Forskningen blir viktigere Tidligere foregikk mye av det europeiske telekom-samarbeidet innenfor standardiseringsorganisasjonene.
|
|
- Ragnvald Kristensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nr SAMSPILL Et nyhetsbrev fra EU-kontoret AV INNHOLDET Kunnskapsbehov for politikkutvikling - eget delprogram Side 2 Bedre utnyttelse av kunnskapsteknologi Side 3 Norge i telekom-teten - Vi trenger å få med større deler av norsk IKT-næring i EU-forskningen. I prosjektene våre forsøker vi å få med andre norske bedrifter og forskningsaktører der det er naturlig. Men ser vi på deltakelsene i de siste årenes EUforskning, finner vi at det fortsatt er en håndfull aktører som dominerer det norske bildet. Resultater fra første utlysning (1. call) i 6. rammeprogram Side 4-6 MainSani AS - eller Semmelweis 150 år senere Side 7 Vær nøye med IPR-vurderinger Side 7 Simen Ensby: Første skritt mot ERA Side 8 Det sier teknologidirektør Berit Svendsen i Telenor. Hun etterlyser både visjoner blant politikerne om Norges framtid som kunnskaps- og industrinasjon, og at noen tar et koordinerende ansvar. - Vi trenger et forum i Norge hvor deltagere fra forvaltning, næringsliv og forskning kan møtes og utveksle informasjon om, og resultater fra, de viktigste EU-prosjektene. På den måten kan flere små bedrifter i Norge inviteres til å delta i EU-prosjektene ved at noen av de større aktørene tar dem med, og vi sikrer at relevante forskningsresultater blir utvekslet. Forskningsrådet med sin kompetanse på området, ville være en enhet som kunne ta på seg koordineringsansvaret, mener Svendsen. Forskningen blir viktigere Tidligere foregikk mye av det europeiske telekom-samarbeidet innenfor standardiseringsorganisasjonene. I de senere årene har det skjedd en gradvis forskyvning over mot EUs rammeprogram som har satt av betydelige ressurser til forskningssamarbeid. Det ble særlig tydelig da Lisboa-erklæringen ble vedtatt i 2000, hvor det er et mål at Europa skal bli den internasjonalt ledende kunnskapsøkonomien innen år I forhold til IKT-forskningen er dette ambisiøse mål, når USA bruker tre ganger så mye som Europa på forskning og Japan halvannen gang så mye. Det er derfor ikke tilfeldig at Information Society Technologies (IST) er den største tematiske satsingen i 6. rammeprogram. Her gjelder det å benytte mulighetene, oppfordrer Svendsen. Teknologidirektør Berit Svendsen savner et forum for norsk IKT-forskning, hvor forvaltning, næringsliv og forskning kan møtes og utveksle informasjon og meninger og legge strategier for norsk forskning og utvikling på området. Telenor har Norges største forskningsmiljø innen IKT og arbeider med fremtidige kommunikasjonsnett og -tjenester, og anvendelser på ulike markedsarenaer. Telenor fikk napp i nesten halvparten av prosjektene det ble søkt på i 1. utlysning. Resultatene av Telenors FoU-innsats bidrar til at konsernet kan ligge i front på flere områder, mener Svendsen. - Hvorfor kan vi ikke overlate forskningen til de andre, og heller kjøpe resultatene når de er ferdige? - Da mister vi mulighetene til å kunne ligge i tet innenfor flere områder, og til å påvirke utviklingen. Hvis vi lykkes med kommersialisering av forskningen før konkurrentene, skapes det internasjonale konkurransefortrinn for norske bedrifter. Vi må være med på de arenaene hvor ideen utvikles, der hvor framtiden skapes. Norge har et 1
2 SAMSPILL Nr. 1/04 avansert marked.vi liker å teste nye løsninger, som i neste runde vil kunne brukes på større internasjonale markeder. Uante muligheter Hør bare hvilke muligheter som ligger i mobiltelefonen, ivrer Svendsen. Mobiltelefonen som døråpner, som flybillett eller bussbillett, som betalingsformidler. Om noen år vil for eksempel diabetikere kunne sette en brikke inn under huden, som overvåker sukkerinnholdet i blodet, som igjen vil formidle det videre til mobiltelefonen. Da snakker vi om forbedret livskvalitet. Kombinert med GSP (Global Satellite Positioning) vil mobilen kunne fortelle hvor bilen din er hvis den blir stjålet eller du har glemt hvor du parkerte. Dette er bare begynnelsen. For å kunne utnytte mulighetene, må vi være med på internasjonalt forskningssamarbeid. Svendsen er ikke bare glødende opptatt av Telenors engasjement i EU-forskningen, hun sitter også i en rådgivende ekspertgruppe for IKT forskningen i EU som gir innspill til Kommisjonen. - Dette gir et godt innblikk i hvilken kurs man legger opp til innenfor europeisk IKTforskning. At nordmenn deltar i slike grupper i Kommisjonen, knytter oss sterkere til det europeiske forskningssamarbeidet og gir en unik innsikt, sier Svendsen. FAKTA: Bedre enn EU-snittet Kommisjonen mottok 1397 prosjektforslag til første utlysning i Information Society Technologies (IST), og av disse hadde 167 norsk deltakelse, det vil si norsk deltakelse i 12 prosent av alle innleverte prosjektforslag. Samarbeidsgruppene bak 37 prosjektforslag med deltakelse fra til sammen 22 forskjellige norske virksomheter, ble innstilt til støtte.telenor og SINTEF er store norske aktører sammen med universitetene. SMB-deltakelsen er på over 25 %. De norske aktørene har vist en evne og en vilje over det europeiske gjennomsnittet til å gå inn i de nye prosjektformene Integrated Project (IP) og Networks of excellence (NoE). 19 prosent av innstilte IP-er og hele 40 prosent av innstilte NoE-er har norsk deltakelse. Ettersom kontraktsforhandlingene ennå ikke er avsluttet for første utlysning, kjenner vi ikke resultatet fullt ut, men det er positive trekk ved den norske deltakelsen. Mens det som nevnt var norsk deltakelse i 12 prosent av innleverte forslag, er det nordmenn med i 16 prosent av de innstilte. Det er foreløpig vanskelig å si noe presist om beløp, men den norske deltakelsen i IST-programmets første utlysning forventes å være omtrent på høyde med vår forholdsvise kontingentinnbetaling. Kontakt: Tron Espeli te@forskningsradet.no Steinar H. Kvitsand shk@forskningsradet.no Kim Davis kid@forskningsradet.no Kunnskapsbehov for politikkutvikling: Et eget delprogram i 6RP I EUs 6. rammeprogram er forskning som skal understøtte Kommisjonens politikkutvikling og implementering skilt ut i delprogrammet Scientific Support to Policies (SSP). Navnet Policy-oriented research brukes også, og tidvis tema 8. Under SSP er det en bred vifte av forskningsområder der norske miljøer kan hevde seg. For eksempel har norske miljøer hatt god suksess innenfor politikkområdene fiskeri og havbruk, samt miljørelaterte emner. Delprogrammet har nylig lukket sin tredje utlysning (13. januar 2004). Her ble midler innenfor tre tematiske områder utlyst. Bærekraftig forvaltning av Europas naturressurser Forskningsoppgavene som var spesifisert under dette området var blant annet innenfor politikk for jordbruk, skogbruk, fiskeri, akvakultur og dyrehelse. Helse, sikkerhet og muligheter for Europas innbyggere Forskningsoppgavene som var spesifisert under dette området var blant annet innenfor helsetjenester, pensjonssystemer og funksjonshemmedes livskvalitet. Forskning for å styrke det økonomiske potensialet og samholdet i et utvidet og mer integrert EU Forskningsoppgavene som var spesifisert under dette området var blant annet innenfor transport og energipolitikk, sikkerhet under transport/reiser, samt utfordringer for informasjonssamfunnet. I utlysningstekstene for dette programmet gis detaljerte beskrivelser av hvilke oppgaver Kommisjonen ønsker utført. Tekstene gir også en policy og faglig kontekst for hver av oppgavene. Kommisjonen etterspør i hovedsak STREPs (Specific Targeted Research Projects) og CAs (Co-ordination Actions). Men for enkelte oppgaver er SSA (Specific Support Action) den prosjektformen Kommisjonen vil ha. Vi vet enda ikke hvordan og i hvilken grad norske miljøer har deltatt i søknader til den tredje utlysningen. Den første utlysningen i SSP (søknadsfrist i mars 2003) var også for søknader innenfor miljø-, helse- og integrasjonspolitkk. Der var norske partnere med i 21 av de søknadene som ble innstilt. Blant norske institusjoner som fikk tilslag er Havforskningsinstituttet (HI), NILU (Norsk institutt for luftforskning) og NIVA (Norsk institutt for vannforskning). Prosjektforslagene de deltar i, dreier seg om temaer innenfor henholdsvis havbruk (HI) og miljø (NILU og NIVA). HI er også koordinator for prosjektet Welfare and health in sustainable aquaculture. Innenfor helse og samfunnsforskning (integrasjon) var norske miljøer fraværende. Den andre utlysningen i SSP var en spesiell utlysning knyttet til sykdommen SARS (Severe Acute Respiratory Syndrome) med søknadsfrist den 30. september Innkomne prosjektsøknader er under evaluering. Den norske kontaktpersonen for SSP er Lena C. Endresen, lce@forskningsradet.no 2
3 Bedre utnyttelse av kunnskapsteknologi SAMSPILL Nr. 1/04 - Vår bruk av internett og world-wideweb (www er 10-år i 2003) er fortsatt preget av erfaringer med kunnskap nedfelt på papir som tekstblokker og diagrammer. Vi er vant til å bruke notatblokka, papirbaserte oppslagsverk og har hittil sett på PCen som en avansert skrivemaskin. - Fortsatt har vi ikke fått øynene opp for de mulighetene som ligger i internett, sier Frank Lillehagen i Computas AS. - Nå må vi åpne oss for de radikalt nye mulighetene for kunnskapsarbeid, som ligger i visuelle scenarier på internett og www. Både enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner står overfor en ny æra i deres bruk av datateknologi, mener Frank Lillehagen i Computas AS. Computas ble etablert i 1985, og har vokst til å bli Skandinavias ledende selskap innen kunnskapsteknologi. Selskapets kjernekompetanse er kunnskapsforvaltning, intelligente systemer for arbeidsstøtte og kunnskapsprosesser i nettverksøkonomien. Bak utviklingen ligger det mengder av forskning, herunder flittig bruk av EUs rammeprogrammer. Nå er bedriften, sammen med SINTEF, i ferd med å sluttføre kontraktsforhandlingene i det integrerte prosjektet (IP), ATHENA, som er det største initiativet i IST-programdelen i 6RP. - Hovedmålsettingen med ATHENA er å etablere teknologi og kunnskap for å utvikle interopererbare virksomhetssystemer og løsninger. Prosjektet vil utvikle teknologi og prototyper, blant annet visuelle plattformer for prosjektsamarbeid, som vil involvere brukere og andre aktører i virksomhetsog systemutvikling på linje med kunnskap og systemingeniører. Systemutvikling vil bli en profesjon på linje med andre engineeringprofesjoner, sier Lillehagen. - Hva mener du med kunnskapsforvaltning? - Kunnskap får først sin store verdi når den blir brukt i repeterbare omgivelser. En forsker eller en ingeniør kan ha den riktige kunnskapen mellom ørene, men den blir først nyttig for bedriften og samfunnet når den enkelt kan deles med andre. Årsaken til at kunnskap har blitt så verdifull, ligger i at webteknologi og visuelle modeller er blitt allemannseie. Utfordringene ligger i å kunne uttrykke, dele, forvalte og gjenskape kunnskapsomgivelser å skape interoperabilitet mellom ulike former for kunnskap. Programvare er kunnskap innkodet for digitale media. Når en bedrift starter et prosjekt, setter man seg gjerne sammen på et møterom med notablokker foran seg. Man formulerer mål, oppgavestruktur og resultater, grovspikker et budsjett, og blinker ut en gruppe personer til å gjennomføre det. Deretter kan det gå opptil måneder før man starter. Når medarbeiderne går i gang, starter en stor læreprosess, hvor man spør seg selv og kollegene: Hva var det nå egentlig vi skulle gjøre? - Vi ønsker å gå bort fra denne tradisjonelle, papirbaserte forvaltning av kunnskap. I et prosjekt er det så enormt mange flere aspekter og syn enn enkelt individers mål, oppgaver, resultater, budsjett og ressurser. Et prosjekt handler også om mellommenneskelig kjemi, kultur, språk, faglig kunnskap, praktiske ferdigheter, holdninger, kommunikasjon og læring. Ved hjelp av gode systemer for kunnskapsproduksjon og forvaltning, vil man kunne gå inn i prosjekter på en mer integrert måte enn tidligere.vi må ikke lenger tro at det å løse et problem er en forutsigbar lineær prosess hvor man først forsker og så setter forskningen om til praksis.virkeligheten er mer kompleks, ulike sider ved en sak griper inn i hverandre. www er det ideelle mediet til å håndtere en slik kunnskaps- og prosessforståelse, sier Lillehagen. De største verdiene i enhver kunnskapsintensiv bedrift er dens intellektuelle og relasjonsorienterte kapital, mener han. Kunnskapen til de ansatte må gjennom arbeidsutførelse kunne uttrykkes, forvaltes og overføres til andre organisasjoner, og www er et verktøy som ved utnyttelse av visuelle scenarier gjør en slik overføring mulig. Jo mer arbeidsintensiv kunnskap som tilbakeføres til organisasjonen, dess mer innovativ og effektiv blir bedriften. Vi må unngå situasjoner der konkurransekraften svekkes hver gang en nøkkelperson slutter. - Ser vi noen år framover, vil vi sannsynligvis ha flyttet mye av kunnskapsarbeidet vårt ut på internett. Den utviklingen vil vi i Computas være med på å påvirke ved å levere plattformer og verktøy for visuelt samarbeid. EU-forskningen er ett av midlene vi bruker på veien dit. Bruk EU-kontorets nettsider EPSS - Informasjon om Kommisjonens elektroniske søknadssystem EU-kontoret i Norges forskningsråd har egne nettsider. Her finner du omtale av rammeprogrammets forskjellige satsingsområder, lenker til utlysninger og arbeidsprogrammer, og ikke minst - siste nytt om informasjonstiltak og arrangementer i forbindelse med 6. rammeprogram. EPSS står for Electronic Proposal Submission System. For å benytte seg av EPSS må prosjektets koordinator registrere seg, for så å få tilsendt login og passord. Login/passord blir sendt i posten, noe som kan ta opptil en uke. En kopi kan også sendes pr. faks/e-post, hvis det er kort tid før søknadsfristen. Vi anbefaler allikevel koordinatorer å registrere seg i god tid før søknadsfristen. En veiledning i bruk av EPSS er nå gjort tilgjengelig på CORDIS. Har du problemer med EPSS kan du henvende deg til EPSS Helpdesk: E-post: support@epss-fp6.org Tel:
4 SAMSPILL Nr. 1/04 EUs 6. rammeprogram Under EØS-avtalen deltar Norge i EUs 6. rammeprogram med fulle rettigheter. Her gjelder ikke prinsippet med fair return og norske søkere må derfor konkurrere om tilgjengelige midler på lik linje med søkere fra EUland, kandidatland og assosierte land. Resultatene fra første utlysning foreligger nå, og kontraktsforhandlinger er i gang.vi gir her et overblikk. Tematiske programmer: Søknader Innstilte prosjekter FP6-delprogram Totalt Herav med Total Herav med Norsk Suksessrate, norsk partner norsk partner suksessrate snitt alle søkn. 1. "Life Sciences" % 23 % 2. "IST" % 17 % 3. "NanoMatProd" % 13 % 4. "Aero" % 33 % 5. "Food" % 18 % 6.1 "Energy" % 18 % 6.2 "Transport" % 38 % 6.3 "Global Change" % 22 % 7. "Citizens" % 14 % Sum tematiske % 19 % NB: "Suksessrate" = antall innstilte prosjekter / antall søknader 1. Life sciences, genomics and biotechnology for health 2. Information Society Technologies 3. Nanotechnology and nanosciences, knowledge-based multifunctional materials and new production processes and devices 4. Aeronautics and space 5. Food quality and safety 6. Sustainable development, global change and ecosystems 6.1 Sustainable energy systems 6.2 Sustainable surface transport 6.3 Global change and ecosystems I de sju tematiske programmene, som utgjør nesten 2/3 av hele rammeprogrammets budsjett, deltok norske aktører i 14 prosent eller 566 av alle søknader og kom med i 140 eller 18 prosent av de prosjekter som ble innstilt til forhandling. Norges suksessrate (forholdet mellom antall innstilte prosjekter og totalt antall søknader) er 25 prosent, det vil si 6 prosent høyere enn EUs snitt på 19 prosent. Norsk suksessrate ligger fra 5 til 23 prosentpoeng over EU-snittet for de ulike tematiske programmer. Det gjelder spesielt Aeronautics and Space, Food Quality and Safety og Global Change and Ecosystems. Bare på to temaer er suksessraten lavere, Life Sciences, Genomics and Biotechnology for Health og Nanotechnologies and Nanosciences. IP og NoE Med de nye virkemidlene IP (Integrated Projects) og NoE (Network of Excellence) ønsker Kommisjonen betydelig større og dermed færre prosjekter. Det var forventet at dette ville være spesielt utfordrende for de mange mindre norske søkere. Derfor er det gledelig å konstatere at Norge også her kom meget positivt ut med suksessrater på 6-7 prosentpoeng over EU-snittet. Norske aktører deltar i mellom en firedel og en tredel av disse prosjektene. 4
5 SAMSPILL Nr. 1/04 første utlysning Horisontale aktiviteter: Søknader Innstilte prosjekter FP6-delprogram Totalt Herav med Total Herav med Norsk Suksessrate, norsk partner norsk partner suksessrate snitt alle søkn. 1. "ERA-Net" % 44 % 2. "SSP" % 40 % 3. "ETI" % 35 % 4. Marie Curie actions % 19 % 5. Research Infrastructures % 16 % 6. "NEST" % 16 % SME-activities: 7. Collective Research % 18 % 8. CRAFT % 19 % Sum horisontale % 20 % NB: "Suksessrate" = antall innstilte prosjekter / antall søknader 1. Koordinering av nasjonale FoU-programmer 2. Scientific support to policies 3. Economical and technological intelligence 6. New and emerging science and technology 8. Co-operative research (CRAFT) Rammeprogrammet inneholder en rekke aktiviteter av horisontal karakter, det vil si at de gjelder på tvers av hele programmet. Her deltok Norge i 256 søknader (4 prosent) og kom med i 79 innstilte prosjekter (7 prosent). Også her ligger suksessraten for Norge betydelig høyere (31 prosent) enn snittet for EU (20 prosent). Dette skyldes i første rekke den gode uttellingen på SSP (Scientific Support to Policies) og det spesielle virkemidlet rettet mot SMB-er (CRAFT). Trenger du en partner? Partnersøk er en viktig del av søknadsprosessen, og den kan ofte oppleves som vanskelig. Men det finnes hjelpere og hjelpemidler: EUs nettsted om forskning, CORDIS, har en egen tjeneste for partnersøk for 6. rammeprogram. Her kan du søke både med fritekst, på forskningstema og på land. Forskningsrådet mottar kontinuerlig henvendelser fra bedrifter og organisasjoner i andre europeiske land som ønsker samarbeid med en norsk partner. Ta kontakt med oss, så kanskje vi vet om et prosjekt eller et forskningsmiljø det vil være naturlig for deg å samarbeide med. I tillegg kan du ta kontakt med EU Innovasjon hvis du søker etter teknologi utviklet av en norsk bedrift, eller hvis du søker en partner for bruk av teknologi utviklet av en utenlandsk bedrift. 5
6 SAMSPILL Nr. 1/04 Bra uttelling i den første utlysningsrunden for CRAFT CRAFT cooperative research - er en samarbeidsform for små- og mellomstore bedrifter (SMB), og har som formål å stimulere SMB til å samarbeide med forskningsmiljøer i utvikling av ny teknologi, prosesser og produkter. Kommisjonen mottok i alt 652 prosjektforslag, og 228 av disse tilfredsstilte alle evalueringskriteriene. Av disse tillater budsjettet kun finansiering av de 122 høyest rangerte prosjektforslagene. Fra Norge ble det registrert 65 deltakelser (participations), hvilket tilsier en andel på ca. 1 prosent av det totale antall deltakelser. Til sammenligning kunne Sverige, Danmark og Finland skilte med henholdsvis 194 og 146 deltakelser. Hvis vi derimot ser på søknadene som er innstilt til EU-finansiering, har Norge 32 deltakelser. Her ligger Norge betydelig høyere enn våre nordiske naboer. Det er registrert 12 prosjekter med norsk koordinator, og hele 6 av disse prosjektsøknadene går videre til kontraktsforhandlinger. Også her overgår vi klart våre nærmeste naboland.totalt er 19 prosjekter med norsk deltakelse invitert til kontraktsforhandlinger, mens 4 står på reserveliste. Reservelisten reflekterer at det var flere svært gode prosjekter med høy rating, som ikke nådde opp i denne utlysningen. Dette er på grunn av manglende finansiering. De norske deltakerne i prosjektene som er innstilt til kontraktsforhandlinger, favner over et bredt spekter av fagområder. Vi har for eksempel konfeksjon, metallstøping, solcelleenergi, marin biologi og akvakultur for å nevne noen. Nytt i 6RP er nemlig at CRAFT-prosjekter kan omhandle et hvilket som helst fag- og forskningsområde innen vitenskap og teknologi, gitt at forskningsresultatene er av stor betydning for Europa. Utfordringene er fortsatt mange og store for de som velger å delta i CRAFT-prosjekter. Det er likevel tydelig at prosjekttypen CRAFT fortsatt faller i god jord hos det norske næringsliv, og at mulighetene og gevinstene er tilsvarende store. Mer om CRAFT-ordningen: Kontaktpersoner for CRAFT-ordningen i Norge: Vebjørn Walderhaug vw@forskningsradet.no Tlf.: Hilde Friedl hf@forskningsradet.no Tlf.: Disse norske små og mellomstore bedriftene fikk napp i første utlysningsrunde: NAVN PROSJEKT KOORDINATOR SMB ANTALL (akronym) NUMMER ANSATTE FASTCAST Oshaug metall AS 38 SOILPREP Vestfold Jorddamping Vestfold Jorddamping 3 MULTIWEAVE Gudbrandsdalen Uldvarefabrik AS 100 SISI Norwegian Crystallites AS 25 MEMS-PIE SINTEF Sonitor Technologies AS 10 OceanSaver Foss & Varenhed Ent. AS Foss & Varenhed Enterprises AS? ALGADEC Skagerrak Skjell AS 5 SubFishCage Gigante Offshore AS Gigante Offshore AS 2 CleanHand MainSani AS MainSani AS 1 Aerosol Reduction Hygieneteknikk AS 7 BULK Substrates Myo AS 3 DOLFIN Plastsveis AS 15 ICEMAKER Mathiassen Mek.Verksted AS 17 6
7 Rene hender skal hindre smitte og sykdom SAMSPILL Nr. 1/04 Hadde sykehuspersonellet vasket hendene oftere, ville langt færre pasienter blitt rammet av sykehussmitte. Men håndvask tar tid, det er lett å sluntre unna. Et apparat som nå er under utvikling, i regi av MainSani AS, skal gjøre det langt enklere å desinfisere hendene. Vi har visst det lenge. Allerede for 150 år siden påviste den ungarske legen Ignaz Semmelweis at forbedret håndhygiene på fødestuen reduserte antall dødsfall på grunn av bakteriell infisering fra 22 til 3 prosent. Den enkle lærdommen av dette er at hadde leger og sykepleiere vasket hendene oftere, ville en lang rekke komplikasjoner og dødsfall vært avverget. Men håndvask oppleves trolig som så tungvint at mange hopper over det i den daglige tralten. Det må finnes enklere måter å gjøre det på, tenkte jeg og begynte å klekke ut det som i dag er blitt til et prosjekt under EUs 6. rammeprogram, sier siviløkonom Petter Mehren, som står bak MainSani AS. Mehrens konsept består av to hovedkomponenter - desinfiserende væske og påføringsapparat. Det er påføringsapparatet som står i fokus i EU-prosjektet. Apparatet vil kort fortalt se ut som en boks hvor man stikker hendene inn gjennom en åpning, hvor de påføres en desinfiserende væske uten at hendene er i kontakt med selve apparatet. - Dette vil redusere tiden det tar å desinfisere hendene med opptil 75 prosent, sier Mehren. En av grunnene til at sykehuspersonell i dag ofte lar være å desinfisere hendene, er at eksisterende produkter oppleves som ubehagelige og kan rett og slett skade huden. - MainSanis væske vil verken inneholde klor, jod eller alkohol, og det er et vesentlig poeng at den skal virke behagelig og dermed medvirke til hyppig desinfisering, sier Mehren. Han forteller at utviklingen av selve væsken er et prosjekt for seg selv, som det er søkt støtte til i Forskningsrådet. Veien fra idé til EU-prosjekt kan være lang. Så lang at det er fristende å gi opp, innrømmer Mehren. Han tenkte at å gjennomføre en slik søknadsprosess, går ikke alene. Det ville beslaglegge alt av ressurser og tid over en lang periode. Han tok derfor kontakt med to av Forskningsrådets EU-rådgivere, Hilde Friedl og Vebjørn Walderhaug. Sammen strammet de opp hele CRAFT-prosjektet, slik at det ble mer håndterlig. - Her ble jeg dessuten gjort oppmerksom på at Teknologisk Institutt (TI) tilbyr å hjelpe slike småfirmaer som mitt med hele søknadsprosessen. Det var en meget relevant tjeneste for meg. Jeg satte derfor bort hele arbeidet til TI, som har tatt hånd om alt fra partnersøk - Jeg fikk god hjelp i Forskningsrådet, sier Petter Mehren. og søknadsskriving til kontraktsforhandlinger og problematikk rundt intellektuelle rettigheter. Uten den hjelpen ville vi nok aldri ha kommet i mål, sier Mehren og legger til at MainSani-prosjektet og utviklingen av påføringsapparatet, har et budsjett på ca 10 millioner kroner, hvorav EU-støtten er på 50 prosent. Selv om det er helsesektoren som er MainSanis viktigste målgruppe for produktet, er mulighetene langt større. - Veldig mye smitte går via hendene også utenfor sykehusene. Jeg ser derfor for meg at desinfeksjonsapparater kan bli plassert på alle steder der folk ferdes og har ulik bakterieflora, for eksempel på arbeidsplasser, flyplasser og restauranter, sier Mehren. Vær nøye med IPR-vurderinger Vær nøye med å drøfte problematikken rundt immaterielle rettigheter (Intellectual Property Rights, IPR) før kontrakten undertegnes. Da unngår man ubehagelige overraskelser i ettertid. Immaterielle rettigheter handler om retten til å utnytte kunnskap og teknologi kommersielt, for eksempel i form av patenter og lisenser. Her er det ikke til å stikke under en stol at det ligger noen snublesteiner, og partene bør tenke nøye gjennom dette punktet før de undertegner en konsortiumsavtale. Hovedregelen er at eierskapet til resultater, det som kalles knowledge, forblir hos den deltakeren som har utført arbeidet. Men hovedregelen er også at de ulike aktørene i et konsortium fritt kan bruke alle resultatene fra prosjektet, hvis de trenger det for å anvende sine egne resultater, og hvis ikke noe annet er avtalt før kontrakten er undertegnet. Man kan imidlertid avtale andre ordninger før kontrakten blir undertegnet. Dette må da være en del av konsortiumsavtalen. Man kan også avtale at ingen andre i konsortiet kan bruke den kunnskap og teknologi som man bringer med seg inn i et prosjekt, det som i regelverket kalles pre-existing know-how, så lenge dette blir avtalt før kontrakten blir undertegnet. Avtaleverket i modellkontrakten dekker i utgangspunktet alle forhold som vil kunne oppstå. Det som er viktig, er at deltakerne på forhånd setter seg nøye inn i hva som står der og hva dette betyr i praksis. Hvis man ønsker andre avtaler enn det som står i modellkontrakten, er det altså fullt mulig. Man må da ta det opp med de andre prosjektpartnerne på forhånd slik at man unngår vanskelige situasjoner. Kontaktperson for IPR: Niels Peter Thorshaug npt@forskningsradet.no 7
8 Returadresse: EU-kontoret Norges forskningsråd P.b St. Hanshaugen, 0131 Oslo SAMSPILL Nr. 1/04 Simen Ensby: Første skritt mot European Research Area (ERA) er tatt Simen Ensby Så har vi lagt bak oss det første året i EUs sjette rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling. Et år preget av stor innsats fra forskningsmiljøene og bedriftene med tanke på å utnytte de mulighetene som lå i de 49 områdene som ble utlyst i rammeprogrammets 1. call. I dette nyhetsbrevet gir vi et bilde av tilslaget for de norske aktørene, og sammenlignet med den prosentvise uttellingen for 1. call som sådan, må vi kunne si at resultatet rent statistisk er meget bra. For de norske deltakerne i konsortier og nettverk blir det viktig å utløse det faglige potensialet som ligger i samarbeidet med noen av de mest fremstående forskningsmiljøene i Europa vil bringe nye muligheter. Både innenfor de tematiske områdene og de horisontale aktivitetene kommer nye utlysninger. Vi tar det for gitt at både de miljøene som ikke nådde opp i 1. call forsøker igjen, og at nye aktører finner europeiske partnere og fremmer prosjektforslag der de ser at utlysningene treffer midt i blinken for deres kompetansefelt. Fra Forskningsrådets side skal vi følge opp med informasjon, veiledning og økonomiske incitament. For oss i Forskningsrådet er det viktig å analysere deltakelsen i 6RP med tanke på å få fram synergier med nasjonale satsinger. Vi vil derfor bruke ressurser for å få fram deltakelse i 6RP der dette utfyller nasjonalt finansierte program, og der vi mener at norske FoU-miljø og bedrifter vil være tjent med å delta. Det er viktig å ta inn over seg at EUs sjette rammeprogram er et virkemiddel for å utvikle et felles europeisk forskningsområde, og at ethvert prosjekt som inngår kontrakt med Kommisjonen har betydelig grad av integrasjonselement i seg. Ja, i flere prosjekt med norsk deltakelse er dette selve målet. Det første skritt mot realiseringen av ERA er tatt. Ny norsk nasjonal ekspert i FP6 Forskningsrådets spesialrådgiver Bjørg Ofstad har fra 1. januar 2004 gått inn i en stilling som Scientific Officer (SO) i DG Forsknings enhet K4, Samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning. Denne avdelingen har som hovedoppgave å fremme forskningen innen disse fagområder i Europa bl.a. ved å kunngjøre midler, behandle søknader og følge opp prosjekter innen rammeprogrammets temaområde 7, "Citizens and governance in a knowledge-based society". Ofstad har fra september 2000 arbeidet som SO for samfunnsvitenskap og humaniora i COSTs sekretariat i Kommisjonen. Fra før av arbeider Forskningsrådets spesialrådgiver Per Backe-Hansen som norsk nasjonal ekspert i DG Forskings enhet I1 Bærekraftig utvikling. E-post: bjorg.ofstad@cec.eu.int per.backe-hansen@cec.eu.int Samspill er et nyhetsbrev om EUs 6. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling og den norske deltagelsen i det europeiske forskningssamarbeidet. Utgiver: EU-kontoret, Norges forskningsråd Adresse: Norges forskningsråd P.b. 2700, St. Hanshaugen, 0131 Oslo Tlf.: Ansvarlig redaktør: Simen Ensby, leder for EU-kontoret Redaksjon: Simen Ensby, Leiv-Rune Gully, Per Magnus Kommandantvold,Trygve Lande, Odd Letnes (journalist). Design, layout og trykk: Grafia Kommunikasjon AS ISSN:
Store muligheter. også for de små!
EUs 6. RAMMEPROGRAM KAN GI DIN BEDRIFT BEDRE PRODUKT- OG PROSESSUTVIKLING BEDRE STRATEGISKE ALLIANSER BEDRE INTERNASJONAL MARKEDSTILGANG Store muligheter Hva kan din bedrift oppnå ved å delta i EUs 6.
DetaljerEU en stadig viktigere kilde til forskningsfinansiering. Gudrun Langthaler, EU-kontoret Høgskoledialogmøte,
EU en stadig viktigere kilde til forskningsfinansiering Gudrun Langthaler, EU-kontoret Høgskoledialogmøte, 09.02.2012 7th Framework Programme for research and technological development EUs samlede satsing
DetaljerStore muligheter. også for de små!
EUs 6. RAMMEPROGRAM KAN GI DIN BEDRIFT BEDRE PRODUKT- OG PROSESSUTVIKLING BEDRE STRATEGISKE ALLIANSER BEDRE INTERNASJONAL MARKEDSTILGANG Store muligheter Hva kan din bedrift oppnå ved å delta i EUs 6.
DetaljerTiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning
Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs
DetaljerKlimaforskernes suksess i EUs 6. RP. Hvordan hente ut merverdi i EUs 7. RP? Ingunn Borlaug Lid
Klimaforskernes suksess i EUs 6. RP Hvordan hente ut merverdi i EUs 7. RP? Ingunn Borlaug Lid 6.-7. februar, Lillehammer NORKLIMAs forskerkonferanse EU 6. rammeprogram Norske aktører har høy suksess i
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerNorske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina
Norske bedrifter og EU-prosjekter mot Kina Jorunn Birgitte Værnes Rådgiver Innovasjon Norge BI Nydalen 18. juni 2008 EU-Kina 2007-2013: Strategisk samarbeid 128 millioner euro 2007-2013 Tre definerte satsningsområder:
DetaljerForskningssamarbeidet Norge - EU. Årsrapport 2003 Tiltak 2004
Vedlegg 1, HS 23.03.04 Forskningssamarbeidet Norge - EU Årsrapport 2003 Tiltak 2004 EU-kontoret På vei mot et felles europeisk forskningsområde - ERA. Så har vi lagt bak oss det første året i EUs sjette
DetaljerRutiner for registrering og kvalitetssikring av EU-søknader, - konsortieavtaler og -kontrakter
Forskningsavdelingen 20.1.2010 Rutiner for registrering og kvalitetssikring av EU-søknader, - konsortieavtaler og -kontrakter UMB innfører rutiner for: I) Registrering av søknader til europeiske programmer.
DetaljerFoU-prosjekter for små og mellomstore bedrifter og deres bransjeorganisasjoner
FoU-prosjekter for små og mellomstore bedrifter og deres bransjeorganisasjoner Cathrine Finne Kure 26.04.2010 NTP-F4L 1 FP7 Capacities- Research for the Benefit of SMEs Små- og mellomstore bedrifter (SMB)
DetaljerRandsoneaktiviteter i EU - Norsk prosessindustri?
Randsoneaktiviteter i EU - Norsk prosessindustri? Work-shop Måleteknologi og seperasjonsteknologi 23.03 2010 Reidar Arneberg Teknova Europeiske forskningsarena Europeiske forskningsarena Mulige gevinster
DetaljerHvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT?
Hvorfor lykkes Teknologisk Institutt med CRAFT? eller om noen praktiske erfaringer med å bistå norske SMB i å nå mål innen produkt- og prosessutvikling gjennom deltagelse i EUs rammeprogram for FoU rune.nilsen@teknologisk.no
DetaljerListerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge
Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner
DetaljerPES Prosjektetableringsstøtte
PES Prosjektetableringsstøtte DEL XX / seksjonstittel Om Norges forskningsråd Norges forskningsråd er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ. Forskningsrådet er den viktigste
DetaljerHelse i EU s 7RP (2007 2013) Møte om finansiering av legemiddelutvikling 15. Oktober 2009 Seniorrådgiver Berit Nygaard
Helse i EU s 7RP (2007 2013) Møte om finansiering av legemiddelutvikling 15. Oktober 2009 Seniorrådgiver Berit Nygaard Helse i EU s 7RP CORDIS - http://cordis.europa.eu/fp7/home_en.html Health Innovative
DetaljerForskningssamarbeidet Norge-EU
Forskningssamarbeidet Norge-EU Rapport pr. første halvår 2012 (aggregerte tall fra EUs FP7 01.01.2007 30.06.2012) EUs 7. rammeprogram/european Research Area (ERA) 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING...
DetaljerNordic Masters Nordplus - Erasmus Mundus. Erasmusseminaret 2009 01.12.09 Frank Moe
Nordic Masters Nordplus - Erasmus Mundus Erasmusseminaret 2009 01.12.09 Frank Moe 2 Nordic Master Program Nordplus Erasmus Mundus Erasmus Intensive Programs (IP) 3 Nordic Master Program Pilotprosjekt under
DetaljerProsjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020
Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020 Horisont 2020 er verdens største forskningsprogram med sitt budsjett på drøyt 70 milliarder euro for perioden 2014 20. Norge vil delta som fullt medlem.
DetaljerOppdatert 28. sept Forskningssamarbeidet Norge - EU Statusrapport per EU-kontoret
Oppdatert 28. sept. 2004 Forskningssamarbeidet Norge - EU Statusrapport per 1.7.2004 EU-kontoret På vei mot et felles europeisk forskningsområde - ERA Så har vi lagt bak oss et og et halvt år av EUs sjette
DetaljerHva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi
Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter
DetaljerVi veileder din bedrift i det europeiske markedet
Vi veileder din bedrift i det europeiske markedet Finn en rådgiver i din region Title of the presentation Date # Enterprise Europe Network Et integrert nettverk Til stede i hele landet Norske partnere:
DetaljerCIENS strategi
CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,
DetaljerPES Prosjektetableringsstøtte
PES Prosjektetableringsstøtte DEL XX / seksjonstittel Om Norges forskningsråd Norges forskningsråd er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ. Forskningsrådet er den viktigste
DetaljerForskningsrådet og EU -
Forskningsrådet og EU - Muligheter for finansiering Olaug Råd, Programkoordinator VERDIKT Forskning lønner seg! Evaluering av 609 innovasjonsprosjekter: Forskningsrådet 1,6 mrd Bedrifter 3,7 mrd N=609
DetaljerEnterprise Europe Network - Bedrifters link til Europa. Sølvi Silset, Innovasjon Norge
Enterprise Europe Network - Bedrifters link til Europa Sølvi Silset, Innovasjon Norge Globalisering Trend i samfunnet Globalisering Nå: økonomisk krise som påvirker oss Innovation distinguishes between
DetaljerProsjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020
Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020 Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med sitt budsjett på drøyt 80 milliarder euro for perioden 2014 20. Norge deltar som fullt
DetaljerCenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,
CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:
DetaljerNordisk nivå vha Nordforsk eller NICe eller bilateralt
Utnytte internasjonale ordninger FP7 Programsamarbeid Økologisk landbruk CORE organic Animal health and welfare Mattrygghet SAFEFOODera Nordisk nivå vha Nordforsk eller NICe eller bilateralt ERA Net i
DetaljerForskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite
Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte
DetaljerØkt satsing på deltagelse i EU s Rammeprogram
Økt satsing på deltagelse i EU s Rammeprogram Presentasjon på Fargisseminaret 2004 av: Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Medlem av EU-6RP Progr. komité TRANSPORT Innhold Det nye Norges forskningsråd
DetaljerGode råd i søknadsfasen. Þorbjörg Hróarsdóttir AFU
Gode råd i søknadsfasen Þorbjörg Hróarsdóttir AFU Prosjektidé og forberedelse En søknad til 7RP krever en prosjektidé som er relevant i forhold til utlysningen. Utlysningene av midler under de tematiske
DetaljerSamarbeid mellom Forskningsrådet og SIU. Per Magnus Kommandantvold og Katrine Moland Hansen Forskingsrådet og SIU 10.11.2015
Samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU Per Magnus Kommandantvold og Katrine Moland Hansen Forskingsrådet og SIU 10.11.2015 Synergier mellom EUs forsknings-, innovasjons- og utdanningsprogram Forskere
DetaljerHorisont 2020 et byprogram? 20. januar 2016 Janicke Giæver og Ingunn Borlaug Lid, Forskningsrådet. Horisont 2020
Horisont 2020 et byprogram? 20. januar 2016 Janicke Giæver og Ingunn Borlaug Lid, Forskningsrådet Horisont 2020 Horisont 2020 Smarte og bærekraftige byer : 230 mill. EUR i 2016/17 - byer, næringsliv og
DetaljerEU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen 21.10.2014
EU-finansiert forskning støtte og insentiver Forskningsavdelingen 21.10.2014 EU-finansiert forskning støtte og insentiver Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Innhold: Utgangspunkt og status:
DetaljerProgram for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan
Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling
DetaljerUtvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen
Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen Miljøkonferanse 7.2.13 Gudrun Langthaler Avd. for bioressurser og miljø EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk
DetaljerProsjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020
Prosjektetableringsstøtte PES2020 Horisont 2020 Horisont 2020 er verdens største forskningsprogram med sitt budsjett på drøyt 70 milliarder euro for perioden 2014 20. Norge vil delta som fullt medlem.
DetaljerFinansiering nye kontrakter - pr. år og kumulativt, mill. NOK
VEDLEGG 2: Statistikk, NTNUs deltakelse i FP7 Merk: FP7 løper i perioden 2007 2014 og er høsten 2013 inne i sin avslutningsfase. Resultater fra de aller fleste utlysninger under FP7 foreligger, men vi
DetaljerInnovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth
Innovasjon noen erfaringer September 2011 Alf Bjørseth Agenda Hva er innovasjon Hvordan fremme innovasjon Innovasjon har med mennesker å gjøre Kompetanse Hvorfor skjer radikal innovasjon best i små selskaper?
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret
DetaljerOffentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd
Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men
DetaljerNæringsministeren: - Viktig kilde til innovasjon
Nr. 1 2003 SAMSPILL Et nyhetsbrev fra EU ForskningsInfo AV INNHOLDET: Store muligheter - også for de små SIDE 2 Viljen er viktigst SIDE 3 De gode hjelperne i Brussel SIDE 4 Næringsministeren: - Viktig
DetaljerHvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland
Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet
DetaljerNy vår for innovasjon i offentlig sektor?
Ny vår for innovasjon i offentlig sektor? Trond Knudsen, Forskningsrådet Vannforsk: FoU: Behov og strategi innen vannsektoren, Oslo 19.4.2012 Forskningsrådet har en nøkkelrolle i det nasjonale forsknings-
DetaljerHorisont Hvordan kan vi posisjonere norske aktører for best mulig gjennomslag? Horisont Samfunnsutfordringer
Horisont 2020 Hvordan kan vi posisjonere norske aktører for best mulig gjennomslag? Tor Ivar Eikaas, Spesialrådgiver, NCP Energi Energiforskningskonferansen, 2014-05-22 Horisont 2020 Samfunnsutfordringer
DetaljerVebjørn.walderhaug@forskningsradet.no
Studietur for Sogn og Fjordane fylkeskommune, 5.11.2015 «Horisont 2020 for økt innovasjon. SMB-mulighetene i EUs rammeprogram for forskning og ionnovasjon» Vebjørn.walderhaug@forskningsradet.no EU-prosjekter
DetaljerInternasjonalt forskningssamarbeid i RENERGI
Internasjonalt forskningssamarbeid i RENERGI Elizabeth Bauman Ofstad Programstyreleder RENEGI 1. September 2010 Dagens tekst Programmets strategiske tanker Hvilke arenaer RENERGI vektlegger Programmets
DetaljerIKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd
IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd (Programmer og virkemidler VERDIKT/BIA) (Workshop JoinGame, 28 april 2008) Jan Rasmus Sulebak, Spesilarådgiver Relevante IKT programmer ved NFR Om Norges Forskningsråd
DetaljerMarie Curie Actions: European Industrial Doctorate. Per Magnus Kommandantvold, Internasjonal avd. 9/12-11
Marie Curie Actions: European Industrial Doctorate Per Magnus Kommandantvold, Internasjonal avd. 9/12-11 EUs 7. RP: Budsjettfordeling I Cooperation 32.413 II - Ideas 7.510 III - People 4.750 IV - Capacities
DetaljerAv William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011
Hva er et fyrtårn? Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Begrepet fyrtårn er brukt i sammenheng med flere klyngeutviklingsprosjekter
DetaljerGAME CHANGERS APPLICATION GUIDE
STEG 1: SØKNAD GAME CHANGERS APPLICATION GUIDE 1.1. Vennligst beskriv det sosiale problemet og utfordringene, for barn i ditt samfunn, som du ønsker å løse. Beskriv problemets omfang og bruk statistikk
DetaljerNordic Master Programme
Nordic Master Programme 16. november 2010 Kontaktperson: Kristin Amundsen nordicmaster@siu.no 2 Hva er Nordic Master Programme? Pilotprosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd Programmet gir støtte til
DetaljerBIOTEK2021 for NMBU. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 19. september 2016
BIOTEK2021 for NMBU Spesialrådgiver Øystein Rønning, 19. september 2016 Hvorfor forsker vi? Samfunnsutfordringer (Science for society) Konkurranseevne (Science for competitiveness) «The research triangle»
DetaljerNorsk Biotekforum Oslo, 29. oktober 2008
Norsk Biotekforum Oslo, 29. oktober 2008 Biobasert industris muligheter i EU s 7. rammeprogram Spesielle SMB-tiltak i 7RP Vebjorn.Walderhaug@forskningsradet.no Triangle of SME opportunities Identify your
DetaljerHvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?
Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er
DetaljerInternasjonale program- og prosjektmuligheter. Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015
Internasjonale program- og prosjektmuligheter Henrik Arvidsson rådgiver SIU Hønefoss/23.4.2015 Hva gjør SIU? Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er et nasjonalt kompetanse- og informasjonssenter
DetaljerTorsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A.
Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A. Meyer, IBM Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor Nova kurs- og konferansesenter
DetaljerInnovasjoner og patentering. Trond Storebakken
Innovasjoner og patentering Trond Storebakken Hvorfor er kommersialisering viktig? Universitetets samfunnsoppgave Bidra til næringsutvikling i Norge Forskningspolitiske føringer Tjene penger Lov om universiteter
DetaljerEU-rådgivningstjenester i Innovasjon Norge Europeiske samarbeidsmuligheter for nordnorsk næringsliv Mo i Rana, 07.09.10 Ingrid Martenson Bortne
EU-rådgivningstjenester i Innovasjon Norge Europeiske samarbeidsmuligheter for nordnorsk næringsliv Mo i Rana, 07.09.10 Ingrid Martenson Bortne Europakommisjonens eget bedriftsrådgivernettverk for SMB
DetaljerMuligheter i Horisont 2020
Muligheter i Horisont 2020 Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet Horisont 2020 Samfunnsutfordringene Helse, demografi og velvære Matsikkerhet, marin og maritim forskning, bærekraftig landbruk
DetaljerFinansieringsmuligheter i EU - noen eksempler
Finansieringsmuligheter i EU - noen eksempler Frode Braadland EU rådgiver Innovasjon Norge Agder Eyde-nettverket, 23.03.2010 Finansieringsmuligheter i EU 3 virkemidler for næringslivet Eco-innovation Intelligent
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene
DetaljerContext Questionnaire Sykepleie
Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-
DetaljerEnergiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015
Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015 Tone Ibenholt, FME-koordinator ti@rcn.no Forskningssentre for miljøvennlig energi åtte sentre
DetaljerForskningsrådets EU-prosjekt 2003-2006. Mål, organisering og handlingsplan for Forskningsrådets helhetlige satsing. EU-kontoret
Forskningsrådets EU-prosjekt 2003-2006 Mål, organisering og handlingsplan for Forskningsrådets helhetlige satsing. EU-kontoret Innholdsfortegnelse: 1. Visjon og mål for EUs 6. rammeprogram... 3 2. Mål
DetaljerNasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Informasjon om søknadsprosess 2016
Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Informasjon om søknadsprosess 2016 I kjernen av kunnskapstriangelet Utdanning Forskning Forsknings infrastruktur Innovasjon UiB Strategi «Universitetet
DetaljerEt kunnskapsbasert Nord Norge(1)
Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle
DetaljerPå tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest. 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator
På tvers et regionalt prosjekt i UH-nett Vest 3. November 2014 Kristine Abelsnes, tidligere prosjektkoordinator Hva/hvem er UH-nett Vest? Prosjektet På tvers regional tilgang til forskningsinformasjon
DetaljerHøgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor
Høgskolene, internasjonalt forskningssamarbeid og Horisont 2020 Oslo, 9. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Nytt fra Brussel høst 2014 Horisont 2020 utlysningene
DetaljerStrategi for Osloregionens Europakontor OSLOREGIONENS EUROPAKONTOR. Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017
Strategi for Osloregionens Europakontor 2017-2021 Vedtatt av årsmøtet 2. juni 2017 Osloregionens Europakontor ble etablert som forening 1. januar 2004 og har i dag 21 medlemmer: Kommuner: Oslo, Bærum,
DetaljerBrukerstyrt Innovasjonsarena
Brukerstyrt Innovasjonsarena Bred arena: En mulighet for læring mellom bransjer og fag. Øystein Strandli Oslo 22.11.2005 Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA): Erstatter 5 av dagens tematiske og bransjeorienterte
DetaljerFISKEVAKSINER FRA OVERHALLA TIL VERDEN
Page 1 of 11 FISKEVAKSINER FRA OVERHALLA TIL VERDEN SKREVET: 25. JANUAR 2013 KL. 9:00 AV IDA LERHEIM PHARMAQ er en av Midt-Norges store suksesshistorier. Overhalla-bedriften har opplevd en solid vekst
DetaljerSentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)
Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå
DetaljerInternasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats?
Internasjonalt forskningssamarbeid hvordan vil Forskningsrådet legge til rette for økt innsats? SFI møte 20.09.11, avd dir Kristin Danielsen 3-4/11/2010 1 Globale utfordringer og globale innovasjonsnettverk
DetaljerEU-tjenester for din bedrift. Lena Pedersen
EU-tjenester for din bedrift Lena Pedersen Enterprise Europe Network Stort europeisk nettverknettverk av bedriftsrådgivere European Commission Enterprise and Industry Del av Competitivness and Innovation
DetaljerPå vei mot Horizon Spesialrådgiver Øystein Rønning, 15. mai 2013
På vei mot Horizon 2020 Spesialrådgiver Øystein Rønning, 15. mai 2013 Verdens største forskningsprogram Samlet budsjett over 7 år: ca 50 mrd EURO Norge assosiert medlem betaler kontingent som gir norske
DetaljerAkademisk frihet under press
Akademisk frihet under press 17.November 2015 Unni Steinsmo October 2015 Dette er SINTEF Overgangen til en bærekraftig økonomi Our responsibility: To take care of the environment, To manage the resources,
DetaljerSmart spesialisering i Nordland
Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering
DetaljerNr. 2/ 2007. Nytt om EU-forskningen. Forskning former Europa
Nytt om EU-forskningen Nr. 2/ 2007 Forskning former Europa Det kunnskapsbaserte Europa utvikles. Det europeiske forskningslandskapet formes. Det er stikkord vi vil benytte som innledning til denne utgaven
DetaljerPresentasjon på informasjonsmøte i Grimstad 31. august 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF
MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på informasjonsmøte i Grimstad 31. august 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter
DetaljerMot oppstart av Horizon 2020. Forskningsråd Erik Yssen
Mot oppstart av Horizon 2020 Forskningsråd Erik Yssen Norges deltakelse i rammeprogrammet for forskning Hvordan? Norge deltar på bakgrunn av EØS-avtalen Stortinget må gi sitt samtykke til deltakelse i
DetaljerHvordan sikre og utnytte din bedrifts immaterielle verdier. 27. mars 2014 Lars-Erik Solvang
Hvordan sikre og utnytte din bedrifts immaterielle verdier 27. mars 2014 Lars-Erik Solvang Barrierer for å ta i bruk IPR systemet Undersøkelse om bruk av immaterielle verdier og rettigheter blant mikro-,
DetaljerFå et profesjonelt nettverk i ryggen
Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede
DetaljerEUROSTARS Mo i Rana 7. sept. 2010. Bjørn Henriksen
EUROSTARS Mo i Rana 7. sept. 2010 Bjørn Henriksen Eurostars 3. call Best i Europa: Et norsk ledet prosjekt med svensk samarbeidspartner Tre norske blant de 10 beste Totalt 237 prosjektsøknader vurdert
DetaljerForskningsrådets satsing på IKT og universell utforming. Seniorrådgiver Vidar Sørhus
Forskningsrådets satsing på IKT og universell utforming Seniorrådgiver Vidar Sørhus IT Funk (1998-2012) Hovedmål: «Bidra til tilgjengelighet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og derigjennom
DetaljerHorizon2020. og andre gode virkemiddel Klaus Livik, Powel
Horizon2020 og andre gode virkemiddel Klaus Livik, Powel 04.05.2017 Powel - 20 years: From Norwegian to Global footprint More than 1300 Customers in Europe Customers in 19 countries Offices in 7 countries
DetaljerHva fikk vi ut av EU-forskningen?
Hva fikk vi ut av EU-forskningen? Maja Sommerfelt Ph.D. Forskningsdirektør Informasjonsmøte om EU s 7. rammeprogram Norner Innovation 29 th April 2010 Litt om Bionor Immuno AS Lokalisert i Skien, Papirkaia.
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerArrangementer høsten 2015
Arrangementer høsten 2015 Nedenfor følger en oversikt over kommende arrangementer og møteplasser høsten 2015 (som ORE har kjennskap til per 03.09.15). Forskning og innovasjon Nasjonalt Forskningsrådet
DetaljerBIA presentasjon EdTech cluster. Oslo 2. mars 2016 Thomas Stang, Seniorrådgiver, BIA
BIA presentasjon EdTech cluster Oslo 2. mars 2016 Thomas Stang, Seniorrådgiver, BIA Agenda Norges forskningsråd Hvilke typer prosjekt Forskingsrådet støtter BIA programmet Utlysningen 2015 - tallunderlag
DetaljerHelse i Horisont 2020. Berit Nygaard 16. September 2015
Helse i Horisont 2020 Berit Nygaard 16. September 2015 Hva er Horisont 2020? Horisont 2020s tre hoveddeler Samfunnsutfordringer Helse og velferd Mat, hav og bioøkonomi Samfunnssikkerhet Ren, effektiv og
DetaljerNorsk kornforskning hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009
Norsk korn hvor går Forskningsrådet? Rådgiver Kirsti Anker-Nilssen, Matprogrammet Sandefjord, 3. februar 2009 Norsk korn og Forskningsrådet Innsatsen skal reflektere prioriteringer i samfunnet, næringene,
DetaljerEventer september- desember 2015
Eventer september- desember 2015 September 03/09/2015 Bioeconomy WG meeting. Beskrivelse: Dette møtet tar blant annet for seg oppdateringer fra ulike arbeidsgrupper i forhold til biobasert økonomi. Det
DetaljerForskningsrådets ambisjoner for internasjonalt samarbeid og Horisont Till Christopher Lech, Internasjonal stab
Forskningsrådets ambisjoner for internasjonalt samarbeid og Horisont 2020 Till Christopher Lech, Internasjonal stab Internasjonalt samarbeid.. forskere og bedrifter Økt mobilitet - forskere rekrutteres
DetaljerVI SYKLER FOR KREFTSYKE BARN OG DERES FAMILIER. Bli en del av Team Rynkebys nettverk på: www.team-rynkeby.no www.facebook.com/teamrynkebynorway
VI SYKLER FOR KREFTSYKE BARN OG DERES FAMILIER Bli en del av Team Rynkebys nettverk på: www.team-rynkeby.no www.facebook.com/teamrynkebynorway broschyr_8sid_nor_140916_test.indd 1 2014-09-30 15:45:58 TEAM
DetaljerHva forventes av søknaden? Erfaringer fra evalueringspanelet
Hva forventes av søknaden? Erfaringer fra evalueringspanelet Mobiliseringsdag om samfunnsutfordring 6 Norges forskningsråd, 24 april 2014 Hakan G. Sicakkan Dr.Polit., Førsteamanuensis Institutt for sammenliknende
DetaljerForsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet.
Forsknings- og utviklingskontrakter (IFU/OFU) - det lønnsomme samarbeidet. Per Niederbach, spesialrådgiver 12. mars 2008 Alle kunder gir næring - bare krevende kunder gir læring! IFU/OFU er en tilskuddsordning
DetaljerHvordan kan offentlige IKT-anskaffelser bidra til en effektiv offentlig sektor og et offensivt næringsliv?
Hvordan kan offentlige IKT-anskaffelser bidra til en effektiv offentlig sektor og et offensivt næringsliv? Per Morten Hoff, IKT-Norge Den teknologiske utviklinga vil halde fram i raskt tempo, i minst 10
DetaljerSå hva er affiliate markedsføring?
Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg
DetaljerActive and Assisted Living (AAL JP2) Seniorrådgiver Vidar Sørhus
Active and Assisted Living (AAL JP2) Seniorrådgiver Vidar Sørhus Ambient Assisted Living Joint Programme (AAL JP) ICT for ageing well Europeisk samarbeid om nyskapende og nyttige IKT-baserte løsninger
Detaljer