Fyrstikkalléen 1 Detaljregulering med konsekvensutredning Forslag til planprogram til offentlig ettersyn

Transkript

1 Fyrstikkalléen 1 Detaljregulering med konsekvensutredning Forslag til planprogram til offentlig ettersyn Forslaget kan ses kan på: Kristin Jarmund Arkitekter as nettside : Bemerkninger sendes til: Kristin Jarmund Arkitekter MNAL, Drammensveien 44, 0271 Oslo Høringsperiode: Sammendrag Hensikten med planforslaget er å tilrettelegge for ny utnyttelse på næringseiendommen Fyrstikkalléen 1, som ligger i umiddelbar nærhet til kollektivknutepunktet på Helsfyr. Dette innebærer å legge til rette for en ny tidsmessig og miljøvennlige bygningsmasse med høyere utnyttelse enn det eksisterende regulering gir rom for. Formål vil vesentlig være kontor, med enkelte tilleggsfomål som f.eks. undervisning, bevertning og forretning. Planområdet vil omfatte eiendommen Fyrstikkalléen 1, samt mindre andel av Fyrstikkalléen 3 ( for å tilrettelegge for felles bruk av eksisterende nedkjøringsrampe), samt kunne omfatte en andel av areal for gang- og sykkelvei mot Strømsveien. Samlet størrelse vil være ca m2. På eksisterende næringseiendom Fyrstikkalléen 1 planlegges eksisterende bygningsmasse revet, og erstattet av et nytt næringskompleks med høyere utnyttelse. Det foreslås tre bygg i 7-10 etg med felles under- og 1. etasje. I henhold til plan- og bygningslovens første ledd, jf. 4-2 med tilhørende forskrift, faller planforslaget inn under forskriften sitt virkeområde 2, jf. Vedlegg 1, del A punkt 1, og det skal derfor utarbeides konsekvensutredning i tilknytning til planforslaget. Hovedproblemstillingene for planområdet mht. konsekvensutredning vil knytte seg til grøntandel, bebyggelsens plassering og høyde, trafikk og evt. behov for utbyggingsavtaler. Utredningstemaene vil være knyttet til disse problemstillingene. Forslagstiller er KS Fyrstikkalléen 1, fagkyndig er Kristin Jarmund Arkitekter as.

2 INNHOLD 2 1. DEL 1 MÅL OG RAMMER Innledning Bakgrunn Formål med planarbeidet Vurdering av utredningsplikt Planområdet Beliggenhet og avgrensning Eierforhold Dagens situasjon Planstatus og andre rammebetingelser Reguleringsplan Overordnede planer Andre utredninger som gir føringer for området DEL 2 PROBLEMSTILLINGER Antatte problemstillinger Formålssammensetting Grøntområder/grøntandel / naturmiljø Bebyggelsens plassering og høyde Adkomst, trafikk, parkering 2.2 Begrunnelse for krav til utredningsalternativer DEL 3 KRAV TIL PLANPROSESS OG UTREDNINGER Utredningsalternativer alternativet Alternativ Alternativ Utredningstemaer Overordnede planer og mål Risiko- og sårbarhet Bygge- og anleggsperioden Grøntområder /grøntandel Bebyggelsens plassering og høyde Trafikkforhold Behov for utbyggingsavtaler Temaer som skal belyses i planbeskrivelsen Metode Utredningsmetode Framstillingsmetode Videre planprosess og medvirkning Planprosess og fremdrift Informasjon og medvirkning... 17

3 1. DEL 1 MÅL OG RAMMER Innledning Bakgrunn Oslo Areal AS, som er et 100% eiet datterselskap av Gjensidige Forsikring ASA, overtok januar 2013 Fyrstikkalleen 1 ( FA 1 ) på Helsfyr i Oslo. Eiendommen med G.nr.130 bnr. 103 og tomtestørrelse på m2 er eiet gjennom selskapet KS Fyrstikkalléen 1. Eiendommen har en eksisterende bygningsmasse på ca m2 BTA og er frem til 2014 utleid i sin helhet, men vil i nær fremtid bli tilgjengelig for annen utnyttelse og virksomhet. Tiltakshaver ønsker å benytte denne muligheten og erstatte dagens bygningsmasse med et nytt, moderne og fremtidsrettet næringsanlegg av høy arkitektonisk kvalitet og for øvrig i tråd med kommuneplan for Oslo der det heter: Oslo skal ha en bærekraftig byutvikling der det tilrettelegges for et konsentrert og knutebasert utbyggingsmønster innenfor eksisterende byggesone. En høy utnyttelse av arealene på knutepunkter og andre attraktive sentrumsområder skal gi Oslo en posisjon som kunnskaps- og kulturby for moderne næringer og samtidig bidra til å styrke byens identitet og konkurranseevne. Den nye bebyggelse på FA 1 er planlagt med ca m2 BRA (lyse arealer) fordelt på 3 hovedvolumer med høyder på 7-10 etasjer + inntrukne tekniske rom på tak, samt felles under- og 1. etasje. Tiltaket lar seg ikke gjennomføre innenfor eksisterende reguleringsplans begrensninger, og gjennomføringen av prosjekt krever derfor omregulering av FA1. Naboeiendommen Fyrstikkalléen 3 (G.nr.130 B.nr 188). omfattes av samme nåværende reguleringsplan, men vil med unntak av en mindre andel (ca 400m2) ikke inkluderes i planområdet for omreguleringen. Den mindre andelen medtas for å tilrettelegge for felles bruk av eksisterende nedkjøringsrampe. Det nye næringsanlegget vil ha høy miljøstandard og det vil legges vekt på å skape grønne arealer mot tilsluttende boligbebyggelse og forsterke de parkmessige kvalitetene langs gang- og sykkelveien mot Strømsveitraséen. Ill.: Planforslaget sett fra Strømsveien, fra sør-øst Ill.: Prinsippielt lengdesnitt langs Strømsveien

4 Formål med planarbeidet Formålet med planforslaget er å tilrettelegge for ny utnyttelse på næringseiendommen Fyrstikkalléen 1. Dette innebærer å legge til rette for en ny tidsmessig bygningsmasse med gode, miljøvennlige kontorarbeidsplasser, og en høyere utnyttelse enn det eksisterende regulering gir rom for Vurdering av utredningsplikt I henhold til plan- og bygningslovens første ledd, jf. 4-2 med tilhørende forskrift, faller planforslaget inn under forskriften sitt virkeområde 2, jf. Vedlegg 1, del A punkt 1. Det angis her at tiltak med et bruksareal på mer enn m2 alltid skal konsekvensutredes. Det skal derfor utarbeides konsekvensutredning i tilknytning til planforslaget. 1.2 Planområdet Beliggenhet og avgrensning Planområdet ligger i Bydel Gamle Oslo, på Helsfyr. Adresse: Fyrstikkalléen 1, mindre andel av Fyrstikkalléen 3. Planområdets totale størrelse vil være ca m2. Den maksimale mulige planavgrensningen vil være i henhold til markering på nedenstående kartillustrasjon. Ill.: Planområdets maksismale begrensning Eierforhold Eiendommene innen planområdet har følgende eiendommer og eiere: Fyrstikkalléen 1, gnr. 130/ bnr. 103 Eier: KS Fyrstikkalléen 1 Fyrstikkalléen 3, gnr. 130/ bnr. 188 Eier: Fyrstikkalleén Eiendom ANS Andel av gnr. 999/bnr. 197 Eier: Uregistrert veggrunn

5 Dagens situasjon Dagens eiendomsmasse på Fyrstikkalléen 1 er på tre etasjer / ca m2 BTA. Den ble opprinnelig oppført for Teknisk Museum i 1958, men har de senere år vært benyttet til kontorvirksomhet, senest som hovedkontor for Lindorff AS. Hurtigruta Carglass er også en mindre leietaker i eiendommen. 5 Ill.: Flyfoto Fyrstikkalléen Arealer og utnyttelse: Fyrstikkalléen 1 (omfattes i sin helhet av planområdet) Tomtestørrelse: m2 Bebyggelse (bruksareal BRA / bruttoareal BTA): m2 / m2 U-grad: 1,28 (maks tillatt = 1,25) Fyrstikkalléen 3 (mindre andel omfattes av planområdet) Tomtestørrelse: 3813 m2 (hvorav en andel på ca. 400m2 vil inngå i planområdet) Bebyggelse (bruksareal BRA): 9123 m2 U-grad: 2,39 (maks tillatt = 1,25) Andel av gnr. 999/bnr. 197 Tomtestørrelse (andel): 850 Bebyggelse (bruksareal BRA): Ingen ( gang- og sykkevei / annet veiareal ) 1.3 Planstatus og andre rammebetingelser Reguleringsplan Gjeldende Reguleringsplan S-2942 for G.nr.130 Bnr 103 (Fyrstikkalléen 1) og G.nr.130 Bnr 188 (Fyrstikkalléen 3) vedtatt Reguleringsformål er byggeområde for kontor, lager og forretning. Det er tillatt en maksimal utnyttelsesgrad på 1,25, og en bebyggelse i inntil 7 etasjer pluss eventuelt teknisk påbygg. Adkomst skal være fra vei 561 og Fyrstikkalléen. Parkeringsdekning er så nær som for 50 plasser forutsatt under terreng med plasser pr m2 kontor/forretning. Gjeldende Reguleringsplan S-2802 for andel av G.nr. 999 Bnr 197 Reguleringsformål er Gang-/sykkelvei og Annet veiareal.

6 6 Ill.: Gjeldende reguleringsplan - kart Overordnede planer Kommunedelplan for indre Oslo, vedtatt KDP 13 Området omfattes av kommunedelplan for Indre Oslo infrastruktur, bystruktur og bymiljø, vedtatt av bystyret. Kommunedelplanen gir rammer for byutvikling i indre by og sentrum, og den trekker opp langsiktige mål. Følgende målsetninger har relevans for Helsfyr og prosjektet: - Indre by skal utvikles til et bærekraftig storbysamfunn - Byutviklingen må bidra til å etablere næringsmessige energifelt i tyngdepunktet i det sentrale Oslo - S.54: «Satsing på Gardemoen-banen, nærtrafikken i Østlandsområdet og integrasjon med T-bane og annen kollektivtrafikk i Oslo handler om store investeringer med et stort miljøpotensiale knyttet opp mot en tett, bymessig knutepunktutvikling med høy arbeidsplass-andel.» Helsfyr er konkretisert som knutepunkt øst, sammen med Brynseng. Kommuneplan for Oslo, Kommuneplanen for Oslo har følgende målsetninger som er relevante for prosjektet:

7 - Oslo skal være en internasjonalt attraktiv by og en drivkraft i Osloregionen. Gjennom dette søkes det å utvikle etablerte sterke næringsmiljøer, og sikre effektive transportløsninger. - Oslo skal ha en bærekraftig byutvikling der det tilrettelegges for et konsentrert og knutebasert utbyggingsmønster innenfor eksisterende byggesone. En høy utnyttelse av arealene på knutepunkter og andre attraktive sentrumsområder skal gi Oslo en posisjon som kunnskaps- og kulturby for moderne næringer og samtidig bidra til å styrke byens identitet og konkurranseevne Andre utredninger og ikke vedtatte planer som gir føringer for området Kommunedelplan (KDP) for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone (ikke vedtatt) Planen markerer Fyrstikktorget, planområdet og deler av næringsbebyggelsen rundt som område med behov for park på minimum 5 dekar ved byutvikling. Fyrstikkalléen ligger i utkanten av dette området. Retningslinjene for områdene sier at det ved tiltak som omfatter inntil m2 BRA, skal dokumenteres hvordan retningslinje om tilgjengelighet til park på 5 dekar innenfor 500 meters gangavstand kan løses. Kommunen kan kreve at det sikres park på grunnlag av dokumentasjonen (prosjektet innebærer nybygg på ca m2 for Fyrstikkalléen 1). Strategi for flerkjerneutvikling, vedtatt 2004 Følgende målsetninger har relevans for Helsfyr og prosjektet: Omtaler (på s. 4) av de lokale knutepunktene og stasjonsnære områdene i Oslo. Helsfyr er definert som knutepunkt i «regionkjernens randsone». Planleggingsprogram for Ensjø Programmets omtale av Helsfyr støtter opp under den planlagte utviklingen av eiendommen Fyrstikkalleen 1: S.7:»Området i tilknytning til Fyrstikktorget Strømsveien har utviklet seg til et kontor-/næringsområde med store kontorbygg og et lokalt senter på Fyrstikktorget. Utbyggingen er knyttet til Helsfyr som i Kommunedelplanen for indre by er forutsatt videreutviklet som et knutepunkt med et service- og kompetanserettet bedriftsmiljø.» På side 9 omtales de store, trafikkskapende virksomhetene på Helsfyr. S 16: Fyrstikktorget som er en del av Helsfyr forutsettes videreutviklet. «som et service- og kompetanserettet bedriftsmiljø». Plan for hovedsykkelveinettet i Oslo, vedtatt oktober Planen omtaler de tre hovedsykkelveiene på langs av nordøst-korridoren, som i all hovedsak ligger parallelt med eller inntil hovedvei-nettet. Blant disse er E6 Strømsveien, der sykkeltraseen tangerer eiendommen Fyrstikkalléen 1.

8 2. DEL 2 PROBLEMSTILLINGER Antatte problemstillinger Tiltaket antas å reise følgende problemstillinger som det må redegjøres grundig for i konsekvensutredning og planforslag: Planområdets endelige avgrensning. Det må avklares om arealet med gang- og sykkelvei mot sydøst (andel av bnr/gnr 999/197) skal inngå i planområdet. Arealet behøver ikke å inkluderes i planområdet dersom SVRØ får dokumentert at arealet er tilstrekkelig for innpassing av ny gang- og sykkelvei med ønsket standard (5,5 m gs-veg). Målsettingen er å avklare dette før planprogrammet fastsettes Formålssammensetting FA1 skal i utgangspunktet reguleres til kontor, men i tillegg ønsker Forslagstiller å legge inn noe fler arealformål, eksempelvis undervisning, bevertning og forretning. Endelig formålssammensetting må ses i sammenheng med hvilke krav som kan utløses ifht. parkering og annet Grøntandel / grøntområder /naturmiljø Evt. behov for flere tilgjengelige grøntarealer/park i nærområdet må kartlegges og vurderes ihht. KDP for den blågrønne strukturen i Oslos byggesone (ikke vedtatt). Lokal overvannshåndtering kan utløse behov for større andel grøntområder. Planområdets omfang av grøntskjerm og randsonevegetasjon må vurderes, spesielt i forhold til boligene mot sydvest og gang- sykkelveitraséen mot sydøst Bebyggelsens plassering og høyde Bebyggelsens plassering og høyde vil være vesentlig for forholdet til omkringliggende områder og bebyggelse. Prosjektet må ta tilstrekkelig hensyn til boligbebyggelsen på tre etasjer mot vest, og det må være en god overgang fra planområdet til denne. De nye kontorbyggenes avstand til boligbebyggelsen og høyder i forhold til denne må nøye vurderes. Sol- og lysforhold må vurderes Adkomst, trafikk, parkering Evt. økt trafikk til og fra planområdet grunnet økt utnyttelse må vurderes. Plassering av innkjøring til P-kjeller og varelevering: Dette medfører at trafikk ledes rundt planområdet forbi boligene mot vest. Hensiktsmessigheten av dette må redegjøres og argumenteres for. Parkeringsdekning: I utgangspunktet vil PBE ikke anbefale høyere parkeringsdekning enn minimumsnorm for næring, dvs. 2pl/1000m2. Dette inkluderer evt. plasser for EL-bil med ladestasjon og biloppstillingsplasser for bilkollektiv. Dersom forslagstiller ønsker flere plasser enn minimumsnorm tillater, skal dette begrunnes i planbeskrivelsen. Avstand fra planlagt bebyggelse til gang-/sykkelvei i sydøst: Endelig utstrekning av bebyggelsen mot syd vil være avhengig av ulike krav til gang- og sykkelveitraséen mht. bl.a. bredde, maks avstand, drift og sikkerhet.

9 9 2.2 Begrunnelse for krav til utredningsalternativer Følgende alternativer inngår i programmet: 0-alternativet: Dagens situasjon/utbygging. Da utbyggingen i dagens situasjon overskrider utnyttelsen ihht eksisterende reguleringsplan, er det dagens utbygde situasjon som er 0-alternativet. (Tillatt utnyttelse er U 1,25. Utnyttelse samlet på FA1 og FA3 er i dag på 1,7 For FA1 og FA3 separat er utnyttelsen på hhv 1,28 og 2,39.) Alternativ 1: Forslagsstillers foretrukne alternativ. Alternativet er en bearbeidet utgave av forslagstillers opprinnelig prosjekt. Bearbeidingen er gjort i samråd med PBE, og fanger opp div. innspill og kommentarer formidlet av PBE i forbindelse med oppstartmøter o.a. Alternativ 2: Som alternativ 1, men med noe lavere utnyttelse. Kfr. kap. 3 for ytterligere beskrivelser av utredningsalternativene.

10 10 3. DEL 3 KRAV TIL PLANPROSESS OG UTREDNINGER 3.1 Utredningsalternativer alternativet 0-alternativet er referansealternativ for utredningene, og innebærer at dagens bygningsmasse og formål består. Som det framgår av pkt (Dagens situasjon), overskrider dagens utnyttelse regulert situasjon, og det er derfor dagens situasjon som utgjør 0-alternativet. Ill.: Situasjonsplan alt. 0 Ill: Snitt AA alt. 0

11 11 Ill: Snitt BB alt Alternativ 1 Forslagsstillers foretrukne alternativ. Alternativet er en bearbeidet utgave av forslagstillers opprinnelig prosjekt. Kfr. redegjørelse på slutten av punktet som redegjør for bearbeidingene. Beskrivelse: Prosjektet er brutt opp i flere bygningsenheter, som kan fungere hver for seg, eller bindes sammen. Volummessig følger bygningene en gradvis nedtrapping mot syd. Anlegget er også trukket noe tilbake fra boligbebyggelsen og veiføringen i syd, for å gi rom for vegetasjon og utearealer med god orientering i forhold til sol og utsyn. Bygningenes gruppering i forhold til hverandre gir et felles, samlende adkomst-torg, som også inkluderer de to inngangspartiene i den eksisterende bygningen Fyrstikkalléen 3. De nye bygningenes parkeringsanlegg tenkes løst i kjeller ved å benytte eksisterende rampeadkomst i Fyrstikkalléen 3. Varemottak er plassert mot øst i forbindelse med eksisterende ramper. Ill.: Situasjonsplan alt. 1

12 12 Bygningenes ytre form og plassering er valgt for å optimalisere de miljørettede løsningene i prosjektet: - - Bygningsenhetene er formet slik at det gis optimale lysforhold og utsynsforhold fra den enkelte arbeidsplass. En minimumsavstand på 10 meter søkes ivaretatt mellom bygningene. De oppbrutte bygningsenhetene gjør at lys ivaretas fra både øst og fra syd/sydvest og nord inn mot tomtens sentrale område. Det søkes diagonale siktlinjer mellom bygningsenhetene sett fra omgivelsene. Anlegget er formet slik at et maksimalt omfang av ytterveggene er orientert mot friluft og ikke mot innvendige lys-gårder. Den nye bebyggelsen vil få et tydelig arkitektonisk uttrykk som er lett lesbart, og som har integritet i forhold til den store mengden med næringsbygg som er samlet i Helsfyr-området. Bygningsvolumene er satt sammen i en «klassisk» enkel komposisjon, med skulpturale hjørne-utforminger som understreker tilhørigheten mellom dem. Fasadeutformingen er stram, med en rytmisk komposisjon av lukkede og åpne flater. Ill: Snitt AA alt. 1 Bygningsvolumene vil mot omgivelsene fremstå avtrappet mot syd, med etasjeantall på 10, 9 og 7 etasjer, samt en felles underetasje som delvis har dagslys på grunn av terrengfallet. Det er planlagt tekniske rom inntrukket på tak. Ill.: Snitt BB alt. 1 Som samlet anlegg vil bygningene FA1 og FA3 fremstå med høyder som er harmonisert i forhold til hverandre, - mellom 7 og 10 etasjer (+ inntrukne volumer for tekniske rom på tak). Sammenlignet med omgivelsene er høydene på næringsbebyggelsen langs Strømsveien, mellom tunell-åpningen på Etterstad og Ring 3, mellom 7 og 14 etasjer i høyde, - med «Helsfyr Panorama» som unntak på 17 etasjer. Ny planlagt bebyggelse i Fyrstikkalléen 1 er planlagt med ca m2 BRA (lyse arealer).

13 13 Hovedformål: Aktuelle tilleggsformål: Kontor Undervisning (voksenopplæring), bevertning og forretning. Utførte bearbeidinger i forhold til forslagstillers opprinnelige prosjekt. (Bearbeidingene fanger opp div. innspill og kommentarer formidlet av PBE i forbindelse med oppstartmøte o.a.) - - Bygg A - som ligger tettest opp til boligbebyggelsen mot vest - er redusert med én etasje (fra 10 til 9 etasjer.) for bedre å tilpasse seg høydene på boligbebyggelsen. Samtidig er Bygg B lagt på én etasje (fra 9 til 10). Bygg A er trukket ca 4m inn fra vest for å kunne for å oppnå større avstand til boligbebyggelsen mot vest, og ytterligere tilpasse seg denne. Bygg B og C er trukket noe tilbake fra gang- og sykkelveien mot sydøst (ca 2m). Grøntskjerm og vegetasjon mot boligene i vest er utvidet og styrket. Dette er bl.a. muliggjort ved at Bygg A er trukket noe tilbake. Utnyttelse og antall m2 er tilnærmet det samme som i opprinnelig prosjekt Alternativ 2 Alternativet er utformet tilsvarende alternativ 1, med unntak av at bebyggelsens høyder og utstrekning mot boligbebyggelsen i vest er redusert ytterligere. Dette innebærer følgende: - Bygg A er redusert med ytterligere én etasje (fra 9 til 8 etasjer), samt trukket ytterligere tilbake slik at sørvestfasaden på bygget flukter med bygg C s sørvestfasade. Utnyttelsen vil være noe redusert ifht. alternativ 1; anslagsvis med ca 1000m2 1500m2. Illustrasjon, situasjonsplan alt.2

14 14 Ill: Snitt AA alt. 2 Ill: Snitt BB alt Utredningstemaer Aktuelle utredningstemaer er de temaene som antas å ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. Listen er utarbeidet med utgangspunkt i Forskrift om konsekvensutredninger Vedlegg III, samt supplert med egne tema Overordnede planer og mål Det skal vurderes om planforslaget antas å være i konflikt med overordnede planer og mål eller om det bidrar til måloppfyllelse i overordnede planer. Bakgrunn/datagrunnlag: Metode/framstilling: Overordnede planer og føringer, kfr. kapittel 1.3 Tekstlige vurderinger Risiko- og sårbarhet Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal det i henhold til plan- og bygningslovens 4-3 gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som endres som følge av planlagt tiltak. En risiko- og sårbarhetsanalyse tar sikte på å avdekke farer, vurdere hvor alvorlige disse er, samt å foreslå tiltak for å forebygge uønskede hendelser og redusere konsekvenser dersom disse inntreffer. Bakgrunn/datagrunnlag: Metode/framstilling: Planlagt tiltak Oslo kommunes sjekkliste for ROS-analyser (utgangspunkt)

15 Bygge- og anleggsperioden Konsekvenser knyttet til etappevis utbygging og fremdrift, samt riving av bebyggelse innenfor planområdet. Eventuelle konsekvenser i anleggsperioden skal vurderes. Støy, trafikkavvikling, anleggstrafikk, rigging og forurensning skal redegjøres for. Ulemper for omkringliggende områder, samt avbøtende tiltak skal vurderes. Bakgrunn/datagrunnlag: Metode/framstilling: Planlagt tiltak Tekstlige vurderinger / Støyutredning / Trafikkanalyse Grøntandel, grøntområder, også i lys av krav i forslag til KDP for den blågrønne strukturen ihht. post og Vurdering/bevaring av eksisterende trær, samt sikre ny beplantning på hele planområdet vil være undertema. Bakgrunn/datagrunnlag: Metode/framstilling: Vedtatte planer, evt. planer/utredninger under utarbeidelse (f.eks forslag til KDP for den blågrønne strukturen, uttalelse fra Bymiljøetaten). Tekstlige vurderinger / Kart og illustrasjoner Bebyggelsens plassering og høyde Ihht. post Forholdet til boligbebyggelsen i vest vil være et vesentlig tema. Bakgrunn/datagrunnlag: Metode/framstilling: Planlagt tiltak, vedtatte planer, uttalelser, Tekstlige vurderinger / Plankart og bestemmelser / Kart og illustrasjoner, f.eks Sol- og skyggediagram / Støyutredning Trafikkforhold Herunder: -Adkomst- og innkjøringsforhold -Gang- og sykkeltrafikk -Kollektivtransport -Parkering kfr. for øvrig også post Bakgrunn/datagrunnlag: Metode/framstilling: Planlagt tiltak, vedtatte planer, uttalelser, Eksisterende datagrunnlag og trafikktall, Evt. andre trafikkanalyser utført i forbindelse med tilgrensende planer. Tekstlige vurderinger / Kart og illustrasjoner / Trafikkanalyse Behov for utbyggingsavtaler Dette skal vurderes fordi planområdet er innenfor området omfattet av planleggingsprogrammet for Ensjø. Eiendoms- og byfornyelsesetaten vil i sin forhåndsuttalelse vurdere om det er behov for dette. Dersom det ikke er krav om eller behov for utbyggingsavtale, fjernes det som utredningstema. Bakgrunn/datagrunnlag: Metode/framstilling: Planleggingsprogram for Ensjø, uttalelse fra Eiendoms- og Byfornyelses- Etaten. Tekstlige vurderinger / Plankart og bestemmelser / Kart og illustrasjoner, f.eks sol- og skyggediagram / Trafikkanalyse / Støyutredning * * * Spesifikke analyser og studier knyttet til en eller flere av ovenstående tema vil være: Trafikkanalyse (også gang- og sykkelvei) Støyutredning ROS-analyse

16 Temaer som skal belyses i planbeskrivelsen Følgende temaer vurderes å være relevante planfaglige temaer, men ansees ikke å ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. Temaene inngår således ikke i konsekvensutredningen, men skal belyses i relevant omfang i forslagsstillers planbeskrivelse. Temaer som sannsynligvis krever utdyping: Formålsammensetting Estetikk og byggeskikk Landskap og siktlinjer. Herunder fjernvirkning. Stedsutvikling Barn- og unges interesser Juridiske forhold Interessemotsetninger. Herunder evt. motsetninger til naboer. Temaer som sannsynligvis krever liten utdyping, men medtas som utkvitteringspunkter: Sosial infrastruktur Teknisk infrastruktur Bioligisk mangfold (naturmiljø) Kulturminner og verneinteresser Universell utforming Økonomiske konsekvenser for det offentlige

17 Metode Utredningsmetode Hensikten med KU er å få oversikt over vesentlige konsekvenser en utvikling i tråd med planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent både under utarbeidelse av planen og når det fattes vedtak. Resultatene av de enkelte fagutredningene og beskrivelsen av eventuelle avbøtende tiltak vil legges til grunn for innholdet i planforslaget. Konsekvensutredningen vil bygges opp av to hovedtrinn for hvert fagtema som utredes: Beskrivelse/ verdivurdering av dagens situasjon Beskrivelse, beregning og vurdering av tiltakets effekt på og konsekvenser for de ulike temaene. De enkelte utredningstemaene vil belyses gjennom tekst og hensiktsmessige illustrasjoner, med den framstillingsform for det enkelte tema som beskrives under de enkelte utredningstemaer. Beskrivelse og illustrasjoner av de enkelte alternativene vil være justerte og supplerte versjoner av fremstillingen i planprogrammet, f.eks vil illustrasjonsmaterialet suppleres med 3D-illustrasjoner Forslagstillers foretrukne alternativ vil fortrinnsvis utredes og beskrives med størst detaljeringsgrad, øvrige alternativer i tilstrekkelig og hensiktsmessig omfang. Utredningen vil klarlegge verdi-, omfang- og konsekvensgrad for alternativene sammenliknet med 0- alternativet Framstillingsmetode Konsekvenser i de ulike alternativene vil sammenstilles og vurderes temavis og angis i en tabell. Verdivurdering av dagens situasjon av de områder og tema som vil bli berørt av tiltaket, vil angis i en tabell med tredelt skala; liten-middels-stor. Verdikriteriene for de ulike fagtemaene samkjøres i ulik grad, slik at stor verdi for et tema skal kunne være sammenlignbart med stor verdi for et annet tema. Påvirkning/effekt er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for de ulike temaområdene. Påvirkning vurderes for de samme temaene som er verdivurdert, og i forhold til referanse(0)-alternativet. Omfanget angis i en tabell som antas å deles opp i en femdelt skala, hvor konsekvensene vektes med verdiene svært negativt (--), negativt (-), liten/ingen (0), positivt (+) og svært positivt (++). Dersom det avdekkes betydningsfulle negative konsekvenser av tiltaket, vil det for hvert fagtema beskrives avbøtende tiltak. Tiltakshaverne vil med grunnlag i de utredninger som gjennomføres, komme med en begrunnet anbefaling av valg av alternativ og standard.

18 Videre planprosess og medvirkning Planprosess og fremdrift Tabellen under viser en foreløpig antatt fremdrift, men denne vil kunne bli revidert. Planarbeidet er foreløpig lagt opp med følgende forslag til prosess og fremdriftsplan: Fremdrift Dato Ansvar Varsle oppstart og forslag til planprogram på offentlig ettersyn September 2013 Forslagsstiller Forslag til planprogram sendes til PBE til fastsettelse Okt/nov 2013 Forslagsstiller PBE fastsetter forslag til planprogram Des 2013/ jan 2014 PBE Innsendelse av planforslag Januar 2014 Forslagsstiller Vedtak om offentlig ettersyn Mar/ apr 2014 PBE Informasjon og medvirkning Følgende aktører vil være vesentlige i det videre planarbeidet: Naboene i vest Forslagsstiller vil i videre dialog/møter med SVRØ avklare om arealet med gang- og sykkelvei mot sydøst og Strømsvegen er tilstrekkelig mht. innpassing av gang-sykkelvei med ønsket standard. Inntil endelig avklaring foreligger medtas arealet i planområdet. Dersom det avklares at arealet er tilstrekkelig, vil det utgå senere i prosessen, fortrinnsvis før planprogrammet fastsettes. < Ikke Slett Eller Skriv På Denne Linja!! Elektronisk Godkjenning Settes Inn Her! >!