Matrise for tertialvis rapportering til Helse Vest RHF på utvalte mål i styringsdokumentet 2013

Transkript

1 Matrise for tertialvis rapportering til Helse Vest RHF på utvalte mål i styringsdokumentet 2013 Referanse Sak Mål 2013 Kommentar Tilgjengelegheit og brukarorientering Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar. Helseføretaka legg til grunn notat om ventetider og fristbrot, behandla i direktørmøtet 5. november 2012 (sak 74/12), i arbeidet med desse saksområda. Resultat frå pasienterfaringsundersøkingar er offentleggjorde på nettsidene til helseføretaka, og aktivt følgde opp. Pasientar som skal igjennom omfattande utgreiing og behandling i spesialisthelsetenesta, har fått utarbeidd behandlingsplan. Planen skal dokumenterast i journal og beskrive planlagt pasientforløp med tentative tidspunkt for dei ulike delane av forløpet. Planen skal vere eit arbeidsdokument for pasientar og behandlarar, og skal bli revidert ved behov. Gjennomsnittleg ventetid for alle behandla pasientar, alle fagområda og alle omsorgsnivå, er 67 dagar pr. dato for heile 1. tertial. For pasientar med rett til prioritert helsehjelp er ventetida under 65 dagar, for pasientar med rett til helsehjelp over 65 dagar. Det vil seie at dei sjukaste pasientane blir prioritert i tråd med intensjonane. Notat om ventetider og fristbrot, behandla i direktørmøtet 5. november 2012 (sak 74/12) er gjennomgått i føretaket og blir lagt til grunn for arbeidet med desse saksområda. Resultat frå PasOpp 2011 er offentliggjort på føretaket sine nettsider. Kunnskapssenteret har presentert resultata frå PasOpp 2011 for leiinga og føretakstillitsvalde, samt at resultata er gjort kjent og delt i organisasjonen. Resultat frå PasOpp 2012 er førebels ikkje ferdig gjennomarbeida nasjonalt. Skriftleg rettleiing for pasientar som skal utgreiast etter kreftmistanke, og oppfølging av pasientane som får verifisert kreftdiagnose, er gjennomgått i leiarmøte og i møte med nøkkelpersonar i klinikkane. Pasientbehandlinga, forløp og plan for behandling blir dokumentert i den elektroniske journalen. Pasientar med kreftsjukdom får tildelt ein perm med informasjon som skal følgjer pasienten under heile forløpet Kvalitetsforbetring Helseføretaka har utarbeidd planar Nasjonale retningslinjer er fasa inn i klinikkane etter kvart som dei er komne 1

2 for implementering av sterke 1 anbefalingar i relevante nasjonale faglege retningslinjer. Det er god kvalitet i rapporteringa frå psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling til Norsk pasientregister. 100 % av epikrisane er sende ut innan sju dagar. og lagt samla på Intranett med lenker av systemansvarlig for /Netpower/QLM «God kvalitet i rapporteringa» var tema på ei samling Klinikk psykisk helsevern gjennomførte i april 2013 med alle ansvarlige i TSB. I tillegg er dette eit fast tema på TSB møta i klinikken. 1. tertial 2013 er 75 % av epikrisane er sendt ut innan 7 dagar. Variasjonane er store mellom dei ulike seksjonane frå 52 % til 100 %. Gjennomsnittleg tid frå utskriving til utsendt epikrise var i mars 2013 korta ned til 3,3 dagar. Føretaket ser ei betring i samanheng med innføring av talegjenkjenning, og det er venta ytterlegare betring etter kvart som talegjenkjenning vert implementert i dei resterande seksjonane i føretaket. Ingen korridorpasientar. Føretaket har ei auke i korridorpasientar frå siste tertial 2012, og fleire enn i tilsvarande månader i Januar: 10 pasientar pr. dag (3,3 %) Februar: 14 (5,5 %) Mars: 10 pr. dag (3,3 %) Dette er tal basert på manuelle registreringar. Tal henta ut frå DIPS ligg høgare. Det er usikkert kor komplette registreringane er. Det er flest korridorpasientar i Medisinsk klinikk, men periodevis mange også i Kirurgisk klinikk. 1 Tilrådingar i nasjonale faglege retningslinjer er graderte etter styrken på kunnskapsgrunnlaget. Når tilrådingane er svake, er ønska til pasienten i større grad bestemmande for kva for tiltak ein vel. 2

3 Det er sett i gang tiltak som konferanseplikt ved innleggingar, og det er utarbeida skriftlege rutinar for korleis ein best kan bruke senger og rom både i eigne klinikkar og på tvers av seksjonar og klinikkar. Det er ingen korridorpasientar i Klinikk for psykisk helsevern Pasienttryggleik Helseføretaka set i verk tiltak for å følgje opp tilsynsrapportar og eigne meldingar til Kunnskapssenteret. Helseføretaka legg på eigna måte ut informasjon om melde 3 3 hendingar, og om eigne resultat frå journalundersøkingar. Helseføretaka har utarbeidd planar for opplæring i bruk av pasientadministrative system. Helse Fonna deltar i det regionale og nasjonale arbeidet med å auke funksjonaliteten for tilbakemeldingar frå Kunnskapssenteret, samt for avviksrapportering og oppfølging. Systemet ikkje tilrettelagt for å samanfatte og arbeide vidare med tilbakemeldingar frå Kunnskapssenteret på eit overordna nivå berre på lågaste nivå i organisasjonen. Føretaket deltar i det regionale og nasjonale arbeidet med forbetringar innan dette område. I løpet av 2013 vil føretaket starta med å publisera 3.3 hendingar på nettsida. Resultat frå GTT målingar blir lagt ut på Inter og Intranett så snart dei er offentleggjorde nasjonalt. Plan for opplæring i bruk av pasientadministrative system er utarbeidd og gjort kjent for leiarar ved dei ulike einingane i organisasjonen. E læringskurs: Introduksjonskurs der alle sentrale dokumentasjonsoppgåver i PAS/ EPJ for den aktuelle rolla blir gjennomgått, er tilgjengeleg i Læringsportalen. Nytilsette blir gitt tilgang til kursbasen. Kursdeltakar følgjer arbeidsflyt angitt i «case», og dokumenterer i DIPS øvingsbase. Supplerande nettressursar, føretaket og einingane sine rutinar, rettleiarar og instruksjonsfilmar fortel korleis pasientdata frå «case» skal registrerast. Klasseromskurs: Kurs for dei respektive faggruppene blir lagt ut på Læringsportalen. Alle som skal på klasseromskurs, skal ha gjennomgått og bestått spesifikt kurs for den rolla dei har. Dette er eit leiaransvar og inngår i 3

4 introduksjonsprogrammet for nytilsette. Dei nytilsette blir følgt opp i dei ulike seksjonane/einingane når det gjeld Felles EPJ, og det er tilbod frå EPJ senteret om å bidra i opplæringa ved behov System for innføring av nye metodar og ny teknologi Det er etablert nødvendig kompetanse og metodestøtte for utføring av mini metodevurderingar. Representant frå Helse Fonna har delteke i regionalt prosjekt, og nøkkelpersonar har delteke i nasjonale informasjonsmøte. Dags seminar i mini metodevurderingar er planlagt gjennomført 22. mai med leiarar, fagpersonar og støttepersonell som målgruppe Samhandlingsreforma Det er utarbeidd planar for desentralisering av spesialisthelsetenester i dialog med kommunane. Det er vurdert om desentraliserte spesialisthelsetenester bør samlokaliserast med det nye kommunale tilbodet. Samarbeidsavtalane mellom føretaket og kommunane, gir føringar for funksjonsfordeling og utarbeiding av pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåa. I ulike prosjekt i Helsetorgmodellen, pågår det utvikling og utprøving av samarbeidstilbod innan mellom anna LMS tilbod, KOLS oppfølging, heimerehabilitering og telemedisin. Felles FOU eining for samhandling mellom kommunar, føretak og høgskule, er planlagt overført til drift og vil følgje opp prosjekter og faglege nettverk i samhandlingsfeltet. I Klinikk for psykisk helsevern, har ein lang tradisjon for å arbeide ute saman med kommunen. Dette gjeld både prosjekt som Haugalandsløftet (tidleg intervensjon), YSS og etablerte tilbod som akutt ambulant team og LMS tilbod. Interkommunalt ØH døgntilbod er planlagt mellom Odda, Jondal og Ullensvang. Tilbodet som startar opp , og omfattar ei samlokalisering ved Odda sjukehus der kommunane leige lokale og kjøpe helsetenester frå spesialisthelsetenesta. Psykisk helsevern har samlokalisering av tenester med Vindafjord kommune i Ølen. Erfaringar frå samlokalisering vil bli tatt med i vurderinga for vidare utvikling og samarbeid mellom føretaket og kommunane. 4

5 3.2.6 Kreftbehandling Det er gjennomført tiltak for å effektivisere utgreiing og redusere flaskehalsar i forløpa for kreftpasientar. 80 % av kreftpasientane har oppfølging innanfor anbefalte forløpstider: 5 arbeidsdagar frå motteken tilvising til tilvisinga er ferdig vurdert 10 arbeidsdagar frå motteken tilvising til utgreiing er starta 20 arbeidsdagar frå motteken tilvising til behandlinga er starta. Helseføretaka legg til grunn notat om kreftforløp, behandla i direktørmøtet 5. november 2012 (sak 74/12), i arbeidet med desse saksområda. Det er sett i verk tiltak for å forbetre informasjonen til kreftpasientar og koordinere pasientforløpa. Pasientar som skal igjennom ei komplisert utgreiing, har ein koordinator (som kan vere kontaktpersonen) som sikrar rask og samordna framdrift fram til behandlingsstart. Kreftpasientar blir alltid prioritert. Manuelle rutinar for registrering og oppfølging av milepelar er etablert. Radiologisk kveldspoliklinikk, innleige av radiolog og kjøp av tenester hos private er bidrag til at radiologi ikkje er ein flaskehals. Patologi prioriterer kreftmistanke, og prøvesvar ligg føre stor sett innan 48 timar. Det er innført merking av pasientar som skal fasast inn i «Kreftforløp20» i DIPS, og etablert manuelle rutinar for oppfølging i klinikkane i medan føretaket ventar på at milepelane skal kunne framstillast automatisk gjennom DIPS. Fokus blir sett på tid frå «tilvising motteken» til «behandlingsstart». Tilvisingar vert vurderte innanfor 48 timar. Detaljerte tal er små og få, men viser at Helse Fonna i stor grad innfrir kravet om behandlingsstart innan 20 dagar (for pasientgrupper kor målingar er gjort (lunge, bryst og tarmkreft)) så lenge føretaket har hand om heile perioden/forløpsperioden sjølv, dvs der Helse Fonna kan tilby endeleg behandling men ikkje der Helse Fonna til dømes må tilvise pasienten til PET, stråling eller operasjon ved anna føretak, og kor det er ventetid. Helse Fonna har hatt grundig gjennomgang av notatet frå november 2012 mellom anna gjennom fellesmøte for legar, merkantile og leiarar i dei somatiske klinikkane. Koordinatorar er tilsette for dei vanlegaste kreftforløpa (lunge, bryst og tarmkreft), samt for ØNH pasientar med (mistanke om) kreft. Dette tiltaket er mellom anna viktig for å sikre betre munnleg informasjon til pasientane. Bruk av skriftlege brosjyrar er vidareført. Det er oppretta pasientkoordinator innan fagområda lunge, hematologi og nevrologi ved Haugesund sjukehus, samt lunge ved Stord sjukehus. Klinikken har nyleg gjennomgått kreftforløpa med utgangspunkt i notatet frå fagdirektør 5

6 i Helse Vest. Kreftkoordinator lunge Haugesund er kommen lengst, og leverer månadleg rapport på utviklinga. Pasientar som skal igjennom ei komplisert utgreiing og eventuelt behandling, får tildelt ein koordinator som sikrar samordning og god framdrift. Koordinator blir tildelt ved Kirurgisk poliklinikk. Kirurgisk klinikk har utarbeidd «kreftforløp 20 skjema» for pasientgruppene innan gastro og mamma. I dette skjemaet blir utgreiinga dokumentert, samt forløp og plan for vidare behandling. Pasientgruppene får utdelt informasjonsbrosjyrar frå Kreftforeininga og frå Brystkreftforeininga der det er relevant. Det er bygd opp robuste fagmiljø med auka kapasitet for rekonstruksjon av bryst etter brystkreft. Det er etablert fleire tilbod for pasientopplæring, likemannsarbeid og meistring. Pusterom 2 og vardesenter 3 er også aktuelt Behandling av hjerneslag Minst 20 % av pasientane under 80 år med hjerneinfarkt har fått trombolyse. I løpet av året vil det bli starta opp med primær rekonstruksjon av mamma og enkle plastikkar. Dette vil skje i nært samarbeid med Plastikk kirurgisk avdeling ved HUS og SUS. Føretaket har foreløpig ikkje etablert eige LMS tilbod til kreftpasientar. Kreftpasientar får tilbod om opplæring under og etter opphaldet av til dømes stomisjukepleiar. Det blir også lagt vekt på å informera om tilbod i regi av til dømes Kreftforeininga. Alle sjukehusa i føretaket har kartlagt og vurdert pasientforløpet for slagpasientar og arbeider nå med å setja i verk naudsynte forbetringstiltak. Mellom anna er det starta en informasjonskampanje ut mot befolkninga, fastlegar/legevakt samt tilsette i føretaket angåande ny flyt for hjerneslagpasientar/tia. Føretaket har betra andelen av trombolysebehandlinga frå 5 % til 12 %, og reknar med og nå målet på 20 % innan utgangen av Lågterskel trenings- og aktivitetssentra for kreftpasientar i sjukehusa 3 Vardesenter er ein arena og møteplass for kreftramma og pårørande. Frivillige er ein viktig del 6

7 3.2.8 Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB) og anna avhengigheitsbehandling Etablere tilbod om brukarstyrte plassar innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Etablere system ved somatiske avdelingar for å fange opp pasientar med underliggjande rusproblem og eventuelt vise desse vidare til tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Helse Fonna har etablert brukarstyrte senger ved alle DPS som gjev tilbod til pasientar med alvorlege sinnslidingar og/eller rus. Totalt har ein fem brukarstyrte plassar fordelt på fire DPS. Føretaket vil auke talet på plassar i tråd med behova. Haugaland A senter som føretaket har samarbeidsavtale med, vil etablere to brukarstyrte senger for rus pasientar i Pilotprosjekt «Samarbeidsmodell for tidlig intervensjon og meir saumlause behandlingsforløp for pasientar innlagt ved seksjon kardiologi og med intensiv med et risikofylt rusmiddelinntak» er etablert. Prosjektet har som formål å kartleggje rusproblematikk hjå pasientar innlagt ved somatisk klinikk, samt å sikre vidare oppfølging av disse. Dette er eit samhandlingsprosjekt mellom Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helsevern Haugaland A senter Korfor og Korus Vest, Stavanger. Det er søkt HD om prosjektmidlar. Etablere tilbod om lågterskel LAR for den mest hjelpetrengjande gruppa av opiatavhengige med samansette sjukdommar i samarbeid med kommunen Psykisk helsevern Omstillinga av psykisk helsevern held fram i tråd med regional plan og nasjonale overordna føringar. Dette gjeld bl.a. vidare utvikling av DPS, utvikling og spissing av sjukehusfunksjonane og overføring av ressursar frå sjukehus til DPS. Det vil bli gjennomført ei kartlegging av kva som finnes, og av behovet i kommunane i løpet av Klinikk for psykisk helsevern har utarbeidd plan for psykisk helsevern som vektlegg nasjonale overordna føringar og regional plan. Som eit resultat av denne planen gjennomfører klinikken ei omfattande omstilling med siktemål å overføre ressursar frå sjukehus til DPS, samt ei spissing av sjukehusfunksjonane. Akuttberedskap ved DPS er etablert Det er etablert akutt ambulant team ved Haugaland og Karmøy DPS som 7

8 Habilitering og rehabilitering på døgnbasis, eventuelt i samarbeid med andre institusjonar der lokale forhold gjer det nødvendig. Alle DPS har etablert ambulante funksjonar der legar og psykologar er med. Prosentdel tvangsinnleggingar er redusert med 5 %, i samarbeid med dei kommunale tenestene. Prosentdel tvangsbehandlingstiltak (tvangsmedisinering) er redusert med 5 %. Helseføretaka har lagt Helsedirektoratet sin modell, jf. Rapport IS 1947, til grunn for det vidare arbeidet på rehabiliteringsfeltet. akuttberedskap mellom kl Mellom kl er det etablert eit tett samarbeid med eksisterande vaktsystem som sikrar AAT funksjon. Ved Stord DPS blir det arbeidd med planlegging av eit akutt ambulant team knytt opp til interkommunal legevakt med avgrensa opningstid. Alle DPS har ambulante funksjonar der lege og psykolog inngår knytt til sine ordinære poliklinikkar. Målgruppa er pasientar med alvorlege sinnslidingar. Arbeidsforma er dels ambulant og dels ordinær poliklinikk. Ved SDPS har ein eit reint ambulant team, Ytre Sunnhordaland Samhandlingsteam. YSS er eit samarbeidsprosjekt med kommunehelsetenesta der målgruppa er pasientar med rus og alvorleg sinnsliding som ikkje greier å nyttiggjere seg det ordinære kommunale tilbodet eller tilbodet i spesialisthelsetenesta. Det er etablert ei arbeidsgruppe som utarbeider ein handlingsplan for rett bruk av tvang. Handlingsplanen vil bli ferdigstilt våren Føretaket har lagt ned eit betydeleg arbeid for å få ei korrekt registrering av tvang, mellom anna for å klare å følgje opp målet om 5 % reduksjon. Tal pr. mars 2013 indikerer at ein allereie har oppnådd ein 5 % reduksjon i talet på tvangsinnleggingar. Det er satt ned ei arbeidsgruppe som utarbeider ein handlingsplan for rett bruk av tvang. Handlingsplanen vil bli ferdigstilt våren Ein har lagt ned eit betydeleg arbeid for å få korrekt registrering av tvang for å greie å følgje opp målet om 5 % reduksjon. Helse Fonna har saman med høgskule og kommunar i regionen starta ulike prosjekt gjennom Helsetorgmodellen. Mellom anna er det etablert eit prosjekt som omfattar tidleg utskriving av slagpasientar ved etablering av ambulant team sett saman av tilsette i Helse Fonna og kommunane Stord, Bømlo og Fitjar. Rapport IS 1947 er lagt til grunn for arbeidet, samt at det er forankra i tenesteavtalar. Intensjonane i arbeidet vert følgt opp gjennom helsetorgmodell og felles FOU. 8

9 Behandling av kronisk utmattingssyndrom / myalgisk encefalopati (CFS/ME) Det er sett i verk tiltak for å styrkje kunnskapsgrunnlaget om CFS/ME. Oppsummeringsrapport frå Kunnskapssenteret er formidla, og Helse Fonna er representert i den regionale gruppa som skal sikre likeverdig behandlingstilbod i Helse Vest for denne pasientgruppa. Gruppa skal levere sin rapport i mars Fødselsomsorg Redusert prosentdel fødselsrifter Fødselsifter grad 3 og 4 (Haugesund sjukehus): Heile ,3 % Januar Mars ,8%, Januar Mars ,7% Barn som har vore utsette for seksuelle overgrep og anna mishandling Det er god kompetanse i helseføretaka og gode rutinar for å ta vare på barn som kan ha vore utsette for seksuelle overgrep og anna mishandling. Oppfølging av barn som er utsatt for seksuelle overgrep er sentralisert til Stavanger Universitetssykehus, og barn frå vårt område blir tilvist dit. Helse Fonna har ei tverrfagleg kompetansegruppe og eigen prosedyre for oppfølging av barn som blir utsett for anna mishandling Kjeveleddsdysfunksjon Det er gitt behandlingstilbod til pasientar med alvorleg kjeveleddsdysfunksjon, som er vurderte og utgreidde ved det tverrfaglege tilbodet etablert i Helse Bergen HF. Pasientar med alvorleg kjeveleddsfunksjon blir utgreia ved ØNH, Haugesund og tilvist HUS for vidare behandling Livsstilsrelaterte tilstandar Helseføretaka rapporterer data om skadar og ulykker til NPR. Helseføretaka har etablert ein overordna ernæringsstrategi i tråd med anbefalingar i faglege retningslinjer frå Helsedirektoratet og Helse Fonna har teke i bruk DIPS modulen for rapportering ved årsskiftet, og rapporterer data frå same tidspunkt. Det er etablert ei tverrfagleg arbeidsgruppe som skal betre eksisterande screeningskjema og rutinar knytt til ernæring. I tillegg har føretaket starta med screening av ernæring på fleire sengepostar. Målet er og rulle ut ein ny modell på alle sengeposter i føretaket. 9

10 Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet 2012). Auka kapasitet for kirurgi mot sjukleg overvekt Helseberedskap Med utgangspunkt i evalueringsrapportane etter terrorangrepet 22. juli 2011, regional beredskapsplan og erfaringar frå øvingar og hendingar har helseføretaka oppdatert og gjort nødvendige tilpassingar i beredskapsplanane sine. Det er teke initiativ til felles trening og øvingar med andre nødetatar og frivillige organisasjonar. I tillegg blir det også arbeidd for å samordne dei ulike screeningskjemaene til dømes innan fall og ernæring, der ernæring er eit overlappande tema. Føretaket har starta eit arbeid for å betre flyten for desse pasientane. I dag blir det operert i snitt tre pasientar kvar veke, men det er ei målsetjing og auke dette talet. Gjennom endringar i prioritering samt betre koordinering på operasjonsstova, vil klinikken våren 2013 auke til fire eller fem pasientar. Kirurgisk klinikk har i tillegg eit etterslep på operasjonar som det blir planlagt tiltak for. Målsetjinga er at føretaket i løpet av 2013 teke igjen etterslepet og fått auka operasjonskapasiteten til eit nivå som synar tilvisingstalet. Det er gjennomført revidering av intern plan med bakgrunn i den regionale planen. I planen er det innarbeidd forbetringar etter erfaringar frå 22. juli samt erfaringar frå andre øvingar og hendingar. Det er også utarbeidet en ROSanalyse i forkant av revidering av planen. Helse Fonna har lang tradisjon med felles trening saman med naudetater og frivillige organisasjonar. Det er utarbeidet årsplan for øvingar. Det er også samarbeid med Fylkesmennene om felles øvingar i dei to fylka Rogaland og Hordaland. 3.3 Utdanning av helsepersonell Rask og effektiv tilsetjingsprosess for turnuslegar i samarbeid med aktuelle kommunar Føretaket følgjer opp ny turnusordning for legar. Føretaket har definert Odda sjukehus som eit av dei sjukehusa som reknast å vere rekrutteringssvake. I samarbeid med kommunar er det under utarbeiding ein samarbeidsavtale om rekruttering/tilsetjing av turnuslegar. 10

11 Samarbeidsavtalen skal inngå som del av tenesteavtalar med kommunar i regionen. Talet på turnusplassar for fysioterapeutar er auka, jf. kap. 732, post 70 Særskilde tilskott (turnusteneste i sjukehus for legar og fysioterapeutar). Kunnskap om arbeid med kvalitetsforbetring og pasienttryggleik blir sikra gjennom kompetansetiltak til helsepersonell i helseføretaka. Helseføretaka har bidratt til kompetanseutveksling og kompetanseoppbygging i ei forsterka kommunehelse og omsorgsteneste, spesielt innanfor geriatri, nevrologi, habilitering/rehabilitering, psykisk helse og rusmiddelavhengigheit. Helse Fonna har åtte turnusplasser for fysioterapeutar seks ved Haugesund sjukehus og to ved Stord sjukehus. Føretaket har med bakgrunn i lokalitetar og personalressursar ikkje auka talet på turnusplasser. Tilsette i føretaket deltek i kompetansehevande tiltak i regional og lokal regi jfr. mellom anna utdanningspakken i regi av kvalitetssatsinga i HV kurs i leiing av endring og kvalitetsforbetring og anna utdanning innan pasientsikkerhet og systemperspektiv. Føretaket har i samarbeid med Høgskulen Stord/Haugesund og kommunane etablert ei felles FOU eining. Mandatet for FOU eininga skal styrke kompetanseheving og utvikling av tenestetilbod, forsking og innovasjon i Helse Fonna regionen. Vidare skal samarbeidet bidra til at eininga har hensiktsmessige kommunikasjonskanalar og samhandlingsarena for informasjon, kompetansebygging og erfaringsutveksling. Det er etablert faglige nettverk på tvers av nivåa knytt til samhandlingsutvalet og FOU eininga. Geriatrinettverket er i implementeringsfasen. Tilsette i Klinikk for psykisk helsevern har fast rettleiingsteneste i forhold til fengselshelsetenesta samt psykiatritenesta i eit utval av kommunane i opptaksområdet. Vidare blir det arrangert årlege kurs som er felles for kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta innanfor psykisk helsevern Haugalandseminaret, samt kurs på tvers av kommunar og føretaket i regi av LMS (eks. demens og LAR), der brukarar og helsepersonell får rettleiing og generell kompetanseheving. 11

12 Det blir lagt til rette for breiddekompetanse, særleg ved dei mindre sjukehusa. Det er særskild merksemd retta mot legestillingar som kan styrkje utviklinga av lokalsjukehus og samhandling med kommunane. Det blir utdanna tilstrekkeleg mange legespesialistar innanfor dei ulike spesialitetane og lagt til rette for effektive utdanningsløp for legespesialitetane. Utdanningskapasiteten og rekrutteringssituasjonen for onkologar og patologar er gjennomgått og vurdert. Dobbelkompetanseutdanning i psykologi er vidareført ved at kliniske stillingar er tilgjengelege i helseføretaka i samarbeid med universiteta. Utdanningskapasiteten i barne og ungdomspsykiatrien er styrka. Føretaket sikrar i rekrutteringsprosessen at tilsetting skjer med bakgrunn i mellom anna breiddekompetanse. Føretaket rekrutterer godt til ledige LIS stillingar og har fokus på målretta tiltak for å rekruttere til ledige overlege stillingar. Det er framleis utfordringar knytt til rekruttering til små fagmiljø. Føretaket har gjennom omstillingsarbeid fokus på tenestetilbod som kan styrkje lokalsjukehusa og vidare samhandlinga med kommunane. Føretaket har legar i praksiskonsulentstillingar som har særleg fokus på utvikling av samhandlinga mellom sjukehusa og kommunane. Føretaket har god rekruttering til utdanningsstillingar og ser behov for ytterligare LIS stillingar innan særskilte spesialitetar. God rekruttering til LIS stillingar sikrar i større grad ettervekst lokalt. Føretaket vil starte eit arbeid med å vidareutvikle effektive utdanningsløp. Føretaket vurderer behovet for legestillingar i samsvar med tenestetilbodet og system for legetildeling. Føretaket har ikkje onkolog( ar). Det er utfordring knytt til rekruttering av patolog og føretaket vurderer å tilsette LIS i patologi. Klinikk for psykisk helsevern har to stillingar som tilbyr dobbeltkompetanseutdanning innan psykologi, då ved Haugesund sjukehus og Valen sjukehus. Det er berre tilsett i ein av stillingane. Helse Fonna har arbeidd med å rekruttere psykiatarar til BUP feltet både i Haugesund og på Stord. I løpet av første tertial i 2013 har føretaket fått 12

13 ferdigutdanna ytterlegare to barnepsykiatarar ved BUP Haugesund. Ved BUP Stord er det blitt rekruttert ein fast psykiater samt at BUP Stord er blitt godkjent som utdanningsinstitusjon. Det er tilsett fast LIS og det ligg an til å auke dette til 2 LIS i løpet av Det blir gjennomført og lagt til rette tilstrekkeleg utdanning og utviklingsløp for spesialsjukepleiarar, jordmødrer og andre spesialistutdanna grupper, som møter behova på kort og lang sikt. Praksisopplæring i samarbeid med universitets og høgskolesektoren og aktuelle kommunar er av god kvalitet, og blir vidareutvikla. Det er lagt til rette for å auke talet på læreplassar for elevar i vidaregåande opplæring, og etablere tilstrekkeleg mange eigne læreplassar innanfor helsefagarbeidarfaget og ambulansearbeidarfaget. HSO Kompetansen i samisk språk og kultur er tilstrekkeleg. 3.4 Forsking og innovasjon Forsking Det er sett i verk tiltak for å få meir forsking på pasienttryggleik. Føretaket gjer årleg ei kartlegging av behovet for slik kompetanse. Utdanningskapasiteten ved lokal høgskule blir tilpassa føretaket sitt behov innan anestesi, operasjon og intensivsjukepleie. I tillegg blir spesialistkompetanse utdanna ved andre høgskular. Føretaket har ei økonomisk støtteordning som støttar opp om dette behovet. Føretaket har ei særskilt utfording knytt til jordmorkompetanse dei næraste åra. Helse Fonna deltek i nettverk med utdanningsinstitusjonane og har skriftlege og forpliktande avtalar. Avtalane regulerer omfang av studentar, og kva plikter partane har. Føretaket sikrar sine plikter og stiller til rådvelde nødvendige ressursar til rettleiing. Føretaket doblar i 2013 inntaket av lærlingar i helsefagarbeidarfaget, slik at det til ei kvar tid skal vere 14 slike lærlingar i føretaket kvart år. Innan ambulansefaget blir det kvart år teke inn lærlingar som tilfredsstiller tenesta sitt behov. For 2013 blir det inngått kontrakt med 11 nye ambulanselærlingar totalt 21 lærlingar i Føretaket har mange søkjarar til læreplassane innan begge desse faga. Føretaket har i tillegg lærlingar i institusjonskokkfaget. Føretaket ar ikkje hatt utfordringar knytt til samisk språk og kultur. Forskingsutvalet hadde tildelingsmøte og delte ut forskingsmidlar til fem pågåande og tre nye prosjekt. Alle prosjekta er pasientrelaterte og har som mål auka pasienttryggleiken. 13

14 Helse Stavanger og Helse Bergen: Bidrar i arbeidet med å etablere støtte /insentivsystem for å få sende fleire søknader frå helseføretaka til EUs 7. rammeprogram for forsking Helse Stavanger og Helse Bergen: Minst 40 % av publikasjonane rapporterte i 2013 har internasjonalt forskingssamarbeid (ein eller fleire utanlandske medforfattarar) Helse Stavanger og Helse Bergen: Minst 20 % av artiklane rapporterte i 2013 er på nivå 2 eller 2a (publisert i tidsskrift som er vurderte til å ha høg kvalitet og relevans) Resultatet for 2012 var 57 publiserte vitskaplege artiklar, noko som er ei sterk auke frå dei tidlegare åra. Det er etablert eit arbeid med protokolldesign for eit korrelasjonsstudium innan pasienttryggleik, men dette arbeidet er framleis i ei tidleg fase. 5.2 Styring og oppfølging i 2013 Sikre at den medisinske kodinga er fagleg korrekt og ikkje blir brukt for å auke innteninga i strid med god fagleg praksis og ei formålstenleg organisering. Modell for KPP er utarbeidd i samarbeid med Analysesenteret AS og er klar til implementering i organisasjonen. Arbeid pågår for å avklare ressursar til implementering og vedlikehald av modellen. Ansvaret for den medisinske kodinga er lagt til klinikkane. 14

15 Den medisinske kodinga blir ikkje brukt for å auke inntening. DRG inntekt er lagt på overordna nivå. 6.2 Tiltak på personalområdet Strategisk kompetansestyring Gradvis implementere kostnad per pasient (KPP), som grunnlag for god styring av verksemda. Sørgje for at alle medarbeidarar registrerer bierverva sine i biervervsmodulen, og at alle bierverv som blir registrerte, blir fortløpande behandla av nærmaste leiar. Implementere legestillingsregisteret og vedlikehalde data som er registrerte i legestillingsregisteret. Ta i bruk den til ein kvar tid tilgjengelege teknologien som støttar opp om strategisk kompetansestyring Bidra i utviklinga av området Helse Fonna vil fortsetje arbeidet med å utvikle og implementere KPP. Føretaket har implementert system for registrering av bierverv og det er sett i verk tiltak for å bidra til at medarbeidarar registrerar bierverv elektronisk. Alle registrerte bierverv blir fortløpande behandla av næraste leiar. Føretaket tek del i regionalt arbeid for å implementere legestillingsregisteret. Ressurspersonar har gjennomført opplæring for å vedlikehalde data registert i legestillingsregisteret. Føretaket er fortstatt i implementeringsfasen av kompetanseportalen. Særleg fokus har føretaket hatt på verktøy for Medarbeidarsamtale og registrering av CV. Kompetanseplanar blir i aukande grad tekne i bruk. Føretaket ser fram til ny funksjonalitet på kompetanseplanar som i større grad vil kunne støtte opp under strategisk kompetansestyring. Helse Fonna har delteke i TOLK prosjektet, og har våren 2013 tilsett prosjektleiar for å planleggje implementering av ny funksjonalitet. I tillegg er føretaket pilot for ny funksjonalitet ved fleire einingar i klinikk for Psykisk helsevern. Føretaket bidreg med tilbakemeldingar i forhold til utvikling/forbetring av verktøy. 15

16 6.2.2 Etisk rekruttering og gode rutinar for tilsetjing Bidra i utviklinga av området Helse Fonna held seg til WHO sine retningslinjer for etisk rekruttering og vil bidra i vidare utvikling av gode rutinar for tilsetjing HR og HMS arbeidet Implementere og levere i tråd med dei felles regionale HR og HMSindikatorane etter kvart som dei blir tekne i bruk. Føretaket implementerer og rapporterer på HR og HMS indikatorane. Det står framleis noko igjen på å ha tilfredsstillande rapporteringsverktøy. Forbetring/utvikling i Kompetanseportalen vil etter kvart bidra til dette Oppfølging av arbeidsmiljølova Arbeide systematisk for å etablere gode rutinar og sette i verk nødvendige tiltak for å etterleve arbeidsmiljølova generelt, og arbeidstidsbestemmingane spesielt Samarbeide om å auke kunnskapsgrunnlaget på området Føretaket har særleg siste åra hatt stort fokus på arbeidstidsbestemmingane i Arbeidsmiljølova. Det er og gjennomført opplæringstiltak for leiarar på dette området ved fleire høve. Føretaket har faste rutinar for rapportering på AML brot til AMU og til leiinga/klinikkdrektørar. Det har også vore fokus på kva høve ein har til å søkje dispensasjonar frå arbeidstidsbestemmingane i lova. Det er ei positiv utvikling/nedgang i tal på varsla brot på Arbeidsmiljølova. Det er framleis behov for at føretaka i regionen samkjører si forståing av AMLgrenser for einskilde yrkesgrupper. Det er gjennomført opplæring for leiarar og tillitsvalde angåande arbeidstidsbestemmingane i lova. Det er og nyleg gjennomført ei to dagars opplæring der lov og avtaleverk har vore i fokus. Denne opplæringa vil det også bli gitt tilbod om til hausten. På HMS/BHT området er det gitt opplæring i nye forskrifter til AML, der dei 47 gamle forskriftene er erstatta med 6 nye, jfr. HMS grunnkurs, vår og haust Leiarrolla Bidra til utvikling, innføring og gjennomføring av felles regionalt introduksjonsprogram for nye leiarar Bidra til utvikling på området, og både interregionalt, regionalt og lokalt Føretaket deltek i det regionale prosjektet om introduksjonsprogram for nye leiarar. Føretaket har starta lokalt arbeid med kompetanseheving for leiarar. Dette opplegget vil bli vidareutvikla og samkjørt med dei regionale prosessane. 16

17 leggje til rette for at leiarar i førstelinja har nødvendig kompetanse og støtte for å ta hand om ansvaret som leiar og leggje til rette for utvikling av medarbeidarskap. Delta aktivt i etablering av felles regional leiarhandbok Vidareutvikle prosessar for god oppgåvedeling mellom yrkesgrupper og mellom medarbeidarar slik at det støttar opp under oppgåvene som skal løyast og pasientanes sine behov for kompetanse Fastestillingar og deltid Halde fram med å arbeide aktivt for å avgrense bruken av mellombelse stillingar, deltidsstillingar og vikariat, få fleire heile faste stillingar og utvikle ein kultur for heiltidsarbeid Føretaket vil arbeide målretta for å sikre nødvendig kompetanse og støtte for fyrstelinjeleiarane. Føretaket har representant med i dette arbeidet regionalt. Føretaket har særleg i Medisinsk klinikk arbeida målretta med omsyn til oppgåvedeling. Dette arbeidet blir vidareført for fleire yrkesgrupper. Føretaket har peika ut to einingar i føretaket som pilotar i dette arbeidet. Dette er i startar opp våren Prosjekt som pågår knytt til deltidsproblematikk har også fokus på oppgåvedeling og «rett person på rett plass». Føretaket har rutinar som sikrar at det som hovudregel blir brukt faste stillingar, og avgrensar bruken av midlertidige stillingar og vikariat. Dette har kontinuerleg fokus. Føretaket har prosjekt knytt til reduksjon av deltid «Fra deltid mot heltid» med støtte frå HV/VOX. Det er i prosjektet utført kartleggingsarbeid av ønskje om økt stillingsstørrelse for medarbeidarar i redusert stilling. Prosjektet skal føre vidare arbeidet som er gjort i Medisinsk klinikk oppgåvedeling knytt til kartlegging av oppgåver og kompetanse, og nye funksjonsbeskrivingar for dei ulike yrkesgruppene. I samband med dette er det sett ned ei arbeidsgruppe på nevro/slag eininga. Med utgangspunkt i kartlegginga som er gjort skal det utarbeidast ein ny arbeidsplan (papirpilot) basert på endra oppgåvedeling. Føremålet er å tenke nytt omkring oppgåvedeling og bidra til rett bruk av kompetanse. Prosjektet planlegg eit tilsvarande arbeid i ein seksjon i Kirurgisk klinikk. 17

18 Prosjektet ønskjer også å sjå på andre tiltak som kan bidra til redusert deltid blant anna bruk av timebank, auka stilling gjennom stillingsdel i Bemanningssenteret og auka stilling gjennom tilsetjing på sengepost og poliklinikk (døgn og dag) Avansert oppgåveplanlegging og arbeidsplanlegging Halde fram med å arbeide aktivt saman med arbeidstakarorganisasjonane for å finne prosjekt eller gode tiltak som kan medverke til å auke stillingsdelen for medarbeidarar i deltidsstillingar og gi fleire heiltidsstillingar Implementere og aktivt ta i bruk tilgjengeleg teknologi i arbeidsplansystemet som legg til rette for avansert oppgåveplanlegging og oppgåvedeling Sørgje for å setje i verk avansert oppgåveplanlegging og god oppgåvedeling for alle einingar og helsepersonell / alle yrkesgrupper, gjennom godt samarbeid med tillitsvalde og vernetenesta Ferdigstille kompetanseplanar og oppgåvevurdering i Tilsette i Bemanningssenteret får tilbod om og arbeide i 100 % stilling. Tilsette i seksjonar får tilbod om auka stillingsprosent ved også å ha stillingsprosent i Bemanningssenteret. Føretaket har via VOX finansiert prosjekt fokus på samansetjing av kompetanse. Dette blir knytt opp mot muligheita for å auka stillingsprosenten særleg for helsefagarbeidarar/hjelpepleiarar. Prosjektet vurderer også andre tiltak som til dømes timebank og stilling i poliklinikk. For å møte behova knytt til deltidsproblematikken, blir registrering i deltidsmodulen følgd tett opp gjennom prosjektet. Føretaket tek i bruk tilgjengeleg teknologi i tråd med utviklinga knytt til oppgåveplanlegging. Føretaket deltek i prosjekt knytt til oppgåveplanlegging. Dette arbeidet er i oppstartsfasen. Aktuell funksjonalitet blir tatt i bruk når pilotane startar. Føretaket skal som hovudfokus teste ut integrasjonen mot DIPS. Oppgåvedeling sjå punktet under. Føretaket implementerer stadig kompetanseplanar i Kompetanseportalen. Det vil også bli søkt om å få ta i bruk rollar og funksjonar i portalen. Dette for å 18

19 6.2.8 Bruk av konsulentar og innleige 6.3 Vurdering av utvida opningstid 6.4 Intern kontroll og risikostyring og krav til Kompetanseportalen Leggje til rette for å vidareutvikle prosessar for å setje fokus på god oppgåvedeling mellom yrkesgrupper og mellom medarbeidarar, slik at det støttar opp under oppgåvene som skal løysast Gjere seg nytte av kunnskap og erfaring, som etter kvart utviklar seg i heile føretaket, som er gode eksempel på oppgåvedeling og avansert oppgåveplanlegging Følgje lojalt dei nasjonale rammeavtalane for innleige av helsepersonell og etterleve og utvikle gode arbeidsprosessar og systemstøtte ved bruk av rammeavtalane. Bidra i arbeidet med kartlegging og utgreiing for å vurdere utvida opningstid for den planlagt verksemda ved sjukehusa Arbeide systematisk for å førebyggje, forhindre og avdekkje svikt/avvik i dei pasientadministrative systema kunne måle gap mellom krav og faktisk nivå. Medisinsk klinikk har gjort ei omfattande kartlegging av oppgåveomfang og tilgjengeleg kompetanse i klinikken særleg innan sekretær/merkantil gruppe. Oppgåvedeling har vore målsetjinga med prosjektet. Dette har munna ut i nye funksjonsbeskrivingar for dei ulike gruppene og vore gjenstand for ein endringsprosess. Denne metodikken skal utvidast til også å gjelde andre faggrupper og overførast til andre klinikkar. Det vil bli lagt til rette for å dele kunnskap og erfaring både lokalt og regionalt knytt til oppgåvedeling og avansert oppgåveplanlegging. Føretaket har oppretta ein lokal prosjektleiarressurs som vil kunne bidra til denne erfaringsoverføringa lokalt. Føretaket har rutinar som sikrar at nasjonal avtale for innleige av helsepersonell vert følgd. Føretaket har sentralisert denne funksjonen for å sikra at føretaket etterleve gode arbeidsprosessar. Det blir nytta systemstøtte både til bestilling/rammeavtalane og arbeidstidplanlegging i dette arbeidet. Føretaket har med bakgrunn i tal på ventetid og fristbrot utvida opningstida på poliklinikk innan spesifikke fagområde. Tilsette i klinikkane hentar ut rapportar og har faste rutinar for å følgje dette opp. EPJ senteret tek dels ut dei same listene for kontroll, dels leverer EPJsenteret tilleggsrapportar for oppfølging i klinikkane. EPJ senteret overvaker 19

20 forbetring av det pasientadministrative arbeidet og følgjer dagleg opp oppgåver som har kome i feil arbeidsflyt og hamna i «udefinert arbeidsgruppe». Dessutan bidrar EPJ senteret med undervisning fortlaupande til brukarar av systemet dels på eige initiativ innan område med mange eller vesentlege feil, dels på førespurnad. Ha metodar, baserte på felles regionale prosessar, for å teste og overvake eventuell svikt i det pasientadministrative arbeidet, slik at tiltak blir sette i verk raskt. Følgje opp arbeidet med kvalitetssikring av pasientadministrative rutinar med omsyn til leiing, organisasjons og kompetanseutvikling. Det er etablert rutinar for varsling internt i regionen og for erfaringsutveksling. Gjennomføre risikostyring i tråd med retningslinjene for risikostyring i Helse Vest. Helse Fonna deltek aktivt i Regionalt Fagforum (møte kvar 6. veke), og i Regionalt Arbeidsutval (møte kvar veke). Lokal testleiarrolle er definert og tilsett. Regionalt ansvarskart vert følgt opp. Rutinar og prosedyrar er utarbeida og formidla samt reviderte ved behov. Det blir gjennomført felles kurs kontinuerleg, både generelle og meir retta mot spesielle tema. I tillegg vert det gjennomført opplæring/rettleiing av brukarar i den enkelte seksjon/eining både etter initiativ frå EPJ senteret og etter førespurnad. Forslag til tema for internkontroll blir spelt inn til Fonna nivå årleg. Brukarar melder feil eller ynskje om endring til Kundesenteret i HVIKT. Endringsmelding vert sendt EPJ senteret gjennom ASSYST (elektronisk verktøy for saksbehandling). Etter lokal diskusjon vert saker melde til det regionale Arbeidsutvalet og eventuelt vidare til DIPS ASA eller Regionalt Fagforum. Sakene blir deretter løfta til regionalt nivå for beslutning. «Hastefeil» vert formidla til og frå Helse vest IKT anten direkte frå brukar eller gjennom EPJsenteret via systemforvaltar. Dei fleste rutinane er skriftleggjorde. Risikostyring blir gjennomført i tråd med retningslinjene frå Helse Vest RHF og rapporterte tertialvis til styret i Helse Fonna HF. 6.7 Barn som tolk Setje i verk nødvendige tiltak som gjer Følgjande er lagt ut på Hels Fonna sitt Intranett som referansar og rettleiarar: 20