Forskningssamarbeidet Norge - EU. Årsrapport 2003 Tiltak 2004

Transkript

1 Vedlegg 1, HS Forskningssamarbeidet Norge - EU Årsrapport 2003 Tiltak 2004 EU-kontoret

2 På vei mot et felles europeisk forskningsområde - ERA. Så har vi lagt bak oss det første året i EUs sjette rammeprogram. Et år preget av stor innsats fra forskningsmiljøene og bedriftene med tanke på å utnytte de mulighetene som lå i alle de områdene som ble utlyst i rammeprogrammets 1. Call for proposals. I årsrapporten for 2003 gir vi et bilde av tilslaget for de norske aktørene, og sammenlignet med den prosentvise uttellingen for 1. Call som sådan må vi kunne si at resultatet rent statistisk er meget bra. For de norske deltakerne i konsortier og nettverk blir det viktig å utløse det faglige potensialet som ligger i de nærmeste årenes forpliktende prosjektsamarbeid med noen av de mest fremstående forskningsmiljøene i Europa. For oss i Forskningsrådet er det viktig å kunne registrere at informasjonen er nådd fram til FoU-miljøene og bedriftene, og ikke minst at man fra norsk side har lykkes godt i å komme med i de nye samarbeidsformene Integrerte prosjekt, Ekspertnettverk og Era-Net vil bringe nye muligheter. Så vel innen de tematisk prioriterte områdene som i de horisontale aktivitetene kommer det nye utlysninger. Vi tar det for gitt at de miljøene som ikke nådde opp i 1. Call forsøker igjen, og at nye aktører finner europeiske partnere og fremmer prosjektforslag der de ser at utlysningene treffer midt i blinken for deres kompetansefelt. I Forskningsrådet analyserer vi deltakelsen i 6RP med tanke på å få synergier mellom EUdeltakelse og nasjonale satsinger. Vi vil derfor bruke ressurser for å få fram søknader og kontrakter der dette utfyller nasjonalt finansierte program, og der vi mener at norske FoUmiljø og bedrifter vil være tjent med å delta. I denne årsrapporten presenterer vi derfor også en del av de tiltakene som vil bli iverksatt i 2004 for dette formålet. Det er viktig å ta inn over seg at EUs sjette rammeprogram er et virkemiddel for å utvikle et felles europeisk forskningsområde, og at et hvert prosjekt som kontraktfestes med Kommisjonen har betydelige integrasjons- og struktureringselement i seg. I flere prosjekt med norsk deltakelse er sågar dette selve målet. De første skritt mot realiseringen av ERA er nå tatt, og Norge bidrar til at dette skal bli til gjensidig nytte for deltakerlandene og for fellesskapet. Oslo, mars 2004 Kari Kveseth Internasjonal direktør Simen Ensby Leder av EU-kontoret 2 av 39

3 Innholdsfortegnelse: På vei mot et felles europeisk forskningsområde - ERA. 2 Innholdsfortegnelse: 3 1. Utfordringene i samarbeidet med EU 4 2. Status Forskningssamarbeidet Norge EU 2003 og tiltak Status for de tematiske prioriteringene Life sciences, genomics and biotechnology for health Information society technologies (IST) Nanotechnologies and nano-sciences, knowledge-based multifunctional materials and new production processes and devices (NMP) Aeronautics and space Food quality and safety Sustainable development, global change and ecosystems Citizens and governance in a knowledge-based society Status for de horisontale virkemidlene Scientific Support to Policies (SSP) New and emerging science and technology (NEST) SME activities International co-operation activities JRC activities Co-ordination of research activities Research and Innovation Marie Curie Actions Human resources and mobility Research infrastructures Science and Society ERA-Net Økt oppmerksomhet om økonomiske og juridiske forhold Evalueringen av Norges deltakelse i EUs 5. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (5RP) Deltakelse i komiteer 35 Vedlegg 1 36 Vedlegg av 39

4 1. Utfordringene i samarbeidet med EU Med det sjette rammeprogrammet er en ny epoke i EUs rammeprograms historie innledet. Fra å ha vært preget av prosjektbasert samarbeid mellom forskere, lanseres et nytt samarbeidsregime der ambisjonene er å forene forskningspolitikk, forskningsfinansiering og å bygge sterke relasjoner mellom de mest fremtredende miljøene i Europa. Dette griper inn i norsk forskning på langt mer omfattende måte enn tidligere, både hva angår antall involverte aktører men også hva angår konsekvenser for struktureringen og internasjonaliseringen av norsk forskning. EU-toppmøtet i Lisboa våren 2000 vedtok å søke å gjøre EU til den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden innen år 2010 ("Lisboastrategien"). Dette ble fulgt opp på toppmøtet i Barcelona i mars 2002 der det ble vedtatt en ambisjon om at forskningsbudsjettet i medlemslandene skal komme opp i 3 % av BNP innen Lisboastrategien erkjenner at en slik satsing på forskning er avgjørende for at EU skal konkurrere med USA og Japan i det globale markedet. EUs sjette rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling (6RP) og utviklingen av et felles europeisk forskningsområde, ERA (European Research Area), skal bidra til å nå målet. Samarbeidet i 6RP er derfor mer omfattende, mer sammensatt og mer politisert enn i tidligere rammeprogram. EU-kommisjonens mål er at 6RP skal utvikle det felles europeiske forskningsområdet, ERA, et indre marked for forskning som skal gi bedre utnyttelse av Europas forskningsressurser. ERA vil innebære fri flyt av forskning, resultater og forskere, gjennom blant annet kobling av eksisterende forskningsmiljøer, større forskermobilitet og felles vitenskapelig utstyr. Utviklingen vil også fordre større grad av koordinering av nasjonale forskningsaktiviteter og forskningspolitikk. Rent tematisk representerte dette rammeprogrammet stor grad av kontinuitet i forhold til det foregående rammeprogrammet ( ), men mange nye elementer ble lansert med tanke på å utvikle et felles-europeisk forskningsområde (ERA) og derigjennom bidra til å redusere fragmenteringen i europeisk forskning. Videre skal det skape synergier mellom den fellesskapsfinansierte og nasjonalt finansierte forskningen. Gjennom de nye samarbeidsformene Integrerte prosjekt (IP), Ekspertnettverk (NoE) og samarbeid mellom nasjonalt og regionalt finansierte FoU-program (ERA-Net) legges det opp til å integrere, strukturere og understøtte europeisk forskning på tvers av fag, institusjoner og land. 6RP adresserer seg derfor til politiske myndigheter, forskningsfinansierende organer og ledelsen ved forskningsutførende institusjoner og bedrifter i langt større grad enn tidligere. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge på de samme betingelsene som deltakerne fra de 15 medlemslandene, de 13 kandidatlandene samt Island, Liechtenstein, Sveits og Israel. Til sammen samarbeider og finansierer 33 land rammeprogrammets budsjett på rundt 130 milliarder kroner. I 2003 ble 6RP innledet med den første invitasjonsrunden til å sende inn prosjektforslag (1. Call for proposals). Invitasjonen gjaldt til sammen 49 ulike tema innen rammeprogrammets 20 aktivitetsområder. Oversiktene over innkomne forslag kom i fjor sommer, kontrakts- 4 av 39

5 forhandlingene fant sted i løpet av påfølgende høst og i perioden oktober-desember 2003 ble det klart hvilke prosjekter som ville bli igangsatt. Forskningsrådet har arbeidet aktivt for å informere, motivere og veilede norske FoU-aktører i forhold til de mulighetene som den første invitasjonsrunden i rammeprogrammet representerte. Arbeidet har vært koordinert av EU-kontoret i nær kontakt med Divisjonene gjennom ordningen med National Contact Points (NCP). Informasjonen har gått på alle ledd i søkeprosessen, på kontraktsforhandlinger og på tiltak for å understøtte de norske deltakerne i oppstartsperioden for de kontraktsfestede prosjektene. Viktig har det vært å lose de norske miljøene inn til alle de utlyste temaene og ikke minst bidra til å redusere terskelen for å delta i de nye samarbeidsformene. Økt fokus har vært lagt på bl.a. immaterielle rettigheter (IPR), partneravtaler (Consortium agreements) og standardkontraktens nye elementer. Forskningsrådet har mobilisert iht. de strategiene som ble lagt i 2002, i forkant av rammeprogrammets oppstart. Dette ble bekreftet ved omorganiseringen av Forskningsrådet noe som har gjort det mulig å utnytte kapasitet og kompetanse i alle Divisjonene avdelinger og EU-kontoret. Anslagsvis 20 årsverk deltar i arbeidet med å fremme norsk deltakelse. 5 av 39

6 2. Status Forskningssamarbeidet Norge EU 2003 og tiltak 2004 I dette avsnittet presenteres først en samlet oversikt over resultatene fra den første utlysningsrunden i 6RP. Deretter gis det en omtale av situasjonen for hvert av rammeprogrammets aktivitetsområder dvs. de syv tematiske prioritetene (delprogrammene) og de horisontale aktivitetene. Den norske deltakelsen presenteres per prosjekt og som deltakelser i de ulike samarbeidsformene (instruments). Kortnavnene (akronymene) for aktivitetsområdene er definert i tabell 5. Figur SSA CA STREP NoE IP UoH Institutt Bedrift Øvrige Figur 1 viser hvordan den norske UoH-sektoren, forskningsinstituttene og bedriftene deltok i de 5 ulike samarbeidsformer i søknadsfasen i 1. utlysning, aggregert for de 7 tematiske prioritetene. Det viser et betydelig engasjement når det gjelder de nye samarbeidsformene IP og NoE, med en fordeling mellom sektorene som kunne forventes. En ser at unversitene har funnet NoE som en attraktiv samarbeidsform, mens instituttene og bedriftene har søkt samarbeid gjennom IP der EU gir støtte til dekning av FoU-utgiftene. En merker seg at de målrettede prosjektene (STREP) fortsatt også er godt utnyttet, mens deltakelsen i SSA (spesielle tiltak, ikke forskning) og CA (koordineringstiltak) er mindre attraktivt. Gruppen øvrige omfatter deltakere som ikke kategoriseres i de tre andre sektorene. Det kan være organisasjoner, off. etater og andre brukere av resultater. De enkelte tematiske programmer har imidlertid svært varierende profiler, hvilket fremgår av figur 2. Her er grafene for de enkelte programmer plasert med urviseren rundt figur 1 som kjerne, fra det mest universitetsorienterte (LIFE) til det mest bedriftsorienterte (TRANSPORT). De enkelte grafene gjenspeiler programmets innretning, spesifiserte samarbeidsformer og målgruppene. Enkeltfigurene er også vist senere under særomtalen av de tematiske prioritetene. 6 av 39

7 Figur 2 6RP Tematiske programmer norske deltakerprofiler

8 Figur 3 6RP 1.call - tematiske programmer Norges viktigste Europeiske samarbeidsland Basert på antall deltakelser > Deltakelser i søknader 2000 Deltakelser i innstilte prosjekter Antall deltakelser Norge samarbeider "med seg selv" DE UK IT FR ES NO NL SE GR BE CH AT DK FI PL PT CZ HU IE IL Land Det er interessant å se hvilke land som de norske deltakerne samarbeider med. Figur 3 viser med hvilke EU-land, kandidatland og assosierte land Norge har de hyppigste samarbeidsrelasjoner i 1. utlysning, for henholdsvis søknader og innstilte prosjekter. Norge er tatt med som et uttrykk for at vi samarbeider med oss selv. Tyskland dominerer, tett fulgt av UK, Italia og Frankrike. Norge har faktisk flere relasjoner til Sveits enn med både Danmark og Finland. Polen er også en interessant partner.

9 Figur 4 Overstående tabell viser hvorledes søknader og innstilte prosjekter fordeler seg på de fem samarbeidsformene (instruments). Norges andel av antall søknader på de nye samarbeidsformene IP og NoE) utgjør så mye som 57 % av alle norske søknader, mot et EU-snitt på 37 %, et uttrykk for et sterkt engasjement fra norsk side. Tilsvarende tall gjelder også for innstilte prosjekter. Suksessraten (antall innstilt prosjekter / antall søknader) ligger 6 prosentpoeng høyere enn EU-snittet (kolonnen lengst til høyre). 9 av 39

10 Figur 5 Tabellen (figur 5) viser en samlet oversikt over resultatet av 1.utlysning. Ved siden av offisielle engelske titler vises også kortnavn, som brukes hyppig i tekst og grafer av hensiktsmessighetshensyn. Suksessraten varierer betydelig med program og aktivitet, og tabellen er rangert i forhold til antall prosentpoeng for norsk resultat i forhold til EU-snittet (siste kolonne til høyre). 10 av 39

11 Figur 6 30 % 25 % Andel av søknader % Andel av innstilte % Prosentuell andel av antall prosjekter 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % LIFE TRANSPORT IST FOOD NMP ENERGY GLOBAL AERO Snitt Tematisk program Figur 6 viser prosentuell andel av antall søknader og innstilte prosjekter med norsk koordinator, i forhold til totalt antall med norsk deltakelse. I snitt hadde Norge koordinator i 11 % av søknadene og beholdt denne rollen i 7 % av de innstilte prosjekter. Alle samarbeidsformer er inkludert. I de tematiske programmene LIFE, TRANSPORT og IST var det norsk koordinator i overkant av 15 % av alle søknader. LIFE kom ut med en svært høy andel, mens TRANSPORT fikk omtrent som søkt. NMP kom også bedre ut prosentuelt, men antallet søknader var meget høyt og antallet innstilte prosjekter ble meget lavt. Verken i FOOD eller ENERGY ble det norsk koordinator. Figuren illustrerer et usedvanlig sterkt engasjement i søkefasen. Av 66 søknader med norsk koordinator gjaldt 27 de nye samarbeidsformene IP og NoE. Resultatet ble imidlertid noe skuffende, med bare 10 og 2 (begge IP). 11 av 39

12 Informasjon og veiledning Forskningsrådet holder høy aktivitet når det gjelder informasjon vedrørende alle de mulighetene som 6RP representerer. I 2003 ble det avviklet kurs og seminarer innenfor samtlige av rammeprogrammets utlyste felter. Flere enn 1300 personer deltok på disse samlingene, og det ble registrert et betydelig antall første gangs deltakere. Det er etablert et svært godt samarbeid med Kommisjonen slik at det har vært innledere fra sentralt plasserte saksbehandlere og avdelingssjefer på mange av informasjonsmøtene. Oversikten over informasjonsmøtene fremgår av vedlegg 1. EU-kontorets hjemmeside ( oppdateres hver dag og gir en god oversikt over utlysninger og nyheter ellers. I 2003 ble det lansert vel 100 nyheter I tillegg utgis nyhetsbrevet Samspill. Tre utgivelser av nyhetsbrevet kom ut i 2003 og for å få oppmerksomhet rundt rammeprogrammets aktualitet presenterte det intervju med næringsministeren, forskningsministeren og statsministeren. Første utgave i 2004 var det et intervju med teknologidirektør Berit Svendsen i Telenor. Gjennom 18 faktaark presenteres de ulike feltene i 6RP der alle oppdatert og revidert i løpet av EU-kontoret har 6 ansatte, og mottok opptil 300 henvendelser per mail og 80 telefonhenvendelser per dag i av 39

13 2.1. Status for de tematiske prioriteringene Life sciences, genomics and biotechnology for health EUs formål med denne satsingen Europas kunnskap om genomet til menneske, dyr og planter er stadig voksende og bør anvendes til å fremme human helse og velvære. Satsing på bioteknologi og medisinsk forskning vil ikke bare bidra til bedre helse, men samtidig styrke Europas industri og dens konkurransekraft. Med et budsjett på milliarder er dette den nest største delsatsingen (etter IST) i 6RP. Aktiviteter Sammen med delprogrammet Food Quality and Safety holdt Forskningsrådet i oktober 2002 et informasjonsseminar som belyste både de nye samarbeidsformene samt utlyste temaer i 1. call. Hovedtaler på dette Kickoff -arrangementet var Head of Unit for Fundamental Genomics, Dr. M. Hallen, som ga verdifulle opplysninger og tips om den første utlysningen i Life Sciences og Food. Seminaret samlet over 100 representanter fra UoH-, institutt-, næringslivs- og forvaltningssektor. Sommeren 2003 ble 2. call lansert og Forskningsrådet bidro til mobilisering av medisin- og helsesektoren ved bl.a. et informasjonsseminar i september Hvilke norske miljøer som har lykkes med søknader til fristen i november forventes denne våren. Resultater Første utlysning fikk til sammen over 500 søknader, hvorav 60 hadde norsk partner. 119 prosjekter er innstilt til forhandlinger, 14 av disse (8 er innen de nye samarbeidsformene IP og NoE) har også en eller flere norske partnere. At et innstilt integrert prosjekt, ANGIOTARGETING, koordineres av UiB anses som et meget godt resultat. Blant norske deltakere finner vi først og fremst universitetene, men også Kreftregisteret, Aker Sykehus og to bedrifter (SMBs). Norske partnere er med i ca. 12 % av alle søknader og 12 % av alle prosjekter som skal finansieres. Særskilte tiltak I tillegg til informasjonsmøter i forbindelse med nye utlysninger skal Forskningsrådet bidra til kompetanseheving innen EU forskning blant små- og mellomstore bedrifter innen feltet biovitenskap. Rådet er partnere i et EU finansiert prosjekt, SMEs go LifeSciences som tar sikte på å få SMB til å delta i EU prosjekter, først og fremst i de to store samarbeidsformene IP og NoE. Det skal kartlegges og skoleres både bedrifter og forskningsinstitusjoner (så vel søkere som prosjektdeltakere) innen de fleste europeiske land. En sentral oppgave er også å formidle prosjektpartnerskap mellom aktørene. Arbeidet ifm med prosjektet utfyller Forskningsrådets innsats for å få norske SMB innen biovitenskap til å delta i 6RP. Eksempler på store prosjekter med norske aktører med suksess i 1. utlysningsrunde: UiB, ved institutt for biomedisin, leder det integrerte prosjektet ANGIOTARGETING som har som formål å utvikle nye terapiformer for kreft og integrerer 14 sentrale europeiske forskningssentre innen angiogeneseforskning. Cancer Control using Population based Registries and Biobanks er et ekspertnettverk innen kreftforskning som EU skal finansiere. Store biobanker med lang oppfølgingstid skal integreres for bl. a. å skape en unik mulighet for prospektive kreftstudier, utvikling av en europeisk standard for biobanker og strategiutvikling for kreftbehandling og forebygging. 13 av 39

14 21 institusjoner skal bidra med ressurser og integrere aktivitetene, herunder Kreftforeningen, Kreftregisteret og UiB. Norge, ved UiB (institutt for anatomi og cellebiologi) er med i et integrert prosjekt, Protein kinases, novel drug targets of the post genomic era som skal studere spesielle enzymer (proteinkinaser) som kan spille en viktig rolle i utviklingen av nye legemidler og terapier for viktige sykdommer som kreft, autoimmun-, hjerte-kar- og demenssykdommer. Konsortiet på 23 består av mange universiteter, men også forskningsinstitutter er med. Flere SMBer i samarbeidsgruppen skal sikre en rask anvendelse av den nye teknologien UoH Institutt Industri øvrige Deltakerprofilen i søkefasen i dette tematisk prioriterte området viser at det adresserer seg først og fremst til universitetene (figuren over) Information society technologies (IST) Sammendrag av virksomheten 2003 Året ble preget av de første utlysningene av IST-temaet i 6RP. Den første søknadsrunden ble utlyst med søknadsfrist og den andre runden ble utlyst 17. juni med søknadsfrist 15. oktober juni holdt vi et infomøte som dekket alle sider av den andre utlysningen, med rundt 70 deltakere. Individuell veiledning til potensielle søkere, dels i tilknytning til søknader om EUprosjektetableringsstøtte, la beslag på størsteparten av tilgjengelig kapasitet gjennom hele året, frem til søknadsfristen 15. oktober. Resultatene fra den første søknadsrunden forelå sommeren 2003, og ble fulgt opp med tilbakemeldinger til og erfaringsinnhenting fra norske søkere. Forskningsrådet deltar i ideal-ist-samarbeidet sammen med 33 andre land. Dette er organisert som et prosjekt med støtte fra EU-kommisjonen, der hovedmålet er å yte partnersøk-tjenester for prosjektforslag under bearbeiding. Videre utføres det undersøkelser blant deltakere i IST-programmet om problemer og ønsker i forhold til programdriften, og ideal-ist-partnere samarbeider om å utvikle og arrangere kurser og seminarer. Et slikt seminar, med temaet "Økonomi og eiendomsrett til resultater i IST-prosjekter", ble avholdt i Oslo 15. september med rundt 40 deltakere. En variant av seminaret ble 22. oktober holdt i Trondheim med 35 deltakere. Tiltak i 2004 Det er planlagt én utlysning i 2004 i omfang om lag en tredjedel av første utlysning. Tematisk ser den planlagte utlysningen ut til å bli begrenset, slik at også norsk målgruppe blir svært avgrenset (utlysning vil blant annet omfatte spesielle tiltak for å utvide deltakelsen fra nye EU-medlemsland). 14 av 39

15 Også ved denne utlysningen vil vi holde informasjonsmøter, både sentralt og regionalt. Det begrensede omfanget gir oss imidlertid mulighetene for mer målrettet inngrep med relevante potensielle søkere. Vi forventer at dette skal forsterke nettverket vi har med norske virksomheter, og gi oss bedre metodemessig plattform for sterkere inngrep med virksomhetene. Om lag en måned før søknadsfrist vil vi tilby norske deltakere i prosjektforslag å delta i et søknadsverksted etter modell av kommisjonens evaluering, med hensikt å bidra til kvalitetsheving på søknader med norsk deltakelse. Dette vil være en ny tjeneste vi kan tilby som er muliggjort fordi vår NCP-kapasitet nylig er blitt utvidet. Forskningsrådet vil delta i blant annet partnersøkordningen under et nytt ideal-ist-prosjekt, IDEALIST34, som ble innstilt til støtte i 2. utlysningsrunde. Den utvidede kapasiteten vil også bli brukt til å gjøre mer analyse av den norske innsatsen enn før, slik at vi har bedre faktagrunnlag for våre tiltak. Analyse av norsk medvirkning i første søknadsrunde. Det var norsk deltakelse i 167 av totalt 1397 innleverte prosjektforslag. 236 av disse ble innstilt til støtte, og her var det norsk deltakelse i 37 av prosjektene. I disse prosjektforslagene var profilen på den norske deltakelsen slik: 49 % av deltakerne var fra næringsliv, 32 % fra universiteter og høgskoler, 15 % fra forskningsinstitutter og 4 % fra offentlige virksomheter. Den norske suksessraten (37/167) lå i overkant av det europeiske gjennomsnittet. I mange av de innstilte prosjektene hadde imidlertid den norske deltakelsen relativt lite omfang, slik at forventet norsk andel av prosjektbevilgningene i denne runden er noe lavere enn den forholdsmessige andel av kontingenten Norge betaler for å delta i 6RP. I arbeidet med å analysere den norske deltakelsen har vi funnet noen interessante trekk. I forhold til land det er naturlig å sammenligne med, er den norske næringslivsdeltakelsen spredt på relativt flere bedrifter. I mange land er det ofte nokså få bedrifter som dominerer, ved at de er engasjert i svært mange prosjektforslag. På norsk side er Telenor eneste bedrift i denne kategorien, for øvrig med høy suksessrate i den første søknadsrunden. Eksempler på prosjekter BROADWAN - Broadband services for everyone over fixed wireless access networks - er et Integrated Project med Telenor FoU som koordinator og i tillegg Nera ASA som norsk deltaker. Prosjektet har 25 deltakere fra 9 land og et omfang på 50 årsverk per år med foreslått varighet 5 år. IST-programmet bidrar med 4 mill for hvert av de første to årene, hvoretter en ny evaluering finner sted med henblikk på videreføring. Den norske andelen i prosjektet er om lag 18 %. INTEROP - Interoperability Research for Networked Enterprises Applications and Software - er et Network of Excellence-prosjekt der nettverket omfatter 162 forskere fra 53 institusjoner i 15 land. 14 av de 162 kommer fra NTNU, Universitetet i Bergen, Computas AS og SINTEF IKT. SIVSS - Scaleable Intelligent Video Server System - er et Specific Targeted Research Project med to norske deltakere - SIMULA-senteret og O-Mass AS. I prosjektet deltar 7 virksomheter fra 5 land. Prosjektet er planlagt å løpe i to og et halvt år, med en total støtte på 3,6 mill, og den norske andelen er i underkant av en tredjedel. 15 av 39

16 Analyse av norsk medvirkning i andre søknadsrunde. Det var norsk deltakelse i 93 av totalt 1118 innleverte prosjektforslag. 144 ble innstilt til støtte, og her var det norsk deltakelse i 16 av prosjektene. I disse prosjektforslagene var profilen på den norske deltakelsen slik: 44 % av deltakerne var fra næringsliv, 21 % fra universiteter og høgskoler, 15 % fra forskningsinstitutter og 11 % fra offentlige virksomheter. Den norske suksessraten (16/93) lå også nå i overkant av det europeiske gjennomsnittet, men dette er ikke tilstrekkelig til å veie opp for at den norske deltakelsen i søknadsmassen er relativt lav. Forventet norsk andel av prosjektbevilgningene i denne runden er derfor klart lavere enn den forholdsmessige andel av kontingenten Norge betaler for å delta i 6RP HES RES IND OTH Deltakerprofilen for de norske søkere i 1. call viser at IST har betydelig innslag av deltakelser fra næringslivet, og at disse har benyttet mulighetene som ligger i IP Nanotechnologies and nano-sciences, knowledge-based multifunctional materials and new production processes and devices (NMP) Den første utlysningen innen dette tematiske området hadde frist 6. mars 2003 for første runde for Integrated Projects (IP) og Networks of Excellence (NoE) og 10. april for de andre tradisjonelle virkemidlene. IP og NOE som gikk videre til andre runde hadde 26. juni som neste søknadsfrist. Til søknadsfristene 6. mars og 10. april kom det inn 859 godkjente søknader hvorav 103 hadde norske partnere. Den norske deltakelsen i runde to for IPer og NoEer økte litt, men etter evalueringen sank den norske deltakelsen dramatisk. Totalt 11 prosjekter med norsk deltakelse fikk støtte, av disse var 2 NoE, resten var Specific Targeted Research Projects (STREP), Coordinated Actions (CA) og Specific Support Actions (SSA). Kun en norsk bedrift er med som partner, ellers er det institutter (9) og universiteter (3) som deltar. I forbindelse med 1. utlysning ble det holdt et informasjonsmøte 17. desember 2002 med ca 45 deltakere. Her deltok Head of Unit Dr. Nicholas Hartley fra Kommisjonen. Et liknende informasjonsmøte ble holdt for 2. utlysning 9. januar Her var Head of Unit Dr. Renzo Tomellini fra Kommisjonen til stede. 2. utlysning kom 15. desember 2003 med første frist 2. mars (IP og NOE) og 12. mai (STREP, CA og SSA) SINTEF materialer og kjemi er koordinator i en STREP som skal utvikle teknikker som er teknisk og økonomisk realiserbare for å lage kapsler i nanometer størrelse som tilfører kroppen medisin på en kontrollert måte. Andre prosjekter planlegges. Fremdeles er det vanskelig å få industrien engasjert. Årsakene kan være mange: Vanskelig for industrien å se at det er noe å hente for dem; - for mye fokusering på det nye området nanoteknologi i den første utlysningen for av 39

17 Lite personell til å kunne følge med i hvilke muligheter som tilbys innen EUfinansierte prosjekter, grunnet svært reduserte forskningsstaber Mer enn nok å gjøre med omstruktureringer grunnet oppkjøp eller rasjonaliseringer for å forbedre de årlige finansielle resultatene Opplevelse av EU-systemet som svært byråkratisk og at de må ha med dyre eksterne rådgivere for å lykkes med prosjekter i Brussel UoH Institutt Industri Øvrige Innen NMP viste instituttene størst aktivitet i søknadsfasen, og en merker seg flere deltakelser fra denne sektoren også i NoE Aeronautics and space Sammen med Flyselskapenes Landsforening ble sommeren 2003 holdt det første brede informasjonsmøte vedrørende mulighetene innen Aeronautics-delen for bransjen og for andre interessenter i Norge. Møtet gikk over to hele dager, samlet ca. 70 deltakere og hadde bl.a. orienteringer fra Kommisjonen. Deltakerne identifiserte mulige tema for søknader som senere er bearbeidet med tanke på søknadsfrist våren I løpet av 2003 har Norsk Romsenter informert om Space-delen av programmet for norsk industri, universiteter og forskningssentra gjennom: - 3 møter i den norske arbeidsgruppen for satellittnavigasjon (15-20 deltagere hver gang) - 2 møter i den norske arbeidsgruppen for satellittkommunikasjon (15-20 deltagere hver gang) - 3 møter innen ulike grupperinger på jordobservasjon, hvorav et av møtene var det nasjonale jordobservasjonsseminaret hvor det var 50 deltagere. På disse møtene har Norsk Romsenter drevet koordinerende arbeid for å sikre en mest mulig strategisk norsk deltagelse videre for Space. Til den første søknadsfristen 20.mars 2003 var det 16 prosjekter med norsk deltakelse innen Aeronautics. 9 av prosjektene ble innvilget med 13 norske deltakere. Innen Space er det norske deltakere i alle de 3 IP og det ene NoE som er godkjent. I en separat utlysning for GALILEO-delen av programmet (samarbeid med ESA) innen Space er det 4 norske deltakere i 3 prosjekter blant de til sammen 8 godkjente prosjekter, derav en i koordinatorrolle Firmaet Park Air Systems AS i Horten er en sentral aktør og har påtatt seg store oppgaver i et Integrert Prosjekt, EMMA, som skal kvalifisere og teste ut i full skala et system for å lede fly på en sikker og optimal måte fra landing til parkering ved ankomsthall. Systemet skal være 17 av 39

18 fullstendig integrert i de mest avanserte systemer for flytrafikkavvikling og det skal danne grunnlag for internasjonale standarder på området. Firmaet Kongsberg Seatex deltar i 3 prosjekter under GALILEO-programmet, derav som koordinator i ett av prosjektene UoH Institutt Industri øvrige Næringslivet og instituttene viste betydelig interesse for å søke aero and space og IP var foretrukket samarbeidsform Food quality and safety EUs formål med satsingen For å synliggjøre EUs satsing på matvarekvalitet og trygghet har temaområdet blitt løftet ut av kategorien Quality of Life som en egen tematisk prioritet i 6RP. Konseptet From FORK to FARM er introdusert for å sette fokus på forbrukerens helse og livskvalitet. Aktiviteter Allerede i oktober 2002 arrangerte Forskningsrådet et heldags-informasjonsseminar som ga avspark til FoU innen biovitenskapene i 6RP (Life Sciences og Food). I oktober 2003 holdt Forskningsrådet et stort informasjonsseminar med over 100 deltakere i forbindelse med lansering av 2.call i Food. Head of Unit for Food Quality, Dr. Liam Breslin, ga publikum innblikk i EUs tenkemåte samt appellerte til alle interesserte om å komme med forslag om nye temaer for 3. og 4. call. Breslin besøkte også sentrale forskningsmiljøer og møtte lederne for viktige institusjoner innen matvarerelatert forskning. I tillegg til at flere enkeltinstitusjoner fikk besøk av Forskningsrådet, ble det foretatt en omfattende innsamling av innspill til temaer for fremtidige calls. Like før jul ble disse oversendt Kommisjonen. Prosessen er et bidrag i mobiliseringen av norske miljøer til å søke i delprogrammet Food. Aktuelle temaer som var utlyst i 1. call med frist i april 2003, var bl. a. sjømat, sammenhengen mellom ernæring og genetikk, økologisk landbruk, kjemiske forurensninger i matvarekjeden og forskning omkring prionsykdommer. Resultater Kommisjonen mottok ca. 200 søknader, hvorav 35 med norsk partner. Kun 36 av alle forslag ble innstilt til finansiering og av disse hadde 11 minst en norsk partner. Blant dem er det norske institusjoner innen matvareforskning, landbruk, havbruk og fiskeri, flere fra medisin og helse, samt miljø- og forbrukerforskning. Resultatene viser at vi har nådd viktige 18 av 39

19 målgrupper, og bidratt til at både tematiske satsinger og de nye samarbeidsformene ble forstått. Den høye suksessraten, spesielt når det gjelder IP og NoE, er til og med lagt merke til av Kommisjonen. Særskilte tiltak Med unntak av ett IP er norsk næringsliv lite representert i prosjektene innen temaområdet. Forskningsrådet vil derfor ta initiativ til å stimulere til økt deltakelse av bedrifter innen matvaresektoren og andre relevante områder. Aktuelle bedrifter og bransjefoeninger skal kontaktes og deres kompetanse innen deltakelse i EU - prosjekter heves. Samtidig skal også aktuelle partnere fra forskningsinstitusjoner få assistanse til å ta SMB inn i konsortier. Dette initiativet skal tas innenfor rammen av EU prosjektet SMEs for Food som sikter mot å fremme SMBs deltakelse i FoU-prosjekter i 6RP i 18 europeiske land. Eksempler SEAFOODplus er navnet på et stort integrert prosjekt som har 10 norske partnere fra UoH, institutt- og bedriftssektoren (4 SMB). Mer enn 70 aktører fra 16 land samarbeider. Målet er å utvikle sunn, skreddersydd sjømat fra fiskeri og havbruk, bearbeide og bruke avfallsprodukter - alltid med utgangspunkt i forbrukerens velvære. Det største delprosjektet av i alt 20, Aquaculture, ledes av Fiskeriforskningsinstituttet i Tromsø. Hele prosjektet har et budsjett på 26 mill., hvorav 14.4 finansieres av EU. Veterinærinstituttet deltar i NeuroPrion, et ekspertnettverk innen temaområdet forebygging, kontroll og håndtering av prionsykdommer. Prosjektet integrerer aktivitetene ved 29 institusjoner i13 land (kjernegruppe). I tillegg bidrar flere partnere til nettverket. Budsjettet er på over 14 mill. og forvaltes av konsortiet i felleskap. Formålet med prosjektet er å utvikle og styrke Europas evne til å takle en eventuell ny kugalskaps-krise samt å sikre menneske- og dyrehelse. Eksisterende kunnskap skal forvaltes i felleskap og det skal fokuseres på anvendelsen av kunnskap (diagnose, standardisering, etc.). EUs bidrag til integrering skal anvendes til å fylle hull i prionforskningen og fremme kommunikasjon om temaet UoH Institutt Industri øvrige Innen FOOD deltok universitetene i mange NoE i søkefasen mens størst deltakelse var det fra instituttsektoren. 19 av 39

20 Sustainable development, global change and ecosystems Global Change and Ecosystems Som en del av satsingen Bærekraftig utvikling spiller forskning omkring klimaforandringer, økosystemer, artsmangfold, vannressurser, naturkatastrofer og bærekraftig ressursforvaltning en sentral rolle for å oppfylle både internasjonale forpliktelser og å implementere EUs politikk på området miljøvern. Aktiviteter Forskningsrådet holdt et heldagsseminar med over 100 deltakere i november 2002 som ga avsparket til miljø-programmet i 6RP. Vi inviterte Dr. Anver Ghazi som er Head of Unit for Climate Change til å mobilisere norske miljøer for 1. call. Det 6RP med sine nye samarbeidsformer ble grundig gjennomgått, samtidig som erfarne prosjektdeltakere i 5RP delte sine erfaringer og tips med publikum. 2. call og resultater fra 1. call sto i fokus da Forskningsrådet holdt sitt andre informasjonsseminar i september i år. Nasjonal ekspert fra Norge, Per Backe-Hansen, i direktoratet for miljø, foredro om Brussels erfaringer og anbefalinger, samt om mulighetene i den andre utlysningen. Resultater: 1. call: Kommisjonen mottok 175 søknader (43 med norsk deltakelse) i mars 2003 og kun 39 ble innstilt til forhandlinger. Norske miljøer hevder seg meget godt, i og med at hele 16 prosjektforslag (41 %) som kal finansieres har norske partnere: Alle 4 innstilte ekspertnettverk har minst en norsk deltaker, mens 4 av de innstilte 8 integrerte prosjekt har norsk deltakelse. NIVA, NINA, NILU, Cicero, Havforskningsinst., NGI, Nansensenteret, UiO og UiB er blant dem. Forskningsrådet gjennomførte allerede i 2002 en grundig mobiliseringsprosess ved å besøke institusjoner innen miljøforskning, noe som kan ha bidratt til denne høye suksessraten. 2. call: De første foreløpige resultatene fra andre utlysningsrunde tyder på at norske forskningsmiljøer stadig er meget konkurransedyktige: Fristen i oktober 2003 gjaldt søknader for tradisjonelle samarbeidsformer samt skisse til IP og NoE (tostegs søknadsprosess). Norske søkere var spesielt aktive innen IP og NoE og er med i 33 % av alle skisserte prosjektforslag. 30 forslag ble invitert til å sende inn en endelig søknad (fristen var i feb. 2004) med hele 13 som hadde minst en norsk partner. Blant dem er det ett IP-forslag som koordineres fra Norge. Endelige innstillingslister ventes nærmere sommeren Prosjketeksempler: MARBEF (Marine Biodiversity and Ecosystem functioning) er et ekspertnettverk som samler Europas kapasiteter innen havforskning. Formålet er å integrere marin forskning samt å danne et virtuelt europeisk institutt med et langtidsforskningsprogram og lenker til industri og det offentlige. Aktiviteter som kreves for å håndtere belastninger på marine økosystemer forårsaket av menneskets aktiviteter og effekter av klimaforandringer samordnes. Akvaplan Niva, UiO (marin biologi) og Havforskningsinstituttet er med i dette konsortiet på 56 prestisjefylle europeiske institusjoner, som får integreringsstøtte på 8,7 mill. over 5 år. 15 mill. er EU villig til å bidra med i et 5-årig IP med fokus på klimamodellering: ENSEMBLES, ENSEMBLE-based Predictions of Climate Changes and their Impacts. Målet 20 av 39

21 er å lage estimater av usikkerheten av fremtidig klima (både på årstids-, årlig og flerårig skala) som inkluderer risikohåndtering innen bl. a. landbruk, helse, matsikkerhet, energi, vannforsyning og vær. 4 norske institusjoner, Cicero, Meteorolog. inst., Nansensenteret og UiO, er blant de 72 partnerinstitusjonene UoH Institutt Industri øvrige Som i tidligere rammeprogram er instituttene aktive deltakere i miljøprogrammet, men universitetene har sett de mulighetene som ligger i deltakelsen i ekspertnettverk (NoE). Sustainable energy systems Energiforskningen under det 6. rammeprogrammet er delt i to; 1) forskning til støtte for EUs energipolitikk, som administreres av DG TREN (transport og energi) og 2) langsiktig energiforskning og integrerte aktiviteter som administreres av DG RESEARCH (forskning). De to delene har 405 millioner hver over programperioden. Det ble utlyst to prosjektrunder i 2003, en med frist i mars og en med frist i desember. Det foreligger kun resultater fra den første utlysningen. Totalt ble det registrert 104 norske deltakelser under den første utlysningen. Av disse ble 50 plassert på Kommisjonens liste over innstilte prosjekter. Norge hadde spesielt god uttelling innenfor de nye samarbeidsformene; integrerte prosjekter (IP) og ekspertnettverk (NoE). Norge er med i 12 av de 21 integrerte prosjektene som vil bli igangsatt, og i to av fire ekspertnettverk. Når det gjelder de strategiske forskningsprosjektene (STRP) er norske aktører med i 4 av 29 prosjekter som ble innstilt. Norsk industri er meget godt representert i de innstilte prosjektene, noe som figuren under viser: 21 av 39

22 6RP: ENERGI 1.call - Norske deltakelser I innstilte prosjekter - etter samarbeidsform Antall deltakelser i innstilte prosjekter SSA CA STREP NoE IP 0 UoH Institutt Industri Øvrige CASTOR er et integrert prosjekt som skal se på innfanging og lagring av CO2 sammen med renere energiproduksjon basert på fossile brensler. Målet med prosjektet er å legge til rette for at 10 % av Europas utslipp av CO2 skal innfanges og lagres i geologiske formasjoner. Norske aktører i dette, for Kommisjonen, viktige prosjektet er Statoil, Hydro, SINTEF og NTNU. Det er til sammen 30 partnere med i CASTOR og Kommisjonen har foreslått å støtte prosjektet med 8,5 millioner. Nettverket HySafe, som har som tema hydrogensikkerhet, har tre norske industrielle partnere. De øvrige aktørene er i all hovedsak universiteter og institutter. Dette er et bevis på den sterke stillingen norske industrielle fagmiljøer har innenfor dette fagområdet i Europa. Sustainable surface transport Transportforskningen under det 6. rammeprogrammet ligger hovedsakelig under området 6.2 Sustainable Surface Transport. Det ble utlyst to prosjektrunder i 2003, en med frist i mars og en med frist i desember. Det foreligger kun resultater fra den første utlysningen. Totalt ble det registrert 58 norske deltakelser under den første utlysningen. Av disse ble 36 plassert på Kommisjonens liste over innstilte prosjekter. Norge er med i fire av de 13 integrerte prosjektene som vil bli igangsatt, og i ett av fire ekspertnettverk. Når det gjelder de strategiske forskningsprosjektene (STRP) er norske aktører med i syv av 30 prosjekter som ble innstilt. Norge er også koordinator for to av de strategiske forskningsprosjektene. Eksempler: DSS-DC: Prosjektet ledes av Marintek og har blitt innstilt med en støtteramme på 2,4 millioner. Det er en videreføring av et 5. rammeprogramprosjekt; Ship operations og målet er å utvikle to prototyper for beslutningsstøttesystem (DSS) for laste- og passasjerbåter. MARNIS-prosjektet fikk den høyeste poengsummen av alle innsendte integrerte prosjekter i den første utlysingen. Det har hele 10 norske deltakere som spenner fra forskningsinstitutter til småbedrifter. Totalbudsjettet for prosjektet er på over 27 millioner og foreslått støtte er 22 av 39

23 14 millioner, dvs. over 110 millioner kroner. MARNIS har som mål å etablere en europeisk informasjonsstruktur for maritim navigasjon, og Norge plasserer seg sentralt i denne utviklingen. Innen transport er næringslivet en stor deltaker og har søkt STREP som samarbeidsform Citizens and governance in a knowledge-based society Programmets målsetting og tema Programmets hovedtema er knyttet til EUs målsettinger om å utvikle Europa som kunnskapsbaserte samfunn. Det er et mål å mobilisere de samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagmiljøene til forskning omkring fremveksten av kunnskapssamfunnet og hvorden dette påvirker forholdet mellom borgerne, og mellom borgerne og samfunnets institusjoner. Tematisk knyttes forskningen til to hovedakser: Kunnskapssamfunnet og sosial samhørighet Borgere, demokrati og nye styringsformer Det er et samlet budsjett på 225 MEuro i perioden. Arbeidsform og utlysninger I likhet med andre programmer inviterte Kommisjonen europeiske forskere til å sende inn forslag til tema gjennom Expression of Interest (EoI). Med bakgrunn i innsendte EoI, knyttet Kommisjonen forslagene sammen i grupper og større tverrfaglige forskningsopplegg som deretter ble grunnlaget for arbeidsprogram og utlysningstekst. Det ble vedtatt to utlysninger i programperioden, med første utlysning i desember 2002 og andre utlysning ultimo Første utlysning hadde 2 søknadsfrister, april og desember Det ble spesifisert hvilke virkemidler som skulle brukes under hvert utlyste tema. Informasjon og kontaktarbeid De første informasjonsmøtene ble holdt over to dager i desember Et møte var målrettet mot samfunnsvitenskapelige miljøer, og et annet for humanister. Begge dager var det innledere fra Kommisjoen, og forskere som planla prosjekter fikk personlige rådgivningsmøter med Kommisjonens representanter. I løpet av 2003 er det holdt flere lokale informasjonsmøter ved forskningsinstitusjoner, og orienteringer som har inngått i større seminarer. Det sendes også jevnlig elektroniske nyhetsbrev 23 av 39

24 Det er lagt vekt på at miljøene skulle komme med i 6RP helt fra starten, og det er derfor gitt god støtte til søknader om forprosjektmidler både til EoI og vanlige prosjektsøknader. Samlet er det innvilget kr til utarbeidelse av EoI og kr til utarbeidelse av søknader til de to utlyste fristene. Norsk deltakelse og uttelling i programmet Første søknadsfrist omfattet nesten bare samfunnsvitenskapelige forskningsoppgaver, humaniora kom i andre søknadsfrist. Til fristen i april kom det 258 søknader fordelt med 64 til Integrerte prosjekter og Ekspertnettverk, og 194 til de tradisjonelle virkemidlene. Samlet var det 42 søknader med norsk deltakelse, dvs. 16,2 %. Det ble innvilget 36 prosjekter, og av disse var det 11 med norsk deltakelse, dvs. i 30 % av innvilgede prosjekter. Når det gjelder Integrerte prosjekter og Ekspertnettverk, ble det bare innvilget 5 prosjekter, og 4 av disse har norsk deltakelse (80 %). Av de 11 søknadene med norsk deltakelse som er innvilget, så er 7 knyttet til instituttsektor og 3 til UoH-sektor Når det gjelder innsendte EoI ble 15 sendt fra norske miljøer til Tema 7. Av disse var 11 fra UoH, 3 fra instituttsektor og 1 fra offentlig forvaltning. I tillegg deltok norske miljøer i flere andre innsendte EoI. Samtidig som en totalt sett må kunne si at norsk deltakelse er god, og særlig god når det gjelder å komme med i fremragende prosjekter, så er deltakelsen mellom institusjonene ulikt fordelt. Det er ønskelig at flere miljøer innen økonomi og statsvitenskap blir med i rammeprogrammets prosjekter og nettverk. Direkte kontakt til enkeltinstitusjoner vil derfor bli prioritert ved neste utlysningsrunde. Deltakerprofilen fremgår av nedenforstående figur. CITIZENS UoH Institutt Bedrift Øvrige 24 av 39

25 2.2. Status for de horisontale virkemidlene Scientific Support to Policies (SSP) I 6. rammeprogram er forskning som skal understøtte Kommisjonens politikkutvikling og implementering skilt ut i delprogrammet Scientific Support to Policies (SSP). Navnet Policy-oriented research brukes også. Programmet skal bidra til et tettere forhold mellom forskning og politikkutvikling i EU. Under SSP utlyses det spesifiserte forskningsoppgaver knyttet til følgende tre politikkfelt Bærekraftig forvaltning av Europas naturressurser Forskningsoppgaver under dette området er blant annet innenfor politikk for jordbruk, skogbruk, fiskeri, akvakultur og dyrehelse. Helse, sikkerhet og muligheter for Europas innbyggere Forskningsoppgaver under dette området er blant annet innenfor helsetjenester, pensjonssystemer og funksjonshemmedes livskvalitet. Forskning for å styrke det økonomiske potensialet og samholdet i et utvidet og mer integrert EU Forskningsoppgaver under dette området er blant annet innenfor transport og energi-politikk, sikkerhet under transport / reiser samt utfordringer for informasjonssamfunnet. I utlysningstekstene for dette programmet gis den relevante policy- og faglige kontekst for hver av oppgavene. Kommisjonen etterspør i hovedsak STREPs (Specific Targeted Research Projects) og CAs (Co-ordination Actions), men for enkelte oppgaver SSA (Specific Support Action). Det har vært tre utlysninger under SSP: 1. utlysning: deadline 13. mars utlysning: spesiell utlysning om SARS, deadline 30. september utlysning: deadline 13. januar 2004 Den første utlysningen var åpen for søknader innenfor alle tre politikkfelt, dvs. bærekraftig forvaltning av naturressurser-, helse/sikkerhet- og integrasjons-politikk. Her hadde norske miljøer suksess innenfor bærekraftig forvaltning av naturressurser, særlig områdene fiskeri og havbruk, samt miljørelaterte emner. Innenfor helse/sikkerhet og integrasjon var norske miljøer fraværende. Det var norske partnere med i 21 av de (til sammen 83) søknadene som ble innstilt. Blant disse er Havforskningsinstituttet (HI), NILU (Norsk institutt for luftforskning) og NIVA (Norsk institutt for vannforskning). Den andre utlysningen var en spesiell utlysning knyttet til sykdommen SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome). Vi vet enda ikke hvordan og i hvilken grad norske miljøer har deltatt i denne eller med søknader til den tredje utlysningen. I 2004 vil Forskningsrådet ved EU-kontoret øke innsatsen for å få norske miljøer med i SSPprosjekter (til den 4. utlysningen som vil komme i juli, og ha søknadsfrist i oktober). Søknader og tilslag innenfor bærekraftig forvaltning av naturressurser har vært tilfredsstillende hittil, men innenfor politikkområdene helse/sikkerhet og integrasjon må norske miljøer gjøres oppmerksomme på, og stimuleres til, å søke. 25 av 39

26 New and emerging science and technology (NEST) NEST er en helt ny satsing i 6RP, som skal stimulere til fremsynt og langsiktig forskning i kunnskapsfronten og i skjæringen mellom forskjellige disipliner. Det har vært én utlysning innen satsingen i Av i alt 173 kvalifiserte søknader, var norske deltakere med i 13 av disse. Etter to evalueringsrunder, kom 10 søknader igjennom nåløyet, og kun ett av disse hadde norsk deltakelse. Utfordringen videre er å identifisere hvilke norske miljø NEST er spesielt interessant for. Eksempel NEST PERFORCE, norsk deltaker NILU PERFORCE har som hovedmål å etablere Europa som internasjonalt ledende miljø innen PFAS forskning (perfluoralkyl forbindelser). Videre delmål er å utvikle metoder for å kunne kvantitativt analysere PFAS i miljøet, samt å evaluere belastningssituasjonen i det europeiske marine miljø. Prosjektet har i alt 6 partnere, og NILUs hovedoppgave er å foreta kjemisk, analytisk metodeutvikling SME activities I det første året i 6. rammeprogram (6RP) har det vært særlig fokus på å øke bedriftsdeltakelsen, både gjennom de tematiske prioriteringene og gjennom de SMB-rettede tiltakene CRAFT og Collective Research. Det har vært avholdt åpne informasjonsmøter med dette som tema i desember 2002 og i oktober 2003, med i alt 150 deltagere, derav mange SMB. I tillegg har mulighetene som finnes for SMB i 6RP blitt presentert på en rekke andre eksterne arrangementer. Informasjonsbrosjyren Store muligheter også for de små! utgitt i mai var spesielt rettet mot bedrifter uten tidligere erfaring med EU s rammeprogrammer. Norsk SMB-mål for 6RP er å oppnå en suksessrate som er høyere enn EU-gjennomsnittet. For å oppnå dette, er det viktig å ivareta et godt samarbeid med bransjeorganisasjoner og andre næringslivsaktører. Det legges også vekt på å bedre det norske systemet for partnersøk, samt å utvikle kompetansemarkedet i Norge for EU-tjenester. CRAFT (samarbeidsforskning) Det har vært to CRAFT-utlysninger i Resultatene fra den første CRAFT-utlysningen viser at det var 46 innsendte prosjektforslag med norsk deltagelse, hvorav 19 får finansiering. I 6 av disse prosjektene er det norsk koordinator. (Resultatene fra andre CRAFT-utlysning foreligger ennå ikke, og tredje utlysning har frist ) Målet er å oppnå norsk deltagelse i minst 60 CRAFT-prosjekter med EU-finansiering i 6RP. CRAFT er for mange SMB det første trinnet i EU-forskningen og i sin egen internasjonaliseringsprosess, og det er derfor positivt at svært mange nye SMB, over et vidt spekter av fagområder, nå engasjerer seg i CRAFT-prosjekter. Et eksempel på dette er CleanHand, med MainSani AS som prosjektkoordinator og Teknologisk Institutt som en av FoU-aktørene. Målet er å utvikle et apparat som gjør det langt enklere å desinfisere hendene, for å hindre sykdomssmitte. Potensialet regnes som meget stort, i første rekke i sykehus, men også på arbeidsplasser, restauranter o.l. Prosjektbudsjettet er på ca. 10 mill. kr., hvorav EU dekker halvparten. Collective Research (bransjerettet forskning) Denne nye prosjektformen er omfattet med stor interesse også i Norge. I den første utlysningsrunden var det innsendt 16 prosjektforslag med norsk deltagelse. 5 av disse får EUfinansiering (av i alt 22), og to av de fem har norsk koordinator. Dette tåler svært godt sammenligning med andre europeiske land. Det forventes god norsk deltagelse også i andre 26 av 39