Kandidatundersøkelsen 2002 ved NTNU - Resultatene for SVT-fakultetet (hovedfagskandidater) Trondheim, september 2008

Transkript

1 Kandidatundersøkelsen 2002 ved NTNU - Resultatene for SVT-fakultetet (hovedfagskandidater) Trondheim, september 2008 NTNU, SVT-fakultetet Dragvoll, Bygg 1, Nivå 4, 7491 Trondheim Telefon: , Faks: E-post: postmottak@svt.ntnu.no 1

2 Forord Rapporten presenterer resultater fra Kandidatundersøkelsen 2002 ved NTNU. Enkelte av resultatene for fakultetet er blitt vist tidligere i ulike oversikter, men ikke samlet og gjennomgående. Rapporten gir derfor en oversikt over ulike forhold blant ferdigeksaminerte studenter fra SVT-fakultetet i perioden Når tabeller presenteres på studieprogramnivå vil de fem største studieprogrammene bli vist (målt i antall respondenter som svarte på undersøkelsen). Årsaken til det er at svarprosenten for enkelte av studieprogrammene er så lav at frekvensoversikter gir tabeller med få eller ingen verdier i cellene. Alle figurene som blir presentert baserer seg på tabeller som ligger i appendiks. Rapporten har følgende struktur: Kapittel 1 tar for seg statistikkgrunnlaget, kapittel 2 beskriver kandidatenes bakgrunn, kapittel 3 ser på søkeprosessen, mens kapittel 4 tar for seg hvordan kandidatene oppfatter arbeidslivet og hvilke erfaringer de gjør i jobben. Siste kapittelet fokuserer i hovedsak på hvordan kandidatene vurderer hovedfaget med bakgrunn i erfaringer fra arbeidslivet. Alle kapitlene avsluttes med en oppsummering. Finansieringa sto Studieavdelinga, Det historisk-filosofiske fakultet (HF) og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) for. Undersøkelsen ble gjennomført av ORIGO, karriere- og veiledningssenteret. Rapporten er skrevet av Geir Ivar Andreassen, fellesadministrasjonen ved SVTfakultetet. Trondheim 17. september Jan Morten Dyrstad dekanus 2

3 Innhold 1 Statistikkgrunnlag Skjema Operasjonalisering Data Svarprosent: Kjønn Svarprosent: Alder Svarprosent: Studieprogrammer Oppsummering Kandidatenes bakgrunn Kjønn, alder og studieprogrammer Kjønn og alder kjønn og studieprogrammer Arbeidssituasjon Yrke Næring Krysstabell: Yrke/Næring Inntekt Oppsummering Søkeprosessen Refleksjoner over yrkesvalg Søkeprosessen Når kandidatene begynte å søke Hvordan kandidatene gikk frem for å få jobb Antall jobbintervjuer kandidatene møtte opp på Antall stillinger kandidatene søkte på før de fikk sin første jobb Antall måneder mellom avsluttet studier og tiltredelse første jobb Antall måneder mellom avsluttet studier og tiltredelse første jobb/ Når kandidatene begynte å søke jobb Bruk av Internett Oppsummering Erfaringer med arbeidslivet Erfaringer og tilfredshet med jobben Arbeidstimer per dag Opplevelse av arbeidsdagen Ønske om endring Tilfredshet med jobben Karriereutvikling og målsetting Sterke sider i arbeidslivet Valg av studier på nytt Fremtiden Oppsummering 33 3

4 5 Vurdering av hovedfagsutdanning Valg av hovedfag Utbytte av hovedfagsutdanningen Bruk av hovedfagsutdanning Arbeidsgiver og vurdering av utdanning Oppsummering Tabeller Kapittel 2: Tabell 2.1. Alder etter kjønn. SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. 15 Tabell 2.2. Studieprogrammer etter kjønn. SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 15 Tabell 2.3. Oversikt næring. Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 17 Tabell 2.4. Oversikt krysstabell: Yrke/Næring (forenklet tabell). Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 19 Tabell 2.5. Oversikt inntekt etter kjønn, sektor og stillingsnivå. Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Gjennomsnitt 20 Kapittel 3: Tabell 3.1. Oversikt spørsmål: Hvordan gikk du fram for å få din første faste stilling? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Tabell 3.2. Oversikt spørsmål: Hvor mange jobbintervjuer var du på? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Tabell 3.3. Oversikt spørsmål: Hvor mange stillinger søkte du på før du fikk din første jobb? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Tabell 3.4. Oversikt antall måneder kandidatene gikk mellom ferdig utdanning og tiltrådte første jobb. Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 25 Tabell 3.5. Oversikt spørsmål: Hvis du la ut CV på Internett-base, hvilken nytte hadde du av det? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 27 Kapittel 4: Tabell 4.1. Oversikt spørsmål: Hvor mye jobber du? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Tabell 4.2. Oversikt spørsmål: Hvordan opplever du arbeidsdagen? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Tabell 4.3. Oversikt spørsmål: Hvis du fikk velge èn endring, hva ville du prioritere? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. 30 4

5 Tabell 4.4. Oversikt spørsmål: Hvor fornøyd er du med jobben din? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. 30 Tabell 4.5. Oversikt spørsmål: Hvordan vil du si at din karrieresituasjon har utviklet seg i forhold til de målene du hadde i studietida? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 31 Tabell 4.6. Oversikt spørsmål: I forhold til de kravene som stilles på din arbeidsplass, hvilke vurderer du som dine sterkeste? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. 31 Tabell 4.7. Oversikt spørsmål: Hvis du hadde fått velge på nytt, ville du ha endret utdanningsløpet med bakgrunn i erfaringene fra den jobben du har i dag? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 32 Tabell 4.8. Oversikt spørsmål: Hvor sannsynlig er det at du kommer til å søke ny jobb i nær fremtid? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Tabell 4.9. Oversikt spørsmål: Hvor sannsynlig tror du det er at du i løpet av de nærmeste par årene kommer til å miste jobben hos din nåværende arbeidsgiver? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. 33 Kapittel 5: Tabell 5.1. Oversikt spørsmål: Hva lå til grunn for ditt valg av hovedfagsstudium? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Tabell 5.2. Oversikt spørsmål: Hvordan vil du vurdere utbyttet av din hovedfagsutdanning? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Tabell 5.3. Oversikt spørsmål: Hvordan har du kunnet bruke hovedfagsutdanningen din i ettertid? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 36 Tabell 5.4. Oversikt spørsmål: Hvordan tror du din arbeidsgiver verdsetter den utdanningen du har? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Appendiks.38 Figurer Kapittel 1: Figur 1.1. Prosent utsending og svart (kjønn).. 12 Figur 1.2. Prosent utsending og svart (alder) 13 Figur 1.3. Prosent utsending og svart (hovedfagsprogrammer)

6 Kapittel 2: Figur 2.1. Yrke. 16 Figur 2.2. Radardiagram: Yrker og studieprogrammer (prosent) 17 Figur 2.3. Radardiagram: Næring og studieprogrammer (prosent) 18 Figur 2.4. Inntekt.. 19 Kapittel 3: Figur 3.1. Oversikt spørsmål: Når begynte du å reflektere over hvilket yrke du skulle velge? Figur 3.2. Oversikt spørsmål: Når begynte du å søke stillinger? Figur 3.3. Krysstabell: Antall måneder mellom avsluttet studier og tiltrådte første jobb/når kandidatene begynte å søke jobb 26 Figur 3.4. Oversikt spørsmål: Brukte du tjenester på Internett for å få jobb? Tabeller i appendiks Kapittel 1: Tabell A1.1. Oversikt antall uteksaminerte hovedfagskandidater og respondenter for kandidatundersøkelsen 2002 etter kjønn. SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Tabell A1.2. Prosent sendt ut og svart etter kjønn. SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent 38 Tabell A1.3. Oversikt antall uteksaminerte hovedfagskandidater og respondenter for kandidatundersøkelsen 2002 etter alder. SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 38 Tabell A1.4. Prosent sendt ut og svart etter alder. SVT-fakultetet NTNU Antall og andel.. 38 Tabell A1.5. Oversikt antall uteksaminerte hovedfagskandidater og respondenter for kandidatundersøkelsen SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Tabell A1.6. Prosent sendt ut og svart etter studieprogram. SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Kapittel 2: Tabell A2.1. Oversikt sektor. Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 40 Tabell A2.2. Oversikt stillingsnivå. Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 40 Tabell A2.3. Oversikt hel-/deltidsstilling. Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. 40 Tabell A2.4. Oversikt yrke. Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Tabell A2.5. Oversikt yrke. Hovedfagskandidater Geografi SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Tabell A2.6. Oversikt yrke. Hovedfagskandidater Pedagogikk SVT- 6

7 fakultetet NTNU Antall og prosent.. 42 Tabell A2.7. Oversikt yrke. Hovedfagskandidater Psykologi SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. 42 Tabell A2.8. Oversikt yrke. Hovedfagskandidater Sosiologi SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. 43 Tabell A2.9. Oversikt yrke. Hovedfagskandidater Statsvitenskap SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. 43 Tabell A2.10. Oversikt næring. Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 44 Tabell A2.11. Oversikt næring. Hovedfagskandidater Geografi SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. 44 Tabell A2.12. Oversikt næring. Hovedfagskandidater Pedagogikk SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. 44 Tabell A2.13. Oversikt næring. Hovedfagskandidater Psykologi SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. 44 Tabell A2.14. Oversikt næring. Hovedfagskandidater Sosiologi SVTfakultetet NTNU Antall og prosent.. 45 Tabell A2.15. Oversikt næring. Hovedfagskandidater Statsvitenskap SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. 45 Tabell A2.16. Oversikt krysstabell: Yrke/Næring. Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent..46 Tabell A2.17. Oversikt inntekt. Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Kapittel 3: Tabell A3.1. Oversikt spørsmål: Tok du noen form for arbeid ved siden av studiene? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 48 Tabell A3.2. Oversikt spørsmål: Hvordan vurderer du utbyttet av det å jobbe samtidig som du studerte? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Tabell A3.3. Oversikt spørsmål: Når begynte du å reflektere over hvilket yrke du skulle velge? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 48 Tabell A3.4. Oversikt spørsmål: Hvordan mener du dagens arbeidsmarked er for arbeidssøkere med samme utdanning som deg selv? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 49 Tabell A3.5. Oversikt spørsmål: Når begynte du å søke stillinger? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 49 Tabell A3.6. Krysstabell: Antall måneder mellom avsluttet studier og Tiltrådte første jobb/når kandidatene begynte å søke jobb. Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Gjennomsnitt, antall og standard avvik.. 49 Tabell A3.7. Oversikt spørsmål: Brukte du tjenester på Internett for å få jobb? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. 50 7

8 Kapittel 4: Tabell A4.1. Oversikt spørsmål: Hva hadde størst betydning for deg da du takket ja til jobben? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 51 Tabell A4.2. Oversikt spørsmål: Hva tror du hadde størst betydning for arbeidsgiveren? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Tabell A4.3. Oversikt spørsmål: I forhold til de kravene som stilles på din arbeidsplass, hvilke vurderer du som dine sterkeste? Hovedfagskandidater Geografi SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Tabell A4.4. Oversikt spørsmål: I forhold til de kravene som stilles på din arbeidsplass, hvilke vurderer du som dine sterkeste? Hovedfagskandidater Pedagogikk SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 52 Tabell A4.5. Oversikt spørsmål: I forhold til de kravene som stilles på din arbeidsplass, hvilke vurderer du som dine sterkeste? Hovedfagskandidater Psykologi SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. 53 Tabell A4.6. Oversikt spørsmål: I forhold til de kravene som stilles på din arbeidsplass, hvilke vurderer du som dine sterkeste? Hovedfagskandidater Sosiologi SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 53 Tabell A4.7. Oversikt spørsmål: I forhold til de kravene som stilles på din arbeidsplass, hvilke vurderer du som dine sterkeste? Hovedfagskandidater Statsvitenskap SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. 54 Kapittel 5: Tabell A5.1. Oversikt spørsmål: Når det gjelder den konkrete, faglige nytten i forhold til mitt nåværende yrke vil jeg si...? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 55 Tabell A5.2.Oversikt spørsmål: Hvordan vurderer du betydningen av din egen utdanning i forhold til behovene på arbeidsplassen der du jobber? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 55 Tabell A5.3. Oversikt spørsmål: Hva lå til grunn for ditt valg av hovedfagsstudium? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet Geografi NTNU Antall og prosent.. 55 Tabell A5.4. Oversikt spørsmål: Hva lå til grunn for ditt valg av hovedfagsstudium? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet Pedagogikk NTNU Antall og prosent.. 55 Tabell A5.5. Oversikt spørsmål: Hva lå til grunn for ditt valg av hovedfagsstudium? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet Psykologi NTNU Antall og prosent.. 56 Tabell A5.6. Oversikt spørsmål: Hva lå til grunn for ditt valg av hovedfagsstudium? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet Sosiologi NTNU Antall og prosent Tabell A5.7. Oversikt spørsmål: Hva lå til grunn for ditt valg av hovedfagsstudium? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet Statsvitenskap 8

9 NTNU Antall og prosent. 56 Tabell A5.8. Oversikt spørsmål: Hvordan vil du vurdere utbyttet av din hovedfagsutdanning? Hovedfagskandidater Geografi SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Tabell A5.9. Oversikt spørsmål: Hvordan vil du vurdere utbyttet av din hovedfagsutdanning? Hovedfagskandidater Pedagogikk SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 57 Tabell A5.10. Oversikt spørsmål: Hvordan vil du vurdere utbyttet av din hovedfagsutdanning? Hovedfagskandidater Psykologi SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 58 Tabell A5.11. Oversikt spørsmål: Hvordan vil du vurdere utbyttet av din hovedfagsutdanning? Hovedfagskandidater Sosiologi SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Tabell A5.12. Oversikt spørsmål: Hvordan vil du vurdere utbyttet av din hovedfagsutdanning? Hovedfagskandidater Statsvitenskap SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 59 Tabell A5.13. Oversikt spørsmål: Hvordan har du kunnet bruke hovedfagsutdanningen din i ettertid? Hovedfagskandidater Geografi SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. 59 Tabell A5.14. Oversikt spørsmål: Hvordan har du kunnet bruke hovedfagsutdanningen din i ettertid? Hovedfagskandidater Pedagogikk SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent.. 59 Tabell A5.15. Oversikt spørsmål: Hvordan har du kunnet bruke hovedfagsutdanningen din i ettertid? Hovedfagskandidater Psykologi SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. 60 Tabell A5.16. Oversikt spørsmål: Hvordan har du kunnet bruke hovedfagsutdanningen din i ettertid? Hovedfagskandidater Sosiologi SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. 60 Tabell A5.17. Oversikt spørsmål: Hvordan har du kunnet bruke hovedfagsutdanningen din i ettertid? Hovedfagskandidater Statsvitenskap SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. 60 Tabell A5.18. Oversikt spørsmål: Hvordan tror du din arbeidsgiver verdsetter den utdanningen du har? Hovedfagskandidater Geografi SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Tabell A5.19. Oversikt spørsmål: Hvordan tror du din arbeidsgiver verdsetter den utdanningen du har? Hovedfagskandidater Pedagogikk SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Tabell A5.20. Oversikt spørsmål: Hvordan tror du din arbeidsgiver verdsetter den utdanningen du har? Hovedfagskandidater Psykologi SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Tabell A5.21. Oversikt spørsmål: Hvordan tror du din arbeidsgiver verdsetter den utdanningen du har? Hovedfagskandidater Sosiologi SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent Tabell A5.22. Oversikt spørsmål: Hvordan tror du din arbeidsgiver verdsetter den utdanningen du har? Hovedfagskandidater Statsvitenskap SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent

10 Skjema (legges til appendiks) 10

11 1 Statistikkgrunnlag Dette kapittelet beskriver skjema (1.1), operasjonalisering (1.2) og datagrunnlag (1.3). Datagrunnlaget vil undersøkes nærmere ved å se på svarprosent og om det eksisterer skjevhet i materialet. 1.1 Skjema Kandidatene skulle svare på en rekke spørsmål om bakgrunn, studier, jobbsøkeprosess, vurdering av utdanning og hvilke erfaringer de har gjort i nåværende jobb. På de tre første bolkene i skjema svarte kandidatene på spørsmål om bakgrunnen sin, som personalia og geografi, yrke og lønn. De tre neste bolkene avklarer om kandidatene har studert ved HF-fakultetet, SVT-fakultet eller om utdanningen ble fullført ved et av realfagsfakultetene. Samtidig måtte kandidatene svare på spørsmål om hva de mener om utdanninga si, forholdet mellom utdanninga og kravene på arbeidsplassen og jobbsøkeprosessen. Til slutt, i de tre siste kategoriene, blir kandidatene bedt om å vurdere sin egen jobbsituasjon og erfaringer med Det nye arbeidslivet. På enkelte av spørsmålene kunne kandidatene krysse av for mer enn ett svaralternativ, som gir en utfordring med hensyn til tolkning. Det skyldes at prosentandelene vil overstige 100 prosent fordi antall svar overstiger antall kandidater som deltar i undersøkelsen. For å beregne andelene for disse oversiktene ble følgende metode benyttet: Antall som har krysset av for et av svaralternativer dividert på totalt antall kandidater som oppgir at de studerte ved et av hovedfagsprogrammene ved SVTfakultetet. Oversikter med dette problemet er merket med en fotnote og oversiktene må brukes som en indikator på hvilke svaralternativer som forekommer hyppigst blant kandidatene. 1.2 Operasjonalisering Variablene er operasjonalisert på to måter. Enten er de blitt gjort om til dikotome variabler (eksempelvis kjønn, hovedfag og yrke) eller de er blitt delt inn i ulike grupper for fremstillingsformål (alder og inntekt). Den siste varianten gjelder bare kontinuerlige variabler. Alder er den eneste variabelen som er blitt endret innholdsmessig. Opprinnelig måler den alderen på kandidatene i det øyeblikket de svarer på undersøkelsen. Dette er uheldig fordi tidspunktet ikke stemmer med alderen til kandidatene i det øyeblikket de leverer oppgaven. Variabelen blir derfor operasjonalisert til å måle alderen på kandidatene det året de avslutter studiet 1. 1 Alder ble operasjonalisert ved å subtrahere alder ved svartidspunktet med antall år mellom svartidspunkt og når de avsluttet studiet. 11

12 1.3 Data Totalt studenter fikk tilsendt spørreskjema hvorav responderte, som gir en svarprosent på 58 prosent. Av de som responderte, svarte 446 kandidater at de tok et hovedfag ved SVT-fakultetet, som utgjør analysegrunnlaget for notatet. For å få en idé om kvaliteten på datamaterialet, er antall kandidater som fikk tilsendt skjema sammenliknet med antall kandidater som responderte. Dette gir oss muligheten til å undersøke svarprosent og om det finnes skjevhet i materialet. Svarprosenten blir beregnet ved å dividere antallet som svarte på antall som mottok skjemaet. 2 For å se om det eksisterer skjevhet i materialet vil andelen menn/kvinner, aldersgrupper og studieprogrammene sammenliknes med andelene ved utsending. Hvis denne andelsforskjellen er stor kan det påvirke tolkning av resultatene Svarprosent: Kjønn Svarprosenten blant menn var 55,5 prosent mot 69,6 prosent av kvinnene, som utgjør en forskjell på 14,1 prosent (tabeller A1.1). Figuren nedenfor viser at menn og kvinner utgjør henholdsvis 35,6 prosent og 64,4 prosent ved utsending mot 30,6 prosent og 69,4 prosent i statistikkgrunnlaget. Det betyr at for både menn og kvinner er andelsforskjellen mellom utsending og inntak av data 5,0 prosent (tabell A1.2). Figur 1.1. Prosent utsending og svart (kjønn) ,4 69,4 Prosent ,6 30,6 Utsending Svart Menn Kvinner Kilde= Kandidatundersøkelsen 2002 NTNU Svarprosent: Alder For de ulike aldersgruppene varierer svarprosentene mellom 59,4 prosent (gruppen over 34 år) prosent opp mot 64,5 prosent (gruppen mellom år). I aldersgruppen 2 Informasjon om antall som fikk tilsendt skjema er hentet fra FS. 12

13 25-29 år er svarprosenten 62,2 prosent (tabell A1.3). Samtidig er det små forskjeller mellom utsending og datainntak for de ulike aldersgruppene (figur 1.2). Avviket varierer mellom 0,2 prosent for gruppen mellom år og 1,3 prosent for gruppen over 35 år (tabell A1.4). Figur 1.2. Prosent utsending og svart (alder) 60 56,1 55, Prosent 30 27,9 26,6 Utsending Svart 20 15,6 16, ,4 1,4 Under Over 34 Kilde= Kandidatundersøkelsen 2002 NTNU Svarprosent: Studieprogrammer Svarprosenten varierer betydelig mellom studieprogrammene. Pedagogikk og Psykologi har høyest svarprosent med en andel på henholdsvis 89,7 prosent og 72,9 prosent, mens Sosialøkonomi ligger lavest med 25,0 prosent (tabell A1.5). Samtidig er andelsforskjellen mest fremtredende for disse programmene (figur 1.3). Forskjellen mellom utsending og datainntak er 5,4 prosent for Pedagogikk og 2,5 prosent for både Psykologi og Sosialøkonomi. (tabell A1.6). Figur 1.3. Prosent utsending og svart (hovedfagsprogrammer) ,5 Prosent ,311,5 4,9 4,6 6,7 6,2 12,6 4,5 4,1 7,8 7,8 4,1 1,6 12,312,4 9,9 10,4 10,3 5,3 Utsending Svart 0 Geografi Helsevitenskap Idrettsvitenskap Pedagogikk Psykologi Sosialantropologi Sosialt arbeid Sosialøkonomi Sosiologi Statsvitenskap Annet Kilde= Kandidatundersøkelsen 2002 NTNU 13

14 1.4 Oppsummering Svarprosenten for hele undersøkelsen er 58 prosent. Svarprosenten blant hovedfagsstudentene på SVT-fakultetet var 64,5 prosent. Flere kvinner enn menn svarte på undersøkelsen. Høyest svarprosent finner man for aldersgruppen år med 64,5 prosent. Blant studieprogrammene har Pedagogikk høyest svarprosent (89,7 prosent). Forskjellen mellom antall som mottok og svarte på undersøkelsen er liten for kjønn og alder, men større for enkelte av studieprogrammene (eksempelvis Pedagogikk og Sosialøkonomi). 14

15 2 Kandidatenes bakgrunn Det første delen av dette kapittelet presenterer tabeller over kjønn, alder og studietilhørighet (del 2.1). Neste del viser yrkes- og næringsoversikter (del 2.2), mens del 2.3 tar for seg inntekt (etter kjønn, sektor og stillingsnivå). Siste del oppsummerer kapittelet (2.4). 2.1 Kjønn, alder og studieprogrammer I forrige kapittel ble univariate frekvensfordelinger for kjønn, alder og studieprogrammer presentert. Det er interessant å se på hvordan menn og kvinner fordeler seg på de ulike aldersgruppene og studieprogrammene, derfor vises to bivariate oversikter, mellom kjønn/alder (2.1.1) og mellom kjønn/studieprogrammer (2.1.2) Kjønn og alder Størst avvik er det i gruppen år og i gruppen Over 34 år, hvor i førstnevnte gruppe utgjør menn 22,7 prosent mot 13,1 prosent blant kvinnene mens i den andre gruppen utgjør menn 15,9 prosent mot 31,3 prosent blant kvinnene. I gruppen Under 25 år er det få respondenter og forskjellen er veldig liten. Tabell 2.1. Alder etter kjønn. SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. Totalt Menn Kvinner Antall Under ,5 4 1, , , , ,1 Over , ,3 Totalt Kilde=Kandidatundersøkelsen 2002 NTNU og FS kjønn og studieprogrammer Tabellen 2.2 viser hvor store programmene er fordelt på menn og kvinner. Tabellen viser at Geografi, Idrettsvitenskap, Psykologi, Sosialøkonomi, Sosiologi og Statsvitenskap er større blant menn enn kvinner. Tabell 2.2. Studieprogrammer etter kjønn. SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. Totalt Menn Kvinner Antall Geografi , ,0 H elsevitenskap ,5 18 6,0 Idrettsvitenskap ,9 6 2,0 Pedagogikk , ,3 Psykologi , ,6 Sosialantropologi ,0 14 4,7 Sosialt arbeid ,5 28 9,3 Sosialøkonomi 7 3 2,3 4 1,3 Sosiologi , ,3 Statsvitenskap ,2 25 8,3 Annet ,0 19 6,3 Totalt Kilde=Kandidatundersøkelsen 2002 NTNU og FS. 15

16 Programmet med størst forskjell er Idrettsvitenskap hvor menn utgjør 15,9 prosent av totalen sammenliknet med kvinner som utgjør 2,0 prosent. Også i Statsvitenskap er det stor forskjell hvor menn utgjør 15,2 prosent mot 8,3 prosent blant kvinner. For de andre programmene er forskjellen 4,5 prosent (Helsevitenskap), 1,9 prosent (Geografi), 0,6 prosent (Psykologi), 1,0 prosent (Sosialøkonomi) og 0,6 prosent (Sosiologi). 2.2 Arbeidssituasjon I denne delen vil resultater for yrke (kapittel 2.2.1) og næring (kapittel 2.2.2) presenteres. For å se på yrkes- og næringsprofilen til de største studieprogrammene vil radardiagram bli brukt. Radardiagrammet viser profilen for Geografi, Pedagogikk, Psykologi, Sosiologi og Statsvitenskap. Årsaken til at ikke alle studieprogrammene er inkludert i diagrammene, er at det er for få observasjoner til at det gir mening å vise resultatene for de minste programmene (som nevnt i forordet). Av samme årsak vises heller ikke resultater for alle yrkene og næringene i diagrammene. Det er også interessant å se på forbindelsen mellom yrke og næring og en krysstabell mellom disse to variablene vil bli presentert i kapittel Tabeller over sektor, stillingsnivå og hel/deltidsstilling finnes i appendiks (A2.1-A2.3) Yrke Figur 2.1 er enn oppsummering av hvilke arbeidsoppgaver kandidatene jobber med samt prosentandelene 3 (se tabell A2.4 for nærmere oversikt). 38,6 prosent av kandidatene svarer at de jobber med Rådgivning mens 36,5 oppgir at de driver med Undervisning/opplæring. Andre arbeidsoppgaver kandidatene oppgir er Saksbehandling/utredning (33,0 prosent) og Forskning (26,0 prosent). Få oppgir at de jobber med produksjon (1,1 prosent) og markedsføring (4,0 prosent). Figur 2.1. Yrke Prosent 45,0 40,0 38,6 36,5 35,0 33,0 30,0 26,0 25,0 20,0 18,8 17,9 14,1 15,0 10,5 9,6 10,0 6,1 6,1 4,0 5,0 1,1 0,0 Rådgivning Undervisning/opplæring Saksbehandling/utredningsarbeid Forskning Kundebehandling, pasient- eller klientbehandling Informasjonsarbeid Ledelse Utvikling/produktutvikling Personal- og økonomifunksjoner Utvikling/drift av IKT-systemer Myndighets el. samfunnskontakt Markedsføring Produksjon Kilde= Kandidatundersøkelsen 2002 NTNU 3 Prosentandelene vil overstige 100 prosent fordi kandidatene kunne krysse av for flere alternativer på skjemaet. 16

17 Radardiagrammet nedenfor viser profilen til de fem største studieprogrammene blant de største yrkesgruppene. Diagrammet er delt opp i en skala fra 0 til 60 prosent og prosentandelene for hver enkelt studieprogram er merket av på alle stolpene (opplysninger om de eksakte prosentverdiene er presentert i oversiktene A2.5-A2.9). Figuren bekrefter at Rådgivning, Undervisning/opplæring, Saksbehandling/utredning og Forskning er de mest vanlige yrkesgruppene blant kandidater på Geografi, Pedagogikk, Psykologi, Sosiologi og Statsvitenskap. Figur 2.2. Radardiagram: Yrker og studiepeogrammer (prosent) Rådgivning 60 Personal- og økonomifunksjoner Undervisning/opplæring 30 Utvikling/produktutvikling Saksbehandling/utredningsarbeid Geografi Pedagogikk Psykologi Sosiologi Statsvitenskap Ledelse Forskning Informasjonsarbeid Kundebehandling, pasient- eller klientbehandling Kilde= Kandidatundersøkelsen 2002 NTNU Næring Tabell 2.3 viser hvilke næringer kandidatene jobber i, samt fordeling av yrkesandelene 4. Tabell 2.3. Oversikt næring. Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. Undervisning og opplæring ,1 Offentlig forvaltning, administrasjon stat, departement, fylke, kommune ,4 Forskning, kunnskapsutvikling, forskningsadministrasjon 96 21,5 Helse- og sosialtjenester, omsorg, kirke, veterinær 45 10,1 Samfunnsarbeid, interesseorganisasjon, næringsorganisasjon, fritid, sport, kultur, personlige tjenester 22 4,9 IKT, kommunikasjonsutstyr, telekommunikasjon 19 4,3 Annet 59 13,2 Undervisning og opplæring og Offentlig forvaltning, administrasjon stat, departement, fylke, kommune er de to største næringene og utgjør henholdsvis 36,1 prosent og 24,4 prosent. 21,5 prosent oppgir at de jobber innen Forskning, kunnskapsutvikling, forskningsadministrasjon mens 10,1 prosent oppgir at de jobber innen Helse- og sosialtjenester, omsorg, kirke, veterinær. Næringer med færre enn 4 Prosentandelene vil overstige 100 prosent fordi kandidatene kunne krysse av for flere alternativer på skjemaet. 17

18 10 kandidater utgjør Annet -kategorien og består av næringer som Industri, vareproduksjon, matvarer og nytelsesmidler, Bygge- og anleggsvirksomhet, kraftog vannforsyning og Internasjonale organer og organisasjoner (tabell A2.10). I liket med radardiagrammet for yrke, er figuren nedenfor delt opp i en prosentskala og prosentandelene for hver enkelt studieprogram er merket av på alle stolpene. Figuren viser tydelig at majoriteten av kandidatene på de ulike programmene jobber innen Undervisning og opplæring, Forskning, kunnskapsutvikling, forskningsadministrasjon og Offentlig forvaltning, administrasjon stat, departement, fylke, kommune. Oversikt over prosentandelene finnes i tabellene A2.11-A2.15. Figur 2.3. Radardiagram: Næring og studieprogrammer (prosent) IKT, kommunikasjonsutstyr, telekommunikasjon Undervisning og opplæring Geografi Pedagogikk Psykologi Sosiologi Statsvitenskap Offentlig forvaltning, administrasjon stat, departement, fylke, kommune Samfunnsarbeid, interesseorganisasjon, næringsorganisasjon, fritid, sport, kultur, personlige tjenester Forskning, kunnskapsutvikling, forskningsadministrasjon Helse- og sosialtjenester, omsorg, kirke, veterinær Kilde= Kandidatundersøkelsen 2002 NTNU Krysstabell: Yrke/Næring Tabellen på neste side er en oversikt som viser resultatene for de største yrkes- og næringsgruppene etter at disse to variablene er krysset (oversikt over alle yrkene og næringene finnes i tabell A2.16). Prosenten er beregnet på følgende måte: Summen av kandidater som har krysset av for én bestemt yrkes- og næringsgruppe fordelt på totalt antall kandidater i yrkesgruppen 5. Tabellen viser at majoriteten som krysset av for Undervisning og opplæring jobbet innen yrker som Undervisning/opplæring (74,7 prosent) og Rådgivning (40,7 prosent). Ikke uventet oppga hele 57,0 prosent under Offentlig forvaltning, 5 Prosentandelene vil overstige 100 prosent fordi kandidatene kunne krysse av for flere alternativer på skjemaet. 18

19 administrasjon stat, departement, fylke, kommune at de jobbet med Saksbehandling/Utredningsarbeid. 70,3 prosent innen Forskning, kunnskapsutvikling, forskningsadministrasjon oppga at de jobbet med Forskning. Tabell 2.4. Oversikt krysstabell: Yrke/Næring (forenklet tabell). Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. Kundebehandling, Saksbehandling/ pasient- eller Rådgivning Undervisning/opplæring utredningsarbeid Forskning klientbehandling Informasjonsarbeid Undervisning og opplæring 66 40, , , , , ,8 Offentlig forvaltning, administrasjon stat, departement, fylke, kommune 61 37, , ,0 1 0, , ,6 Forskning, kunnskapsutvikling, forskningsadministrasjon 25 15, , , ,3 8 9, ,8 Helse- og sosialtjenester, omsorg, kirke, veterinær 23 14, , ,8 6 5, ,8 9 11,5 Samfunnsarbeid, interesseorganisasjon, næringsorganisasjon, fritid, sport, kultur, personlige tjenester 11 6,8 7 4,4 9 6,3 5 6, ,1 IKT, kommunikasjonsutstyr, telekommunikasjon 8 4,9 1 0,6 2 1,4 2 1,8 2 2,5 4 5,1 2.3 Inntekt Når kandidatene ble spurt om inntekt ble de bedt om å oppgi hvor mye de tjener i måneden. Figur 2.4 viser at ca 40 prosent tjente mellom og kroner i måneden, mens den nest største lønnsgruppa er de som tjener mellom og kroner i måneden. 13 prosent oppgir at de tjener mellom og kroner i måneden, mens 3 prosent tjener mer enn kroner. For mer informasjon se tabell A2.17 i appendiks. Figur 2.4. Inntekt 13,2 % 3,2 % 0,8 % 1,1 % 1,6 % 5,8 % 33,0 % 41,4 % Under Over Kilde= Kandidatundersøkelsen 2002 NTNU 19

20 Gjennomsnittlig månedslønn var kroner 6, menn tjente i gjennomsnitt kroner mer enn kvinner, offentlig ansatte tjente i gjennomsnitt kroner mindre enn personer ansatte i privat sektor, mens mellomledere tjente i gjennomsnitt kroner mer enn gruppeledere og kroner mer enn vanlige arbeidere. Tabell 2.5. Oversikt inntekt etter kjønn, sektor og stillingsnivå. Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Gjennomsnitt. Gjennomsnitt Kjønn: Kvinner Menn Sektor: Offentlig Privat Stillingsnivå: Toppleder 1) Mellomleder Gruppelder Vanlig arbeider Totalt Kilde: Kandidatundersøkelsen 2002 NTNU 1) For få observasjoner til at gjennomsnittet kan vises for denne gruppen. 2.4 Oppsummering Det er enkelte forskjeller mellom menn og kvinner med hensyn til hvor mye de utgjør blant aldersgrupper og studieprogrammer. Ca. 40 prosent av kandidatene fullførte hovedfaget når de var 30 eller eldre. 1/5 jobbet som gruppeleder. De tre største yrkesgruppene er: Rådgivning, forskning og undervisning. 75 prosent jobbet i offentlig sektor Gjennomsnittlig brutto månedslønn er kroner. De fleste tjener mellom kroner. 6 I følge SSB tilsvarte den gjennomsnittlige månedsfortjenesten på kroner i 2002 i underkant av kroner i 2007 ( kroner). 20

21 3 Søkeprosessen Dette kapittelet er viet til å se om kandidatene reflekterte over yrkesvalget mens de studerte (3.1), hvordan søkeprosessen forholdt seg (3.2) og i hvilken grad de benyttet Internett i søkeprosessen (3.3). Kapittelet oppsummeres i del 3.4. Flere av kandidatene oppgir at de fikk yrkeserfaring allerede under studiene (se tabell A3.1) 7, enten via en heltidsjobb (13,7 prosent) eller deltidsjobb (63,2 prosent). Majoriteten er enig i at det ga dem en bedre økonomi (95,1 prosent) og en viktig arbeidserfaring under studiene (71,4 prosent), mens kandidatene er mer delt i synet på om erfaringen ga dem viktige kontakter de kunne bruke senere og om de ble bedre forberedt på de yrkene de har i dag (se tabell A3.2). Flertallet av kandidatene er uenige i at erfaringa var bortkastet (90,2 prosent) og at arbeidet gikk utover studiene (64,6 prosent). 3.1 Refleksjoner over yrkesvalg Når begynte kandidatene å reflektere over yrkesvalget? Flertallet av kandidatene svarer at denne prosessen startet allerede når de gikk på videregående eller tidligere (38,4 prosent). Enkelte svarer at de brukte noen år med studier (24,5 prosent) eller når studiene nærmet seg slutten (14,6 prosent) før de begynte å vurdere et yrkesvalg. Få startet denne prosessen etter at de var ferdige med studiene (5,1 prosent). Se tabell A3.3 for mer informasjon. Figur 3.1. Oversikt spørsmål: Når begynte du å reflektere over hvilket yrke du skulle velge? Etter at jeg var ferdig med studiene 5,1 I løpet av det første året som student 6,5 I tiden før jeg søkte om opptak til universitetet 10,9 Idet studiene nærmet seg slutten 14,6 Etter at jeg hadde studert noen år 24,5 Da jeg gikk på videregående eller tidligere 38,4 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 Prosent Kilde= Kandidatundersøkelsen 2002 NTNU 3.2 Søkeprosessen For å få et inntrykk av søkeprosessen for kandidatene, presenteres oversikter over når de begynte å søke stillinger (3.2.1), hvordan kandidatene gikk frem for å få jobb (3.2.2), hvor mange jobbintervjuer de ble innkalt på (3.2.3), antall stillinger kandidatene søkte på før de fikk sin første jobb (3.2.4) og antall måneder kandidatene gikk mellom ferdig utdanning og før de tiltrådte jobben (3.2.5). I tillegg er det 7 Prosentandelene vil overstige 100 prosent fordi kandidatene kunne krysse av for flere alternativer på skjemaet. 21

22 interessant å se sammenhengen mellom den tiden det gikk før de avsluttet utdanning til de tiltrådte sin første stilling og når de begynte å søke stillinger. En krysstabell for disse to variablene vil bli presentert i del Oversikt over hva kandidatene tror om dagens arbeidsmarked for arbeidssøkere med samme utdanning som dem selv finnes i appendiks (tabell A3.4) Når kandidatene begynte å søke Flertallet av kandidatene startet prosessen med å søke før de var ferdig med studiene. 11,4 prosent svarer at de startet tidlig eller midt i studiene. Hele 60,0 prosent startet å søke før de var ferdig med siste eksamen mens 28,5 prosent utsatte søkeprosessen til like etter at de var ferdige eller en stund etter at de var ferdige. Se tabell A3.5 for mer informasjon. Figur 3.2. Oversikt spørsmål: Når begynte du å søke stillinger? En stund etter at jeg var ferdig 8,2 Like etter at jeg vart ferdig 20,3 Før jeg var ferdig med siste eksamen 60,0 Midt i studietiden 5,7 Allerede tidlig studiene 5,7 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 Prosent Kilde= Kandidatundersøkelsen 2002 NTNU Hvordan kandidatene gikk frem for å få jobb Kandidatene brukte ulike metoder for å få sin første jobb etter studiene, oppsummert i tabell på neste side. Oversikten viser at de fleste brukte stillingsutlysning i avis eller tidsskrift (44,6 prosent) for å få sin første jobb. Mange oppgir også at de brukte kjentfolk (17,3 prosent) eller at de ble headhuntet (16,4 prosent). Bare 4 personer eller 0,9 prosent ble kontaktet etter å ha lagt ut CV`n på en CV-base på Internett. 8 Prosentandelene vil overstige 100 prosent fordi kandidatene kunne krysse av for flere alternativer på skjemaet. 22

23 Tabell 3.1. Oversikt spørsmål: Hvordan gikk du fram for å få din første faste stilling? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. Svarte på stillingsutlysing i avis eller tidsskrift ,6 Benyttet folk jeg kjenner, nettverk 77 17,3 Ble hentet til jobben/ headhuntet 73 16,4 Leverte åpen søknad på eget initiativ, tok kontakt med arbeidsgiver 70 15,7 Brukte Aetats tjenester 51 11,4 Svarte på stillingsutlysing via annen webtjeneste 46 10,3 Svarte på stillingsutlysing på bedriftens webside 27 6,1 Etablerte forhold til virksomheten gjennom sommerjobb eller deltidsjobb 27 6,1 Brukte formidlingsselskap, byrå etc. 23 5,2 Etablerte forhold til virksomheten gjennom prosjektarbeid/diplomoppgave i studietiden 21 4,7 Startet min egen bedrift 13 2,9 Brukte ORIGO-senterets tjenester 12 2,7 Fikk kontakt via karrieredag, bedriftspresentasjon, infomøte på universitetet 9 2,0 Etablerte forhold til virksomheten gjennom praksisutplassering 8 1,8 La ut CVen på en CV-base på Internet og fikk henvendelse 4 0,9 Kilde= Kandidatundersøkelsen 2002 NTNU Antall jobbintervjuer kandidatene møtte opp på For de fleste av kandidatene gikk overgangen fra studier til jobb rimelig smertefritt. 21,3 prosent av kandidatene fikk jobb uten å måtte gjennomføre et jobbintervju, mens 36,8 prosent gjennomførte ett intervju før de fikk jobb. 17,7 prosent gikk på 2 intervjuer og 11,3 prosent gikk på 3 intervjuer. 1person var på så mange som 15 stykker. Tabell 3.2. Oversikt spørsmål: Hvor mange jobbintervjuer var du på? Hovedfagskandidater SVTfakultetet NTNU Antall og prosent. Antall Prosent , , , , , , , , , , , , , 3 Total 400 Kilde= Kandidatundersøkelsen 2002 NTNU 23

24 3.2.4 Antall stillinger kandidatene søkte på før de fikk sin første jobb Tabellen på neste side viser at 16,7 prosent fikk jobb uten å søke, mens 17,2 prosent søkte bare på én stilling før de fikk jobb. 11,6 prosent søkte på 6-10 stillinger, 10,1 prosent søkte på stillinger og 5,6 prosent oppgir at de søkte på stillinger. Enkelte søkte på over 50 stillinger (3,3 prosent). Tabell 3.3. Oversikt spørsmål: Hvor mange stillinger søkte du på før du fikk din første jobb? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. Antall Prosent , , , , , , , , , , , , , ,0 Over ,3 Totalt 396 Kilde= Kandidatundersøkelsen 2002 NTNU Antall måneder mellom avsluttet studier og tiltredelse første jobb Tabell 3.4 på neste side viser at nærmere halvparten av alle som søkte på jobb fikk den under studiene eller med en gang de var ferdige med studiene. 1 person (0,3 prosent) fikk jobben 1 måned før vedkommende var ferdig med studiene, mens 180 eller 46,6 prosent oppgir at de fikk jobben med en gang de fullførte hovedfaget. 91 personer eller 23,6 prosent fikk jobb 1 og 2 måneder etter at de var ferdige med utdanningen, mens 6,2 prosent har brukt så mye som 12 måneder eller mer. 24

25 Tabell 3.4. Oversikt antall måneder kandidatene gikk mellom ferdig utdanning og tiltrådte første jobb. Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. Antall Prosent , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,3 Totalt Antall måneder mellom avsluttet studier og tiltredelse første jobb/når kandidatene begynte å søke jobb Tabell A3.6 i appendiks viser sammenhengen mellom antall måneder det gikk mellom kandidatene avsluttet studiene/tiltrådte første jobb og når de startet å søke jobb. Tabellen viser gjennomsnittlig antall måneder, standardavvik og antall observasjoner for de ulike svarkategoriene for den uavhengige variabelen. Resultatene er også presentert grafisk på neste side, og viser at kandidater som startet midt i studiene (i gjennomsnitt 1,6 måneder), brukte lengre tid enn kandidater som startet søkeprosessen allerede tidlig i studiene (i gjennomsnitt 0,2 måneder). Lengst tid brukte kandidater som startet rett etter at de var ferdige (i gjennomsnitt 3,8 måneder) og kandidater som begynte en stund etter at de var ferdige (i gjennomsnitt 6,8 måneder). 25

26 Figur 3.3. Krysstabell: Antall måneder mellom avsluttet studier og tiltrådte første jobb/når kandidatene begynte å søke jobb. 8,0 7,0 6,8 Antall måneder 6,0 5,0 4,0 3,0 3,8 2,0 1,0 1,6 2,0 0,0 0,2 Allerede tidlig i studiene Midt i studietiden Før jeg var ferdig med siste eksamen Like etter at jeg var ferdig En stund etter at jeg var ferdig Kilde= Kandidatundersøkelsen 2002 NTNU 3.3 Bruk av Internett I den grad kandidatene brukte Internett var det for å innhente informasjon. 41,6 prosent svarte at de ikke brukte Internett i jobbsøkingen, 28,4 svarte at de brukte Internett for å samle inn informasjon, mens 20,4 prosent brukte Internett aktivt for å søke på jobb. Bare 9,5 prosent la CV ut på Internettbase. Se tabell A3.7 for mer informasjon. Figur 3.4. Oversikt spørsmål: Brukte du tjenester på Internett for å få jobb? La ut CV på Internettbase, men husker ikke hvor 9,5 Brukte Internett for å søke på jobb 20,4 Brukte kun Internett kun for å innhente informasjon 28,4 Brukte ikke Internett 41,6 0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 Prosent Kilde= Kandidatundersøkelsen 2002 NTNU Av de som brukte Internett var det et fåtall som mente de fikk bruk for Internett (tabell 3.5 på neste side). 1 person hevdet at det resulterte i en jobb, 7 personer eller 8,2 prosent mente at det ga noen få jobbtilbud mens over 77 personer eller 90,6 prosent mente at det ikke ga noen nytte. 26

27 Tabell 3.5. Oversikt spørsmål: Hvis du la ut CV på Internett-base, hvilken nytte hadde du av det? Hovedfagskandidater SVTfakultetet NTNU Antall og prosent. Det resulterte i at jeg fikk jobb 1 1,2 Det ga mange interessante jobbtilbud Det ga noen få tilbud 7 8,2 Det ga ingen nytte 77 90,6 Total 85 Kilde= Kandidatundersøkelsen 2002 NTNU 3.4 Oppsummering Over halvparten av kandidatene startet å tenke på yrkesvalget før eller tidlig i studiene. Over 70 prosent startet med jobbsøkingen før de var ferdige med studiene. Majoriteten av kandidatene fikk jobb ved å søke i avis/tidsskrift eller benytte bekjente. Omtrent halvparten av kandidatene fikk jobb med en gang de var ferdig med studiene. Kandidatene som startet søkeprosessen tidlig brukte kortere tid på å skaffe seg jobb enn kandidater som ventet med å søke. Ca. 50 prosent benyttet Internett for å innhente informasjon eller søke jobb. 27

28 4 Erfaringer med arbeidslivet Når kandidatene først sa ja til en jobb oppgir majoriteten at de tok den fordi utdanninga var relevant i forholdt til faglige interesser (56,1 prosent), på grunn av faglige utfordringer (51,6 prosent) og at jobben var relevant i forholdt til utdanningen (47,8 prosent). En del nevner også at store utviklingsmuligheter (31,2 prosent) og geografisk beliggenhet (31,1 prosent) som viktige årsaker til at de tok jobben. Bare 10,3 prosent svarte at lønna var avgjørende (se tabell A4.1). Når kandidatene blir spurt hva de tror hadde størst betydning for arbeidsgiveren, svarte flertallet at den faglige bakgrunnen fra universitetet og innholdet i studiene (74,2 prosent) var den viktigste årsaken til at de fikk jobben (A4.2). Mange trekker frem Personlige egenskaper (52,0 prosent) og Min arbeidserfaring (40,8 prosent). Få tror at karakterer (15,5 prosent) var avgjørende for at arbeidsgiveren ga dem jobben. 9 Kapittelet konsentrerer seg om hvordan kandidatene opplever arbeidslivet. 4.1 tar for seg erfaringer og tilfredshet ved å ved å se på hvor mye kandidatene jobber, hvordan de opplever arbeidsdagen, om de ønsker å endre noe i jobben sin og hvor tilfreds de er. Neste del ser på hva hvilke målsettinger kandidatene hadde som studenter og karriereutviklingen, mens del 4.3 ser på hva kandidatene opplever som deres sterke sider i forhold til kravene som stilles på arbeidsplassen. Del 4.4 tar for seg om kandidatene ville ha endret utdanningsløpet med bakgrunn i erfaringene kandidatene har fra jobben og del 4.5 konsentrerer seg om fremtiden, hvorvidt kandidatene ønsker å skifte jobb og om de tror de kommer til å miste jobben i nærmeste fremtid. Siste del oppsummerer funnene for kapittelet. 4.1 Erfaringer og tilfredshet med jobben Avsnittet tar for seg hvor mye kandidatene jobber per dag (4.1.1), hvordan de opplever arbeidsdagen (4.1.2), hva de ønsker å endre (4.1.3) og hvor tilfreds kandidatene er i jobben (4.1.4) Arbeidstimer per dag Kandidatene ble spurt hvor lang arbeidsdag de har. Svaralternativene (se tabell 4.1 neste side) varierte mellom Mindre enn normal arbeidsdag, Stort sett normal arbeidsdag (ca.7-8 timer), Stort sett 9-10 timer, dvs. litt overtid, Mye overtid, timers dag er vanlig og Jobber enda mer. Majoriteten av kandidatene (52,6 prosent) jobber Normal arbeidsdag som utgjør 7-8 timer om dag, mens ca. en tredjedel svarer at de jobber Litt overtid (9-10 timer). 4,9 prosent oppgir at de jobber timer eller mer. 9 Prosentandelene vil overstige 100 prosent fordi kandidatene kunne krysse av for flere alternativer på skjemaet. 28

29 Tabell 4.1. Oversikt spørsmål: Hvor mye jobber du? Hovedfagskandidater SVTfakultetet NTNU Antall og prosent. Mindre enn normal arbeidsdag 26 6,3 Stort sett normal arbeidsdag (ca. 7-8 timer) ,6 Stort sett 9-10 timer, dvs litt overtid ,3 Mye overtid, timers dag er vanlig 16 3,9 Jobber enda mer 4 1,0 Total 411 Kilde= Kandidatundersøkelse 2002 NTNU Opplevelse av arbeidsdagen 34,4 prosent oppgir at Arbeidsdagen går greit, mens 32,4 prosent synes arbeidsdagen er Noe krevende, 19,9 prosent synes den er Ganske tøft og 9,0 prosent mener den er Meget tøft. 3,4 prosent synes at de får for lite å gjøre. Tabell 4.2. Oversikt spørsmål: Hvordan opplever du arbeidsdagen? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. Synes jeg får for lite å gjøre 14 3,4 Arbeidsdagen går greit ,4 Arbeidsdagen er noe krevende ,4 Arbeidspresset er ganske tøft 82 19,9 Arbeidspresset er i lengden meget tøft 37 9,0 Arbeidet går på helsa løs 4 1,0 Total 413 Kilde= Kandidatundersøkelse 2002 NTNU Ønske om endring I spørsmålet om hvis kandidatene kunne ha endret én ting, er det i følge tabell 4.3 på neste side én prioritering som skiller seg ut: 42,3 prosent svarer at de ønsker høyere lønn. Dernest ligger kortere arbeidstid med 11,1 prosent mens 10,6 prosent ønsker at den geografiske plasseringen av arbeidsstedet endres. Enkelte oppgir også Ha lengre ferier (9,4 prosent), Skifte annen arbeidsgiver (8,4 prosent) og Ha mer fleksibel arbeidsgiver (5,0 prosent). 29

30 Tabell 4.3. Oversikt spørsmål: Hvis du fikk velge èn endring, hva ville du prioritere? Hovedfagskandidater SVT-fakultetet NTNU Antall og prosent. Ha høyere lønn ,3 Ha kortere arbeidstid 45 11,1 Endre geografisk plassering av arbeidsstedet 43 10,6 Ha avbrekk for mer utdanning 41 10,1 Ha lengre ferier 38 9,4 Skifte annen arbeidsgiver 34 8,4 Ha mer fleksibel arbeidstid 20 5,0 Få arbeidet bedre tilrettelagt for familie folk 12 3,0 Total 404 Kilde= Kandidatundersøkelse 2002 NTNU Tilfredshet med jobben Til sammen 78,0 prosent svarer at de er Fornøyd eller Svært fornøyd med jobben mens 19,1 prosent svarer Både/og. 2,8 prosent svarer Svært misfornøyd eller Misfornøyd. Tabell 4.4. Oversikt spørsmål: Hvor fornøyd er du med jobben din? Hovedfagskandidater SVTfakultetet NTNU Antall og prosent. Svært misfornøyd 3 0,7 Misfornøyd 9 2,1 Både/og 80 19,1 Fornøyd ,3 Svært fornøyd ,7 Totalt Karriereutvikling og målsetting Kandidatene ble spurt om karrieresituasjonen har utviklet seg i tråd med de målene de hadde i studietiden. Resultatene av dette spørsmålet er oppsummert i tabell 4.5 på neste side. Ca. halvparten av kandidatene oppgir at de har nådd de målene de opprinnelig hadde mens 56,7 prosent svarer at de jobber fortsatt hardt for å nå målene. 44,4 prosent mener at de ikke har oppnådd målene samtidig som de er tilfreds med situasjonen.41,6 prosent av kandidatene oppgir også at de akter å ta mer utdanning for å nå målene. 30