rødt), utarbeidet av alt.arkitektur AS/Civitas AS og gjengitt i planprogrammet. Inntegnet med grønt 3 bevaringsverdige bygninger som ikke er kommet med på kartet. Svart linje viser området som er vurdert ved utarbeidelse av dette notatet. Bildene på forsiden Øverst: Jernbaneverkstedet på Sundland under bygging omkring Fra venstre administrasjonsbygningen (bevaringsverdig klasse B), fyrhuset (klasse B), maskinverkstedet og lokomotivstallen (brent 1976). Nederst: Foto fra Strøm-morenen omkring Kirken (fredet) og Randsfjordbanen med den gamle trebrua som ble skiftet ut omkring Til venstre ligger gården som brødrene Bernhard og Johan Bjerknes bygde i 1880-årene på en utskilt del av hovedbølet Nedre Strøm. Vi ser hovedbygningen (senere brukt av NSB som stasjonsmesterbolig, bevaringsverdig klasse C), drengestua (klasse C), stabburet (klasse B) og litt av låven (revet). Foto/enerett: Jo. Sellæg Arkiv)

3 KULTURMINNEVURDERING Bakgrunn Planprogrammet for justert reguleringsplan og konsekvensutredningen for Sundlandområdet forutsetter en gjennomgang og ny vurdering av bevaringsverdig bebyggelse. Reguleringsområdet ligger i grensen mellom to bydeler. Bevaringsverdig bebyggelse og andre kulturminner i den del av området som tidligere tilhørte Strømsgodset (Skoger) er registrert og vurdert i Kulturminneregistrering Gulskogen, sist revidert Kulturminnene på Grønland inngår i Kommunedelplan Drammen sentrum, vedtatt Vurderingene i dette notatet er basert på disse to kulturminneregistreringene. I tillegg til kulturminner i det aktuelle reguleringsområdet er også vurdert kulturminner som ligger i et 100 meters belte rundt reguleringsområdet. Metode Kulturminnene er vurdert på nytt etter de samme prinsipper og den samme metode som ved de tidligere vurderingene. Metode og beskrivelse av kriterier for vern er beskrevet i Sentrumsplanen (se heftet Kommunedelplan for Drammen sentrum, Sentrumsplanen Kulturminneregistrering, Forslag til bevaringsområder, side 3-5). Kulturminnene er gruppert i fire klasser: F = Fredet etter Kulturminneloven (nasjonale kulturminner) A = Svært høy verneverdi B = Høy verneverdi C = Middels verneverdi Hele registreringen følger som vedlegg. KULTURMINNER I REGULERINGSOMRÅDET Kulturminnene i området er vurdert på nytt. To bolighus utenfor reguleringsområdet har fått sin vernestatus redusert fra kategori B til C. Et bolighus i Skogliveien 72, som hadde falt ut av forrige liste, er kommet til som C-objekt. Klassifiseringen av støpejernsgjerdet ved Strømsgodset kirkegård og av brua over Randsfjordbanen er oppgradert fra B- til A-status. For øvrig er det ikke gjort endringer i de tidligere konklusjonene mht. bevaringsverdier. I planprogrammet er det inntatt et kart over området med markering av bevaringsverdig bebyggelse (gjengitt på forrige side). Her mangler tre bevaringsverdige bygninger, et slakterifjøs i Krefting gate 37, et stabbur på Bjerknes Nedre Strøm (Smithestrømsveien 1A) og den gamle administrasjonsbygningen på Jernbaneverkstedet (Skogliveien 4). Kulturminnene i reguleringsområdet er knyttet til fire husgrupper samt et historisk veifar: Slakteriet, Strømsgodset kirke, Bjerknes Nedre Strøm, Jernbaneverkstedet og Allfarveien. Slakteriet Norges Kjøtt- og Fleskecentrals slaktehus på Grønland ble tegnet av byarkitekt Alf Bugge i 1929 og hører med til de mest markante modernistiske fabrikkanlegg i byen. Anlegget er dessverre delvis innbygget av nyere tilbygg, men den markante hovedblokken er typisk for byarkitektens personlige tolkning av tidlig funksjonalisme. Slakteribygningen ligger utenfor reguleringsområdet, mens fjøsbygningen ligger i traseen for veien og må eventuelt rives. Denne bygningen har vernestatus C.

4 Området ved Strømsgodset kirke Kirken er bygget i 1843 og dermed vernet som kirkebygg over 100 år. Støpejernsgjerdet mellom Sundhauggata og kirkegården er trolig fra 1840-årene og ble første gang satt opp utenfor skipsreder Erik Børresens privatbolig ved nåværende Grev Wedels plass på Bragernes. Etter bybrannen i 1866 ble gjerdet flyttet til Strømsgodset kirke. Gjerdet er av høy kvalitet, meget sjeldent og verneverdig i klasse A. Brua over Randsfjordbanen er en jernbanebru fra 1870-årene som er utvidet til veibru og satt opp på Sundhaugen omkring Denne brutypen er etter hvert blitt sjelden. Brua er et landemerke og identifikasjonssymbol for bydelen, og er verneverdig i klasse A. Bjerknes Nedre Strøm Ved delingen av gården Nedre Strøm (Smithestrøm) i 1867 beholdt Isak Bjerknes gården Sundland og nordre del av hovedbølets jordvei. Etter noen års samdrift overtok sønnene Johan og Bernhard familiens andel av Nedre Strøm og etablerte en ny gård som aldri har fått eget navn, men som her omtales som Bjerknes Nedre Strøm. De satte opp våningshus og bryggerhus/drengestue i pusset teglstein, et stabbur og en stor låve. Låven lå på vestsiden av Smithestrømsveien og er revet for mange år siden. Den øvrige bebyggelse er bevart og nå fordelt på to eiendommer Smithestrømsveien 1 og 1A. Våningshuset, som i mange år var stasjonsmesterbolig for NSB, er ombygd og bevaringsverdig i klasse C. Drengestuen er også ombygd og et C-objekt, mens stabburet er stort sett intakt som ett av meget få bur i byområdet, og klassifisert som B-objekt. Jernbaneverksted på Sundland Jernbaneverkstedet ble bygget i årene på gården Sundlands grunn som hovedverksted for jernbanenettet vest for Oslo. Verkstedet var en av de største arbeidsplasser i byen. Bebyggelsen ble reist i flere omganger , , , og senere. Bygningene fra de tre første byggeperiodene er oppført i upusset teglstein og har et ensartet uttrykk som bidrar til å gi helet til anlegget. Bebyggelsen som ble reist før krigen er i utgangspunktet verneverdig. Selv om vinduer og enkelte andre bygningselementer er skiftet ut i årenes løp, har anlegget beholdt preget som et førkrigs industrianlegg. Siden flere av bygningene er svært like, og for å gjøre det lettere bevare og finne en egnet bruk til bygninger som vernes, er fem bygninger vernet i kulturminneregistreringen for Gulskogen. Disse er av forskjellig karakter, representerer ulike sider av driften og utgjør en liten del av den totale bygningsmassen. Om det skulle vise seg vanskelig å bevare ett av disse byggene, bør det vurderes å overføre dette vernet til et annet bygg. De fem byggene er alle oppført i bevaringsklasse B: administrasjonsbygningen (1911), fyrhuset (1911), transformatorstasjonen (1909), sveiseverkstedet (1923) og nedmonteringsverkstedet (1937). De tre første er spesialbygninger som er unike i anlegget, mens de to siste kan, om nødvendig, erstattes av andre godt bevarte førkrigsbygg. Den vedtatte reguleringsplanen for Sundland omfatter ikke administrasjonsbygningen. Det vil være et stort tap for byens arkitekturarv om dette velformede kontorbygget blir revet. Allfarveien Drammensdalens eldste veifar er allfarveien mellom Sør-Norge og Viken (Oslo). Veien gikk innom gårdene i Strømsåsen Austad, Danvik og Øvre Strøm før den svingte ned over morenen på Nedre Strøm, krysset elven ved Øvre Sund (Liersund) og gikk over skogen til Lier. I dag kan man få et inntrykk av middelalderveien i deler av Smithestrømsveien/ Sundhauggata og Strømsgata/Rebbansbakken. Spesielt gjelder dette Smithestrømsveien, som har beskjeden veibredde og alderdommelig kurvatur. Gamle stabbesteiner er bevart utenfor Smithestrømsveien 1 og samt Onshuusveien 2, og er viktige påminnelser om at dette er en gammel vei. Ved eventuelle inngrep må man tilstrebe å behold eller tilbakeføre veien med den samme bredde og linjeføring som den har i dag, og med stabbestein på plass.

5 Kulturminneregistrering Drammen kommune SUNDLANDOMRÅDET Metode og utførelse: Jo. Sellæg Koder: HOVEDLISTE Kriterier for vern: Verne- Bydel: B = Bragernes, G = Gulskogen, S = Strømsø, T = Tangen status: Stil: R = Rokokko og barokk A = Art nouveau/jugend (rendyrket) Vurderingsnivåer: S = Svært høy, L = Louis Seize J = Jugend-inspirert, "byggmester-jugend" H = Høy, M = Middels, L = Lav E = Empire N = Romantisk rokokko/barokk/klassisisme Kunstnerisk/arkitektonisk (1): B = Biedermeier K = 1920-års klassisisme Identitet/symbolverdi (2): S = Sveitserstil d=dr.h. F = Funksjonalisme Historisk/pedagogisk (3): H = Historisme M = Modernisme Miljøverdi/strøksverdi (4): D = Dragestil U = Ubestemmelig stil, ingen entydig stil Representativitet (5): Koder: Alder: Århundre (2 siffer) + kvartil (1 siffer) T = Tilpasning, kopi av eldre stil Autentisitet (6): høyre Byggeår: Oppgitt når ferdigstillelese er kjent, * angir år for byggemelding. Sjeldenhet (7): side Identifikasjon: Registrering: Tilstand (8): Verne- Gateadresse: nr: Bygn. By- Funksjon Eksist. Stil: Alder Byggeår: Alder (9): status: nr.: del:opprinnelig: vern.: Samlet: Grønland S bolig C U 183 L M L L M L H H M M C Kreftings gate S fabrikk B F H M M L L M H H L H B Kreftings gate S fabrikk C K 192 M L M L M M M M L M C Kreftings gate S fabrikk C K 192 L L L L H H M L L M C Kreftings gate G bolig B F 170 L L L M L L M H X M C Kreftings gate G bolig B U 170 L L M H M L H H X H B Kreftings gate G bolig B U 180 L L L H M L M H X H B Skogliveien 1 A G bolig B F L L L H M L L H L M C Skogliveien G bolig B S M M L M H H M H M H B Skogliveien G fyrhus m/pipe B U M H H H H H H H M H B Skogliveien G transformaterst. B U M M H H H H H H M H B Skogliveien 4 uten nr. G sveiseverksted B U M H H H H M H H L H B Skogliveien G nedmont.verksted B U M M H M H H H H L H B Skogliveien 4 uten nr. G administrasjonsb. B U H H H H H M H H M H B Skogliveien G bolig B S ca. M L L H H H L H M H B Skogliveien G bolig B F * M L L H H H M H L H B Skogliveien G bolig C K L L L H H M M H L M C Skogliveien G vedskjul C K 192 L L L H H H M H L M C Skogliveien 72 G bolig F L L L H H H M H L M C Skogliveien G vedskjul C F 192 L L L H H H M M L M C Skogliveien G bolig C K L L L H H M M H L M C Smithestrømsveien 1 A G drengestue C S 184 L L L H M M M H M M C Smithestrømsveien G bolig C S 184 L H M H M M M H M M C Smithestrømsveien 1 A G stabbur B U 184 L M M H M H H H M H B Smithestrømsveien G bolig A D H S M H H H H H M S A Smithestrømsveien G bryggerhus B S L L L H H H M H M H B Smithestrømsveien G bolig B K L L L M H H M H L H B Sundhauggata G bolig C U 180 L L L H L L M H M M C Sundhauggata G bolig C U 180 L L L H L L M H H M C Sundhauggata G bolig C U 180 L L L H M L H H H M C Sundhauggata G bolig B U 174 L L L H H M H H H H B Sundhauggata G bolig C S L L L H H M M H M M C Sundhauggata G vedskjul C S 184 L L L M H H M H M M C Sundhauggata G bolig B U 170 L L L H H M H H H H B Strømsgodset kirke G kirke F S H S H M H H H H H S F Strømsgodset kirkegård uten nr. G kirkegård F U 191 S S S H H H M H H S F Strømsgodset kirkegård uten nr. G gjerde B U 182 H H H H H H S H H S A Sundhaugen bru uten nr. G bru B U 183 H S H H H H H H M S A Stillverkshus G stillverkshus B S M L M L H H H M M H B

6 Ajour: Koder Vernestatus: F = Fredet etter Kulturminneloven A = Svært høy verneverdi. B = Høy verneverdi. C = Middels verneverdi. Bygg innenfor reguleringsområdet er merket med gult. Identifikasjon: Historikk: Revisjon: Betegnelse: Arkitekt: Byggmester: Byggherre: Anmerkninger: Sist vurdert: Dato: Sig: JoS 37 Slaktehuset Alf Bugge Flere tilbygg, til dels skjemmende JoS 37 Alf Bugge Fjøs JoS JoS 61 Bør undersøkes JoS 65 Bør undersøkes JoS 67 Bør undersøkes JoS 1 A Hildeheim Simonsen, Martin JoS 2 Strømdal Arbo og Walstad Christoffersen JoS 24 Heggeli JoS 68 Simonsen, Martin Grønneberg, T. M JoS 70 Bækkelund Simonsen, Martin JoS 70 Bækkelund JoS 72 Simonsen, Martin Trogstad, Er Objektet ble utelatt ved digitalisering av oppr. Bev.liste JoS JoS JoS 1 A Nedre Strøm, bruk Bjerknes Bjerknes, Isak JoS 1 Nedre Strøm, bruk Bjerknes Bjerknes, IsaUtskilt 1867 fra Nedre Strøm JoS 1 A Nedre Strøm, bruk Bjerknes Bjerknes, Isak JoS 5 Fredheim Berg, N. S.?? Bjerknes, Bernhard JoS 5 Fredheim Bjerknes, Bernhard JoS 9 Eckholt, Johs. Eckholt, Johs. Kristoffersen, Gulbrand JoS 7 Bør undersøkes JoS 9 Bør undersøkes JoS 11 Reist på 1700-tallet eller tidlig på 1800-tallet. Bør undersøkes JoS JoS JoS JoS 20 Bør undersøkes JoS Strømsgodset kirke Grosch, Christian JoS JoS Oppr. tilh. Erik Børresen JoS NSB Jernbanebru tilflyttet ca JoS NSB JoS