Notat. Riksantikvaren NB! registeret v/ Bjørn Erik Wøien Ringerike kommune v/ Mari Solheim Sandsund

Transkript

1 RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Kopi: Riksantikvaren NB! registeret v/ Bjørn Erik Wøien Ringerike kommune v/ Mari Solheim Sandsund Buskerud Fylkeskommune v/jørn Jensen Ringerike kommune v/ Gunnar Hallsteinsen Ringerike kommune v/ Grethe Tollefsen Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 09/ /09 L SVAR - REGISTERET - BYOMRÅDER MED NASJONALE KULTURMINNEINTERESSER -KOMMENTARRUNDE MED FRIST 10.DESEMBER 2009 Ringerike kommune har gjennomgått forslaget om varsomhetsområder, knyttet til nasjonale kulturminneinteresser, som er fremlagt på bakgrunn av anbefaling fra Buskerud Fylkeskommune v/ Jørn Jensen. Vi har omarbeidet og komplettert forslaget som er fremlagt, da flere bynære områder i Ringerike kommune har kulturell- og miljøverdier innenfor et bredt spekter av tidsepoker og bruk, som hver i sær kan anses som spesielt sårbare, og verdt å sette i fokus for å best mulig kunne ivaretas. Vi har dermed valgt å komplettere Buskerud Fylkeskommune sin liste med ytterligere 8 områder som vi anser som særskilt representative som områder med høy miljøverdi. Ringerike kommune jobber for øvrig nå med rullering av kommuneplanen. I tillegg til å anbefale de her angitte områder foreslått til NB!- registeret, vil vi vurdere å avmerke områdene som hensynssoner i kommuneplanen. Vår intensjon er å sette sterk fokus på disse stedegne miljøene i samband med forvaltning av bygningsmasse og tilliggende områder. Vi ønsker også å gjøre innbyggerne oppmerksomme på de verdier som vi omgir oss med, og ivareta en helhet. Vi ønsker å kunne benytte oss av gode hjelpemidler og styringsverktøy for å lettere kunne jobbe videre med vår intensjon. Vi har benyttet oss av ulike kilder i arbeidet med å komme frem til de nye, og de utvidede, forslag til varsomhetsområder. Bl.a. har vi tatt utgangspunkt i en registrering som ble gjennomført av sentrumsnær bebyggelse i Hønefoss. Denne registreringen ble gjennomført i 2002, og var hovedsakelig en registrering av bygningers eksteriør, og hadde forankring i

2 følgende data om den enkelte bygning: registrert alder, kunstnerisk/arkitektonisk utførelse, identitet/symbolverdi, miljø/strøkverdi, representativitet, autensitet og teknisk tilstand. På bakgrunn av denne informasjonen ble bebyggelse gitt følgende vernestatus; høy, middels, eller lav. De som var delaktige i arbeidet, der kulturminner ble registrert, var Gunnar Hallsteinsen, Odd Garm, Ståle Hansteen, alle arkitekter for plan- og bygningstjenesten i Ringerike kommune, Jørn Jensen for kulturavdelingen i Buskerud Fylkeskommune, Preben Johannesen for Ringerike museum og Jo Sælleg som rådgiver i bygningsvern, sistnevnte var hovedansvarlig for de gjennomførte arbeider. Videre har vi jobbet ut i fra gjeldende reguleringsplaner i de enkelte områder samt litteratur forankret i steds-/ og bygningshistorie i Hønefoss. Litteratur som Hus og Historie i Hønefoss forfattet av Sverre Drange, utgitt i 2001, og Hus i Hønefoss Byutvikling, byggeskikk, kulturminner, forfattet av Jo Sælleg, utgitt i 2007, viser sider av Hønefoss sin kulturarv. Den sistnevnte boken bygger på det arbeidet som ble gjort i samband med registering gjennomført i Vedlagt denne utredning følger kulturminneregisteringen i excelark, som er resultatet av registreringen som ble gjennomført i 2002 av sentrumsnær bebyggelse i Hønefoss. Vi vil videre gi en kort presentasjon der vi beskriver noe av begrunnelsen om hvorfor vi har valgt de utpekte områdene, samt hvorfor vi har valgt å utvide noen av de forslag som allerede er satt inn i NB!-registeret: Nr. 1 Eikliveien Området som vi har valgt å benevne med Eikliveien, er et område bestående av 6 boligeiendommer. 4 av eiendommene besitter eneboliger som i henhold til kulturminneregistreringen, gjennomført i 2002, har ansetts å ha høy verneverdi, de 2 andre anses å ha middels verneverdi. Bygningene innenfor Eikliveien er oppført omkring Området har bevart en sammensatt bebyggelse med elementer av sveitserstil. Bydelen vokste frem på starten av 1900-tallet da treforedling igjen ble byens store næring. Hønefoss Brug, samt bedrifter som kom i kjølvannet av denne industri, var med på å skape nye arbeidsplasser. Det ble etter hvert behov for utvidelser av byen og dens boligområder. Totalt sett skal byens innbyggertall, etter sigende, være mer enn fordoblet i årene Den del av Eikli som vi har valgt å sette et fokus på, var del av denne ekspansjonen som innlemmet nye områder i byens areal. Informasjon hentet fra s Hus i Hønefoss. Nr 2 Sundet Eiendommen Sundet var helt til i nyere tid en stor bondegård, der dyrkbar jord strakte seg over hele det arealet som nå er tett bebyggelse. Det området ved Storelva som her er avsatt er sammensatt av eiendommer hvorpå 3 bygninger er plassert. Samtlige av disse er avsatt med høy verneverdi, foreslått regulert som spesialområde bevaring, i henhold til kulturminneregistreringen fra 2002, Ringerike kommune. Miljøet på gårdstunet representerer en høy historisk verdi. Hovedhuset fremstår i dag i sveitserstil, men skjuler et eldre hus, trolig bygget før 1700-tallet. Låve er trolig oppført tredje kvartal av 1800, og stabbur er fra første

3 kvartal Gården Sundet skal etter sigende ha vært bopæl for de som styrte med trafikken over Storelva. Nr. 3 Løkka Et nytt byplankart for Hønefoss var klargjort i Byplankartet ble lagt til grunn for en regulering av både nye og uregulerte områder i byens utkanter. Løkka kan sies å gjenspeile mye av det som fremgikk som hovedtrekk i det nye byplankaret. Området har et rektangulært mønster med innslag av brede gater som tilfredstilte kravene til god tilgang på sol, lys og luft. Områdets struktur og høy andel bevaringsverdig bebyggelse menes å kunne klassifisere til at miljøet i større grad bør ivaretas som helhet. Nr. 4 Kong Ringsgate/Sibbernsgate Mellom Søndre park, Hønefoss kirke og Kongens gate befinner det seg et område med en samlet bebyggelse oppført i ulikt tidsrom og stilart. Vi finner bl.a. sveitserstil, myk-funkis, funksjonalisme m.fl. Dets plassering i bybildet anses å representere et spekter av bebyggelse i en by i ekspansjon gjennom ulike decennium seint tall og gjennom 1900-tallet. Stor andel av bebyggelsen er registrert som verneverdig i henhold til kulturminneregistreringen, gjennomført Nr. 5 Hofgaardsgate Dette utvalgte miljø i Hofgaardsgate består av tre eiendommer, hvorav bebyggelsen representerer bebyggelse fra tre helt forskjellige tidsepoker og stilarter. Den eldste bebyggelsen som er representert er fra første del av 1800-tallet med empirestil. Videre er det bebyggelse fra første del av 1900-tallet med jugentinspirert stil. I tillegg kommer en spesiell villa oppført rundt 1960 i myk-funkis. Navnet på gaten stammer fra et navn som ble båret av en sentral person i sagbruksvirksomheten i Hønefoss omkring Nr. 6 Storgata/Søndre Torg/Stabellsgate/Øya Som følge av vekst i treforedlingsnæringen, med påfølgende økonomiske oppgangstider i byen i 1860/1870 årene, ble også sørsiden satt i et annet lys, og med dette økte bebyggelsen. Rundt ble det bl.a. planlagt og reist en rekke store bygårder langs Stabellsgate og i området rundt Søndre torv. Deler av det valgte området, Stabellsgate/Øya, har flere bygninger i jugendstil av svært høy kvalitet. Disse er bl.a. Hønefoss Brug sine moderniserte fasader med barokkpreget jugendgavler, gjennomført i , Stabellsgate 10 som regnes som en lokal forløper for jugendstil, oppført i 1896 samt Grand Hotell i Stabellsgate 8, oppført i Selv om Nordre Torv var en sentral handels- og møteplass for byen etter at bystatusen ble statuert, fikk likevel sørsiden av byen, med Storgata/Søndre Torg/Stabellsgate/Øya, en viktig posisjon videre. Søndre Torg ble opparbeidet og omkranset av forretningsgårder. Videre ble det satt fokus på å oppføre bebyggelse som kunne serve utvikling av Hønefoss som en riktig by. Lokaler for forretninger, verksteder, industri- og offentlige bygninger ble etter hvert oppført, og en stor andel av Hønefoss sin utvikling fra industristed til håndverks- og handelsby ble etablert rundt Storgata/Søndre Torg/Stabellsgate/Øya. Denne delen av byen anses å være en så viktig del av historien, at vi ønsker å rette et sterkere fokus rundt dette området.

4 Nr. 7 Helgesbraathen Helgesbraathen var også med i den del av Hønefoss som ble innlemmet i byområdet i 1899, da byens areal ble utvidet ved at en la til et 200-metersbelte rundt den gamle bygrensen. s. 42 Hus i Hønefoss. Det foreligger nå en relativt ny reguleringsplan for området Helgesbraathen, endelig vedtatt Denne planen har avsatt et område, med rundt 30 eiendommer, som spesialområde for bevaring av bygninger, med den hensikt å bevare områdets kulturhistoriske, arkitektoniske og miljømessige verdier i sammenheng med omkringliggende miljø. En stor andel av bebyggelsen på Helgesbraathen er oppført omkring , men med innslag av bebyggelse oppført fra og frem til slutten av 1900-tallet, og anses med dette å være et galleri for bebyggelse fra det 20. århundre. Med dette er mange stilarter representert i området. Mye av bebyggelsen er svært autentisk og med store tomter. Det ønskes dermed fra kommunen sin side å ha flere virkemiddel for å kunne bevare et slikt område som er så sentrumsnært, og som har en bebyggelse som forteller bygningshistorie som spenner over nesten ett århundre. Nr. 8 Nordsiden / Blyberghaugen Nordre Torv med tilliggende bygningsmasse, som strekker seg opp til Blyberghaugen, forteller en viktig del av Hønefoss sin historie. Nordre Torv var det opprinnelige bytorvet i Hønefoss. Torvet har godt bevarte historiske bygninger og er et veldefinert uterom. Slik Nordre Torv, med bebyggelse langs gater som slutter seg til torvet, representerer ett av to områder i Hønefoss der det er størst tetthet av bygninger oppført med innslag av sveitserstil. Nordre Torv er regulert til område av antikvarisk kulturell verdi. Parkområdet Nordre Park ned mot fossen og munning av denne, ble anlagt etter at den siste bybrannen hadde herjet den opprinnelige trehusbebyggelsen på stedet. I parken finner en fortsatt rester av muren til Brennerigården, som ble revet i Deler av den i dag eksisterende Blyberghaugen ble navngitt etter Peter Blyberg, mølleier. Området ble opprinnelig bebygd og bebodd av sagbruksarbeidere som slo seg ned i byen da arbeidsplasser ble opprettet i samband med veldrevne sagbruk. I dette området var byens eldste, uregulerte bebyggelse etablert på slutten av 1700-tallet. Den vanlige bebyggelsen var små, lave tømmerhus. I 1865 skal det ha vært rundt 25 hus i området. I dag er det ikke mye igjen av småhusbebyggelsen på Blyberghaugen, men som det nevnes i Hus og historie i Hønefoss s av Sverre Drange, om lille arbeidersamfunnet, som representerer en annen side av Hønefoss enn det bevarte velstående bebygde miljø, er dette verdt å minnes, og ivareta det som gjenstår av minner fra denne tiden. Nr. 9 Vesterntangen Området som er valgt avsatt på Vesterntangen representerer en relativt homogen og autentisk bygningmasse, fra forrige århundre. En del av bebyggelsen innenfor det utvalgte området representerer jugentinspirert stilart, som vi ser i lyset av at Hønefoss kan omtales som Østlandets jugentby. Den katolske kirken, og det som tidligere var det katolske sykehus, som i dag befinner seg like ved Overmannsundbroa, forteller noe om de levninger av virksomhet den katolske kirke bedrev fra 1935.

5 Nr. 10 Holttangen Området Holttangen er et svært viktig og bevaringsverdig område. Områdets gatestruktur, som i stor grad representerer byplanlegger Bergs skjematiske rutenett, med liten eller ingen tilpasning til terreng, gir Holttangen et spesielt kategorisk preg. Ved inngangen til 1900-tallet var sentrumsområdene på hver side av elva bebygd. Holttangen var ett av de områdene som var i ekspansjon. Bebyggelsen på Holttangen er også av en særegen art. Vi har valgt å avgrense området ved de eiendommer som ble oppført mellom , med noen avvik. Bebyggelsen som er innenfor det avgrensede område er i stor grad bebyggelse som anses å ha høy eller middels verneverdi i henhold til kulturminneregistreringen gjennomført i En relativ stor andel av boligbebyggelsen er oppført i sveitserstil. Dette området er ett av to områder i byen der tettheten av denne byggestilen er best bevart. Dette anses å være av en så viktig steds- og miljøverdi at vi har valgt å ta med dette området i registeringen. Nr. 11 Follumåsen Follumåsen er en av de tre områder som allerede er utredet og anbefalt som NB!-område. Vi har valgt å utvide området noe, da den bebyggelsen som vi har valgt å supplere, i like stor grad som allerede valgt område, bør være del av NB!-registeret. Kort sagt representerer Follumeåsen et viktig ledd av nasjonal og regional industrihistorie, som også illusterer boforhold for de som var knyttet til Follumfabrikkene, bl.a. boforhold for de ulike skikk av hierarki hos de ansatte ved fabrikkene. Flere av bygningene er relativ autentiske, og området som helhet er sådant lite endret. Bebyggelsen er omkranset av mye grønt og store tomter. Vi har rangert de ulike områdene etter følgende orden, der A er høgst prioritert område, C lavest. Område med prioritet B og C anses likevel å ha sterk verdi som varsomhetsområde: A: Nr. 6 Storgata/Søndre Torg/Stabellsgate/Øya Nr. 8 Nordsiden / Blyberghaugen Nr. 11 Follumåsen B: Nr. 3 Løkka Nr. 4 Kong Ringsgate/Sibbernsgate Nr. 5 Hofgaardsgate Nr. 7 Helgesbraathen C: Nr. 1 Eikliveien Nr. 2 Sundet Nr. 9 Vesterntangen