Viser til e-post/e-postkorrespondanse, samt telefonsamtaler fredag og tirsdag

Transkript

1 Jomar Tørset Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2008/ Svein Arve Sivertsen Tilsvar til Jomar Tørset - "Oppsigelse" Viser til e-post/e-postkorrespondanse, samt telefonsamtaler fredag og tirsdag Etter avtale oversender vi tilsvar på din henvendelse med bakgrunn i de fire problemstillingene som du fremhevet i siste telefonsamtale. 1. Fysiske forhold i Tollåsenga Bakgrunn, utvikling og status 2. Folkene som bor der 3. Overvåkning 4. Kjøreregler for de som bor der 1. Fysiske forhold - Bakgrunn, utvikling og status Som det ble opplyst til deg i telefonen ble forslag til revidert boligsosial handlingsplan for 2011 til 2014 ble vedtatt av bystyret i desember Utarbeidelse og gjennomføring av en helhetlig plan for de kommunale boligene i Tollåsenga var en sentral del av denne revisjonen og dette arbeidet ble gjennomført med støtte fra Husbanken. I tillegg til bygningsmessig rehabilitering ble det utarbeidet en rekke tiltak for å bedre bomiljø, tjenester og andre aktiviteter for beboerne i området. Bystyret sluttet seg til at dette arbeidet ble gjennomført i to hovedfaser med flere etapper for både å kunne tilpasse det til realistiske drifts- og investeringsmessige rammer, men også for å kunne ta hensyn til nødvendig omflytting av beboere i byggeperiodene. Opprinnelig ble det foreslått at første etappe startet høsten 2011 og med en ferdigstillelse av området nord for Ivar Aasensgt. ved utgangen av Det har imidlertid vært flere forsinkelser under veis både av økonomiske og andre grunner slik at fremdriften for ferdigstillelse av området nord for Ivar Aasensgt. nå er satt til utgangen av Som det fremgår av situasjonsplanen nedenfor består området nord for Ivar Aasensgt. av seks to etasjes bygninger, to «langhus» og fire «korthus». Langhusene ligger med Stab og Støtte Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Postboks 178, 6501 Kristiansund Kristiansund Servicekontor E-post Langveien 19 Telefaks Org.nr postmottak@kristiansund.kommune.no NO

2 langsidene mot øst og vest og har 8 og 22 leiligheter. Korthusene ligger med langsidene mot nord og sør, tre har åtte leiligheter og en har seks leiligheter. Langhusene er planlagt ombygget til boliger med full tilgjengelighet. De fire husene mot Clausensgt. representerer den mest tidstypiske gjenreisningsbebyggelsen i området og rehabiliteringen har derfor vært tilpasset fylkeskonservatorens anvisninger. Disse husene vil alle ble ferdig rehabilitert innen september Sluttrapport til Husbanken-Tollåsengaprosjektet (2010): Fig; Tollåsenga området nord for Ivar Aasensgt. Side 2 av 7

3 Spørsmål: Dere beskriver utbygging av området til å være nord for Ivar Aasens gate. Ut fra kart og kjennskap til området er også det kommunale området sør for Ivar Aasens gate med likeverdige bygninger og bruk og kommunale. Jeg har forsøkt å gjette meg fram til hva som er kommunalt i skissen under. Kanskje er det enda mer som er kommunalt i området? Stemmer ikke det? Huset mitt er plassert sånn at jeg ser helt ned til Tempohuset som det står en del om i «Stolt beboer» rapporten. Jeg mener også at flere hus/blokker videre nedover Bendiksens gate er kommunale. Det gjør at hele området på en måte lever sitt eget liv og som er en svært lite integrert del av byen og området rundt forøvrig. Det kan ses på som en egen bydel i seg selv men det påvirker likevel bymiljøet rundt på en ikke så positiv måte. Er det sånn at det ønskes et institusjonspreg på denne bydelen? Er det sånn at det ikke ønskes å selge ut leiligheter på dette området som gjør at det blir et sted hvor det er naturlig å ferdes for alle som ellers i byen? Området er relativt flatt og det er lett å ha innsyn i hva som foregår der. Beplantning osv. er sånn at det er vanskelig å gjemme seg på uteområdene. Dette forsterker institusjonspreget til området også rundt de blokkene som er pusset opp. Som sagt så ser jeg helt ned til Tempohuset og hører alt som skjer på uteområdene helt ned til dit. Jeg har spurt om dette er et boligområde eller en institusjon. Jeg mener at her må kommunen velge. Er det en institusjon så må det andre krav til utforming til enn om det er et boligområde. Det nevnes støtte fra Husbanken til utredninger. Jeg har sjekket ut med husbanken og husbanken har i sine intensjoner å støtte prosjekter der man samler mange mennesker med forskjellige utfordringer på ett sted. Nevnes støtte fra til utredninger husbanken for å skape et inntrykk av at prosjektet er akseptabelt for husbanken? Jeg har lest «Stolt beboer» og mange andre notater. Fellesnevner slik jeg ser det er oppgradering av boliger, ellers stort sett samme innhold når det gjelder selve bruken av området. Jeg antar at grunnen til det var at bestillingen av oppdraget var slik? st 2. Folkene som bor der - Utvikling av aktivitet og tjenester i området Side 3 av 7

4 Tollåsengaområdet består av 9 ulike bygninger/blokker med til sammen 105 kommunale leiligheter. Bygningene ble etablert like etter krigen og boligene har spilt en stor rolle for ulike vanskeligstilte brukere. Dagens beboere har en variert bakgrunn. Omkring 60 % er flyktninger/innvandrere. Det er også et stort innslag (ca.40 %) med utfordringer knyttet til rus og/eller psykiske helseproblemer. De aller fleste beboerne faller inn under det en kan betegne som vanskeligstilt på boligmarkedet og over halvparten har bodd i området i mer enn 8 år. Mellom % av beboerne er mellom 25 og 55 år. Mange av beboerne har behov for varierte tilrettelagte tjenester. Det er anslått at antall ansatte som har sitt daglige arbeid i området vil øke betraktelig når ombyggingen er ferdig. De kommunale boligene har vært preget av forfall og en negativ utvikling, spesielt fram til Erfaringer fra forprosjektarbeidet i Tollåsenga og fra andre tilsvarende områdeutviklinger er det dokumentert at det er svært viktig å skape organisasjoner og tiltak i nærmiljøet, som kan ha et langvarig og målrettet fokus på opprettholdelse og utvikling av positive og byggende prosesser, gode og koordinerte tjenester for beboerne, samt forebygging og reduksjon av levekårsproblemer vil være sentrale mål. Kommunen har lagt vekt på dialog og medvirkning fra Velforeningen i området og disse har kommet med mange innspill i forbindelse med arbeidet. Når det gjelder arbeidet med utvikling av tjenester og aktivitetstiltak i området så har dette i stor grad fulgt den progresjonen som er trukket opp i planen. Dette gjelder både videreutvikling av tilbudet i Tempokjelleren, etableringen av Tollåsengaakademiet og bedre samordning av tjenestene i området. Som et ledd i dette arbeidet ble det også innledet et bredt samarbeid med Husbanken, NTNU Samfunnsforskning og SINTEF med fokus på tiltaksutvikling og følgeforskning. Alle rapporter og erfaringer bekrefter at de tiltak og aktiviteter som er blitt igangsatt i Tollåsenga har generelt gitt positive resultater, spesielt i forhold til økt sikkerhet, bedre trivsel og sosial tilhørighet for beboere og naboer. Generelle utfordringer status Det er stilt spørsmål om oppgradering og tilretteleggelse av boligene i Tollåsenga vil gi en for stor konsentrasjon av boliger til vanskeligstilte og som vil kunne ha en negativ effekt på bomiljø og beboere i området. Det er spesielt pekt på at det kan være en belastning både for barn og familier i boområder med for liten differensiering. Gjennom prosjektet Stolt beboer er disse spørsmålene tatt opp og belyst når det gjelder hvem som bør bo i Tollåsenga i fremtiden., jfr. Rapport Stolt beboer Folk og hus i Tollåsenga, desember Den sentrale utfordringen for vår kommune er at etterspørselen etter boliger til ulike vanskeligstilte er langt større enn det kommunen disponerer og har fremskaffet frem til nå. Selv om det nå arbeides på flere nivå for å fremskaffe varierte boliger og i størst mulig grad integrert i vanlige boligområder så vil det måtte ta tid før kommunen har tilstrekkelige boliger og differensierte løsninger som kan dekke de ulike behov. Også med utgangspunkt i de store bygningsmessige forsinkelsene i Tollåsenga og forpliktelsene overfor dagens beboere er det viktig at oppgraderingene på nordområdet nå kan gjennomføres i henhold til fremdriften. En løsning som planlagt for de to langhusene vil kunne gi en god fleksibilitet når det gjelder fremtidig bruk og dekke de mest presserende behovene som kommunen opplever i dag. Samtidig vil det være naturlig at fremtidige løsninger for området sør for Ivar Aasensgt. blir vurdert på nytt i forbindelse med revisjon av kommunens boligsosiale plan. I denne sammenhengen er derfor naturlig at det utarbeides en langsiktig strategi for en mer normalisering av beboergruppene i Tollåsenga. Både målgrupper, organisering, eierformer og utforming bør være gjenstand for ny vurdering og sees i sammenheng med kommunens langsiktige behov for tilstrekkelige og varierte boligløsninger. Kommunen registrerer en økende etterspørsel etter boliger tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg. Det er derfor planlagt at de fremtidige løsningene for de to langhusene retter Side 4 av 7

5 seg i mot beboere med ulike behov for oppfølging, veiledning og tilsyn i bosituasjonen. Dette skal organiseres med både stasjonært og ambulant personell i området. Spørsmål: Er ikke dette en beskrivelse av at man fortsatt har til hensikt å ha mange mennesker sliter med forskjellige utfordringer på samme sted? Alle rapporter viser at det ikke er lurt hverken for de som bor der eller samfunnet. Ville ikke salg av boliger til private i dette området gitt et annet preg i forhold til hvordan det ser ut i og utenfor bygningene og i tillegg øke trivselen for alle som bor i området rundt? Ville ikke dette tiltaket i tillegg kunne løfte området og skape større optimisme for området på kort sikt. Ville ikke en slik løsning også gjort det mulig å finansiere kjøp av boliger andre steder som har et mindre institusjonalisert preg kanskje også til en lavere pris hvis dette sentrale området Tullåsenga i byen blir mer attraktivt? Ville ikke de fleste som på området i dag ha en større sjanse til å klare seg selv om bli en naturlig del av byens befolkning de fleste andre steder enn Tullåsenga? Mine kone har mange ganger vært redd når hun går forbi der. Vi har nå i tillegg 2 små barn på 1 og 3 år som jeg håper på å bli forskånet fra å se hvordan mange av de som bor der har det. Vi hadde en forventning til at det i forbindelse med oppussingen skulle bli bedre. Dere har hevdet at det har blitt bedre med mye færre utrykning (fra over 300 i året til under 40 hvis jeg hørte riktig). Ifølge nabo har det vært mye festing i jula og det stoppet ikke utover januar lenge etter at andre har dratt på jobb. Nåværende leieboer har nå altså sagt opp skriftlig med krav om å flytte ut fort og før det som er beskrevet i kontrakten da det er for mye bråk der. Jeg har snakket med leieboerne og de sier også at det er problem at politiet ikke kommer når kritikkverdige forhold rapporteres. De sier at «det virker som om politiet ikke bryr seg». Det nevnes her at det er flere ansatte som har ansvar for å følge opp området. Leieboer sier at et vindu i andreetasje har stått på vidt gap helt siden jul. Når han ringte politiet for å varsle om dette så fikk han beskjed om at han kunne lukke vinduet selv. Vinduet er i andre etasje og vi vet ikke hva som er på innsiden der. Jeg kan ikke se at det er så mye som har endret seg i alle fall ikke i de nærmeste boligene til huset mitt som ikke er oppusset. Jeg har en egen erfaring fra i fjor da jeg var der ute midt på dagen, midt i uka. Det var 3 beboere som var ute. Plutselig ble en av dem stemplet mot veggen og det ble ytret utsagn som at det ene skulle drepe den andre. Situasjonen var så ubehagelig jeg lurte meg inn korteste vei i håp om at de ikke så meg. Jeg ringte politiet så dette er rapportert. For at ikke disse boligene skal forringe området som boområde så må det betydelige tiltak til. Jeg kan ikke bruke, leie ut eller selge huset uten at forholdene blir betydelig bedre og det må skje fort for at ikke jeg skal bli utsatt for betydelige økonomiske tak og flere ubehageligheter. Det ble ikke opplyst om at det var noen spesielle problemer med boligene som er min nærmeste nabo da jeg kjøpte. De som jeg har snakket med i kommunen sier dette området består av boliger og at det ikke er en institusjon. Jeg synes dette er veldig rart. 3. Overvåking Det kommunale boområdet i Tollåsenga består i dag av ordinære utleieboliger. Det er knyttet godt begrunnede søknader til Datatilsynet med påfølgende eventuelle konsesjoner i forbindelse med å drive overvåking av mennesker på offentlige områder. Side 5 av 7

6 Kommunen har foreløpig vurdert at det ikke er grunnlag for å søke om konsesjon for overvåking i dette boområdet. Ombyggingen og økning av personell på heldøgns basis vil også gi en langt større oversikt over området. Spørsmål: Slik som forholdene er og har vært. Mener dere at vi som er naboer skal føle oss trygge og ikke føle ubehag ved å være nær disse boligene? Er det ikke nødvendig å nevne disse utfordringene ved evt. Utleie og salg? Er det greit å la min familie leke i hagen uten å selv være tilstede som «vaktbikkje»? Jeg synes ikke det. Det må en helt annen beredskap til for at jeg skal kunne overlate boligen min i Politimester Bendiksens gate 34 til noen andre. De som kommer etter meg må i alle fall være forberedt på hva som kan komme. Man må kunne stole på at Politiet kommer og rydder opp selv når det er småting. Det er ikke å forvente at leieboere og naboer skal risikere liv og helse for å rydde opp eller er noen andre av en annen oppfatning? Er ikke overvåkning og kontinuerlig vakthold er nødvendig for å sikre en normalsituasjon i og rundt boligene? For at jeg skal kunne leie ut boligen som er mest naturlig inntil det blir en annen normal situasjon i området som er lik byen for øvrig og at man kan stole på at det har blitt et bra boområde. 4. Kjøreregler for de som bor der Alle boligsøkere som fyller vilkårene for å få tildelt kommunal bolig omfattes av gjeldene lov om husleie. Ved tildeling av kommunal bolig inngås det leiekontrakt som ivaretar og regulerer de nødvendige juridiske forholdene knyttet til leieforholdet. I tillegg er det i kommunale utleieboliger utarbeidet egne husordensregler som leietakerne er forpliktet til å forholde seg til i leieperioden. Spørsmål: Er det ikke meningsløst å ha vanlige husleiekontrakter til leieboere som er vanskeligstilt uten å ta forhåndsregler og spesielle tiltak. Spesielt når mange med ulike problemer er samlet på ett sted? Er ikke dette stedet folk blir plassert fordi de har vanskeligheter på boligmarkedet forøvrig. Det er vel ingen som blir kastet ut fordi om de bryter reglene i disse kontraktene? Vi håper at opplysningene overfor kan klargjøre de kommunale planer og tiltak i Tollåsengaområdet. Oppsummering Siden boligene nå pusses opp kan jeg ikke skjønne annet enn at det burde la seg gjøre å komme med bedre ordninger også på kort sikt uten at det nødvendigvis koster mer penger enn det gjør i dag. Er ikke en annen utforming, sammensetning av beboere og/eller kontroll av området nødvendig enn det som skisseres her? For meg er ikke det å vente på at alle boligene blir pusset opp tilfredsstillende for at min bolig skal kunne brukes. Det trengs tiltak nå!! Side 6 av 7

7 Med hilsen Kjetil Leirbekk Kommunalsjef Svein Arve Sivertsen Prosjektleder Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur Side 7 av 7