Flisproduksjon i Tronaas skog. Forslag til planprogram til offentlig ettersyn

Transkript

1 Flisproduksjon i Tronaas skog Forslag til planprogram til offentlig ettersyn DATO: , rev. A:

2 Fagkyndig er Kile Stokholm Arkitekter AS. Forslaget kan sees på Ski kommunes nettsider under nyheter og kunngjøringer : Bemerkninger kan sendes til: E-POST: postmottak@ski.kommune.no merket med «Flisproduksjon Tronaas skog Sammendrag Planområdet er på ca 43 mål, og ligger langs Tomterveien nær grensen til Spydeberg kommune. Planområdet er et tidligere steinbrudd, som i dag brukes av Viken skog til mellomlagring og produksjon av flis/biobrensel. Området ble nylig innlemmet i sørmarka. Hensikten med planforslaget er å opprettholde dagens virksomhet, eller lignende virksomhet, i det tidligere steinbruddet i Tronaas skog. Planforslaget omfattes av plan- og bygningslovens 4-2, med tilhørende forskrift for konsekvensutredning. Området ligger i Marka og er omfattet av Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven). Planforslaget er i strid med forskrift om konsekvensutredning 4 punkt c, og utløser krav om konsekvensutredning. Miljøverndepartementet har gitt tillatelse til oppstart av planarbeid. Hovedproblemstilling: Opprettholdelse av anlegg for flisproduksjon/produksjon av biobrensel i tidligere steinbrudd, satt opp mot tilbakeføring til opprinnelig, skogproduserende tilstand. Utredningstemaer: Friluftsliv, naturopplevelse, idrett, landskap, nærmiljø, naturmiljø og kulturmiljø. 2

3 INNHOLD 1. DEL 1 MÅL OG RAMMER Innledning Bakgrunn Formål med planarbeidet Vurdering av utredningsplikt Planområdet Beliggenhet og avgrensning Eierforhold Dagens situasjon Planstatus og andre rammebetingelser DEL 2 PROBLEMSTILLINGER Antatte problemstillinger Begrunnelse for krav til utredningsalternativer DEL 3 KRAV TIL PLANPROSESS OG UTREDNINGER Utredningsalternativer alternativet Alternativ Utredningstemaer Overordnede planer og mål Risiko- og sårbarhet Bygge- og anleggsperioden Temaer som skal belyses i planbeskrivelsen Metode Utredningsmetode Framstillingsmetode Videre planprosess og medvirkning

4 1. DEL 1 MÅL OG RAMMER 1.1 Innledning Bakgrunn Planområdet ble på 1950-tallet tatt i bruk som steinbrudd, og denne virksomheten opphørte på 1970-tallet. Etter dette ble området leid bort som tømmerlager fram til 1985, deretter er det drevet asfaltverk og flising av trevirke frem til i dag. Virksomheten har endret landskapet slik at det nå er som et stort, nedsenket gulv omkranset av fjellskjæringer i varierende høyde. I 1997 ble det gitt dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan av kommunen til nåværende virksomhet, produksjon av biobrensel. Dispensasjonen ble gitt med vilkår om at området skal tilbakeføres til skogproduserende stand innen dispensasjonens utløp i Eier av området ønsker å opprettholde dagens drift med produksjon av biobrensel. Planområdet ligger innenfor virkeområde for Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven), og ved omregulering må det derfor nå både konsekvensutredes og utarbeides planprogram. Miljøverndepartementet har i brev av gitt tillatelse til oppstart av planarbeid Formål med planarbeidet Hensikten med planarbeidet er å opprettholde dagens virksomhet Vurdering av utredningsplikt Planområdet omfattes av krav om konsekvensutredning jf. forskriftens 3, d og 4, c. 1.2 Planområdet Beliggenhet og avgrensning Planområdet er på ca. 43 mål, og ligger langs Tomterveien i Tronaas skog i Ski kommune. Planområdet ligger helt i grensen for marka, og inntil Tomterveien. 4

5 Eierforhold Området eies av Lars og Kristin Tronaas Dagens situasjon 5

6 Området brukes i dag til midlertidig lagring av trevirke og produksjon av flis/biobrensel. 1.3 Planstatus og andre rammebetingelser Rikspolitiske retningslinjer for areal og transportplanlegging, RT-5/93 gjelder for planområdet. "Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer." Planområdet er omfattet av reguleringsplan fra 1978, Landbruksområdene i søndre del av Ski kommune, og er regulert til landbruksformål. Det er gitt tidsbegrenset dispensasjon fra denne planen for dagens virksomhet. Aktuelle passuser fra planens bestemmelser: 4 I det regulerte område, jfr. 2, må grunn ikke gis utnytting for andre formål enn jord-, skog-, og hagebruk. I det regulerte område, jfr. 2, er det ikke tillatt å sette i verk tiltak med husbygging eller anlegg uten at disse har direkte tilknytting til jord-, skog- eller hagebruksdrift med tilhørende boliger. Det er således ikke tillatt å anlegge bensinstasjoner, campingplasser, søppelplasser o.l. Det er videre ikke tillatt å bygge eller påbygge hytter, sommerhus, kiosker, boder o.l. Allerede oppførte bolighus som ikke har tilknytning til jord-, skog- eller hagebruksdrift kan tillates ombygd eller tilbygd i den utstrekning det ikke i vesentlig grad endrer husets karakter eller gir flere leiligheter. 5 Nyetableringer eller utvidelse av eksisterende virksomhet innen området må ikke komme i konflikt med jordloven eller være til skade for landbruksmiljøet. Slik virksomhet må ikke medføre vanskeligheter i form av utslipp av avløpsvann, røyk, lukt, økt trafikk eller økt akseltrykk på svake veger eller være uheldig ut fra estetiske hensyn. Dette gjelder ikke bare bygningen, men også dens omgivelser når det gjelder lagring, parkering og terrenginngrep. Planområdet er omfattet av Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven). Formålet med markaloven er "å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål". 2. DEL 2 PROBLEMSTILLINGER 2.1 Antatte problemstillinger Hovedproblemstilling: Opprettholdelse av anlegg for flisproduksjon/produksjon av biobrensel i tidligere steinbrudd, satt opp mot tilbakeføring til opprinnelig, skogproduserende tilstand. Problemstillinger angitt av MD: - Hva vil virkningene av planforslaget være for friluftsliv, naturopplevelse og idrett? - Vil planforslaget representere forurensningsfare, herunder konsekvenser for vannmiljø? - Hvilke konsekvenser vil en eventuell brann i flisalger ha? - Vil planforslaget medføre økt avvirkning i marka rundt planområdet, og hvordan vil eventuell økt avvirkning påvirke naturopplevelser og friluftsliv i marka? 6

7 -Vil planforslaget få konsekvenser for naturverdier og naturmangfold i området? 2.2 Begrunnelse for krav til utredningsalternativer Følgende alternativer inngår i programmet: Alternativ 1: Regulering av planområdet til område for produksjon av biobrensel eller lignende produksjon. Alternativ 1 skal utarbeides og vurderes opp mot 0-altrernativet (avvikling av dagens virksomhet og tilbakeføring av terrenget til opprinnelig skogproduserende stand) for å belyse hvilke konsekvenser dette vil medføre diskutert opp mot problemstillingene i punkt 2.1. I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger skal det redegjøres for følgene av å ikke realisere tiltaket (0-alternativet). Dersom planforslaget ikke realiseres skal planområdet i tråd med vilkår i dispensasjonsvedtaket fra 1997 tilbakeføres til skogproduserende stand (0-alternativet). En tilbakeføring til skogproduserende stand vil i forhold til tilbakeføringsplanen som lå til grunn for dispensasjonsvedtaket kreve m 3 fast masse Dette tilsvarer ca lastebillass à 10 m3. Dette vil medføre økt tungtrafikk på Tomterveien over en lang periode, med tilhørende forurensning og støy fra lastebiler og dumping av stein i planområdet. Denne støyen vil potensielt være til skade for dyrelivet i nærområdet, og til sjenanse for beboerne i nærområdet. Dagens virksomhet i planområdet er produksjon av biobrensel/flis. Biobrensel er en miljøvennlig energikilde, som bruker trevirke ikke egnet for videreforedling ellers i treindustrien som råvare. Det etableres stadig flere varmeanlegg basert på denne typen brensel. Dersom planområdet skal tilbakeføres til skogproduserende stand (0-alternativet) vil det bli nødvendig for Viken skog å finne et annet sted for produksjon av biobrensel. Det er ikke lett å finne et tilstrekkelig stort areal som egner seg for slik produksjon og samtidig har sentral beliggenhet både i regionen og langs veisystemet. 3. DEL 3 KRAV TIL PLANPROSESS OG UTREDNINGER 3.1 Utredningsalternativer alternativet 0-alternativet defineres som forventet utviking med gjeldende regulering og tidsbegrenset dispensasjon med vilkår om tilbakeføring av landskapet til skogproduserende stand Alternativ 1 Alternativ 1 er forslagsstillers planforslag. Planforslaget opprettholder dagens situasjon i landskapet og viderefører eksisterende virksomhet. 7

8 3.2 Utredningstemaer Aktuelle utredningstemaer er de temaene som antas å ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. Listen er utarbeidet med utgangspunkt i Forskrift om konsekvensutredninger, samt brev fra MD. - Forurensning (klimagassutslipp, annet utslipp til luft, forurensning av jordbunn og vann). Det skal legges vekt på eventuelle utslipp til grunnen og grunnvannet i området. Tiltaket må utredes i forhold til kravene i vannforskriften - Transportbehov, herunder trafikale virkninger både på vei og avkjørselspunkt. - Befolkningens helse, med vekt på støy fra trafikk og drift - energiforbruk og energiløsninger - Kulturminner og kulturmiljø - Naturens mangfold (dyre- og planteliv)), herunder for eventuelle truede og nær truede arter og naturtyper eller verdifulle arter og naturtyper som kan berøres av tiltaket - Landskap - Tilgjengelighet til uteområder - Virkning for friluftsliv, særlig i forhold til Vientjern og nærliggende skiløype - Opprinnelse for råstoff til flisproduksjon og konsekvenser av eventuelt økt avvirkning - Beredskap og ulykkesrisiko Det skal redegjøres for samvirke mellom ovennevnte forhold. 8

9 Overordnede planer og mål Det skal vurderes om planforslaget antas å være i konflikt med overordnede planer og mål eller om det bidrar til måloppfyllelse i overordnede planer Risiko- og sårbarhet Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal det i henhold til plan- og bygningslovens 4-3 gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som endres som følge av planlagt tiltak. En risiko- og sårbarhetsanalyse tar sikte på å avdekke farer, vurdere hvor alvorlige disse er, samt å foreslå tiltak for å forebygge uønskede hendelser og redusere konsekvenser dersom disse inntreffer Bygge- og anleggsperioden Det skal redegjøres for konsekvenser knyttet til etappevis utbygging og fremdrift. Eventuelle konsekvenser i anleggsperioden skal vurderes. Støy, trafikkavvikling, anleggstrafikk, rigging og forurensning skal redegjøres for. Ulemper for omkringliggende områder, samt avbøtende tiltak skal vurderes. 3.3 Temaer som skal belyses i planbeskrivelsen Følgende temaer vurderes å være relevante planfaglige temaer, men ansees ikke å ha vesentlig betydning for miljø og samfunn. Temaene inngår således ikke i konsekvensutredningen, men skal belyses grundig i forslagsstillers planbeskrivelse. Det gjøres oppmerksom på at listen ikke er uttømmende. -Naturopplevelse -Idrett -Nærmiljø -Kulturmiljø 3.4 Metode Utredningsmetode Hensikten med KU er å få oversikt over vesentlige konsekvenser en utvikling i tråd med planforslaget kan føre med seg, slik at disse er kjent både under utarbeidelse av planen og når det fattes vedtak. Resultatene av de enkelte fagutredningene og beskrivelsen av eventuelle avbøtende tiltak legges til grunn for innholdet i planforslaget. Konsekvensutredningen skal bygges opp av to hovedtrinn for hvert fagtema som utredes: Beskrivelse/ verdivurdering av dagens situasjon Beskrivelse, beregning og vurdering av tiltakets effekt på og konsekvenser for de ulike temaene. De enkelte utredningstemaene skal belyses gjennom tekst og hensiktsmessige illustrasjoner. Presentasjonsform for det enkelte tema beskrives under de enkelte utredningstemaer. Utredningen skal klarlegge verdi-, omfang- og konsekvensgrad for alternativ 1 sammenliknet med 0-alternativet Framstillingsmetode Konsekvenser i de ulike alternativene skal sammenstilles og vurderes temavis og angis i en tabell. 9

10 Dersom det avdekkes betydningsfulle negative konsekvenser av tiltaket, skal det for hvert fagtema beskrives avbøtende tiltak. Tiltakshaverne skal, med grunnlag i de utredninger som gjennomføres, komme med en anbefaling av valg av alternativ og standard. Anbefalingen skal begrunnes. 3.5 Videre planprosess og medvirkning Miljøverndepartementet har i brev av gitt tillatelse til oppstart av planarbeid. Det har vært avhold oppstartsmøte med Ski kommune Tabellen under viser en foreløpig antatt fremdrift, men denne vil kunne bli revidert. Planarbeidet er foreløpig lagt opp med følgende forslag til prosess og fremdriftsplan: Prosess detaljregulering med KU Forventet fremdrift Vedtak om å sende planprogram på høring Kunngjøring og varsling av oppstart planarbeid med forslag til planprogram Primo desember 2014 Høringsperiode planprogram Merknadsbehandling/revisjon av planprogram Seks uker Januar 2015 Innsendelse av forslag til planprogram Januar 2015 Fastsettelse av planprogram (Ski kommune) Februar 2015 Innsendelse av planforslag med KU Februar 2015 Vedtak om offentlig ettersyn (Ski kommune) Mars 2015 Høringsperiode planforslag April-Mai 2015 Oversendelse av planforslag med KU til endelig politisk behandling Juni