Prosjektrapport 2008

Transkript

1 Barnevernets utviklingssenter i Nord Norge Prosjektrapport 2008 Samisk kulturkompetanse og nettverksbygging fase 2 forslag til modell for utvikling og vedlikehold av kulturkompetanse i barneverntjenestene Else Målfrid Boine

2 Forord Prosjektet Samisk kulturkompetanse og nettverksbygging, -forslag til modell for utvikling og vedlikehold av kulturkompetanse i barneverntjenestene er finansiert av Sametinget. Arbeidet er en oppfølging av første del i prosjektet med hovedtittelen Samisk kulturkompetanse og nettverksbygging, som også var finansiert av Sametinget. Det ble ferdigført i 2007, og besto resultatene av kartlegging av kulturkompetanse i tjenesteutøvende virksomheter, med oversikt over institusjoner som kunne bidra med kulturkompetanse i arbeid med barn og familier. I kartleggen kom det fram at mange instanser ikke hadde implementert samisk kultur i tjenestenes virksomhet, og at tilbud om opplæring og veiledning innen temaet var mangelfullt. Dette prosjektet har dreid seg om å få kompetansebehovene konkretisert, og det ble gjennomført samtaler med barneverntjenester og samiske språksentre. På bakgrunn av framkomne behov, utviklet Barnevernets utviklingssenter i Nord Norge forslag til modell for utvikling og vedlikehold av kulturkompetanse i barneverntjenestene. Mange takk til: - Sørsamisk område, barneverntjenesten i Røros kommune og Aajege Saamien giele-jih maahtoejarnge/aajege Samisk språk- og kompetansesenter - Lulesamisk område, barneverntjenesten i Tysfjord kommune - Nordsamisk område, barneverntjenesten i Nesseby kommune og Isak Saba guovddáš/senter - Nordsamisk område, barneverntjenestene i Ávjovarri urfolksregion, som består av Karasjok, Kautokeino og Porsanger Kommunenes Sentralforbund (KS) ved Veslemøy Hellem og Jens-Edvard Grenersen var med på å skape et godt utgangspunkt for gjennomføring av dette prosjektet. KS anså kultur som viktig i barnevernsarbeidet, noe som kom tydelig fram på effektiviseringsnettverksamlingene med Ávjovárri urfolksregion, der også Bufetat, fagteam Alta, deltok. Godt jobba! Ved Barnevernets utviklingssenter i Nord Norge har Merete Saus bistått med mange gode tilbakemeldinger til utforming og ferdigføring av arbeidet, takk for alle bidrag! Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge, februar 2008 Else Målfrid Boine

3 Prosjektrapport Samisk kulturkompetanse og nettverksbygging fase 2 - forslag til modell for utvikling og vedlikehold av kulturkompetanse i barneverntjenestene Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Formål...4 Strukturen i rapporten... 4 Barnevernets utgangspunkt... 5 Kontekstuelt barnevernvernsarbeid... 5 Kulturkompetanse og barnevern... 6 Barneverntjenestenes behov og kommentarer... 7 Gjennomføring av prosjektet... 7 Med utgangspunkt i kulturelle likheter... 9 Behov for kulturelt tilpasset barnevernsarbeid? Kultur som en opplagt del i barnevernsarbeidet Kulturer der annerledeshet fremtrer Forskjellen som utgjør en forskjell Det samiske språkets betydning Barnevernets synliggjøring av det samiske Generell kompetanseutvikling med kontekstuelt perspektiv Kultur som en del av helheten Tilnærmingsmåte og informasjon i kulturelle sammenhenger Analyse og tolkning Barnevernsarbeid i lokale kontekster Menneskelige reaksjoner og kultur Viktigheten av å se kultur Å sette seg inn i lokale kontekster Helhetlig barnevernsarbeid

4 Barnevernsarbeid og kulturtilpasset tjeneste Relasjoner og kulturtilpasset tjeneste Sammenfatning av behovene for kulturell kompetanse Behov for kunnskaper om samisk kultur Forståelse av kulturens betydning i barnevernsarbeid Kultur i barnevernpraksis Hvordan tilrettelegge for kunnskap om samisk kultur? Forutsetninger for kompetanseutvikling i kulturelt barnevernpraksis Koordinering og utvikling av samisk kulturelt barnevern Modell for utvikling og vedlikehold av samisk kulturell kompetanse Oppsummering Litteraturliste

5 Prosjektrapport Samisk kulturkompetanse og nettverksbygging fase 2 - forslag til modell for utvikling og vedlikehold av kulturkompetanse i barneverntjenestene Innledning Bakgrunn Barnevernets Utviklingssenter i Nord Norge (BUS) har gjennomført prosjektet Samisk kulturkompetanse og nettverksbygging, fase 2 i 2007, med finansiering fra Sametinget. I 2006, prosjektets fase 1, ble samisk kulturkompetanse kartlagt i virksomhetene som arbeidet med barn og familier. Denne kartleggingen viste at det var 40.8% av totalt 73 virksomheter, som hadde liten eller ingen kjennskap til samisk kultur. I overkant av halvparten av virksomhetene som besvarte kartleggingsskjemaet, mente at de hadde behov for kunnskap om samisk kultur i noe, ganske stor og i svært stor grad. Det var årsakene til at vi stilte oss spørsmål om mangel på lett tilgjengelige tilbud om opplæring i samisk kultur og språk, var bakgrunnen til virksomhetenes manglende kulturkompetanse? Det ble også registrert at få eller ingen opplæringstilbud om samisk kultur var lokalisert i de ulike samiske områdene. Likeledes var det med mulighetene for å få veiledning (Boine, E 2007). BUS søkte Sametinget om midler til dette prosjektet, der vi ville utarbeide forslag til modell for ivaretakelse av de samiske dimensjonene i arbeid med barn og familier. Prosjektet ble gjennomført i form av gruppesamtaler med representanter fra en barneverntjeneste i sørsamisk område, en fra lulesamisk område og en fra nordsamisk område. Disse samtalene ble hovedsakelig gjennomført parallelt med fokusgruppeintervju i tilknytning til et annet prosjekt, prosjektet Kulturkompetane; Begrepet og praktisk barnevern utvikling av informasjonsark (Saus og Boine 2008) som Sametinget har finansiert. Ávjovárri urfolksregion, med representanter fra barneverntjenestene, var med i prosjektet. Regionen består av kommunene Porsanger, Karasjok og Kautokeino. Temaet for møtene var 3

6 kulturkompetansebehov og hvordan disse kan løses. Det ble registrert behov for ulike former av kulturkompetanseutvikling. Noen barnevernsarbeidere ønsket generell kunnskap om de samiske samfunn og om kontekstene de arbeidet i forhold til. Andre praktikere innen feltet hadde behov kompetansehevende tiltak som bidro til å vedlikeholde og utvikle den kulturkompetansen de allerede hadde. De registrerte behovene er bearbeidet i rapporten, og munner ut i forslag til modell for utvikling og vedlikehold av kulturkompetanse i barneverntjenestene. Forslaget presenteres for myndigheter som ivaretar utvikling og vedlikehold av samisk kulturkompetanse i barneverntjenestene og kan være til hjelp i kompetansenettverkenes arbeid med kompetanseutvikling. Formål Målet med prosjektet Samisk kulturkompetanse og nettverksbygging var: Å øke oppmerksomhet mot kompetansen i det samisk kulturelle perspektivet i arbeid med barn og deres familier/nettverk. Hensikten var å finne fram til hvilke behov barneverntjenestene hadde for å utvikle og vedlikeholde samisk kulturkompetanse, i henhold til de respektive kontekstene. I denne undersøkelsen ville man vite mer om tjenestenes kulturelle implementering og hva som gjøres for å ivareta denne. I forbindelse med behov for økt kompetanse, var tilgangen til kompetansenettverket rundt tjenestene et tema. Prosjektarbeidet skulle munne ut i forslag til modell for kompetansenettverk i samisk kultur. Strukturen i rapporten For å få fram hva innholdet i de kontekstuelle områdene som barneverntjenesten forholder seg til kan være, beskrives hvilken oversiktskunnskap de må ha om de kontekstene og systemene barn og familier lever i. Innenfor disse kontekstene finnes det ulike former for kulturer, deriblant den samiske kulturen. For å jobbe helhetlig, arbeides det også med kultur, og det teoretiske innholdet i begrepet kulturell kompetanse, beskrives. I kapittelet der samtalene med barneverntjenestenes presenteres, orienterer jeg først om 4

7 hvordan prosjektet ble gjennomført. Deretter gjengis barnevernsarbeidernes behov og kommentarer. Uttalelsene fra barnevernsarbeiderne sammenfattes. I analysearbeidet vurderes de kulturelle temaene som barneverntjenestene har kommentert i forhold til det barnevernfaglige arbeidet og de lovformål de jobber ut fra. Kulturens sentrale rolle i barneverntjenestenes helhetsperspektiv blir tema i siste kapittel, der kompetanseutvikling foreslås, i samsvar med barneverntjenestene behov innen kultur. Barnevernets utgangspunkt Kontekstuelt barnevernvernsarbeid Undersøkelsen i 2006 viste at mange virksomheter oppfattet at spørsmålene i kartleggingen var for generelle i forhold til de kontekstene de forholdt seg til, kartleggingsspørsmålene handlet ikke om deres virkelighet. I denne sammenheng var det nødvendig å få fram de kontekstuelle behovene tjenestene hadde, og det ble derfor gjennomført gruppevise samtaler med enkelte barneverntjenester. Innsikt i de enkelte lokalsamfunns kultur er viktig for å integrere kulturkunnskap i barnevernets arbeid. Saus har beskrevet hvordan lokalsamfunnenes utforming; språklig, næringsmessig og kulturelt, innvirker på det kontekstuelle barnevernsarbeidet. Oversiktskunnskapen om samisk historie og kultur kan regnes som grunnrammer, og benyttes som hjelpeknagger når en barnevernsarbeider jobber i et samisk lokalsamfunn. På bakgrunn av kunnskap om den samiske konteksten, kan barnevernet utvikle en kultursensitiv praksis (Saus 2006a). Med innsikt i de kontekstuelle situasjonene er det mulig for barneverntjenestene å danne seg forståelse for behovene av hva kulturrelatert praksis betyr i deres virkeområder. Kontekstene som barnevernsarbeideren, barnet og familien, hver for seg er en del av, kan være høyst ulike. De kontekstuelle omgivelsene er ulikt påvirket av det øvrige samfunnet, og enkeltmenneskene har selv innvirkning på kontekstenes innhold og utforming. Både enkeltpersoner og systemer har tilknytning til ulike kulturer, enten det er barnekultur, organisasjonskultur og etnisk kultur. Bronfenbrenner (1980) kaller de ulike arenaene, som 5

8 enkeltmennesket er en del av, for mikro-, meso-, ekso- og makrosystemet. Barnets mikrosystemer er de arenaene som barnet er i kontakt med, for eksempel hjem, skole og fritidsaktiviteter. Forbindelsen mellom disse og hvordan mikrosystemene forholder seg til hverandre, er mesosystemet. På eksosystemnivå iverksettes politiske vedtak (eks. foretatt av fylkes- og kommunestyret). Samfunn og verdisystemer, det vil si ideologier og tradisjoner, kalles for makrosystemet. Det foregår en gjensidig påvirkning mellom systemene og individet/barnet. De ulike systemene er bærere av forskjellige kulturer, og noen systemer er mer farget av enkelte kulturer enn andre. For å belyse dette mer, kan for eksempel hjemmekulturen bære preg av den samiske kulturen, mens offentlige systemer gjenspeiler i større grad den norske/vestlige kulturen (Boine, E 2005). Barnevernsarbeidere har gjennom fagutdannelsen tilegnet seg kompetanse til å arbeide med barn og familier, blant annet ut i fra samfunnsmessige perspektiver. Likevel kan slike komplekse omgivelser virke uoversiktlige, da enkelte sider ved systemene ikke er tilstrekkelig belyst. For at barnevernsarbeidere skal bli enda mer dyktige i å gi rett hjelp til rett tid til det enkelte barn, kan det være viktig å rette fokus på enkelte deler i de samfunnsmessige kontekstene. Mange barnevernsarbeidere mener at de har behov for mer kompetanse i å systematisere og analysere det kulturelle terrenget barn og familier er en del av, for dermed å følge opp de individuelle behovene barn har. Kulturkompetanse og barnevern Hva er så kulturkompetanse i barnevernsarbeid? Kulturkompetanse er et begrep som viser til en praksis som integrerer kulturelt perspektiv. Begrepet er utviklet for å standardisere hva en praktiker, som kan forholde seg til kultur, antas å kunne. Kulturell kompetanse kan fremstilles som integrering på tre nivå (McPhatter 1997/Saus 2006b). Det første nivået er bevissthet. På dette nivået finner vi arbeid med kulturell sensitivitet; barnevernsarbeideren oppdager at familiens og barnets kulturtilhørighet kan ha betydning for den situasjonen de er i. Barnevernsarbeideren blir bevisst kulturdimensjonene. Det andre nivået er kognitivt, det vil si kognitiv kulturforståelse, og handler om å ha kunnskaper nok til å forstå kulturelle forskjeller. På dette nivået har barnevernsarbeideren mer kunnskap om hvordan kulturdimensjonen virker på barnets og familiens situasjon i det konkrete tilfellet. Barnevernsarbeideren arbeider med egne holdninger i forhold til den respektive kulturen, og utvikler en forståelse for kulturen på grunnlag av kunnskap om kulturen. Tredje nivå er handlings- eller atferdsnivået, som involverer det praktiske elementet ved kulturorientert barnevernsarbeid. 6

9 I barnevernsarbeid, kan praktikeren i enkelte saker være på det første nivået i begrepet kulturell kompetanse, og i andre saker kan vedkommende være på det tredje nivået. Praktikeren sirkulerer mellom disse nivåene, avhengig av kulturkunnskapen i forhold til de enkelte områdene i sakene man jobber med. Når alle disse tre nivåene er fulgt opp, har barnevernsarbeideren kulturell kompetanse. Praktikeren har ikke bare registrert klientens kultur og hvordan den influerer på hjelpeprosessen, men man blir også i stand til å sørge for hjelp som sammenfaller med klientens kultur (Weaver 2004). Dette gir grunnlag for å ivareta brukermedvirkning som myndiggjørende praksis i barnevernet. I Rutinehåndbok for barneverntjenesten i kommunene anbefales følgende: Brukermedvirkning og godt samarbeid mellom barneverntjenesten og familien er viktige prinsipper som har fått økt betydning innenfor norsk barnevern i den senere tid (BLD 2006:20). Det vises til St.meld. nr. 40 ( ) hvor de nye tendensene i norsk barnevern drøftes. Det skal tas hensyn til barns rettigheter, og særlig at barn har rett til medvirkning til å få informasjon og til å bli hørt. Det er brukerne selv som vet best om egen situasjon, og det forutsetter aktivt samarbeid mellom barneverntjenesten og familien (ibid BLD 2006). Barneverntjenestenes behov og kommentarer Gjennomføring av prosjektet Kompetansebehovene ble drøftet på møte med Ávjovárri urfolksregion i november 2007, der barneverntjenestene fra Porsanger, Karasjok og Kautokeino deltok. Bakgrunnen for at prosjektet ble gjennomført i forhold til disse barneverntjenestene, var at de etterlyste kulturkompetanseheving på en av utviklingssamlingene i Kommunenes Effektiviseringsnettverk (KS). Representanter fra BUS deltok på utviklingssamlingene, som bidragsytere i forhold til enkelte kompetanseområder, deriblant kultur. Siden BUS arbeidet 7

10 med dette Sametingsprosjektet, var det naturlig å spørre barneverntjenestene i Ávjovárriregionen om de ville delta som informanter, noe de ønsket. Kompetansebehovene som kom fram, presenteres på KS-nettverkssamling våren Bufetat, ved fagteam Finnmark og Fylkesmannen i Finnmark deltar på denne samlingen, de har ansvar for å bidra med kompetanseutvikling i barneverntjenestene. På fokusgruppemøtene med barneverntjenestene i Røros, Tysfjord og Nesseby høsten 2007, fikk jeg innblikk i kulturkompetansebehovene i sør-, lule- og nordsamisk område. Fokusgruppemøtene med barneverntjenestene ble hovedsakelig gjennomført i regi av et annet Sametingsfinansiert prosjekt; Kulturkompetanse-begrepet og praktisk barnevernsarbeid utvikling av informasjonsark. Prosjektansvarlig var Merete Saus ved BUS, mens undertegnede har vært med på gjennomføringen av prosjektet. Konkretiseringen av kulturelt praktisk barnevernsarbeid var hovedtemaet (Boine og Saus 2008). Fokusgruppemøtene ble fulgt opp med samtaler om behov for vedlikehold og kompetanseøkning i kultur. På møtene med barneverntjenesten i Røros og Nesseby, deltok en representant fra de respektive kommunelokaliserte samiske språksentrene. Hensikten med at en fra de samiske språksentre var representert, var at de skulle få kjennskap til eventuelle kulturkompetansebehov i barneverntjenestene i området hvor språksenteret var. Samtidig fikk barneverntjenestene kjennskap til språksentrenes arbeidsområde. Bakgrunnen for fellesmøtene var også å kartlegge mulighetene for samarbeid mellom barneverntjenestene og de samiske språksentrene om språk og kultur i barnevernpraksisen. Møtene med barneverntjenestene og med språksentrene, der de deltok, har dannet grunnlaget for diskusjonene som gjennomføres i denne rapporten. Møtene ble introdusert med orientering om begrepet kulturell kompetanse (McPhattern 1997, Weaver 2004 og Saus 2006b). Begrepet ble eksemplifisert i forhold til de tre nivåene, som jeg har orientert om i prosjektets teoridel. En del av samtalene dreide seg om hvilket nivå, barneverntjenestene mente at de som instans eller som fagperson, hadde kulturkompetanse på. Flere barnevernsarbeidere kom med eksempler fra deres praksis og orienterte derigjennom om hvordan de arbeidet med kultur i barnevernsarbeidet. Behovet for økt kulturkompetanse på noen av de nevnte nivåene, ble drøftet. En del av denne diskusjonen var om de anså at samisk 8

11 kulturkompetanse måtte innebære samisk språklig kompetanse. Temaene på møtene handlet også om hvordan tjenestene var tilpasset de etniske kulturelle forhold på det stedet/i den kommunen de jobbet i, samt hvordan den eventuelle kulturelle tilpasningen var synliggjort i tilbudet. Synliggjøringen kunne komme fram i utsmykningen av arbeidsplassen, i virksomhetsplanenes innhold, ved språklige tilrettelegginger m.m. Ikke alle disse temaene var like aktuelle på de ulike møtene med barneverntjenestene. Enkelte av de nevnte temaene ble ikke berørt i det hele tatt på noen av møtene, mens andre var mer aktuelle. Det virket som om samtaletemaene var avhengige av de kontekstuelle behovene. Med utgangspunkt i kulturelle likheter Noen barneverntjenester var opptatt av at det var viktig å ta utgangspunkt i kulturelle likheter i barnevernsarbeidet, for eksempel i likhetene mellom samisk og norsk kultur. Det var tendenser til at avvik og problemer fikk stor plass i barneversarbeidet. Kulturelle ressurser og likheter hos barnet/familien ble mindre synlige. For å eksemplifisere dette for leseren, presenteres følgende eksempel; Kulturell likhet kan være at foreldrene ønsker det beste for barnet, uansett kulturbakgrunn. For barnevernsarbeideren kan det å tematisere hensikten bak eventuelle foreldrestrategier være en måte å skape kontakt, før tolkning i negativ retning blir foretatt. På et av møtene ble det fortalt om en sak der en fagperson hadde observert at barnets foreldre hadde stukket en samekniv gjennom håndtakene på kjøkkenskuffene, noe fagpersonen hadde reagert på. For foreldrene var det en hensiktsmessig handling, foreldrene visste at barnet ikke ville rote i skuffene, da de hadde lært barnet til å ha respekt for kniven. De visste derfor at innholdet i skuffene fikk være i fred. Fagpersonen hadde ikke undersøkt hensikten bak handlingen og tolket den negativt i forhold til foreldrenes ivaretakelse av barnets behov. Det må tilføyes at i mange sammenhenger anses samekniven som våpen, og ikke som en nødvendig bruksgjenstand, slik den oppfattes i mange samiske kontekster. For å unngå feiltolkninger, mente mange barnevernsarbeidere at det var viktig å snakke med foreldrene om hensikten bak handlingene i sakene. Felles for barnevernsarbeiderens og familiens kultur kan være at begge har et formål med hvorfor man gjør det man gjør. For barnevernsarbeideren som skal vurdere den andres handlinger i henhold til omsorgskompetanse, kan det være avgjørende å finne ut av foreldrenes hensikt bak de enkelte handlingene og foreldrestrategier. 9

12 Behov for kulturelt tilpasset barnevernsarbeid? Flere praktikere var opptatt av at i en barnevernssak kunne det være vanskelig å definere hva kultur er. De hadde ikke registrert behov for, eller de hadde ikke vært i kontakt med personer som hadde behov for kulturelt tilpasset barnevernsarbeid. Andre opplevde at det kunne være vanskelig å få øye på det kulturelle i samhandlingen med barn og familier. Noen barnevernsarbeidere så ikke hensikten med å vektlegge det kulturelle i møtet mellom praktikeren og barn/familier, selv om den var en del av dagliglivet og gjøremålene til familiene. Flere praktikere var bekymret for å støte noen med å ta opp det kulturelle. Barnevernsarbeidere ønsket kompetanse til å vurdere når, og eventuelt hvordan det kulturelle skulle anvendes i barnevernsarbeidet. Kultur som en opplagt del i barnevernsarbeidet For noen barnevernsarbeidere var samisk kultur så implementert i det faglige arbeidet med barn og familier, at man glemte å ha et analytisk forhold til den. Flere barnevernsarbeidere snakket om at de hadde glemt å reflektere om det kulturelle innholdet i barnevernssakene, enten for seg selv, sammen med familiene eller sammen med andre på kontoret. De hadde ikke rutiner på hvordan det kulturelle skulle tas opp i arbeid med barnevernssaker. På flere av møtene kom det fram at fagpersonene selv var en del av den lokale, samiske kulturen. De antok at de enkelte barnevernsarbeiderne ivaretok de kulturelle dimensjonene i de sakene den enkelte hadde ansvar for. Når man ikke har reflektert over og analysert de kulturelle dimensjonene, var det vanskelig å beskrive kulturdimensjonene i eksemplifisering av hvordan de tok hensyn til det i de ulike sakstypene. De aktuelle barneverntjenestene ønsket å innføre felles refleksjoner over de kulturelle sidene i barnevernssakene. Dette gjaldt også innføring av rutiner på hvordan de kulturelle hensyn skulle systematiseres og dokumenteres i barnevernsarbeidet og saksbehandlingen. På denne måten sikret barnevernsarbeiderne at velegnede tiltak ble gjennomført for barn med samisk tilhørighet. De mente at når det kulturelle ble systematisert i barnevernssakene, var det lettere å orientere om de ivaretatte i sakene når det var behov for å klargjøre disse for familiene, samarbeidspartnere, overordnede og politikere. Kulturer der annerledeshet fremtrer Noen barnevernsarbeidere var inne på at det ofte var lettere å forholde seg til kulturer som var 10

13 vesentlige forskjellig fra ens egen kultur. De syntes at den samiske kulturen var så godt integrert i det norske samfunnet, at det var vanskelig å tenke seg at samene hadde behov for særskilte tiltak på kulturelt grunnlag. Andre kulturer var mer synlige, ved at språket var annerledes og mange hadde ikke tilpasset seg de norske væremåtene og tradisjonene. Flere barnevernsarbeidere sa at de hadde tilgang til kompetanse om flyktningenes og innvandreres kultur gjennom familiene de var i kontakt med, flyktningkonsulentene eller via kontakter som hadde språk og kulturkompetanse om de respektive land. Selv om det var lettere å se kulturtilknytningen til brukerne fra andre land, og praktikerne hadde tilgang til generell informasjon om deres kulturelle situasjon, var det behov for mer kompetanse innen områdene. Det hersket mye usikkerhet blant barnevernarbeiderne om hvor de skulle henvende seg, dersom de trengte råd og veiledning om samisk kulturelle forhold i barnevernssakene. Forskjellen som utgjør en forskjell Mange barnevernsarbeidere opplevde det som vanskelig å forholde seg til det kulturelle i møtet med barn og foreldre. De var usikre på om brukerne ønsket å synliggjøre sin samiske tilhørighet, eller om brukerne ønsket å få fokus på det. Mange brukere kunne ikke se at den samiske tilknytningen kunne ha betydning for situasjonen og saken, og de så derfor ikke hensikten med å bringe det fram. Noen skjulte sin samiskhet på grunn av negative opplevelser tilknyttet samiskheten. Noen av barnevernsarbeiderne stilte seg spørsmålet om hvordan vise varsomhet og respekt i slike situasjoner? De så at de ikke kunne være direkte i tematiseringen av barns og familiers kulturelle tilhørighet, de måtte først foreta en vurdering på om de skulle ta det opp og eventuelt hvordan. Når det kulturelle var tematisert, kunne praktikerne overveie hvorvidt det hadde betydning for den situasjonen barnet og familien var i. Praktikerne ga uttrykk for at de hadde behov for metodikk og tilnærmingsmåter som de kunne nytte i de ulike fasene i kulturelt barnevernsarbeid. Det samiske språkets betydning Mange mente at det samiske språket var en viktig del av den samisk kulturelle dimensjonen, spesielt når barn og familier selv brukte språket aktivt. Barnevernsarbeidere opplevde at når brukerne fikk snakke språket de brukte daglig, livnet de til og uttrykte seg mer presist, enn når de brukte norsk. Brukerne utviste større trygghet og velvære når samtalen gikk på samisk, på hjertets språk som en sa. En norsktalende praktiker fortalte om en episode der 11

14 vedkommende hadde brukt enkelte samiske ord og uttrykk overfor en person med samisk kulturell tilknytning. Det bidro både til humor i samtalen og brukeren viste glede for at praktikeren behersket de samiske uttrykkene. Det ble presisert at når dette ble gjort, måtte en vite om brukerens forhold til den samiske kulturen tillot bruk av samiske ord og uttrykk i tilnærmingen, altså om brukeren ville erkjenne sin samiske tilhørighet. Barnevernets synliggjøring av det samiske De fleste barneverntjenestene hadde ansatte med samiske språkkunnskaper og kulturtilknytning. Imidlertid kom det samiske perspektivet lite fram i virksomhetenes innhold og planer. Utsmykningen, informasjonsskriv, litteratur og materiell viste i liten grad at tjenesten var lokalisert til et område med samisk befolkning. Ettersom dette var et tema som ble tatt opp på møtene med barneverntjenestene, skjedde det en prosess på flere møter der barnevernsarbeidere først ikke hadde tenkt over at det kunne være viktig at utsmykningen av venterommet hadde lokalt preg, for eksempel ved at bildene hadde lokale, samiske motiv. I løpet av møtet anså barneverntjenestene at synliggjøringen av det samiske kunne være av stor betydning for at brukerne ville få en opplevelse av at tjenesten var til for dem. På en barneverntjeneste mente de at samiske bilder og leker på venterommet, kunne få barn og familier til å føle at deres kulturelle tilknytning hadde betydning for tjenesten. Det kunne bidra til at det ble lettere for barn og familier å ta opp deres eventuelle samiske tilknytning i møtet med barneverntjenesten. Generell kompetanseutvikling med kontekstuelt perspektiv Barneverntjenestene presenterte behov for kompetanseoppbygging og vedlikehold av kultur i barnevernpraksisen. Barnevernsarbeiderne mente at kompetanseutviklingen ville være bedre hvis det ble arrangert lokale arbeidsseminarer, generelt om samisk kultur med lokalt tilsnitt. De ønsket innføring i samisk kultur generelt, med eksemplifisering av hvordan det samisk kulturelle kom fram i de enkelte kontekstene. Viktigheten av at lokalkulturelle motiver ble brukt i utsmykning og visuelle uttrykk, ble begrunnet med at det var stor forskjell mellom de lokale kulturene, for eksempel mellom sørsamiske og sjøsamiske områder, og områder i indre Finnmark. For at barnevernsarbeiderne skulle få opparbeidet seg kompetanse om samiske forhold, var det viktig med nærhet og tilgjengelighet til kurs der samisk kultur ble tematisert. 12

15 Kultur som en del av helheten Flere barnevernsarbeidere hadde behov for å finne fram til metoder som de kunne støtte seg til når de skulle analysere seg frem til det kulturelle i en sak. Kunnskap om dette, foreslo de, kunne opparbeides blant annet gjennom kurs og via individuell eller gruppe veiledning. Dessuten sa flere at mye av vedlikeholdet av kulturkompetansen kunne gjøres innad i tjenesten, blant annet ved at temaene ble tatt opp på fagmøtene. Barnevernsarbeiderne opplevde sterkt arbeidspress, og det var lite tid til rådighet til utviklingsarbeid. Derfor, mente flere, at ekstern veiledning ville virke motiverende og fungere som pådriver i tjenestenes utvikling av den kulturelle barnevernspraksisen. Barnevernsarbeiderne mente at eksterne veiledere kunne bistå med å igangsette prosesser i innarbeiding av rutiner på hvordan refleksjon og analytisk kulturelt arbeid i tjenesten kunne gjennomføres. Tilnærmingsmåte og informasjon i kulturelle sammenhenger Noen etterlyste tilnærmingsmåter/strategier som de kunne benytte for å få fram den kulturelle tilknytningen til enkeltpersonene/familiene. Flere barnevernsarbeidere var opptatt av hvordan de burde intervenere for å få til den gode samtalen med folk som hadde en annen kulturbakgrunn. Det var også ønske om mer kunnskap på hvordan praktikerne skulle sikre seg om at barn og familier forsto sakens innhold. Mange mente at de ville ha nytte av arbeidsseminarer, med trening i å stille de riktige spørsmålene og å tematisere det kulturelle i kontakten med barn og familier. Barnevernsarbeiderne mente at det måtte legges opp til mye egenaktivitet på seminarene, med blant annet arbeid med kasuistikker og rollespill. Analyse og tolkning Barnevernsarbeid i lokale kontekster Selv om kontekstene benevnes som samiske, trenger ikke disse å være så forskjellige fra øvrige kontekster. Det er mange likheter mellom samiske små lokalsamfunn, og andre nordnorske distrikter og norske lokalsamfunn for øvrig. De samiske samfunn er ikke adskilt fra det norske samfunnet, man tar del i de norske medietilbudene, offentlige sosialiseringstilbudene og de offentlige tilbudene generelt. På den måten kan de fleste samene ikke bare det norske språket, men også det meste av kodene som benyttes sammenhenger 13

16 utover det samiske. Mange samer har vært igjennom mange refleksjoner over hvordan de samhandler i samiske omgivelser og hvordan de samiske verdiene de har, fremtrer i andre sammenhenger. Likevel kan det være mange sider ved en selv som ikke er like bevisst, mye fordi det er en så selvfølgelig og godtatt måte å opptre på, i det miljøet vedkommende lever i. Som naturlig er, er mange samiske foreldre ikke bevisst i hvilken grad de har samiske og norske verdier i oppdragelse av barn, de er til dels påvirket av de samiske og de norske verdiene. I noen sammenhenger kan oppdragelsesverdiene være annerledes enn de norske, men det er også mange likheter (Boine, E 2005). Når barneverntjenestene forholder seg til samiske kontekster, er det viktig at de har kompetanse på hvilke oppdragelsesverdier har betydning i de ulike sammenhengene. Barnevernsarbeidernes profesjonalitet i forhold oppdragelse i slike kontekster er at foreldre får bistand til å utvikle sin foreldrekompetanse, enten foreldrenes oppdragelse er basert på norske eller samiske verdier, eller er basert både på norske og samiske verdier. En kan regne med at foreldrekompetansen de fleste samiske foreldre har, er utviklet gjennom egen oppvekst preget av samiske verdier. I tillegg er foreldrenes oppdrageridealer knyttet til verdier de har fått gjennom barnehage, skole og fritidsaktiviteter, samt fra faglige og politiske diskusjoner gjennom medier og i andre offentlige sammenhenger. Menneskelige reaksjoner og kultur Når man kommer opp i vanskelige livssituasjoner, kan det være vanskelig å ha et overblikk over seg selv og ha kontroll på hvordan man fremtrer overfor andre. Man kan derfor glemme å forklare eller å holde egne ytringsformer i sjakk, slik at man fremstiller seg selv som forståelig overfor andre. En slik måte å opptre på, er en ganske vanlig måte å være på når tilværelsen oppleves kaotisk. For å kunne vurdere om måten å opptre på er normal reaksjon på en kaotisk livssituasjon i kulturen de lever i, er det viktig for barnevernsarbeideren å kunne noe om kulturen som klienten er en del av. Når barnevernsarbeideren har grunnleggende kompetanse om samiske forhold, vil vedkommende være mer trygg i arbeidet med å vurdere om ytringsformene har kulturell tilknytning. Barnevernsarbeideren kan også bruke samhandlingen med foreldre og barn for å få hjelp til å analysere om ytringsformene kan samsvare med det som er vanlig i deres kulturelle kontekst og/eller i de systemene som de er en del av. Samhandlingen med brukeren må være basert på at vedkommende anses som aktiv deltaker, ved at praktikeren er trygg nok til å ta opp og å reflektere over kulturelle ytringer 14

17 sammen med familien. Brukermedvirkning og aktivt medborgerskap er et virkemiddel for å sikre tilpassede valg og en bedre utnyttelse av ulike hjelpetiltak (BLD 2006). Viktigheten av å se kultur Man kan spørre seg om det er viktig å definere hva det kulturelle er i de enkelte sakene. I kartleggingen av samisk kulturkompetanse, mente flere at i arbeid med barn og familier ble det den kulturelle delen automatisk ivaretatt, ved at tiltak ble opprettet ut fra den enkeltes behov (Boine, E 2007). Det er mulig. Som vi tidligere har vært inne på, kan det være tendenser til at barneverntjenesten glemmer å være bevisst det kulturelle, selv om det er en del av situasjonen og saken. Flere barnevernsarbeidere formidlet at det utføres barnevernsarbeid med kulturelle dimensjoner, men disse synliggjøres ikke. I norsk sammenheng er det ikke nødvendig å gjøre noe ekstra for å ivareta de norsk kulturelle behov, og man kan spørre seg hvorfor det kulturelle skal defineres i forhold til det samiske? Eller er det slik at barneverntjenesten og barnevernloven er tuftet på de norsk/vestlige verdier, og dermed er mer naturlig implementert i barnevernsarbeidet? Barneverntjenesten er nok mer kjent med norsk/vestlige verdier enn med de samiske, selv om det er ulikheter innenfor de norske kontekstene slik det er i de samiske (Boine, E 2005). Systemene som barn og familier er en del av, har også i slike sammenhenger en viktig betydning, jamfør for eksempel Bronfenbrenner (1980) sin mikro- og mesosystem. I enhver sammenheng er det viktig å se på barnets omgivelser, deriblant på familienes, barnehagenes, skolenes kulturformidling og holdninger til kultur, samt forbindelsen mellom disse. Som profesjonell yrkesutøver, er det i tilretteleggingen av tiltak, nødvendig å være faglig bevisst på hvordan man forholder seg til og setter sammen den informasjonen man har om barnet og barnets omverden. Når det kulturelle ikke er synlig, kan denne delen forbli uberørt, selv om den kan være en viktig del av hele situasjonen. Kanskje det er nettopp der, i den glemte delen, at barnets/familiens ressurser og kreativitet er? Det er mulig at det sårbare, som muligens har ført barnet og familien til den vanskelige situasjonen, har en tilknytning til det kulturelle? Forutsetningen for å tilpasse tilbudet er at behovet må oppdages, for dermed å ta i bruk tilpassede metoder. Å sette seg inn i lokale kontekster Flere barnevernsarbeidere mente at det var lettere å forholde seg til kulturer som var tydelig forskjellig fra deres egen, og i sammenhenger der ytre kjennetegn (eks. hudfarge, klesdrakt, 15

18 språk) kunne tilsi en annen kulturell tilhørighet. En slik identifisering av kulturer kan imidlertid føre til stereotypisering, og kan tvinge andre i en snever kategori (Saus 2006b, Uran 2005): I noen tilfeller er kategorier i samsvar med noe gruppen har til felles, mens det andre ganger kan være basert på forfeilede ideer om hva som er genuint og spesielt med gruppen. For de som tilhører denne gruppen fører stereotypiseringen til at de tvinges inn i snevre rammer for identitetsutfoldelse (Saus 2006b:38). Å se kulturdimensjonene, handler om å kunne sette seg inn i andres situasjon. Det handler om å ha kunnskap om barnets og familiens omgivelser og å kunne forestille seg forholdene og premissene barnet lever under, jamfør Bronfenbrenners (1980) systemer i den økologiske utviklingsmodellen. I disse systemene har vi mange forskjellige kulturer; familiekultur, barnekultur, ungdomskultur, norsk kultur og samisk kultur. Individene har en historie med seg, en oppfatning av nåværende situasjon, blant annet basert på deres omformulering av (den samiske) historien og de har også ulike konstruksjoner og mål i forhold til framtiden. Som barnevernsarbeider må en ha kunnskap om hva de ulike kontekstene består av, hvordan barn og familier forholder seg til disse og hvilken kulturell innvirkning systemene/kulturene har på barnet og familien. Denne kunnskapen vil igjen påvirke barnevernsarbeiderens tilnærmingsmåter og praksis i forhold til barnet og familien. Det kulturelle, om de er innenfor de norske eller de samiske samfunn, eller begge deler, har verdier knyttet til fenomener som utspiller seg i de enkelte lokalsamfunn og kontekster (Saus 2006a). Barnevernsarbeiderens faglige og profesjonelle rolle i denne sammenheng er betinget av den kunnskapen vedkommende har om barns og familiers kulturbakgrunn og livsverden. Helhetlig barnevernsarbeid Det er viktig å nyttiggjøre seg og utvikle den grunnleggende kompetansen barneverntjenesten allerede har i arbeid med barn og familier, om at barnet skal få hjelp ut fra dets individuelle behov. I barnevernslovens (Lov nr 100) 1-1, er formålet beskrevet slik: å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår 16

19 Barneverntjenestene ga uttrykk for behov for være bevisst barns og familiers kulturelle tilknytning og hvordan denne kunnskapen skal kunne nyttes analytisk og systematisk i barnevernsarbeidet. Barna må bli sett og hørt, de har mye å formidle, også når det gjelder behov knyttet til kultur. Barnets beste handler om å treffe riktige tiltak ut fra individuelle og kulturelle behov (Hanssen 2004). Ved å ha denne kunnskapen, vil barneverntjenestene ha mulighet til å bidra med nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, og at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Barnevernsarbeid og kulturtilpasset tjeneste Relasjoner og kulturtilpasset tjeneste Som profesjonell barnevernsarbeider er det nødvendig å ha kompetanse til å skape relasjoner som bidrar til at helheten kommer fram. I samtalen med familiene må praktikeren ha kulturell kompetanse til å vurdere hvilke temaer som skal settes på dagsorden, å sense seg frem til emner som er av betydning og stille de riktige spørsmålene. Barnevernsarbeideren må få fram familiens reelle situasjon, og for å få det til, vil praktikerens innsikt i den kontekstuelle kulturen være av stor betydning (Boine, E 2005, Boine, R 2007, Kemi 2004). Killèn har tematisert profesjonalitetens betydning i arbeid med relasjoner. Helhetsperspektiv, refleksjon og relasjonskompetanse er viktige kompetanseområder, blant annet i barnevernsarbeid (Killèn 2007). Hun beskriver dette i boka Profesjonell utvikling og faglig veiledning, - et fellesfaglig perspektiv: En har vært opptatt av å forstå psykososiale problemer og prosesser som uttrykk for et samspill mellom indre og ytre faktorer, mellom den enkelte, familien, nettverket, sosioøkonomiske, kulturelle og samfunnsmessige forhold. Dette synet har i stadig større grad vunnet innpass også i andre profesjoner (Killèn 2007:26). Killèn er inne på at helhetsperspektivet har stått sentralt i sosialt arbeid siden de tidligste profesjonelle sosialarbeidere (Richmond 1917) skrev om temaet. Å ha helhetsperspektivet, der også kultur er implementert, er de fleste praktikere i dette prosjektet opptatt av. 17

20 Sammenfatning av behovene for kulturell kompetanse Sammenfattet har barnevernsarbeidere følgende behov for samisk kulturell kompetanse: Å oppdage det samisk kulturelle i de ulike fasene i barnevernsarbeidet. Å vurdere når og eventuelt hvordan det kulturelle skal anvendes i samhandling med barnet og foreldrene og i arbeidet med barnevernssakene. Å ha ansatte med samisk språkkompetanse der det er behov for det. Å ha ansatte med minimum av samiske språkkunnskaper, det vil si å beherske enkelte ord og uttrykk på samisk. Å reflektere, analysere og dokumentere kulturelle sider i arbeidet med barnevernssakene; i undersøkelsesfasen, ved vurdering av tiltak, når vedtak fattes, i oppretting av tiltak og i barnevernstiltakene. Å vurdere hva slags metoder og tilnærmingsmåter barnevernsarbeidere kan benytte i kulturelt barnevernsarbeid. Å vurdere om foreldrestrategier er basert på samiske verdier. Å ivareta det samisk kulturelle i virksomhetens faglige arbeid og mål. Å implementere det samisk kulturelle ved å synliggjøre det, blant annet ved at samiske leker, aviser og bøker er tilgjengelige for de som er i kontakt med barneverntjenesten. Det kommer frem at barnevernsarbeiderne ønsker å få innsikt for å oppdage den kulturelle tilknytningen i kontakten med barn og familier, da det er mange barnevernsarbeidere som vet lite om samisk kultur i forhold til barnevernsarbeidet. Mange barnevernsarbeiderne vet ikke hvem de skal ta kontakt med, eller hvor de skal henvende seg, når de har behov for råd og veiledning i forbindelse med barnevernssaker der det samisk kulturelle kan ha betydning. Flere barnevernsarbeidere mener at de har behov for jevnlig, ekstern veiledning for å opprettholde fokus på refleksjon på de kulturelle dimensjonene i barnevernsarbeidet. Behov for kunnskaper om samisk kultur Barneverntjenestene gir uttrykk for at de trenger minimumskompetanse i kultur og det er viktig at de har lett tilgjengelige innføringsprogram om kultur. En måte å påbegynne implementeringen av kulturkompetansen i barnevernsarbeidet på, er å styrke lokalkunnskap i barnevernet. Det innebærer at kunnskap om kultur, historie og samfunnsutviklingen blir en 18

21 del av grunnlagskompetansen i barnevernet (Saus 2006a). Når fagpersonene har grunnleggende kompetanse i kultur, vil det være lettere å oppdage barns og familiers kulturelle tilknytning, og å vurdere når og hvordan barnevernsarbeidere kan tilnærme seg det kulturelle i arbeidet med sakene. Minimumskompetanse i kultur innbefatter også at barnevernsarbeidere får noe kjennskap til det samiske språket. Innføringsprogrammet må ivareta barneverntjenestens lokale virkelighet, og den generelle samiske kulturen og historien som de fleste samer har til felles. Kontinuitet i gjennomføring av innføringsprogrammene er av stor betydning, da det stadig er nye fagpersoner i barneverntjenestene som trenger grunnleggende kompetanse om samiske forhold. Dette gjelder barneverntjenestene i hele det samiske området. De fleste samiske barneverntjenestene er i mindre lokalsamfunn, med få ansatte. Dersom en slutter, tar en sannsynligvis med seg viktige del av barnevernets kompetanse, deriblant kan den eventuelle kulturkompetansen også forsvinne. Forståelse av kulturens betydning i barnevernsarbeid Når man er bevisst at kulturelle forskjeller kan finne sted, vil det ofte føre til behov for økt kulturkompetanse. Kognitiv forståelse i kulturkompetanse innebærer behov for å bli trygg til å ta opp det kulturelle som tema i barnevernsarbeidet, og å bli bevisst ens egne holdninger i forhold til kulturen og dens ytringer. Det dreier seg ofte om økt behov for refleksjon over kulturelle fenomener og veiledning i forbindelse med enkelte barnevernssaker. Barnevernsarbeiderne gir uttrykk for at de trenger veiledning på hvordan reflektere, analysere og dokumentere kulturelle dimensjoner i de ulike fasene i arbeid barnevernssakene. De trenger også bistand til finne fram til og bruke ulike metoder og tilnærmingsmåter i kulturelt barnevernsarbeid. Killèn (2007) sier at for å få fram refleksjon, er det nødvendig med veiledning. Også integrering av helhetsperspektivet forutsetter refleksjon. Utvikling av relasjonskompetanse er sentral for de profesjonene som skal forholde seg til samtaler og samtale om kompliserte, sammensatte og gjerne følelsesmessige problemer. Klientene må møtes med åpenhet og respekt, og det er viktig å få frem klientenes syn og ha empati i forhold til deres situasjon. I slike sammenhenger handler veiledning om bevisstgjøring av holdninger, og å være bevisst hvordan holdningene kan bremse for samarbeid med klientene i deres problemløsning og utvikling (Killèn 2007). 19

22 Kontorets faglige møter kan være en arena for refleksjoner i systematisering og analyse av de kulturelle dimensjonene i barnevernssakene. Det kan gis rom for forelesninger og innlegg om kulturelle temaer. I mange barneverntjenester tematiseres ikke samisk kultur i det hele tatt, mens enkelte barnevernsarbeidere på disse tjenestene har behov for å drøfte de kulturelle dimensjonene. I slike sammenhenger er det viktig at det finnes eksterne refleksjonspartnere og veiledere som kan kontaktes, og at muligheter for å delta på kurs og seminarer er tilstede. Det er mulig å finne veiledere og/refleksjonspartnere i kompetanseoversikten (Boine, E 2007), men det vil være avhengig av om de forespurte virksomhetene har kapasitet til å ivareta veiledningsrollen. Terskelen til en slik veiledning kan derfor være høy. For å øke kompetansen om samiske forhold, de stedlige/kontekstuelle forhold, vil tilrettelegging for veiledningsordninger og avvikling av seminarer, bidra til styrking av disse. Kultur i barnevernpraksis Kulturkompetanse på handlingsnivået innebærer at barnevernsarbeideren har bygd opp kompetansen ved først å ha fått kunnskap nok om kulturen til å oppdage barns og familiers tilknytning, og sett hvordan kultur innvirker på hjelpeprosessen. I handlingsfasen har barnevernsarbeideren kompetanse til å bistå med hjelp som gjenspeiler barns og familiers kultur (Weaver 2004). På dette nivået integreres kultur i tiltakene, og praktikere har behov for kompetanse til å fatte beslutninger om det. Det er behov for å rådføre seg og drøfte seg frem til lokaltilpassede tiltak i forhold til det enkelte barn, og tilgjengelige samarbeidspartnere og veiledere er viktige å ha. Det er nødvendig for barnevernsarbeideren å ha oversikt over tilgjengelig litteratur innen ulike temaer, i alle fall vite hvor en kan få veiledning om det. Mulighet til å delta på kurs og seminarer er en annen viktig måte å tilegne seg kultur barnevernspraksis, men det må tilrettelegges for det. Barnevernsarbeiderne kom med noen eksempler på viktige overveielser i tiltaksfasen. De var inne på spørsmål om hvilke kulturelle faktorer var viktige for dette barnet å ivareta i fosterhjemmet, med tanke kultur i familien, slekta og hjemmekommunen. Hva må barnet beherske hvis og eventuelt når han skal tilbakeføres til sitt opprinnelige hjem og lokalsamfunn? Andre spørsmål, enkelte barneverntjenester var opptatt av, var: 20

23 - Hvilke kulturelle aktiviteter bør tilsynsfører eller støttekontakt være opptatt av, og som vil fungere støttende og føles kjent for barnet? - Hvilke holdninger har besøkshjemmet eller fosterhjemsforeldre til det samiske? - Vil barnet oppleve at besøkshjemmet eller fosterhjemmet har negative holdninger til feiring av samefolkets dag 6. februar, nyheter på sameradioen, samiske aktiviteter, eller vil disse aktivitetene fortsatt være en naturlig del i livet til barnet? Det var noen eksempler på hvordan barneverntjenestene jobber seg frem til aktuelle tiltak for barnet. Hvordan tilrettelegge for kunnskap om samisk kultur? Sametinget har bistått arbeidet med økt flerkulturell kompetanse i helse- og sosialtjenestene, blant annet ved å yte støtte til kurs og seminarer om temaet. Blant flere innvilgede prosjekter, har Aajege samisk språk og kompetansesenter i 2006 fått prosjektmidler for tilrettelegging av helse- og sosialtjenester til samer i Rørosområdet. I 2004 fikk Porsanger og Nesseby kommune prosjektmidler til utvikling av kulturkompetanse for ansatte i helse- og sosialomsorgen. Siden prosjektmiddeltildelingen til samiske helse og sosiale formål startet i 1999 har flere kommuner og/eller språksentre fått prosjektmidler fra Sametinget, til gjennomføring av opplæring i kultur for ansatte i kommunale og fylkeskommunale sektorer. Kompetanseutviklingen har vært avhengig av de enkelte språksentrenes og kommunenes kapasitet og engasjement i temaet. Barneverntjenestenes behov for generell kunnskap om samisk kultur, kan følges opp årlige innføringsprogram i samisk kultur og språk med vinkling på behov i lokalsamfunnene. Ideelt sett bør gjennomføringen av innføringsprogrammet legges til de samiske språksentrene, da de er fordelt på hele det samiske området. Språksentrene har kompetanse om de lokalkontekstuelle forholdene og om samisk kultur generelt. I tillegg har de språkkompetanse, noe som også er viktig at barneverntjenestene har kjennskap til eller har kompetanse på. De samiske språksentrene har tidligere gjennomført kurs og seminarer i implementering av kultur og eventuelt språk i ulike sektorer i kommunene. Enkelte språksentre har tilegnet seg erfaring i slik opplæring. De ansatte fra barneverntjenestene og språksentrene i de to kommunene som deltok i prosjektet, fant det mulig å kunne samarbeide med barneverntjenestene om 21

24 lokaltilpassede opplegg, der arbeidet med samisk kultur var det sentrale. Hvorvidt de samiske språksentrene skal ha gjennomføringsansvaret, må imidlertid avklares med språksentrenes ledelse og Sametinget, både i forhold til mandat og ressurser. Et fast årlig innføringsprogram i kulturkompetanseøkning vil sammenfalle med Sametingets arbeid med et helhetlig og likeverdig helse- og sosialtilbud for det samiske folk (Sametinget 2005). Dersom Sametinget mener at de samiske språksentrene skal gjennomføre innføringsprogrammet, forutsetter det at språksentrene også får tilført de nødvendige ressursene til å ivareta denne funksjonen. Innføringsprogrammet kan gjennomføres for hele helse-, sosial- og oppvekstsektoren i kommunene. Om Sametinget anser at språksentrene skal ha ansvaret for oppbyggingen av grunnleggende og bevisstgjørende kompetanse i barneverntjenestene, og eventuelt i andre tilgrensende virksomheter, mener BUS at dette kan påbegynnes på flere måter. En måte er å gjennomføre en forsøksordning som et pilotprosjekt, som eventuelt språksentrene i Røros og Nesseby er med på, siden de allerede er presentert for behovene i barneverntjenestene i de respektive kommunene. Dersom Sametinget mener at de allerede har tilstrekkelig erfaring fra tidligere gjennomførte prosjekter innen området, kan det tilrettelegges for at alle språksentre iverksetter arbeidet med samisk kulturelle og språklige innføringsprogram. Forutsetninger for kompetanseutvikling i kulturelt barnevernpraksis Barne-, ungdoms- og familietaten (Bufetat) ved fagteamet i Finnmark gir veiledning ved behov i barnevernssaker med samisk kulturelle dimensjoner. Sis Finmmárkku Bearašsuodjalanguovddáš/Indre Finnmark Familievernkontor i Karasjok (Bufetat) er ressurskontor samisk kulturkompetanse i Bufetaten. Familievernkontoret yter veiledning og forelesninger innen kulturelle temaer, og de formidler at barneverntjenester over hele landet kan henvende seg til dem for å få slike tjenester. Sis Finmmárkku Bearašsuodjalanguovddáš/Indre Finnmark Familievernkontor i Karasjok har en sentral funksjon i forhold til samisk kulturkompetanse, noe som også kommer fram i regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samisk befolkningen i Norge , Mangfold og likeverd: 22