Møteinnkalling. Forfall meldes til servicetorget som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Åfjord - Det faste planutvalget Møtested: Åfjord rådhus Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes til servicetorget som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Vibeke Stjern Ordfører ÅF-AP Jon Husdal Medlem ÅF-SP Liv Marie Hugdal Medlem ÅF-KRF Gro Kristiansen Medlem ÅF-AP Bjørn Arne Hosen Medlem ÅF-AP Håkan Berdahl Medlem ÅF-H Tone Bårdli Medlem ÅF-SP Side1

2 Saksnr Sakstittel Lukket RS 4/14 Klagebehandling - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fasadeendring og platting på naust i Asvika, Herfjord PS 33/14 Naturvern - Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Åfjord kommune - Forslag til inndeling og verdivurdering PS 34/ /91/16 - Bruksendring utleiebrygge til fritidsbolig i Harsvika - Geir Thung PS 35/ /59/282/9 - Tilbygg kjedehus i Joenget - Tormod Hårstad - krav om ny behandling Vibeke Stjern ordfører Side2

3 Side3

4 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Ingrid Gjelten luridisk enhet Vår dato Deres dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 2014/ Deres ref Åfjord kommune 7170 ÅFJORD Klagebehandling - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fasadeendring og platting - naust i Asvika - Herfjord - Åfjord kommune Saken gjelder søknad om oppføring av ildsted inne i et naust, platting utenfor naustet og innsetting av to nye vinduer på naustet. Kommunen avslo søknaden. Avslaget på platting og vinduer ble påklaget. Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak. Sakens ganq Åfjord kommune mottok 16. oktober 2013 søknad om fasadeendring (to nye vinduer), platting utenfor og ildsted inne i eksisterende naust tilhørende eiendommen gnr. 103 bnr 8. Tiltakshaver er Ola Syversen. Søknaden ble behandlet i D.sak 194/13 6. november Det ble gitt avslag på søknaden. Tiltakshaver påklaget avslaget i klage mottatt kommunen 25. november Det faste planutvalget behandlet 11. februar 2014 klagen. Vedtaket i D.sak 194/13 ble opprettholdt og saken ble oversendt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag for endelig avgjørelse. Klagen I klage mottatt 25. november 2013 anføres det at motivet for å søke om platting, ildsted og vinduer har vært at de ønsker å bruke naustet til en lagerplass for alt mulig annet enn båt. I tillegg er det lettvint og hyggelig å koke krabber og annet fiskemat der, samt at det er en ren rekreasjon å sitte helt ved vannkanten og nyte fred og ro og bølpskvulp. Det som påklages er avslaget på fasadeendring og platting, avslaget pa ildsted påklages ikke. Klager/tiltakshaver sier videre at det pr. i dag to vinduer i naustet, og ingen av den er på gavivegg. De skal vedlikeholde naustet med nye blikkplater pga mye rust, og de ønsker å fortsatt ha to stk vinduer som de ønsker å ha så store som mulig. Tiltakshaver etterspør hva som er maksimal størrelse som kommunen godkjenner, og de spør videre om de kan flytte de eksisterende vinduene. Embetsledelse og Kommunal- og Justis- og Landbruk og Miljovern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeulvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Orgamsasjonsnumrner: Side4

5 Når det gjelder platting, stiller klagerne seg undrende til avslaget, da de skal ha forhørt seg med kommunen og de skal ha blitt fortalt at hvis de bygde en platting som lå direkte på bakken og ikke oversteg 15 m2, så var det i orden. Det spørres om kommunen kan godkjenne et fast underlag av andre materialer enn tre. Fylkesmannen bemerker: F Ikesmannens kom etanse som kla einstans Forvaltningsloven (fvl) 34 danner det rettslige utgangspunktet for Fylkesmannens kompetanse i klagesaker. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, og kan også ta hensyn til nye omstendigheter. Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. Der Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune skal det legges vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Fylkesmannen kan stadfeste, oppheve eller fatte nytt vedtak i saken. Kla efrist o rettsli kla einteresse Klager har rettslig klageinteresse og klagen er rettidig, jf. fvl 28 og 29. Pla nstatus Området er i Reguleringsplan for Lauvvik, gnr. 103 b.nr. 1, godkjent 27. september 1987, regulert til naustområde/båtplass (område N4), og skal brukes til båtopplag, båtutsetting og naust. I kommuneplanens arealdel , 24. mars 2010, ligger naustet i LNFområde (landbruk, natur og friluftsliv). Plan- og bygningsloven (pbl) 1-5 annet ledd sier at ny plan eller statlig eller regional planbestemmelse går ved eventuell motstrid foran eldre plan eller planbestemmelse for samme areal, med mindre annet er fastsatt i den nye planen eller statlig eller regional planbestemmelse. Kommuneplanens arealdel går derfor i utgangspunktet foran reguleringsplanen. I bestemmelsene pkt 8 sier imidlertid kommuneplanen følgende: 8. Unntak fra rettsvirkning Gjeldende reguleringsplaner: I områder med gjeldende reguleringsplaner er arealdelen i kommuneplanen ikke rettslig bindende for bygge-og anleggstiltak osv, som angitt i P8L 20-4 annet ledd pkt. h. Bestemmelsen viser til plan- og bygningsloven fra Ut fra dette forstår Fylkesmannen det slik at området er naustområde som skal brukes til båtopplag, båtutsetting og naust. Åfjord kommune opplyser at de ikke har noen skriftlige bestemmelser om hvordan et naust skal utformes, men de har en praksis for hvor stor takvinkel, hvor mange vinduer og hvilken utforming som godtas, og denne praksisen følger Side5

6 utformingen til et tradisjonelt naust. Blant annet godtas det maksimalt to vinduer, som fortrinnsvis skal være på gavlsiden, og de må være små i størrelse. F Ikesmannens vurderin Det ble søkt om fasadeendring (to nye vinduer), oppføring av platting utenfor naustet og installering av ildsted inne i naustet. Avslagene var slik begrunnet i vedtak 194/13: «Det søkes om tillatelse til fasadeendring, installering av ildsted og oppføring av platting til eksiterende naust tilhørende eiendommen gnr. 103/8 ved Kjerkfjellet. Området er regulert til naustområde/båtplass i Reguleringsplan for Lauvik, godkjent Omsøkte platting ligger innenfor 100-metersbeltet langs sjø, hvor det blant annet ikke er tillatt å føre opp ny bebyggelse, utføre terrenginngrep, eller endre bruk knyttet til bygninger, jfr. Plan- og bygningsloven (pb1) 1-8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. Tiltaket krever således en dispensasjon fra loven. Vurdering av dispensasjon: Omsøkte tiltak bryter med den tradisjonelle funksjonen for et naust. Et naust skal i hovedsak benyttes til opplagring av båt og tilhørende båtutstyr, og har ikke behov for oppvarming og store vindusflater. Vindu i naust skal være små og tilpasset fasaden. Et naust kan godkjennes med opptil to vindu, disse skal fortrinnsvis plasseres i gavivegg. Det kan se ut som naustet ønskets benyttet som oppholdsrom på lik linje med et anneks. En godkjenning av omsøkte tiltak vil også kunne gi et feil signal for omverden på hva som er akseptabelt for et naust. En dispensasjon anbefales ikke godkjent. VEDTAK: Plan og byggesaksavdelingen gir i henhold til Plan- og bygningslovens (Pb1) 20-1 avslag på søknad om fasadeendring, installering av ildsted og oppføring av platting til eksisterende naust tilhørende eiendommen gnr. 103/8 som omsøkt. Avslaget begrunnes med at et tradisjoneft naust ikke er installert med ildsted, store vindusflater og utendørs platting. Omsøkte platting ligger innenfor 100-metersbelte til sjø, hvor ny bebyggelse eller vesentlige terrenginngrep og endringer ikke er tillatt, jfr. plan- og bygningsloven (pbl) 1-8 Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag.» I forberedende klagebehandling gjøres følgende vurdering av de omsøkte tiltak: Området der naustet ligger er i reguleringsplanen regulert til naust, men for arbeid som ikke er relatert til naust kreves det dispensasjon fra reguleringsplan. Det vil si at plattingen i dette tilfellet er søknadspliktig uansett hvor stor eller hvor høyt over bakke platten blir lagt. At kommunen har informert om at en platting under 15 m2 ikke er soknadspliktig er uforståelig for saksbehandlinger. Dagens naust har to vinduer får administrasjon opplyst, og tiltakshaver ønsker å skifte ut disse med større vinduer. Kommunen tillater inntil to typiske naustvinduer i et naust, og da fortrinnsvis i gaylveggen. Ut fra tegningene som er med i søknaden ønskes det om relativt store vinduer på den ene langsiden noe som administrasjonen mener blir feil. Det opplyses Side6

7 4 også i klagen at tiltakshaver ikke har lyst på båt, så naustet er uansett ikke tiltenkt brukt til formålet. Dagens naust vil ikke fremstå som naust lenger hvis en skal ha ildsted med tilhørende platting eller fasader med større vinduer. Det vil virke mer som at bygget i ytterste fall skal klargjøres for varig opphold. Ved å tillate omsøkt prosjekt vil det kunne skape presedens i liknende saker, og det er ikke ønskelig utvikling i kommunens strandsone. Det klages ikke på at innvendig ildsted ble avslått. Oppsummering: En kan ikke si at klager har kommet med nye opplysninger som tilsier at vedtaket i D.sak 194/13 bor endres. Saksbehandler tolker klagen mer som et oppklaringsbrev til kommunen enn en direkte klage. Administrasjonen onsker ikke å gi dispensasjon fra hverken reguleringsplan eller plan og bygningsloven 1-8 da dette vil skape en negativ utvikling av kommunens strandsone og vil skape presedens i liknende saker i fremtiden. Tiltakshaver ønsker ikke å bruke naust som naust, men som lager eller hyggeplass. Fylkesmannen vil i det følgende først vurdere den omsøkte fasadeendringen (vinduer) og den omsøkte plattingen hver for seg i forhold til arealformålet i reguleringsplanen, for deretter vurdere eventuelle dispensasjoner. Fasadeendrin vinduer Tiltakshaver ønsker å sette inn to nye vinduer i naustet. Disse er større enn de nåværende, og ut fra tegningene skal det ene vinduet være 1,14 m*1 m og det andre 1,20 m*1,40 m. Området er i reguleringsplanen regulert til naustområde/båtplass, og skal brukes til båtopplag, båtutsetting og naust. Fylkesmannen legger til grunn at naustet slik det står er lovlig. Kommunen sier at de har en praksis for hvilke vinduer som tillates i et naust, og de har konkludert med at de omsøkte er for store for at bygget kan karakteriseres som naust. Fylkesmannen er enig med kommunen i at ved å sette inn to nye større vinduer får naustet et annet preg enn det har i dag og enn det tradisjonelt skal ha. En utvidelse av vinduer vil kunne gi et inntrykk av at bygget er mer et oppholdssted for folk, enn et oppbevaringssted for båter, som omradet er avsatt til å være. Dette vil igjen virke mer privatiserende enn det som er tenkt med et slikt formål. Fylkesmannen vektlegger kommunens praksis, og er enig i at omsøkte vinduer ikke er i tråd med reguleringsplanens formål. Tiltaket krever derfor dispensasjon fra reguleringsplanen. Fylkesmannen merker seg at tiltakshaver har spurt kommunen hvor store vinduer han kan ha, da han grunnet rust skal skifte blikkplater på naustet og skifte vinduer. Dersom kommunen har noen konkrete mål de opererer med når det gjelder vindusstørrelse, bør tiltakshaver informeres om dette. Side7

8 5 Plattinq Plattingen skal være 3,5 meter *4 meter, pluss 1,5 meter * 2 meter, det vil si samlet størrelse på 17 m2. En platting, er i likhet med større vinduer, ikke i tråd med reguleringsplanens arealformål; naustområde/båtplass. En platting vil i enda større grad enn omsøkte vinduer, ha en privatiserende effekt og føre med seg en bruk av naustet som ikke harmomener med planformålet. Bygget får da et uttrykk som ikke er i samsvar med naustformålet eller med tradisjonell byggeskikk for naust. Plattingen krever også dispensasjon fra reguleringsplanen. Disoensasjon: Kommunen har vurdert plattingen som en søknad om dispensasjon fra reguleringsplan o9 plan og bygningsloven 1-8. I dispensasjonsvurderingen i vedtaket fortas bade en vurdering av vinduer, oppvarming, og platting, men det konkluderes med at det ikke kan gis dispensasjon plattingen fra 1-8. I forberedende klagebehandling nevnes det at tiltaket også krever dispensasjon fra reguleringsplanen, og konkluderer med at det ikke er ønskelig å gi dispensasjon fra hverken reguleringsplan eller 1-8. Hverken større vinduer eller platting er etter Fylkesmannens mening i tråd med reguleringsformålet (se vurdering over), og krever dispensasjon fra planen. Når det gjelder plan- og bygningsloven 1-8 sier annet ledd, første setning: «Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann.» Bestemmelsens tredje ledd sier at forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. I reguleringsplanen for Lauvik, gnr. 103 bnr. 1 ble vedtatt før den nye plan og bygningsloven fra 2010 og har ingen byggegrense annet enn at området er avsatt til naust/båtplass. I plan- og bygningsloven 1985 (som gjaldt da reguleringsplanen ble vedtatt) sin tilsvarende strandsonebestemmelse, 17-2, så gjaldt byggeforbudet blant annet ikke i områder som var omfattet av reguleringsplan. Ettersom reguleringsplanen ble vedtatt etter gammel lov, må det tolkes slik at byggeforbudet i 100-meters-sonen ikke gjelder for områder som omfattes av reguleringsplan. Det trengs dermed kun dispensasjon fra naust/båtplass-formålet i reguleringsplanen for plattingen, i likhet med fasadeendringen. Etter pbl kan det dispenseres fra bestemmelser i eller i medhold av loven. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Begge vilkårene må være oppfylt. Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Side8

9 6 Fylkesmannen er av den oppfatning at en dispensasjon fra reguleringsplanen vil sette hensynet til naustformålet vesentlig til side, både når det gjelder dispensasjon for de omsøkte vinduer og for plattingen. Tiltakene vil gjøre at bygget får et preg av å være en fritidsbolig, mer enn å være et naust, noe som vil gjøre hensynene bak naustformålet vesentlig tilsidesatt. Det vises til den privatiserende effekt en slik bruk som nærmer seg en fritidsbolig-bruk vil ha på området rundt naustet. Vilkårene etter pb for å gi dispensasjon er ikke oppfylt, og dispensasjon kan ikke gis. Fylkesmannen stadfester med dette avslaget på søknad om fasadeendring og platting. Konklusjon Fylkesmannen finner ikke grunn til å sette Åfjord kommunes avgjørelse i saken til side. Klagen har ikke ført frem. I medhold av pb og delegering fra departementet fattes følgende Vedtak: Åfjord kommunes vedtak i D.sak 194/13 av 6. november 2013 stadfestes. Det gis ikke dispensasjon fra arealformålet i reguleringsplan for oppføring av platting og nye vinduer i naust tilhørende eiendommen 103/8. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jfr. fv Med hilsen Trond Flydal (e.f.) underdirektør Ingrid Gjelten rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Ola Syversen _Ionsvannsveien 85 A 7051 TRONDHEIM Side9

10 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2013/1878 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 33/14 Åfjord - Det faste planutvalget Saksbehandler: Sverre Fjellheim KARTLEGGING OG VERDISETTING AV FRILUFTSOMRÅDER I ÅFJORD KOMMUNE - FORSLAG TIL INNDELING OG VERDIVURDERING Vedlegg 1 Foreløpig _Veileder kartlegging og verdsetting friluftsliv i Sør-Trøndelag 2 Registrering kartlagte friluftsområder i Åfjord 3 Oversiktskart A3 - format Sakens bakgrunn og innhold: På anmodning fra Miljøverndepartementet, vedtok fylkesrådet i Sør-Trøndelag i april 2012 å igangsette gjennomføring av en kartlegging av friluftsområdene i alle fylkets kommuner. Det ble tilsatt en koordinator for å lede gjennomføringen av prosjektet. Prosjektet er en del av Sør-Trøndelag fylkeskommunes handlingsplan for friluftsliv. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder følger Direktoratet for naturforvaltning sin håndbok, DN-håndbok Kartleggingen legger særlig vekt på nærturområder, grøntdrag/turdrag og grøntområder i og nær bebyggelse/tettsteder. Skoler og barnehager involveres i arbeidet. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er en temakartlegging, og ikke en plan. Arbeidet skal gi flere konkrete resultater i avveining av ulike interesser i plan- og sikringsarbeid. Gjennom arbeidet etableres det også viktige nettverk mellom de ulike friluftsaktørene. Arbeidet vil danne grunnlaget for vurdering av friluftslivs-interesser i bl. a kommuneplanen og kommunedelplaner. Tilgang på friluftslivsområder av høy kvalitet er viktig for livskvalitet, folkehelse og utvikling av byer og tettsteder. Fra fylkeskommunens side er det understreket følgende: Selve kartleggingsarbeidet gjøres av ansatte i kommunen, som en del av en arbeidsgruppe. Denne gruppa vurderer relevant grunnlagsdata og informasjon, kartfester arealene og gir en beskrivelse av de ulike områdene. Sør-Trøndelag fylkeskommune bidrar med midler til en prosjektkoordinator som får et ansvar for framdrift og koordinering av arbeidsopplegg- og prosess. Kommunen skal selv eie sin prosess og sitt arbeid, og det er viktig at kommunens prosjektansvarlig gis tid til arbeidet sammen med kommunens GIS/kart-ansvarlig. Side10

11 Et forberedende møte med prosjektkoordinator og representanter fra alle Fosenkommunene i Sør-fylket ble holdt hos oss Der ble framdriftsplaner for prosjektet drøftet. På daværende tidspunkt så man for seg at arbeidet skulle være unnagjort i løpet av høsten og vinteren for vår del. En intern arbeidsgruppe bestående av Tor Skjevdal, Elin Skorstad og Sverre Fjellheim ble nedsatt. Trude Iversen Hårstad har forestått kartarbeidet. Videre ble Astrid Witsø og Walter Solberg forespurt om å være med som ressurspersoner. Som følge av at daværende avdelingsleder sluttet, måtte en del omrokeringer gjøres med hensyn til arbeidsoppgaver. Oppstartmøte hos oss ble derfor ikke holdt før Det er deretter avholdt to arbeidsmøter hvor ressurspersonene har deltatt. Vurdering: På grunn av forsinkelsen som oppsto hos oss, har administrasjonen valgt en noe annen prosess i dette arbeidet enn fylkeskommunen har sett for seg. For å effektivisere litt, har vi ikke bedt om en formell oppnevnelse av arbeidsgruppe. Vi har vurdert den interne arbeidsgruppa med tilknyttede ressurspersoner til å ha bred nok erfaring til å gjennomføre det innledende arbeidet. Vi så heller ikke for oss at dette arbeidet skulle medføre vesentlige merutgifter for kommunen. Som følge av dette, har vi ikke hatt representanter for småskoler eller barnehager involvert. Idrettslag og Fysak- koordinator har vært litt involvert, og vi har hatt en uformell presentasjon av prosjektet sammen med Fysak-koordinatorens kartlegging av turforslag i kommunen. Intensjonen med denne verdisettingen og kartleggingen er å ha et bredt grunnlag å veie friluftslivsverdier opp mot andre gode formål i planleggingen for framtida. Behovet for å ha gode nærområder tilknyttet bolig og skole/barnehage vurderes som klart helse- og trivselsfremmende. Oppsummering: Arbeidsgruppa ønsker nå å legge fram sitt arbeid for offentligheten. Da dette som sagt ikke er noen plan, er det ikke nødvendig å følge plan- og bygningslovens høringsbestemmelser. Man ser for seg at kart og vurderinger med veileder kan ligge til offentlig gjennomsyn over sommeren. Det videre arbeidet vil bli ivaretatt av Sverre Fjellheim og Elin Skorstad. Rådmannens innstilling: Det faste planutvalget vedtar å legge ut forslag til kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Åfjord kommune til offentlig gjennomsyn i tidsrommet 20. juni til 15. september. Dette arbeidet skal være et grunnlag for kommunens planarbeid i framtiden og være et vurderingsgrunnlag av framtidig utbygging i kommunen. Forslaget legges ut på kommunens hjemmesider og annonseres i Fosna-Folket. Forslaget sendes også idrettslag, oppvekstsektoren og helsesektoren til uttalelse. Side11

12 Veileder til DN Håndbok (foreløpig revidert 30.april 2013) Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Denne veilederen bygger på viktige erfaringer fra gjennomført kartlegging og verdsetting i Salten, Nordland, i perioden Detaljert beskrivelse av metodikken er beskrevet i Direktoratet for naturforvaltning (DN) sin Håndbok , særlig kapitlene og vedlegg. Veilederen gir tips, anbefalinger og verktøy (maler) for praktisk gjennomføring, og peker på særlig viktige forhold å huske på i arbeidet. Håndboka er under revisjon, men alt som omfatter SOSI og digitalisering er revidert og innarbeidet i denne veilederen. Vedtak om oppstart og etablering av arbeidsgruppe Kartlegging og områdeavgrensning av friluftslivsområder Verdisetting av friluftslivsområder Fortløpende digitalisering og kobling med egenskapstabell M E D V I R K N I N G Kvalitetssjekk i kommunen. Enkel høring Oversendelse av exel-fil (egenskapstabell) og sosi-fil Presentasjon, oppfølging og bruk 1 Side12

13 Innhold Innledning Vedtak om oppstart og etablering av arbeidsgruppe Enkel framdriftsplan for arbeidet (forslag) Verdsetting av friluftslivsområdene Forklaring til exceltabell (eget vedlegg) for egenskapsdata10 6 Innlegging av data og digitalisering SOSI-koding av områdene Presentasjon og oppfølging Oppsummering framgangsmåte...15 Side13 2

14 Innledning Følgende definisjon er lagt til grunn for det offentlige arbeidet med friluftsliv siden tidlig på 1970-tallet: Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse. Aktiviteter som ligger i grenselandet mellom friluftsliv og andre fritidsaktiviteter tas med i kartleggingen dersom de foregår i naturomgivelser og på friluftslivets premisser. Ulike uteaktiviteter i nærmiljøet som foregår med tilsvarende krav og tilrettelegging til områder som friluftslivet har, skal etter Håndbok 25 behandles likt med friluftsliv. De færreste har muligheter for å dra langt for å utøve friluftsliv i hverdagen. For å oppnå målsettingen om gode forhold for friluftsliv og andre uteaktiviteter i hverdagen, blir nærmiljøet svært sentralt. Hvorfor gjennomføre kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder? - Ny folkehelselov gir kommunene et stort ansvar for det forebyggende helsearbeidet. Fysisk aktivitet er i denne sammenhang en svært viktig faktor. - Vi vet at friluftsliv er den aktiviteten flest bedriver og ønsker å drive mer med. - Hverdagsaktiviteten skjer i stor grad som gåturer, sykkelturer etc i nærmiljøet. Det er derfor viktig å kartlegge områdene der friluftslivsaktiviteten drives for å kunne sikre områder for framtida og spisse innsatsen på tilrettelegging der den gir mest effekt i form av bruk og aktivitet. Forholdet mellom kartlegging av friluftsliv og pågående planprosesser/prosjekter relatert til friluftsliv Friluftslivskartleggingen er en temakartlegging og ikke en plan. Dette betyr at ferdig gjennomført friluftslivskartlegging, sammen med andre tema som er kartlagt, vil danne et viktig kunnskapsgrunnlag ved utarbeiding av planer (arealplan, kommunedelplan, sti- og løypeplan etc.) og i enkeltsaksbehandling. Generelt anbefales det å gjennomføre selve kartleggingen med verdisetting som et eget avgrenset prosjekt. Resultatet fra kartleggingen blir en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for neste rullering av respektive planer. Det er ikke ønskelig at kartleggingen gjør at påbegynt planarbeid stanser opp. Er ikke planarbeidet kommet i gang vil det derimot være en stor fordel å gjennomføre kartleggingen først og deretter starte rullering av plan, for å bedre kunnskapsgrunnlaget. Side14 3

15 1 Vedtak om oppstart og etablering av arbeidsgruppe Det anbefales at det legges til rette for et politisk vedtak om oppstart og sammensetting av en arbeidsgruppe før kartleggingsarbeidet settes i gang. Dette bør skje enten i planutvalget el. tilsvarende, formannskapet eller aller helst kommunestyret/bystyret. Alt etter hva som er mest hensiktsmessig i den enkelte kommune. Forslag til saksframlegg se mal som eget vedlegg, sendes alle kommuner. Viktige momenter ved oppstart og gjennomføring av arbeidet Utnevne lokal prosjektleder/sekretær. Det må påregnes ca. 2-3 ukesverk til prosjektledelse, spredt over ca ett år. Etablere lokal arbeidsgruppe med aktuelle representanter fra kommuneadministrasjonen i tillegg til eventuelle representanter fra friluftslivs- og naturorganisasjoner/personer med god oversikt og lokalkunnskap. Til sammen vil arbeidet i arbeidsgruppa utgjøre ca. 4 ukesverk til sammen. - I sammensettingen av gruppa er det viktig at kompetansen dekker kommunen godt geografisk, at ulike friluftslivsinteresser er med og at begge kjønn er representert, og gjerne at det også er en viss spredning i alder hvis mulig. Det bør være maks 6-8 deltakere. - GIS/-kartansvarlig i kommunen bør avsette ca. 1 ukesverk til arbeidet. - Arbeidsgruppa vil også hente inn kunnskap fra andre der de selv ikke har tilstrekkelig kompetanse eller kunnskap. Dette kan for eksempel være enkeltpersoner, grunneierlag, lokalutvalg, skoler, barnehager og idrettslag. Folke-/grendemøter kan også være aktuelt. TIPS: Det kan være hensiktsmessig å bruke allerede etablerte, relevante arbeids- eller ressursgrupper fra andre prosjekter eller planarbeide som nettopp er avsluttet etc. Det kan i slike tilfeller være aktuelt å supplere gruppen før oppstart av kartleggingsarbeidet. Side15 4

16 2 Enkel framdriftsplan for arbeidet (forslag) OPPGAVE TID Oppstartsvedtak, inkl. nedsetting av arbeidsgruppe. Navn og tittel/ansvarsområde på arb.gruppa sendes prosjektkoordinator STFK. Første møte i arbeidsgruppa. Info og gjennomgang av metodikk/arbeidsform, se på eksempler fra Salten. Testing av excelark. Lokal prosjektleder sammen med GIS-ansvarlig samler tilgjengelig, eksisterende datagrunnlag av aktuelle «grønne områder»/friluftsområder. Møte i arbeidsgruppa. Komme i gang, avgrensing av områdetyper, beskrivelse av friluftslivsområder Kontakt mot spesielle kontaktpersoner ved behov og framskaffelse av spesiell informasjon Møte(r) i arbeidsgruppa. Verdsetting av friluftslivsområdene og tilhørende tabell med egenskaper og beskrivelse for hvert område. Viktig å vektlegge beskrivelsen, gi god info om kvaliteten for de ulike områdene. Annonsering på kommunens hjemmeside (evt lokalavis, andre medier). Foreløpig data/kartlegging legges ut for høring og korrektur. Møte i arbeidsgruppa. Eventuelle justeringer og korrektur kart Ferdigstilling excelark/egenskapstabell og kart /SOSI-fil for endelig oversendelse til DN Presentasjon i kommunestyret Lokal prosjektansvarlig i samarbeid med STFK`s prosjektkoordinator setter opp en realistisk framdriftsplan basert på milepælene over. Det anbefales at for alle arbeidsgruppemøter avsettes en arbeidsdag (6-7 timer). I det første møtet i arbeidsgruppa tenkes en gjennomgang av metodikken for arbeidet, her kan det holde med 3-4 timers møte. Side16 5

17 3 Kartlegging av friluftslivsområder Gruppen må skaffe seg egnet kartgrunnlag og oversikt over eventuelle tidligere kartlegginger av friluftslivsområder, planstatus, vernestatus, idrettsanlegg og bruk av ulike områder etc. Man bør være spesielt oppmerksom på areal som er egnet for barn og unge. Dette er gjerne områder i nærheten av barnehager, skoler og boligområder. Kommunen deles så inn i friluftslivsområder etter følgende områdetyper, se DN-Håndbok 25: Kartleggingsenheten er områdetype. Fullstendige definisjoner av disse finnes i vedlegg 7.1. Områdetypen sier noe om friluftslivsområdets bruk og funksjon. På grunn av framstilling av kart kan et område bare ha en områdetype. Ved tvil velges den typen som reflekterer den viktigste bruken. Har området andre funksjoner, kan dette opplyses om i egenskapstabellen. Kartlagte områder kan ikke overlappe hverandre. Oversikt over områdetyper: Kode Områdetyper Kart elementer NT Nærturterreng Flate LR Leke- og Flate rekreasjonsområde GK Grønnkorridor Flate/kurve MA Marka Flate SS Strandsonen Flate KL Kulturlandskapet Flate UO Utfartsområde Flate TM Store turområder med Flate tilrettelegging TU Store turområder uten Flate tilrettelegging SK Særlige kvalitetsområder Flate AF Andre friluftslivsområder Flate Det er ikke et mål at all utmark kartlegges som friluftslivsområde. Hvis områdene ikke brukes, er uten spesielle kvaliteter og har lite potensial, så registreres de ikke. Det vil være ønskelig med større detaljering og nøyaktighet i registreringene jo nærmere man kommer byer og tettsteder, hvor presset på arealene er størst. Dersom verdien vurderes forskjellig innenfor et område med en områdetype, se kapitel 4.2.5, må områdetypen deles opp i mindre kartobjekter, Unngå vidløftige diskusjoner ift områdetype gjør det enkelt Det er mindre viktig med helt korrekt områdetype, ta det som passer best og legg heller vekt på verdisettingen. * Erfaringer fra Salten tilsier at områdetypene strandsone, kulturlandskap og andre områder ikke er særlig egnet. Bakgrunnen for dette er at: Side17 6

18 - strandsone er et diffust begrep. En strandsone kan ha mange ulike funksjoner jf. øvrige områdetyper. Strandsone oppfattes mer som en naturtype. - kulturlandskap er en naturtype/beskrivelse av landskap og sier ingenting om områdets funksjon som friluftslivsområde. Har et område viktige verdier knyttet til kulturlandskap kan dette tas med under områdebeskrivelsen, heller enn å kobles til områdetype. - andre friluftslivsområder er en sekkepost. I følge Saltens erfaringer er det lite/ikke behov for denne. Det vil stort sett være fullt mulig å plassere områder i de øvrige kategoriene, som sier mer om området. Jobbing på papirplott eller digitalt på skjerm? Det kan være aktuelt og mest oversiktlig å starte arbeidet med avgrensning av områder på et papirplott, for eksempel i målestokk 1: med all tilgjengelig, eksisterende datagrunnlag av aktuelle «grønne områder»/friluftsområder. For tettbygde arealer bør man benytte annen målestokk, f eks 1: Det er selvsagt også mulig å benytte andre målestokker, alt etter behov, men et svært viktig poeng er at en følger noenlunde lik praksis i hele kommunen for ulike typer områder. Det er også svært viktig at evt. manuskart/plott merkes med korrekt målestokk. Om arbeidsgruppa finner det mest hensiktsmessig å jobbe digitalt, vil dette også kanskje fungere godt. Dette må hver kommune finne ut av ift hva prosjektleder og kart-/gis-ansvarlig mener er beste måte å jobbe på. Avgrensningen Avgrensningen bør være så nøye som mulig. Hovedregelen er å tenke funksjonell avgrensing! Det bør legges størst vekt på nøyaktighet i grensetrekkingen i tettsteder, mens det i store utmarksområder for eksempel være greit å avgrense mot naturlige skiller i terrenget der nøyaktigheten ikke vil være så viktig. Større friluftslivsområder kan med fordel deles inn i flere deler/mosaikk Dette vil åpne for en bedre beskrivelse av de enkelte delområdene og gi grunnlag for en mest mulig korrekt verdsetting. Dette vil være særlig viktig i forbindelse med saksbehandling og utarbeidelse av ulike planer. For eksempel vil en adkomstsone og den første delen av et større område kunne avgrenses som et eget område og gis en egen verdi. Det vil ofte være stor verdi knyttet til de nære turområdene, jf. ulike aldersgruppers bevegelsesradius, og samtidig er ofte behovet for tilrettelegging også størst i adkomstsonen for et større område. Sjøområder Sjøområder skal tas med i den grad det er relevant og områdene har en reell funksjon som friluftslivsområder. Noen kommuner kan ha helt spesielle områder egnet for ulike typer friluftsliv knyttet til sjø. Eks. på dette er havner og farleder som er svært relevant å ta med i kartleggingen. Godt kjente fiskeområder er også relevant å ta med. Barnetråkkregistrering Registreringen kan være aktuelt for enkelte kommuner, og er kanskje særlig relevant i bystrøk/tettbebyggelse rundt skoler. En slik registrering får fram mer detaljer enn det som trengs i en friluftslivskartlegging, men viktige elementer som snarveier/viktige korridorer mellom friluftslivsområder/lekearealer etc. kan komme bedre fram vha dette verktøyet. Her må hver enkelt kommune selv vurdere tids- og ressursbruk, men det forutsettes ikke at dette skal gjøres som en del av dette arbeidet. Det anbefales at barnetråkkregistrering gjøres som et eget, avgrenset prosjekt. Side18 7

19 4 Verdsetting av friluftslivsområdene Etter at gruppen har avgrenset områder og gjort opp status over kartleggingen blir områdene verdsatt i følgende verdiklasser: A. Svært viktig B. Viktig C. Registrert friluftslivsområde D. Ikke klassifisert (områder som ikke gs en verdiklasse blir registrert). Verdsettingen gjøres ved hjelp av et verdsettingsskjema i excelarket med ulike kriterier (se DN-Håndbok 25 kap for nærmere beskrivelse). Brukerfrekvens Regionale/ nasjonale brukere Opplevelseskvaliteter Symbolverdi Funksjon Egnethet Tilrettelegging Middels til rettelagt Kunnskapsverdier Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Brukes området av personer som ikke er lokale? Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? Har området en spesiell symbolverdi? Har området en spesiell funksjon (atkomstsone, korridor, p-plass e.l.)? Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Er området egnet i undervisningssammenhe ng eller har området spesielle natur- eller kulturvitenskaplige kvaliteter? Liten Noe Middels Ganske stor Aldri Nesten Middels Ganske aldri stor Ingen Litt Middels Ganske mange Ingen Litt Middels Ganske stor Ikke Noe Middels Ganske spesiell spesiell funksjon spesiell funksjon funksjon funksjon Dårlig Ikke tilrettelagt Ganske dårlig Litt tilrettelagt Inngrep Er området inngrepsfritt? Utbygd Ganske utbygd *Utstrekning *Potensiell bruk Tilgjengelighet Lydmiljø Er området stort nok for å utøve de ønskede aktivitetene? Har området potensial utover dagens bruk? Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? Har området et godt lydmiljø mulighet for stillhet og naturopplevelse? Middels Ganske godt Ganske godt tilrettelagt Få Ganske få Middels Ganske mange For lite Liten Dårlig Dårlig Mangler mye Ganske liten Ganske dårlig Ganske dårlig Middels Mangler noe Middels Middels Middels Ganske inngrepsfritt Mangler lite Ganske stor Ganske god Ganske godt Stor Ofte Mange Stor Spesiell funksjon Godt Høy grad av tilretteleggi ng Mange Inngrepsfri tt Stort nok Viktig å ikke være taktisk eller politisk i avgrensing og kategorisering/verdsetting. Politikken kommer etterpå når friluftslivskartet legges sammen med andre temakart det er da vurderinger og valg skal tas! Stor God Godt Side19 8

20 TIPS: - Særlig i tettstedsområder er det nødvendig å forenkle verdisettingen noe og utelate enkelte kriterier som ikke er relevante. For eksempel er det lite relevant med kriteriet opplevelsesverdi for en korridor mellom to/flere områder. Likevel kan dette bli et A- område ved at kriteriet funksjon skårer høyt. - Kriteriet *utstrekning er også vanskelig å bruke i mange sammenhenger upresis betydning. Derfor bedre å kutte ut. - Kriteriet *potensiell bruk må benyttes med varsomhet siden det lett kan få en politisk/taktisk tone. Men, noen steder er det helt klart relevant for eksempel dersom et område er egnet, men det ligger en liten hindring i veien for at flere tar det i bruk. Det kan være helt enkle tilretteleggingstiltak som må til, en artikkel i avisa for å gjøre folk oppmerksomme på området etc. Evt. også dersom en vet at det allerede er vedtatt tiltak for å bedre tilgang/øke bruken av området. I slike tilfeller er det relevant å benytte dette kriteriet og gi høy score. A-områder må holdes på et fornuftig nivå! Det er viktig å kalibrere verdisettingen ut i fra at enkelte områder naturlig peker seg ut som ekstra verdifulle. - Det anbefales å ta utgangspunkt i hvilke type av områder det fins få av og gi noe høyere verdi til disse. Områder som naturlig peker seg ut bør få fastsatt verdi først, deretter tas de øvrige områdene. - Det er også et viktig poeng å se på variasjonen i type områder i tillegg til de veiledende kriteriene for endelig verdisetting som er beskrevet under i Håndbok Videre kan det være mange relativt like områder som i utgangspunktet får lik verdi. I slike tilfeller vil det være behov for å differensiere ved å plukke ut «indrefiletene» - disse bør få høyest verdi og så noe lavere verdi til de øvrige. Side20 9

21 5 Forklaring til exceltabell (eget vedlegg) for egenskapsdata Egenskapene til det enkelte området legges direkte inn i en exceltabell med gitte verdier og SOSI-koder. Dette rasjonaliserer digitaliseringen og muligheten for å lage faktaark for hvert område på en enkel måte. ID: Hvert område som tegnes inn på kartet får et ID-nummer = fortløpende nr. i tusen (0001,0002, osv) Kommunenr: Viktig å ha med kommunenummer. Sammen med ID utgjør dette det enkelte områdes unike nummer. Hvert område merkes med ID på kartet. Områdenavn: Navn på området. Dersom det ikke eksisterer et eget navn er det greit å angi et navn ut i fra geografisk område som det aktuelle friluftslivsområdet ligger i, evt. med N/S/Ø/V. Områdetype: Her legges det inn KODE for aktuell områdetype jf. tabell s. 6. Kommer også frem ved bruk av exceltabellen oversikt over aktuelle koder vises for hver celle. Verdi: A, B, C, D (basert på bruk av verdsettingsskjema og vurdering av helhet) Verdsetting: Se kriteriene i verdsettingsskjemaet i DN-Håndbok 25, kap og i denne veilederen s. 8. Alle kriterier som er relevante for det aktuelle området gis en score. Oversikt over aktuell score vises for hver celle ved bruk av exceltabellen. Områdebeskrivelse: Her er det viktig at det gis en god og utfyllende beskrivelse for de områder som har kvaliteter av betydning for friluftslivet. Beskrivelsen blir viktig info knyttet til senere bruk av temakartet, men skal ikke favne alle detaljer. 1) Friluftsliv: bruk (inkl. sesong), tilrettelegging, betydning for friluftsliv etc. 2) Natur: spesielle naturkvaliteter som er relevant for utøvelse av friluftsliv. 3) Kultur: spesielle kulturminne-/kulturkvaliteter som er relevant for utøvelse av friluftsliv. Verdsetting (kommentar til verdsettingen): Begrunnelse for verdi; kommentar på score for de enkelte kriteriene (hvis behov), og kommentar på fastsetting av verdi (A, B, C, D). Informasjon-SOSI: Dette feltet fylles inn av den lokale GIS-/kartansvarlige når selve kartleggingen og innfylling av de øvrige feltene er på plass. Her skal det kun med et kort ekstrakt på max 100 tegn fra innholdet i feltet «Områdebeskrivelse». Det er viktig at feltet fylles ut, da det er denne korte tekstbeskrivelsen som blir med i selve kartfila/sosi-fila. Innholdet i feltet «Områdebeskrivelse» tas inn i egen database som kobles til kartet i etterkant. Side21 10

22 6 Innlegging av data og digitalisering Vi anbefaler at det ved første gangs registrering av data, digitaliseres kartobjekter med kvalitet/dato og ID nr. Egenskapsdata registreres i vedlagte regneark som følger standarden. Gjeldende SOSI for friluftsområder er SOSI 4.1 og objekttype som skal digitaliseres er KartlagtFriluftlivsområde/KartlFriluftslivsomrAvgrensning. Det er i hovedsak flater med felles grenser i områder eller enkeltstående flater. Hvert område gis et eget ID nr. Viktig at ID nr må stemme overens med ID nr i excel-fila. Grøntkorridorer (områdetype) kan registreres som kurve. Se eksempel sosi-fil fra Gildeskål, vedlegg. Kvalitetssjekk, høring Kommunens kart-/gis-ansvarlige sørger for at arbeidet som arbeidsgruppa har gjort ift kartleggingen og verdsettingen legges ut i egen innsynsløsning via kommunens hjemmeside evt via DN`s database. Dette skal være en enkel høringsrunde/kvalitetssjekk som gir alle muligheten til å komme med evt innspill eller kommentarer til arbeidet. Etter kvalitetssjekk og høringsrunde må det gjøres eventuelle justeringer/opprettinger. Deretter er digitaliseringsarbeidet ferdig. SOSI-fil med kartdata og regnearket skal da massivimporteres til DNs database som er klart for mottak. Sømløst temakart på friluftsliv for hele fylket WMS i Når samtlige kommuner er ferdig kartlagt og digitalisert vil det Direktoratet for naturforvaltning (DN) lage et komplett temakart for hele fylket som etableres som WMStjeneste og tilrettelegges i nnsynsløsningen Naturbase Dette vil gjøre at langt flere enn bare kommunene kan få tilgang til temakart på friluftsliv. Hvis kommunene ønsker data tilgjengelig i egne innsynsløsninger kan de legges inn som WMS fra DN eller lastes ned som SOSI fil fra automatisk nedlastingsløsning ( Samtidig vil en slik løsning også være gunstig for den enkelte kommune. DN vil ta ansvar for oppdatering av den til enhver tid gjeldende SOSI-standard mens kommunene vil få tilgang til Naturbasen via passord for oppdatering og vedlikehold av dataene for sin kommune. Oppdatering av det digitale friluftslivskartet Oppdatering av datasettet bør fastsettes som del av FDV-avtalen med Statens Kartverk. Dette vil sikre en fast oppdatering. I tillegg vil det selvsagt være mulig å gjøre korrigeringer fortløpende dersom feil eller mangler oppdages. For mindre kommuner med relativt lav befolkningstetthet vil en slik revidering/gjennomgang erfaringsmessig kreve maksimalt èn arbeidsdag for en begrenset arbeidsgruppe. Større bykommuner vil kreve noen dagers arbeid, antakelig rundt ett ukesverk, avhengig av hvor mye som er blitt løpende oppdatert siden opprinnelig kartlegging og verdsetting. Side22 11

23 7 SOSI-koding av områdene De kartlagte friluftslivsområdene skal kodes i henhold til gjeldende SOSI-standard ( ). For verdsatte friluftslivsområder vil egenskapene områdetype og områdeverdi være påkrevd i SOSIfilen. Korrekte koder for disse egenskapene er gjengitt i tabellene under: FRITYPE friluftslivsområdetype: Definisjon Kode Beskrivelse Merknad.DEF..FRITYPE T2 NT Nærturterreng Vegetasjonskledde områder på mer enn 200 daa. Områdene skal være tilknyttet byggeområder som f eks boligområder, skoler og barnehager, og ligge i gangavstand fra disse. De er vanligvis naturlig avgrenset av bebyggelse eller dyrket mark. LR Leke- og rekreasjonsområde Lekeplasser, ballplasser, nærmiljøanlegg, hundremeterskogen, badestrender, offentlig sikrede områder, parker og lignende som er mindre enn 200 daa. GK Grønnkorridor En del av det myke transportsystemet og viktige forbindelseslinjer som knytter sammen boligområder og de mest brukte og egnede friluftslivsområdene. Korridorene skal ha et grønt hovedpreg. MA Marka Omfatter noen av de viktigste områdene for friluftsliv i kommunen og/eller regionen. Grenser som regel direkte opp mot byer/tettsteder og har direkte adkomst herfra. SS Strandsonen Områder langs kyst, innsjøer og vassdrag med muligheter for allment friluftsliv. KL Kulturlandskapet Områder av betydning for friluftslivet i jordbrukslandskapet. UO Utfartsområde Store og små områder som ligger utenfor den umiddelbare nærhet til byer/tettsteder, men der reisetiden ikke er lengre enn at den kan aksepteres for en dagstur. Kjennetegnes ofte av at de er egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det lokalt ikke finnes alternative områder til av noenlunde tilsvarende kvalitet. TM Store turområder med tilrettelegging Dekker de nasjonalt viktigste fjell-, skog- og heiområdene med tilrettelegging i form av merket sti- og løypenett med tilhørende overnattingssteder. TU Store turområder uten tilrettelegging Store områder eller systemer av delområder som er inngrepsfrie. SK Særlige kvalitetsområder Landskap, natur- eller kulturmiljø som har helt spesielle opplevelseskvaliteter eller som har spesielt stor symbolverdi. AF Andre friluftslivsområder Områder av betydning for friluftslivet, men som ikke lar seg plassere i noen av de øvrige områdetypene. friluftslivsområdeverdi: Definisjon Kode Beskrivelse Merknad.DEF..FRITYPE T1 Side23 12

24 A B C D Svært viktig friluftslivsområde Viktig friluftslivsområde Registrert friluftslivsområde Ikke klassifisert friluftslivsområde Andre sentrale egenskapsdata på SOSI-filen SOSI-filen må inneholde noen egenskaper fra den generelle delen av SOSI-standarden. Spesielt viktig er det å merke seg koding av kvaliteten på avgrensningen av friluftslivsområdene. Denne kvaliteten deles opp i MÅLEMETODE som sier noe om måten områdene er digitalisert og NØY AKTIGHET som sier noe om hvor nøyaktig man kan anta at områdene er avgrenset. Verdiene til disse to gjengis i SOSI-filen på følgende måte:.. KVALITET <tall1> <tall2> hvor <tall1> er MÅLEMETODE og <tall2> er NØYAKTIGHET De ulike kodeverdiene for MÅLEMETODE og NØYAKTIGHET er gjengitt i SOSI-standardens generelle typer. Eksempel på SOSI-koding av verdsatte friluftslivsområder Områdeavgrensing:..OBJTYPE KartlFriluftslivsomrAvgrensning..KVALITET (direkte innlagt på skjerm, nøyaktighet 5 m)..dato (ååååmmdd) Flate:..OBJTYPE KartlagtFriluftlivsområde..ID_LOKAL (områdenummer eller annen ID for området)..komm 0106 (kommunenummer)..kvalitet DATO (ååååmmdd)..eier Ski kommune (rettighetshaver til datasettet)..områdetype NT (friluftlivsområdets områdetype, her: nærturområde)..områdeverdi B (friluftlivsområdets verdsetting, her: viktig friluftslivsområde)..informasjon (fritekst)..kartlagtstatus UA Grønnkorridor representert som kurve:..objtype KartlagtFriluftlivsområde med geometritype kurve..kvalitet DATO (ååååmmdd)..komm 0106 (kommunenummer)..id_lokal (områdenummer eller annen ID for området)..komm 0106 (kommunenummer)..id KF FRITYPE GK (grønnkorridor)..friverdi B (friluftlivsområdets verdsetting, her: viktig friluftslivsområde)..informasjon (fritekst) Side24 13

25 I SOSI 4.1 standarden er det også lagt tilrette for å lagre verdsetting som egenskaper på kartobjektet. Det kan være interessant informasjon for brukerne av ferdige data å få tilgang til vurderingene som ligger til grunn for verdsettingen direkte i kartdataene. Verdisettingen kan registreres i regnearket ved innlegging. Ved innsyn og bruk av data kan etter innlegging vil verdisettingen ligge på kartobjektet hvis det er ønskelig. Side25 14

26 8 Presentasjon og oppfølging Presentasjon/orientering Det ferdige temakartet om friluftsliv presenteres for kommunestyret i elektronisk versjon. Kommunestyret tar selve resultatet av kartleggingen, det digitale temakartet, til orientering. Vedtak om oppfølging og bruk Samtidig med orienteringen i kommunestyret bør det i samme sak gjøres rede for hvilken oppfølging kommunen ser for seg og i hvilke sammenhenger det nye kunnskapsgrunnlaget/ temakartet skal brukes. Det er svært aktuelt og relevant at politikerne gjør vedtak om at temakartet og kunnskapen legges til grunn sammen med øvrig kunnskapsgrunnlag i utarbeiding av planer og i enkeltsaksbehandling. Videre bør det også gjøres vedtak om hvordan ajourhold og oppdatering av temakartet skal foregå. Det kan også være aktuelt å gjøre konkret vedtak om at kunnskapen om friluftslivsområdene innarbeides i kommuneplanens arealdel ved neste rullering. TIPS: Forslag til saksframlegg i forbindelse med sluttvedtak i kommunestyret. Mal i eget vedlegg. 9 Oppsummering framgangsmåte Avgrense lett identifiserbare friluftsområder på kartet Hvert område gis et eget Id nr Lage en egenskapstabell for hvert område med bl a Id nr og områdetype Utarbeide en verdi for hvert område ved bruk av verdsettingsskjema. Gi området en fargekode iht verdien av området. Ferdig forslag til temakart for friluftsliv. Høring Justere områdegrenser / opprettelse av nye områder Forklaring Arbeidsgruppen deler kommunen inn i to hoveddeler (to kartgrunnlag); bynære strøk/tettsteder og utenfor bynære strøk. Disse to kartene blir brukt som manus-kart i arbeidsmøtene. For de bynære delene av kommunen kan også ortofoto benyttets Gruppa starter med å avgrense lett identifiserbare friluftsområder på kartet som viste områder utenfor bynære strøk. Dette ble gjort med bakgrunn i den kunnskapen som gruppa samlet satt inne med mht. bruken av friluftsområder. Turkart over kommunen gav også viktig informasjon i dette arbeidet. (Årsaken til at man startet med områder utenfor bynære strøk var at det var her det var enklest å identifisere og avgrense større områder). Inntegning av eksisterende stier/turløyper/skiløyper gir også et interessant bilde av bruken i området. Hvert område blir så gitt et eget løpenummer, en Id. Etter at dette blir gjort, gis hvert område verdier i en egenskapstabell/regneark. Verdsetting av områdene gjøres av gruppa i fellesskap. På denne måten har gruppa muligheter til å kalibrere vurderingen av områdene mot hverandre. Under arbeidet med egenskapstabellen kan det hende at det bleir avdekket behov for å endre avgrensningen av områdene, evt. dele et område i to polygoner mm. Etter at arbeidsgruppa har ferdigstillet sitt arbeid er intensjonen at resultatet skal framlegges for relevante instanser og lokalbefolkning (turistforeningen, lokalutvalg med mer) for evt. justering av grenser og verdivurdering. 15 Side26

27 10 Vedlegg 1) Oppstartsvedtak 2) Exceltabell for egenskapsdata til selve kartleggingen 3) Enkelt høringsvedtak 4) Sluttvedtak og orientering for kommunestyret 5) Eksempel sosi-fil fra Gildeskål kommune 16 Side27

28 Registrering av kartlagte friluftslivsområder ID Kommunenr År Eier Opphav Områdenavn Områdetype Verdi Nøyaktighetskl. Verdsettingskriterier Områdebeskrivelse Merknad Informasjon_SOSI (maks 100 tegn) Regionale og Bruksfrekvens nasjonale Opplevelses- Symbol- Funk- Egnet- Tilrette- Kunnskaps- Inn- Utstrek- Potensiell Tilgjenge- Lyd- brukere kvaliteter verdi sjon het legging verdier grep ning bruk lighet miljø til verdsettingen Stokkøya NT B Hosnasand SK A Svenningneset SK B Linesfjellet NT C Stemma, nordgårsdsøya SK B Harbakfjellet TU C Harbak SS A Parkeringsplasser ved Harsvika, Trøa og kapellet. Turstier og trimposter. God utsikt, opplevelse av små vann og huler, variert landskap. Småbåthavn i Harsvika, Flatholmen, Langstranda og Sossvika. Tinnvedskog og unik badestrand med spesiell vindavsatt sand. Statlig sikra område. Mye besøkt for bading, vindsurfing, båtliv/havaktiviteter. Kjent serveringssted/strandbar, konserter, overnattingsmuligheter. Parkeringsplass ved Nygård/Myra.Kjerreveger i et flott kuturlandskap. Kystlynghei, steingjerder, kjerreveg og gamle husmannsplasser. Sti til Nyphogget og Kjølna, huler i fjellet. Kultursti over fjellet fra Vågan. Geitastua flott utsiktspunkt. Parkeringsplass før Tørrvika. Sti til Øyholmen med spesielle krigsminner. Kystlynghei og flott kulturlandskap. Ishuset (kulturminne). Holmer og skjær med bademuligheter og strandhogg. Sti fra Høvika. Fine Fiskevann. Flott utsikt fra toppene. Parkering ved bedehuset og ved enden av vegen. Fin sti til Tømmervika med fin badeplass. Fine fiskemuligheter fra land. Fint kulturlandskap med kystlynghei. Harbakhula nås fra bedehuset. Buldreområde. Steinalderboplass under helleren ved foten av fjellet, like før bebyggelse på Harbak. Lett å observere ørn Sunnskjør/Simavika SK C Parkeringsplass i Sunnskjør. Tydelig sti derfra.fine badestrender i Simavika og Kvalvika. I Kvalvika ligger nedlagt gårdsbruk ved sjøen. Flott kulturlandskap i området og utsikt utover Skjørafjorden. Parkeringsplass ved øst enden av Saalbuvikvatnet. Ved vegen til Sydskjør. Tydelig sti hele vegen til Lavatnet. Jultjuven- Venæsstøtte. Krigshistorie, Trygve Venæs hoppet fra dette fjellet under krigen. Årlig Jultjuven/ Lavatnet SK C marsj til Jultjuven arrangeres. Parkering ved krysset til Bjerkan. Sti fra vestsiden av riksvegen opp til vannbasseng. Noe utydelig sti. Flott utsikt utover fjorden for å se på Åknesfjellet NT C båttrafikk og hurtigruta. Parkering ved Stoksund oppvekssenter. Lysløype i området. Lavvo ved Lonvatnet NT C småengtjønna. Fin turveg til Lonvatnet Legdafjellet NT C Parkering mulig nord for Herfjordvatnet Solfjellet/ Vikstein SK B Solfjellet: Parkering på vestsiden av riksvei på høgda etter Morkemokrysset. Tydelig fin sti herfra. Flott utsikt. Vikstein: Fin merket sti fra Tørrhoggsetra. Restene av gammel bygdeborg fra 800- tallet. Flott utsikt utover havet. Alternativ tur fra Hestvika, Grøttingen Tårnes/ Lauvøya SS B Vikafjæra: Parkeringsplass ved Storvika. Flott sandstrand og badetrand tilrettelagt m/ kiosksalg og toalett. Tårnes: Gravplass, Bingsholmsråsa fuglefredningsområde, antall fuglearter er høyt, havstrand og vakkert kulturlandskap.lauvøya: flott vandretur rundt øya. Svaberg, sandstrender, tindved. Gravhauger og gravrøyser. Flott fugleliv Flott Kystlandskap. Beitelandskap, tindvedkratt, lynghei, steingjerder, fornminner og svaberg.fine fiskeplasser Selnes SS B Mulig å starte fra Grimstad eller Fagerheim på nordsida, eller fra Rånes Rånesfjellet AF C sti tar av litt før gården Minde. Flott turområde Parkeringsplass i Dragseid krysset. Dragseid gravfelt. Et av landets største samlinger av bautasteiner og gravhauger fra år 400 e. Kr. Tilrettelagt med rasteplass. Parkering og informasjonskilt om fornminner, åfjordsbåten og klippfiskearbeidet. Området har fine Dragseid SK B svaberg og badeplasser Selseth/Lysøya SK B Monstadfjellet NT C Parkering ved friluftsområdet på Selset. Selset, statlig sikra friluftsområde. Hasselskog, kalkrike strandberg, rikt fugleliv.tilrettelagt med benker og toalett og vannpost. Madsøya naturreservat med naturtype kalkfuruskog med høg botanisk verdi. På Madsøya og Lysøya var det tidligere fast bosetting, gravrøyser i området. Flott kulturlandskap, flora og fugleliv i området. Parkeringsplass østsiden av riksveg på Skola. Tydelig merket sti til Monstadfjellet. Flott turområde ved kysten. Turstier og trimposter. Huler og variert landskap. Flott badetrand, strandbar og servering. Statlig sikra område- tinnvedskog. Flott turområde ved kysten. kulturlanskap, husmanns- plasser, kystlynghei og kjerreveg. Flott turområde ved kysten. Kultursti Flott turområde ved kysten. Flott kulturlandskap, Øyholmen, krigsminne. Flott turområde ved kysten. Sti og fine fiskevann. Flott tur ved kysten. Sti, kystlynghei, buldreområde, harbakhula, hellere og fiske. Flott tur ved kysten. Fine badestrender og flott kulturlandskap. Flott turområde. Sti, Jultjuven- Vænesstøtte, krigshistorie. Flott turområde ved kysten utsikt med utover havet. Fint turområde. Lysløype. Lavvo ved småengtjønna, fin turveg. Flotte turer med utsikt utover kysten.tydelige stier, gammel bygdeborg fra 800- tallet Flotte områder ved kysten. Flott badestrand, fuglefredningsområde, gravhauger og svaberg. Flott kystlandskap. Tindvedkratt, fornminner og svaberg. Fine fiskeplasser Dragseid gravfelt, landets største samling av bautasteiner og gravhauger fra år 400 e.kr. Bade- plasser. Friluftsområde Selseth, Matsøya naturreservat, kalkfuruskog. Flott kulturlandskap, flora og fugleliv. Flott turmål med tydelig merket sti. Utsikt mot kysten. Område med furuskog.

29 Imsafjellet/ Hutjønna NT B Kvenndalsfjellet/ Fjellheim UO B Momyrdalen/ Krokvatnet UO B Byafjellet/ Laksvatnet NT B Vasstrandfjellet NT A Mælanakkan/ Øyknesvegen NT A Å.k. Brulia/Fjellsaunet SK B Storheia TU B Parkeringsplass østsiden av riksveg på Skola. Tydelig sti til Tuva, Imsafjellet. Flott utsikt utover Åfjorden. Parkeringsplass ved skianlegg på Hutjønna. Tydelig sti til Imsafjellet også fra Lysløype på Hutjønna. Stor parkeringsplass med klubbhus ved lysløypa. Fin tur til Mittingsdalen fra lysløypa, mye brukt på vinteren som skiløype. Fra Prestagårdshaugen boligfelt tydelig oppgruset sti til Trollskogen, tilrettelagt med gapahuk og bålplass. Stien går videre til Lysløypa. Flere turmuligheter. Fra Kvenndal (Langdalen) i Skråfjorden. Litt utydelig sti opp seterdalen, følger høyspentlinja til Kvenndalsfjellet. Fine fiskekvann i området. Kvisladalenmarmorforekomster.Spennende huler og jettegryter innover elva, og tre naturlige jordbruer. Skilt med gamle navn innover dalen. Sethus i Kvislan. Fine fiskemuligheter i Trappvatna. Fjellheim: Bomveg fra Østli forbi Berdalsvatnet og innover til parkeringsplass et stykke før Fjellheim. Fjellheim er en gammel fjellgård fraflyttet i 1962, flott kulturlandskap. Nordtjønna og Sørtjønna med fine fiskemuligheter. Turmuligheter fra parkeringsplass ved Momyrstua til området. Store variasjoner av snaufjell, myrlandskap og skogvokste daler. Momyra er ideell for vinteraktiviteter. Lysløype i området.fin sti opp Momyrdalen. Videre kan turen gå til Torsteinvatnet. Krokvatnet: Bomveg fra Seterlia, parkering ved Momyrseteren, tilrettelagt fin sti til Krokvatnet. Mange fine fiskevann. Bomveg Hårstadlivegen fra Hårstad. Flott sykkeltur- rundtur langs skogsbilveg Hårstad- Laksvatnet- Stavesmarka. Ved Laksvatnet er det tilrettelagt med gapahuk, bålplass fiskeplass for rullestolbrukere og sanitæranlegg. Flott badestrand og muligheter for volleyball. Lysløype i området med parkering ved By skole. Fin sti derfra med post på Byafjellet. Høydalmoan Naturreservat med tilrettelagt merket natursti, kystgranskog. Parkering boligfelt Nessabakken. Tydelig sti til Storknoppen fra øverst i boligfeltet. Kariholet Naturreservat, kystgranskog i området. Parkering ved Felleskjøpet. Tydelig sti til Mælanakken. Gravfelt med 7 gravrøyser ved inngangen til området med informasjonsskilt omkring gravfeltet. Skogsbilveg til Grøtan fin som sykkel og gåtur langs med Stordalselva og Stordalsvatnet. Grøtan; Øykneset og Sålaneset er det gamle seterhus. Parkeringsplass ved Brulia. Fin veg å gå fra Kammen til Fjellsaunet i et flott kulturlandskap. Deler av vegen er steinsatt. I Fjellsaunet er det et gammelt gårdsbruk. Våningshus og uthus står i dag. Flott strandeng og gamle beiteområder. Parkering i Austdalen ved rikssveg ved vatnet ca en km etter brua på toppen av Garabrekka. Stien begynner ved en bekk. Skjerilona, svanalona fine fiskevann. Flotte fjellområder med stier og fiskevann. Kvislan, marmorforekomster, jettegryter. Gammel fjellgård. Flotte turmuligheter. Lysløype, fine tydelige stier, fine fiskevann Laksvatnet, gapahuk, fiskeplass og sanitæranlegg. Lysløype. Stier. Høydalmoan Naturreservat Flott område for tur. Tydelig sti. Utsikt. Kariholet Naturreservat, kystgranskog. Flott område for tur. Utsikt. Tydelige stier. Gravrøyser. Seterhus. Flott kulturlandskap ved sjøen. Fjellsaunet, gammelt gårdsbruk. Flotte fjellområder med fin utsikt og fine fiskevann Vardfjellet TU B Lysvatnet/ Mefjellet TU A Karlaunstranda SS B Gildesseteren SK C Rømmesfjellet TU C Storfjellet/Sekken SK C Harravassheia/Habroseteren TU B Tur med flott utsikt. Mulig å parkere og gå fra den skarpe svingen like ovenfor Mørre i Sørdalsvegen. Også gammel ferdselsveg fra Vassodden til Arnevik. Ender opp ved hovedveg like ved tunnelen i Mørre. Flotte fjellområder. Fin tur fra Breivold til Lysvatnet. Parkeringsplass på Kvennavassveien. På Lysvatnet ligger en fjellgård som er bebodd og drives. På turen til Lysvatnet ligger Fjellstyrets utleiehytte i Reinsjøen. Tydelig sti til Lysvatnet. Parkeringsplass ved bru ca 3 km etter gårdene i Amundal. Gjermundsheia- Mefjellvarden. Juvatnet: Parkeringplass i Ausdalen. Fin sti til Juvatnet. Flotte fiskemuligheter i området. Fin sandstrand med bademuligheter. Parkering i enden av skogsbilveg forbi skytterhuset i Sørdalen. Går over et myrdrag for å komme ned til badestranden. Fin sti til Gildesseteren. Seterhusene står og det var seterdrift frem til ca Gildesseteren brukt under sosiale/kulturelle arrangement i kommunen. Velholdt seterområde. Parkering ved vanntanken på Rømma. Tydelig sti til Rømmesfjellet. Flotte fjellområder. Sekken Naturreservat, rik edellauvskog og barskogområde. Fin sti fra Storfjellet til Langvatnet. Fine fiskemuligheter. Flotte fjellområder. Parkering ved parkeringsplass ved Skurvelva i enden av Teksjølivegen. Tilrettelagt med benker. Flott område med mulighet for tur til flere flotte fiskevann i området. Fin sti fra gårdene på Stjern til Habroseteren. Flott kulturlandskapsområde. Tydelig sti fra Rønningen til Bårdlia, gammel ferdselssti. Gammel ferdselsveg. Tur med flott utsikt Flotte fjellområder. Tydelige stier. Lysvatnet, gammel fjellgård. Fine fiskevann. Fin sandstrand med bademuligheter ved Storvatnet. Velholdt seterområde Gildesseteren. Tydelig sti. Flotte fjellområder med utsikt. Tydelig sti Sekken Naturreservat, rik edellauvskog og barskogområde. Sti. Fine fiskevann. Flotte fjellområder. Tydelige stier. Setermiljø. Gammle ferdselstier. Fine fiskevann

30 Teksjøen /Dåapma SK A Flotte fjellområder, lavalpint og kystnært område. Parkering ved parkeringsplass ved Skurvelva i enden av Teksjølivegen. Fin sti langs med stordalselva, tilrettelagt med hengbruer. Fjellstyrets utleiehytte ligger i Teksjøen. Teksjølia Naturreservat, gammel barskog. Dåapma, flott skitur fra parkeringsplass på Rørskogen. Ofte skispor på vinteren. Urørt naturområde. Mange samiske kulturminner. Fosen turlag har post på Dåapma. Mange fine fiskevann. Mulig å kjøre bomveg fra Lonin og parkere ved Vargfossen. Fosen turlag har merket sti og har post på Dåapma. Vær obs på at det er reindrift og reinmerking i området - vis hensyn! Flotte fjellområder. Urørt naturområde. Samiske kulturminner.teksjølia Naturreservat.

31 Side 31

32 ÅFJORD KOMMUNE Arkiv: 1630/91/16 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 34/14 Åfjord - Det faste planutvalget Saksbehandler: VBL 1630/91/16 - BRUKSENDRING UTLEIEBRYGGE TIL FRITIDSBOLIG I HARSVIKA - GEIR THUNG Vedlegg 1 Kart utleiebrygge til fritidsbolig i Harsvika 2 Foto naust Geir Thung Sakens bakgrunn og innhold: Geir Thung søker om bruksendring av andre etasje fra næringsbygg (utleiebrygge) til fritidsbolig i Harsvika på Stokkøya. Andre etasje i brygga ble godkjent bruksendret til utleieformål / rorbu den Søknad omfattet ikke første etasje. Området er regulert til naust etter Reguleringsplan for Harsvika, godkjent i Bruksendringen krever således en dispensasjon fra reguleringsplanen. Opprinnelig forutsetning for tillatelse til bruksendring var at dette skulle være et utleiebygg i næringsøyemed. Brygga er restaurert over lang tid, men har, så vidt vites, aldri vært benyttet til utleieformål. Det er opplyst muntlig at brygga ved en bruksendring er tenkt seksjonert horisontalt. Det foreligger også en godkjenning for bygging av veranda i 2.etasje i Det faste planutvalget i møte den , sak 24/06. Det var administrativt innstilt på avslag, da en ikke ønsket å gi brygga et preg av å være fritidsbolig. Ferdigattest ble gitt Søker viser til følgende som bakgrunn for en dispensasjon fra reguleringsplanen: 1. Vedlikehold av brygga er krevende. Det var min bestefar, Johan Thung som oppførte brygga i 1946, og den har hele tiden siden vært i min slekt. Da min far, Arne Thung døde i 1992, var det et stort etterslep på vedlikehold. Det skyltes at Arne Thung var preget av sykdom på sine siste leveår. I de senere år har ekstremvær som "Hilde", "Dagmar", "Berit" og "Kyrre" og satt sine spor. Den lange byggeperioden må sees i sammenheng med et omfattende, arbeidskrevende og kostbart vedlikeholdsarbeid. 2. Jeg har gått bort fra tanken om utleie fordi utleie vil medføre større slitasje/ mer vedlikehold, noe som fremgår gjennom økt forsikringspremie ved utleie. Jeg bor nå i Osen kommune, og utleie av brygga vil og kreve noe administrasjon for å få dette til å fungere. 3. Brygga ligger sentralt til i Harsvika på Stokkøya. Dette området har tett bebyggelse, og det er flere hus/leiligheter i dette området som ligger mindre enn 100 m fra sjøen. "Sjøberg" grenser mot Coop Marked- Stokkøy. Dette området er ikke et friluftsområde på Stokkøya. 4. Jeg er født og oppvokst på Stokkøya, og jeg har mine røtter der. Jeg føler et ansvar for å holde brygga i god stand. Pr. i dag ser brygga bra ut, men det gjenstår fortsatt noe arbeid. Mine barn ønsker å fortsette arbeidet med vedlikehold av brygga. 5. Likhet for loven. Min nabo på Krokholmen har tatt godt vare på bryggene der, og han bruker bryggene som fritidsbolig. Side32

33 Søknaden er oversendt Fylkesmannen til uttalelse. I svar mottatt sies bl.a: Det omsøkte bryggehuset har status som utleieenhet, og er derfor å anse som et næringsbygg. Privat næringsdrift i form av utleiehytter med tilgang til småbåtanlegg og andre tjenester kan være et grunnlag for nye arbeidsplasser i kommunen, og slik gi et bidrag til lokal næringsutvikling. I saker som omhandler privat næringsdrift kan samfunnshensyn gjøre seg gjeldende, og disse kan totalt sett veie tyngre enn hensynene bak bygge- og deleforbudet i strandsonen. Fritidsboliger har i motsetning til næringsarealer lavere samfunnsnytte og vil medføre en privatisering av området. Fylkesmannen er derfor skeptisk til en omdisponering fra utleieenhet til fritidsbolig. Konklusjon Med bakgrunn i det ovenfornevnte fraråder Fylkesmannen at det gis tillatelse til omsøkte tiltak. Saken er også forelagt Sør-Trøndelag fylkeskommune som ut fra de interesser de skal ivareta ikke har merknader til dispensasjonssøknaden. Vurdering: Det vises i søknad fra Geir Thung til fritidsboligen på Krokholmen, der et bryggehus ble godkjent bruksendret til fritidsbolig. Denne bebyggelsen er vist til fritidsbebyggelse i kommunedelplanen for Stokksund, slik at tiltaket ikke kan sammenlignes med det omsøkte tiltaket i Harsvika. Det er til sammenligning også nylig gitt avslag på bruksendring av brygge til fritidsbolig i uregulert område på Langstrand. Tilsvarende ble det også for en del år tilbake gitt avslag på bruksendring av to bryggehus i Litj-Harsvika til fritidsboliger. Det som har vært grunnlaget for en godkjenning av en slik bruksendring til annet formål har kun vært at bygget skal nyttes i næringsøyemed. Det kan sies til søkers fordel at bryggehuset ligger i nærheten av eksisterende boligbebyggelse. Denne ligger likevel på øversiden av fylkesvegen. Ellers grenser bryggehuset til Samvirke-laget på samme side av vegen. Fylkeskommunen har heller ingen merknader til en bruks-endring, antatt ut i fra at tiltaket ikke berører allmenne interesser i vesentlig grad. Kommunen har ført en restriktiv praksis til slike bruksendringer fra naust og bryggehus til fritidsboliger. Dilemmaet er da at eier kan si at han bare vil la brygga forfalle ved et avslag. Det er mulig det er riktig å bare akseptere et slikt forfall eller riving, da slike bryggehus i de fleste tilfeller har mistet sin opprinnelige funksjon. Generelt ser en også at en slik godkjenning til utleieformål kan misbrukes ved at eier leier ut til seg selv. Plan- og byggesaksavdelingen kan heller ikke i ettertid administrere noen kontroll på at så ikke skjer, da dette vil ligge noe utenfor bygningsmyndighetenes ansvarsområde. For å avklare muligheten for bruksendringer til fritidsboliger innenfor 100-m-beltet er konklusjonen at all godkjenning bør skje via reguleringsplan eller via en endring av eksisterende. Ellers bør vedtatte reguleringsplaner følges, noe som i dette tilfellet medfører at omsøkte bruksendring ikke kan anbefales. En kan heller ikke se at tidligere praksis i kommunen mht. slike bruksendringer har skapt noen presedens i så måte. Fylkesmannen fraråder også en bruksendring, jfr. uttalelse ovenfor. Oppsummering: Det kan ikke sies at det foreligger en overvekt av grunner som tilsier en dispensasjon fra reguleringsplanen, der dette området er regulert til naustformål. Det er tidligere gitt tillatelse til bruksendring i næringsøyemed for dette bygget, noe som kommuneplanen aksepterer, men det kan ikke anbefales gitt en bruksendring til fritidsbolig. Kommunen har hatt en restriktiv holdning til slike bruksendringer, og en dispensasjon vil i dette tilfellet kunne skape presedens. Fylkesmannen fraråder også en bruksendring. Side33

34 Rådmannens innstilling: Det faste planutvalget vil ikke gi dispensasjon for en bruksendring av bryggehus til fritidsbolig på gnr. 91/16 i Harsvika på Stokkøya, jfr. Plan- og bygningslovens Avslaget er i tråd med tidligere praksis for slike bruksendringer av bryggehus, der en dispensasjon til fritidsbolig vil kunne skape presedens. Det vises til at bruksendringen til fritidsbolig er i strid med reguleringsplanen for Harsvika, der området er vist til formål naust. Fylkesmannen fraråder også en dispensasjon. Side34

35 Side35

36 Side36

37 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2012/274 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 35/14 Åfjord - Det faste planutvalget Saksbehandler: VBL 1630/59/282/9 - TILBYGG KJEDEHUS I JOENGET - TORMOD HÅRSTAD KRAV OM NY BEHANDLING Dokumenter: Brev fra Bjørg Berdahl mottatt Svarbrev fra kommunen den Brev fra Marie Helleren mottatt Sakens bakgrunn og innhold: Bjørg Berdahl har rettet en forespørsel til kommunen om oppført tilbygg på kjedehus er utført i henhold til søknad og gitte tillatelse. Tiltakshaver for tilbygget er Tormod Hårstad. Saken gjelder om det er gitt tillatelse til 3 m eller 3,5 m tilbygg. Hun viser bl.a. til følgende i brev av : Saken det her dreier seg om er tilbygg på kjedehus i Joenget hvor både Tormod Hårstad og undertegnede søkte om tilbygg i felles søknad etter oppfordring fra Åfjord kommune. Byggetillatelse ble gitt først til Hårstad, men jeg mottok min tillatelse flere uker senere etter purring. Hårstad igangsatte sin utbygging tidlig våren Etter kommunestyremøte den tok jeg personlig kontakt med Deres kontor for å få klarhet i en problemstilling som hadde dukket opp i saken. Flere av sektorens saksbehandlere var til stede på kontoret da saken ble fremlagt. Tormod Hårstad hadde på dette tidspunkt sitt tilbygg tilsynelatende ferdig. Jeg stilte på spørsmål om kommunen hadde eller skulle på ferdigbefaring når tilbygg var ferdigstilt. Dette fikk jeg forståelse av at kommunen ikke hadde som praksis lengre. Bakgrunnen for mitt spørsmål var om Hårstad hadde fått ferdigattest og godkjent sitt tilbygg. I henhold til mine papirer har Hårstad og undertegnede søkt om og fått tillatelse til identiske tilbygg. Vi søkte om et tilbygg på 3 meters bredde i hele husets lengde, noe som tilsvarte et tilbygg på ca 26 m2. Hårstad sitt ferdigbygde tilbygg er derimot 3,5 m bredt, og ikke 3 m som vi søkte om og har fått tillatelse til (tegning fra søknad legges ved). Jeg gjorde det klart at jeg måtte få en tilbakemelding i saken så snart som mulig, da dette hadde betydning for hvordan jeg skulle forholde meg når jeg igangsatte arbeidet med mitt påbygg som jeg hadde planer om å starte opp våren Jeg fikk en viss forståelse av at De som saksbehandler skulle foreta en befaring på grunnlag av min påstand, og jeg har derfor avventet situasjonen. Det er ved befaring til stedet den konstatert at tilbygget er på 3,5 m. Henvendelsen over ble besvart av byggesaksavdelingen ved brev av , med kopi til Marie Helleren. Den ble det mottatt skriv fra Marie Helleren der hun krever ny behandling. Hun er skeptisk til at det skulle være noen tvil om lengden på tilbygget. Hun skriver: Side37

38 Viser til deres brev til Bjørg Berdahl datert Også jeg finner det beklagelig at kommunen ikke har svart på Berdahls henvendelse før den forelå i skriftlig form. Det er med stor undring jeg leser deres argumentasjon for at det skulle være tvil om hvilken bredde på tilbygget som er gjeldende i byggesaken. Omsøkt tiltak er dokumentert både med målsatt situasjonskart og målsatt plan- og fasadetegning, og har, som dere selv påpeker i nevnte brev, vært gjennom en omfattende og tidkrevende behandling for alle parter i saken. I referat fra møte mellom partene , er det anført "bredde tilbygg maksimum 3 m ut fra eksisterende veggliv". På gjeldende søknadstegninger er tilbygget målsatt til 3 m, både på situasjonskart og på plan-/fasadetegning. Vedtaket omhandler ingen bestemmelser om endringer av dette målet, som dermed er bindende for tiltaket. Inntrekking av vegglivet mellom leilighetene fremgår ikke av søknadstegningene, og er dermed naturlig nok spesifikt omtalt både i saksfremlegg og i selve vedtaket. Ut fra svarbrevet, forstår jeg det videre slik at Hårstad har tatt i bruk tilbygget uten å søke ombrukstillatelse eller ferdigattest. At Hårstad påberoper seg "å være i god tru" finner jeg høyst merkelig. Dersom han skulle ha fulgt plan- /fasadetegning vedlagt første, avslåtte søknad, er det rart at vinduer er utført i samsvar med gjeldende søknads plan-/fasadetegning. I en såpass konfliktfylt byggesak, bør en i det minste kunne forvente at tiltaket blir utført i nøyaktig samsvar med tillatelsen. Konsekvensene av å ha oppført et tiltak som avviker fra tillatelsen, forventer jeg blir grundig vurdert av aktuell myndighet. Som det fremgår av tidligere korrespondanse i saken, har jeg hele tiden tilkjennegitt at omsøkt utbygging (tilbygg med bredde 3 m) vil innebære en forringelse for min bolig med hensyn til endrede sikt-, lys- og solforhold. Forringelsen blir nå bare større, siden tilbygget er utført med større bredde enn omsøkt og tillatt. Jeg forventer at saken blir lagt fram for ny behandling, i første omgang i det faste planutvalget. Avhengig av utfallet her, vil jeg måtte vurdere ytterligere juridisk oppfølging av saken. Vurdering (tilsvarende som gitt i svarbrev): Opprinnelig tegning fra Systembygg AS på tilbygg viser 3 m, men dette er endret i den første søknaden fra Tormod Hårstad til 3,5 m. Første tillatelse på tilbygg omfattet således 3,5 m i følge stemplet tegning, men denne godkjenningen ble opphevet etter klage. Ny felles søknad fra Bjørg Berdahl og Tormod Hårstad, mottatt , med tegning og situasjonsplan, viser 3 m. Ved ny behandling i Det faste planutvalget og ved oversendelse til Fylkesmannen viser vedleggene til saken 3 m, men dette framgår dessverre ikke tilfredsstillende av vedtaket. Grunnen til dette er at dette ikke har vært noe særskilt tema, da det underforstått ved behandlingen har vært antatt at det skulle være 3 m. I tidligere møtereferat fra møte mellom Tormod Hårstad og Bjørg Berdahl vises også til 3 m, men dette referatet er likevel ikke et vedtak, men et utgangspunkt for å komme til enighet mellom partene. Med utgangspunkt i denne manglende presiseringen i vedtaket har Tormod Hårstad, som påberoper seg å være i god tru, fulgt tegningen vedlagt første søknad, dvs. med tilbygg på 3,5 m. Bygget er også trukket inn 0,6 m fra vegglivet mellom leilighetene i henhold til vedtaket i planutvalget den Utførte tilbygg er diskutert administrativt på Plan- og byggesaksavdelingen, der vi anser at den lille usikkerheten om lengden på tilbygget i dette tilfellet må komme Tormod Hårstad til gode. En endring av bygget vil få større økonomiske konsekvenser, som heller ikke står i forhold til gevinsten med å trekke tilbygget tilbake en halv meter. Slik Plan- og byggesaksavdelingen ser det vil Bjørg Berdahl også kunne benytte samme utformingen, men det bør også være mulig å bygge tilbygget 3 m ut. Et alternativ kan være å beholde samme takflaten som tilbygget til Tormod Hårstad, og eventuelt trekke vegglivet inn til 3 m bredde slik at du får et takoverbygg på 0,5 m pluss utspring på ordinært tak. Med den lille usikkerheten som råder med hensyn til hvilken lengde som ble godkjent på tilbygget, så vil det ikke bli innstilt på noen riving av tilbygget for den ekstra halvmeteren. Side38

39 Det vektlegges også det faktum at tilbygget har stått en god stund (ca. 1 års tid) før saken bringes fram. Når det gjelder ferdigattest på oppførte tilbygg er ikke dette omsøkt eller gitt i dette tilfellet. Byggesaksmyndighetene er ikke på stedet for ferdigattest som tidligere, jfr. endringer i lovverket. Det er nå ansvarlig søker som må søke om og besørge ferdigattest. Kommunen kan ha tilsyn på byggeplassen, men er ellers ikke på bygget i forbindelse med ferdigattest. Kommunen har heller ikke mottatt nye tegninger på tilbygget «som bygd». Oppsummering: Plan- og byggesaksavdelingen finner det svært uheldig at tilbygget etter en lang og tidkrevende saksbehandling ikke er oppført i henhold til søknad med 3 m lengde. Det har tidligere vært framlagt tegninger som viser 3,5 m lengde, noe som kan ha vært utslagsgivende for utførelsen av tilbygget. Den halv meter økte lengden medfører ingen andre konsekvenser enn at nabo mister en liten sektor av sin utsikt mot sør-vest. Å kreve tilbygget revet/endret vil medføre store konsekvenser for tiltakshaver. Det må også vektlegges at saken bringes frem først etter at tilbygget står ferdig. Det innstilles derfor ikke på riving, da de økonomiske konsekvensene ikke står i rimelig forhold til fordelene en oppnår. Rådmannens innstilling: Det faste planutvalget finner det sterkt beklagelig at tiltakshaver ikke har undersøkt tilstrekkelig hva som var godkjent lengde før oppstart med tilbygget til kjedehus på gnr. 59/282/ S8 i Joenget. Med bakgrunn i at det kan foreligge en viss usikkerhet med hensyn til godkjent lengdemål på tilbygget, vil planutvalget velge å la tvilen komme tiltakshaver til gode. Det vektlegges også at saken bringes fram av naboer først etter at tilbygget er ferdig oppført. Det halv meter lengre tilbygget vil ikke medføre noen vesentlig forskjell i siktforholdene mot sør-vest for naboer. Det faste planutvalget vil derfor ikke kreve tilbyggets lengde redusert fra 3,5 til 3 m. De økonomiske konsekvensene vil ikke stå i rimelig forhold til de fordelene en oppnår med en slik retting. Side39

40 Side40

41 Åfjord kommune Landbruk og tekniske tjenester Bjørg Berdahl Joenget ÅFJORD Deres ref. Vår ref. Dato 12731/2014/59/282/8VBL /59/282/9 - Tilbygg kjedehus i Joenget - Svar på henvendelse fra Bjørg Berdahl angående tilbygg til rekkehus i Joenget Viser til din henvendelse ved oppmøte på avdelingen og ditt skriv mottatt 3. april Det beklages først at du ikke har fått rask respons på din henvendelse. Plan og byggesaksavdeling hadde nå etter flere runder med tilbyggene håpet at saken skulle kunne vært avsluttet etter at tilbyggene nå var godkjent etter en omfattende og tidkrevende behandling. Du viser til at tilbygget til nabo Tormod Hårstad skal være 3 m ut fra vegglivet og ikke 3,5 m som bygd. Det er ved befaring til stedet konstatert at tilbygget er på 3,5 m. Opprinnelig tegning fra Systembygg AS på tilbygg viser 3 m, men dette er endret i den første søknaden fra Tormod Hårstad til 3,5 m. Første tillatelse på tilbygg omfattet således 3,5 m i følge stemplet tegning, men denne godkjenningen ble opphevet etter klage. Ny felles søknad fra deg og Tormod Hårstad mottatt , med tegning og situasjonsplan, viser 3 m. Ved ny behandling i Det faste planutvalget og deretter ved oversendelse til Fylkesmannen viser vedleggene til saken 3 m, men dette framgår dessverre ikke tilfredsstillende av vedtaket. Grunnen til dette er vel antatt at dette ikke har vært noe særskilt tema da det underforstått ved behandlingen har vært antatt at det skulle være 3 m. I tidligere møtereferat fra møte mellom Tormod Hårstad og deg vises også til 3 m, men dette referatet er likevel ikke et vedtak, men et utgangspunkt for å komme til enighet mellom partene. Med utgangspunkt i denne manglende presiseringen i vedtaket har Tormod Hårstad, som påberoper seg å være i god tru, fulgt tegningen vedlagt første søknad, dvs. med tilbygg på 3,5 m. Bygget er også trukket inn 0,6 m fra vegglivet mellom leilighetene som vedtaket og godkjenningen i planutvalget av tilsier. Utførte tilbygg er diskutert administrativt på Plan- og byggesaksavdelingen, der vi anser at den lille usikkerheten om lengden på tilbygget i dette tilfellet må komme Tormod Hårstad til gode. En endring av bygget vil få større økonomiske konsekvenser, som heller ikke står i forhold til gevinsten med å trekke tilbygget tilbake en halv meter. Postadresse Telefon Åfjord Telefaks Besøksadresse Åfjord rådhus E-post postmottak@afjord.kommune.no Internett Side41 Bankgiro

42 Slik vi ser det vil du som tiltakshaver også kunne benytte samme utformingen, men det bør også være mulig å bygge tilbygget 3 m ut. Et alternativ kan være å beholde samme takflaten som tilbygget til Tormod Hårstad, og eventuelt trekke vegglivet inn til 3 m bredde slik at du får et takoverbygg på 0,5 m pluss utspring på ordinært tak. Såfremt det er videre merknader til utførelsen på 3,5 m vil saken eventuelt måtte legges frem for ny behandling i Det faste planutvalget. Med den lille usikkerheten som råder med hensyn til hvilken lengde som ble godkjent på tilbygget, så vil det ikke bli innstilt på noen riving av tilbygget for den ekstra halvmeteren. Da vektlegges også det faktum at tilbygget har stått en god stund (ca. 1 års tid) før saken bringes fram. Når det gjelder ferdigattest på oppførte tilbygg er ikke dette omsøkt eller gitt i dette tilfellet. Byggesaksmyndighetene er ikke på stedet for ferdigattest som tidligere, jfr. endringer i lovverket. Det er nå ansvarlig søker som må søke om og besørge ferdigattest. Kommunen kan ha tilsyn på byggeplassen, men er ellers ikke på bygget i forbindelse med ferdigattest. Kommunen har heller ikke mottatt nye fasadetegninger på tilbygget «som bygd». Med hilsen Sverre Fjellheim fagansvarlig Viktor Blomlie avd.ing Kopi til: Marie Helleren Joenget ÅFJORD Tormod Hårstad Joenget ÅFJORD Side42

43 Marie Helleren Joenget Åfjord `-»71r ViuN, Åfjord kommune Landbruk og tekniske tjenester Tilb liedehus i Joen et - krav om n behandlin Viser til deres brev til Bjørg Berdahl datert Også jeg finner det beklagelig at kommunen ikke har svart på Berdahls henvendelse før den forelå i skriftlig form. Det er med stor undring jeg leser deres argumentasjon for at det skulle være tvil om hvilken bredde på tilbygget som er gjeldende i byggesaken. Omsøkt tiltak er dokumentert både med målsatt situasjonskart og målsatt plan- og fasadetegning, og har, som dere selv påpeker i nevnte brev, vært gjennom en omfattende og tidkrevende behandling for alle parter i saken. I referat fra møte mellom partene , er det anført "bredde tilbygg maksimum 3 m ut fra eksisterende veggliv". På gjeldende søknadstegninger er tilbygget målsatt til 3 m, både på situasjonskart og på plan-/fasadetegning. Vedtaket omhandler ingen bestemmelser om endringer av dette målet, som dermed er bindende for tiltaket. Inntrekking av vegglivet mellom leilighetene fremgår ikke av søknadstegningene, og er dermed naturlig nok spesifikt omtalt både i saksfremlegg og i selve vedtaket. Ut fra svarbrevet, forstår jeg det videre slik at Hårstad har tatt i bruk tilbygget uten å søke om brukstillatelse eller ferdigattest. At Hårstad påberoper seg "å være i god tru" finner jeg høyst merkelig. Dersom han skulle ha fulgt plan-/fasadetegning vedlagt første, avslåtte søknad, er det rart at vinduer er utført i samsvar med gjeldende søknads plan-/fasadetegning. I en såpass konfliktfylt byggesak, bør en i det minste kunne forvente at tiltaket blir utført i nøyaktig samsvar med tillatelsen. Konsekvensene av å ha oppført et tiltak som avviker fra tillatelsen, forventer jeg blir grundig vurdert av aktuell myndighet. Som det fremgår av tidligere korrespondanse i saken, har jeg hele tiden tilkjennegitt at omsøkt utbygging (tilbygg med bredde 3 m) vil innebære en forringelse for min bolig med hensyn til endrede sikt-, lys- og solforhold. Forringelsen blir nå bare større, siden tilbygget er utført med større bredde enn omsøkt og tillatt. Jeg forventer at saken blir lagt fram for ny behandling, i første omgang i det faste planutvalget. Avhengig av utfallet her, vil jeg måtte vurdere ytterligere juridisk oppfølging av saken. Med hilsen Marie Helleren Side43