MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl:16:30 Enkel servering i forkant av gruppemøtene. Kl. 19:30 Servering av spekemat og rømmegrøt. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 24/13 REFERATER 25/13 RAPPORTERING 1. TERTIAL /13 FORELØPIGE RAMMER ØKONOMIPLAN 2014 INKL. KONSEKVENSER AV KOMMUNEPROPOSISJONEN 27/13 SØKNAD OM KORTSIKTIG LIKVIDITETSLÅN FRA ASVO BJØRKELANGEN AS 28/13 REVISJON AV REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 29/13 NYE VEDTEKTER FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR NEDRE ROMERIKE - SNR 30/13 BEREDSKAPSMELDING 2012

2 31/13 ENDRING AV FORSKRIFT OM ÅPNINGSTIDER FOR SERVERINGSSTEDER 32/13 PERMISJON FRA POLITISK VERV I PERIODEN RAGNHILD HOLMEDAHL 33/13 FRITAK AV POLITISKE VERV - HEIDI A. AASNES 34/13 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR PENGEÅSEN, NATTRAVNLIA OG BRÅTE, HEMNES 35/13 REGULERINGSPLAN FOR DIGERNESET FRILUFTSSENTER - SØKNAD OM MINDRE ENDRING I REGULERINGSBESTEMMELSENES 2 BOKSTAV A PKT 6 36/13 VIDERE BRUK AV EIENDOMMEN 120/52,57 SANDMO 37/13 FLYTTING AV MANDAGSKLUBBEN 38/13 REVISJON AV KONSOLIDERINGSAVTALE MELLOM AURSKOG- HØLAND KOMMUNE OG AKERSHUSMUSEET 39/13 SKOLENES BEHOV FOR LEIE AV IDRETTSANLEGG 40/13 BJØRKELANGEN SKOLE - PRIORITERING AV FUNKSJONER INNENFOR VALGT INVESTERINGSRAMME Bjørkelangen 12.juni 2013 Kari Mikkelrud ordfører

3

4 SAK NR.: 24/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7665/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1649 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /13 REFERATER Vedlegg: 1.Brev av fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedr. avgjørelse av krav om dekning av saksomkostninger i sak om ekspropriasjon Aurskog-Høland kommune Digerneset hytte og friluftssenter gnr. 147 bnr Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS Årsberetning og årsregnskap Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS Årsrapport Distriktsstyret for Østre Romerike - Revisjonens årsregnskap 2012 og styrets årsberetning Protokoll fra kontrollutvalgets møte 30. mai Rådmannens innstilling:. Referatene tas til etterretning.

5 SAK NR.: 25/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 8046/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1725 Saksbeh.: Anne Kristin Næss Arkivnøkkel.: 210 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /13 Komite for helse og rehabilitering /13 Komite for teknisk drift og kultur /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 RAPPORTERING 1. TERTIAL 2013 Vedlegg: 1. Tertialrapport 1 med 4 vedlegg. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Økonomiplan Saksopplysninger: Dette er året 1. tertialrapport på økonomiplan Rapporten er bygd opp i henhold til økonomiplanen og tar for seg: Personal Fokusområder Tjenesteproduksjon Investeringer Finanskapittel Konklusjon Konklusjon: Se rapporten: pkt 6 konklusjon vedlegg 2 hovedoversikt drift sektor og stab vedlegg 3 - investeringer

6 Rådmannens innstilling:. 1. Rapportering på Økonomiplan 2013, 1. tertial godkjennes med følgende endringer i investeringsbudsjettet: Det godkjennes at Tekniske tjenester og kultur omdisponerer 2 mill kr innenfor egen ramme til KTD avløp fullføring av Fosserkrysset og Setskog RA i Midlene omdisponeres innenfor sektorens egen investeringsramme. Tilsidesatte prosjekter i 2013 vurderes ved gjennomgang av økonomiplan Det godkjennes at kirkelig fellesråd omdisponerer 0,8 mil kr innenfor egen ramme til oppgradering av Løken kirkegård i Midlene omdisponeres fra investeringsmidler avsatt til menighetshus i Aurskog. En eventuell tilbakeføring av beløpet sees i sammenheng med økonomiplan Kirkelig fellesråd vurderer selv om øvrige prosjekter i 2013 utsettes til 2014 til fordel for oppgradering av Løken kirkegård. Det godkjennes at udekkede beløp på totalt kr fra fellesrådets investeringsregnskap 2012 avsluttes i forbindelse med kommunens regnskapsavslutning Rapportering på Økonomiplan 2013, 1. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjettet: Sektor/stab Tiltak Sum Finans Økt rammetilskudd Finans Redusert skatteinntekt Finans Innsparing pensjon/lønnsoppgjør Finans Erstatning Stab plan og utvikling Microsoft lisenser Oppvekst og utdanning Tilskudd private barnehager Sum mindreforbruk etter 1. tertial (økt overskudd) Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 6

7 Innstilling fra KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. Rapportering på Økonomiplan 2013, 1. tertial godkjennes med følgende endringer i investeringsbudsjettet: Det godkjennes at Tekniske tjenester og kultur omdisponerer 2 mill kr innenfor egen ramme til KTD avløp fullføring av Fosserkrysset og Setskog RA i Midlene omdisponeres innenfor sektorens egen investeringsramme. Tilsidesatte prosjekter i 2013 vurderes ved gjennomgang av økonomiplan Det godkjennes at kirkelig fellesråd omdisponerer 0,8 mil kr innenfor egen ramme til oppgradering av Løken kirkegård i Midlene omdisponeres fra investeringsmidler avsatt til menighetshus i Aurskog. En eventuell tilbakeføring av beløpet sees i sammenheng med økonomiplan Kirkelig fellesråd vurderer selv om øvrige prosjekter i 2013 utsettes til 2014 til fordel for oppgradering av Løken kirkegård. Det godkjennes at udekkede beløp på totalt kr fra fellesrådets investeringsregnskap 2012 avsluttes i forbindelse med kommunens regnskapsavslutning Rapportering på Økonomiplan 2013, 1. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjettet: Sektor/stab Tiltak Sum Finans Økt rammetilskudd Finans Redusert skatteinntekt Finans Innsparing pensjon/lønnsoppgjør

8 Finans Erstatning Stab plan og utvikling Microsoft lisenser Oppvekst og utdanning Tilskudd private barnehager Sum mindreforbruk etter 1. tertial (økt overskudd)

9 SAK NR.: 26/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7958/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1706 Saksbeh.: Anne Kristin Næss Arkivnøkkel.: 151 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 Kommunestyret /13 FORELØPIGE RAMMER ØKONOMIPLAN 2014 INKL. KONSEKVENSER AV KOMMUNEPROPOSISJONEN Vedlegg: 1. Økonomisk oversikt Rammer sektor/stab 2014 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Prop. 146 S- Kommuneproposisjonen 2014 Saksopplysninger: Regjeringens politikk for kommunesektoren Kommunene spiller en viktig rolle som lokal demokratisk arena, tjenesteyter, myndighetsutøver og samfunnsutvikler. Regjeringen ønsker gode lokalsamfunn i hele landet, og kommuner som kan gi gode tjenester til sine innbyggere. Regjeringen har i løpet av de siste åtte årene satset på en sterk kommunesektor som kan gi gode tjenester til sine innbyggere. Den viktigste ressursen for å gi innbyggerne i kommunene gode tjenester er menneskene som jobber der. I årene har det vært en samlet vekst i antall sysselsatte personer i kommunesektoren på personer. Ifølge Perspektivmeldingen 2013 vil den demografiske utviklingen føre til økt behov for offentlige velferdstjenester i tiårene fremover. Det vil gi et økende inndekningsbehov i offentlige finanser. Høy yrkesdeltakelse, økt arbeidsinnsats og økt produktivitet vil være nødvendig for å opprettholde gode velferdsordninger. Det er i kommunene en stor del av velferdstjenestene skapes, og hvor mange av utfordringene knyttet til demografi og en aldrende befolkning må håndteres. Det forventes fortsatt vekst i behovet for kommunale tjenester fram mot Befolkningsveksten vil fortsette, noe som blant annet vil gi flere barn i barnehage og skole. Samtidig med befolkningsveksten når etterkrigsgenerasjonen pensjonsalder. Endringene i befolkningsveksten vil for alvor gjøre seg gjeldende fra 2020, og vi får en sterk vekst i de eldre aldergruppene. Etterspørselen

10 etter omsorgstjenester vil derfor øke markant utover i hundreåret. Den endrede demografien vil gi økte utgifter til pensjoner og tjenester innenfor helse og omsorg. Samtidig med dette forventes det at petroleumsinntektene vil avta på sikt. Kombinasjonen av redusert handlingsrom i den statlige budsjettpolitikken og en aldrende befolkning vil stillekommunene overfor en rekke utfordringer. Samtidig vil utfordringsbildet variere mellom ulike typer kommuner og på tvers av regioner. Mens de fleste kommunene vil oppleve befolkningsvekst i årene framover, vil enkelte kommuner oppleve fraflytting. For å møte utfordringene nevnt ovenfor må det utvikles måter å utføre tjenester på hvor de ansattes ressurser brukes på en best mulig måte. Bruk av ny teknologi og IKT vil lette arbeidet på noen områder, men det må også letes etter organisatoriske og faglige modeller som på best mulig måte kan møte framtidens utfordringer. Regjeringen har i april lagt fram en strategi for innovasjon i kommunesektoren. Målet er å bidra til å fremme en innovasjonskultur og motivere til innovasjonsarbeid i kommunesektoren. Eldreomsorgen er et område der det vil være behov for nytekning i årene framover. Fram mot 2040 kommer det til å bli nesten dobbelt så mange mennesker over 67 år som det er i dag, og antallet over 80 år vil bli fordoblet. Dette fører til at utgifter både til pensjoner og helse- og omsorgstjenester øker kraftig. Skal man opprettholde dagens innretning og nivå på tjenestene, blir det behov for flere ansatte til å utføre helse- og omsorgstjenester. Det vil ikke lenger være mulig å sette likhetstegn mellom eldrepolitikk og omsorgspolitikk. De eldre er en sammensatt gruppe, og framover vil det være mange friske eldre som fortsatt ønsker å bidra til samfunnet enten gjennom arbeidslivet eller som frivillig. Samtidig vil mange flere trenge omsorgstjenester tjenester som vil endre seg. Diskusjonene framover vil være knyttet til bedre tilrettelegging for at folk kan bo hjemme lenger, mer bruk av teknologi, større innslag av frivillige, samhandling med pårørende og satsing på forebygging og rehabilitering. Samtidig vil det være behov for utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Gjeldsnivået i kommunesektoren har økt kraftig de siste årene. Hovedårsaken til denne utviklingen er et høyt investeringsnivå og lånefinansiering knyttet til dette. Et lavt rentenivå gjør gjelden lettere å bære, men gjeldsoppbyggingen gjør kommunesektorens økonomi mer sårbar for fremtidige renteøkninger. Det er viktig at kommunene planlegger for framtida. Økte inntekter alene er ikke nok til å oppnå en god drift av kommunen. God økonomistyring og planlegging er helt sentralt for at den enkelte kommune kan gi et godt og stabilt tjenestetilbud over tid, i takt med endringer i behov, befolkning og bosettingsmønster. Gjennom økonomiplanlegging kan kommunen sørge for at begrensede ressurser blir anvendt så godt som mulig. God planlegging bidrar til økt politisk handlingsrom, og styrker muligheten for å utøve politikk og foreta prioriteringer i den enkelte kommune. Regjeringen vil våren 2013 nedsette et offentlig utvalg med mandat til å utrede en ny kommunelov. Hovedmålet for utvalget vil være å legge fram en moderne rammelov for kommuner og fylkeskommuner, som legger til rette for et styrket kommunalt selvstyre. Endringer i det økonomiske opplegget for 2013 I statsbudsjettet for 2013 ble kommunesektoren kompensert for anslått pris- og lønnsvekst på 3,3 pst. I revidert nasjonalbudsjett er denne nedjustert til 3,0 pst. Lønnsvekstanslaget er nedjustert til 3,5 pst basert på ferdigforhandlede lønnsoppgjør. Nedjusteringen av deflator bidrar isolert sett til å trekke opp den reelle inntektsveksten med 1 mrd. 10

11 Skatteanslaget for kommunesektoren er uendret sammenliknet med anslaget i Nasjonalbudsjett Skatteinntektene for 2012 ble 0,7 mrd kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjett Isolert sett tilsier dette en tilsvarende oppjustering av skatteinntektene i Nedjusteringen av lønnsveksten avlaster kommunenes utgifter, men trekker også ned veksten i skatteinntekter. Etter en samlet vurdering er skatteanslaget for 2013 ikke endret. Regjeringen foreslår å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 1. august fra 94 % til 96 %. Kommunene kompenseres med økt bevilgning gjennom rammetilskuddet. Økt tilskudd til ikke-kommunale barnehager vil legge til rette for høy og likeverdig kvalitet i barnehagesektoren. Det økonomiske opplegget i 2014 Regjeringen anslår en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på mellom 6 og 6 ½ milliard kroner. Av veksten vil mellom 4 og 4 ½ milliard kroner være frie inntekter til kommunene, og 1 milliard gå til fylkeskommunen. Regjeringen legger med dette til rette for fortsatt utbygging av kommunale tjenester. Inntektsveksten må sees i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren som følge av befolkningsvekst. Av de frie inntektene anslås det at om lag 2,8 mrd kroner vil gå med til å dekke merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Regjeringen ser at det er behov for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten som en oppfølging av folkehelsemeldingen og 180 mill kr av de frie inntektene går til dette. Det forventes at kommunenes pensjonspremier vil ligge på et høyt nivå også i Det er usikkert hvor sterk veksten i pensjonskostnadene blir. Kostnadsveksten avhenger blant annet av innstrammingen i beregningsforutsetningene for 2014 som departementet tar stilling til over sommeren. Foreløpige tall viser at utgiftene til kommunal medfinansiering er om lag 5,1 mrd kr i Dette er om lag 120 mill kr mer enn det som er overført kommunene fra sykehusene. Regjeringen legger ikke opp til etterskuddsvis kompensasjon mellom anslåtte og faktiske utgifter til finansiering. Dette er i tråd med gjeldende prinsipper for kompensasjon til kommunesektoren ved reformer og oppgaveendringer. Vesentlige varslede endringer Regjeringen vil legge inn en realøkning av integreringstilskuddet fra En reell økning i tilskuddssatsene vil innebære en bedring av kommunenes rammevilkår for bosetting av flyktninger. Det ble i kommuneproposisjonen 2011 varslet om at det tas sikte på en oppdatering av kostnadsnøklene i inntektssystemet for kommunene om lag hvert fjerde år. Regjeringen legger opp til at neste helhetlige revisjon av kostnadsnøkkelen for kommunene legges fram i kommuneproposisjonen Det tas sikte på å iverksette en plikt for kommunene til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold fra Regjeringen ønsker å innføre en gradvis kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter innenfor psykisk helsevern og rus så snart det lar seg gjennomføre. 11

12 Økonomiske vurderinger: Finanskapittel: Skatt og rammetilskudd er oppdatert i henhold til Stolp modellen ved fremleggelse av Kommuneproposisjonen. Øvrige poster gjennomgås i forbindelse med budsjettarbeidet for Sektorenes- og stabenes rammer: Rammene for 2013 videreføres med følgende endringer i planperioden Sektor oppvekst og utdanning tilføres 0,467 mill kr til videre innføring av valgfag på u-trinnet Sektor oppvekst og utdanning tilføres 1,800 mill kr til helårsvirkning av nye stillinger i grunnskolen Sektor oppvekst og utdanning tilføres 0,100 mill kr til kompetanseheving SFO Det er lagt inn 1 % priskompensasjon på driftskostnader eks. lønn. Konklusjon: Ved fremleggelse av statsbudsjettet i oktober vil finanskapittelet bli gjennomgått og tallene justeres i henhold til pris- og lønnsvekst (deflator) Rådmannens innstilling:. Forslag til foreløpige rammer for arbeidet med Økonomiplan for perioden tas til orientering. Innstilling fra FORMANNSKAPET: Forslag til foreløpige rammer for arbeidet med Økonomiplan for perioden tas til orientering. 12

13 SAK NR.: 27/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 8424/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1810 Saksbeh.: John-Ivar Udnesseter Arkivnøkkel.: 202 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 Kommunestyret /13 SØKNAD FRA ASVO BJØRKELANGEN AS OM KORTSIKTIG LIKVIDITETSLÅN Vedlegg: Søknad av om kortsiktig likviditetslån fra hovedeier, Aurskog-Høland kommune med vedlegg: 1. Årsregnskap, styrets årsberetning og revisors beretning for Kortsiktig likviditetsoversikt. Unntatt offentlighet, jfr off.loven tertial 2013 regnskap. Ikke styrebehandlet pt. ( ), men oversendt styret. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): F-sak 152/12 Endring av garanti til ASVO Bjørkelangen AS K-sak 95/11 Kommunal garanti til ASVO Bjørkelangen AS Saksopplysninger: Bakgrunnen for lånesøknaden er det redegjort for i vedlagte søknad. Kort fortalt er det en kombinasjon av følgende forhold som ligger til grunn for søknaden: Overskridelse i byggeprosjekt Forsinkelse av byggeprosess Sluttvederlag til eier/utleier av Serviceveien 1 for å bringe lokalene tilbake i «normal stand» For å utdype dette nærmere, gjengis følgende fra søknaden: «Byggeprosessen og renoveringen av eksisterende bygg startet opp høsten 2012 og ASVO startet innflytting i nytt bygg i siste uke av mars 2013, samtidig som utflyttingsprosessen fra Serviceveien 1 ble gjennomført. Byggeprosessen ble ca. 5 uker forsinket og prosjektets kostnad ser i skrivende stund ut til å bli ca. 2,1 mill (inkl. mva) dyrere enn antatt. Overskridelsen skyldes i all hovedsak at det under graving ble funnet 2 stk bensintanker i

14 grunnen etter tidligere eiers bensinstasjonsdrift på tomten. Det viste seg videre at disse bensintankene hadde lekket bensin til grunnen og ASVO måtte iverksette et miljøsaneringsprosjekt for å sette grunnen tilbake til et tilfredsstillende forurensningsnivå. Dette prosjektet påførte ASVO en ekstraordinær direkte kostand på ca. Kr. 1,7 mill. og en forsinkelse i byggeprosessen på minimum 3 uker. De indirekte kostnadene ifm dette arbeidet estimeres til ca. Kr ,-, bl.a ved at ASVO ikke kunne gjennomføre en planlagt utflytting fra eksisterende leide lokaler i Serviceveien 1 og at ekstern bistand har blitt leid inn. Det forhandles i disse dager med tidligere eier av Stasjonsveien 27 om erstatning for de ekstrakostnader som forurensingsaken har påført ASVO. Saken er imidlertid ikke avgjort og det kan ta lang tid før dette er avklart. ASVO er nå fullt innflyttet i nytt bygg og selskapet er i normal/full drift. I parallell med bygging av nytt bygg skulle ASVO flytte ut av et 20 årig leieforhold i Serviceveien 1. Bygningsmassen i Serviceveien 1 var/er i meget dårlig forfatning og ASVO har i løpet av 20 år tatt seg til rette med en mengde bygningstekniske inngrep. Videre har ASVO sin bruk av bygget medført en del slitasje og forfall, utover det en kan forvente. Som følge av dette har ASVO derfor blitt krevd et sluttvederlag på Kr ,- (eks mva) av eier av Serviceveien 1, slik at denne kan sette lokalene tilbake i «normal stand». Det forhandles i disse dager om dette beløpet og ASVO har engasjert Hroar Braathen til å ivareta ASVO sine interesser i denne saken.» Relevante bestemmelser: Kommuneloven og aksjeloven Vurderinger: Når det gjelder lånebehov, låneperiode og vurdering av ulike modeller for å styrke den kortsiktige likviditetssituasjonen, har selskapet gjort følgende økonomiske betraktning: «Som følge av uforutsette kostnader ifm bygging av nytt bygg i Stasjonsveien 27 og utflytting fra gammelt bygg i Serviceveien 1, vil ASVO komme opp i en likviditetsmessig utfordring i løpet av juni/juli Det var antatt at et lån på 14 mill. fra Kommunalbanken og egne likvide midler skulle være nok, men det viser seg at de ekstra kostnader som har påløpt ifm bygge- og flytteprosessen medfører at ASVO må ha en likviditetstilførsel oppad begrenset til Kr. 2,5 mill. innen 15. juli ASVO har vurdert flere ulike modeller for å styrke den kortsiktige likviditetssituasjonen: 1. Øke lånet i Kommunalbanken til Kr. 16,5 mill Dette vil medføre nye vedtak i begge eierkommuner, behandling hos 2 fylkesmenn og ny behandling hos Kommunalbanken. Løsningen vurderes som gjennomførbar men med lang saksbehandlingstid. 2. Søke om kassakreditt hos en bank Dette vil medføre at banken trenger et panteobjekt og det har ikke ASVO. Stasjonsveien 27 er pantsatt ifm lånet i Kommunalbanken. En slik løsning vil også bli meget dyr 14

15 3. Styrking av egenkapital Eierkommunen kan gå inn med mere egenkapital. Egenkapitalsituasjonen i ASVO er god og det vurderes pt. ikke å være behov for å styrke denne 4. Kortsiktig lån fra største eier Dette blir vurdert til den mest hensiktsmessige løsning. Den kan gjennomføres raskt og den er billig, samtidig som kommunen får tilbakebetalt lånet i løpet av et definert tidsrom ASVO søker derfor A-H kommune om et kortsiktig lån med en ramme på Kr. 2,5 mill. Lånet tilbakebetales i løpet av 24 måneder. Det presiseres at ASVO ikke trenger penger for den videre drift. Selskapet har iverksatt tiltak som sikrer at selskapet skal gå i driftsmessig balanse. Lånet er å betrakte som en tilleggsfinansiering pga uforutsette utgifter ifm miljøsanering av forurenset grunn.» Økonomiske vurderinger: Selskapet har sett på ulike modeller for å styrke den kortsiktige likviditetssituasjonen og vurdert kortsiktig lån fra største eier som den mest hensiktsmessige løsningen. Rådmannen deler den oppfatningen. Fordringer knyttet til andre formål enn vare- og tjenesteproduksjon og som forfaller senere enn ett år, er finansielle anleggsmidler, jfr. KRS 1 (Kommunal Regnskaps Standard). Et toårig lån som det er her er snakk om vil under gitte vilkår kunne lånefinansieres fra kommunens side, jfr kommunelovens bestemmelser i 50 om lån til videre utlån. I samråd med revisor har vi likevel valgt å ikke finansiere denne transaksjonen med låneopptak. Kort tidsperspektiv, beløpets størrelse, sammen med vurdering av vilkårene i loven, har vært avgjørende for at kommunen velger å bruke av allerede eksisterende midler, dvs. å ta dette som en ren likvidtetsbelastning. Rådmannen forslår følgende lånebetingelser: Låneramme inntil kr Tilbakebetalingstid: 2 år Nominell rente: 4 % p.a p.t.(gjennomsnittlig budsjettrente i låneperioden i økonomiplan ). Rentene forfaller til betaling , og Lånet utbetales etter skriftlig avrop fra selskapet. Sikkerhet: Som en oppfølging av vedtaket i F-sak 152/12 har kommunen tatt pant i Stasjonsveien 27 (gnr 73 bnr 93) med kr Ettersom kommunens garantiforpliktelser tilsvarer kr er det tatt høyde for likviditetslån på kr Alternativer og konsekvenser: Selskapet lister opp flere alternative modeller for å styrke likviditetssituasjonen, se foran. Ingen av de andre alternativene vurderes å treffe selskapets behov så godt som et kortsiktig lån fra største eier. 15

16 Dersom selskapet ikke oppnår en slik kortsiktig finansiering, vil dette kunne utløse selvskyldnerkausjonen som eierkommunene er forpliktet på. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at ASVO Bjørkelangen AS innvilges et kortsiktig lån på kr som tilbakebetales i løpet av 24 måneder. Rådmannen anbefaler at lånet gis som et rammelån med pt.-rente 4 % p.a. Rådmannen anbefaler at budsjettjustering renter vurderes i forbindelse med 2. tertial rapportering. Rådmannens innstilling:. 1. ASVO Bjørkelangen AS innvilges et kortsiktig lån på kr som tilbakebetales i løpet av 24 måneder. 2. Lånet gis som et rammelån med pt.-rente 4 % p.a. 3. Budsjettjustering av renter vurderes i forbindelse med 2. tertial rapportering. Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. ASVO Bjørkelangen AS innvilges et kortsiktig lån på kr som tilbakebetales i løpet av 24 måneder. 2. Lånet gis som et rammelån med pt.-rente 4 % p.a. 3. Budsjettjustering av renter vurderes i forbindelse med 2. tertial rapportering. 16

17 SAK NR.: 28/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 8820/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1876 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 &00 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /13 REVISJON AV REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Vedlegg: Forslag til endret reglement. (Endringene merket med rødt) Saksopplysninger: Stortinget vedtok i desember 2012 flere endringer i kommuneloven. En av endringene gjelder kontrollutvalgenes møter. Det ble lovpålagt at kontrollutvalgene må holde sine møter for åpne dører fra 1. juli Lovteknisk har man gjort det slik at kommunelovens 77 nr. 8 blir opphevet. Dette har vært en regel som har gitt kontrollutvalgene mulighet til å holde møtene for lukkede dører. Når denne blir opphevet må også kontrollutvalgene følge samme bestemmelse som andre kommunale folkevalgte organer, kommunelovens 31. Hovedregelen i denne bestemmelsen er åpne møter, men det er tilfeller hvor organene har en plikt til å lukke møtet, og tilfeller hvor man kan lukke møtene. Disse tilfellene er inntatt i forslag til endret reglement. I forbindelse med denne endring foreslås det også noen mindre endringer i andre bestemmelser. Ett av forslagene er en følge av ny sekretariatsordning. De to andre endringene er for å bringe reglementet i samsvar med dagens praksis. Forslag til vedtak Kontrollutvalget anbefaler endringene i reglementet. Saken oversendes kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret vedtar endringene i reglementet for kontrollutvalget, jfr. vedlegg Endringene gjøres gjeldende fra 1. juli 2013.

18 Kontrollutvalgets behandling Kontrollutvalgets enstemmige vedtak Kontrollutvalget anbefaler endringene i reglementet. Saken oversendes kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret vedtar endringene i reglementet for kontrollutvalget, jfr. vedlegg Endringene gjøres gjeldende fra 1. juli KONTROLLUTVALGETS innstilling: 1. Kommunestyret vedtar endringene i reglementet for kontrollutvalget, jfr. vedlegg Endringene gjøres gjeldene fra 1. juli

19 SAK NR.: 29/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 9405/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/9 Saksbeh.: Rune A. Holter Arkivnøkkel.: 026 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /13 NYE VEDTEKTER FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR NEDRE ROMERIKE - SNR Vedlegg: 1. Anbefalt forslag til nye vedtekter for Samarbeidsrådet for Nedre Romerike. 2. Vedtekter for Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (vedtatt av årsmøtet ) 3. Felles saksfremlegg til SNRs medlemskommuner inkludert Akershus fylkeskommune. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Styret i Samarbeidsrådet for Nedre Romerike vedtok i sitt møte sak 27/2103 «Formell godkjenning og forankring av SNRs vedtekter» - følgende: «Styrets anbefalte forslag til nye vedtekter for SNR, slik disse fremgår av vedlegg 8, oversendes medlemskommunene for godkjenning. Det fremmes likelydende felles saksinnstilling/anbefaling til samtlige medlemskommuner. Slik felles saksfremlegg formuleres i samråd med rådmannsgruppens leder og fremsendes medlemskommunene snarest.» Med dette fremlegges saken for kommunestyret og nedenfor følger ovennevnte felles saksfremstilling: «OPPSUMMERING OG BAKGRUNN. Som kjent ble SNR i årsmøtet i mars 2010 etter en lengre prosess som startet i 2008 og som ble forankret i medlemskommunene - vedtatt omorganisert og etablert som et såkalt 27 organ, ihht bestemmelsene i kommunelovens 27. Dette innebærer at SNR er et selvstendig juridisk organ, en selvstendig enhet, med eget styre, egen økonomi og administrasjon. Endringen ble imidlertid av flere årsaker ikke gjennomført, samtidig som SNR var inne i en lengre periode med omfattende vakanser i administrasjonen. Ny ledelse og nytt styre kom imidlertid på plass høsten 2011, og arbeidet med å få på plass de vedtatte endringene kom i gang.

20 Samtidig erkjente styret at det regionale samarbeidet på nedre Romerike i likhet med hva man tidligere hadde erkjent i naboregionene - hadde behov for en tydeligere og mer avklart styring og struktur. I samarbeid med rådmannsgruppen satte man i gang arbeidet med å oppdatere vedtektene, utarbeide eget mål- og strategiprogram som følger kommunestyreperioden og med eget handlingsprogram som rulleres årlig, tydeliggjøring av årlig budsjett og tilhørende finansiering, systematisering av møtevirksomheten, avklaring av daglig leders ansvar og myndighet i egen avtale, samt legge hele virksomheten i en årshjulstruktur. Dette har skjedd gjennom en omfattende prosess med flere styrebehandlinger av forslagene. Det anbefalte forslaget til nye vedtekter er således en sentral del av SNRs styringsdokumenter og synliggjør styrets ønske om å styrke og tydeliggjøre SNRs arbeid med regionale strategiske spørsmål, samtidig som man forankrer virksomheten i medlemmenes politiske organer på en tydeligere måte. HOVEDTREKK I ENDRINGENE. Det anbefalte forslaget til nye vedtekter er generelt mer omfattende og dekker nå flere forhold enn tidligere med betydning for medlemskommunene. De viktigste endringene/tilleggene skisseres under. Formålsparagrafen: Denne er forenklet gjennom at formuleringene som går på målsettinger, strategier og tiltak er tatt ut lagt inn i et eget mål- og strategiprogram som også skal godkjennes av årsmøtet, men som blir utarbeidet og vedtatt for hver kommunestyreperiode. Og det er foretatt en tydeliggjøring av SNRs strategiske rolle og funksjon. Dette manglet tidligere. Kap. 3 styrende organer: Her er det foretatt en tydeliggjøring av roller og ansvar/myndighet på de ulike nivåene. Som man kan se, tar kapitlet for seg årsmøtets rolle og myndighet som nå er mer omfattende enn før, årsmøtet er nå SNRs høyeste organ, styrets rolle, ansvar og myndighet er tydeliggjort, man har tatt for seg styremøtenes funksjon, hvordan styret skal arbeide og hvem som møter der, og ikke minst har man i et eget punkt synliggjort rådmannsgruppens rolle. Kap. 4 daglig ledelse og koordinering: Det har også tidligere vært daglig ledelse av SNR, men fordi SNR nå er et eget rettssubjekt er det ennå viktigere å synliggjøre daglig leders ansvar og myndighet gjennom vedtektfesting. Som det fremgår skal daglig leder ivareta nødvendig faglig og administrativ koordinering, saksbehandling og sekretariattjenester for de politiske organene i SNR, gjennom et eget sekretariat. Derfor er dette nå forankret i vedtektene samt i tillegg også i egen arbeidsavtale. kap. 6 økonomiforvaltning: Dette kapitlet er styrket og gjort tydeligere, både med hensyn til konkretisering av ansvar/styring, løpende økonomiforvaltning, kontrollfunksjoner osv.. Om vedtekter og vedtektsendringer: Dette er tatt inn som et eget pkt. 7.4 i kap. 7. Dette kapitlet har også tatt inn og tydeliggjort regler og bestemmelser rundt valg og valgbarhet mv.» 20

21 Rådmannens innstilling:. Nye vedtekter for Samarbeidsrådet for Nedre Romerike slik disse fremgår av styrets anbefalte forslag, se vedlegg 1, vedtas. 21

22 SAK NR.: 30/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 8651/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/1363 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: X20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 Kommunestyret /13 BEREDSKAPSMELDING 2012 Vedlegg: 1. Beredskapsmelding Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fram beredskapsmeldingen for En tilsvarende melding ble lagt fram for året Beredskapsmeldingen forutsettes dessuten behandlet på det årlige møtet i beredskapsrådet. Relevante bestemmelser: 1. Lov av om kommunal beredskapsplikt 2. Forskrift av om kommunal beredskapsplikt Vurderinger: Rådmannen mener med grunnlag i lov om kommunal beredskapsplikt og tilhørende forskrifter at det er legitimt å legge fram en beredskapsmelding til kommunestyret. Meldingen beskriver status i det generelle beredskapsarbeidet og hendelser siste år. Rådmannens innstilling:. Beredskapsmeldingen for 2012 tas til orientering. Innstilling fra FORMANNSKAPET:

23 Beredskapsmeldingen for 2011 tas til orientering. 23

24 SAK NR.: 31/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 8026/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/621 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: U62 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 ENDRING AV FORSKRIFT OM ÅPNINGSTIDER FOR SERVERINGSSTEDER Vedlegg: Formannskapssak nr. 40/13 fra møte om endring av forskrift om åpningstider for serveringssteder. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Aurskog-Høland kommune, av Saksopplysninger: Formannskapet vedtok i møte 11. mars d.å. å sende på høring forslag om å redusere åpningstidene ved serveringsstedene fra kl til kl Forslaget er kunngjort i lokalavisen, på kommunens hjemmeside og det er dessuten sendt ut skriftlig til serveringsstedene. Det er ikke mottatt merknader til forslaget. Relevante bestemmelser: 1. Serveringslovens 15 om at kommunen i forskrift kan fastsette åpningstider for de serveringssteder som ligger i kommunen. Vurderinger: Rådmannen viser til sin vurdering av saken i vedlagte formannskapssak nr. 40/13 fra møte , og har ingen ytterligere kommentarer. Det er heller ikke innkommet merknader fra serveringsstedene til forslaget om å fastsette lukketiden til kl

25 Rådmannens innstilling:. 1. Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Aurskog-Høland kommune, av , endres slik at lukketiden ved serveringsstedene settes til kl Rådmannen sørger for kunngjøring i Norsk Lovtidende og underretter serveringsbedriftene og lensmannen i Aurskog-Høland kommune om vedtaket. Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Aurskog-Høland kommune, av , endres slik at lukketiden ved serveringsstedene settes til kl Rådmannen sørger for kunngjøring i Norsk Lovtidende og underretter serveringsbedriftene og lensmannen i Aurskog-Høland kommune om vedtaket. 25

26 SAK NR.: 32/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 8171/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1307 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 &16 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 Kommunestyret /13 PERMISJON FRA POLITISK VERV I PERIODEN RAGNHILD HOLMEDAHL Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om permisjon fra Ragnhild Holmedahl. Saksopplysninger: Ragnhild Holmedahl søker om permisjon far sine politiske verv i Aurskog-Høland kommune for perioden i forbindelse med utenlandstur. Ragnhild Holmedahl har flg. verv: Kommunestyret medlem Formannskap medlem Komite for helse og rehabilitering medlem Fellesrådet for menighetsrådene personlig varamedlem. Klagenemnd etter kommunehelsetjenesteloven varamedlem. Romerike krisesenter - personlig varamedlem Relevante bestemmelser: Kommuneloven 15. Kommunestyret kan etter søknad frita for et kortere tidsrom eller for resten av valgperioden den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.

27 Konklusjon: Søknaden fra Ragnhild Holmedahl om permisjon innvilges. Rådmannens innstilling:. Ragnhild Holmedahl fritas fra sine politiske verv i perioden Som nytt medlem av kommunestyret rykker Rune Skansen opp. Som nytt medlem av formannskapet velges:. Som nytt medlem av komite for helse og rehabilitering velges: Som ny personlig varamedlem til fellesrådet for menighetsrådene velges:. Som nytt varamedlem til klagenemnd etter kommunehelsetjenesteloven velges: Som ny personlig varamedlem til Romerike krisesenter velges:. Behandling i FORMANNSKAPET. Forslag fra repr. Ragnhild Holmedahl: (KRF) Som nytt medlem av formannskapet velges: Trond Granerud. Som nytt medlem av komite for helse og rehabilitering velges: Bjørn Skogstad Som ny personlig varamedlem til fellesrådet for menighetsrådene velges: Arnfinn Wennemo. Som nytt varamedlem til klagenemnd etter kommunehelsetjenesteloven velges: Hans Sauge Som ny personlig varamedlem til Romerike krisesenter velges: Trond Granerud. Forslagene ble enstemmig vedtatt. Innstilling fra FORMANNSKAPET: Ragnhild Holmedahl fritas fra sine politiske verv i perioden

28 Som nytt medlem av kommunestyret rykker Rune Skansen opp. Som nytt medlem av formannskapet velges: Trond Granerud. Som nytt medlem av komite for helse og rehabilitering velges: Bjørn Skogstad Som ny personlig varamedlem til fellesrådet for menighetsrådene velges: Arnfinn Wennemo. Som nytt varamedlem til klagenemnd etter kommunehelsetjenesteloven velges: Hans Sauge Som ny personlig varamedlem til Romerike krisesenter velges: Trond Granerud. 28

29 SAK NR.: 33/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 6608/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1403 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 Kommunestyret /13 FRITAK AV POLITISKE VERV - HEIDI A. AASNES Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad fra Heidi Aasnes om fritak. Saksopplysninger: Heidi Aasnes, 1930 Aurskog søker i brev av 3. april seg fritatt fra sine politiske verv for resten av valgperioden på grunn av helsemessige årsaker. Hun har flg. verv: Medlem av kommunestyret. Varamedlem til formannskapet. Barnehagegården - medlem Relevante bestemmelser: Kommunelovens 15 om fritak. Konklusjon: Søknaden fra Heidi Aanes om fritak innvilges for resten av valgperioden Rådmannens innstilling:.

30 Heidi Aasnes fritas fra sine politiske verv for resten av valgperioden. Som nytt medlem av kommunestyret rykker Hans Arne Eliassen opp for resten av valgperioden. Som nytt varamedlem av formannskapet velges.for resten av valgperioden Som nytt medlem av Barnehagegården velges: Behandling i FORMANNSKAPET: Forslag fra repr. Kari Mikkelrud (FRP): Som ny varamann til formannskapet velges (fremmes i kommunestyret). Som nytt medlem til Barnehagegården velges Kari Mikkelrud. Som nytt varamedlem til Barnehagegården velges: Knut Roger Grøtli. Enstemmig vedtatt. Innstilling fra FORMANNSKAPET: Heidi Aasnes fritas fra sine politiske verv for resten av valgperioden. Som nytt medlem av kommunestyret rykker Hans Arne Eliassen opp for resten av valgperioden. Som nytt varamedlem av formannskapet velges (fremmes i kommunestyret) for resten av valgperioden Som nytt medlem til Barnehagegården velges: Kari Mikkelrud. Som ny varamedlem til Barnehagegården velges: Knut Roger Grøtli. 30

31 SAK NR.: 34/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7568/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1560 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 Kommunestyret /13 MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR PENGEÅSEN, NATTRAVNLIA OG BRÅTE, HEMNES Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Søknad om mindre endring av reguleringsplan datert Kart som viser omsøkte endring Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Gjeldende reguleringsplan Avtale mellom berørte parter om reguleringsendringen Saksopplysninger: Som det framgår av søknaden har en avkjørsel blitt bygd noe forskjøvet i forhold til slik den er regulert inn på reguleringsplanen. Hvordan feilen er oppstått vites ikke, men når først noe galt har skjedd, er heldigvis alle involverte parter enige om at det er like greit at avkjørselen blir liggende der den er bygd og ikke der den er regulert. For å komme helt i mål, få justert grenser mot tilstøtende eiendommer m.v. må reguleringsplanen endres slik at den bringes i overensstemmelse med der avkjørselen faktisk er bygd. Alle berørte har gitt sin tilslutning til reguleringsendringen, inklusive kommunalteknisk drift og kommunens veiingeniør. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger:

32 Planfaglig sett har vi ingen innvendinger mot omsøkte reguleringsendring. Konklusjon: Rådmannen anbefaler reguleringsendringen godkjent. Rådmannens innstilling:. Kommunestyret godkjenner søknaden datert om mindre endring i reguleringsplanen for Pengeåsen, Nattravnlia og Bråte. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens Innstilling fra i FORMANNSKAPET: Kommunestyret godkjenner søknaden datert om mindre endring i reguleringsplanen for Pengeåsen, Nattravnlia og Bråte. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

33 SAK NR.: 35/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 8359/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1565 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 Kommunestyret /13 REGULERINGSPLAN FOR DIGERNESET FRILUFTSSENTER SØKNAD OM MINDRE ENDRING I REGULERINGSBESTEMMELSENES 2 BOKSTAV A PKT 6 Vedlegg: 1. Søknad datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Reguleringsplan for Digerneset Friluftssenter med bestemmelser Saksopplysninger: Midt på området på regulert byggeområde er eksisterende driftsbygning regulert til servicebygg med følgende reguleringsbestemmelse: «Det skal utvikles servicehus i eksisterende driftsbygning i felt D på 300 m2 som vil inneholde storkiosk, kafe/pub med uteservering, biljard, toaletter og dusj og øvrige nødvendige funksjoner for drift av området. Det vil bli anlagt 4 fritidsleiligheter i byggets 2.etasje.» Det søkes nå om endring i siste setning. Det søkes om å endre fra 4 til 6 fritidsleiligheter. Det søkes om at endringen behandles som en mindre endring av reguleringsplanen etter plan- og bygningslovens Naboer er ikke varslet. Tiltakshaver vurderer det dithen at naboene verken er direkte eller indirekte berørt av endringen. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven.

34 Vurderinger: I sine lovkommentarer til plan- og bygningslovens skriver Miljøverndepartementet følgende: «Det er hensiktsmessig at mindre endringer kan behandles på en enklere måte. Med mindre endringer menes endringer som ikke har nevneverdig betydning for noen berørte parter eller interesser. Vurderingen av hva som er «mindre vesentlig endring» har etter den praksis som er utviklet etter PBL 85 ofte vært for vid. Forutsetningen er at begrepet «mindre endring» skal vurderes snevrere. For eksempel vil endring av arealformål ikke være en «mindre» endring. En justering av grensene mellom to formål kan likevel i de fleste tilfeller anses som en mindre vesentlig endring.» Omsøkte endring innebærer ingen endringer i formål. Omsøkte endring innebærer heller ingen endring i bruken slik den er nærmere spesifisert til fritidsleiligheter i reguleringsbestemmelsene. Hvorvidt det på disse 300 m 2 på dette underformålet er 4 eller 6 enheter er av underordnet betydning. Vi kan ikke skjønne annet enn at dette er en mindre endring av reguleringsplanen i henhold til plan- og bygningslovens Om varsling av naboer i saker om mindre endring av reguleringsplan, heter det i Plan- og bygningslovens 12-14, 3.ledd: «Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, skal gis anledning til å uttale seg.» Vi kan ikke se at det er noen som berøres direkte av omsøkte reguleringsendring. Indirekte kan det sies at 6 leiligheter gir noen flere bilbevegelser på veien gjennom området og ut på fylkesveien enn 4 leiligheter. Summen av dette er imidlertid svært marginal i forhold til det samlede volumet ved full utbygging av Digerneset Friluftsenter. Rent planfaglig har vi ingen innvendinger mot omsøkte reguleringsendring. Å regulere antall enheter i et underformål er en detaljert form for regulering. Her hadde det langt på vei vært mer enn tilstrekkelig å regulere underformålet på 2.etasjen uten å spesifisere antallet leiligheter. Men når så først er gjort kan ikke vi se at det har noen planfaglige konsekvenser å øke fra 4 til 6 leiligheter. Og å fastsette antall leiligheter gir uansett et entydig hjemmelsgrunnlag. Alternativer og konsekvenser: Endringen kan avvises. Som det framgår av ovennevnte er administrasjonen av den oppfatning at endringen ikke kan avvises på formelt grunnlag. En ev. avvisning må begrunnes. Konklusjon: 34

35 Rådmannen anbefaler at omsøkte mindre endring i reguleringsplanen for Digerneset Friluftssenter godkjennes. Rådmannens innstilling:. Kommunestyret godkjenner omsøkte mindre endring i reguleringsplanen for Digerneset Friluftsenter. Ordlyden i reguleringsbestemmelsenes 2 A, siste setning i punkt 6, er etter dette: Det vil bli anlagt 6 fritidsleiligheter i byggets 2.etasje. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens Innstilling fra FORMANNSKAPET: Kommunestyret godkjenner omsøkte mindre endring i reguleringsplanen for Digerneset Friluftsenter. Ordlyden i reguleringsbestemmelsenes 2 A, siste setning i punkt 6, er etter dette: Det vil bli anlagt 6 fritidsleiligheter i byggets 2.etasje. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

36 SAK NR.: 36/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7863/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1680 Saksbeh.: Ragnar Heide Arkivnøkkel.: C56 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 VIDERE BRUK AV EIENDOMMEN 120/52,57 SANDMO Vedlegg: 1. Kartutskrift Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Tilstandsrapport fra Sandli bygg Brev fra Akershusmuseet datert 9/ Saksopplysninger: Aurskog-Høland kommune ervervet eiendommen Sandmo i Eiendommen ligger i mellom Bygdetunet og Bråte skole. Eiendommen består av 5 bygninger og et mindre landbruksareal mot Bråte skole. Arealet mellom haven og skolen er tiltenkt flisfyringsanlegg og parkeringsplass for skolens ansatte. Når det gjelder bygningene foreligger det ingen andre planer for disse. Gjennom møter og brev har både Akershusmuseet og samarbeidsutvalget ved Bygdetunet ønsket at denne eiendommen med deler av hageanlegget blir en del av Bygdetunet Vurderinger: Rådmannen ser det som positivt at eiendomsmassen på Sandmo driftes av Bygdetunet, og den museale driften av tunet. Bygdetunet har i dag ingen lagringsplass for utstyr og samlinger det aller meste av dette behovet vil kunne dekkes inn av Sandmo. I dag blir flere gjenstander lagret privat noe som i lengden ikke er holdbart. Sandmo vil da driftes av Akershusmuseet som en del av Bygdetunet gjennom konsolideringsavtalen. Det vil fortsatt være Aurskog-Høland kommune som har vedlikeholdsansvaret på samme måte som resten av tunet. Det vi ser er Akershusmuseet som en stiftelse står i en annen stilling m.h.t å fremskaffe midler enn kommunen. Dette kommer både utvendig og innvendig vedlikehold til gode.

37 Rådmannen ser også at Bygdetunet trenger noe mer kontor og møteplass som kan løses ved å ta i bruk Sandmo. Når det gjelder det interiørmessige så er det ønskelig at mest mulig bevares slik det ser ut i dag. Rådmannen ser ikke på denne eiendommen som noe gunstig utleieobjekt slik at en museal bruk vil våre i kommunes interesser. Økonomiske vurderinger: Uavhengig av videre bruk av eiendommen vil være kostander knyttet til videre drift av bygningene. Alternativet vil da være å sanere eiendommen. Når det gjelder kostnader til fremtidig vedlikehold vil dette være slik som for resten av tunet nemlig en del av den prioriteringen som eiendom må gjøre innenfor tildelte rammer. Alternativer og konsekvenser: Et alternativ vil være å sanere eiendommen, da vil Bygdetunet fortsatt ha de samme utfordringene med lager og kontor/møte plass. Sette i stand bygningene for kommersiell utleie. Dette vil være meget kostbart da hovedhuset ikke har den standard som forventes av et moderne hus. Konklusjon: Eiendommen Sandmo med bygninger og hage blir en del av Bygdetunet og driftes av Akersmuseet gjennom konsolideringsavtalen. Rådmannens innstilling:. Eiendommen Sandmo 120/52/57 med tilhørende bygningsmasse blir en del av Aurskog-Høland bygdetun og driftes av Akershusmuseet. Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra FORMANNSKAPET: Eiendommen Sandmo 120/52/57 med tilhørende bygningsmasse blir en del av Aurskog-Høland bygdetun og driftes av Akershusmuseet. 37

38 SAK NR.: 37/13 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 7866/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1681 Saksbeh.: Vigdis Jakobsen Arkivnøkkel.: C11 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /13 Komite for oppvekst og utdanning /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 FLYTTING AV MANDAGSKLUBBEN Saksopplysninger: Etter vernerunde i april 2013 ble det klart at det vil være store utfordringer med evakuering av brukerne på mandagsklubben ved en eventuell brann. I dag ligger fritidsklubben for mennesker med bistandsbehov i kjelleren på Bjørkelangen skole. Rullestolbrukere er avhengig av heis for å komme til og fra lokalet. Dette er en stor brannfelle for brukerne. Hvis det begynner å brenne, stopper heisen. Brukerne er voksne mennesker som da må bæres ut. Det er to ansatte på jobb, og det vil være svært vanskelig å evakuere alle brukerne i tide. Kultursjef og verneombud er enige i at dette tilbudet må flyttes f.o.m. kommende sesong, og har iverksatt stenging med øyeblikkelig virkning for denne brukergruppen. Det vil fra august 2013 være ledig et egnet lokale til leie ved Bjørkelangen stasjon. Lokalet vil egne seg til formålet, og vil i tillegg kunne fylle rollen som ungdomskafe med sentrumsnær tilknytning uten ytterligere økonomiske utlegg. En ungdomskafe vil fungere som møteplass, hvor ungdommen også kan komme i kontakt med voksne for å drøfte ulike problemstillinger. Kommunen er stor, og dette er et tiltak som kan samle ungdom i tiden etter ungdomsskole og videregående skole i påvente av andre aktiviteter, eller som et sted å opprettholde god sosial kontakt. I dag ser vi en tendens til at ungdom er på kjøpesentrene og i gatene. De miljøene som blir skapt i gatene, kan ha stor påvirkning når det gjelder veien til rus og uønsket adferd.

39 Det er et ønske om at dette kan bli et prosjekt ungdommen - sammen med klubbarbeidere - kan være med å sette i stand. Dette vil gi ungdommen et eierforhold til kafeen, og være med å skape et godt miljø både for ungdom og personer med bistandsbehov. Juniorklubben ønskes ikke flyttet. Økonomiske vurderinger: Leie av lokale som blir ledig fra august er i dag på kr 8000,- pr mnd. pluss strøm. Her må det gjennomføres forhandlinger m.h.t. pris og varighet på en eventuell leieavtale over flere år. Det finnes ikke kjøkken i leieobjektet i dag, men det har det tidligere vært. Det må etableres en enkel kjøkkeninnredning. Noe maler - og snekkerarbeid vil også måtte gjøres, gjerne som en del av dugnadsarbeid. Toalettrommet må tilpasses for HC toalett. Kultur har det meste av utstyr, og noe av det som mangler ved at Juniorklubben fortsatt skal være på Bjørkelangen skole vil vi kunne komplementeres gjennom frifondsmidler. Personalet som jobber på klubben for folk med bistandsbehov og ungdomsklubben vil følge med flyttingen. Ved en senere eventuell utvidelse av åpningstider, vurderes det å bruke lønnsmidler fra ferieopplevelsene til å styrke ungdomstilbudet og tilbudet til personer med bistandsbehov. Konklusjon: Det må gjennomføres strakstiltak m.h.t. lokaliteter for mandagsklubbens brukere. Rådmannen ser positivt på at det samtidig kan utvikles et sentrumsnært tilbud til ungdom som også kan være relevant for videregående skoles elever uten ytterligere kostnader for kommunen. For 2013 vil rådmannen tilrå at midler til tilpasning av lokaler og leie tas fra lønnsmidler ferieopplevelser. Utgifter til videre leieforhold vurderes i sammenheng med økonomiplanarbeidet. Rådmannens innstilling:. Rådmann gis fullmakt til å fremforhandle en leieavtale. Behandling i KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Representanten Anne Jordhus-Lier (SV) fremmet følgende tillegg: Videre settes det av kr ,- i tillegg til eksisterende budsjett til etablering av nye lokaler. Pengene tas fra disposisjonsfondet. 39