PROSJEKTSKISSE FRA LEIE TIL EIE

Transkript

1 Vedlegg 1. PROSJEKTSKISSE FRA LEIE TIL EIE 2. ORGANISASJONSPLAN FOR TOLLÅSENGAPROSJEKTET 3. MANDAT FOR ARBEIDSGRUPPER 4. SKISSER OG KOSTNADSANSLAG FOR OMRÅDET NORD FOR IVAR AASENSGT. 5. UTREDNING, SKISSER OG KOSTNADSANSLAG FOR OMRÅDET SØR FOR IVAR AASENSGT. FRA SLYNGSTAD OG HUSBY 6. UTREDNING, SKISSER OG KOSTNADSANSLAG FOR OMRÅDET SØR FOR IVAR AASENSGT. FRA SOLEM:ARKITEKTUR 7. TOLLÅSENGAPROSJEKTET FORELØPIGE VERNEFAGLIGE KOMMENTARER 8. SØKNAD OM KOMPETANSETILSKUDD ETABLERING AV TOLLÅSENGAAKADEMIET. Forslag til revisjon av: BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Kristiansund kommune For perioden Mai 2011

2 Vedlegg 1 Fra leie til eie Skisse til prosjekt for å øke mulighetene for overgang fra leid til egen bolig Bakgrunn Ulike undersøkelser viser at flere vanskeligstilte på boligmarkedet kan ha muligheter for å skaffe seg sin egen bolig. Dette krever en aktiv oppfølging og veiledning fra kommunenes side og en målrettet og bevist bruk av Husbankens virkemidler kombinasjonen mellom startlån, tilskudd og bostøtte, samt et aktivt samarbeid mellom kommuner, banker og finansieringsinstitusjoner. Erfaringene viser også at disse virkemidlene både kan brukes i forhold til å hjelpe vanskeligstilte fra en leid kommunal utleiebolig til en selveid bolig og være et alternativ for vanskeligstilte som søker om kommunal utleiebolig. Gjennom en treårig satsing er det ønskelig å legge opp til et prosjekt med følgende todelte hovedmålsettinger: Bidra til at leietakere i kommunale utleieboliger får mulighet til overgang til egen selveid bolig og at søkere til kommunale utleieboliger får hjelp til vurdering, støtte og veiledning til finansiering av egen bolig. Viktige delmål for et slikt prosjekt vil blant annet være knyttet til: - at overgang til egen eid bolig vil ha positiv innvirkning på livskvalitet og identitet for den enkelte, - Gi større omløp i kommunale boliger og spare investeringsutgifter for kommunen. Sentrale prosjektforutsettinger Det må etableres gode rutiner og prosedyrer for veiledning, motivasjon og hjelp til den enkelte gjennom hele prosessen. Dette innebærer individuell hjelp og oppfølging til å avklare alternativer, beregning av finansieringsmuligheter og nødvendig bistand i forbindelse med søknader og eventuelt kontakt med finansieringsinstitusjoner og lignende. Det er viktig å legge til rette for å benytte saksbehandlernes kompetanse og risikovurdering i enkeltsaker. Det må anlegges en fleksibel definisjon av varig inntekt og fokuseres på sannsynligheten for varig inntekt og betalingsevne. Saksbehandlingen må tilpasses den enkelte søker og for leietakere med store hjelpebehov kan bruk av startlån ses i sammenheng med andre ytelser fra kommunen og hjelpetiltak som for eksempel økonomiske rådgivning og boligtilskudd. Kontakt og dialog med søkeren under hele prosessen er derfor viktig og at det er rutiner for rask oppfølging ved risiko for mislighold. Vedlegg til Boligsosial handlingsplan Side 2

3 Etablering av samarbeidsløsninger med lokale banker. God dialog med lokale banker og finansieringsinstitusjoner er vesentlig for å få til løsninger hvor bankene er delaktig i samfinansiering mellom privatlån og startlån. Kommunen må øke rammene for startlån og tilskudd og være villige til å ta noe økt risiko i forbindelse med prosjektgjennomføringen. Organisering/forankring Det foreslås at gjennomføring av denne satsingen organiseres som et prosjekt, men at man i hovedsak følger dagens ansvar og oppgavefordeling når det gjelder behandling av startlån og tildeling av bolig mv. Boligsosial arbeidsgruppe supplert med representant fra enhetsledelsen ved økonomiseksjonen foreslås som styringsgruppe for prosjektet. Dagens tverretatlige startlånsgruppe (Representanter fra Servicekontoret, Økonomiseksjonen og NAV) utvidet med representanter fra Tildelingstjenesten og Bygg og Eiendom foreslås som prosjektgruppe. Det løpende administrative prosjektlederansvaret deles mellom enhetsleder for Servicekontoret og enhetsleder for Tildeling og koordinering. For å gjennomføre prosjektet er det nødvendig med en resursmessig styrking av enhet for Tildeling og Koordinering og Servicekontoret med henholdsvis 1,0 årsverk og 0,5 årsverk. På årsbasis innebærer dette en samlet utgift 0,75 mill. kr. Resultatmål og evaluering Styringsgruppen får ansvar for å fastsette årlige resultatmål og evaluere prosjektet. Basert på erfaringer fra andre kommuner kan potensialet for å øke andelen vanskeligstilte som eier sin egen bolig anslås å være fra 15 til 30 personer årlig. Hvilke realistiske resultatmål det er mulig å oppnå i vår kommune er avhengig av flere forhold og må vurderes nærmere. Gjennomsnittskostnadene for en nøktern selveiet bolig ligger i dag mellom 1 og 2 mill.kr. avhengig av størrelse og beliggenhet. Mulighetene for betydelige invisteringsreduksjoner og større omløp i den kommunale boligmassen bør derfor være til stede. Vedlegg til Boligsosial handlingsplan Side 3

4 Vedlegg 2 Organisasjonsplan Tollåsengaprosjektet Planutvalg/Styringsgruppe Maritta B. Ohrstrand (leder), Sven Erik Olsen (nestleder), Helena Havnen, Anton Monge, Anette Thomsen Kommunalsjefer Helge A. Carlsen Kjell Sæther Sekretariat; Bygg og Eiendom, Nav, Utviklingsseksjonen Prosjektgruppe - Faste medlemmer Svein Arve Sivertsen Prosjektleder Nav Kristiansund Bjarne Sandvik - Planlegger Utviklingsseksjonen Anett Hauknes - Teamkoordinator Nav Kristiansund Elisabeth Iversen- Enhetsleder Komm.Psyk.helse Petter Jørgensen - Vedlikeholdsleder Bygg & eiendom Pål Jakobsen - Enhetsleder Tildeling og koordinering Arbeidsutvalg / koordinering Bjarne Sandvik, Svein A. Sivertsen, Knut Stai, Eva Gjersvold, Pål Jakobsen 1.Arkitektur - Uteareal Miljø 2. Medvirkning/involvering 3. Tjenester/Aktiviteter Leder; Knut Stai; Bygg og Eiendom Leder; Eva Gjersvold Miljøarbeider Leder; Pål Jakobsen, Tildeling og Koord. - Petter Jørgensen (Bygg & Eiendom) - Sverre Sevaldsen (konsulent arkitektur) - Inger Aarsund (Brukerrepr. velforening) - Bente Elshaug (Folkehelsekoordinator) - Hild Fagerli (Nav-Kristiansund) - Torbjørn Lysø (Oasen kreativt senter) - Elin Bamberg (Frivillighetssentralen) - Steinar Jakobsen (Beboerrepresentant) - Atle Søbstad (Bebeorrepresentant) - Therese Ingeborgvik (Brukerrep.velfor.) - Atle Betten (Prosjektleder) - Ragnhild Svardahl (Enhetsleder) - Elisabeth Iversen (Enhetsleder) - Eva Gjersvold (Miljøarbeider) - Vanja Knudsen (Konst.Enhetsleder) Vedlegg til Boligsosial handlingsplan Side 4

5 Vedlegg 3 Mandat for arbeidsgrupper Tollåsengaprosjektet Mandat og grunnlag for arbeidsgruppene. Det opprettes tre arbeidsgrupper: 1. En gruppe for arkitektur- uteareal og miljø 2. En gruppe for medvirkning og involvering 3. En gruppe for tjenester og aktivitet. Generelle oppgaver og føringer; Utgangspunktet for en helhetlig plan for Tollåsengaområdet er ønsket om å inkludere alle vanskeligstilte brukere/beboere som kommunen har et ansvar for. Et flerfaglig perspektiv/ tilnærming legges til grunn for arbeidet. Gjennom tilrettelegging av boliger, utemiljø og tjenester skal det skapes et inkluderende og trykt bomiljø preget av fellesskap og aktivitet. Arbeidsgruppene har et hovedansvar for å samle informasjon/data, systematisere innspill og komme med forslag til tiltak og løsninger som gjelder sitt område. Gruppene får et særlig ansvar for å gjennomføre idedugnadene i samråd med prosjektgruppen. Det praktiske forberedelsesarbeidet til idedugnadene fordeles blant arbeidsgruppenes medlemmer. Mandat og føringer for den enkelte arbeidsgruppen Arkitektur, uteareal og miljø: I forslag til løsninger må det vurderes både nybygging og rehabilitering. Det er viktig å ivareta et samlet uttrykk for området. Planløsninger skal ta utgangspunkt i kostnadseffektive og funksjonelle løsninger tilpasset ulike brukegrupper. Livsløpsstandard, universell utforming og energieffektive løsninger må være retningsgivende. Et sammenfattet romprogram og funksjonsbeskrivelse skal utarbeides. Utearealet må vies særlig oppmerksomhet og møte og oppholdsplasser som stimulerer til fellesaktiviteter må vektlegges samtidig som avskjermede lunger bør innarbeides. Opparbeidelse og beplanting må reflektere aktivitet og fellesskap samt mulighet til privat uteareal (balkonger/terrasser). Medvirkning og involvering Når det gjelder medvirkning og involvering er det et overordnet mål at beboere, naboer, ansatte og andre aktører trekkes med i alle deler av arbeidet. Arbeidsgruppen må fortløpende drøfte og komme med forslag om tiltak for å sikre medvirkning. En viktig føring for denne gruppen vil være hvordan tjenesteyterne i området kan bidra til å opprettholde og utvikle et godt bomiljø, stimulere til samhold og fellesskap og tilrettelegge for aktiviteter som kan utvikle og berike boligområdet. Kartlegging og identifisering av aktivitetstyper og samarbeidsparter (eks. Oasen) må gjennomføres. Vedlegg til Boligsosial handlingsplan Side 5

6 Tjenester og aktivitet Gruppen for tjeneste og aktiviteter må ha hovedfokus på hvordan tjenesteyting og bistand kan organiseres på en god og hensiktsmessig måte, slik at de ivaretar et mangfold av behov for ulike brukere og arbeidsmiljøet for de ansatte. Gruppen får ansvar for å komme med innspill til kartleggingen av beboerne i området, både med hensyn til funksjonsnivå, fremtidige boligbehov/ønsker og tjenestebehov. Arbeidsgruppen utarbeider premisser for romprogram i samarbeid med prosjektgruppen. Sammensetting og arbeidsform mv. Arbeidsgruppene settes sammen med fire til seks medlemmer. Gruppene står fritt til å invitere andre aktuelle personer, organisasjoner, instanser mv. som kan ha innspill og tanker om temaene til arbeidsgruppene. Hver arbeidsgruppe kan etter avtale med prosjektgruppen vurdere å knytte kontakt med et særskilt kompetent fagmiljø som kan komme med innspill og tips i forhold til erfaringer, forskning og / eller annen kunnskap om området. Arbeidsgruppene fører fortløpende notater som beskriver sentrale problemstillinger, tips og ideer som er kommet frem. Arbeidsgruppene rapporterer til prosjektleder. Lederne for de tre gruppene koordinerer sitt arbeid, både i forbindelse med idedugnadsgjennomføring og i forhold til gjennomføring av forprosjektet generelt. Leder for hver enkelt gruppe har ansvar for å innkalle gruppen for å drøfte oppgaver og ansvar for gruppens medlemmer. Medlemmer gruppe 1: En representant fra Bygg og eiendom (Leder) En representant lokalt konsulentfirma En brukerrepresentant Gruppen foreslår to til andre medlemmer Medlemmer gruppe 2 To representanter fra Nav Kristiansund (leder) En brukerepresentant En representant fra Oasen Kreativt Senter Gruppen foreslår en til to andre medlemmer Medlemmer gruppe 3 En representant fra Tildeling og koordinering (leder) En representant fra psykisk helse En representant fra hjemmetjenestene En brukerrepresentant Gruppen foreslår en til to andre medlemmer (velforrening) Vedlegg til Boligsosial handlingsplan Side 6

7 Vedlegg 4 Skisser og kostnadsoverslag for området nord for Ivar Aasensgt. Vedlegg til Boligsosial handlingsplan Side 7

8 Vedlegg til Boligsosial handlingsplan Side 8

14 Vedlegg 5 Utredning, skisser og kostnadsanslag for området sør for Ivar Aasensgt. UTBYGGING I SØNDRE DEL AV TOLAASENGA SKISSEPROSJEKT BAKGRUNN Den kommunale bebyggelsen i Tollaasenga er svært karakteristisk, og et markant trekk i bybildet i vestre del av Kristiansund sentrum. Det er tidligere avgjort at bebyggelsen nord for Ivar Aasens gate vil bli rehabilitert og restaurert. I møte med bygningsantikvar Christ Allan Sylthe hos fylkeskonservatoren i Møre og Romsdal har man gjennomgått premissene for denne rehabiliteringen og restaureringen. Bebyggelsen sør for Ivar Aasens gate består av to bygninger av samme type som bygningene nord for Ivar Aasens gate og en nyere bygning i Ivar Aasens gate 13. Her ønsker kommunen å etablere et anlegg med boliger, fellesarealer, kafe og arbeidsverksteder og rom for personalet. Her er det åpnet for å kunne rive og fornye den kommunale bebyggelsen. UTFORMING Man har valgt å rive den eksisterende bebyggelsen og erstatte den med ny bebyggelse. Årsaken til dette er ønsket om å kunne ha de publikumsrettete arealene (kafe, arbeidsverksted osv.) så nær gaten som mulig, og å kunne etablere en god forbindelse mellom de forskjellige arealene på første plan og utearealene på gårdsplassen. I tillegg får boligene på grunnplanet inngang direkte utefra. Man har imidlertid ønsket å gi bebyggelsen en utforming som viser tilbake på den opprinnelige bebyggelsesstrukturen, og har derfor utformet bebyggelsen som to langstrakte bygningskropper med tilnærmet samme mål som de opprinnelige, og et mellombygg som forbinder de to langstrakte bygningene. Materialbruk utvendig er tenkt å gjenspeile bruken av utvendig panel ellers i området. PLANER I plan 1 ligger hovedinngangen i østre del av den søndre bygningskroppen. Hovedinngangen er trukket inn under et overdekket areal som også kan brukes som oppstillingsplass og ladestasjon for elektrisk drevne hjelpemidler. Plan 1 inneholder ellers kafe med tilhørende kjøkken, aktivitetsarealer og base for ansatte med nær tilknytning til 5 gjennomgangsleiligheter som ligger for seg selv langs Ivar Aasens gate. I tilknytning til inngangshallen ligger trapp og heis, samt garderobe og toaletter for brukerne av anlegget. Det ligger også garderober for ansatte i tilknytning til inngangshallen. Vedlegg til Boligsosial handlingsplan Side 14

15 Fra kafeen er det utgang til gårdsplassen med terrasse og hage. Rundt gårdsplassen ligger også fem treningsleiligheter med inngang fra gårdsplassen og private uteplasser mot utsiden av bygningen. På denne måten ønsker man å oppnå aktivitet og mulighet for sosial aktivitet i dette arealet.gårdsplassen åpner seg mot Tempohuset, og gir mulighet for å knytte til seg eventuell videreføring av aktivitetene som foregår der. I plan 2 og 3 bygges 10 leiligheter med fellesareal og felles terrasse i hvert plan. Leilighetene har adkomst fra svalgang som vender mot gårdsplassen, og private uteplasser mot utsiden. I plan 2 foreslås også kurs / møterom, og i plan 3 et større teknisk rom som kan dekke boligenes behov sammen med behovene for kjøkken, kafe og arbeidsplasser. KOSTNADSANSLAG Skisseprosjektet har en detaljeringsgrad som ikke gir holdepunkter for noe nøyaktig kostnadsanslag. En prosjektkostnad på rundt kr./m2 synes å være relevant. Dette fører til et anslag på rundt ,- kroner for fullt utbygget anlegg. I tillegg kommer kostnader til riving, sortering og deponering av avfall. Man antar at bygningen er forholdsvis enkle trebygninger og anslår rivingssoteringsog deponeringskostnader til å ligge i underkant av ,- kroner. Kostnader for utomhusarbeider vil være avhengig av hvilket nivå man legger seg på, og man antar at man også her bør regne med en kostnad på rundt ,- kroner. Totale prosjektkostnader vil med utgangspunkt i ovenstående altså ligge på mellom 50 og ,- kroner. Kristiansund, Med vennlig hilsen ARKITEKTKONTORET SLYNGSTAD & HUSBY AS Torfinn Carlsen Vedlegg til Boligsosial handlingsplan Side 15

21 Vedlegg 6 Utredning, skisser og kostnadsanslag for området sør for Ivar Aasensgt. Vedlegg til Boligsosial handlingsplan Side 21

30 Vedlegg 7 Tollåsengaprosjektet Foreløpige vernefaglige kommentarer av og Jeg viser til drøftingsmøte om Tollåsengprosjektet i Kristiansund rådhus Til stede var Bjarne Sandvik, Knut Stai og Svein Arve Sivertsen fra Kristiansund kommune, arkitektene Torfinn Carlsen og Sverre Sevaldsen, samt bygningsantikvar Christ Allan Sylthe fra Fylkeskonservatoren. Jeg finner det framlagte prosjekt interessant, men anderledes, i forhold til den type bygningsvernprosjekt vi vanligvis er engasjert i. Her er det ved siden av bygningsvern også snakk om videreutvikling og fornying av deler av bygningsmassen. Dette for å skape bedre sosiale forhold og boforhold i et boligområde som i senere tid har slitt med en del sosiale problemer. Vi er inneforstått med viktigheten av å finne løsninger på disse problemene. Samtidig vil vi understreke at Tollåsenga er et eldre bygningsmiljø av høy verneverdi med et klart enhetlig preg. Verneverdien er knyttet både til det enhetlige preget i det samla bygningsmiljøet, samt hovedutforming, materialbruk og detaljering i den enkelte bygnings eksteriør. Utfordringene er etter vår vurdering, ut fra dette, som følger: DELOMRÅDE 1: Sikre at husrekka mot Clausens gate, som skal bevares, blir restaurert etter antivariske retningslinjer, slik at eksteriørets autentisitet (ekthet) og særpreg i størst mulig grad blir beholdt. DELOMRÅDE 2: Sikre at de to langbygg lenger mot vest i kvartalet Ivar Aasens gate, Clausens gate, Politimester Bendixens gate, som skal bygges om, får beholde sitt arkitektoniske særpreg. Dette ved at planlagte ombygginger av østfasaden i størst mulig grad blir tilpasset bygget sitt særpreg, både når det gjelder hovedutforming materialbruk og detaljering. DELOMRÅDE 3: Sikre at de nybygg, som skal erstatte de to langbygg sør for Ivar Aasens gate, får en utforming som sikrer et helhetlig preg innen området for Tollåsengprosjektet. Vi vil ut fra dette komme med mer konkrete kommentarer til de ulike deler av prosjektet: DELOMRÅDE 1: - Vi vil primært rå til at man kutter ut utvendig isolering av veggene slik at den eksisterende utvendige bordkledning kan bevares. Ødelagte deler må selvsagt skiftes ut med ny i nøyaktig kopi. - Dersom man likevel går inn for utvendig tilleggsisolering er det viktig at den nye bordkledningen får nøyaktig samme utforming som den eksisterende kledning av horisontale høvla, sulagte bord. I hjørnene må borda være gjæra sammen, ikke vertikale hjørnebord. Dessuten må vinduer og vindusomramming, eventuelt også dører og døromramming flyttes ut slik at relieffvirkningen i fasaden blir den samme. Vedlegg til Boligsosial handlingsplan Side 30

31 - Ein må male eksteriøret med linoljemaling, enten i eksisterende farger, eller i en farge som man kan dokumentere at eksteriøret har hatt opprinnelig (basert på skrapeprøver i opprinnelige fasadematerialer). DELOMRÅDE 2: - Det er viktig at man i utformingen av svalgangen bruker trematerialer i stedet for metall eller betong. - Hovedutformingen av svalgang og inngangsparti bør tilpasses den øvrige bygnings formuttrykk. - De opprinnelige dørene og døromramming bør brukes om igjen i de nye hevede inngangspartiene. Vi er skeptiske til den foreslåtte pulttaksløsning i forbindelse med inngangspartiene i andre etasje, og ber om at man i stedet vurderer flatt tak. DELOMRÅDE 3: - Bygningene bør få en hovedutforming og materialbruk som er tilpasset særpreget i den øvrige bebyggelse (innen Tollåsengprosjektet) sitt formuttrykk. - Detaljeringen bør derimot signalisere vår egen tid. KONKLUSJON: Vi ber dere ta stilling til våre foreløpige kommentarer, og ta kontakt for videre dialog. Med vennlig hilsen for fylkeskonservatoren Christ Allan Sylthe bygningsantikvar Til Kristiansund kommune Bygg og eiendom v/knut Andreas Stai. SKISSEPROSJEKT FOR FORNYELSE AV KOMMUNAL BEBYGGELSE SØR FOR IVAR AASENAS GATE - VERNEFAGLG VURDERING AV Jeg viser til de 2 skisseprosjekt for fornyelse av kommunal bebyggelse sør for Ivar Aasens gate som Fylkeskonservatoren har fått oversendt for vurdering. Vedlegg til Boligsosial handlingsplan Side 31

32 De 2 prosjektene har noe forskjellig hovedgrep. Bugge og Slyngstad river den eksisterande bygningsmasse og bygger nytt. Solem og Hartmann bevarer eksisterende bygningsmasse, men suplerer med nybygg som til dels skjærer seg gjennom de eksisterende bygningsvolum, og som er kontrasterende i hovedform, materialbruk og detaljering. Bugge og Slyngstad nybygg gjentar den eksisterende bebyggelses orientering, og søker også å gjenta noe av den funkispregede egenarten ved å anvende hjørnestilte vinduer. Hovedinntrykket er likevel en bebyggelse som er litt vel fremmed i formspråket i forhold til det øvrige verneverdige bygningsmiljø. Solem og Hartmanns prosjekt er et spennende eksempel på kombinasjon av gammelt og nytt. Det er i seg selv positivt at de eksisterende strukturer får stå. Dette gjør at anlegget samla sett får et uttrykk som på en god måte ivaretar Tollåsengas identitet. De supplerende nye bygningsvolum står i spennende kontrast til de bevarte tradisjonelle strukturer samtidig som det nye formspråk er såpass lite påtrengende at det ikke overdøver uttrykket i den eldre boligarkitekturen. Fargebruken og høyden binder gammelt og nytt sammen. Det kan være nødvendig med videre bearbeidelse av prosjektet, blant annet når det gjelder inndeling og størrelse på de store glassfelt i fellesarealet, samt vinduskomposisjonen i det nye bygningsvolum lengst mot vest. Med vennlig hilsen for fylkeskonservatoren Christ Allan Sylthe bygningsantikvar Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE tlf arb: mob arb: fax arb: christ.allan.sylthe@mrfylke.no Vedlegg til Boligsosial handlingsplan Side 32

33 Vedlegg 8 Søknad om kompetansetilskudd Etablering av Tollåsengaakademiet Søknad om kompetansetilskudd Etablering og utvikling av Tollåsengaakademiet Kristiansund kommune Et beboerakademi med fokus på tilbud til beboere, ansatte og naboer Mars 2011 Vedlegg til Boligsosial handlingsplan Side 33

34 1.1 Bakgrunn Tollåsengaområdet består av 9 ulike bygninger/blokker med til sammen 105 kommunale leiligheter. Bygningene ble etablert like etter krigen og boligene har spilt en stor rolle for ulike vanskeligstilte brukere. Dagens beboere har en variert bakgrunn. Omkring 40 % er flyktninger/innvandrere. Det er også et stort innslag (ca.40 %) med utfordringer knyttet til rus og/eller psykiske helseproblemer. De aller fleste beboerne faller inn under det en kan betegne som vanskeligstilt på boligmarkedet og over halvparten har bodd i området i mer enn 8 år. Mellom % av beboerne er mellom 25 og 55 år. De kommunale boligene har i de siste årene vært preget av forfall og en negativ utvikling i forhold til nabolag og omgivelser. Gjennom et omfattende forprosjekt som blant annet er blitt gjennomført med støtte fra Husbanken har en hatt som mål å utvikle en helhetlig plan for dette området som skal gi grunnlag for en omfattende omstilling og forbedring av boligene og bomiljøet. Dette har omfattet utredning av bygningsmessig rehabilitering/modernisering, avklaring av brukertilbud og tjenester, samt utvikling av uteområder og andre bo og bokvaliteter. Resultatene av dette arbeidet er oppsummert i Foreløpig rapport til Husbanken av 17. desember En omfattende områdeutvikling Arbeidet med forprosjektet viser at gjennomføring av en helhetlig plan for de kommunale boligene i området vil innebære en stor omlegging, som må gå over flere faser og involverer alle beboere, ansatte, naboer og andre aktører. Så langt er det estimert at man kan opprettholde 90 til 95 boenheter etter gjennomført rehabilitering. Felles for beboerne vil være at de har ulike vansker på boligmarkedet og mange har behov varierte tilrettelagte tjenester. Det er anslått at antall ansatte som har sitt daglige arbeid i området vil øke fra cirka 10 årsverk i dag, til cirka 30 årsverk når ombyggingen er ferdig. Gjennom forprosjektarbeidet er vi kjent med at sentrale utfordringer for større områdeutvikling og omstillingsprosesser blant annet er å skape organisasjoner og tiltak i nærmiljøet, som kan ha et langvarig og målrettet fokus på opprettholdelse og utvikling av positive og byggende prosesser. Gode og koordinerte tjenester for beboerne, samt forebygging og reduksjon av levekårsproblemer vil være sentrale mål. En bevist satsing på aktiviteter som kan styrke samhold, tilknytning og stolthet til boligområdet må utvikles og systematiseres. Kommunen har allerede etablert flere tiltak, blant annet Tempokjelleren som er et sosialt treffsted og aktivitetssenter for beboerne. Erfaringene fra dette tiltaket skal inngå som en del av Tollåsengaakademiet 1.3 En motor i utvikling og gjennomføringsarbeidet Mange omstillings og områdeutviklingsprosjekter har manglet en ideologisk og praktisk motor i utviklingsarbeidet. Dette er derfor bakgrunnen for at kommunen har som mål å utvikle en organisasjon som vi foreløpig har kalt Tollåsengaakademiet. Et hovedmål med Tollåsengaakademiet er at en gjennom tilpasset opplæring for beboere og ansatte, ulike aktivitetstilbud og sosialt fellesskap skal utvikle et nytt og trygt bomiljø for alle. Sentrale arbeidsmål og strategier for utvikling av Tollåsengaakademiet : Forene sentrale elementer i folkeakademitanken - med fokus på hva beboerne har behov for å lære og tilrettelagt i en opplæringsform som gjør dette tilgjengelig. Samtidig skape en organisasjon som søker konkrete og praktiske løsninger for fellesoppgaver sosialt, kulturelt og tilknyttingsmessig. Målet er også å skape et beboerakademi med et bredt spekter av tilbud som skal styrke den enkelte beboer, ansatte, boligområdets anseelse og fellesskapstilknytningen. Vedlegg til Boligsosial handlingsplan Side 34

35 Sentrale stikkord vil derfor være å utvikle en organisasjon som har fokus på kompetanse, holdninger og adferd til alle som har tilknytning til området. På sikt er det et mål at alle som bor i kommunalt disponerte boliger eller har tilrettelagte botilbud og tjenester gjennom kommunen skal kunne få ulike tilbud om kurs og opplæring ved Tollåsengaakademiet. 1.4 Organisering og tilknytning I første omgang planlegges det at etablering av Tollåsengaakademiet organiseres som et kommunalt delprosjekt i tilknytting til gjennomføringen av en helhetlig plan for området. I løpet av prosjektperioden må fremtidige organiserings og tilknytningsformer for Tollåsengaakademiet utredes. Flere organisasjonsformer kan være aktuelle fra samvirkeselskap til eget frittstående kommunalt selskap eller underlagt en kommunal enhet (skole, enhet for psykisk helse eller NAV). Det viktigste i første omgang er at det etableres en prosjektgruppe sammensatt av beboere, naboer, representanter fra skole (ulike institusjoner), voksenopplæring/ arbeidsavklaringsbedrifter og sosial og helsepersonell. I tillegg skal det etableres en referansegruppe hvor også representanter fra beboere, ansatte, Husbanken, opplæringsinstitusjoner, forskningsinstitusjoner og andre aktuelle aktører er representert. I organisering og utvikling må det legges vekt på de erfaringer som kommunen har når det gjelder brukermedvirkningsprosjektet i Dalegata 52 og i arbeidet med forprosjektet for å utvikle en helhetlig plan for Tollåsengaområdet. Dette innebærer arbeidsformer og metodikk som skal dyktiggjøre beboere og ansatte til å delta i alle deler av prosessenene. 1.5 Mål, aktiviteter og tiltak De sentrale målgruppene for prosjektet vil være beboere og ansatte hvor man gjennom omstillingsprosesser utvikler så vel beboerrollen som ansatterollen og hvor fellesskap, forpliktelser og ansvar står sentralt. Viktige aktiviteter og tiltak i prosjektperioden vil være: Utvikle tilbud om tilrettelagt opplæring og kurs basert på: - Basisopplæring og informasjon om husleiekontrakter - Miljø og kjøreregler for alle som bor, arbeider og ferdes i området - Fokus på å forbygge konflikter og spenninger mellom beboere - Utvikle opplegg for konflikt og meglingsråd i området - Overføringsverdi hvordan fremheve og organisere dette? - Opplæringspakker - Andre relevante kurs for beboere og ansatte Kartlegge og samarbeide med relevante opplæringsinstitusjoner og arbeidsavklaringsaktører Ansvar for å fange opp informasjonsbehov, avklaringer og drøftinger med beboerne i ombyggingsfasen Instituere medvirkningsaspektet/aktiv beboerrolle med regelmessige fellesmøter mv. Samarbeid med offentlige institusjoner, frivillige organisasjoner og næringsliv med tanke på å legge kurs og konferanser i området. Fokus på å skape arbeidsplasser/sysselsetting i tilknytning til denne virksomheten Utvidede oppgaver spesielt knyttet til å legge relevante sosiale aktiviteter og arrangement i området som gir positive erfaringer og forsterket tilhørighet Vedlegg til Boligsosial handlingsplan Side 35

36 I samarbeid med universitet og høgskolemiljø for å knytte forskningsmessig kompetanse til prosjektet og gjennomføre studier i forhold til oppbygging av Tollåsengaakademiet og/eller følgeforskning for å evaluere innsats og resultater. Systematisere erfaringer og kunnskap for områdeutvikling generelt og anvendbar praktisk kunnskap spesielt (opplegg og metodikk for basiskurs med mer.) Det er først og fremst NTNU avd. for samfunnsforskning og Høgskolen i Volda som vil være relevante universitet og forskningstilknytninger for prosjektet. Både studier på master og doktorgradsnivå kan knyttes opp til prosjektet. I tillegg vil det også være aktuelt at disse institusjonene deltar i selve utviklingen av akademiet som deltakere i referansegrupper mv. 1.6 Formidlingsplan I etablering og utvikling av Tollåsengaakademiet er målsettingen at dokumentasjon og formidling av erfaringer skal vektlegges og gjennomføres fortløpende i alle faser. Det vil bli utarbeidet en formidlingsplan med følgende arbeidsmål: - Stor grad av skriftlighet i alle faser av gjennomføringen - Aktiv bruk av referater og notater samt utarbeidelse av delrapporter og sluttrapporter til intern og ekstern formidling - Aktiv bruk av lokalaviser, internaviser og andre medier - Utarbeidelse av artikler og rapporter til fagblader og lignende. - Formidling gjennom kurs, seminarer og konferanser - Informasjon og blogg knyttet til kommunes hjemmeside 1.7 Gjennomføring Foreløpig er det planlagt at utprøving og etablering av Tollåsengaakademiet gjennomføres som et prosjekt med prosjektstart i mai 2011 og oppsummering og sluttføring i mai I første omgang søkes det om prosjektmidler for første fase - mai 2011 til desember Prosjektgjennomføringen deles inn i to hovedfaser: Første fase: Mai 2011 til desember Etablering av referanse og prosjektgruppe - Kartlegging og kontakt med relevante samarbeidsinstitusjoner og aktører - Gjennomføring av arbeidsverksteder med vekt på beboeropplæring og områdeutvikling i samarbeid med Husbanken - Utarbeide og prioritere tiltak, aktiviteter og opplæring i samarbeid med beboere og ansatte - Etablere kontakt med universitet/høgskoler og utarbeide et prosjekt/studie - Utprøving av sentrale kurs og basisopplæring for ansatte og beboere - Etablere og utprøve praktisk samarbeid med opplæringsinstitusjoner, frivillige organisasjoner og næringsliv - Gjennomføring av relevant studie/forskningsprosjekt Vedlegg til Boligsosial handlingsplan Side 36

37 Andre fase: Januar 2013 til mai Oppsummering og prioritering av aktiviteter, utrede og klarlegge videre organisering, drift og finansiering av Tollåsengaakademiet - Seminar om erfaringer og resultat fra arbeidet med Tollåsengaakademiet - Utarbeide rapport om erfaringer og tiltak med hovedvekt på overføringsverdi knyttet til opplæring og ny beboer og ansatterolle i forbindelse med områdeutvikling Budsjett og finansieringsplan fase 1 Første fase mai 2011 desember 2012 Forarbeid, kostnader og etablering av prosjekt og referansegruppe Kr ,- Kartlegging mv. Kr ,- Innhenting og erfaringer/kompetanse (Groruddalen-Bergen) Kr ,- Gjennomføring av arbeidsverksteder / idédugnader / fellessamlinger Kr ,- Etablering med eksterne samarbeidsparter inkl. universitet/høgskoler Kr ,- Prosjektkoordinering Kr ,- Utvikling av opplæringspakker/kjøp av fagkompetanse - konsulenttjenester Kr ,- Forsøk med kurs og basisopplæring Kr ,- Gjennomføring av studie/forskningsprosjekt Kr ,- Egenandel bidrag fra kommunalt involverte Kr ,- Kr ,- Oppgaver/ansvar prosjektkoordinering: Prosjektkoordineringen er først og fremst knyttet til det daglige ansvar for samordning og fremdrift av tiltaket. Videre vil sentrale oppgaver være sekretær og tilretteleggingsfunksjoner for gjennomføring av de sentrale aktiviteter, samt innsamling av data, kartlegging og utredning i samarbeid med involverte aktører. Viktige prosjektkoordineringsoppgaver vil også være knyttet til oppsummering og analyse av data og innspill i tillegg til kontaktarbeid og profilering av prosjektet. Søknad om tilskudd: I første omgang søkes det om kompetansetilskudd til gjennomføring av 1. fase (mai desember 2012) med kr ,- Kristiansund Maritta B. Ohrstrand Leder styringsgruppe/varaordfører Helge A. Carlsen Kommunalsjef Vedlegg til Boligsosial handlingsplan Side 37