Matrise for tertialvis rapportering til Helse Vest RHF på utvalte mål i styringsdokumentet 2013

Transkript

1 Matrise for tertialvis rapportering til Helse Vest RHF på utvalte mål i styringsdokumentet 2013 Referanse Sak Mål 2013 Kommentar Tilgjengelegheit og brukarorientering Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar. Helseføretaka legg til grunn notat om ventetider og fristbrot, behandla i direktørmøtet 5. november 2012 (sak 74/12), i arbeidet med desse saksområda. 1 Helse Stavanger har utarbeidet rutiner for å forebygge brudd på vurderingsgarantien, unngå fristbrudd og avvikle langtidsventende. Rutiner og matrise er utarbeidet i samsvar med notat til direktørmøtet Kapasitetsproblemer ved enkelte enheter er en viktig årsak til at det fortsatt er fristbrudd og pasienter som har ventet mer enn et år. Det vil fortsatt være betydelig fokus på å følge opp utvikling av fristbrudd og ventende slik at målet på gjennomsnittlig ventetid under 65 dager kan nås. Det er utarbeidet målrettede og detaljerte tiltak i ROSanalyse om fristbrudd og ventetider. Tiltakene omfatter: Generelt tiltak for å rekruttere og beholde spesialister. Prioritering av nye legestillinger til områder med kapasitetsutfordringer. Ansettelser i nye overlegestillinger innen fagområdene kardiologi, gastromedisin, ortopedi og øye (økonomisk tilskudd fra Helse Vest). Økt poliklinisk aktivitet og vurdere utvidet dagarbeidstid i utvalgte fagområder. Økt operasjonsstue kapasitet. Ny dagkirurgisk enhet som er under planlegging med oppstart i januar 2014, vil gi betydelig kapasitetsutvidelse. Redusere antall kontroller der dette ikke er faglig godt begrunnet for å frigjøre tid til nyhenviste pasienter. Innarbeide veiledende antall kontroller/oppfølging i standardiserte prosedyrer, behandlingsplaner og definerte

2 behandlingsforløp. Analyser/benchmarking i de enkelte fagområder i forhold til andre helseforetak. Tiltak for å sikre at flest mulig pasienter møter opp til avtale, bl.a. SMS varsling og oppringing (Pilotprosjekt vedrørende telefonoppringning finansiert av Helse Vest starter opp i Kirurgisk divisjon i juni Det er ca. 30% av pasientene som har reservert seg mot å bli innkalt via SMS). Opplæring inkl. e læring spesielt av merkantilt personell for å sikre korrekt registrering. Systematisk opplæring i bruk av «Prioriteringsveileder», prosedyrer og retningslinjer. Kontinuerlig fokus på rett bruk av intern primærhenvisning/sekundærhenvisning.kontinuerlig fokus på å ta høyde for kommende lavaktivitetsperioder og ferieavvikling. Der ovenstående tiltak ikke er tilstrekkelige fortsatt å henvise pasienter til andre sykehus som har ledig kapasitet og private avtalespesialister og andre private aktører som har avtale med Helse Vest. Resultat frå pasienterfaringsundersøkingar er offentleggjorde på nettsidene til helseføretaka, og aktivt følgde opp. Pasientar som skal igjennom omfattande utgreiing og behandling i spesialisthelsetenesta, har fått utarbeidd behandlingsplan. Planen skal dokumenterast i journal og beskrive planlagt pasientforløp med tentative tidspunkt for dei ulike delane Resultatene fra pasienterfaringsundersøkelser blir offentliggjort på foretakets nettsider og fulgt opp i divisjonene. Generelt gjelder at for pasienter med omfattende utrednings og behandlingsbehov utarbeides det et nynotat ved innleggelse/eventuelt neste dag som inneholder disse opplysninger. Ved utskrivningen lages det et utskrivningsnotat som sendes til fastlegen og som pasienten får kopi av. Fagmiljøene er ansvarlig for at dette gjennomføres. De fleste kreftpasienter har også en egen 2

3 av forløpet. Planen skal vere eit arbeidsdokument for pasientar og behandlarar, og skal bli revidert ved behov Kvalitetsforbetring Helseføretaka har utarbeidd planar for implementering av sterke 1 anbefalingar i relevante nasjonale faglege retningslinjer. Det er god kvalitet i rapporteringa frå psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling til Norsk pasientregister. 100 % av epikrisane er sende ut innan sju dagar. koordinator. Sterke anbefalinger i relevante faglige retningslinjer blir implementert i Helse Stavanger. Det er fagmiljøene som er ansvarlige for implementeringen. Helse Stavanger har bl.a. gjennomført følgende tiltak for å sikre god rapportering fra psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige: o Det er kontinuerlig opplæring i forhold til å foreta korrekt registrering i DIPS. o Det arrangeres workshops for gjennomgang og korrigeringer for alle avdelinger hver gang det kommer tilbakemeldinger fra NPR dvs. pr. tertial. o Det er etablert felles rutiner for hele divisjonen som skal følges daglig, ukentlig og månedlig. o Innen den 10. i hver måned må alle enheter sende inn 20 DIPSrapporter for gjennomgang og tilbakemelding ved for store avvik. o Det tas ut ukentlige rapporter pr. enhet som sendes ut til enhetene der for tilbakemelding. Helse Stavanger har pr. april 2013 en epikrisetid for foretaket samlet på ca. 73 %. 1 Tilrådingar i nasjonale faglege retningslinjer er graderte etter styrken på kunnskapsgrunnlaget. Når tilrådingane er svake, er ønska til pasienten i større grad bestemmande for kva for tiltak ein vel. 3

4 Det arbeides fortløpende med å få epikrisetiden redusert. Det er i første rekke godkjenningstiden som er for lang dvs. tiden fra epikrisen er skrevet til den er godkjent av lege. Det vil f.o.m. mai måned 2013 bli satt i gang ny avdelingsvis oppfølging og rådgiving fra Avd. for fag og foretaksutvikling med sikte på å oppnå forbedringer av de ulike delprosessene som inngår i arbeidet med utforming av epikrisen. Dette gjelder alle enheter med måloppnåelse under 65 %. Foretaket startet i januar 2013 utrulling av talegjenkjenning og denne skal være innført innen medio Det er forventet at talegjenkjenning skal bidra vesentlig til å redusere nevnte godkjenningstid og dermed epikrisetiden. Ingen korridorpasientar. I Helse Stavanger er trenden at andelen korridorpasienter i somatikken er synkende, men korridorpasienter representerer fortsatt en betydelig utfordring for foretaket. Dette til tross for at tallet på utskrivningsklare pasienter i 2012 ble kraftig redusert og liggetiden redusert. Noe av bakgrunnen for dette er at det er sterk befolkningsøkning i nedslagsfeltet til Helse Stavanger og at antallet innleggelser, spesielt i Medisinsk divisjon, øker betydelig utover det befolkningsveksten tilsier. Foretaket fortsetter arbeidet med å fjerne korridorpasientene. Som ledd i dette arbeidet ble det i 2012 etablert et eget prosjekt «0 på gangen» med dette som mål. Prosjektet ble etablert med referanse til arbeidet som er gjort ved Drammen sykehus der man langt på vei har løst problemet med korridorpasienter. Viktige tiltak har vært å få 4

5 5 til fleksibel og trygg bruk av ledige senger innad i foretaket. Nye tiltak med bl.a. intern flytting av pasienter ved overbelegg ble iverksatt (interne gjestepasienter). Det forventes fortsatt en økning i tilstrømning av pasienter og foretaket må arbeide videre med å redusere liggetid, ytterligere omlegge fra døgn til dagbehandling, gjøre flere operasjoner dagkirurgisk samt gjøre flere dagbehandlinger om til polikliniske konsultasjoner. Adm. direktør har besluttet å styrke vaktordningene innen indremedisin og kardiologi på en slik måte at det blir økt framskutt legekompetanse i Akuttmottaket. Dette skal bidra til å redusere liggetiden i Akuttmottaket idet flere pasienter kan skrives ut etter vurdering og behandling i Akuttmottaket. Arbeidet med styrking av vaktordningene pågår og vil være på plass Andre tiltak som vurderes er å innrette vaktordninger slik at sengepostene blir tatt vare på av «egne» spesialister, dette vil gi et større trykk på utskrivninger og tidligere iverksetting av utredninger. Dette er spesielt viktig i forbindelse med helger og helligdager. Endelig må det nevnes at det også utredes følgende tiltak: Lage plan for å ta i bruk 8 isolater i MOBA bygget, jf. igangsatt prosjekt Intensiv, MIO og isolat (IMI). Ferdigstille og iverksette prosedyrer for pasientflyt ved overbelegg og mangel på senger (inkludert beredskap). God pasientflytkoordinering på tvers av divisjoner.

6 Innen Psykiatrisk divisjon: Akuttpsykiatrisk sengeposte1 har på grunn av store rekrutteringsutfordringer (mangel på sykepleiere)vært midlertidig stengt fra oktober Dette har i perioder medført en del overbelegg i Psykiatrisk divisjon. Dette har blitt løst ved å legge pasientene på andre rom, ledige rom p.g.a. permisjoner etc. og kun unntaksvis (noen timer) medført korridorpasienter. Korridorpasientene skyldes stor sett feilregistreringer. Det arbeides nå med å sikre korrekt registrering. Det arbeides med rekruttering av sykepleiere for å kunne gjenåpne sengepost E Pasienttryggleik Helseføretaka set i verk tiltak for å følgje opp tilsynsrapportar og eigne meldingar til Kunnskapssenteret. I Helse Stavanger koordinerer Avd. for fag og foretaksutvikling alle tilsyn gjennomført av tilsynsmyndighetene. Dette sikrer at alle relevante divisjoner blir involvert. Administrerende direktør i Helse Stavanger får alle rapporter fra eksterne tilsyn. Rapportene blir oversendt revidert divisjon v/ divisjonsdirektør, for oppfølging av eventuelle avvik og merknader. I tillegg blir alle rapporter distribuert til ledergruppen og alle deltakere i tilsynet. Oversikt over tilsyn og oppfølgingen av disse blir forelagt styret i Helse Stavanger som en del av adm. direktørs driftsorienteringer til styret. Det samme gjelder oversikt over meldinger til Kunnskapssenteret. Helse Stavanger sender ca. 50 uønskede hendelser til Kunnskapssenteret per måned. En oppsummeringsrapport fra Kunnskapssenteret påpeker at kun 12 % av slike hendelser er assosiert 6

7 med betydelig pasientskade. Dette stemmer godt overens med erfaringene i Helse Stavanger. Alvorlige pasientrelaterte hendelser blir fulgt opp i divisjonenes kvalitetsråd. Hvis hendelsen kan ha læringspotensiale på tvers av divisjonene blir saken behandlet i foretakets skadeutvalg. Ved noen svært alvorlige hendelser, som involverer flere divisjoner og hvor årsakssammenhengen er uklar, gjennomføres det omfattende hendelsesanalyser for å finne bakenforliggende årsaker og påvise læringspotensiale. Helseføretaka legg på eigna måte ut informasjon om melde 3 3 hendingar, og om eigne resultat frå journalundersøkingar. Helse Stavanger publiserer 3 3 meldinger på internett. Det er utarbeidet rutiner for intern saksgang, herunder godkjenning, før uønskede pasientrelaterte hendelser blir gjort tilgjengelig på internett. Journalgranskningsundersøkelser (GTT) utføres i henhold til nasjonale føringer. Det vil si at foretaket gransker 240 tilfeldige journaler årlig. Resultatene blir presentert for ledergruppen, HTV forum og i styret, samt publisert på Helse Stavangers intranett og hjemmeside. Helseføretaka har utarbeidd planar for opplæring i bruk av pasientadministrative system. Helse Stavanger har utarbeidet planer for opplæring i bruk av pasientadministrative systemer. Disse omfatter bl.a. følgende tiltak: o Faste DIPS kurs for turnusleger. o E læring stor gjennomgang av nye e læringskurs fra DIPS slik at foretaket har oppdatert tilbud til ferievikarer. o E læring og workshops i medisinsk koding. o Kurs for andre helsepersonellgrupper ved behov. o Foretakets EPJ senter gir løpende rådgivning og service til primærbrukerne i DIPS relaterte spørsmål. 7

8 3.2.4 System for innføring av nye metodar og ny teknologi Det er etablert nødvendig kompetanse og metodestøtte for utføring av minimetodevurderingar. Det pågår et arbeid med å etablere et system for mini metodeevaluering i foretaket, herunder hvem som skal kunne gi metodestøtte i en slik vurdering. I mai måned 2013 skal det avholdes et seminar i Helse Stavanger om minimetodeevaluering hva det er, hvorfor og hvordan Samhandlingsreforma Det er utarbeidd planar for desentralisering av spesialisthelsetenester i dialog med kommunane. Samarbeidsavtale om ansvars og oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene (delavtale 1) ble inngått pr Definerte områder med behov for nærmere avklaring av oppgave og ansvarsfordeling er håndtert i delavtale 2a (rus/psykiatri), 2b (habilitering), 2c (rehabilitering) og 2d (palliasjon). Etterlevelse og oppfølging av avtalene håndteres av samhandlingsutvalget i henhold til plan. Helseforetaket er i dialog med kommunene om etablering av kommunale ø hjelp senger. Fortsatt gjenstår det mindre kommuner som ikke har planer for når slike senger skal etableres. Stavanger kommune og Hå kommune etablerte senger i To søknader henholdsvis fra Eigersund kommune og Klepp kommune (vertskommune for kommunene Sandnes, Time og Gjesdal) er sendt inn til direktoratet for godkjenning og tildeling av midler i Det er vurdert om desentraliserte spesialisthelsetenester bør samlokaliserast med det nye kommunale tilbodet. Helseforetaket ønsker at kommuner skal samarbeide om tjenester før det tilbys desentraliserte tjenester hvor spesialist fra helseforetaket skal være fysisk til stede. Dette er kommunisert inn i styringsgruppen for prosjektet «Stavanger lokalmedisinske senter», hvor helseforetaket er representert. 8

9 Stavanger kommune har invitert kommuner i opptaksområde til Helse Stavanger til interkommunalt samarbeid i et «Stavanger lokalmedisinske senter» som er under planlegging. Kommunene har vist stor interesse for samarbeid omkring rehabilitering og fagutvikling. Innen rehabilitering er interessen først og fremst knyttet til sjeldne diagnoser/ kompliserte problemstillinger hvor det er umulig for små kommuner å bygge robuste fagmiljøer. Eksempler på samarbeidsområder er døgnrehabiliteringstilbud til yngre brukere år, dagrehabiliterings tilbud til barn, hospiteringsordning og samarbeid om tverrfaglig sammensatte ambulante team. Ønske om tilstedeværelse av spesialister vurderes løst ved hjelp av direkte ansettelse av avtalespesialister i kommunen alternativt i samarbeid med helseforetaket. Saken er til utredning i kommunen Kreftbehandling Det er gjennomført tiltak for å effektivisere utgreiing og redusere flaskehalsar i forløpa for kreftpasientar. Helse Stavanger HF har i stor grad gode kreftforløp. Det varierer imidlertid en del i hvilken grad forløpene er skriftlig beskrevet og dokumentert. Kreftforløpet som er beskrevet i EQS pr. april 2013 er følgende: Kreft hos barn Gynekologisk kreft Prostatakreft Nyrekreft Blærekreft, Hjernesvulst Brystkreft. Forløp som er under revisjon/utarbeidelse: 9

10 10 Prostata: Under revisjon. Colorectalcancer: Under utarbeidelse. Kreft hos pasienter innen øre,nese,hals: Under utarbeidelse. Lungekreft: Under utarbeidelse. Det arbeides med følgende tiltak: Utarbeide og ferdigstille kreftforløp for alle større kreftgrupper. Etablere gode rapporteringssystem for kreftforløp (DIPS rapporter og regionale løsninger). Utredningskapasiteten innenfor radiologi er fremdeles en flaskehals. Det er bedre kapasitet på MR etter utvidet åpningstid, men det er fortsatt utfordringer spesielt på CT. For colorectalkreft fungerer ordningen med dedikerte timer på CT/MR svært godt. Nukleærmedisin starter med kveldspoliklinikk i april 2013, noe som vil gi økt kapasitet for preoperativ skjelettscintegrafi før prostataoperasjoner. Det arbeides med følgende tiltak for å utbedre flaskehalsene: Kreftkoordinatorer for flere grupper kan booke undersøkelser direkte i RIS web. Radiologisk avdeling lar det stå noen «ledige timer» til de vanligste kreftundersøkelser. Formalisert avtale om preoperativ kardiologisk vurdering for flere kreftpasientgrupper.

11 Kapasitetsutvidelse i radiologisk avdeling. Avdeling for patologi har behov for mer ressurser både i forhold til areal, utstyr og personell (leger, bioingeniører, molekylærbiologer og støttepersonell). De fleste prøver som ankommer avdelingen merket cito/prior/kreftforløp blir prioritert og besvart innen 5 7 arbeidsdager. Dette fører imidlertid til at vanlige rutineprøver blir nedprioritert og kan få svartid på over en måned. Her kan det også være prøver med kreft. I forbindelse med utvidelse av areal til ny dagkirurgi vil også Avdeling for patologi få nye areal og nytt utstyr for å effektivisere driften. Elektronisk rekvisisjon og svar funksjon vil bli etablert. Økt bemanning og oppgavefordeling vil bli vurdert. 80 % av kreftpasientane har oppfølging innanfor anbefalte forløpstider: 5 arbeidsdagar frå motteken tilvising til tilvisinga er ferdig vurdert 10 arbeidsdagar frå motteken tilvising til utgreiing er starta 20 arbeidsdagar frå motteken tilvising til behandlinga er starta. I Årlig melding 2012 rapporterte Helse Stavanger følgende: «Målet oppnås stort sett innen de fleste fagområder som gynekologi, barn, brystkreft og hemato onkologisk kreft. Det er fortsatt utfordringer innen gastroenterologisk kreft (særlig colonoskopikapasitet) og prostatakreft. Avdeling for patologi presiserer at prostatabiopsier merket «Kreftforløp» skal besvares innen 7 dager. Ifølge nasjonale kvalitetsindikatortall pr. 2. tertial 2012 får godt over 90 % av pasientene med mammacancer påbegynt sin behandling innenfor 20 dager. Tilsvarende tall for coloncancer pasienter og lungecancer pasienter er henholdsvis 53 % og 44 %. Helseforetakets 11

12 interne tall i 3. tertial 2012 indikerer at forløpstidene innenfor både coloncancer og lungecancer er forbedret. Ifølge DIPS rapport 6183 fikk 96 % av lungekreftpasientene pr. november 2012 startet sin behandling inne 20 dager. Tilsvarende andel for pasienter med tykktarmskreft var 86 %. Foretaket har fullt fokus på å oppnå styringsmålene her. I denne sammenheng vises det til de tiltak det er redegjort for ovenfor. Foretaket vil også nevne at som ledd i nasjonalt tilsyn med tilbudet til pasienter med colorectal cancer fra Helsetilsynet i 2012, ble det også gjennomført slikt tilsyn i Helse Stavanger HF uten avvik eller anmerkninger. Det er en utfordring at de fleste pasienter som blir henvist til øvre og nedre skopi, blir henvist til undersøkelse for å utelukke kreft, men svært få viser seg å ha kreft. Det er kun de som har alarmsymptomer på kreft som det er mulig å prioritere til et raskt «kreftforløp».» De interne flaskehalser i forhold til kreftutredninger er spesielt innen patologi og radiologi. Pasienter med tydelig mistanke om kreft blir imidlertid prioritert og forløpstidene blir i stor grad overholdt. Pasienter med mindre mistanke om kreft (men hvor likevel en del viser seg å ha kreft) blir ikke prioritert på samme måte, og i denne gruppen vil en god del pasienter få forsinket forløpet på grunn av både begrenset patologikapasitet og radiologikapasitet (særlig CT og MR). Intern registrering/merking av henvisninger i DIPS for å sikre korrekt 12

13 oppfølging av pasienter med mistanke om kreft er foreløpig ufullstendig, og det er satt i verk tiltak for å oppnå korrekt registrering av alle aktuelle pasienter. Dette vil også sikre korrekt statistikk. Helseføretaka legg til grunn notat om kreftforløp, behandla i direktørmøtet 5. november 2012 (sak 74/12), i arbeidet med desse saksområda. Det er sett i verk tiltak for å forbetre informasjonen til kreftpasientar og koordinere pasientforløpa. Pasientar som skal igjennom ei komplisert utgreiing, har ein koordinator (som kan vere kontaktpersonen) som sikrar rask og samordna framdrift fram til behandlingsstart. Det er bygd opp robuste fagmiljø med auka kapasitet for rekonstruksjon av bryst etter brystkreft. Det er etablert fleire tilbod for pasientopplæring, likemannsarbeid og meistring. Pusterom 2 og vardesenter 3 er også aktuelt. Helse Stavanger har utarbeidet oppgave og ansvarsmatrise for oppfølging av kreftforløp i divisjonene basert på nevnte notat av Egen kontaktperson/koordinator er ansatt i full stilling for urologisk cancer og gastroenterologisk cancer (samarbeid mellom Medisinsk divisjon og Kirurgisk divisjon). I de øvrige fagområder er det utpekt en egen koordinator pr. aktuelt fagområde. Disse har dette stort sett som deltidsengasjement ved siden av andre oppgaver. Helse Stavanger har gjennomført dette, og Kirurgisk avdeling har ikke ventetid utover den ventetid fra kreftbehandling til rekonstruksjon, som er nødvendig ved enkelte behandlingsformer. Foretaket mottar nå enkelte gjestepasienter fra Helse Sør Øst. Helse Stavanger har et aktivt Lærings og mestringssenter som har læringsog mestringstilbud til mange kronikergrupper. Helse Stavanger er i dialog med Kreftforeningen og Aktiv mot kreft med sikte på å opprette et «Vardesenter» og eventuelt også «Pusterom» i løpet av 2 Lågterskel trenings- og aktivitetssentra for kreftpasientar i sjukehusa 3 Vardesenter er ein arena og møteplass for kreftramma og pårørande. Frivillige er ein viktig del 13

14 Behandling av hjerneslag Minst 20 % av pasientane under 80 år med hjerneinfarkt har fått trombolyse. Helse Stavanger oppfyller kravet Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB) og anna avhengigheitsbehandling Etablere tilbod om brukarstyrte plassar innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Etablere system ved somatiske avdelingar for å fange opp pasientar med underliggjande rusproblem og eventuelt vise desse vidare til tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Etablere tilbod om lågterskel LAR for den mest hjelpetrengjande gruppa av opiatavhengige med samansette sjukdommar i samarbeid med kommunen. Ved Gauselskogen og Veksthuset Rogaland blir det gitt tilbud om brukerstyrte plasser for pasienter som har fullført behandlingen og har tatt imot tilbud om bolig ved M100 eller andre permanente boliger. Tilbudet er journalført i pasientenes IP. Fra 2008 har det i Helse Stavanger vært ansatt ruskonsulenter i Avdeling for unge voksne som har arbeidet på somatiske avdelinger med tidlig oppdagelse av ruslidelser hos innlagte pasienter. Tiltaket heter TOTI. Arbeidet med å lage et behandlingsforløp for pasienter i LAR som trenger et lavterkskeltilbud, er igangsatt. Arbeidet er startet med Stavanger og Sandnes kommuner Psykisk helsevern Omstillinga av psykisk helsevern held fram i tråd med regional plan og nasjonale overordna føringar. Dette gjeld bl.a. vidare utvikling av DPS, utvikling og spissing av sjukehusfunksjonane og overføring av ressursar frå sjukehus til DPS. Arbeidet med å omstille psykisk helsevern i tråd med regional plan og nasjonale overordnede føringer er videreført. Ressursfordeling er i samsvar med nasjonale retningslinjer. Fra har Psykiatrisk divisjon etablert en ny, spesialisert sengepost for første episode affektive lidelser, den første i sitt slag i landet. Tilbudet til gravide og spe og småbarn i spesialisthelsetjenestetilbudet i barne og ungdomspykiatrien er styrket. 14

15 Akuttberedskap ved DPS er etablert på døgnbasis, eventuelt i samarbeid med andre institusjonar der lokale forhold gjer det nødvendig. Alle DPS har etablert ambulante funksjonar der legar og psykologar er med. Prosentdel tvangsinnleggingar er redusert med 5 %, i samarbeid med dei kommunale tenestene. Prosentdel tvangsbehandlingstiltak (tvangsmedisinering) er redusert med 5 %. Dagens ordning er i samsvar med nasjonale retningslinjer. Alle DPS har ambulante funksjoner med tilgang til lege og psykolog, dog ikke slik at lege/psykolog er inne i teamene i fulle stillinger, men tiltrer etter behov. Andel tvangsinnleggelser 1. tertial 2013 var 16,6%. Andelen totalt i 2011 og 2012 var henholdsvis 20,7% og 19,4%. Det har følgelig vært en meget positiv utvikling med nedgang i andelen tvangsinnleggelser. I løpet av 2012 ble det åpnet opp for registrering av nevnte tvangsbehandlingstiltak elektronisk i DIPS. Mye tyder på at innføring av elektronisk registrering har medført økt registrering av tvangsmedisinseringstiltak. I 1. tertial 2013 er det registrert 73 vedtak mot 43 i 1. tertial Til sammenligning var det en reduksjon på 14% i slike vedtak fra 2011 til 2012 (fra 150 til 129). Foretaket vil avvente den videre registrering i 2013 før det konkluderes i forhold til utviklingen i tvangsmedisineringstiltak. Psykiatrisk divisjon har som foretaket har omtalt i Årlig melding 2012 og i tilleggsrapportering pr til Årlig melding 2012, iverksatt en omfattende handlingsplan for redusert bruk av tvang, jf. Publikasjonen «Tiltak for riktig og redusert bruk av ufrivillig innleggelse og ufrivillig behandling». Publikasjonen ble vedlagt ovennevnte tilleggsrapportering. I tilleggsrapporteringen ble følgende hovedpunkter nevnt i oppfølging 15

16 av planen for redusert bruk av tvang: 1. Kontinuerlig TMA opplæring: over 60 av medarbeiderne inngår i en gruppe av spesialutdannede miljøansatte, i tillegg har foretaket egne TMA instruktører ansatt i hele stillinger. 2. Det er instituert løpende opplærings programmer for alle grupper ansatte herunder leger og psykologer. 3. Divisjonen har en bevisst strategi om lavterskeltilbud til pasienter i krise, TIPS/brukerstyrte senger/ambulante team Habilitering og rehabilitering Helseføretaka har lagt Helsedirektoratet sin modell, jf. Rapport IS 1947, til grunn for det vidare arbeidet på rehabiliteringsfeltet. 4. Divisjonen har aktive forskningsprogrammer inn mot disse problemstillingene, og deltar aktivt i nasjonale programmer med samme målsetting. Helse Stavanger har lagt Helsedirektoratets modell til grunn for det videre arbeid på rehabiliteringsfeltet Behandling av kronisk utmattingssyndrom / myalgisk encefalopati (CFS/ME) Det er sett i verk tiltak for å styrkje kunnskapsgrunnlaget om CFS/ME. Helse Stavanger deltar i en regional gruppe som skal vurdere hvordan tilbudet til CSF/ME pasienter skal organiseres i regionen Fødselsomsorg Redusert prosentdel fødselsrifter Andel fødselsrifter grad 3 og 4 følges opp som avdelingsvis kvalitetsindikator hver måned. Det nasjonale måltallet er å være under 2%, og andel fødselsrifter i Helse Stavanger er under 2 % i

17 Barn som har vore utsette for seksuelle overgrep og anna mishandling Det er god kompetanse i helseføretaka og gode rutinar for å ta vare på barn som kan ha vore utsette for seksuelle overgrep og anna mishandling. Helse Stavanger har retningslinjer for å ivareta barn som er utsatt for overgrep. Foretaket har også et godt faglig samarbeid med Barnehuset i Stavanger vedrørende utredning, undersøkelse og videre oppfølging. Foretaket har også arbeidet systematisk med opplæring på traumebehandling for barn og unge Kjeveleddsdysfunksjon Det er gitt behandlingstilbod til pasientar med alvorleg kjeveleddsdysfunksjon, som er vurderte og utgreidde ved det tverrfaglege tilbodet etablert i Helse Bergen HF. Disse pasientene ivaretas ved ØNH avdelingen i Helse Stavanger Livsstilsrelaterte tilstandar Helseføretaka rapporterer data om skadar og ulykker til NPR. Helseføretaka har etablert ein overordna ernæringsstrategi i tråd med anbefalingar i faglege retningslinjer frå Helsedirektoratet og Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet 2012). Helse Stavanger rapporterer data om skader og ulykker til NPR. Foretaket arbeider med å forbedre registreringen og kvalitetssikringen av dataene. Foretaket har sterkt fokus på screening av pasienter som kommer inn. Pasientnært forskningsprosjekt er etablert og velfungerende i samarbeid mellom Medisinsk divisjon, Kirurgisk divisjon, Forskningsavdelingen og Universitetet i Stavanger. Medisinsk divisjon registrerer ernæringsstatus på alle pasienter, og har satt i verk tiltak for ytterligere å styrke arbeidet med forbedring av pasientenes ernæringsstatus. Tiltak for å bedre dette er etablering av «Ernæringsskole» to ganger pr. år. Det skal oppnevnes to ansatte fra hver post som skal arbeide sammen i en gruppe for å holde fokus på å jobbe med ernæring. I forhold til kommunene har foretaket kontakt via PKO for å orientere og invitere kommunene til ernæringsskolen. 17

18 I Kirurgisk divisjon ble det i april 2012 vedtatt å igangsette et prøveprosjekt med 100 pasienter i første omgang. Avdeling Barneklinikken har startet med systematisk kartlegging av ernæringsstatus hos barn ved innleggelse. Dette dokumenteres og bringes videre ved eventuell overflytting til annen behandlingsinstans. Psykiatrisk divisjon har en aktiv arbeidsgruppe på kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Divisjonen er med i Nettverket for Helsefremmende sjukehus både på nasjonalt og europeisk nivå. Det arbeides systematisk med å forbedre kosttilbudet til pasientene i divisjonen alle sengeposter er involvert i dette i samarbeid med kantinen, kjøkkenet på Forus og leverandørene. Helseforetaket vil arbeide videre med å forbedre overføring av dokumentasjon på ernæringsstatus mellom tjenestenivåene. Auka kapasitet for kirurgi mot sjukleg overvekt Helseberedskap Med utgangspunkt i evalueringsrapportane etter terrorangrepet 22. juli 2011, regional beredskapsplan og erfaringar frå øvingar og hendingar har helseføretaka oppdatert og gjort nødvendige tilpassingar i beredskapsplanane sine. Det er teke initiativ til felles trening og øvingar med andre nødetatar og frivillige Helse Stavanger økte kapasiteten i 2012, og den er nå tilstrekkelig i forhold til behovet. Beredskapsplanene er tilpasset evalueringsrapportene etter 22. juli 2011 blant annet ved at det er utarbeidet: Beredskapsplan for masseskader og prosedyre for Utlevering av taushetsbelagte opplysninger til politi i krise og katastrofesituasjoner. Det er gjennomført felles trening med nødetatene i april og mai 2013 på skarpe oppdrag. For å sikre at alt personell innen 18

19 organisasjonar. ambulansetjenesten får delta er det arranger 10 fagdager. Erfaringer fra øvelsene på fagdagene vil danne grunnlag for videre utvikling av prosedyrer og rutiner. Dette er nødvendig som en del av oppfølgingen etter 22. juli Avstemte prosedyrer og regelmessige øvelser hvor alle nødetatene deltar vil være viktig for at ambulansetjenesten skal kunne gi akuttmedisinsk hjelp til pasienter i områder som sikres av væpnet politi samtidig som politiet aksjonerer for å pågripe eller uskadeliggjøre gjerningspersoner. 3.3 Utdanning av helsepersonell Rask og effektiv tilsetjingsprosess for turnuslegar i samarbeid med aktuelle kommunar Talet på turnusplassar for fysioterapeutar er auka, jf. kap. 732, post 70 Særskilde tilskott (turnusteneste i sjukehus for legar og fysioterapeutar). Kunnskap om arbeid med kvalitetsforbetring og pasienttryggleik blir sikra gjennom kompetansetiltak til helsepersonell i helseføretaka. 19 I tillegg er det gjennomført Tabletop øvelser i: a) Kommunikasjon ved beredskapssituasjoner generelt med Kommunikasjonsavdelingen. b) Masseskader med Akuttmottak, Anestesi avdeling og Operasjonsavdelingen. I regi av Kommunenes sentralforbund (KS) har kommunene og Helse Stavanger arrangert et felles seminar, og er i ferd med å utarbeide prosedyrer for ansettelse av turnuskandidater. Foretaket har fra tidligere 8 turnusplasser for fysioterapeuter. Foretaket har i 2013 ikke mottatt nye øremerkede tilskudd til slike turnusplasser. Helse Stavanger skal i 2013 holde kurs i forbedringsmetodikk, kurs i prosjektledelse, prosess simulering, samt kurs i måling og analyse. Alle prosjektledere som har fått såkornmidler og samhandlingsmidler vil få tilbud om kurs i forbedringsmetodikk og prosjektledelse. Det samme vil prosjektledere for innsatsområdene i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen.

20 Alle deltakere i pasientsikkerhetskampanjen vil få tilbud om et to timers intensivt kurs i forbedringsmetodikk i regi av foretakets Seksjon for kvalitet og pasientsikkerhet. Adm. direktørs stabsavdelinger gir støtte og veiledning i lederutvikling, forbedringsarbeid, prosjektledelse og måling av resultat. Helseføretaka har bidratt til kompetanseutveksling og kompetanseoppbygging i ei forsterka kommunehelse og omsorgsteneste, spesielt innanfor geriatri, nevrologi, habilitering/rehabilitering, psykisk helse og rusmiddelavhengigheit. Det blir lagt til rette for breiddekompetanse, særleg ved dei mindre sjukehusa. Det er særskild merksemd retta mot legestillingar som kan styrkje utviklinga av lokalsjukehus og samhandling med kommunane. Helse Stavanger har bidratt på dialogsamling angående rehabilitering interkommunalt samarbeid om lokalmedisinsk senter. Det er opprettet lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning med deltakelse fra habilitering både i helseforetak og kommuner. Psykiatrisk divisjon har to etterutdanninger hvor kandidatene deltar både fra spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Det er utdanning i relasjonsbehandling og individualterapi utdanning. Kurs som dekker fagområder både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, tilbys ansatte i kommunehelsetjenesten. Dette krav er lite relevant for Helse Stavanger. Helse Stavanger, Medisinsk divisjon har lege representert i et fagråd i forbindelse med planlegging og etablering av kommunale ø hjelp senger i Klepp kommune (vertskommune for Sandnes, Time og Gjesdal). Kommuner og helseforetaket har ellers i samarbeid utformet søknader om etablering av kommunale ø hjelp senger i henhold til veileder med spesifiserte krav til tjenesten herunder også legetjenesten. Leger i spesialisthelsetjenesten er tilgjengelig for råd og veiledning av leger i førstelinjetjenesten pr. telefon. I 20

21 regi av Helse Stavanger 2.0 vurderes behovet for bruk av videokonferanse i denne sammenheng. Det blir utdanna tilstrekkeleg mange legespesialistar innanfor dei ulike spesialitetane og lagt til rette for effektive utdanningsløp for legespesialitetane. Helse Stavanger rekrutterer godt til utdanningsstillinger (LIS stillinger). Det er rekrutteringsutfordringer til enkelte spesialiststillinger. Dette gjelder spesielt urologi, invasiv kardiologi, klinisk immunologi/rheumatologi, patologi og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere (TSB). Rusmedisin er fra 2013 en egen hovedspesialitet, og det legges til rette for utdanning av egne spesialister i fagfeltet fra Fra blir ordningen med å søke Nasjonalt råd om å opprette nye legestillinger avviklet. Det vil deretter være foretakets egne faglige vurderinger og budsjettramme som ligger til grunn for opprettelse av nye legestillinger. Innen anestesi og patologi er det en utfordring at flere overleger er over 60 år. Ved opprettelse av nye legestillinger vil helseforetaket i størst mulig grad ta hensyn til fagområder med de største utfordringer og sørge for en hensiktsmessig fordeling mellom LIS stillinger og overlegestillinger. Utdanningskapasiteten og rekrutteringssituasjonen for onkologar og patologar er gjennomgått og vurdert. Onkologi: Helse Stavanger HF har pr. april spesialiststillinger innen onkologi, men på grunn av rekrutteringsproblemer er en stilling midlertidig omgjort til LIS stilling. Foretaket har derfor 8 LIS stillinger innen onkologi. Ekstern rekruttering er vanskelig og foretaket må derfor satse på intern rekruttering og trenger LIS stillinger for å kunne utdanne egne spesialister. 21

22 I løpet av 2013 vil 3 LIS leger bli ferdige spesialister i onkologi og ansettes i overlegestillinger. Etter 2013 vil da kapasiteten innen onkologi være bedre, men med økt kreftforekomst vil det være behov for ytterligere styrking. Patologi: Utdanningskapasiteten og rekrutteringssituasjonen for patologer er gjennomgått og vurdert. I den senere tid har det vært bra med søkere til LIS stillinger innen patologi, men det er dårlig tilgang på spesialister. Foretaket må primært satse på å utdanne egne spesialister. Dobbelkompetanseutdanning i psykologi er vidareført ved at kliniske stillingar er tilgjengelege i helseføretaka i samarbeid med universiteta. Utdanningskapasiteten i barne og ungdomspsykiatrien er styrka. Psykiatrisk divisjon har mange psykologer som forsker, og flere med doktorgrad. Divisjonen legger til rette for slike stillinger, men det er nå liten interesse for slike stillinger. P.t. har divisjonen bare en person i en slik stilling. Helse Stavanger har mangel på spesialister i barne og ungdomspsykiatrien, og har arbeidet systematisk med å styrke utdanningskapasiteten i barne og ungdomspsykiatrien. Det er nå god rekruttering til LIS stillinger. I tillegg har en fokus på spesifikke behandlingsmetoder for spesifikke lidelser som traumer, tvang og målrettete tiltak mot spe og småbarn. Det er opprettet en øremerket LIS stilling på Barneavdelingen for å sikre obligatorisk sideutdanning i pediatri for de som skal bli spesialist i barne og ungdomspsykiatri. 22

23 Det blir gjennomført og lagt til rette tilstrekkeleg utdanning og utviklingsløp for spesialsjukepleiarar, jordmødrer og andre spesialistutdanna grupper, som møter behova på kort og lang sikt. Helse Stavanger arbeider bevisst for å motivere sykepleiere til å søke videreutdanning. Foretaket har stipendordninger for sykepleiere som tar spesialutdanning og tilbyr praksisplasser for studenter i videreutdanning samt tilbyr deltidsjobb under utdanning. Foretaket har dialog med Universitet i Stavanger om å øke antall studieplasser og om innholdet i videreutdanning for sykepleiere. I møte i samarbeidsorganet mellom Helse Stavanger og Universitetet i Stavanger ba foretaket universitetet om å ta opp flere studenter i videreutdanning i anestesi, intensiv og operasjonssykepleie. Universitetet vil med basis i antall søkere kunne ta inn opp til 2 studenter flere pr. lærer for operasjon og intensivsykepleie. Dette vil øke antall intensivplasser med 4 fra 16 til 20, operasjonsplasser med 2 fra 8 til 10 (dette antall studenter ble også tatt opp ved siste opptak for operasjonsstudentene). Antall studieplasser på anestesisykepleie vil nå være 8. Dette antallet har i varierende gard vært lavere da det har vært vanskelig å kunne tilby studentene jobb ved avdelingen etter endt studium. Foretaket har også utviklet individuelle etterutdannings og videreutdanningsløp innenfor en lang rekke spesialutdanninger herunder for jordmødre. Foretaket har videre hatt: Oppstart av klinisk spesialist kompetanseprogram for sykepleiere. Fokus på videreutdanning innen de forskjellige fagområder som lunge, nyre, infeksjon, geriatri er igangsatt. Praksisopplæring i samarbeid med Bachelorutdanning i sykepleie 23

24 universitets og høgskolesektoren og aktuelle kommunar er av god kvalitet, og blir vidareutvikla. Helse Stavanger er praksissted for bachelorutdanning i sykepleie ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hvert semester er det studenter ute i klinisk praksis vesentlig ved medisinske og kirurgiske sengeenheter og studenter i praksis i psykiatri. UiS har avtale med utenlandske universitet, og Helse Stavanger har tatt imot sykepleierstudenter fra Canada, Portugal og Storbritannia. Det gjennomføres samarbeidsmøter om praksis mellom UiS og Helse Stavanger hvert semester. I tillegg til sykepleierutdanningen har foretaket praksisopplæring innen flere andre fagområder. Her kan nevnes bioingeniørstudenter og helsesekretærstudenter. Det er lagt til rette for å auke talet på læreplassar for elevar i vidaregåande opplæring, og etablere tilstrekkeleg mange eigne læreplassar innanfor helsefagarbeidarfaget og ambulansearbeidarfaget. Helse Stavanger har som mål å inngå minimum 25 lærekontrakter for helsefag lærlinger hvert år. Dersom noen faller fra forsøker foretaket å fylle på med voksenkandidater, eller med lærlinger som ønsker å bytte læreplass. Foretaket har nå 26 første års lærlinger i tillegg til 26 andre års lærlinger til sammen 52. Foretaket er nå i ferd med å inngå 27 nye lærekontrakter med nye helsefagarbeiderlærlinger som vil starte opp i august Ambulansearbeiderfaget tar opp 7 nye ambulansefaglærlinger pr. år, det vil si at foretaket til enhver tid har 14 lærlinger. Innen dette faget er det lite frafall og foretaket ønsker ikke å øke antall læreplasser. Kompetansen i samisk språk og kultur er tilstrekkeleg. Helse Stavanger har foreløpig ut fra erfaring ikke sett behov for å iverksette tiltak på dette området. 3.4 Forsking og innovasjon 24

25 3.4.1 Forsking Det er sett i verk tiltak for å få meir forsking på pasienttryggleik. Helse Stavanger og Helse Bergen: Bidrar i arbeidet med å etablere støtte /insentivsystem for å få sende fleire søknader frå helseføretaka til EUs 7. rammeprogram for forsking Helse Stavanger utvider samarbeidet med SAFER på dette området, og det blir i løpet av året opprettet en egen stilling i Forskningsavdelingen der et av fokusområdene vil være forskning på pasientsikkerhet. Helse Stavanger er en del av NORCRIN konsortiet som jobber aktivt for blant annet å bygge infrastrukturer som skal støtte Søknader til EU s rammeprogram fra Norge. I tillegg fører foretaket selv et aktivt søk både alene og sammen med EU enheten ved Universitetet i Stavanger som Helse Stavanger er med å delfinansiere for at de skal søke etter og stimulere til EU prosjekter. 5.2 Styring og oppfølging i 2013 Helse Stavanger og Helse Bergen: Minst 40 % av publikasjonane rapporterte i 2013 har internasjonalt forskingssamarbeid (ein eller fleire utanlandske medforfattarar) Helse Stavanger og Helse Bergen: Minst 20 % av artiklane rapporterte i 2013 er på nivå 2 eller 2a (publisert i tidsskrift som er vurderte til å ha høg kvalitet og relevans) Sikre at den medisinske kodinga er fagleg korrekt og ikkje blir brukt for å auke innteninga i strid med god fagleg praksis og ei formålstenleg organisering. 47% av publikasjonene ved Helse Stavanger for 2012 hadde internasjonalt medforfatterskap. En forventer at resultatet for 2013 vil ligge på omtrent samme nivå. 24% av publikasjonene ved Helse Stavanger for 2012 var i nivå 2/2a tidsskrifter. En forventer at resultatet for 2013 vil ligge på omtrent samme nivå. Helse Stavanger understreker i sin medisinske kodeopplæring at kodingen skal være faglig korrekt. I tillegg har foretaket i en årrekke hatt som fast system etterkontroll med at den medisinske kodingen er faglig korrekt. Helse Stavanger har ultimo april måned 2013 på oppdrag til Analysesenteret ved Lovisenberg sykehus fått utarbeidet en rapport som sammenligner aktiviteten (DRG indeks) ved Helse Stavanger, Sørlandet sykehus og Helse Fonna. 25

26 6.2 Tiltak på personalområdet Strategisk kompetansestyring Etisk rekruttering og gode rutinar for tilsetjing Gradvis implementere kostnad per pasient (KPP), som grunnlag for god styring av verksemda. Sørgje for at alle medarbeidarar registrerer bierverva sine i biervervsmodulen, og at alle bierverv som blir registrerte, blir fortløpande behandla av nærmaste leiar. Implementere legestillingsregisteret og vedlikehalde data som er registrerte i legestillingsregisteret. Ta i bruk den til ein kvar tid tilgjengelege teknologien som støttar opp om strategisk kompetansestyring Bidra i utviklinga av området Bidra i utviklinga av området Helse Stavanger har pr. i dag ikke startet implementering av KPP og har heller ikke startet planlegging av slik implementering. Helse Stavanger har ikke fått tatt i bruk bierversmodulen enda da dette er knyttet til innføringen av OrFu. Arbeidet med OrFu har vært forsinket, men OrFu er nå i innføringsfasen og så fort testingen er gjennomført og OrFu fungerer som planlagt, vil bierversmodulen bli tatt i bruk. Helse Stavanger bidrar aktivt i arbeidet med implementering av legestillingsregisteret. Helse Stavanger har bidratt aktivt i utviklingen av Kompetanseportalen. Flere avdelinger har tatt i bruk Kompetanseportalen og etablert kompetanseplaner. Helse Stavanger har representanter i regional arbeidsgruppe. Helse Stavanger vil bidra aktivt i dette arbeidet og forholder seg til WHO sine retningslinjer for etisk rekruttering HR og HMS arbeidet Implementere og levere i tråd med dei felles regionale HR og HMS indikatorane etter kvart som dei blir tekne i bruk. Alle HMS indikatorene ble implementert per 1. januar Disse rapporteres i henhold krav og inngår bl.a. i månedsrapporter og ledelsens gjennomgang Oppfølging av arbeidsmiljølova Arbeide systematisk for å etablere gode rutinar og sette i verk nødvendige tiltak for å etterleve arbeidsmiljølova generelt, og arbeidstidsbestemmingane spesielt 26 Det rapporteres jevnlig til divisjonene om fare for brudd og varsel om mulig brudd på AML slik at dette kan følges opp i divisjonene. Det er etablert rutiner for evt. å søke om dispensasjoner. I divisjonene følges dette opp i AMU.

27 Samarbeide om å auke kunnskapsgrunnlaget på området Leiarrolla Bidra til utvikling, innføring og gjennomføring av felles regionalt introduksjonsprogram for nye leiarar Bidra til utvikling på området, og både interregionalt, regionalt og lokalt leggje til rette for at leiarar i førstelinja har nødvendig kompetanse og støtte for å ta hand om ansvaret som leiar og leggje til rette for utvikling av medarbeidarskap. Det holdes kurs i arbeidstidsplanlegging hvert år der AML er et naturlig tema. Den regionale prosjektgruppen har hatt sitt første møte. Prosjektdirektiv ble gjennomgått og fremdriftsplan utarbeidet. Det skal igangsettes en kartlegging gjennom intervju av et antall nye ledere i hvert helseforetak for å få frem deres erfaringer som nye ledere på definerte områder. I tillegg innhentes kunnskap om «best practice» fra andre organisasjoner og fra litteraturen. I Helse Stavanger er det satt i gang et lokalt lederutviklingsprogram for alle ledere med budsjett og personalansvar i tillegg deltar potensielle lederkandidater. I vår ble «piloten» gjennomført med ca. 120 deltakere fra tre divisjoner. Neste oppstart blir 4. september Programmet består av fem moduler: Modul 1: Ledelse i sykehus krav og forventninger Modul 2: Møte med pasienten å levere sykehustjenester med kvalitet, trygghet og respekt Modul 3: Interne ledelsesutfordringer på tvers av fag og profesjoner Modul 4: Teamutvikling innovasjon Modul 5: Utøvelse av eget lederskap Høstens program ble presentert i ledermøte og for styret i Helse Stavanger. Delta aktivt i etablering av felles regional leiarhandbok Vidareutvikle prosessar for god oppgåvedeling mellom yrkesgrupper og mellom medarbeidarar slik at det støttar opp Representanter fra foretaket deltar i den regionale prosjektgruppen. Helse Stavanger arbeider aktivt for å etablere gode prosesser for god oppgavedeling. 27

28 under oppgåvene som skal løyast og pasientanes sine behov for kompetanse Fastestillingar og deltid Halde fram med å arbeide aktivt for å avgrense bruken av mellombelse stillingar, deltidsstillingar og vikariat, få fleire heile faste stillingar og utvikle ein kultur for heiltidsarbeid Hovedregelen i Helse Stavanger er ansettelse i faste stillinger. Det arbeides kontinuerlig med å redusere bruken av midlertidige stillinger og deltidsstillinger. I forbindelse med ledige stillinger tilbys det i større grad 100 % stillinger enn det som ble gjort tidligere. Ved ledighet i midlertidige stillinger vurderes mulighetene for fast ansettelse. Alle sykepleiere tilbys fast stilling og ønsket stillingsstørrelse dersom de vil arbeide på flere avdelinger. Medisinsk divisjon og Bemanningssenteret har i samarbeid med Fagforbundet og ved hjelp av VOX midler satt i gang prosjekt der en tilbyr hjelpepleiere å gå opp i full stilling ved at stillingsøkningen administreres som timebank Avansert oppgåveplanlegging og arbeidsplanlegging Halde fram med å arbeide aktivt saman med arbeidstakarorganisasjonane for å finne prosjekt eller gode tiltak som kan medverke til å auke stillingsdelen for medarbeidarar i deltidsstillingar og gi fleire heiltidsstillingar Implementere og aktivt ta i bruk tilgjengeleg teknologi i arbeidsplansystemet som legg til rette for avansert oppgåveplanlegging og oppgåvedeling Sørgje for å setje i verk avansert oppgåveplanlegging og god oppgåvedeling for alle einingar og helsepersonell / alle 28 Helse Stavanger samarbeider med arbeidstakerorganisasjonene og arbeider aktivt med å redusere deltid og midlertidige ansettelser. Helse Stavanger deltar i regionalt samarbeid på dette området og tar i bruk tilgjengelig teknologi fortløpende. Mange i pleiepersonellgruppen bruker oppgaveplanlegging i Gat og har gjort det lenge. I tillegg arbeider to piloter innen legegruppen med å få på plass avansert oppgavedeling.

29 yrkesgrupper, gjennom godt samarbeid med tillitsvalde og vernetenesta Ferdigstille kompetanseplanar og oppgåvevurdering i Kompetanseportalen Leggje til rette for å vidareutvikle prosessar for å setje fokus på god oppgåvedeling mellom yrkesgrupper og mellom medarbeidarar, slik at det støttar opp under oppgåvene som skal løysast I Medisinsk divisjon er det satt i gang et prosjekt som har fokus på oppgavefordeling hjelpepleier/helsefagarbeider. Flere avdelinger ved Helse Stavanger har tatt i bruk Kompetanseportalen og etablert kompetanseplaner. Oppgavevurdering i Kompetanseportalen er ikke tatt i bruk. Helse Stavanger har satt oppgavefordeling hjelpepleier/sykepleier som eget fokus i et deltidsprosjekt i Medisinsk divisjon. Oppstart av prosjektet var i mai Tre sengeposter deltar i prosjektet, og det etableres eget opplegg for disse med blant annet undervisning og gruppearbeid. Det er også endret oppgavefordeling mellom yrkesgrupper innen enkelte områder i divisjonene ved at eksempelvis helsesekretærer har fått utvidet ansvarsområde og overtatt oppgaver fra yrkesgrupper med lengre utdanningsløp Bruk av konsulentar og innleige Gjere seg nytte av kunnskap og erfaring, som etter kvart utviklar seg i heile føretaket, som er gode eksempel på oppgåvedeling og avansert oppgåveplanlegging. Følgje lojalt dei nasjonale rammeavtalane for innleige av helsepersonell og etterleve og utvikle gode arbeidsprosessar og systemstøtte ved bruk av rammeavtalane. 29 Ved Kirurgisk divisjon, Ortopedisk avdeling er det opprettet en gruppe bestående av leger og sykepleiere som ser på oppgavefordeling mellom legeressurser og sykepleierressurser. Gruppen har utarbeidet et skjema som skal brukes av sykepleiere til poliklinisk oppfølging av hofteprotesepasienter for å frigjøre legeressurser. Planlagt oppstart er Foretaket vurderer fortløpende om gode eksempler på oppgavefordeling i enkelte deler av foretaket kan komme til nytte i andre deler av foretaket. Helse Stavanger følger de nasjonale rammeavtalene og følger etablerte rutiner for eventuelle avvik. 6.3 Vurdering av utvida Bidra i arbeidet med kartlegging og utgreiing I foretakets planlegging av ny dagkirurgi inngår spørsmålet om utvidet