NY SNØSKUTERTRASÉ VADSØ STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver Vadsø kommune Rapporttype Støyutredning Dato NY SNØSKUTERTRASÉ VADSØ STØYUTREDNING

2 2 (12) Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Kommunal plan for skuterløyper - bistand Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 Ny snøskutertrase Vadsø - støyutredning Revisjon 0 Dato Utarbeidet av Ellen Oksavik Kontrollert av Åsmund Flagstad Godkjent av Ellen Oksavik Beskrivelse Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Mellomila 79 Pb 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T F Rambøll

3 3 INNHOLD 1. INNLEDNING MILJØ, STØY, DEFINISJONER Miljø Støy en kort innføring Definisjoner MYNDIGHETSKRAV T Veiledning støy - snøskuterløyper GRUNNLAGSDATA OG METODIKK Støydata Aktivitet Beregningsmetode og inngangsparametere RESULTATER Fritidsboliger Friluftslivområder KONKLUSJON FIGUROVERSIKT Figur 1 Plassering av planlagt snøskuterløype Figur 2 Beregnet maksimalnivå L AFmax Figur 3 Kart over området som viser friluftslivområder med ulik rangering Figur 4 Beregnet maksimalnivå L AFmax Figur 5 Utstrekning av maksimalnivå støy for friluftslivområder TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 6 Tabell 3 Tabell fra «Veileder støy snøskuterløyper» Tabell 4 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Tabell 5 Frekvensfordeling for snøskuter benyttet i beregningen VEDLEGG Vedlegg 0 Frekvensfordeling støykilde Vedlegg 1 Støysonekart maksimalnivå (fritidsboliger) Vedlegg 2 Støysonekart maksimalnivå (friluftsområder) Ramboll

4 4 (12) 1. INNLEDNING Rambøll har fått i oppgave å utføre en støyutredning i forbindelse med etablering av en ny snøskutertrasé i Vadsø kommune, se figur 1 nedenfor. Traséen vil forbinde to eksisterende traseer og er om lag 12 km lang. Denne rapporten gjør rede for gjeldene regelverk knyttet til støy hjemlet i norsk lovverk, forskrifter, veiledninger og standarder. Vi beskriver grenseverdier, aktuelle begrep og prinsipper og beregningsmetodikk. Videre oppsummerer vi alle inngangsverdier, tekniske data og parametre som ligger til grunn for støyberegningene. Resultater er presentert i form av støysonekart. Rapporten avsluttes med en vurdering av støykonsekvensene fra snøscootertraseen for fritidsboliger og friluftsområder. Figur 1 Plassering av planlagt snøskuterløype, nord for Vadsø, markert med rød heltrukket strek. Blå linjer er eksisterende snøskuterløyper. Rambøll

5 5 2. MILJØ, STØY, DEFINISJONER 2.1 Miljø Ifølge Miljødirektoratet er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 2.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk og industri oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. 2.3 Definisjoner Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten. L AFmax /L 5AF L den Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid A-veid maksimalnivå. A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-eveningnight) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Ramboll

6 6 (12) 3. MYNDIGHETSKRAV Vi tar utgangspunkt i Plan- og bygningsloven som viser videre til T-1442 (2012) som skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved behandling av enkeltsaker. T-1442 (2012) er koordinert med forurensningsloven og teknisk forskrift, og anbefaler at det skal beregnes to støysoner rundt viktige støykilder (rød og gul sone). Bygninger med støyfølsomt bruk er boliger, fritidsboliger, kontorer, barnehager, skoler, helsebygg, etc. I tillegg tas det utgangspunkt i Miljødirektoratets veileder «Veiledning støy - snøskuterløyper». I denne utredningen er det kun fritidsboliger som ligger nærmest den planlagte snøskutertraséen. Fritidsboliger har ikke grenseverdier knyttet til innendørs støynivå, men har grenseverdier iht. T-1442 knyttet til uteoppholdsareal. 3.1 T-1442 Tabell 2 under er et utdrag fra T-1442 som viser grenseverdier for gul og rød sone for støy fra motorsport. Støygrensene korresponderer med grensene i veilederen. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs Utendørs støynivå Utendørs Utendørs Utendørs støynivå lørdager og støynivå i støynivå støynivå i søndager/ nattperioden kl. nattperioden kl. helligdager Motorsport L den 45 L 5AF 60 - Aktivitet bør ikke foregå L den 55 L 5AF 70 Aktivitet bør ikke foregå Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. For beregningene utføret i denne rapporten, er det benyttet grenseverdiene for maksimalnivå, i henhold til T-1442 og veilederen «Veiledning støy - snøskuterløyper», som er beskrevet i kapittel 3.2 under. 3.2 Veiledning støy - snøskuterløyper Miljødirektorartet har utarbeidet en veileder som skal benyttes ved utredning av støy for snøskutertraseer, «Veiledning støy snøskuterløyper», som baserer seg på T-1442, lov om motorferdsel i utmark og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Veilederen angir en sjablongløsning som viser omtrentlig utstrekning av støysoner (for maksimalnivå) ved ulike hastigheter, se tabell 3 under. Dersom det befinner seg støyfølsomme bygninger eller områder innenfor denne avstanden, bør støyberegninger utføres. Støyfølsomme områder er friluftsområder (på vinterstid) som av kommunen klassifiseres som viktige eller svært viktige i henhold til veilederen M , se tabell 3 under. Her er gjengitt en forkortet versjon av tabellen, med kun avstandene knyttet til hastighet 60 km/t, siden veilederen angir at man skal ta utgangspunkt i denne hastigheten. Rambøll

7 7 Utdrag fra veilederen: «Kommunene anbefales [ ] å legge anslagene på 60 km/t til grunn. Når det gjelder fritidsboliger bør det vurderes å sette strengere støykrav til den enkelte hytte eller hyttefelt som i dag har godt lydmiljø.[ ] Der snøskutertraseen kommer innenfor anbefalte minsteavstander vist i [tabell], så bør det utarbeides et støysonekart vist i 4 meters høyde. For områder som grenser inn til støyømfintlige bygg så bør det utarbeides en gul og rød støysone. For friluftsområdene trengs det bare beregnes en sone (gul sone).» Tabell 3 Tabell fra «Veileder støy snøskuterløyper». Sjablongløsning som viser omtrentlige utstrekning av støysoner (maksimalnivå) ved hastighet 60 km/t. Avstand i meter fra senterlinje av traseen til ytterkant støysone Områdetype Anbefalt grenseverdi L 5AF Avstander for støysoner ved hastighet 60 km/t Friluftsområder som er verdsatt som svært viktig eller viktig 40 dba 1400 meter Støynivå mot støyømfintlige bygg (boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager) 60 dba (gul sone) 70 dba (rød sone) 150 meter 50 meter 4. GRUNNLAGSDATA OG METODIKK I dette kapittelet gjøres det rede for grunnlagsdata for beregningene og informasjon om kildene, beregningsmetodikken og forventet aktivitet for nyetablert trasé. 4.1 Støydata Sintef har utført målinger av snøskuterstøy («Motorferdsel i utmark Støyberegninger», datert og «Støy fra snøscooter», datert ), som vi har benyttet som grunnlag for våre beregninger. Beslutningen om å benytte disse dataene er gjort i samråd med Miljødirektoratet. Enkelte nye snøskutere kan være mer støysvake enn de som her er benyttet, og det kan foreligge nyere målinger. Enkelte snøskutere kan også støye mer, på grunn av økt effekt. Det kan være problematisk å legge til grunn støynivå fra helt nye, støysvake modeller, siden ikke alle vil ha en ny snøskuter. Derfor er disse målingene nå lagt til grunn. Miljødirektoratet planlegger å supplere M-128 «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012)» med støydata for snøskutere. Når denne revisjonen kommer, vil det være naturlig å benytte støydata i M-128 som grunnlag. Frekvensfordeling av snøskuterstøy i 1/3-oktavbånd er hentet fra Sintefs samlerapport «Motorferdsel i utmark Støyberegninger», datert Det er benyttet frekvensfordeling fra tabell 2 i rapporten, for en Ski-doo 380 med hastighet på 60 km/t, målingen er utført i Frekvensfordelingen er oppgitt i vedlegg 0. Dette er frekvensfordelingen for målt ekvivalentnivå, men det er vurdert at den samme fordelingen kan benyttes for maksimalnivå, siden målingen er av en snøskuter som kjører med konstant hastighet, og siden målt ekvivalentnivå og maksimalnivå er tilnærmet like. Målingen er utført i 7,5 meters avstand fra kilden. Lydeffektnivå for snøskuter er beregnet ut i fra Sintefs målinger dokumentert i brev til Miljødirektoratet «Støy fra snøscooter», datert Der er det oppgitt målt maksimalnivå på 10 meters avstand for en hastighet på 60 km/t på L AFmax 83 dba. Dette var for en Lynx Yeti 4-takts snøskuter. Beregnet lydeffektnivå vil være ca. L wmax =115 dba, forutsatt noe markabsorbsjon. Ramboll

8 8 (12) 4.2 Aktivitet Det er nødvendig å si noe om aktiviteten som forventes langs den nyetablerte traséen. Vadsø kommune har gitt et anslag på forventet aktivitet per døgn knyttet til planlagt snøskuterløype. Her er deres uttalelse, ved Jens Betsi fra 3. juli 2016: «Den nye skuterløypa som utredes vil knytte sammen løyper som gjør det mulig med gjennomgangstrafikk fra kommunegrense vest til kommunegrense øst samt trafikk over kommunegrenser mot Båtsfjord og mot Vardø. Dette må forventes å utløse et økt trafikkomfang. En slik [ ] ny løype vil også regulere etablert trafikk i området i dag som i all hovedsak skjer med basis i dispensasjoner til etablerte hytter. Det forventes ikke at en ny løype vil øke dette trafikkomfanget. Trafikkomfanget vil forventningsvis variere sterkt over døgn/uke/sesong. Helger, helligdager frem mot og rundt påske vil være den perioden hvor trafikkomfanget må forventes å være størst. Videre forventes trafikken i de mørke vintermånedene å være lavest. Følgende anslag på døgntrafikk (antall skutere som ferdes i hele eller deler av løypa over døgnet) legges til grunn for videre bearbeiding; Høyt estimat Lavt estimat Trafikk til etablerte hytter 10 2 Gjennomgangstrafikk Sum Det vil være stor usikkerhet knyttet til anslaget for spesielt gjennomgangstrafikk. Løypa knytter sammen store områder og gir grunnlag for betydelig trafikkøkninger av den grunn. Erfaringsvis bør imidlertid dette ikke overvurderes.» Antall snøskutere per døgn som vil gå langs hele eller deler av den nye traséen er estimert til mellom stk. per døgn i de månedene der det er mulig å benytte snøskuter. Økningen vil hovedsakelig komme som en følge av mer gjennomgangstrafikk. 4.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet etter ISO og støysonekart er delt inn i 8 x 8 meter rutenett. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D kart. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 4. Beregningsgrunnlaget er basert på en digital kartmodell av planområdet med høydekoter og plassering av bygninger. Snøskuterne er representert som punktkilder med kildestyrke og frekvensfordeling som angitt tidligere i rapporten. Støykilden er plassert 1,5 meter over lokalt terreng. Dette er noe høyere enn en snøskuter vil være over bakken, men denne høyden er valgt fordi terrenget har grov koteinndeling og lavere kildehøyder ga mer usikre resultater. Det er valgt å benytte markabsorpsjon på 0,6 som tilsvarer snø som er noe sammenpakket. Bygningene som er markert i støysonekartene er bygninger regulert til fritidsbolig. Det er ikke registrert at noen boliger er støyutsatte i denne utredningen. Annen bebyggelse er antatt å være støttebygg som uthus, garasjer eller naust. Rambøll

9 9 Tabell 4 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget. Egenskap Refleksjoner, støysonekart Markabsorpsjon Søkeavstand Kildehøyde Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 0,6 (snø, noe sammenpakket) 5000 m 1,5 meter 4 m 8 x 8 m 5. RESULTATER Støysonekart er gitt ved standard beregningshøyde 4 meter. Det er benyttet én refleksjon i støysoneberegningene og lydnivåene er gitt i enheten L AFmax, som er den anbefalte indikatoren for snøskuterstøyen. Nivåene er da direkte sammenlignbare med grenseverdiene i «Veileder støy snøskuterløyper», se tabell 3. Støysonekartene er vedlagt rapporten i helsides format for bedre lesbarhet. 5.1 Fritidsboliger Fritidsboliger: 60 dba (gul sone) og 70 dba (rød sone) Støysonekartet i figur 2 under illustrerer maksimalstøynivået (L AFmax 60 db/70 db vist som gul og rød sone) fra en snøskuter plassert på tre ulike steder i traséen. Fritidsboliger er markert med grønne punkter. Siden en snøskuter kun kan befinne seg på et sted til enhver tid, så beregnes maksimalnivå som punktkilder på ulike steder i traséen, plassert ved fritidsboligene som ligger nærmest traséen (markert A). Det er kun én fritidsbolig som befinner seg mindre enn 150 meter fra traséen, den ligger ca. 145 meter unna. Støysonekartet viser at gul og rød sone ikke berører noen fritidsboliger. Gul sone har en utstrekning på ca meter. Fritidsboligen nærmest traséen ligger akkurat utenfor gul sone. Figur 2 Beregnet maksimalnivå L AFmax for en snøskuter i tre ulike plasseringer langs planlagt snøskutertrase. Heltrukket linje er planlagt trasé. Grønne punkter er fritidsboliger i nærheten. Ramboll

10 10 (12) 5.2 Friluftslivområder Friluftslivområder: 40 dba (gul sone) Det er utarbeidet et verdikart over friluftslivområder som rangeres i grad av viktighet. Dette er gjengitt i figuren under. Oransje farge i friluftslivkartet betyr at området regnes som viktig. Rød farge betyr at det regnes som svært viktig. Røde og oransje linjer er skiturtraséer. Figur 3 Kart over området som viser friluftslivområder med ulik rangering. Oransje og røde områder er vurdert som henholdsvis viktige og svært viktige områder. Støysonekartet i figur 4 under illustrerer maksimalstøynivået for friluftslivområder fra en snøskuter plassert på fire ulike steder i traséen. Grenseverdien (L 5AFmax 40 db) er den som er anbefalt i veilederen «Veiledning støy - snøskuterløyper». Figur 4 Beregnet maksimalnivå L AFmax for en snøskuter ved fire ulike plasseringer langs planlagt snøskutertrase. Heltrukket linje er planlagt trasé. Skraverte områder er friluftslivområder som vurderes som viktige eller svært viktige, iht. kartet i figur 3. Grense for Varangerhalvøya Nasjonalpark er vist med grønn strek. Rambøll

11 11 Siden hver snøskuter kun kan befinne seg på et sted til enhver tid, så beregnes maksimalnivå som punktkilder på ulike steder langs traséen. Gul sone for friluftsområder har her en maksimal utstrekning på ca m. I to områder langs traseen vil støysonen overlappe med deler av et friluftsområde som er vurdert som viktig. Det vil også være overlapp langs deler av skiturtraséer som vurderes som viktige, og én som regnes som svært viktig. Støysonene berører ikke Varangerhalvøya Nasjonalpark (grense er vist med grønn strek i figur 4 og 5). I figuren under er det laget en skisse som viser en sone med utstrekning ca meter ut fra løypen. Denne figuren viser i hvilken utstrekning skiløypene vil kunne berøres av støy, siden helheten av dette ikke kommer frem av støysonekartet i figur 4. Figur 5 Utstrekning av maksimalnivå støy for friluftslivområder. Sjablong som viser omtrentlig utstrekning av støysone (L AFmax 40 db) for hele traséen, for å visualisere påvirkning for skiløyper. 6. KONKLUSJON Det er utført beregninger av maksimalnivå for planlagt ny snøskuterløype i Vadsø kommune, i henhold til grenseverdier angitt i T-1442 (2012) og Miljødirektoratets veileder «Veileder støy snøskuterløyper». Fritidsboliger Beregningene viser at ingen fritidsboliger eller andre støyfølsomme bygninger berøres av støynivå som overskrider grenseverdi for støyømfintlige bygninger (L AFmax 60 db/70 db). Friluftslivområder Friluftslivområder som i verdirangeringskart regnes som viktige eller svært viktige har en anbefalt grenseverdi for støy på L AFmax 40 db. Beregningene viser videre at deler av to friluftslivområder og to skiløypetraséer som regnes som viktige, og deler av en skiløypetrasé som regnes som vært viktig berøres av støy som overstiger anbefalt grenseverdi. Ramboll

12 12 (12) VEDLEGG 0 Tabell 5 Frekvensfordeling for snøskuter benyttet i beregningen, 1/3-oktavbånd. Hentet fra Sintefs målinger for en Ski-doo 380 snøskuter ved 60 km/t. Hz 12, , db(a) Hz db(a) Hz db(a) Hz db(a) Hz db(a) 56 Rambøll

13 Støysonekart - Snøskuterløype Vadsø (fritidsboliger) Maksimalnivå fra snøskuter i tre ulike plasseringer, 60 km/t Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: Beregningsmetode: ISO Enhet: L AFmax (ihht T-1442 (2012)) Markabsorpsjon: 0,6 (snø) Støykilde: Snøskuter, 60 km/t Kildestyrke: L wa = 115 db Oppløsning: Gridstørrelse 8 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L AFmax db(a) >= < 60 Tegn og symboler Planlagt snøskuterløype Eksisterende løyper Fritidsbolig Høydekurve Lengde Skala 1: ,3 0,6 1,2 1,8 km Dato: Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.:

14 Støysonekart - Snøskuterløype Vadsø (friluftslivområder) Maksimalnivå fra snøskuter i fire ulike plasseringer, 60 km/t Oppdragsnummer: Viktige beregningsparametere: Lengde Skala 1:64000 Beregningsmetode: ISO Enhet: L AFmax (ihht T-1442 (2012)) Markabsorpsjon: 0,6 (snø) Støykilde: Snøskuter, 60 km/t Kildestyrke: L wa = 115 db Oppløsning: Gridstørrelse 8 meter Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støynivå L AFmax db(a) >= 40 < 40 Tegn og symboler Planlagt snøskuterløype Eksisterende løyper Snøskuterkilde Friluftslivområder (viktig/svært viktig) 0 0,3 0,6 1,2 1,8 km Dato: Rambøll Norge AS Mellomila 79, 7493 Trondheim Tlf.: