Oppdatert 28. sept Forskningssamarbeidet Norge - EU Statusrapport per EU-kontoret

Transkript

1 Oppdatert 28. sept Forskningssamarbeidet Norge - EU Statusrapport per EU-kontoret

2 På vei mot et felles europeisk forskningsområde - ERA Så har vi lagt bak oss et og et halvt år av EUs sjette rammeprogram ( ). Vi registrerer at trenden som ble rapportert for 2003 fortsetter, med stor innsats fra forskningsmiljøene og bedriftene med tanke på å utnytte de mulighetene som lå i alle de områdene som ble utlyst i rammeprogrammets 1., 2. og 3. Call for proposals. I denne statusrapporten gir vi et bilde av tilslaget for de norske aktørene, og sammenlignet med den prosentvise uttellingen totalt i rammeprogrammet så langt, må vi kunne si at resultatet rent statistisk er meget bra. For de norske deltakerne i konsortier og nettverk blir det viktig å utløse det faglige potensialet som ligger i de nærmeste årenes forpliktende prosjektsamarbeid med noen av de mest fremstående forskningsmiljøene i Europa. For oss i Forskningsrådet er det viktig å kunne registrere at informasjonen er nådd fram til FoU-miljøene og bedriftene, og ikke minst at man fra norsk side har lykkes godt i å komme med i de nye samarbeidsformene Integrerte prosjekt, Ekspertnettverk og ERA-Net. De kommende årene vil bringe nye muligheter. Så vel innen de tematisk prioriterte områdene som i de horisontale aktivitetene kommer det nye utlysninger. Vi tar det for gitt at de miljøene som ikke har nådd opp så langt, forsøker igjen. Og at nye aktører finner europeiske partnere og fremmer prosjektforslag der de ser at utlysningene treffer midt i blinken for deres kompetansefelt. I Forskningsrådet analyserer vi deltakelsen i 6RP med tanke på å få synergier mellom EUdeltakelse og nasjonale satsinger. Vi vil derfor bruke ressurser for å få fram søknader og kontrakter der dette utfyller nasjonalt finansierte program, og der vi mener at norske FoUmiljø og bedrifter vil være tjent med å delta. I denne årsrapporten presenterer vi derfor også en del av de tiltakene som vil bli iverksatt for dette formålet. Det er viktig å ta inn over seg at EUs sjette rammeprogram er et virkemiddel for å utvikle et felles europeisk forskningsområde, og at et hvert prosjekt som kontraktfestes med Kommisjonen har betydelige integrasjons- og struktureringselement i seg. I flere prosjekt med norsk deltakelse er sågar dette selve målet. De første tiltakene mot realiseringen av ERA er nå materialisert, og Norge bidrar til at dette skal bli til gjensidig nytte for deltakerlandene og for fellesskapet. Oslo, august 2004 Kari Kveseth Internasjonal direktør Simen Ensby Leder av EU-kontoret 2 av 44

3 Innholdsfortegnelse På vei mot et felles europeisk forskningsområde - ERA 2 Innholdsfortegnelse 3 1. Utfordringene i samarbeidet med EU 4 2. Status for Forskningssamarbeidet Norge EU Status for de tematiske prioriteringene Life sciences, genomics and biotechnology for health Information society technologies (IST) Nanotechnologies and nano-sciences, knowledge-based multifunctional materials and new production processes and devices (NMP) Aeronautics and space Food quality and safety Sustainable development, global change and ecosystems Citizens and governance in a knowledge-based society Status for de horisontale virkemidlene Scientific Support to Policies (SSP) New and emerging science and technology (NEST) SME activities International co-operation activities (INCO) Structuring the European Research Area Research and Innovation Marie Curie Actions Human resources and mobility Research infrastructures Science and Society Support for the Coordination of activities: ERA-Net Deltakelse i komiteer 40 Vedlegg 1 41 Vedlegg av 44

4 1. Utfordringene i samarbeidet med EU Med det sjette rammeprogrammet er en ny epoke i EUs rammeprograms historie innledet. Fra å ha vært preget av prosjektbasert samarbeid mellom forskere, lanseres et nytt samarbeidsregime der ambisjonene er å forene forskningspolitikk, forskningsfinansiering og å bygge sterke relasjoner mellom de mest fremtredende miljøene i Europa. Dette griper inn i norsk forskning på langt mer omfattende måte enn tidligere, både hva angår antall involverte aktører men også hva angår konsekvenser for struktureringen og internasjonaliseringen av norsk forskning. EU-toppmøtet i Lisboa våren 2000 vedtok å søke å gjøre EU til den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden innen år 2010 ("Lisboastrategien"). Dette ble fulgt opp på toppmøtet i Barcelona i mars 2002 der det ble vedtatt en ambisjon om at forskningsbudsjettet i medlemslandene skal komme opp i 3 % av BNP innen Lisboastrategien erkjenner at en slik satsing på forskning er avgjørende for at EU skal konkurrere med USA og Japan i det globale markedet. EUs sjette rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (6RP) og utviklingen av et felles europeisk forskningsområde, ERA (European Research Area), skal bidra til å nå målet. Samarbeidet i 6RP er derfor mer omfattende, mer sammensatt og mer politisert enn i tidligere rammeprogram. EU-kommisjonens mål er at 6RP skal utvikle det felles europeiske forskningsområdet, ERA, et indre marked for forskning som skal gi bedre utnyttelse av Europas forskningsressurser. ERA vil innebære fri flyt av forskning, resultater og forskere, gjennom blant annet kobling av eksisterende forskningsmiljøer, større forskermobilitet og felles vitenskapelig utstyr. Utviklingen vil også fordre større grad av koordinering av nasjonale forskningsaktiviteter og forskningspolitikk. Rent tematisk representerte dette rammeprogrammet stor grad av kontinuitet i forhold til det foregående rammeprogrammet ( ), men mange nye elementer ble lansert med tanke på å utvikle ERA og derigjennom bidra til å redusere fragmenteringen i europeisk forskning. Videre skal det skape synergier mellom den fellesskapsfinansierte og nasjonalt finansierte forskningen. Gjennom de nye samarbeidsformene Integrerte prosjekt (IP), Ekspertnettverk (NoE) og samarbeid mellom nasjonalt og regionalt finansierte FoU-program (ERA-Net) legges det opp til å integrere, strukturere og understøtte europeisk forskning på tvers av fag, institusjoner og land. 6RP adresserer seg derfor til politiske myndigheter, forskningsfinansierende organer og ledelsen ved forskningsutførende institusjoner og bedrifter i langt større grad enn tidligere. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge på de samme betingelsene som deltakerne fra de 25 medlemslandene, de 3 kandidatlandene samt Island, Liechtenstein, Sveits og Israel. Til sammen samarbeider og finansierer 33 land rammeprogrammets budsjett på rundt 130 milliarder kroner. I 2003 ble 6RP innledet med den første invitasjonsrunden til å sende inn prosjektforslag (1. Call for proposals). Invitasjonen gjaldt til sammen 49 ulike tema innen rammeprogrammets 20 aktivitetsområder. Oversiktene over innkomne forslag kom i fjor sommer. Kontraktsforhandlingene fant sted i løpet av påfølgende høst og i perioden oktoberdesember 2003 ble det klart hvilke prosjekter som ville bli igangsatt. 4 av 44

5 Forskningsrådet har arbeidet aktivt for å informere, motivere og veilede norske FoU-aktører i forhold til de mulighetene som den første invitasjonsrunden i rammeprogrammet representerte. Arbeidet har vært koordinert av EU-kontoret i nær kontakt med Divisjonene gjennom ordningen med National Contact Points (NCP). Informasjonen har gått på alle ledd i søkeprosessen, på kontraktsforhandlinger og på tiltak for å understøtte de norske deltakerne i oppstartsperioden for de kontraktsfestede prosjektene. Viktig har det vært å lose de norske miljøene inn til alle de utlyste temaene og ikke minst bidra til å redusere terskelen for å delta i de nye samarbeidsformene. Økt fokus har vært lagt på bl.a. immaterielle rettigheter (IPR), partneravtaler (Consortium agreements) og standardkontraktens nye elementer. Forskningsrådet har mobilisert iht. de strategiene som ble lagt i 2002, i forkant av rammeprogrammets oppstart. Dette ble bekreftet ved omorganiseringen av Forskningsrådet noe som har gjort det mulig å utnytte kapasitet og kompetanse i alle Divisjonene avdelinger og EU-kontoret. Anslagsvis 20 årsverk deltar i arbeidet med å fremme norsk deltakelse. 5 av 44

6 2. Status for Forskningssamarbeidet Norge EU I dette avsnittet presenteres først aggregerte oversikter pr dvs. med resultater etter den andre utlysningsrunden i 6.rammeprogram. Deretter omtales hvert av rammeprogrammets aktivitetsområder, det vil si de syv tematiske prioritetene (delprogrammene) og de horisontale aktivitetene. Prosjekter med norsk deltakelse omtales som norske. Den norske deltakelsen presenteres dels med basis i antall prosjekter, dels i antall deltakelser. Av plasshensyn benyttes det kortnavn for aktivitetsområdene i tabeller og grafer. De fullstendige offisielle engelske titler fremgår av fig. 8 når det gjelder aktivitetene og av fig. 7 hva angår samarbeidsformene ( instrumentene ). Norge har så langt deltatt i 919 søknader til de 7 tematiske programmene, herav mange søknader med mer enn 1 norsk partner. Fig 1 viser hvorledes disse søknadene fordeler seg på de fem ulike samarbeidsformene. De nye samarbeidsformene IP ( Integrated Projects ) og NoE ( Network of Excellence ) utgjør hele 55 % av antall søknader og 61 % av antall deltakelser. Dette viser at Norge har tatt de nye utfordringene i 6.ramme-program på alvor. Av de 919 søknadene ble 229 (25 %) innstilt til forhandling. Det er 7 prosentpoeng over EUsnittet. Fig. 1 6RP: Tematiske priogrammer, status pr "Norske" prosjektsøknader fordelt på samarbeidform (instrumenter) Antall søknader SSA CA STR NoE IP Fig. 2 6RP: Tematiske prioriteringer, status pr Norske deltakelser fordelt på samarbeidsform (instrumenter) Antall deltakelser SSA CA STR NoE IP av 44

7 I de 917 søknadene var det 1579 norske deltakelser, og fig. 2 viser fordelingen på de ulike samarbeidsformene. Tallene er høyere og gir en indikasjon på gjennomsnittlig antall norske deltakelser pr. prosjekt. For rammeprogrammet under ett, dvs. inkludert de horisontale aktiviteter, deltok Norge i totalt 1391 søknader hvorav 371 ble innstilt til forhandling. Gjennomsnittlig norsk tilslagsprosent ( suksessrate ) for rammeprogrammet som helhet, ligger 9 prosentpoeng over EU-snitt. Fig. 3 6RP: Tematiske programmer - status pr Norske deltakelser fordelt på aktørkategori og samarbeidsform Antall deltakelser SSA CA STR NoE IP UoH INST BEDRIFTER ØVRIGE I fig. 3 er de samlede norske deltakelsene brutt ned på fire hovedgrupper (sektorer) som benyttes statistisk. Man ser hvordan den norske UoH-sektoren, forskningsinstituttene og bedriftene har deltatt i utlysningene hittil, fordelt på de fem ulike samarbeidsformene i de syv tematiske prioriteringene. Det har vært et betydelig engasjement når det gjelder de nye samarbeidsformene IP og NoE, med en fordeling mellom sektorene som kunne forventes. Universitetene har i særlig grad benyttet seg av NoE der EU kun dekker kostnadene til forskningskoordineringen, mens deres forskningsarbeid må finansieres på annen måte. Instituttene og bedriftene har søkt samarbeid gjennom IP der EU gir betydelig støtte til dekning av FoU-kostnadene. Videre merker man seg at de tradisjonelle målrettede prosjektene (STREP) fortsatt er godt utnyttet, mens deltakelsen i SSA (spesielle tiltak, ikke forskning) og CA (koordineringstiltak) er mindre benyttet. Gruppen øvrige omfatter deltakere som ikke kan henføres til de tre andre sektorene, så som myndigheter (departementer, etater, fylkeskommuner, kommuner), organisasjoner og andre brukere av resultater. Samarbeidsformene STREP, CA og SSA benyttes også i de horisontale aktivitetene, slik at det totale antallet for disse i rammeprogrammet er høyere enn figuren viser. Bortsett fra antall viser denne figuren relativt små endringer sammenholdt med tilsvarende bilde etter 1. utlysning (jfr. årsrapport 2003). 7 av 44

8 Grafene for de enkelte tematiske programmene har imidlertid svært varierende profiler. De gjenspeiler programmenes innretning (basisforskning, anvendt forskning, markedsorientering), hvilke samarbeidsformer som Kommisjonen har spesifisert i henhold til utlysningene (IP, NoE, m.m.) og hvilke målgrupper (UoH-sektor, forskningsinstitutter, bedrifter) utlysningene rettes mot. (De ulike grafene er vist under omtalen av de respektive tematiske prorioriteringer senere i rapporten.) Hva finansielle data angår, viser fig. 4 og fig. 5 fordelingen av søkt støtte ( requested grant ) mellom de fire sektorene for henholdsvis søknader og innstilte prosjekter. I evalueringsprosessen øker særlig bedriftene men også instituttene sin andel, mens universitetene kommer ut som den tapende part. Det nevnes at NoE-prosjekter ikke angir noe søknadsbeløp, slik at det er underregistrering i databasen, spesielt for UoH-sektoren, som står for størstedelen av NoE-søknadene. Fig. 4 6R: Norsk deltakelse pr pr sektor Fordeling av "requested grant" i alle søknader (N =1450) 5 % 29 % 29 % UoH Institutter Bedrifter Andre 37 % Fig. 5 6RP: Norsk deltakelse pr etter sektor Fordeling av "requested grant" i alle innstilte prosjekter 7 % (N=372) 22 % UoH Institutter Bedrifter Andre 33 % 38 % 8 av 44

9 Små og mellomstore bedrifter (SMB) er i fokus, både nasjonalt og hos Kommisjonen. Ved siden av spesielle virkemidler rettet mot SMB og bransjer (CRAFT, Collective Research), deltar et betydelig antall SMBer i de tematiske programmene, noe som fremgår med all tydelighet av fig. 6. Den viser norske SMBers andel både av totale antall deltakelser og andel av de norske bedriftenes deltakelser. Det er betydelige variasjoner, men jevnt over utgjør SMB-deltakelsen 10-15% av totalen. Betydelig mer interessant er det imidlertid at SMBandelen utgjør så meget som fra 1/3 til 2/3 av bedriftsdeltakelsen på de enkelte programmer. Figuren slår hull på myten om at det bare er de store bedriftene som deltar. Spesielt gledelig er programmet Life sciences, genomics and biotechnology for health (LIFE), med stor deltakelse fra de nye bioteknologi-bedriftene. Også innen miljøprogrammet Sustainable development and eco-systems (GLOBAL) finner vi en relativt lav bedriftsdeltakelse, men 2/3 av de som deltar er SMBer. Fig. 6 6RP: Norske SMB-er sterkt representert i søknader til Tematiske Prioriteringer SMB-ers andel av totalt antall deltakelser og andel av bedriftsdeltakelser Prosentandel 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 94 % Andel av totalt antall deltakelser Andel av antall bedriftsdeltakelser 67 % 59 % 50 % 41 % 37 % 35 % 27 % 22 % 16 % 18 % 13 % 9 % 13 % 12 % 13 % 6 % 1 % LIFE GLOBAL AERO FOOD IST NMP TRANSP ENERGY CITIZEN 9 av 44

10 56 % av de norske søknadene gjelder de nye samarbeidsformene IP og NoE. Det betyr at norske aktører har lagt ned betydelige anstrengelser for å utnytte disse meget utfordrende virkemidlene. Tilsvarende andel for innstilte prosjekter er 54 %. Fig. 7 viser fordelingen av samarbeidsformene på henholdsvis søknader og innstilte prosjekter i de tematiske prioriteringene. Suksessraten er i snitt 23 %. 6RP: Norske deltakelser i Tematiske prioriteringer Antall prosjekter fordelt på samarbeidformer - aggregert pr NB: "Suksessrate" = antall innstilte prosjekter / antall søknader Fig. 7 Totalt Søknader Norsk Totalt Innstilte Norsk Norsk Samarbeidsform Kort- antall med norsk andel av antall prosjekter andel suksess- (Instrument) navn godkjente partner søknader innstilte med norsk av rate søknader søknader partner innstilte Integrated Projects IP % Network of Excellence NoE % Nye instrumenter % Strategic Projects STREP % Co-ordinated Actions CA % Gamle instrumenter % Specific Support Actions SSA % Totalt % Tabell fig. 8 (egen helside) gir en samlet oversikt over status for Norges resultat pr i samtlige aktiviteter i 6.rammeprogram, med antall prosjekter som enhet. Hvilket vil si aggregert for 1. og 2. utlysning. Ved siden av de offisielle engelske titler vises også kortnavn, som er hensiktsmessig å benytte i tekst og grafer, samt av plasshensyn. For enkelte av de horisontale aktiviteter (markert) gjelder tallene kun 1. utlysning. 10 av 44

11 Fig. 8 6RP: Norsk deltakelse pr (1.og 2.call aggregert) - Basis: Antall prosjekter NB: "Suksessrate" = antall innstilte prosjekter / antall søknader Tall fra 1. call. Aggregerte tall fra 1. og 2.call ikke registrert RP6-del Kortnavn Totalt antall Søknader Innstilte prosjekter Herav med norsk partner Norsk andel av total % Totalt antall Herav med norsk partner Norsk andel av total % Norsk suksessrate Suksessrate EUsnitt alle søknader (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) (8) (9) (10) (11) Tematiske programmer: 4. Aeronautics and space AERO % % 50 % 31 % Sustainable surface transport TRANSPORT % % 51 % 34 % Sustainable development and eco-systems GLOBAL % % 31 % 16 % Sustainable energy systems ENERGY % % 32 % 18 % Food quality and safety FOOD % % 29 % 21 % 8 7. Citizens and governance in a knowledge-based society CITIZENS % % 19 % 11 % 8 2. Information society technologies IST % % 20 % 16 % 4 3. Nanotechnologies and -sciences, knowledge-based multifunctional materials and new production processes and device NMP % % 12 % 13 % Life sciences, genomics and biotechnology for health LIFE % % 24 % 25 % -1 Sum tematiske programmer % % 25 % 18 % 6 Horisontale aktiviteter: 2. Scientific support to polices (NB: 1 & 3. call) SSP % % 71 % 35 % Co-ordination of research activities ERA-Net % % 67 % 46 % Collective Research Collective % % 38 % 18 % Research and Innovation INNO % % 50 % 33 % Co-operative research CRAFT % % 26 % 13 % Marie Curie actions (1) M.Curie % % 16 % 18 % New and emerging science and technologies NEST % % 15 % 18 % Co-operation of International Activities INCO % % 26 % 33 % Research Infrastructures Res.Infrastr % % 25 % 33 % -8 Science and Society S & S n.a. n.a % n.a. Sum horisontale aktiviteter % % 30 % 15 % 14 (1) Tallene er summen av 12 ulike Marie Curie virkemidler Sum tematiske og horisontale % % 27 % 16 % 9 Ranking Prosentpoeng over/under snitt 11 av 44

12 Tabellen har to viktige nøkkeltall, i henholdsvis kolonne 7 og 8. Kolonne 7 gir norsk andel av det totalt antall innstilte prosjekter, som er et uttrykk for at norske aktører i sterk konkurranse er kommet med i de beste EU-prosjektene sammen med de presumptivt best kvalifiserte aktørene og kunnskapsnettverkene i Europa. Denne andelen er 18 % i snitt for de tematiske prioriteringer, men er hele 36 % for henholdsvis miljøsiden (GLOBAL) og kunnskapssamfunnet (CITIZENS), og 25 % på TRANSPORT, FOOD og ENERGY. Man ser også at andelen av innstilte prosjekter jevnt over er høyere enn norsk andel av søknadsmassen (kolonne 5). Det betyr at Norge styrker sin stilling i evalueringsprosessen. For de horisontale aktivitetene er tallene noe mer usikre pga manglende data for 2.utlysning, men det er grunn til å fremheve ERA-NET. Tabellen har to viktige nøkkeltall, i henholdsvis kolonne (8) og (9). Kolonne (8) gir norsk andel av det totalt antall 372 innstilte prosjekter, som er et uttrykk for at norske aktører i sterk konkurranse er kommet med i de beste EU-prosjektene sammen med de presumptivt best kvalifiserte aktørene og kunnskapsnettverkene i Europa. Denne andelen er 17 % i snitt for de Tematiske prioriteringer, men er hele 36 % for henholdsvis miljøprogrammet Sustainable development and eco-systems (GLOBAL) og det samfunnsvitenskapelige Citizens and governance in a knowledge based society (CITIZENS), og 26 % på Sustainable surface transport (TRANSPORT, Food quality and safety (FOOD) samt Sustainable energy systems (ENERGY). Man ser også at andelen av innstilte prosjekter jevnt over er høyere enn norsk andel av søknadsmassen i kolonne (5). Det betyr at Norge styrker sin stilling i evalueringsprosessen. For de horisontale aktivitetene er tallene noe mer usikre pga manglende data for 2.utlysning, men det er grunn til spesielt å fremheve Coordination of research activities (ERA-NET). Tallene i kolonne (9) er definert som suksessrater (tilslag) og angir andelen av de norske søknadene som gikk igjennom i evalueringen. Siste kolonne til høyre i tabellen viser norske suksessrater i forhold til snittene for 6.rammeprogram. Norge ligger 6 prosentpoeng over EUsnitt for de tematiske prioriteringer, mens Aeronautics and Space (AERO) og TRANSPORT ligger hele 18 og 16 prosentpoeng over. Likeledes ligger GLOBAL og ENERGY godt an. Innenfor de horisontale aktiviteter ser man at Norge utmerker seg når det gjelder politikkforskning Scientific support to policies (SSP) med 36 prosentpoeng over EU-snitt og når det gjelder bestrebelsene med å koordinere nasjonal forskning og EUforskning (ERA-NET) med 21 pp over). Fig 9 er en god illustrasjon på de to aspekter som er beskrevet ovenfor. 6RP: Norsk suksess i Tematiske pr Etter to ulike kriterier: (1) %-andel av alle innstilte prosjekter og (2) tilslag i %-poeng over / under EU-snitt for tilslag Prosen-andel / Prosentpoeng Andel alle innstilte prosjekter (%) Over / under EUsnitt (%-poeng) AERO TRANSPORT GLOBAL ENERGY CITIZENS FOOD IST LIFE NMP 12 av 44

13 (Gammel fig får nytt nr.) Fig. 10 viser en sammenstilling av to suksessrater for tematiske prioriteringer, den ene for antall innstilte prosjekter som er omtalt ovenfor, og den andre for søkt støtte ( requested grant ) på de samme innstilte prosjektene i forhold til søkt støtte på alle de norske søknadene. For enkelte tematiske prioriteringer viser den finansielle suksessraten noe høyere verdi enn på antall, på andre tilsvarende lavere. Basis er de tall som fremgår av prosjektsøknadene. Endelig tildeling vil beløpsmessig være lavere enn søkt (fra 10 til 30 %, kanskje mer). Ved en antatt pro rata fordeling mellom prosjektpartnerne vil ikke den finansielle suksessraten påvirkes, men støttebeløpet vil være mindre. Fig. 10 6RP: Norske suksessrater, aggregert pr Basis: (1) Antall innstilte prosjekter i forhold til søkt, og (2) støtte ("requested grant") på innstilte i forhold til søkt. 70 % 60 % Andel innstilte prosjekter Suksessrate 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Requested grant" på innstilte prosjekter 0 % TRANSPORT AERO ENERGY GLOBAL FOOD Tematisk program IST LIFE CITIZENS NMP I forbindelse med den horisontale aktiviteten SSP er det interessant å se hvilke politikkområder de norske prosjektene hart fokusert på, nemlig mat og matsikkerhet (relasjon til FOOD), og til helse og miljø (LIFE og GLOBAL) Dette er fremstilt i fig. 10. Her det primært forskningsinstituttene som deltar. En annen interessant relasjon mellom en horisontal aktivitet og tematiske prioriteringer finner man i SMB-ordningen CRAFT. Her er det mer spredning, men også her er det en sterk orientering mot mat (spesielt på det marine området) med nesten halvparten av prosjektene. Se fig av 44

14 Fig 11. Antall SSP-prosjekter FOOD LIFE GLOBAL LIFE/GLOB TRANSPORT ENERGY Orientering mot Tematisk prioritering Tema i SSP-prosjekter med norsk deltakelse Fig Antall CRAFT-prosjekter Food IST NMP Life Global Transport Energy Relasjon til Tematisk prioritering Tema i CRAFT-prosjekter med norsk deltakelse Statistikken slår hull på myten om at det er universitetene, instituttene og de store bedriftene som deltar i rammeprogrammene. Da er det desto mer gledelig å konstatere et overraskende stort antall nye aktører i 2. utlysning i forhold til første. Det gjelder både totalt, for bedrifter spesielt, inkl SMBer. Fig.13 illustrerer dette Fig 13. Overraskende stor andel nye aktører i 2. utlysning! Totalt Herav bedrifter Herav SMB Alle Nye Andel Alle Nye Andel Nye Andel LIFE % % % GLOBAL % % 4 67 % TRANSPORT % % 4 31 % ENERGY % % 0 0 % CITIZENS % % 0 0 % Totalt % % 14 av 44

15 For 6.rammeprogram under ett er det så langt for de norske prosjektene registrert av deltakelser i søknadene, og i de innstilte prosjektene. For de Tematiske prioriteringene er tallene henholdsvis og Med 229innstilte prosjekter i sistnevnte blir det i snitt 24 deltakere pr. prosjekt. Det er de nye samarbeidsformene IP og særlig NoE som trekker snittet opp. I de norske prosjektene er det partnere fra nesten 80 land. Tyngden ligger først og fremst i de 15 gamle EU-landene, i de 10 nye og i en del andre europeiske tredjeland. Fig. 14 6RP: Norges 20 viktigste samarbeidsland Basert på alle norske deltakelser - pr Antall deltakelser Antall i søknader Antall i innstilte DE UK IT FR NO ES NL SE GR BE DK PL CH FI AT PT CZ IE HU RO Fig. 14 viser hvilke 20 land de norske aktørene samarbeider hyppigst med, for henholdsvis søknader og innstilte prosjekter. Fremstillingen omfatter samtlige aktiviteter i hele det 6.rammeprogrammet og er basert på antall deltakelser. Norge er tatt med for å vise hvorledes vi samarbeider med oss selv. Det relative bildet siden 1. utlysning har ikke endret seg vesentlig, bortsett fra at Norge og Spania har byttet plass. Antallet norske aktører i de norske prosjektene har totalt sett økt, de spanske tilsvarende redusert. Tyskland og UK topper listen, fulgt av en gruppe bestående av Italia, Frankrike og Spania. Informasjon og veiledning Forskningsrådet holder høy aktivitet når det gjelder informasjon vedrørende alle de mulighetene som 6RP representerer. Det holdes kurs og seminarer om utlysningene i rammeprogrammet og relaterte felt. I 2003 deltok flere enn 1300 personer på disse samlingene, og det ble registrert et betydelig antall første gangs deltakere. I første halvår av 2004 har det vært avholdt 21 kurs/seminarer og til sammen personer har deltatt. Det er etablert et svært godt samarbeid med Kommisjonen slik at det har vært innledere fra sentralt plasserte saksbehandlere og avdelingssjefer på mange av informasjonsmøtene. EU-kontorets hjemmeside ( oppdateres hver dag og gir en god oversikt over utlysninger og nyheter ellers. I tillegg utgis nyhetsbrevet Samspill. Gjennom 18 faktaark presenteres de ulike feltene i 6RP. EU-kontoret har 6 ansatte, og mottok opptil 300 henvendelser per mail og 80 telefonhenvendelser per dag i av 44

16 2.1. Status for de tematiske prioriteringene Life sciences, genomics and biotechnology for health Formål Europas kunnskap om genomet til mennesket, dyr og planter er stadig voksende og må anvendes til å fremme human helse og velvære. Satsing på bioteknologi og medisinsk forskning vil ikke bare bidra til bedre helse, men samtidig styrke Europas industri og dens konkurransekraft. Med et budsjett på milliarder er dette den nest største delsatsingen (etter IST) i 6RP. Aktiviteter Sommeren 2004 ble 3. utlysning innen tematisk prioritet 1 ( Life ) lansert. Forskningsrådet holdt i april 2004 informasjonsseminar både i Trondheim og i Bergen for å mobilisere forskningsmiljøene innen biovitenskap og medisin. Seminarene fokuserte på prioriteringer og muligheter i 3. utlysningsrunde og belyste resultater fra tidligere utlysninger. Hovedtaler på seminaret var Head of Unit for Research on Major Diseases, Dr. Alain Vanvossel. Han gav også informasjon om 6FP generelt, evalueringsprosessen i Kommisjonen, forberedelsene til 7 FP samt nyttige tips til søkere. Seminarene samlet i alt vel 70 personer, de fleste fra UoHsektoren. I tillegg til informasjonsmøter i forbindelse med nye utlysninger skal Norges forskningsråd bidra til kompetanseheving innen EU-forskning blant små og mellomstore bedrifter innen feltet biovitenskap. Forskningsrådet er partner i et EU-finansiert prosjekt, SMEs go LifeSciences som startet i mars 2004 og har som mål å få SMB til å delta i EU-prosjekter (6RP), først og fremst i de to store samarbeidsformene IP og NoE. Aktivitetene er bl.a. kartlegging, nettverksarbeid, informasjonsmøter, utvikling av partnersøk-database og opplæring. Prosjektet retter seg mot bedrifter først og fremst, men inkluderer også forskningsinstitusjoner (så vel søkere som prosjektdeltakere) innen de fleste europeiske land. Prosjektet forsterker Forskningsrådets innsats for å motivere norske SMBer innen biovitenskap til å delta i 6RP. Resultater I den første utlysningen (frist mars 2003) fikk kommisjonen over 500 søknader hvorav 60 (dvs. ca. 12 %) hadde norske partnere. I de 119 innstilte prosjektene, som nå alle er ferdig forhandlet og i gang, hadde 14 prosjekter (dvs. 12 %) en eller flere norske partnere. Av disse 14 var det 6 Integrated Projects (IP) og 2 Network of Excellence (NoE). Det er tre norske koordinatorer etter den første utlysningsrunden, for hhv. ANGIOTARGETING (IP) ved UiB, OSTEOGENE (STREP) ved Ullevål universitetssykehus og IMMIDIAB (SSA) ved UiO. Andre utlysning, som hadde frist i november mars 2003, fikk til sammen 368 søknader, hvorav 33 hadde norske partnere (9 %). 101 prosjekter er innstilt til forhandlinger, 8 av disse har en eller flere norske partnere (8 %). Norske aktører deltar i ett prosjekt innenfor hver av de to nye samarbeidsformene (IP og NoE). To av de innstilte prosjektene (begge STREP) har norsk koordinator, SNIPER ved Rikshospitalet og GRIPPANT ved UiO Deltakerprofilen viser at Life først og fremst henvender seg til universitetene. Det er tre norske bedrifter (SMBer) blant de norske deltakerne i de igangsatte prosjektene (første utlysning) og tre norske bedrifter i de innstilte prosjektene (andre utlysning). 16 av 44

17 LIFE HES RES IND ØVR SSA CA STR NoE IP Eksempler Fra Institutt for biomedisin, UiB, ledes det integrerte prosjektet ANGIOTARGETING som har som formål å identifisere og validere nye terapiprinsipper for kreft. Konsortiet består av 12 universiteter/forskningssentre som er sentrale innenfor angiogeneseforskning, og 2 bedrifter. Cancer Control using Population based Registries and Biobanks (CCPRB) er et ekspertnettverk innen kreftforskning. Store biobanker med lang oppfølgingstid skal integreres for bl.a. å skape en unik mulighet for prospektive kreftstudier, utvikling av en europeisk standard for biobanker og strategi for kreftbehandling og forebygging. 21 institusjoner bidrar med ressurser og integrer sine aktiviteter, herunder Kreftregisteret, Kreftforeningen og UiB. Planlagte tiltak Det er avholdt informasjonsmøter i alle universitetsbyene unntatt Tromsø. Tromsø står nå for tur (9. og 10. september 2004) og Life er inkludert i et felles arrangement med presentasjon av 6RP generelt og de største tematiske prioriteringene spesielt Information society technologies (IST) Programmets målsetning Målet med IST i 6RP er å sikre europeisk lederskap innenfor teknologi som underbygger kunnskapsøkonomien, med økt innovasjon og konkurransekraft for europeisk næringsliv og større nytte for alle Europas innbyggere som resultat. Programmet som er det største i 6RP - understøtter direkte EUs politikk for kunnskapssamfunnet slik den er nedfelt i e-europe handlingsplan etter det såkalte Lisboavedtaket i EUs Ministerråd i Lisboa-strategien skisserer en akselerert overgang til en konkurransedyktig og dynamisk kunnskapsøkonomi som kan understøtte bærekraftig vekst med flere og bedre jobber og større sosial velferd. Dette krever videre anvendelse og bredere tilgjengelighet av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og tilhørende produkter og tjenester i næringslivet, i offentlig sektor og i samfunnet som helhet. IST oppfattes som underliggende nøkkelteknologi for lettere og mer effektiv utvikling, deling og utnyttelse av kunnskap. 17 av 44

18 Aktiviteter i første halvår 2004 IST Utlysning 2 hadde frist 15. oktober Evaluation Report og Draft Implementation Plan ble oversendt fra Kommisjonen i løpet januar. Sistnevnte inneholder Kommisjonens forslag til hvilke prosjektforslag som skal få støtte, og er gjenstand for diskusjon i programkomiteen. De første månedene av året ble derfor preget av dialog med enkelte søknadsdeltakere om evalueringsresultater, samt i en del tilfeller rådgivning i forbindelse med krevende kontraktsforhandlinger. Utlysning 3, inklusive fellesutlysning med NMP-programmet, kom 15. juni. Søknadsfristen er 22. september for IST-delen, og 15. oktober for IST-NMP-delen. Kommisjonen holdt INFOdag for NCP-er 6. mai om denne utlysningen, mens vi holdt INFO-dag 11. mai i Oslo med omlag 50 deltakere, og 9. juni i Trondheim med omlag 30 deltakere. Vår egen målsetning om å holde INFO-dager seks måneder før søknadsfrist ble med andre ord nesten oppfylt. I tillegg er IST-programmet presentert ved åpne seminarer i Halden, Lillesand, Stavanger og Oslo, i tillegg til internseminarer ved Universitetet i Oslo og i SINTEF. Med økt kapasitet i 2004 har vi sett oss i stand til å bruke mer tid på å analysere den norske deltakelsen i første utlysning. For temaene ehealth, egovernment og elearning er det utarbeidet korte analyserapporter hvor vi legger vekt på å sammenligne utfallet for de norske deltakelsene med fellestrekk ved de innstilte prosjektforslagene. Kapasitetsøkningen har også tillatt oss å tenke videre når det gjelder hvilke tjenester vi kan tilby de som utvikler prosjektforslag mot IST-programmet. I første omgang har det resultert i utarbeidelse av et konsept for søknadsverksted, som er annonsert i forbindelse med Utlysning 3. Prosjektperioden for ideal-ist-samarbeidet endte 30. april. Forslag om nytt prosjekt ble imidlertid sendt inn under Utlysning 2, og Kommisjonen støtter et nytt prosjekt fra 1. juni I det nye prosjektet vil Forskningsrådet særlig være involvert i partnersøk for nye prosjektforslag og spørreundersøkelser blant søkere som vil munne ut i råd til Kommisjonen for fremtidige utlysninger. Forskningsrådet deltar også i et ERA-Net-prosjekt innenfor IKT-området. EU-kommisjonen har holdt fem møter i IST-programmets programkomité i første halvår. Status for norsk deltakelse per Mens den norske økonomiske uttellingen i første utlysning lå nær opp mot fair return, lå den i andre utlysning noe under. Første utlysning hadde et støttebudsjett på mill, andre ulysning på i underkant av 500 mill, mens tredje utlysning er på om lag 200 mill for ISTs del. Fjerde utlysning i høst forventes igjen å bli på over mill. De tre temaene vi har undersøkt nærmere under Utlysning 1, og hvor det ble liten norsk deltakelse i innstilte prosjekter, viser noen fellestrekk. Ett av de er manglende profesjonalisme i søknadsutvikling, men vi har for så vidt ikke grunnlag for å tro at norske deltakere er dårligere enn andre suksess-raten for norske deltakere er høyere enn gjennomsnittet. Undersøkelsen indikerer imidlertid at om vi forbedrer veiledningsapparatet, kan suksess-raten økes. 18 av 44

19 Et annet fellestrekk er at vi har få norske (industrielle) muskuløse aktører med forskningstradisjon innenfor disse temaene, og derved også relativt begrensede internasjonale nettverk. Vi vet fra en ideal-ist-undersøkelse at om lag tre fjerdedeler av medlemmene i konsortier rekrutteres blant koordinatorens venner og vennenes venner, og dette gjelder trolig for en enda større andel av kjernemedlemmene i konsortiene. La oss for ordens skyld føye til at det er andre områder hvor vi har norske aktører med godt utbygde nettverk til nytte i denne sammenhengen. Vi forventer liten norsk deltakelse i tredje utlysning, men håper å få opp interessen igjen til den store Ulysning 4. Eksempel på prosjekt med norsk deltakelse EIAO - European Internet Accessibility Observatory er et STREP Specific Targeted Research Project - med Høgskolen i Agder som koordinator. I tillegg deltar fra Norge Vista Utredning AS, Nettkroken AS, Intermedium AS og Universitetet i Tromsø, mens Helse- og sosialdirektoratet deltar i referansegruppe for prosjektet. De andre deltakerne kommer fra Tyskland, Storbritannia, Italia, Polen og Danmark. Prosjektet varer i tre år, og har et total omfang på om lag 3 mill, hvorav EU bidrar med om lag 2 mill. Etter hvert som informasjonssamfunnet utvikler seg, kan både offentlige og private nettjenester bidra til å forsterke virkningen av digitalkløften - digital divide. Riktig bruk av ny teknologi kan bygge bru over kløften, og til og med gjøre nye brukergrupper i stand til å betjene seg av informasjon og forbedre sin deltakelse i samfunnet. Spesielt kan personer med funksjonshemninger tjene på en slik utvikling. Prosjektet skal etablere teknologigrunnlaget for et European Internet Accessibility Observatory som skal bestå av metrikk målegrunnlag for å måle tilgjengelighet i internettjenester, samt en Internet-robot som automatisk skal samle data om internett-tilgjengelighet og avvik fra standarder. Resultatenegjøres tilgjengelige over Internet. IST HES RES IND ØVR SSA CA STR NoE IP Planlagte tiltak I oktober planlegges det INFO-dager i Oslo, Bergen og Trondheim i forbindelse med Utlysning 4. I tillegg vil vi presentere IST i seminarer arrangert av andre. 19 av 44

20 I andre halvdel av september blir det arrangert et spesialseminar i Brussel med formål å bidra til bredere norsk deltakelse og større norsk suksess i konkurransen om EU-finansierte IKTprosjekter. Seminaret planlegges i et samarbeid med NHD, Forskningsråden ved EUdelegasjonen, Telenor FoU og SINTEF IKT. Seminaret er ment som det første av flere tiltak for å fremme samspill og nettverk mellom sentrale norske aktører og interessenter i ISTprogrammet. Programmet for seminaret er lagt opp slik at det også vil styrke den direkte kontakten mellom det norske IKT-miljøet og viktige aktører i EU-kommisjonen. Også i forbindelse med Utlysning 4 vil vi annonsere tilbud om søknadsverksted. Vi forventer å ha kapasitet til mer målrettet kontakt med enkelte virksomheter for å diskutere deres muligheter innfor IST-programmet Nanotechnologies and nano-sciences, knowledge-based multifunctional materials and new production processes and devices (NMP) EUs formål med denne satsningen EU s formål med denne aktiviteten er å medvirke til store forbedringer i Europeisk industri basert på store teknologisprang i stedet for inkrementelle steg. En ønsker at industrien omformes mot mer kunnskapsbasert produksjon, enten ved vertikal integrering eller via samarbeid på tvers av sektorene. Via de nye virkemidlene ønsker en å stimulere til implementering av nye teknologier spesielt i sektorer med mange SMB. I tillegg håper kommisjonen at store nyvinninger øker dialogen med samfunnet og skaper entusiasme for vitenskapen. Aktiviteter Et stort informasjonsmøte med hovedvekt på Utlysning 2 ble holdt 9. januar Her var EU-kommisjonens Head of Unit innenfor Nanoteknologi, Renzo Tomellini, tilstede. Totalt var det 80 deltakere. Utlysning 2 kom 15. desember 2003 med første søknadsfrist 2. mars (IP og NOE) og 12. mai (STREP, CA og SSA) mai ble det avholdt et mindre informasjonsmøte i samarbeid med IST-området rettet mot fellesutlysningen mellom NMP og IST som ble offentliggjort 15. juni. Dette møtet trakk i underkant av 40 deltakere. I tillegg til IST er det nå åpnet en felles utlysning sammen med NSF i USA. Begge disse utlysningene har søknadsfrist 14. oktober I tillegg til disse to møtene har NMP-NCPene deltatt på to lokale møter. I Lillesand 3. mai var vi ogsdå med på å arrangere og deltok sammen med NCP-ene for SME og for IKT. Vi deltok i Halden 7. mai. Begge disse møtene har vært organisert av lokale krefter. Spesielle tiltak I tillegg til informasjonsmøter, har det vært avholdt flere bilaterale møter hvor NCP-ene eller delegat til Programme Committee har deltatt. Disse har vært gjennomført både for å informere om pågående muligheter, men kanskje like viktig for å diskutere den siste utlysningen og forberede neste rammeprogram (FP7). Disse møtene har så langt vært holdt med NTNU, SINTEF (Trondheim og Oslo), UiO, Elkem, Borregaard og industrimiljøet på Raufoss (RTIM). Dette har vært arrangert for å følge opp målsetningen om å få de store forskningsorganisasjonene til å agere som lokomotiver og dra med seg industrien, spesielt SMB. 20 av 44

21 Resultater Kontraktene for søknader med suksess i 1. utlysningsrunde begynner etter hvert å komme på plass. Forhandlingene har vært mye mer omfattende enn kommisjonen antok i forkant. I tillegg til de 11 prosjektene (2 NoE, 6 STREP, 2 SSA og 1 CA) som var klare i fjor, har en SSA med opprinnelig Østerriksk koordinator nå blitt norsk ved at koordinator har flyttet til Trondheim og NTNU. Dette gjelder SSA FESCOLA - Feasibility and scope of life-cycle approaches to sustainable consumption. I 2. utlysningsrunde var det ingen norske koordinatorer på IP og NoE, men det var 13 norske partnere med på 8 de 46 IPene som gikk videre fra første evalueringstrinn. Blant annet var det mange norske partnere med i IPene NEWGEN (lettmetaller og støping) og INTERCON (forsterket betong). Etter andre trinns evaluering ser det ut til at 3 norske partnere kommer med på 2 IPer (TOPCOMBI og VIRTHUALIS) som blir invitert til forhandlinger. Når det gjelder de tradisjonelle prosjekttypene så var det 6 norske koordinatorer og totalt 43 norske partnere med. For disse prosjekttypene ble 62 av 493 evaluerte søknader invitert til forhandlinger etter evalueringen, mens ytterligere 10 står på reservelisten. Av disse er norske partnere med på 1 CA og 2 STREPer samt 1 STREP på reservelisten (totalt 6 partnere). NMP SSA CA STR NoE IP 10 0 HES RES IND ØVR Diagrammet viser hvem som var med i søknadsfasen. Det totale antallet aktører fra Norge er noe høyere da vi ikke har oversikt over antall partnere til trinn 1 for IP og NoE, bare for de prosjektene som ble invitert videre til 2. trinn. Som et resultat av at det var langt færre muligheter for nye NoEer er deltakelsen fra universiteter og høyskoler relativt sett redusert i denne runden. I tillegg er Forskningsrådets NCP-er og medlem i PC engasjert i to ERA-Net prosjekter innen temaene for NMP. Det ene er et CA for NCP-ene i NMP (COREERS). Dette er koordinert fra Nederland. Det andre ERA Net-prosjektet er et CA innen materialteknologi (ENMatSSA). I dette er TEKES i Finland koordinator Aeronautics and space 21 av 44

22 EUs formål med satsingen Programmet skal bidra til å forbedre produkter og tjenester innen luftfart og romvirksomhet. Dette gjennomføres ved å konsentrere den forskningsmessige innsats etter strategier trukket opp av Advisory Council for Aeronautics Research in Europe og European Strategy for Space og delvis i samarbeid med European Space Agency (ESA). Aktiviteter Sommeren 2003 ble det første brede informasjonsmøte holdt sammen med Flyselskapenes Landsforening vedrørende mulighetene innen Aeronautics. Møtet gikk over to hele dager, samlet ca. 70 deltakere og hadde bl.a. orienteringer fra Kommisjonen. Januar 2004 ble det holdt et nytt informasjonsmøte for denne interessegruppen i forbindelse med 2. utlysningsrunde. Disse møtene har resultert i en rekke oppfølgingsmøter med enkeltbedrifter og institutter for å hjelpe med å avklare muligheter/krav/fordeler/ulemper for evt. deltakelse. I løpet av 2003 avholdt Norsk Romsenter 8 møter med interessergrupper (norsk industri, universiteter og forskningssentra) innen satellittnavigasjon, satellittkommunikasjon, og jordobservasjon), hvor det ble informert om Space-delen av FP6. I 2004 ble de samme aktørene informert om 2.utlysningsrunde i avholdte arbeidsgruppemøter og nasjonale møter innen romvirksomhet. Norsk Romsenter har også drevet et kontinuerlig koordinerende arbeid for å sikre en mest mulig strategisk norsk deltagelse i Space delen av FP6. Norsk Romsenter utarbeider hvert år en nasjonal langtidsplan sammen med de norske aktørene og hvor også norsk deltagelse i FP6 inngår. Resultater Kommisjonen mottok totalt 215 prosjektsøknader ved første utlysning, hvorav 23 med norske partnere. 72 prosjekter ble innstilt til finansiering, hvorav 12 med norske deltakere. For 2. utlysning mottok Kommisjonen 239 prosjektsøknader, hvorav 22 med norske deltakere. 67 prosjekter ble innstilt til finansiering, hvorav 10 med norsk deltakelse. Selv om antallet norske deltakelser ikke er så høyt, er det svært positivt at den norske suksessraten ligger langt over gjennomsnittet for alle søknadene (49 % for Norge, vs. 31 % som aggregert gjennomsnitt for alle). Det er særlig norske bedrifter og institutter som har vist interesse for å søke Aeronautics and Space-programmet, universitetssektoren er nærmest helt fraværende. IP og STREP er foretrukne samarbeidsformer; det er svært få NoE i dette programmet. Særskilte tiltak På luftfartsområdet finnes det ingen norsk FoU-policy, hvilket er en ulempe for etablering av norsk kompetanse og mobilisering av FoU-ressurser på området. Deltakelsen i FP6 kan synliggjøre norske interessenter på området og være spiren til en norsk diskusjon vedrørende offentlig innsats på området. Eksempler Firmaet Park Air Systems AS i Horten er en sentral aktør og har påtatt seg store oppgaver i to Integrerte Prosjekter, EMMA, og EMMA som til sammen har et omfang på over 300 millioner kroner Disse prosjektene skal kvalifisere og teste ut i full skala et system for å lede fly på en sikker og optimal måte fra landing til parkering ved ankomsthall. Systemet skal være fullstendig integrert i de mest avanserte systemer for flytrafikkavvikling og det skal danne grunnlag for internasjonale standarder på området. 22 av 44

23 Sikkerhet til sjøs er et prioritert området i FP6 og den norske bedriften Kongsberg Seatex har i 1. utlysningsrunde av rammeprogrammet vunnet 3 kontrakter for prosjekter innen maritime anvendelser av det fremtidige Europeiske satellittnavigsjonssystemet Galileo. Et av prosjektene, MARGAL, har et budsjett på 24 millioner kroner, består av partnere fra 9 land, og Kongsberg Seatex er prosjektleder. I dette prosjektet får bedriften videreutviklet kjerneteknologi og blir ved en slik deltagelse premissleverandører for fremtidige maritime Galileo-tjenester. AERO SSA CA STR NoE IP 5 0 HES RES IND ØVR Food quality and safety For å synliggjøre EUs satsing på matvarekvalitet og -trygghet har temaområdet blitt løftet ut av kategorien Quality of Life som en egen tematisk prioritet i 6RP. Konseptet From FORK to FARM er introdusert for å sette fokus på forbrukerens helse og livskvalitet. Aktiviteter Fjorårets mobiliseringstiltak, informasjonsmøtet og innhenting av innspill til fremtidige utlysninger i Food Quality and Safety, har ført til høyt aktivitetsnivå blant norske matforskningsaktører. Mange av innspillene våre miljøer hadde formidlet, fant innpass i utlysningsteksten til 3. og 4. utlysning. I forbindelse med 3. utlysning av midler og for å markere den gode norske suksessen i dette delprogrammet har vi planlagt og forberedt et stort informasjonsmøte i august. EUs nyutnevnte direktør for direktoratet for bioteknologi, landbruk og mat, Christian Patermann, vil da være hovedtaler og få møte norske FoU- aktører. Direktør Patermann skal også få anledning til å treffe sentrale matforskningsmiljøer i Norge. EUs aktiviteter rettet mot små og mellomstore bedrifter (Craft og Collective Research) er attraktive for matvaresektoren, noe som resulterte i mange møter og kontakter mellom bedrifter og National Contact Points for Food og SMEs. Resultater Norske miljøer har hevdet seg meget godt i 1. utlysningsrunde og innstillingslistene til 2. utlysning vitner om fortsatt høyt engasjement og god uttelling. Hele 19 % (72 av 384) av alle søknader sendt til Brussel innen Food Quality and Safety hittil, har norsk deltakelse. Til sammen er 80 søknader innstilt til finansiering eller ferdigforhandlet, og 21 av disse (26 %) har minst en norsk partner. Dermed kan norske søkere ikke bare vise til høy suksess (hver tredje søknad med norsk deltakelse får uttelling) men samtidig er vi involvert i ca. hvert fjerde prosjekt som Kommisjonen finner støtteverdig. 23 av 44

24 Norske miljøer er godt representert i prosjekter som bruker samarbeidsformen IP (i 9 av 16 IP) og NoE (i 4 av 6). I tillegg deltar norske partnere i 6 av 26 igangsatte / innstilte STREPs. Også i dette delprogrammet ser vi at norske miljøer satser sterkt på samarbeidsformene som gir langsiktige integrerings- og struktureringsfordeler. Eksempler SEAFOODplus er navnet på et stort integrert prosjekt som har 10 norske partnere fra UoH, institutt- og bedriftssektoren (4 SMB). Mer enn 70 aktører fra 16 land samarbeider. Målet er å utvikle sunn, skreddersydd sjømat fra fiskeri og havbruk, bearbeide og bruke avfallsprodukter - alltid med utgangspunkt i forbrukerens velvære. Det største delprosjektet av i alt 20, Aquaculture, ledes av Fiskeriforskningsinstituttet i Tromsø. Hele prosjektet har et budsjett på 26 mill., hvorav 14.4 finansieres av EU. Veterinærinstituttet deltar i NeuroPrion, et ekspertnettverk innen temaområdet forebygging, kontroll og håndtering av prionsykdommer. Prosjektet integrerer aktivitetene ved 29 institusjoner i13 land (kjernegruppe). I tillegg bidrar flere partnere til nettverket. Budsjettet er på over 14 mill. og forvaltes av konsortiet i felleskap. Formålet med prosjektet er å utvikle og styrke Europas evne til å takle en eventuell ny kugalskaps-krise samt å sikre menneske- og dyrehelse. Eksisterende kunnskap skal forvaltes i felleskap og det skal fokuseres på anvendelsen av kunnskap (diagnose, standardisering, etc.). EUs bidrag til integrering skal anvendes til å fylle hull i prionforskningen og fremme kommunikasjon om temaet FOOD SSA CA STR NoE IP 10 0 HES RES IND ØVR Sustainable development, global change and ecosystems Global Change and Ecosystems Som en del av satsingen Bærekraftig utvikling spiller forskning omkring klimaforandringer, økosystemer, artsmangfold, vannressurser, naturkatastrofer og bærekraftig ressursforvaltning en sentral rolle for å oppfylle både internasjonale forpliktelser og å implementere EUs politikk på området miljøvern. Aktiviteter Den 3. utlysningen i delprogrammet ble lansert den 16. juni og allerede 2 dager senere avholdt Forskningsrådet et stort informasjonsmøte. Om lag 100 deltakere fikk formidlet EUs mål og satsinger innen miljøforskning av Dr. A. Tilche, Head of Unit for Water Cycle and soil-related aspects i directorate for environment. Synspunkter, strategier og erfaringer sto i 24 av 44