Matrise for tertialvis rapportering til Helse Vest RHF på utvalte mål i styringsdokumentet 2014

Transkript

1 Matrise for tertialvis rapportering til Helse Vest RHF på utvalte mål i styringsdokumentet 2014 Referanse Sak Mål 2014 Kommentar 3.2. Tilgjengelegheit og brukarorientering Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar. Helseføretaka legg til grunn notat om ventetider og fristbrot, behandla i direktørmøtet 5. november 2012 (sak 74/12), i arbeidet med desse saksområda. Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar Helse Stavanger HF legger til grunn notat om ventetider og fristbrudd, behandlet i direktørmøtet 5. november 2012 (sak 74/12), i arbeidet med disse saksområdene. Helse Stavanger HF er inne i en positiv trend. Ventetiden både for de som har startet behandling og de som fortsatt venter har gått ned. For de som har kommet til behandling er ventetiden i gjennomsnitt nå 66 dager fordelt på 63 dager for de med rett til prioritert helsehjelp og 70 dager for de uten slik rett. Ventetiden for de som fortsatt venter samlet sett er 70 dager, fordelt på 56 dager for prioriterte og 88 dager for ventende uten prioritet. Ventetiden er nå den laveste for alle periodene fra januar 2010 og nær målsettingen om 65 dagers ventetid (for behandlede). Tilsvarende gjelder for ventetid for de som kom til behandling, dersom en ser bort fra sesongsvingningene. Innen psykisk helsevern har ventetiden økt til måltallet på 65 dager. Årsaken er vakanse i flere behandlerstillinger i poliklinikkene, samt økte henvisninger. Tiltak er igangsatt for igjen å redusere ventetiden i divisjonen. Administrerende direktør har jevnlig rapportert til styret om de ulike tiltakene som er satt i verk for å redusere fristbrudd og ventetider. Det som er spesielt aktuelt nå er arbeidet med å redusere antall pasienter som ikke møter til avtalt time poliklinisk. Dette gjennomføres som et lokalt delprosjekt i foretaket med utgangspunkt i det felles, 1

2 regionale prosjektet «Alle møter» Tabellen under viser andel ikke møtt i hele 2013 og første tertial i Tiltak som er gjennomført siden prosjektet startet, ser ut til å ha en positiv effekt HELSE STAVANGER HF Andel ikke-møtt (%) 5,3 5,0 Ved Helse Stavanger HF blir SMS-påminnelse benyttet. Det er nå anledning til å sende SMS til alle som har fått registrert mobiltelefonnummer. «Vestlandspasienten» er en nettportal for pasientene og det er inngått et samarbeid med Helsedirektoratet hvor Vestlandspasienten presenteres på Min side på Helse Stavanger HF var først ute med å vise pasientens timer i januar 2014 og fra april vises timer til alle pasienter i Helse Vest. Det utføres også en ringetjeneste som innebærer at utvalgte pasientgrupper får påminning om timen et par dager på forhånd. Ved pilotavdelingene for Vestlandspasienten blir det også sendt SMS om at time kommer i posten samme dag som timen blir tildelt. 2

3 Ingen fristbrot Helse Stavanger HF har hatt en vellykket satsing siden 2010 for å få redusert antall og andel fristbrudd. Antall fristbrudd ved periodeslutt var 103 noe som er det det laveste antall som er registrert pr. 1. tertial. Det sendes fortsatt ut ukentlige analyser til divisjonene til hjelp for lederne. Det rapporteres ukentlig til adm. direktør og lederne på de fagområdene som har flere enn 10 fristbrudd ved periodeslutt. Pr. april er det kun ortopedisk, urologisk, lunge og psykisk helsevern for voksne som har over 10 fristbrudd. Avdelingene gis fortsatt særlig oppfølging. Alle enhetene har etablert tiltak for å redusere fristbrudd. Det er fortsatt behov for noe ekstraordinært organisert aktivitet innen fagområdene urologi og medisinsk gastro. Redusert ventetid, auka kapasitet og god kompetanse innanfor brystrekonstruksjon for pasientar med brystkreft. Det skal rapporterast på dette innan 15. mai. Sjå kap. 9.3 for detaljar om rapportering. (mal for rapportering vil bli ettersendt) Alle ventetider på frittsykehusvalg.no er oppdaterte månadleg. 80 % av kreftpasientane har starta behandling innan 20 dagar frå motteken tilvising Ved Helse Stavanger HF får alle pasienter med behov for brystrekonstruksjon rett-tidig behandling. Kompetansen og kapasiteten er tilstrekkelig slik situasjonen er nå. Det er imidlertid utfordringer med hensyn til å rekruttere og beholde legespesialister. Det er konkurranse med private aktører som bygger kapasitet. Der er ikke ventetid ut over den som er medisinsk begrunnet. Ved Helse Stavanger HF er alle ventetider oppdatert månedlig på frittsykehusvalg.no. Helse Stavanger HF legger til grunn notat om kreftforløp, behandlet i direktørmøtet 5. november 2012 (sak 74/12), i arbeidet med disse saksområdene. 3

4 Tilbakemeldingen fra divisjonene er at de fleste kreftpasienter får undersøkelse og behandling innen fristen, men det savnes foreløpig et system for automatisk uttrekk. Et regionalt system for å foreta automatisk uttrekk forventes ferdigstilt i juni i år. Gjennom den nasjonale rapporteringen på kvalitetsindikatorer (basert på NPR-data) er det for kreftformene tykktarmskreft, brystkreft og lungekreft fremlagt data som sier hvor stor andel av kreftpasientene som har fått oppstart på behandling innen anbefalt forløpstid på 20 dager. Resultatene for Helse Stavanger HF for perioden mai-august 2013 var en andel på henholdsvis 66,7 (tykktarmskreft), 60 (lungekreft) og 63,5 (brystkreft). Foretaket har iverksatt flere tiltak for å sikre at forløpstidene overholdes. Bl.a. er henvisende leger bedt om, via Praksisnytt, å merke henvisninger med «kreftforløp» ved tydelig mistanke om kreft. Dette følges opp av fastlegene i noe varierende grad. Videre har foretaket laget en rutine for at vurderende lege i aktuell avdeling skal merke henvisninger i DIPS med «kreftforløp». Dette blir i stor grad fulgt opp. Fra avdelingene rapporteres det at alle henvisninger blir vurdert innen 1-2 dager. Utredningen starter også for de aller fleste pasienter med tydelig mistanke om kreft innen 10 dager. Utredningen tar i noen tilfelle lengre tid enn ønskelig. Radiologi (vesentlig CT og MR) ble i 2013 tilført noe økt kapasitet og pasienter i kreftforløp blir prioritert. Patologi har også kapasitetsutfordringer. Der det er mistanke om kreft blir prøver prioritert undersøkt innen 5-7 dager. For andre prøver med lavere prioritet har ventetiden det siste halve året stadig gått nedover og er nå under 3 uker. I budsjettet for 2014 er både radiologi og patologi prioritert med nye ressurser (utstyr og stillinger) for å øke kapasiteten og fjerne flaskehalser. Den operative kapasiteten er ikke begrensende for kreftpasienter. Alle barn med kreft og de aller fleste pasienter med gynekologisk kreft får rask utredning 4

5 og oppstart av behandling innen fristen. Helse Stavanger HF arbeider med sikte på å oppnå målet på forløpstider innen kreftbehandling i løpet av Det er gjennomført lokale pasienterfaringsundersøkingar på behandlingseiningsnivå (post / poliklinikk), resultata er offentleggjort på helseføretaka sine nettsider og aktivt følgt opp i tenesta Det er etablert brukarstyrte plassar i alle DPS og innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling i alle helseføretak. Det er etablert fleire standardiserte pasientforløp i samsvar med nasjonale retningslinjer for dei ulike fagområda. Det er gjennomført interne pasienterfaringsundersøkelser i Psykiatrisk divisjon og i Kvinne-barnedivisjonen. Disse behandles i kvalitetsråd og følges opp. Resultater fra lokale pasienterfaringsundersøkelser blir også offentliggjort på foretakets nettsider. Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon har brukerstyrte plasser i alle DPS-er. Innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling har både Gauselskogen og Veksthuset brukerstyrte plasser. Det er utarbeidet en rekke standardiserte pasientforløp i samsvar med nasjonale retningslinjer innen de ulike fagområder. Det er nå godkjent 38 pasientforløp i EQS. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre forløp og beskrivelse av disse bl.a. som følge av utviklingen i medisinsk teknologi (f. eks. fast-track metodikk). I 1. tertial 2014 er det særlig prioritert forløp innen kreftbehandling og ortopedi samt forløp som skal inn i den nye dagkirurgiske enheten. Det arbeides også med forløp innenfor slagbehandling og kardiologi. Psykiatrisk divisjon arbeider sammen med kommunene om å lage standardiserte pasientforløp for pasienter i Avdeling for unge voksne. Det er oppnemnt koordinator for pasientar med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tenester. Ved Helse Stavanger HF oppnevnes det koordinator for pasienter med behov for komplekse eller langvarige koordinerte tjenester. I tillegg er det etablert ordning med egne koordinatorer for pasienter med kreft. 5

6 3.3 Kvalitet og pasienttryggleik Pasientar og pårørande tar del i arbeidet med å definere målsetting og tiltak for pasienttryggleiksprogrammet. Tiltakspakkane i pasienttryggleiksprogrammet og i «Program for pasienttryggleik i Helse Vest» inngår som ein del av den ordinære aktiviteten ved sjukehusa og resultata blir følgt opp i leiingslinja og brukte i forbetringsarbeid i dei kliniske einingane. Kvalitetsindikatorar og ventetider som blir rapportert til Helsedirektoratet, inkludert til fritt sjukehusval, er rapportert på sjukehusnivå. For alle aktuelle pasientar blir det rapportert inn til medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status. Resultata blir nytta til regelmessig evaluering av klinisk praksis, systematisk Brukerrepresentant deltar i «Program for pasienttryggleik» i Helse Vest og det planlegges halvårlige møter med brukerutvalget i Helse Stavanger HF. En brukerrepresentant er direkte involvert i innsatsområdet «Forebygging av overdosedødsfall» ved Veksthuset i Helse Stavanger HF. Økt brukerinvolvering i de andre innsatsområdene i programmet er et mål for foretaket. De skisserte tiltak i det nasjonale strategidokumentet for pasient- og brukerorientering i pasientsikkerhetsprogrammet vil bli gjennomgått og det vil bli utarbeidet plan for implementering av aktuelle tiltak. I Helse Stavanger HF er spredning av tiltakspakkene i pasientsikkerhetsprogrammet startet i tråd med godkjent spredningsplan. Dette innebærer at det er besluttet tidsplan for spredning av de enkelte tiltakspakkene og plan for oppfølging av målinger og resultater. I tillegg gis det opplæring i forbedringsmetodikken i programmet, som vektlegger bruk og oppfølging av resultater i forbedringsarbeidet. Planen legger opp til at alle tiltakspakkene skal være implementert i alle relevante enheter, innen utgangen av programperioden. Regionalt foregår det arbeid med å tilrettelegge for gode registrerings- og rapportmuligheter. Dette vil på sikt forenkle oppfølging av resultater som del av den ordinære aktiviteten. Kvalitetsindikatorer og ventetider som blir rapportert til Helsedirektoratet, inkludert til fritt sykehusvalg, er rapportert på sykehusnivå. Helse Stavanger HF rapporterer data til alle nasjonale medisinske kvalitetsregistre. En del av rapporteringen utføres av Helse Vest IKT på vegne av Helse Stavanger HF. Det er etablert rutiner for kontroll av datakvalitet før og etter rapportering til nasjonale registre. 6

7 forbetringsarbeid, arbeidet med pasienttryggleik og forsking. Resultata blir gjort tilgjengeleg for klinikarar, leiarar og pasientar. Det er etablert ein einskapleg og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metodar i samsvar med nasjonalt system for metodevurderingar. Det er høgare vekst innan psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk. Det blir lagt til grunn at veksten innan psykisk helsevern skjer ved DPS og innanfor psykisk helsevern for barn og unge. DPS skal byggjast ut og utrustast til å ta ansvar for gode akuttenester gjennom døgnet, ambulante tenester, poliklinikk og døgnbehandling, slik at befolkninga sine behov for vanlege spesialisthelsetenester er dekte. Veksten blir mellom anna målt gjennom endring i kostnader, ventetid og aktivitet. Prosentdel årsverk DPS har auka i forhold til talet årsverk innan psykisk helsevern i sjukehus. Helse Stavanger HF benytter data fra medisinske kvalitetsregistre i egenevaluering og kvalitetsforbedring. Resultater drøftes i divisjonenes kvalitetsråd. Kvalitet og pasientsikkerhet er faste agendapunkter på faglige møter i avdelingene, ledermøter i divisjonene og adm. direktørs ledermøter. Resultater blir også gjort tilgjengelig for pasienter. I Helse Stavanger HF ble det i 2013 etablert et system for mini-metodevurdering, herunder hvem som kan gi metodestøtte i en slik vurdering. I Helse Vest er det under etablering et regionalt kompetansesenter for mini-metodevurdering. Kostnadsveksten i 1. tertial 2014 sammenlignet med 1. tertial 2013 er følgende for de ulike tjenesteområdene: psykisk helsevern voksne 6,0 %, psykisk helsevern for barn og unge 6,9 %, TSB 5,9 % og somatikk 4,9 %. Dette viser at styringsmålet er oppnådd pr. 1. tertial I tillegg har Helse Stavanger HF foretatt betydelig satsing innenfor psykiatri gjennom byggingen av BUPA og nå Stavanger DPS som har en kostnadsramme på kr 195 mill. Psykiatrisk divisjon er i ferd med å utvide sitt polikliniske tilbud i DPS-ene gjennom prosjektet «Mer hjelp på hjemmebane». Det vil medføre at mer av tilbudet til pasienter som i dag gis ved spesialavdelinger, ytes gjennom DPS, og med færre liggedøgn. I BUPA omprioriteres det fra inneliggende behandling til økt tilbud for de minste i deres egne hjem. BUPA har i 1. tertial 2014 hatt 7,2 % økning i polikliniske konsultasjoner sammenlignet med 1. tertial DPS-ene har i 1. tertial i år hatt en nedgang på 3 % i polikliniske konsultasjoner sammenlignet med i fjor. Pr. 1.tertial 2014 utgjorde DPS-ene 41,6 % av netto månedsverk av totalen for psykisk helsevern voksne mot 43,3 % i pr. 1.tertial Dette er en nedgang på 1,8 prosentpoeng. Nedgangen på DPS-ene skyldes turnover i stillinger i 7

8 poliklinikkene. I tillegg til vakansene i DPS-ene medfører tilstrømning av pasienter til sykehuspostene et uvanlig høyt forbruk av innleie. Dette gjenspeiles også i regnskapet. Prosjektet «Mer hjelp på hjemmebane» medfører en vridning i tilbudet fra innleggelse til poliklinisk og dagtilbud på DPS-ene for en stor gruppe pasienter med mange oppholdsdøgn i sykehusets sengeposter. Prosentdel tvangsinnleggingar for helseregionen er redusert med 5 % samanlikna med De siste resultater på indikatoren som er lagt ut på Helsedirektoratets nettsider er fra I e-post av opplyser Helsedirektoratet at «Kvalitetsindikator for tvangsinnleggelse er under revisjon og er planlagt publisert med revidert definisjon først i august Tallene blir ikke oppdatert for 2013 frem til ny definisjon foreligger.» Psykiatrisk divisjon måler månedlig på tvangsinnleggelser, mot antall innleggelser. Andel tvangsinnleggelser i 1.tr 2014 er 24,5 %, som er en økning på 6,6 poeng og 4,2 poeng sammenlignet mot 1.tr 2013 og hele I de foregående år har vår interne måling vist en klar økning i tvangsbruk, til tross for målsetting om reduksjon fra Årsaken mener vi er en økning i antall pasienter med dom til behandling, rusmisbruk kombinert med alvorlig psykisk lidelse, og økt bruk av vold. Tallene er ikke sammenliknbare med de uttrekk som kommer i de offisielle tallene for regionen, fordi disse tallene også inkluderer Jæren DPS. Psykiatrisk divisjon har en egen strategiplan for reduksjon av tvang. Flere tiltak er under planlegging og igangsetting, blant annet et prosjekt for å redusere presset på innleggelser og styrke tilbudet til pasienter utenfor sengepost: «Mer hjelp på hjemmebane». Psykiatrisk ambulanse er et viktig tiltak, som er noe styrket i år. Tvang knyttet til selvskading forventes å bli redusert etter innføring av ny behandlingsmetodikk i en sengepost fra mars-april 2014 (Basal Eksponeringsterapi). Kapasitet for opplæring og trening av Terapeutisk mestring av Aggresjon (TMA ) er doblet. Det er etablert samarbeid med Stavanger legevakt om direkte øyeblikkelig hjelp-innleggelser i DPS, en avrusningsog stabiliseringspost er utredet og vurderes satt i gang fra

9 Kvalitetsregister rus skal nyttast av minimum ein eining innan TSB som eit internt kvalitetsutviklingsprosjekt. Dette er naudsynt for å validere parametrane. I samarbeid med kommunane og brukarorganisasjonane er det etablert eit effektivt og brukarorientert utgreiings- og behandlingsforløp for pasientar med langvarige smerte- og utmattingsstilstandar der årsaken er uklar Kvalitetsregister rus er tatt i bruk av en enhet innen TSB som ledd i intern kvalitetsforbedring. Flere enheter er helt i oppstarten med å ta det i bruk. Helse Stavanger HF vil fra september 2014 i regi av Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering opprette et tverrfaglig tilbud om funksjonsvurdering og rehabilitering for pasienter med ME/CSF. Helseforetaket har allerede et tilbud om tverrfaglig utredning/diagnostikk. Dette er imidlertid ikke alltid like godt koordinert. En vil sikre at dette blir bedre samordnet i forbindelse med opprettelse av det nye tilbudet. En vil samtidig sikre ressurser til å videreutvikle tilbudet til denne pasientgruppen på Læringsog mestringssenteret. Helseforetaket har en nær dialog med ME-foreningen, som er representert i lærings- og mestringskursene for ME-pasienter. Det kan også nevnes at Fylkesmannen i Rogaland har tatt initiativ for å gjøre en kartlegging av de dårligste ME-pasientene i samarbeid med helseforetaket og kommunene. Medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status: o får gode elektroniske løysingar o har nasjonal dekningsgrad o omfattar pasientrapporterte effektmål. Det må og arbeidast med å få fram pasientdefinerte effektmål. Helse Bergen og Helse Stavanger legg til rette for å implementere HPV-test og overgang til ny Helse Stavanger HF har ikke medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status. Prosjektet er vedtatt satt i gang fra med utgangspunkt i Kreftregistret. Implementering av primær HPV-screening gjennomføres med hensyn på å forebygge livmorhalskreft. 9

10 6.1 Beredskap og sikkerheit randomisert protokoll for primærscreening i Rogaland og Hordaland. Etablert beredskap for kritisk infrastruktur, bl.a. vann, strøm, IKT, legemiddel Helse Stavanger HF deltar aktivt i prosjektet med å legge til rette for å implementere HPV-test ot overgang til ny randomisert protokoll for primærscreening i Rogaland. Arbeidet med dette prosjektet koordineres av foretakets Divisjon for medisinsk service, Avdeling for patologi, men også Kvinne-barnedivisjonen ved Kvinneklinikken er involvert. I Helse Stavanger HF er det utarbeidet beredskapsplaner for følgende: En generell prosedyre som beskriver varsling og ansvar for alle typer interne hendelser som ikke direkte involverer pasient. Beredskapsplaner og beredskap er etablert for vann, strøm (inkludert generatorer), IKT, forsyningssvikt, bortfall av medisinske gasser og skallsikring. 6.4 Utvikling av naudmeldetenesta Etablert sikringstiltak i tråd med lov om forebyggende sikkerhetstjeneste, bl.a. forksrifta om objektsikkerheit Ferdigstilt oppfølgingstiltak for spesialisthelsetenesta etter 22. juli 2011, innan 31. desember Sikre personellet nødvendig opplæring og trening i bruk av radioutstyr og felles prosedyrar, både i helseradionettet og nytt naudnett Sikre drift av nødvendig radioutstyr, også i overgangsfasen helseradio/naudnett Medvirke til gevinstrealisering og samordna, effektiv og trygg bruk Helse Stavanger HF har i samarbeid med Politiet startet arbeidet med utarbeidelse av sikringstiltak i tråd med lov om forebyggende sikkerhetstjeneste, bl.a. forskriften om objektsikkerhet. Arbeid med oppfølgingstiltak etter 22. juli 2011 er i prosess i tråd med tiltaksplan fra Helse Vest RHF. 2 medarbeidere i Helse Stavanger HF deltar i nasjonal opplæring. I tråd med fremdriftsplanen for opplæring av personell skal nødvendig opplæring og trening av personell i bruk av radioutstyr og felles prosedyrer, både i helseradionettet og nytt nødnett, starte opp høsten Det ble i februar 2014 foretatt ny gjennomgang av behov for radioutstyr ved innføring av nødnett. Det gamle helseradioutstyret vedlikeholdes og ekstra reservedeler er sikret slik at det kan være operativt til nytt nødnett tas i bruk. Helse Stavanger HF deltar aktivt i regional gevinstrealisering. Akuttmottaket deltar i prosjektet sammen med de prehospitale tjenester. Det er under 10

11 av naudnett i dagleg drift og ved krisesituasjonar. planlegging eget delprosjekt som skal se på muligheter for bruk av nødnett internt i foretaket ved krisesituasjoner. Dette gjelder spesielt varsling og kommunikasjon ved traumer, hjertestans og hjerneblødninger. 11