Saksframlegg. FELLES FYLKESPLAN SAMHANDLINGSPROGRAM FORELØPIG BEHANDLING Arkivsaksnr.: 03/16487

Transkript

1 Saksframlegg FELLES FYLKESPLAN SAMHANDLINGSPROGRAM FORELØPIG BEHANDLING Arkivsaksnr.: 03/16487 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til opplegget for videre arbeid med det framlagte utkastet til Samhandlingsprogram Saksfremlegg - arkivsak 03/

2 Saksutredning: Bakgrunn Den vedtatte Felles fylkesplan for Trøndelag iverksettes gjennom årlige samhandlingsprogram. Hittil er det utarbeidet to samhandlingsprogram - for 2005 og etter litt ulike prosesser. Trøndelagsrådet fungerer som styringsgruppe for arbeidet. Hovedfokus i 2006 er rettet mot gjennomføring av de tiltakene som er vedtatt. Det er opprettet tematiske grupper/nettverk og andre arenaer som arbeider med disse. Prosessen for å utarbeide Samhandlingprogram for 2007 er igangsatt. Fakta Samhandlingsprogrammet 2007 bygges opp etter strukturen for felles fylkesplan, i likhet med Samhandlingsprogrammet Det betyr at det ikke skal gjøres store grep med hensyn til struktur eller innhold, men at noen tiltak tas ut, noen endres og noen nye kan tas inn. Med dette utgangspunktet kan prosessen ikke gjøres for omfattende. I begge fylkeskommunene og i Trondheim kommune har administrasjonen, de ulike arbeidsgruppene i fylkesplanarbeidet og eksterne partnere deltatt og kommet med innspill til nytt program. Under et miniseminar på Trøndelagsrådets møte ble et foreløpig arbeidsutkast drøftet i arbeidsgrupper med eksterne partnere. Noen av partnerne holdt forberedte innlegg. Referat fra gruppene er vedlagt. Gjennom drøftingene i Trøndelagsrådet kom det signaler om at antallet tiltak og prosjekter bør begrenses for å sikre at det er ressurser til gjennomføring. Det framkom også at programmet bør spisses og konsentreres, og bli tydeligere på ansvar. Likeså ble oppfølging av sentrale anbefalinger i OECD-rapporten om høyere utdanningsinstitusjoners rolle i innovasjon og næringsutvikling innen regionen understreket. Dette er i tråd med formannskapets vedtak for oppfølging av OECD-rapporten (møte ), hvor det blant annet pekes på at eksterne parter bør bringes sterkere inn i plan- og strategiarbeid for utvikling av byen og regionen, og at anbefalingene fra OECD-prosjektet kommer mer i fokus i arbeidet med Samhandlingsprogram 2007 og ny felles fylkesplan. Rådmannen vil understreke at det kun er tiltak/prosjekter som tilfredsstiller kriteriene i 2007 som skal med: Det må gjøre en forskjell at de to fylkeskommunene og Trondheim jobber sammen Det må finnes ressurser å sette inn fra aktørene Det må være en sjanse for å lykkes. Det kan være en rekke tiltak og prosjekter de tre samarbeidspartnerne skal arbeide med i 2007, både hver for seg og sammen, men som ikke tas med i samhandlingsprogrammet. Dette kan ha ulike grunner, f eks at arbeidet er av mer langsiktig karakter og ikke skal ha prioritert fokus i Utkast til Samhandlingsprogram 2007, datert , legges hermed fram til drøfting i Formannskapet. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag drøftet saken i møte , og det ble der fremmet en del forslag til endringer og merknader, se vedlegg 2. Under pkt 4 En framtidsrettet energisatsing, tiltak 2, ønsker Fylkesrådet en annen formulering vedrørende kraftvarmeverk på Skogn. Fylkesrådet har også en rekke andre merknader, blant annet til pkt 2 Trøndelag som landets ledende utdannings- og kompetanseregion, tiltak 1, hvor en ønsker konkretisering og at kompetansesenter for distriktsutvikling i Steinkjer nevnes og sidestilles med utvikling av kunnskapsbyen Trondheim. Saksfremlegg - arkivsak 03/

3 Saksframlegg til behandlingen i fylkesutvalget i Sør-Trøndelag er også vedlagt. Administrative og politiske innspill samles og legges fram som sak til felles fylkestingssamling 11. oktober, hvor også formannskapet er invitert. Her vil en kunne få den første felles prioriteringsdiskusjonen. Drøftingene i felles fylkesting vil danne grunnlag for et bearbeidet administrativt forslag, som fremmes til Trøndelagsrådets møte i november. Møtet legges opp som et arbeidsmøte med drøftinger og prosess. Som tidligere vil det trolig være behov for sluttføring i en administrativ redaksjonskomite, i samråd med Trøndelagsrådets ledelse. Ved endelig godkjenning i fylkestingene og formannskapet, etter planen i desember, kan det ikke tilføyes nye tiltak eller formuleringer. Dersom det er tiltak som ikke kan gis tilslutning i den form de foreligger, må de da tas ut av programmet. Det er en utfordring å få gode og sammenhengende prosesser med mange involverte aktører og i et system med ulike beslutningsmodeller og tidsfrister. Det er et mål å sikre at både politiske og faglige/administrative innspill skal bli godt ivaretatt i prosessen. Konklusjon Rådmannen inviterer formannskapet til drøfting av hvilke satsinger og tiltak som bør inngå i Samhandlingsprogrammet Det er i denne fasen mulig å foreslå endringer i de foreslåtte tiltak, samt foreslå nye. Rådmannen ser det som viktig for gjennomføringen at Samhandlingsprogram 2007 får et begrenset antall nye tiltak/prosjekter i tillegg til de tiltak som videreføres fra Samhandlingsprogram Eventuelle nye tiltak bør være av vital og felles betydning for byen og regionen. Forslag til Samhandlingsprogram 2007 vil etter behandling i Trøndelagsrådet - legges fram for endelig behandling i formannskapet i desember Rådmannen i Trondheim, Gerhard Dalen Kommunaldirektør Sigmund Knutsen Rådgiver Vedlegg 1. Utkast til Samhandlingsprogram 2007, datert Saksprotokoll og saksutredning Fylkesrådet i Nord-Trøndelag, møte Saksframstilling til møte i Fylkesutvalget i Sør-Trøndelag Referat fra arbeidsgrupper, miniseminar Trøndelagsrådet Saksfremlegg - arkivsak 03/

4 SAMHANDLINGPROGRAM 2007 UTKAST EN KRAFTIG SATSING PÅ INNOVASJON OG VERDISKAPING Mål i Fylkesplanen: 2.1.1: Kreativitet, kunst og kultur skal bidra til utvikling og verdiskaping 2.1.2: Utnytte verdiskapingspotensialet av regionens kulturelle aktivitet gjennom en satsing på opplevelsesnæringer 2.1.3: Øke internasjonaliseringen av trøndersk næringsliv og innflagging av virksomheter i Trøndelag 2.1.4: Etablere utviklingsarenaer for innovasjon og kommersialisering 2.1.5: Øke verdiskaping gjennom satsing på entreprenørskap i utdanning og arbeidsliv 2.1.6: Øke kommersialisering av forskningsresultater og andre forretningsideer og tilgangen på risikokapital : Utnytte verdiene i regionens areal- og miljømessige fortrinn 2.5.4: etrøndelag skal bidra til at alle aspekter ved den digitale utviklingen blir forstått og utnyttet på en formålstjenlig og kreativ måte i regionen Satsingsområder i 2007: KUNST OG KULTUR SOM GRUNNLAG FOR VERDISKAPING Kunstens og kulturens potensialer for verdiskaping kan utnyttes gjennom nettverksbygging og økt kunnskap om hvordan kunst- og kulturaktører kan være en ressurs for næringslivet vis a versa. I utviklingen av det kreative Trøndelag legges blant annet vekt på at kunst og kultur koples sammen med teknologimiljøet. Begrepene kulturnæringer og opplevelsesnæringer omfatter fagområder med svært ulike behov for tiltak og satsninger for å oppnå vekst. Klare definisjoner og avgrensninger må knyttes til konkrete strategier og tiltak. Næringsvirksomheter som produserer eller selger opplevelser og kulturuttrykk har behov for gode rammevilkår og økt kompetanse om kommersialisering. Rapporten utført av OECDs ekspertteam anbefaler bl.a. at det legges mer arbeid i å utdype visjonen om å bli Europas mest kreative region her alt e mulig, uansett. Skal visjonen lykkes, må det utvikles mer kunnskap om hva slags krav dette stiller til oss, hva som er særegent ved kreative arbeidsmåter, hvordan humankapitalen skal kunne utvikles i tråd med dette osv. Skal vi heve oss over alle andre med nyskaping og innovasjon som mål, rommer dette utfordringer vi bør gå videre med sammen med forsknings- og kompetansemiljøene regionalt. Tiltak: 1. Iverksette prioriterte strategier for en felles satsing på kultur- og opplevelsesnæringer. Foreslått nye tiltak: 1. Avklare om visjonen om å bli den mest kreative region i Europa- her alt e mulig, uansett - kan videreutvikles til å bli et forskningsprogram. Aktuelle samarbeidspartnere: Hensiktsmessige partnerskap blir oppnevnt dersom det ikke allerede eksisterer. Aktuelle samarbeidspartnere er: Kommunene, fylkeskommunene, kunst- og kulturinstitusjonene i regionen, næringsorganisasjoner, bedrifter. Saksfremlegg - arkivsak 03/

5 ET NYSKAPENDE OG INTERNASJONALT TRØNDERSK NÆRINGSLIV De trønderske industrimiljøene sammen med teknologimiljøet i Trondheim holder en sterk posisjon i forhold til nasjonal industriell og teknologisk nyskaping. Teknologimiljøet her er et viktig fundament for hele landets innovasjonspolitikk. For industriell utvikling er miljøet et stort trekkplaster for både innenlandske og utenlandske investorer, akademikere og studenter. Trondheim og regionen samlet står høyt plassert på indekser for framtidig økonomisk utvikling. Dette er fortrinn som må søkes videreutviklet sammen med norsk og utenlandsk industri, universitetet, høgskolene, forskningen og inkubatorene. Gjennom etableringen av selskapet Innflagging Trøndelag (Access Mid Norway) skal det jobbes aktivt og målrettet for å trekke ny virksomhet til regionen. Arbeidet skjer i nær dialog med etablerte organer som jobber internasjonalt, så som Eksportsatsing Trøndelag, Europakontoret, Innovasjon Norge og andre. Innenfor miljøteknologi vil regional bruk av målesystemer, metoder og teknologi være avgjørende for å skape troverdig internasjonal dokumentasjon av regionens kvaliteter, og dermed grunnlag for at våre prosedyrer og teknologi også kan anvendes av andre. Deltakelse i Interreg-prosjektet Ekstern profilering og kvalitetssikring (innenfor Nordens Grønne Belte) og Green City-nettverket vil bidra til dette. Innovasjon Norges nettverk må også utnyttes i dette arbeidet. Den største flaskehalsen for næringslivet er tilgang på arbeidskraft. Det er helt avgjørende at næringsliv og offentlig forvaltning få tilgang på arbeidskraft. I Trøndelag har vi et stort fortrinn i og med at vi har et utdanningsmiljø på universitet og høgskolenivå med overkapasitet. I dag eksporterer regionen utdannet arbeidskraft. Det er viktig å utnytte denne kapasiteten til å sikre næringslivet i Trøndelag tilstrekkelig kompetent arbeidskraft. For på få dette til er det helt nødvendig med bedre kopling mellom næringsliv, offentlig sektor og utdanningsmiljøene. Utvikling av entreprenørkompetanse er en viktig del av dette. Deler av næringslivet har utviklet samarbeidsrelasjoner i den siste tiden. Flere miljøer søkte om arena og ekspertsenter. Disse klyngene og kimer til klynger må støttes og videreutvikles. I arbeidet med trønderske bransjearenaer er det viktig å oppnå finansiering gjennom de nasjonale utviklingsprogrammene Storbyer og innovasjon 2010, ARENA og Centre of Expertice. Det er arbeidet med en infrastruktur for innovasjon i Trøndelag for å bidra til utviklingen av næringslivet, denne strukturen skal videreutvikles bl.a. ved å få universitet og høgskoler tettere inn i arbeidet i tråd med anbefalingene i OECD-rapporten. Tiltak: 1. Etablere piloter innen RIS-prosjektet (Regionale innovasjonsstrategier) for å finne fram til tiltak som kan stimulere til ytterligere satsing på innovasjon og nyskaping. 2. Utvikle strategier og initiere et prosjekt for å forsterke samhandlingen mellom aktørene innenfor entreprenørskap. 3. Bidra til at Innovation Village blir etablert som en del av en framtidig forskningspark og arena for innovasjon og nyskaping for næringslivet i hele Trøndelag. 4. Utprøve og evaluere Ideportalen som arbeidsform for at arbeidslivet i regionen skal nyttiggjøre seg studentene som ressurs i utviklingsprosjekt under studietiden. 5. Etablere arena for samhandling om markedsføring for å bevare grunnlaget for eksisterende flyruter over Værnes. Saksfremlegg - arkivsak 03/

6 Foreslått nye tiltak: 1. Etablere en arbeidsmåte/møteplass for toppledere fra næringsliv, forsknings- og utdanningsinstitusjonene og offentlige myndigheter for en helhetlig og strategisk utvikling av det regionale innovasjonsarbeidet. 2. Utarbeide en strategi for å rekruttere kompetent arbeidskraft til regionen og beholde nyutdannende kandidater. 3. Utvikle strategier og tiltak for å sikre tilgang på lokal risikokapital. Aktuelle samarbeidspartnere: Hensiktsmessige partnerskap blir oppnevnt dersom det ikke allerede eksisterer. Aktuelle samarbeidspartnere er: Kommunene, fylkeskommunene, forsknings- og utdanningsinstitusjoner i regionen, fylkesmennene, fiskeridirektoratet, Innovasjon Norge, næringsorganisasjoner, bedrifter. MILJØ OG RESSURSFORVALTNING Hensynet til bærekraftig utvikling skal være styrende for valg av utviklingsstrategier i Trøndelag. Nettsiden miljøstatus.no inneholder den nyeste informasjonen om miljøets tilstand og utvikling. Siden blir løpende oppdatert, og informasjon og data kvalitetssikres minimum to ganger i året. Miljøstatus.no utgjør et godt, men for lite brukt verktøy i kommunalt/ regionalt arbeid med strategisk planlegging og handlingsprogram. En innsats på dette området vil falle godt sammen med et fem-årig program iverksatt av Miljøverndepartementet og KS. Programmet er et tilbud om å delta i et systematisk arbeid med miljø og samfunnsutvikling i nettverk med andre kommuner. Distriktspolitikken i Trøndelags må sikre at lokale utnyttelsesønsker ivaretas og bidrar positivt til bolyst og bosetting. Dette bør omfatte for eksempel reiselivsmessig utnytting av verneområder og et bevisst forhold til kulturlandskapet. Næringsmessig utnyttelse av de vernede områdene representerer et uutnyttet potensial, som krever produktutvikling og bevisstgjøring innenfor rammene av bærekraftperspektivet. Utmarka må fortsatt kunne utnyttes på en måte som hindrer gjengroing. Det foregår i dag flere større prosjekter om verdiskaping i forbindelse med verneområder; Interreg-prosjektet i Nord-Trøndelag;verneområder som grunnlag for økt verdiskaping, innlandskommuneprosjekt i Sør-Trøndelag med basis i Sylan som merkevare samt i verneområdene i Dovrefjell- Sunndalsfjella. Samtidig har vi nytt verneområde i Bymarka i Trondheim, med andre problemstillinger. Tiltak: 1. Gjennomføre et informasjons- og opplæringsprogram for å styrke bruken av miljostatus.no som verktøy i kommunal og regional planlegging. Foreslått nye tiltak: 1. Utvikle handlingsplan og retningslinjer for en bærekraftig turisme i verneområdene, med vekt på natur og kulturminner, innenfor Interreg-programmet Nordlig periferi. Aktuelle samarbeidspartnere: Hensiktsmessige partnerskap blir oppnevnt dersom det ikke allerede eksisterer. Aktuelle samarbeidspartnere er: Kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene, sametinget, reindriftsforvaltningen, næringsorganisasjoner, bedrifter. Saksfremlegg - arkivsak 03/

7 2. EN SAMORDNET FORSKNINGS- OG UTDANNINGSPOLITIKK Mål i Fylkesplanen: 2.2.1: Trøndelag fremstår som en attraktiv region å studere, forske og bo i : Et utdanningstilbud som ivaretar samfunnets og den enkeltes kompetansebehov : En opplæring hvor alle opplever likeverdighet, helhet og sammenheng 2.5.4: etrøndelag skal bidra til at alle aspekter ved den digitale utviklingen blir forstått og utnyttet på en formålstjenlig og kreativ måte i regionen Satsingsområder i 2007: TRØNDELAG SOM LANDETS LEDENDE UTDANNINGS- OG KOMPETANSEREGION Det er viktig å øke Trondheims kraft som studie- og forskningsby og som landets Teknologihovedstad i den forsterkede nasjonale og internasjonale konkurransen. Dagens konkurranse om studenter foregår ikke mellom studiesteder som ligger i geografisk nærhet, men mot tilbud nasjonalt og ikke minst internasjonalt. Regionen må vektlegge at det samlede studietilbudet framstår som attraktivt for studenter fra hele landet, og for internasjonale studenter På alle utdanningsnivå er styrking av realfagene påkrevd. I denne sammenhengen er samarbeidet mellom nivåene viktig. Generelt er det viktig at prosjekter som bidrar til bedre overgang mellom grunnskole og videregående opplæring videreutvikles, dokumenteres og formidles. En sterk kompetanseregion krever også at det er kvalitet i fagopplæringen. For å sikre dette er det en helt sentral forutsetning at det skaffes et tilstrekkelig antall læreplasser. Det er også nødvendig å bearbeide fagopplæringstilbudene innholdsmessig for å holde tritt med faglig og teknologisk utvikling. Digital kompetanse er en uunnværlig ressurs på alle områder i dagens samfunn. Det er viktig å bidra til økt bevissthet og kompetanse om digitale teknologier for å sikre en mest mulig formålstjenlig, aktiv og effektiv bruk av teknologi og digitale tjenester. etrønder-skole videreføres for å sikre oppfølging og iverksetting av strategiplanene som er utarbeidet gjennom veiledningsprogrammet IKTABC. Arbeidet med strategiprogrammet etrønder-kommune iverksettes i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund. Tiltak: 1. Innta en aktiv rolle overfor sentrale myndigheter for å realisere utviklingen av kunnskapsbyen Trondheim og kunnskapsregion Trøndelag. 2. Samle aktørene og koordinere innsatsen for å heve kvaliteten i realfagsutdanningen og styrke rekrutteringen til realfag. 3. Utforme en felles strategi for å styrke fagopplæringen innholdsmessig, og sikre et tilstrekkelig antall læreplasser. 4. Iverksette og videreføre kompetanse- og strategiprogrammene etrønder-kommune og etrønderskole (=IKT ABC). 5. Utvikle bedre verktøy for å tilby samisk undervisning til en spredt beboende sørsamisk befolkning. 6. Inngå intensjonsavtale med staten om etablering av Odontologisk kompetansesenter i Midt-Norge for etter- og videreutdanning av tannleger. Foreslått nye tiltak: 1. Utvikle Historisk kilde- og kunnskapsbase for Trøndelag for å samle kultur- og Saksfremlegg - arkivsak 03/

8 kunnskapsressurser og gjøre dem tilgjengelig for skolene. Aktuelle samarbeidspartnere: Hensiktsmessige partnerskap blir oppnevnt dersom det ikke allerede eksisterer. Aktuelle samarbeidspartnere er: Kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene, forskningsog utdanningsinstitusjoner i regionen, videregående skolene, næringsorganisasjoner, bedrifter. 3. TRØNDERSK MAT ET FORTRINN SOM SKAL UTNYTTES BEDRE Mål i Fylkesplanen: 2.3.1: Utnytte jordbrukets muligheter og ressurser 2.3.2: Trøndelag skal være Norges/ verdens viktigste og mest nyskapende havbruksregion 2.3.3: Sikre matproduksjonen gode internasjonale markedsforhold 2.3.4: Sikre rekruttering og nytenkning i primærnæringene Satsingsområde i 2007: MAT I TRØNDELAG Innsatsen skal rettes mot å profilere trønderske produksjonsforhold, råstoff og ferdigvare, samt å stimulere til økt samarbeid mellom land- og sjøbasert matproduksjon, og til samvirke med aktuelle reiselivs-/kulturtiltak. Trøndersk mat og kultur må løftes fram under store arrangementer i inn- og utland. I tilknytning til store arrangementer i regionen skal det utvikles en profesjonell vertskapsrolle som i tillegg til høy kulturell kompetanse også har fokus på trøndersk matkultur. Det må også arbeides for å styrke rekrutteringen innenfor hele verdikjeden gjennom å tenke entreprenørskap og god samhandling mellom utdanningsinstitusjonene. I utdanning, produksjon og profilering av mat fra Trøndelag, vil det være naturlig å vektlegge forholdet til kosthold, folkehelse og miljø. Oi! Trøndersk Mat og Drikke og Navet for mat og agroturisme på Mære er motorer i arbeidet med å profilere, skape nettverk, drive kompetanseheving og skape samhandling mellom aktørene, både i grønn og blå sektor. I 2007 må det legges vekt på å fortsette arbeidet med å forankere Oi! blant eiere, næringsliv og andre aktører. Det er også viktig å sørge for at Navet sikres og videreutvikles. Det må arbeides for at Regjeringens målsetting om at 15% av produksjon og salg av matvarer i Norge i 2015 skal være økologisk, oppnås for Trøndelag. Marin sektor er i ferd med å få etablert en omforent Marin Strategiplan Trøndelag. Denne vil være retningsgivende for en bred satsing innenfor denne sektoren i regionen. Trøndelags sterke posisjon på sjømatsiden (havbruk, tradisjonelt fiskeri og supplerende virksomheter) forventes å få en økende betydning verdiskapingsmessig i Tiltak: 1. Utarbeide profileringsmateriell med fokus på trøndersk mat og identitet for nasjonale og internasjonale målgrupper. 2. Gjennomføre felles kompetansehevingstiltak for marin og landbasert sektor. 3. Forsterke koordinering og arbeidsdeling mellom ulike aktører innen veilednings- og Saksfremlegg - arkivsak 03/

9 tilretteleggingsarbeidet på mat-, kultur- og reiselivsområdet. Aktuelle samarbeidspartnere: Hensiktsmessige partnerskap blir oppnevnt dersom det ikke allerede eksisterer. Aktuelle samarbeidspartnere er: Kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene, forskningsog utdanningsinstitusjoner i regionen, Innovasjon Norge, fiskeridirektoratet, de videregående skolene i regionen, næringsorganisasjoner, bedrifter. 4. EN FRAMTIDSRETTET ENERGISATSING Mål i Fylkesplanen: 2.4.1: Petroleums - og naturgassressursene skal komme hele Trøndelag til gode 2.4.2: Se utnyttelsen av energiformer i sammenheng Satsingsområde i 2007: OLJE/ GASS Rørbunden infrastruktur for gass er en forutsetning for energiproduksjon og økt industriell bruk. Infrastrukturinvesteringene er så vidt store at de ikke er realiserbare uten et gasskraftverk som avtaker. Så vel ut fra utviklingen av teknologi som politisk håndterbarhet, er det lite tenkelig med en realisering av et gasskraftverk uten CO2-håndtering. En totalløsning på hele verdikjeden for CO2 blir således en helt sentral og avgjørende premiss for målsettingen på dette området. Tiltak: 1. Påvirke infrastrukturutviklingen for produksjon og eksport av gass fra Norskehavet for å øke ilandføring og industriell utnytting av gass i Trøndelag. Arbeide for at det blir gjennomført fullstendige utredninger av ilandføringsmuligheter til Norskehavsregionen. 2. Påvirke arbeidet med teknologi og løsninger for CO2 fangst, transport og lagring slik at gasskraftverket på Skogn kan bli Norges første gasskraftverk med full CO2 håndtering og at teknologimiljøet i Trondheim opprettholdes som kompetansemessig ledende på området. Foreslått nye tiltak: 1. Utvikle og gjennomføre et program for økt bruk av naturgass i transportsektoren. Aktuelle samarbeidspartnere: Hensiktsmessige partnerskap blir oppnevnt dersom det ikke allerede eksisterer. Aktuelle samarbeidspartnere er: Kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene, forskningsog utdanningsinstitusjoner i regionen, næringsorganisasjoner, Gassforum Trøndelag, Naturgass Trøndelag, Industrikraft Midt-Norge, bedrifter. ALTERNATIV ENERGI Det er et betydelig sysselsettingspotensial som ligger i utnyttelsen av alternative energikilder. I tillegg vil en satsing på slike grønne energikilder også bidra vesentlig til utviklingen av et bærekraftig samfunn og til håndteringen av de globale klimautfordringene. Større vannkraftprosjekter vil ikke lenger være aktuelt i Trøndelag. Potensialet for energi fra alternative energikilder er stort, og det er behov for å se hele regionen Saksfremlegg - arkivsak 03/

10 i sammenheng for å sikre at ikke naturmangfold, friluftsliv eller store landskapsverdier går tapt. Det er samtidig viktig å få kartlagt hvilke reelle muligheter for biomasse som er tilgjengelig. Høyere energipriser betyr på den ene siden ulempe og belastning for noen, men åpner samtidig for å se på nye energiformer som mer realistiske. Sverige er i ferd med å etablere bioenergi som et nytt alternativ på en rekke områder, og det er behov for å se på hvilke muligheter vår region har i samspillet mellom råvare tilgang og framtidsrettede kompetansemiljøer på teknologisiden. Tiltak: 1. Utvikle regional plan for bygging av mini-, mikro- og småkraftverk. Foreslått nye tiltak: 1. Det gjennomføres en konkret gjennomgang av regionens bioenergiressurser. Aktuelle samarbeidspartnere: Hensiktsmessige partnerskap blir oppnevnt dersom det ikke allerede eksisterer. Aktuelle samarbeidspartnere er: Kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene, forskningsog utdanningsinstitusjoner i regionen, næringsorganisasjoner, bedrifter. 5. EN BEHOVSRETTET UTBYGGING AV INFRASTRUKTUR Mål i Fylkesplanen: 2.5.1: Økte statlige rammer og felles prioritering av samferdsel i Trøndelag Null-visjonen er et mål for trafikksikkerhetsarbeidet : En bærekraftig arealpolitikk for handel og service Satsingsområde i 2007: BEHOVSRETTET UTBYGGING AV INFRASTRUKTUR Infrastruktur som bredbånd, veger, jernbane, havner og flyplasser er viktig for å dekke innbyggernes og næringslivets transport- og teknologibehov. Dette er viktig for å sikre et robust og konkurransedyktig næringsliv, samt bidra til økt bolyst og samhandling i regionen. Trøndelag må samordne sine interesser for å oppnå en bedre koordinert utbygging og for å sikre sin rettmessige andel av samfunnsinvesteringene. Regionen mottar en for liten andel av rammene til stamveger og til andre nasjonale samferdselsområder i forhold til de utfordringer som finnes i regionen. Handlingsprogrammet i Nasjonal transportplan fastlegger prioriteringene i planperioden Regionen må stå samlet for å øke planrammene til Trøndelag i handlingsplanperioden, og for å sikre at disse følges opp i årlige budsjetter. Det er også viktig at arbeidet med NTP koordineres slik at regionen står samlet og bidrar til en økning av de økonomiske rammene for utbygging av den midt-norske infrastrukturen i kommende planperiode. Tidligere vedtatte prioriteringer vedrørende jernbane fastholdes, og realisering av Gevingåsen tunnel er sentralt i tillegg til videreutvikling av Trønderbanen for øvrig. Standardheving av Meråkerbanen er svært viktig og bør videreføres. Saksfremlegg - arkivsak 03/

11 Tiltak: 1. Koordinere innspill og utvikle felles påvirkning i arbeidet med årlige handlingsplaner og budsjett, og i arbeidet med NTP Aktuelle samarbeidspartnere: Hensiktsmessige partnerskap blir oppnevnt dersom det ikke allerede eksisterer. Aktuelle samarbeidspartnere er: Kommunene, fylkeskommunene, samferdselsetatene, næringsliv i regionen. 6. TRØNDELAG SKAL VÆRE ET GODT STED Å LEVE OG BO Mål i Fylkesplanen 2.6.1: Kunst og kultur bidrar til personlig vekst og trivsel og dermed økt bolyst i alle deler av regionen : Trøndelag skal sammen med Jämtland bli en ledende region i bærekraftig utvikling internasjonalt : Et inkluderende samfunn som ivaretar innbyggernes sikkerhet og helse 2.6.4: Styrke og synliggjøre samisk kultur, språk og samfunnsliv : Landsdelens interesser skal ivaretas gjennom handlekraftig samhandling : Byene og distriktene gjør hverandre gode! Satsingsområder i 2007: TRONDHEIM OG TRØNDELAG SOM NASJONALT KIRKELIG TYNGDEPUNKT Olavsarven består av mange elementer: nasjonens historie og politikk, pilegrimtanken og ikke minst omsorgen for enkeltmennesket. Olavsarven og en fornyet pilegrimstradisjon knyttet til kulturskattene Nidarosdomen, Erkebispegården, Stiklestad, våre bidrag innen kirkemusikk og kirkekunst, samt vår kompetanse, danner grunnlaget for å reetablere Nidaros som kirkelig tyngdepunkt. Det skal arbeides med å etablere permanente lokaler for kirkemøtet. Sammen skal Trondheim og Stiklestad formidle Olavsarven også internasjonalt, bl a ved å videreutvikle pilegrimstradisjonen. Tiltak: 1. Videreutvikle pilegrimstradisjonen gjennom å: a) Forsterke innhold og formidling av Olavsarven som reisemål både nasjonalt og internasjonalt, herunder arrangement knyttet til Olavsarven i regionen. b) Forbedre pilegrimsledene Sør-Trøndelag Nidaros, og Jämtland Stiklestad Nidaros med vedlikehold, merking og overnattingsmuligheter. Aktuelle samarbeidspartnere: Hensiktsmessige partnerskap blir oppnevnt dersom det ikke allerede eksisterer. Aktuelle samarbeidspartnere er: Kommunene, fylkeskommunene, fylkesmennene, Nidaros biskop og bispedømmeråd, Kirkelig fellesråd i Trondheim, Stiklestad Nasjonale Kultursenter. KULTURELL INFRASTRUKTUR Tiltak under avsnittet om Kunst og kultur som grunnlag for verdiskaping vil også bidra til å skaffe kulturelle opplevelser til befolkningen i Trøndelag. Det skal arbeides for å fremme gode relasjoner, toleranse og samhandling mellom mennesker med ulik kulturell bakgrunn. Saksfremlegg - arkivsak 03/

12 For å gi alle i regionen, og spesielt barn og unge, tilgang til kvalitativ god kunst og kultur vil det være viktig å etablere en turneorganisasjon som bringer kunst og kultur ut til lokalsamfunn og ulike kulturarenaer eks. skolene gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS). En langsiktig satsing på DKS vil danne grunnlag for etablering og utvikling av et bredt spekter profesjonelle kunstformidlingsmiljøer i regionen. Dette vil også gi utøvende kunstnere bedre arbeids- og levemuligheter i Trøndelag. Samtidig vil utviklingen av DKS lokalt knytte kommunene tettere sammen og bidra til bedre felles ressursutnytting. På den måten vil utviklingen av DKS være et sentralt virkemiddel for å fornye den regionale kulturpolitikken. I samarbeid med idrettens organisasjoner er det utarbeidet et idrettspolitisk manifest med bakgrunn i idrettens rolle og betydning, og de stores utfordringer som idretten står overfor. Det er et uttalt mål å stimulere til idrett og aktivitet for hele befolkningen. Manifestet er bygd opp rundt fem utfordringer; aktivitet, frivillighet, anlegg og arealer, arrangement og sunne vinnerkulturer. Skal man lykkes med dette er det bl.a. viktig å ha tidsmessige anlegg for både breddeidrett og for internasjonale arrangement. Idrettsanlegg bygges både i regi av idrettslag og kommuner. Styrking av teknisk rådgiving og opplæring av saksbehandlere vil bidra til at regionen oppnår større andel av statlige midler til bygging og utvikling av anlegg. Tiltak: 1. Videreutvikle en turne- og distribusjonsorganisasjon for kunstneriske ressurser i Trøndelag. 2. Utvikle felles kompetanseheving for planlegging, bygging og drift av idrettsanlegg, med vekt på kostnadskrevende anlegg. Foreslått nye tiltak: 1. Etablere en felles nettside for ungdomsinformasjon i regionen, bygget på det europeiske charteret om ungdomsinformasjon Unginfo. Aktuelle samarbeidspartnere: Hensiktsmessige partnerskap blir oppnevnt dersom det ikke allerede eksisterer. Aktuelle samarbeidspartnere er: Kommunene, fylkeskommunene, de videregående skolene i regionen, sametinget, næringsorganisasjoner, frivillige organisasjoner, kunst- og kulturinstitusjonene i regionen, bedrifter. Saksfremlegg - arkivsak 03/

13 Nord-Trøndelag fylkeskommune VEDLEGG 2 Innspill til samhandlingsprogram for Behandlet/ Behandles av Sted Møtedato Sak nr. Fylkesrådet i Nord-Trøndelag Fylkets Hus, Steinkjer Fylkestinget Steinkjer Rådhus Saksbeh: Kirsten Haugum Arkivsak: 03/01761 Arkivkode: 712 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Innspill som er kommet fram i prosessen med samhandlingsprogrammet 2007 tas med i det videre arbeidet av fylkesrådet og Trøndelagsrådet. Tiltak som skal inn i samhandlingsprogrammet 2007 må legge vekt på følgende kriterier: det må gjøre en forskjell det må finnes ressurser å sette inn sjanse for å lykkes innenfor rammen av å sikre balansert utvikling i hele Trøndelag Tiltakene må være få, konkrete, målrettet og resultatene målbare. Under pkt. 4. Olje/gass. Tiltak 2 må teksten endres til å lyde slik: Et kraftvarmeverk på Skogn i drift vil være et vesentlig bidrag til gjenoppretting av kraftbalansen. Påvirke arbeidet med teknologi og løsninger for CO2 fangst, transport og lagring slik at kraftvarmeverket på Skogn realiseres og forberedes for full CO2 håndtering og at teknologimiljøet i Trondheim opprettholdes som kompetansemessig ledende på området. (Saken skal behandles videre i fylkestinget) Fylkesrådets vurdering: Saksfremlegg - arkivsak 03/

14 En god del av tiltakene i samhandlingsprogrammet for 2006 er gjennomført, mens en del tiltak er mer langsiktige og bør følges opp i programmet for 2007, mens andre vil bli videreført på andre arenaer. Det legges vekt på at kriteriene for 2006 fortsatt er aktuelle: Det må gjøre en forskjell Det må finnes ressurser å sette inn Sjanse for å lykkes. innenfor rammen av å sikre balansert utvikling i hele Trøndelag Det er viktig å minne om kriteriene for tiltak som skal inn i samhandlingsprogrammet. En rekke av de tiltakene som var med i samhandlingsprogrammet for 2006 er utkvittert som oppstartet. Mange av disse er nå over i en driftsfase, som innebærer fortsatt behov for økonomisk innsats fra partnerskapet. Dette er forpliktelser som blir fast som driftsutgift eller som i hvert fall innebærer forpliktelser i en prosjektperiode. Nye tiltak som innebærer nye forpliktelser vil komme som et tillegg til disse, og partene må ha ressurser til å gjennomføre dette. Det er behov for en konsentrasjon av tiltak for å få et tydeligere fokus på noen få områder. Det er positivt at antall tiltak er begrenset, men det er fortsatt behov for en ekstra oppmerksomhet omkring kriteriet om balansert utvikling, som også innebærer at tiltak som lokaliseres i en del av regionen også skal ivareta hele regionen. Fylkesrådet har følgende merknader til noen av forslagene i samhandlingsprogrammet: Under pkt. 1. Kunst og kultur som grunnlag for verdiskaping, tiltak 1. Det er viktig at det foretas en prioritering av tiltakene, og at satsingen på Opplevelsessenter for norsk populærmusikk inklusive Rock City blir prioritert. Foreslått nytt tiltak. Visjonen om å bli den mest kreative region i Europa her alt e mulig, uansett er ikke godt nok forankret i partnerskapet, og må i sterkere grad formidles før det satses på en videreutvikling i form av et forskningsprogram. Tiltaket bør i så fall ha en generell inngang og flyttes til neste punkt. Under pkt. 2. Trøndelag som landets ledende utdannings- og kompetanseregion, første tiltak viser ikke retning som viser hva vi skal få til. En kopling mot helseforskning, der HUNT gis en sentral rolle og en utvikling av et kompetansesenter for distriktsutvikling i Steinkjer bør være like sentralt som en utvikling av kunnskapsbyen Trondheim. Under pkt. 4. Olje/gass. Tiltak 2 må endres til å lyde slik: Et kraftvarmeverk på Skogn i drift vil være et vesentlig bidrag til gjenoppretting av kraftbalansen. Påvirke arbeidet med teknologi og løsninger for CO2 fangst, transport og lagring slik at kraftvarmeverket på Skogn realiseres og forberedes for full CO2 håndtering og at teknologimiljøet i Trondheim opprettholdes som kompetansemessig ledende på området. Under pkt. 4 alternativ energi. Foreslått tiltak. I første omgang må det foretas en gjennomgang av brutto tilvekst av skogvirke i forhold til bruk som biovarme-/pellets, industriråstoff og framtidig biofuel. Under pkt. 6. Trøndelag skal være et godt sted å leve og bo. Kulturell infrastruktur. Nytt tiltak. Det er ulike arbeidsmåter i fylkene når det gjelder involvering av ungdom i ulike prosesser. Dette innebærer at det vil være nødvendig å få synliggjort dette. Noe fellesinformasjon er likevel aktuelt, og teknologien kan være felles. Saksfremlegg - arkivsak 03/

15 Samhandlingsprogrammet for 2006 hadde et tiltak om utvikling av Marin strategi for Trøndelag, som skal sluttbehandles i fylkestingene i desember vil foreslå og prioritere noen strategier for utvikling av marin sektor som vil kunne være aktuelle tiltak for Fylkesrådet kjenner til at det er igangsatt en prosess vedrørende reiselivssamarbeid i Namdalen med utgangspunkt i nettverksbygging og felles profilering, og støtter initiativet. Dette er et viktig element i det felles profileringsarbeidet for landsdelen som blant annet utøves av Trøndelag Reiseliv AS. For at trøndersk reiselivsnæring skal utvikles videre er det viktig at samarbeidet fungerer lokalt/regionalt. Steinkjer, 19. september 2006 Saksutredning for fylkesrådet Sammendrag Samhandlingsprogrammet for 2007 bygges opp etter strukturen for felles fylkesplan i likhet med samhandlingsprogrammet for Så langt i prosessen er det gjennomført en administrativ gjennomgang som innebærer en vurdering av tiltakene i samhandlingsprogrammet for 2006, og forslag til nye tiltak. Deretter har det vært et miniseminar i regi av Trøndelagsrådet som har innspill i det videre arbeidet. Etter at felles fylkesting har kommet med innspill, vil programmet bli administrativt gjennomgått før det legges fram til Trøndelagsrådet før endelig behandling i fylkesting/formannskap i desember. Hjemmel/Referanse for saken: Felles fylkesplan Trykte vedlegg: 1. Innspill så langt til samhandlingsprogram for Konklusjoner etter Trøndelagsrådet møte Utrykte vedlegg: 1. Felles fylkesplan Samhandlingsprogrammet for 2006 Utredning: Innledning/bakgrunn På bakgrunn av felles fylkesplan Kreative Trøndelag her alt e mulig uansett ble det utarbeidet et samhandlingsprogram for 2005 og for Trøndelagsrådet har fungert som styringsgruppe for arbeidet. Prosessen for å utarbeide samhandlingsprogram for 2007 er nå igangsatt. Det har vært et administrativt arbeid i gang for å komme med innspill til nytt program. Dette innebærer en vurdering av status på samhandlingsprogrammet for 2006 for å finne ut hvilke tiltak som kan utkvitteres og hvilke tiltak som kan inngå også i programmet for Saksfremlegg - arkivsak 03/

16 For status for tiltakene for 2006 vises det til nettsiden for mer informasjon om framdriften i de enkelte tiltakene. Saksframstilling/problemstillinger I den administrative prosessen har det kommet inn en rekke innspill på nye tiltak. Dette legges fram som innspill til videre prosess. Den administrative prosessen fortsetter, og gruppene er gitt mulighet til å komme med innspill fram til ca. 1.nov. Trøndelagsrådets arrangerte et miniseminar 14. sept. På dette miniseminaret var et utvalg av partnere invitert. Noen av partnerne hadde et forberedt innlegg i forkant av gruppediskusjoner. Referat fra gruppene og protokoll fra Trøndelagsrådet følger saken. Innspill til prosessen skal diskuteres i felles fylkestingssamling den 11. okt. De innspill som da er kommet vil bli bearbeidet administrativt før de på nytt blir lagt fram for Trøndelagsrådet. Samhandlingsprogrammet skal deretter vedtas i begge fylkesting og i Trondheim formannskap i desember. Samhandlingsprogrammet for 2006 var oppbygd etter samme struktur som felles fylkesplan, som gir et godt grunnlag for en god prosess om programmet for Tiltakene som skal følges opp enten slik de var i forrige program eller noe omjustert er synliggjort i rammer i vedlagte innspill. I utgangspunktet er det svært mange tiltak i programmet for Det har derfor vært ønskelig å begrense nye tiltak så mye som mulig. Dette er nødvendig for å ha kapasitet til å utføre tiltakene godt nok. Konklusjon Innspillene som er kommet fram tas med i det videre arbeidet med samhandlingsprogram for ** Vedlegg Samhandlingsprogrammet 2007 utkast av Saksfremlegg - arkivsak 03/

17 Sør-Trøndelag fylkeskommune VEDLEGG 3 Saksutredning: Samhandlingsprogram 2007 FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Saken tas til etterretning. VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Utrykte vedlegg i saksmappen GJELDENDE FORUTSETNINGER Vedtatt fylkesplan Kreative Trøndelag her alt e mulig - uansett BAKGRUNN eller SAMMENDRAG Vedtatt fylkesplan iverksettes gjennom årlige Samhandlingsprogram (SHP). Hittil er det utarbeidet to programmer, etter litt ulike prosesser. I forbindelse med vedtak av Samhandlingsprogram 2006 ble det bedt om at det for neste runde arbeidet med Samhandlingsprogram 2007 ble laget en plan for hele prosessen i forkant. Hensikten er å få en tydeligere og ryddigere prosess. Prosessplanen skal klargjøre når de ulike fasene i planarbeidet pågår, og når de ulike aktørene forventes å delta. Prosessplanen ble behandlet i Trøndelagsrådet 8. februar FAKTISKE OPPLYSNINGER Saksfremlegg - arkivsak 03/

18 Utgangspunkt Som for SHP 2006 ser en for seg at SHP 2007 i stor grad vil innebære en rullering av tidligere innsatsområder og tiltak. Det betyr at det ikke skal gjøres store grep med hensyn til struktur eller innhold, men at noen tiltak tas ut, noen endres og noen nye tas inn. Med dette utgangspunktet skal prosessen ikke gjøres for omfattende. Hovedfokus i 2006 må rettes mot gjennomføring av de tiltakene som er vedtatt. Også dette tilsier at prosessen med utarbeidelse av SHP 2007 ikke bør gjøres for omfattende og ressurskrevende. Prosessen legger derfor opp til at aktiviteten som eksplisitt er rettet mot SHP 2007, i all hovedsak skal foregå i løpet av høsten. I løpet av vårhalvåret skal fokus være rettet mot iverksetting av tiltakene i SHP 2006, og det blir derfor ikke egne møter/ arenaer med innspill til SHP 2007 som tema. Derimot vil en oppfordre eksisterende nettverk, arbeidsgrupper, og lignende om å drøfte aktuelle nye tiltak og utviklingsaktivitet, slik at dette kan løftes inn i prosessen etter hvert. Hovedtrekk i prosessen Det eksisterer tematiske arbeidsgrupper/ nettverk og andre arenaer som arbeider med iverksetting av strategiene i fylkesplanen. I tilknytning til sin ordinære virksomhet, oppfordres disse til å vurdere framtidig behov for innsats, aktuelle aktiviteter osv., og på dette grunnlaget gi innspill om videreutvikling av satsinger og tiltak. Faglige/administrative innspill skal gis innen 1.juni. Det legges opp til at fylkestingene i juni kan gi politiske innspill til rulleringen, men det anses ikke hensiktsmessig å legge fram en felles sak på dette tidspunktet. Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune vil i tillegg ha egne, interne politiske prosesser knyttet til Strategiplan/ RUP/ Kommuneplan. Disse arenaene kan også utnyttes som drøftingsarenaer for SHP Både administrative og politiske innspill samles og legges fram som sak til felles fylkesting i oktober, hvor en vil få den første prioriteringsdiskusjon med innsnevring i antall forslag som går videre. På grunn av knapp saksbehandlingstid vil denne saken måtte gå parallelt til Trøndelagsrådet (14.sept.) og fylkesting/ formannskap (FFT okt.). I Trøndelagsrådets møte 14.september vil saken bli drøftet sammen med sentrale eksterne partnere. Drøftingene i felles fylkesting vil danne grunnlag for administrasjonens utkast til SHP 2007, som fremmes til Trøndelagsrådets møte i november. Møtet legges opp som et arbeidsmøte med separate diskusjoner og prosess. Som tidligere vil det trolig være behov for sluttføring i en administrativ redaksjonskomite, i samråd med Trøndelagsrådets ledelse. Ved endelig godkjenning i fylkestingene (desember) og Trondheim formannskap, kan det ikke komme til nye tiltak eller formuleringer. Dersom det er tiltak som ikke kan gis tilslutning i den form de foreligger, må de tas ut av programmet. HELHETLIG DRØFTING Det er en utfordring å få gode og sammenhengende prosesser med så mange involverte aktører og i et system med ulike beslutningsmodeller og tidsfrister. Med det skisserte opplegget er håpet å unngå at planlegging av neste års aktivitet skal gå på bekostning av intensiteten i iverksetting av årets tiltak. Det har også vært et mål å sikre at både politiske og faglig/ administrative innspill skal bli godt synlige i prosessen. Saksfremlegg - arkivsak 03/

19 FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON Fylkesrådmannen inviterer til å ta saken til etterretning, og til drøfting av innspill til hvilke satsinger og tiltak som bør inn i Samhandlingsprogram VEDLEGG 4 Trøndelagsrådets arbeidsmøte om OECD-rapporten og samhandlingsprogrammet , Stjørdal REFERATER FRA GRUPPEARBEID GRUPPE 1 Ref v/gleny Foslie Andre deltaker på bordet: FM NTl, Svein Almli, 3 repr FT NTFK OECD rapporten setter fingeren på mye viktig: Manglende forpliktende partnerskap, manglende oppmannsrolle Bra at noen utenfra sier det kjenner oss godt igjen. Må ha med et punkt som går direkte på oppfølging i SHP noe om fellesarena SHP mangler noe om hvordan vi skal bli Europas mest kreative region. Planen må omstruktureres. Tiltakene blir for en stor del for detaljert mangler de store strategiske grep: Hva skal vi gjøre for å oppfylle visjonen? Må være mer fokusert og målrettet, mindre detaljer og klarere hvem som skal gjøre hva. Må gjøre noen valg og sikre større utviklingskraft på det som blir igjen. Handlingsrettet, ikke målformuleringer. Må være tøffere og ærliger i utarbeidelsen av planen må tørre å ta fightene. Sør og nord stoler ikke på hverandre. Må skille verdiskapingspolitikk og distriktspolitikk. FFP er politikk SHP bør være tiltak viktig å trekke partnerskapet mer forpliktende og synlig med både i prosess, plan og i gjennomføring. Nå meldes partenrskapet ut gjennom den skriveprosessen som gjennomføres. Prosessen må være tydelig og forutsigbar. Et partnerskap må være synlig og formelt. Må i tillegg til et forum a la Sintefs forslag (uten ledere for Saksfremlegg - arkivsak 03/

20 enkeltbedrifter) ha geografiske arenaer. I dag har man mer reelle samhandlingsmodeller i nord (RUP-prosessen), mer symbols i sør. Må endre prosessen slik at man unngår geriljavirksomhet som tilltater grupperinger å få inn sine hjertebarn. Viktig med bredt tilfang av ideer på et tidlig stadium sileprosessen må gjøres på en helt annen måte enn i dag (lær av RUP-prosessen). Må også ha med finansiering av tiltakene. Kommunikasjon/infrastruktur viktig, men på et helt annet nivå enn de bilbelteforslagene som står i dag. Studieturer skal heller ikke med i planen! Balansert utvikling viktig. Hvordan skal vi utnytte kompetansemiljøet for å øke verdiskapingen i trøndelag. Avstandene blir store i forhold til ytterpunktene i regionen.hva kan HiST og HiNT gjøre her? Et sterkt Trondheim er viktig for hele regionen. GRUPPE 2 Nord-Trøndelag fylkeskommune hadde i forkant av møtet diskutert et notat i forhold til samhandlingsprogrammet for 2007 hvor hovedbudskapet var -komme ned på et realistisk antall tiltak -spisse tiltakene i forhold til temaoverskriftene Gruppen ønsket at regionen måtte gjøre mye klarere prioriteringer i forhold til hva som skal gjøres i Man kunne gjerne komme ned på 3 prioriteringer, forslagsvis 1. sikre forutsigbar energi til industrien til en fornuftig pris (realisere gasskraftverk) 2. få næringsklyngene til å samarbeide bedre og utnytte regionens fortrinn i FoU-miljøet 3. bedre regionens kommunikasjons/infrastruktur (vei, fly, tog) I tillegg må det satses på næringsutvikling rundt kunnskapsmiljøene i forhold til -tilrettelegging for knoppskyting -kompetanseutvikling i regionalt næringsliv utnytte HiNT og HiSTs erfaringer -vinne kampen om forskningsmidlene På denne måten vil regionen fremstå mye tidligere mot sentrale myndigheter. Næringslivet må trekkes tidligere og dypere inn i arbeidet med SHP 2007 og bli ansvarliggjort i prosjekter som omhandler dem. Det er behov for forankring og dialog på overordnet nivå (ref OECD), men gruppen var delt i forhold til hvordan dette kunne organseres -formelt vs uformelt -forpliktelse? -Trøndelagsrådet arena? -hvem er dette partnerskapet; politiker, byråkrater, ledere ved utdanningsinstitusjonen, næringsliv -hvem skal representere næringslivet? Når planene er forankret hos topplederne er det veldig viktig at dette når ned i organisasjonen! Referent: Dag Ove Johansen, TK Saksfremlegg - arkivsak 03/

21 GRUPPE 3 Deltakere: Ola Huke, Eilif Peder Folstad, Arnt Ivar Kverndal, Heidi Fossland, Birger Elvestad, Tore Kiste, Ingrid Eklo, Marthe Haugan, Karen Havdal (ref) Kommentarer i tilknytning til OECD-rapporten: Vi har en god plan, men makter vi å gjennomføre den? Nødvendig å tilføre makt til visjonen viktig at flere synliggjør at de deler målsettingene. Et strategisk forum vil bidra til dette. Etterspørsel fra et sterkt, tverrfaglig partnerskap vil også være en viktig pådriver mht. gjennomføring. Motforestillinger: - OECD-rapporten snakker om to atskilte verdener, hvor de store nasjonale aktørene NTNU og SINTEF og deres partnere utgjør den ene, men de mange små og mellomstore bedriftene utgjør den andre. Vil et slikt forum bidra til å befeste den ene, uten at det bidrar til bedre kontakt med den andre? Vi vil ikke lykkes om SMB og kommunene opplever å bli stående på siden når premissene legges. - Fare for at hele samarbeidet konsentreres for sterkt om næringsutvikling. Fylkesplanarbeidet skal ha et helhetsperspektiv. Arenaer for å møtes er viktig. Eks: Grønn sektor/ Blå sektor / Forskning. Forskningsmiljøene må gjøre seg kjent overfor produsentmiljøene slik at disse ser relevansen for egen virksomhet. Det er for lite kjent i produsentmiljøene hvilken forskning som pågår og hvilken kompetanse som er tilgjengelig i regionen. Erfaringer med SHP: Nødvendig å huske at samhandlingsprosessen ikke har vart lenge, forklarer noe av manglene som oppleves. SHP 07 blir tredje periode, samarbeidet er modent for noen nye grep. Har vi tilstrekkelig relasjons- og handlingskompetanse i gjennomføringen? Viktig for samarbeidspartnere å bli godt kjent med hverandre med enkeltpersoner, med styrker og muligheter, og de rammevilkår andre arbeider under. Dette øker gjensidig tillit og bedrer gjennomføringsevnen. Behov for egne prosesser i forhold til dette? Har vi sluppet til andre? Eierforholdet til egne prosjekter kan bli for sterkt. Forslag: Test en annen prosess innenfor ett eller to områder. Etabler sterkere eierforhold hos andre partnere. Aktuelle områder: CO2, Mat. Gode erfaringer med et tiltak som utvikling av Marin strategi. Strategiene er utviklet, og tiltaket kan tas ut av neste Samhandlingsprogram. Det står nå på egne ben, og har sin egen prosess. Flere tiltak kan tas ut med samme begrunnelse. Om SHP 2007 Bruk kriteriene strengere og ta ut mange tiltak. Legg mer arbeid i utforming og lay out. GRUPPE 4 Saksfremlegg - arkivsak 03/

22 OECD-rapporten om høyere utdanningsinstitusjoners rolle i regional utvikling. Det var enighet om at det er positivt at Sintef gir så tydelige signaler om å ta en regional inngang i tillegg til den internasjonale. Det var diskusjon om hva er kreative Trøndelag og hvordan forankre dette hos alle aktørene og i alle ledd hos alle aktørene. Trøndelag har mange små bedrifter, og det er en utfordring å kommunisere med NTNU/Sintef. Høyskolene fungerer i dag som oversettere og formidlere mellom bedriftene og NTNU/Sintef. Koplingen er i stor grad personavhengig, det finnes ikke etablerte arenaer. Det var diskusjon om innovasjonspolitikk og distriktspolitikk kan være motstridende, og om innovasjon i seg selv er sentraliserende. Forslaget om et lederforum ble møtt med noe skepsis i gruppa, hvordan ivareta dette i forhold til politisk styring. I tillegg kom det signaler om at dersom et slikt forum skal fungere må det ha en portefølje der det forutsettes at alle parter deltar i finansieringen. Det finnes i dag allerede forum der partene er med. Det er viktig å ivareta forankring på alle nivå hos alle aktørene. Samhandlingsprogrammet. Innspill. Kriteriene må tillegges større vekt, og tiltak som ikke tilfredsstiller kriteriene må ut. Må være tydelig på hva vi skal oppnå i 2007, og synliggjøre noen punkter som er sentrale. Kirsten Haugum ref GRUPPE 5 Rektor Torunn Klemp-HiST, prorektor Astrid Lægreid-NTNU, fylkesmann Kåre Gjønnes, fylkesvaraordfører Beate Dahl Eide-STFK, ordfører Rita Ottervik-TK, kommunalråd Jan-Yngvar Kiel- TK, rådgiver Sigmund Knutsen-TK (ref). OECD-rapporten om høyere utdanningsinstitusjoners rolle i regional utvikling - Enighet om at rapporten peker på viktige utfordringer som vi skal følge opp, men samfunnsperspektivet er ikke tydelig i rapporten. Politikk er mer enn å utvikle bedrifter. - NTNU og SINTEF må nødvendigvis ha et nasjonalt og internasjonalt fokus, men utvikler nå også sin regionale rolle. HiST og HiNT har en regional rolle, men også fou av nasjonal betydning. - HiST og HiNT mangler i NTNU/SINTEFs bilde, selv om mange fagområder felles. - Ønskelig at høgskolene, NTNU og SINTEF kan opptre samlet i sin kontakt mot næringsliv og samfunn et felles apparat? Høgskolene har i dag god kobling til SMB, benyttes i operativ næringsvirksomhet. - Bedrifter skapes også fra høgskolene. VRI-programmet først og fremst rettet mot disse, samt SINTEF. Konsentasjon om fokusområder nødvendig, men det bør også være virkemidler for de som vil satse utenom fokusområdene. - Innovasjonspolitikk versus distriktspolitikk: Vi må satse både på distriktene og på kompetansemiljøene/innovasjon i byene et gjensidig avhengighetsforhold. Få til en kobling mellom de rurale ressursene og industrien i distriktene og fou i Trondheim, som gir regionen et enestående konkurransefortrinn. I dette ligger det store muligheter. Helt nødvendig at dette perspektivet forankres politisk. Saksfremlegg - arkivsak 03/