MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 45/15 15/2 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre 46/15 14/602 Økonomirapport /15 15/294 Høring Driftskonsesjon - Øvre Forset grustak og steinbrudd 48/15 14/843 Byggesak - Skomakervegen 13 A - gnr 20/251 - Garasje 49/15 11/1988 Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse - hovedrevisjon 50/15 15/174 Overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt - Høring 51/15 13/1205 Framtidig kommunesamarbeid - kommunereformen - styringsgruppemøte 10 Først i møtet vil det bli orientering om prosjekt "Vikingvegen omsorgsboliger". Kl i kommunestyresalen.

2 Det blir møte i valgstyret Sakspapirer er sendt ut til medlemmer og 1.vara. Klæbu, ordfører

3 Sak 45/15 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 45/15 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom Side 3 av 18

4 Sak 46/15 Økonomirapport Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Daniel Kvisten Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 46/15 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar økonomirapport 1 til orientering 2. Kommunestyret vedtar foreslåtte budsjettkorrigeringer Korrigering Konto Beløp Merknad Frikjøp Diakon Overføring Fysak Livsglede sykehjem SAKSUTREDNING Økonomirapport 1 legges fram ihht. vedtak i økonomiplan , Vedtak sak 99/14 pkt. 8. Økonomirapport 1 legges fram for kommunestyret med opptillinger for økonomi, finans, fravær, årsverk og status for tiltakene i tiltakslisten. Økonomirapport 1 har tall pr og er slik sett en tidlig økonomirapport. Hovedformålet med en slik rapport er å avdekke feil ved budsjettet og å få ryddet opp i slike tidlig. Økonomirapporter brukes også til å budsjettkorrigere mellom utvalgsområder der dette av ulike årsaker er nødvendig. Følgende budsjettkorrigeringer forslås gjennomført i denne rapporten: Korrigering Konto Beløp Merknad Frikjøp Diakon Side 4 av 18

5 Sak 46/15 Overføring Fysak Livsglede sykehjem Vedlegg Økonomirapport Side 5 av 18

6 Sak 46/15 Høring Driftskonsesjon - Øvre Forset grustak og steinbrudd Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 47/15 Formannskapet Rådmannens innstilling 1. Formannskapet har ikke merknader til at det gis driftskonsesjon til Forset Grus as. 2. Formannskapet i Klæbu har følgende merknader til driftsplan som er sendt på høring: - Formannskapet slutter seg til inndelingen i faser i driftsplanen. - Inndeling i faser i foreslått driftsplan, som ikke samsvarer med gjeldende reguleringsplan, bør følges opp i kommunedelplan for Vassfjellet, og innarbeides i ny reguleringsplan. - Om omsøkte dispensasjoner, for grustak i nord og steinbrudd i sør, bør inngå i driftsplanen må avklares ved politiske vedtak etter plan- og bygningsloven. - Omsøkt uttaksmengde pr. år bør reduseres når eventuelt uttak i buffersonen i nord er gjennomført. - Det bør tilføyes at uttak av grus/sand bør foregå minst 3 meter over gjennomsnittlig grunnvannstand. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Høringsbrev fra Direktoratet for mineralforvaltning, datert Søknad med vedlegg F%2Fwww%2Edirmin%2Eno%2FLists%2FSakerTilHring%2FAllItems%2Easpx Saksopplysninger Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) har sendt søknad om driftskonsesjon for Øvre Forset grustak og steinbrudd på høring. DMF er konsesjonsmyndighet i saker med samlet uttak av mineralforekomster på mer enn m 3 masse og et hvert uttak av naturstein. Høringsfristen er satt til Klæbu kommune har fått denne utsatt til for å kunne behandle saken politisk. Side 6 av 18

7 Sak 46/15 Totalt areal som berøres av uttak for Øvre Forset er beregnet til 323 dekar. Dette omfatter det meste av uttaksområdene i reguleringsplan for Forset grustak vedtatt , samt arealer hvor dispensasjon for uttak senere er innvilget og areal hvor dispensasjon er omsøkt. DMF vil knytte vilkår til driftskonsesjonen, som blant annet krav til driftsplan, økonomisk sikkerhetsstillelse mv. Merknader knyttet til arealbruk i området skal ikke vurderes ved søknad om driftskonsesjon. Dette ivaretas gjennom plan- og bygningsloven. En driftskonsesjon erstatter ikke krav mht reguleringsplan og dispensasjoner. Dette vil heller ikke gjelde forhold av forurensningsmessig eller annen miljømessig art som klart er regulert av annet regelverk, for eksempel forurensningsforskriftens kap 30. Ordningen med driftskonsesjon innbefatter en aktørgodkjenning, dvs at DMF vurderer kompetanse, økonomisk skikkethet og om det legges opp til bergfaglig forsvarlig drift. Det stilles krav til opprydding og istandsetting både under og etter avsluttet drift. (Informasjon til kommunene i brev datert ) DMF oppfordrer høringsinstansene til å komme med begrunnede synpunkter på - om konsesjon bør gis eller ikke - konkrete forslag til avbøtende tiltak og vilkår som bør stilles - forhold som ikke i tilstrekkelig grad er belyst i søknaden DMF ber spesielt kommunen om å vurdere driftsplanen med hensyn på arealet helt i syd, hvor det har vært uttak utenfor område med tillatelse etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen bes ved sin vurdering av søknaden spesielt om å være oppmerksom på anslått årlige uttaksmengde. Grustak Det er i dag tatt ut mere masser enn det som lå til grunn for reguleringsplanen. Dispensasjon for uttak i buffersonen mot nord er ennå ikke endelig avklart. Forventet årlig uttak er ca m 3. Totalt uttak er beregnet til ca. 4 mill m 3, inkludert en eventuell dispensasjon. Det er beregnet driftstid på 15 år. Tidligere tillatte uttak i utslippstillatelsen var m 3. Grustaket er delt inn i 3 etapper for uttak. For hver etappe tas masse ut til 125 moh. Uttak ligger i dag ca. på kote 150. Det er ikke drivverdig grus i område merket A. Det er forventet en driftsperiode i etappe 1 på 5 år. Når uttak skjer i etappe 2 vil knuseverket flyttes til bunnen av dagens steinbrudd. Dette for å skjerme beboerne på Tanem for støy. Driftsperiode i etappe 2 er også beregnet til 5 år. Som del av istandsettingen i grustaket skal det opparbeides en buffer mot nord og bebyggelsen på Tanem. Skråninger mot vest vil bli isådd etter hvert. I oppstartet kommunedelplan og reguleringsplan for området er planen å regulere etterbruken til industriformål. Ifølge eksisterende reguleringsplan istandsettes uttaksområdet til landbruksformål. Se vedlegg 2J/2Q. Steinbrudd Det har vært tatt ut stein både utenfor regulert område, og det området hvor det er innvilget dispensasjon for. Det skal nevnes at det samtidig med at det ble gitt dispensasjon for 7 daa Side 7 av 18

8 Sak 46/15 mot sør ble vedtatt at 16,2 daa i nordvestlige skråning i regulert område ble endret, slik at uttak her ikke ble tillatt. Målinger viser at det er tatt ut masse på ca. 11 daa ut over gitt tillatelse, hvorav 3,6 daa ut over regulert buffersone. Søknad om dispensasjon for å ta ut masse her, og der igjennom utvide steinbruddet, har vært på høring, men er enda ikke behandlet politisk. Saken vil bli lagt fram for formannskapet i mai. Videre drift i steinbruddet vil avhenge av avgjørelse her. Kvaliteten på steinen er brukbar til en rekke formål, men vil sannsynligvis ikke tilfredsstille kravene til f.eks. topplag på høyt trafikkerte veger. Tiltakshaver har lagt fram to forslag til driftsplan, merket etappe 1 og 2: 1. Omfatter resterende masser innenfor regulert område, inkludert 7 daa som det er gitt dispensasjon for. Tiltakshaver oppgir at det er minimalt med masse igjen her, og holder ikke ut Inkluderer i tillegg til etappe 1også området det er søkt ny dispensasjon for. Det er her forventet en uttaksmengde på ca m 3. Rekkefølge for uttak deles i 3 faser som vist på tegninger. Tiltakshaver oppgir at både fase 1 og 2 er ferdig uttatt for etappe 1, og at de to øverste pallene er tilført masse og isådd. De 2 nederste pallene er tenkt benyttet i forbindelse med videre produksjon. For etappe 2 gjenstår noe uttak helt i sør i fase 1 og 2. Istandsetting av fase 3 vil avhenge av om omsøkt dispensasjon blir innvilget. Ifølge reguleringsplanen er etterbruken landbruksformål. Knuseverk vil bli plassert i bunnen av steinbruddet etter hvert. Profiler etter istandsetting, jf. vedlegg 2X -2Æ. Sikring Det planlegges gjerder stort sett rundt hele uttaksområdet. Der det ikke plasseres gjerder blir det lagt opp voller. Innkjøringen til uttaket skal være stengt med bom. Bommen vil være åpen kun når det er representanter fra tiltakshaver til stede. Ettersom ny reguleringsplan er på gang anser direktoratet det som mulig å fravike eksisterende reguleringsplan. Det vil bli tatt hensyn til foreslått etappeinndeling i ny plan. Vurdering Klæbu kommune er i gang med en kommunedelplan for Vassfjellområdet, fra Tanem til Tulluan, hvor flere bedrifter/tiltakshavere er involvert. Arbeidet med omregulering av Øvre Forset har vært nødvendig da gjeldene reguleringsplan etter hvert har vist seg å være vanskelig å drive etter. Det er igangsatt reguleringsarbeid for hele uttaket, inkludert dispensasjonsområdet i nord og sør. Inndelingen i faser i foreslått driftsplan, som ikke samsvarer med gjeldende plan, bør innarbeides i ny reguleringsplan, og følges opp i kommunedelplan. For grustaket vil bufferen mot nord inngå i fase 1 for grustaket. Når det gjelder steinbruddet viser det seg at fase 1 og 2 i driftsplanene foreløpig er ferdigstilt for etappe 1 og nesten ferdigstilt for etappe 2. Fase 3 gjenstår. Om det gis tillatelse til å drive etter etappe 2 eller etappe 1 vil avklares ved politisk vedtak etter plan- og bygningsloven. Vi har for øvrig ingen merknader til foreslått drift og faseinndeling. Side 8 av 18

9 Sak 46/15 Driftstidene som oppgis i driftsplanen vil bli vurdert på nytt i kommunedelplan/ reguleringsplan og utslippstillatelsen fra fylkesmannen. Vedtak her vil være gjeldende. Det søkes om økt uttaksmengde fra m 3 til m m 3 utgjør uttak av grus. Mengdebegrensning er satt i utslippstillatelsen fra fylkesmannen. Vi er skeptisk til denne store økningen, spesielt mht grus da dette er en begrenset ressurs. Det skader ikke å bevare noe av denne til kommende generasjoner. Økt uttak medfører også økt transport på fylkesveg 704 gjennom Tanem, og med støv langs fylkesveg som følge. På den andre siden er det viktig at grus tas hurtig ut i buffersonen mot nord, for raskt å bygge opp en voll mot bebyggelsen på Tanem og mot Langmo. Vår holdning er at omsøkt uttaksmengde pr år bør reduseres når eventuelt uttak i buffersonen i nord er gjennomført. Side 9 av 18

10 Sak 46/15 Byggesak - Skomakervegen 13 A - gnr 20/251 - Garasje Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Frode Solbakken Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 48/15 Formannskapet Rådmannens innstilling: Formannskapet opprettholder kommunens vedtak, datert , og tar ikke klagen til følge. Klagen inneholder etter formannskapets oppfatning ikke nye momenter som gir grunnlag for å endre vedtaket. Grunnvilkårene for å gi dispensasjon etter plan- og bygningslovens 19-2, er ikke til stede. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart. 2. Situasjonsplan. 3. Reguleringskart. 4. Reguleringsbestemmelser. 5. Søknad, datert Foto fra søknaden. 7. Avslag, datert Klage på avslag, mottatt Saksopplysninger: Opprinnelig søknad gjaldt oppføring av garasje i Skomakervegen 13A. Størrelsen på garasjen er 49,6 m² BYA. Omsøkt plassering er 2 meter fra eksisterende vegkant. Gjeldende reguleringsplan er Reguleringsplan for del av Haugamyra 20/30, vedtatt Byggegrense følger langs Skomakervegen i en avstand på 5 meter fra regulert vegformål og ca. 6,5 m fra eksisterende vegkant. Plassering av garasjen vil bryte med byggegrensen med ca. 4,5 m, og er avhengig av dispensasjon fra nevnte bestemmelse. Det ble innsendt begrunnet søknad om dispensasjon. Dispensasjonssøknaden: Begrunnelse for søknaden var å kunne parkere husstandens kjøretøy under tak. Plassering 2 meter fra vegkant møter reguleringsbestemmelse punkt der Skomakervegen etter oppgradering skal ha 1,5 Side 10 av 18

11 Sak 46/15 meter skulder. Plasseringen vil ikke ha noen negativ konsekvens for trafikksikkerheten, man opprettholder rikelig med snøopplagringsplass, samt mulighet for legging av fremtidig infrastruktur. Planlagt plassering er eneste hensiktsmessige plassering av garasje på eiendommen. Eksisterende carport er for smal samtidig som boligens inngangsparti er i konflikt med oppstillingsplass for bil i carport. Kommunens opprinnelige vurdering: Kommunen har etter pbl 19-2 anledning til å gi dispensasjon. Hovedregelen er imidlertid at alle tiltak skal være i samsvar med lov og plan, og at det er ingen som har krav på dispensasjon. Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. De ulike bestemmelser i planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse, også for at planens hovedformål som overordnet informasjons- og beslutningsgrunnlag ikke skal undergraves. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf 19-2 annet ledd. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Plassering: Reguleringsbestemmelsenes sier Der hvor terreng- og innkjøringsforholdene er spesielt vanskelige, kan det gis tillatelse til å føre opp garasjer/carporter parallelt med vegen i en avstand på 2 meter fra regulert vegkan (eiendomsgrense mot veg). I dette tilfellet er ikke terreng- og innkjøringsforholdene spesielt vanskelige, og denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse her. Derfor vil avviket fra tillatt plassering i samsvar med reguleringsplanen og omsøkt plassering være på ca. 4,5 meter. Kommunen har vært på befaring på stedet og vurdert trafikksikkerheten. Plassering 2 meter fra eksisterende vegkant kan forsvares, men som det framgår av vedlagt fotomontasje vil sikten bli noe redusert. Eksisterende bygg for søppeldunker må uansett fjernes/flyttes fordi dette kan skape trafikkfarlige situasjoner, spesielt med tanke på små barn som løper/sykler ut i gata. Plassering 2 meter fra eksisterende vegkant og 0,5 meter fra regulert vegformål vil medføre noe større utfordringer i forhold til snøbrøyting, men det bør likevel være tilstrekkelig areal til snøopplag. Med 45 cm takutstikk vil takskjegget tangere regulert vegformål, og snø fra garasjetaket vil komme inn på regulert vegformål. Størrelse: Det søkes om en dobbelgarasje på 49,6 m² BYA. Fra før har eiendommen en carport bygd sammen med boligen på ca 26 m². De opprinnelige tegningene viser en bredde på carporten på ca. 3,4 m. Selv med trapp til inngangspartiet, skal dette være tilstrekkelig bredde for en bil. Normalt regner man parkeringsbredde på 2,5 m for utendørs parkering. Reguleringsbestemmelsene sier ikke noe om maksimal størrelse på garasje, men det kommer fram i bestemmelsenes punkt at husene skal plasseres slik at det på egen tomt blir plass for 1 garasje/carport og gjesteparkering i tilknytning til huset. Det er ingen tomter i Klæbu som er regulert med mer enn 50 m² garasjeareal. Samlet garasjeareal blir her ca. 75 m². Kommunen mener derfor at en dobbeltgarasje vanskelig kan forsvares siden reguleringsplanen ikke legger opp til så stort garasjeareal, og at dette er i strid med reguleringsplanens intensjon, og det som er normal praksis i kommunen. Side 11 av 18

12 Sak 46/15 Presedens: Både størrelse og plassering bryter med reguleringsplanens intensjon med å skape en helhetlig og sammenhengende gatestruktur, med bebyggelsen tilbaketrukket fra gata. Det gir en kvalitet for bomiljøet og estetikken at alle tomtene er bebygd i samsvar med reguleringsplanen. En dispensasjon her vil skape presedensvirkning for øvrige eiendommer i denne reguleringsplanen, og også for kommunen for øvrig. Tidligere sak: Kommunen har i 2000 gitt avslag på søknad om garasje på 20 m² på samme sted, nesten inntil bolighuset, som ville brutt byggegrensa med ca. 2 meter. Etter en samlet vurdering kan ikke kommunen se at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Behovet for carport/garasje og gjesteparkering er allerede utbygd og utnyttet i samsvar med reguleringsplanen. En ny garasje mellom bolig og veg, vil bryte med reguleringsplanens intensjon. Klagen Administrativt avslag på søknaden ble gitt den Klage på avslaget ble mottatt den Klager mener tiltaket er i henhold til intensjonen med reguleringsplanen, at det ikke vil medføre ulemper i forhold til nåsituasjonen i området, og at fordelene av oppsett av garasje vil være klart større enn ulempene tiltaket vil medføre. Klager mener at ulemper i forhold til snøopplagring kan løses med snøfangere. Klager mener videre at eiendommen i dag ikke har anledning til å parkere i garasje eller carport, og viser bl.a. til dagens tekniske krav til areal for trapp. For øvrig inneholder ikke klagen, etter rådmannens mening, nye momenter/forhold som ikke har vært drøftet tidligere. Klagen i sin helhet kan ses i vedlegg 8. Ny vurdering, konklusjon: Reguleringsplanens intensjon er ikke å legge til rette for garasjer mellom bolig og veg i dette området. Hvis dette var intensjonen, ville det ikke samtidig vært vedtatt en byggegrense som umuliggjør en slik gjennomføring. Reguleringsplanens intensjon fra 2005 var konsentrert om andre områder for bl. a. å legge til rette for felles garasjeanlegg for rekkehusa. Eksisterende carport er godkjent til en bestemt bruk og med bestemte mål. Godkjenningen er basert på datidens regelverk, og dagens TEK10 kommer derfor ikke til anvendelse. Godkjente tegninger viser en fri innvendig bredde på ca. 3,4 meter. Fri bredde ved trapp er ca. 2,5 meter. Kommunen må i utgangspunktet forutsette at carport kan benyttes til godkjent formål. En vanlig utendørs p-plass har bredde på 2,5 m, og det skal derfor ikke være noe i veien for å benytte arealet til parkering. Rådmannen er enig i at snøfangere på tak kan avhjelpe noe for kommunens ulemper med snølagring langs veg. Men tiltaket vil fortsatt være i strid med reguleringsplanens intensjon om tilbaketrukket bebyggelse langs gata for å oppnå et godt og romslig bomiljø/bokvalitet. Trafikksikkerheten blir noe dårligere p.g.a redusert sikt, og dersom det gis dispensasjon for et samlet garasjeareal på 75 m2, vil dette gi uheldig presedensvirkning. Side 12 av 18

13 Sak 46/15 Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt og at fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf 19-2 annet ledd. Plan- og bygningslovens to grunnvilkår for å kunne gi dispensasjon med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 er etter rådmannens mening ikke til stede. Rådmannen anbefaler at klagen ikke tas til følge, med følgende begrunnelse : Klagen inneholder ikke nye opplysninger eller momenter som gir grunnlag for å endre opprinnelig vedtak. Grunnvilkårene for å gi dispensasjon etter plan- og bygningslovens 19-2, er ikke til stede. Side 13 av 18

14 Sak 46/15 Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse - hovedrevisjon Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 49/15 Formannskapet Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å legge Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse, datert , til grunn ved utarbeidelsen av kommunale planer, jfr. 15 i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret og plan- og bygningslovens 4-3. Dette gjelder særlig planer, revisjon av planer og enkeltsaker som berører kommunens ansvar for beredskap, samfunnssikkerhet og arealdisponering. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse, datert Saksopplysninger Gjeldende risiko- og sårbarhetsanalyse ble utarbeidet i 2010 og revidert i Fylkesmannen har i brev til kommunene, , anført følgende: Mange kommuner er i ferd med å revidere sine helhetlige ROS-analyser. Det er nå utarbeidet et Nasjonalt risikobilde for 2014, ROS-Trøndelag ble revidert i 2014 samt at det i fjor også ble utgitt en veileder for ROS i kommunene i regi av DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap). Fylkesmannen forutsetter at disse benyttes som grunnlagsdokumenter for revisjonsarbeidet. Det formelle kravet til at kommunene skal ha en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse er hjemlet i plan- og bygningsloven og lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret. Revisjonen av analysen er utført av en administrativ arbeidsgruppe nedsatt av rådmannen. Arbeidsgruppen har underveis i prosessen hatt bistand fra relevante fagområder i kommunen. Det endelige utkastet har videre vært på en intern høringsrunde for å ivareta hensynet til nødvendig faglig forankring og kvalitetssikring. Side 14 av 18

15 Sak 46/15 Når det gjelder krav til innhold, metodikk og gjennomføring har en fulgt anbefalingene fra fylkesmannen og direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. I all hovedsak innebærer det at den reviderte ROS-analysen omfatter en vurdering av fem nye trusselbilder: -atomulykke -skog- og lyngbrann -terrorangrep -cyberangrep -organisert kriminalitet Vurdering Basert på den reviderte overordnede ROS-analysen registrerer rådmannen at samtlige av kommunens beredskapsplaner må revideres, jfr. del 5 vurderinger og tiltak. Dette arbeidet vil bli igangsatt umiddelbart, og de reviderte planene vil bli lagt fram til politisk godkjenning i juni Økonomiske og administrative konsekvenser De foreslåtte tiltakene har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Det må likevel gjøres oppmerksom på at den videre oppfølging innenfor de ulike fagområdene kan avdekke behov for konkrete tiltak som kan ha slike konsekvenser. Side 15 av 18

16 Sak 46/15 Overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt - Høring Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 50/15 Formannskapet Rådmannens innstilling Formannskapet gir sin tilslutning til rådmannens forslag til høringssvar. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt - Høring brev av Politistasjon Sør prosjektrapport 3. Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer høring. (Tidligere saksframlegg vedr. høring. Uttalelse vedtatt i kommunestyret ). Saksopplysninger Kommunen har mottatt på høring fra Sør-Trøndelag politidistrikt saken om overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt. Høringsfrist er satt til Formannskapet ble forelagt saken i møte , uten innstilling fra rådmannen, og med et forslag om å nedsette en tverrpolitisk gruppe for å utarbeide høringssvar. Formannskapet vedtok å be rådmannen utarbeide høringssvar, og legge saken fram til politisk behandling. Vurdering Forslag til høringssvar: (bygger på høringssvaret i vedlegg 3). Klæbu kommune vil understreke betydningen av et synlig lokalt politi. I en kommune hvor andelen av befolkningen mellom 0 18 år er på 28 %, har kommunen gjennom flere års samarbeid med det lokale lensmannskontoret, erfart hvor viktig dette har vært, både i den forebyggende delen av arbeidet, men vel så viktig i løsningen av helt konkrete utfordringer. Klæbu kommune vil derfor, først og fremst begrunnet i kommunens særstilling når det gjelder befolkningssammensetning, primært gå inn for at Klæbu lensmannskontor fortsatt skal bestå som egen enhet. Side 16 av 18

17 Sak 46/15 Sekundært vil Klæbu kommune anmode om, hvis det blir en modell med samlokalisering, at den nye stasjonen blir plassert i området ved Sandmoen. Klæbu kommune har gode erfaringer med lokaliseringen av Trøndelag brann- og redningstjeneste s stasjon ved Sandmoen, og en politistasjon i det området vil kunne bli akseptert av innbyggerne i Klæbu. En etablering av en ny politistasjon i Gauldalen, vil derimot føre til at avstanden fra Klæbu og dit vil føles lang, og at den ligger fjernt fra Klæbu. Klæbu kommune vil påpeke at for fremtiden er det viktig at det gode og nære samarbeidet i forebyggende arbeid som det er mellom Klæbu lennsmannskontor og virksomheter i Klæbu kommune, også vil fortsette i fremtiden. For innbyggerne i Klæbu er det viktig at vi fortsatt har et synlig politi i bygda vår. Side 17 av 18

18 Sak 46/15 Framtidig kommunesamarbeid - kommunereformen - styringsgruppemøte 10 Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 51/15 Formannskapet Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Referat fra møte i arbeidsgruppen Program for møte i Trondheim om kommunedelsdemokrati Saksopplysninger Vedr. vedlegg nr. 2. Kommunen ved prosjektleder for arbeidet med kommunereformen er sammen med Malvik kommune og Skaun kommune invitert til å delta på møter i Trondheim for å se på kommunedelsdemokrati i kommunereformprosessen. Side 18 av 18

19 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/2-7 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom

20 Delegerte vedtak Dato: tom Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 13/ DS BYG 166/13 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Skoholt Boligprosjektering AS Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Forslag til høydeplassering av huset - Situasjonskart - Terrengprofiler 15/ DS BYG 27/15 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Selbuhus Industrier AS Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Søknad om riving av eksisterende våningshus og oppføring av nytt 15/ DS BYG 29/15 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Selbuhus Industrier AS Søknad innvilget Svar på søknad sanitærabonnement - Melding om delegert vedtak - Søknad om riving av eksisterende våningshus og oppføring av nyt 15/ DS BYG 31/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Renate Wrangen Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Angående byggesøknad Rønningsveien / DS BYG 38/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Linda Vinje, Richard Sandberg Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesøknad gnr 21/334 - Brynjevegen 19 - større stue og nytt soverom 11/ DS BYG 39/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Geir Smistad Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesøknad - Buevegen 13 - gnr 21/235 - fornye gitt tidligere tillatelse til utvidelse 14/ DS BYG 40/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Thorfinn Lie Søknad innvilget Klage på vedtak om tillatelse til tiltak - Furuhaugvegen 36 - gnr 39/1/56 - Uthus

21 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: - Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ EIEN/KOM//GSU L /15 Kommunal- og moderniseringsdepartement Kopi - innsigelser til områderegulering for Litlgråkallen, Kobberdammen og Fjellsætra

22 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Daniel Kvisten Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/ Økonomirapport Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar økonomirapport 1 til orientering 2. Kommunestyret vedtar foreslåtte budsjettkorrigeringer Korrigering Konto Beløp Merknad Frikjøp Diakon Overføring Fysak Livsglede sykehjem SAKSUTREDNING Økonomirapport 1 legges fram ihht. vedtak i økonomiplan , Vedtak sak 99/14 pkt. 8. Økonomirapport 1 legges fram for kommunestyret med opptillinger for økonomi, finans, fravær, årsverk og status for tiltakene i tiltakslisten. Økonomirapport 1 har tall pr og er slik sett en tidlig økonomirapport. Hovedformålet med en slik rapport er å avdekke feil ved budsjettet og å få ryddet opp i slike tidlig. Økonomirapporter brukes også til å budsjettkorrigere mellom utvalgsområder der dette av ulike årsaker er nødvendig. Følgende budsjettkorrigeringer forslås gjennomført i denne rapporten: Korrigering Konto Beløp Merknad Frikjøp Diakon Overføring Fysak Livsglede sykehjem Vedlegg Økonomirapport

23

24 Klæbu kommune Økonomirapport

25 Økonomirapport for Klæbu kommune Driftsregnskapet Kommunestyret fattet i forbindelse med budsjettbehandlingen i møte den 11 desember 2014, sak 99/ 14 følgende vedtak: 8. Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret ihht. økonomireglementet til Klæbu Kommune og ellers ved spesielle behov. Rådmannen legger med dette fram årets første økonomirapport. Rapporten tar for seg den økonomiske statusen for de ulike områdene år ved utgangen av mars. Oppsummering Økonomirapport 1 er en rapport hvor formålet er å få en tidlig pekepinn på hvordan budsjettet og regnskapet harmonerer. Rapporten har flere skjevheter knyttet til periodisering og er lite egnet for å gjøre store korrigeringer. Der det er skjevheter eller annet som gjør at det vil være fornuftig å rydde er rapporten et godt virkemiddel. Rapporten har og vil alltid ha endel svakheter som gjør at regnskapsresultatet i rapporten gir liten riktighet. I denne rapporten så er blant annet ikke eiendomsskatt innkrevd i kommunen regnskapsmessig, men i budsjettet er skatten periodisert inn. Dette er en post som utgjør 9,3 mill. kr. pr halvår og dermed 4,5 mill. kr. i denne rapporten. I tillegg er det slik at de fleste investeringsprosjekter enten ikke har kommet i gang eller er i en fase hvor kostnadene ikke har begynt å påløpe. Dermed får vi et investeringsregnskap hvor den kan se ut som om kommunen ikke har tatt investeringsbudsjettsvedtaket på alvor. Utfordringene som vi ser i denne rapporten er primært knyttet til helse og omsorgsområdet. Sykehjemmet har utfordringer knyttet til endel krevende brukere som krever ekstra bemanning, mens NAV fortsatt har beholdt trenden fra 2014 med økende utbetalinger til økonomiskstønad. Innenfor kultur og oppvekst er det også utfordringer knyttet til antall barnehagebarn for barnehagene og bemanning hos skolene. Det meldes tilbake om utfordrende budsjetter og at det arbeides med tilpassningstiltak fortløpende i et år som ser ut til å bli sparsommelig. Tekniskområde har brukt tidsrommet i økonomirapport 1 til å få kontroll og oversikt over økonomi og oppgaver og melder tilbake at de regner med å ha god økonomistyring etter reorganiseringen i området. Reorganiseringen er en effekt av ansettelsen av ny kommunalsjef i 2014 og oppgave overføring fra tidligere rådmann over til tekniskområde. Kommunen har et svakt stigende sykefravær som gir utfordringer både rent økonomisk og personellmessig. Dette er en problemstilling rådmannen tar meget alvorlig. Fraværet har både en kostnads- og kvalitetsmessig side, dermed er dette et alvorlig signal for kommunen. 2

26 Økonomirapport for Klæbu kommune Inntekter og kostnader Driftsregnskapet Kommunenes netto driftsresulatet er et uttrykk for hvor mye som kan settes av til framtidige kostnader og egenkapital. Det er den primære resultatfaktoren for en kommune og skal ikke budsjetteres «negativt» grunnet formuesbevaringsprinsippet. Regnskapsresultatet pr er på kr i overskudd. Kommunale avgifter er innkrevd for første halvår og dette styrker regnskapet betydelig slik at det framstår som sterkere enn det reelt er. I den andre retningen trekker flere store regninger knyttet IKT som er helårsregninger, men som er belastet i sin helhet tidlig på året. I tillegg er ikke eiendomskatt for noen eiendommer i kommunen innkrevd for første halvår og dette vil utgjøre en regnskapsmessig inntekt på 9,3 mill. kr. som er tatt med i budsjettgrunnlaget for denne rapporten, men ikke i regnskapet. Ved samme rapport i 2014 var driftsinntektene sterkere sammenlignet med driftsutgiftene og dermed hadde også rapporten et bedre regnskapsresultat, 11 mill. kr. i overskudd. 3

27 Økonomirapport for Klæbu kommune Driftsregnskapet Driftsinntektene Driftsinntektene er alle inntekter som skapes igjennom driften av kommunen. Kommunens inntekter har påløpt jevnt igjennom året og ligger pr rapporteringstidspunktet litt foran budsjett. Dette kommer primært av at de kommunale utgiftene er innkrevd for første halvår og dermed er bokført. Disse vil jevnes ut i løpet av mai og juni. Grunnet retaksering av næringseiendommer og øvrige eiendommer er det ikke kommet noen eiendomsskatte inntekt inn i regnskapet slik det har gjort tidligere år. Dette er en svekkelse av inntektene og dermed også driftsresultatet. Halvårseffekten av eiendomsskatteinntektene er 9,3 mill. kr. som ikke er kommet inn, men som er periodisert inn som inntekt i budsjettet. De øvrige inntektene har påløpt som budsjettert og ligger tett opptil periodisert budsjett. Driftsutgiftene Driftsutgiftene framstår med høyere belastning enn budsjettert. Fastlønn og sosiale utgifter skal følge hverandre hvis det ikke er feil i budsjetteringen og det gjør de i rapporten. Rapporten gir grunn til uro. Det er en betydelig underbudsjettering av IKT-kostnader knyttet til drift, samt at det er utfordringer knyttet til pensjon og pensjonsutgiftene. IKT kostnadene arbeides det med å både rydde i og å kartlegge, mens pensjonskostnadene ikke har en løsning enda. Det arbeides med å finne løsninger for pensjonsutfordringene som ikke får konsekvenser for tjenestene kommunen yter og det gjøres derfor ikke korrigerende grep i regnskapsrapporten. Vikarinnleie er en stor kostnadsmessig utfordring kommunen har. I mange tilfeller er man nødt til å søke mot private vikarbyråer for å finne den kompetansen man har behov for og da med de ekstra kostnadene dette medfører. Spesielt berøres sykehjemmet av dette. Så lenge kommunen i enkelte tilfeller må hente inn vikarer også under korttidsfravær, arbeidsgiver perioden, så har dette en stor kostnad for kommunen. En rapport som kommer allerede i mars har med i seg at det er vanskelig å sammenligne periodisert regnskap med periodisert budsjett. Helårskostnader er belastet uten at vi har mulighet til å budsjettere dem som helårskostnader. Spesielt er dette knyttet til IKT og tilskudd som ytes av kommunen. 4

28 Økonomirapport for Klæbu kommune Enhetenes rapporter Driftsregnskapet Forklaring av kolonnene: Regnskap : Periodisert regnskap pr Budsjett inkl. endring : Periodisert budsjett inkl. endringer gjennom året pr Forbruks% : Hvor høyt forbruket har vært sålangt i år Revidert budsjett : Budsjett revidert etter Økonomirapport 1 Prognose etter ØR 2 : Prognosen slik den ble framlagt i økonomirapport 1 Endret prognose : Endringer ved denne rapporten med bakgrunn i Økonomirapport 1. Her framkommer de endringer, positivt og negativt, som påvirker siste avlagte prognose. Ny prognose : Økonomirapport 1 prognosen +/- endringene i denne rapporten Oppsummert Prognosen satt av enhetslederne med bakgrunn i gjennomgang av egen drift og deres framtidsutsikter tilsier at kommunen går mot et regnskapsmessig merforbruk på 1,7 mill. kr. I hovedsak kommer dette resultatet fra tjenesteområdet for helse og omsorg og vil søkes løst uten større budsjettkorrigeringer i denne rapporten. Kommentarer fra enhetene: Fellesområdet vil balansere ved årsslutt. Mindreinntekten i rapporten knytter seg til manglende betaling av eiendsomsskatt som ikke hentes inn før i mai / juni 2015, samt at tilskuddet til ressurskrevende brukere ikke kommer før desember 2015 / januar Når disse postene er på plass vil fellesområdet balansere. 5

29 Økonomirapport for Klæbu kommune Driftsregnskapet Rådmannen har betydelige utfordringer knyttet til IKT-kostnader. Dette skyldes at regnskapet ryddes slik at driftskostnader kommer på riktig plass i regnskapet og ikke føres som investeringsmidler, samt at det er IKT kostnader andre plasser i regnskapet som nå samles på rådmannens område. Hvor stort avvik dette vil utgjøre er usikkert da vi ennå ikke har full kontroll på alle små og store lisensavtaler. Stab vil balansere. Politisk organer vil balansere ved årets slutt. Skjevheten skyldes at det er utbetalt to kvartaler til revisjon i regnskapet. Sletten barnehage balanserer ved årsslutt selv om det har oppstått større bemanningsbehov grunnet flere barn enn budsjettert. Brannåsen barnehage er usikre på driftsrelaterte kostnader grunnet at første driftsåret ikke er gjennomført. Hesteskoen barnehage vil balansere selv om driftssituasjonen er anstrengt og det er utfordringer knyttet til antall små barn under 1 år. Sørborgen vil balansere ved årets slutt grunnet store tilskudd til gjesteelever og utestående prosjektmidler. Tanem oppvekstsenter balanserer selv om høye lønninger gjør dette utfordrende og vil vil som konsekvens redusere timetallet i mai-juni for å ta inn høye kostnader tidlig på året. Klæbu ungdomsskole driver innenfor budsjettrammen og forventer å drive slik ut året. Planlagte oppgraderinger av bygg og ansettelser knyttet til enkelt elever gjør regnskapsåret 2015 meget utfordrende. Kulturenheten vil få et resultat rundt balanse ved årsslutt. I rapporten er det utbetalingene av tilskudd for 2015 som skaper merforbruket. Fellesområdet kultur og oppvekst vil balansere selv om det er økende utgifter til ikke-kommunale barnehager. Hjemmetjenesten forventer å balansere så lenge intet uforutsett oppstår. Klæbu sykehjem har utfordringer med å holde budsjettet. Urolige og utagerende brukere har medført at det har vært nødvendig å leie inn ekstra ressurser, 42 timer pr uke leies inn pt.. Hjemmesykepleien har også hatt behov for innleie, samt hatt høyere transportkostnader enn budsjettert. Helse og familietjenesten vil balansere. NAV har fortsatt trenden fra 2014 med økende antall som får økonomisk stønad. I tillegg jobbern enheten for å tilpasse seg økende krav til stønad. Kjøkkenenheten vil balansere når salgsbudsjettene jevner seg ut igjennom året. Fellesområde helse og omsorg vil balansere ved årsslutt. Eneste usikkerhet knyttes til tilfeller der det dukker opp nye tyngre brukere og sluttoppgjøret for samhandlingsreformen. PEK er under omorganisering og reinntaking av en mer detaljert kontroll. Vil etter gjennomgang gå i balanse. Eiendomskontoret ligger an til et resultat i samsvar med budsjett ved årsslutt. DOV vil balansere selv om høyt sykefravær gir utfordringer Fellesutgifter teknisk område viser et regnskap med merforbruk. Området vil balansere ved åretsslutt hvis kostnadsprognosene er riktige. 6

30 Økonomirapport for Klæbu kommune Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet Investeringsprosjektene er ikke kommet ordentlig i gang. Unntakene er Tanemshallen som er omtrent fullført og Investeringsprosjektene som ikke var under kontraktsinngåelse i 2014 vil komme i gang først litt senere på året grunnet anbuds- og innkjøpsregler. Det arbeides godt med prosjektene selv om de i rapporten har liten belastning i investeringsregnskapet. 7

31 Økonomirapport for Klæbu kommune Finansiell rapport Finansrapport Likviditet Kommunens likviditet er god. Kommunen hadde synkende likviditet fram mot mars grunnet at det ikke var ønskelig å ta opp nye lån får dette var strengt tatt nødvendig. Gjennomsnittslikviditet på 46 mill. kr. er bra for en kommune med driftsinntekter på ca 400 mill. kr. Kommunen har pr dato god betalingsevne. Lån Låneporteføljen har vektet gjennomsnittrente 2,1 %. Denne har sunket endel siden økonomirapport Dette skyldes at vi har fått en dreining i porteføljen hvor fastrentelånene vektes gradvis ned. Rentenivået er historisk lavt i Norge og har vært dette en stund. Med lave oljepriser kan det se ut som om dette er en fortsettende trend. Dette gir stor grad av usikkerhet knyttet til det framtidige rentebildet og kommunen velger en periode å ha større andeler flytende rente enn fast. Startlån. Kommunen søkte om 10 mill. kr. i tråd med budsjettvedtaket. Tilsagnet fra Husbanken var dessverre kun 2 mill. kr. Disse midlene er ikke bokført i kommunens regnskap i denne rapporten. 8

32 Økonomirapport for Klæbu kommune Sykefraværsrapport Personal Ved årsslutt var fraværsprosenten 9% og i denne rapporten 9,1%. Fraværet har vært svakt stigende siden 2013 og er en utfordring for kommunen. Ved 9% fravær betyr dette at ca personer i helstilling er fraværende hver dag fra sitt arbeid i kommunen. Dette skaper innenfor mange tjenester et vikarbehov. Kommunen kartlegger nå hvilke HMS prosjekter som skal iverksettes i 2015 etter lovnad om midler fra KLP. Det økende sykefraværet gjør at kommunen må finne prosjekter for å håndtere fraværsøkningen. 9

33 Økonomirapport for Klæbu kommune Årsverksrapport Personal Det skal rapporteres om årsverks utiklingen i kommunen ved alle økonomirapporter. I rapporten har kommunen 3,77 årsverk mer enn budsjettert. Det meste av disse knyttes til gjesteelever og det øvrige er tiltak knyttet til spesielt krevende utfordringer i barnehagene. Kommunen har god årsverkskontroll. 10

34 Økonomirapport for Klæbu kommune Tiltaksliste - investeringstiltak Tiltaksliste - Investering Med utgangspunkt i vedtatte Økonomiplan lages en tiltaksliste som det rapporteres med bakgrunn i. Nedenforstående tabell er tiltak knyttet til investeringsbudsjettet for

35 Økonomirapport for Klæbu kommune Tiltaksliste - driftstiltak Tiltaksliste - Drift Med utgangspunkt i vedtatte Økonomiplan lages en tiltaksliste som det rapporteres med bakgrunn i. Nedenforstående tabell er tiltak knyttet til driftsdelen av budsjettet for

36 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: U24 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/294-6 Høring - driftskonsesjon - Øvre Forset grustak og steinbrudd Rådmannens innstilling 1. Formannskapet har ikke merknader til at det gis driftskonsesjon til Forset Grus as. 2. Formannskapet i Klæbu har følgende merknader til driftsplan som er sendt på høring: - Formannskapet slutter seg til inndelingen i faser i driftsplanen. - Inndeling i faser i foreslått driftsplan, som ikke samsvarer med gjeldende reguleringsplan, bør følges opp i kommunedelplan for Vassfjellet, og innarbeides i ny reguleringsplan. - Om omsøkte dispensasjoner, for grustak i nord og steinbrudd i sør, bør inngå i driftsplanen må avklares ved politiske vedtak etter plan- og bygningsloven. - Omsøkt uttaksmengde pr. år bør reduseres når eventuelt uttak i buffersonen i nord er gjennomført. - Det bør tilføyes at uttak av grus/sand bør foregå minst 3 meter over gjennomsnittlig grunnvannstand. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Høringsbrev fra Direktoratet for mineralforvaltning, datert Søknad med vedlegg 2F%2Fwww%2Edirmin%2Eno%2FLists%2FSakerTilHring%2FAllItems%2Easpx Saksopplysninger Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) har sendt søknad om driftskonsesjon for Øvre Forset grustak og steinbrudd på høring. DMF er konsesjonsmyndighet i saker med samlet uttak av mineralforekomster på mer enn m 3 masse og et hvert uttak av naturstein. Høringsfristen er satt til Klæbu kommune har fått denne utsatt til for å kunne behandle saken politisk. Totalt areal som berøres av uttak for Øvre Forset er beregnet til 323 dekar. Dette omfatter det meste av uttaksområdene i reguleringsplan for Forset grustak vedtatt , samt arealer hvor dispensasjon for uttak senere er innvilget og areal hvor dispensasjon er omsøkt. DMF vil knytte vilkår til driftskonsesjonen, som blant annet krav til driftsplan, økonomisk sikkerhetsstillelse mv. Merknader knyttet til arealbruk i området skal ikke vurderes ved søknad om driftskonsesjon. Dette ivaretas gjennom plan- og bygningsloven. En driftskonsesjon erstatter ikke krav mht reguleringsplan og dispensasjoner. Dette vil heller ikke gjelde forhold av forurensningsmessig eller annen miljømessig art som klart er regulert av annet regelverk, for eksempel forurensningsforskriftens kap 30.

37 Ordningen med driftskonsesjon innbefatter en aktørgodkjenning, dvs at DMF vurderer kompetanse, økonomisk skikkethet og om det legges opp til bergfaglig forsvarlig drift. Det stilles krav til opprydding og istandsetting både under og etter avsluttet drift. (Informasjon til kommunene i brev datert ) DMF oppfordrer høringsinstansene til å komme med begrunnede synpunkter på - om konsesjon bør gis eller ikke - konkrete forslag til avbøtende tiltak og vilkår som bør stilles - forhold som ikke i tilstrekkelig grad er belyst i søknaden DMF ber spesielt kommunen om å vurdere driftsplanen med hensyn på arealet helt i syd, hvor det har vært uttak utenfor område med tillatelse etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen bes ved sin vurdering av søknaden spesielt om å være oppmerksom på anslått årlige uttaksmengde. Grustak Det er i dag tatt ut mere masser enn det som lå til grunn for reguleringsplanen. Dispensasjon for uttak i buffersonen mot nord er ennå ikke endelig avklart. Forventet årlig uttak er ca m 3. Totalt uttak er beregnet til ca. 4 mill m 3, inkludert en eventuell dispensasjon. Det er beregnet driftstid på 15 år. Tidligere tillatte uttak i utslippstillatelsen var m 3. Grustaket er delt inn i 3 etapper for uttak. For hver etappe tas masse ut til 125 moh. Uttak ligger i dag ca. på kote 150. Det er ikke drivverdig grus i område merket A. Det er forventet en driftsperiode i etappe 1 på 5 år. Når uttak skjer i etappe 2 vil knuseverket flyttes til bunnen av dagens steinbrudd. Dette for å skjerme beboerne på Tanem for støy. Driftsperiode i etappe 2 er også beregnet til 5 år. Som del av istandsettingen i grustaket skal det opparbeides en buffer mot nord og bebyggelsen på Tanem. Skråninger mot vest vil bli isådd etter hvert. I oppstartet kommunedelplan og reguleringsplan for området er planen å regulere etterbruken til industriformål. Ifølge eksisterende reguleringsplan istandsettes uttaksområdet til landbruksformål. Se vedlegg 2J/2Q. Steinbrudd Det har vært tatt ut stein både utenfor regulert område, og det området hvor det er innvilget dispensasjon for. Det skal nevnes at det samtidig med at det ble gitt dispensasjon for 7 daa mot sør ble vedtatt at 16,2 daa i nordvestlige skråning i regulert område ble endret, slik at uttak her ikke ble tillatt. Målinger viser at det er tatt ut masse på ca. 11 daa ut over gitt tillatelse, hvorav 3,6 daa ut over regulert buffersone. Søknad om dispensasjon for å ta ut masse her, og der igjennom utvide steinbruddet, har vært på høring, men er enda ikke behandlet politisk. Saken vil bli lagt fram for formannskapet i mai. Videre drift i steinbruddet vil avhenge av avgjørelse her. Kvaliteten på steinen er brukbar til en rekke formål, men vil sannsynligvis ikke tilfredsstille kravene til f.eks. topplag på høyt trafikkerte veger.

38 Tiltakshaver har lagt fram to forslag til driftsplan, merket etappe 1 og 2: 1. Omfatter resterende masser innenfor regulert område, inkludert 7 daa som det er gitt dispensasjon for. Tiltakshaver oppgir at det er minimalt med masse igjen her, og holder ikke ut Inkluderer i tillegg til etappe 1også området det er søkt ny dispensasjon for. Det er her forventet en uttaksmengde på ca m 3. Rekkefølge for uttak deles i 3 faser som vist på tegninger. Tiltakshaver oppgir at både fase 1 og 2 er ferdig uttatt for etappe 1, og at de to øverste pallene er tilført masse og isådd. De 2 nederste pallene er tenkt benyttet i forbindelse med videre produksjon. For etappe 2 gjenstår noe uttak helt i sør i fase 1 og 2. Istandsetting av fase 3 vil avhenge av om omsøkt dispensasjon blir innvilget. Ifølge reguleringsplanen er etterbruken landbruksformål. Knuseverk vil bli plassert i bunnen av steinbruddet etter hvert. Profiler etter istandsetting, jf. vedlegg 2X -2Æ. Sikring Det planlegges gjerder stort sett rundt hele uttaksområdet. Der det ikke plasseres gjerder blir det lagt opp voller. Innkjøringen til uttaket skal være stengt med bom. Bommen vil være åpen kun når det er representanter fra tiltakshaver til stede. Ettersom ny reguleringsplan er på gang anser direktoratet det som mulig å fravike eksisterende reguleringsplan. Det vil bli tatt hensyn til foreslått etappeinndeling i ny plan. Vurdering Klæbu kommune er i gang med en kommunedelplan for Vassfjellområdet, fra Tanem til Tulluan, hvor flere bedrifter/tiltakshavere er involvert. Arbeidet med omregulering av Øvre Forset har vært nødvendig da gjeldene reguleringsplan etter hvert har vist seg å være vanskelig å drive etter. Det er igangsatt reguleringsarbeid for hele uttaket, inkludert dispensasjonsområdet i nord og sør. Inndelingen i faser i foreslått driftsplan, som ikke samsvarer med gjeldende plan, bør innarbeides i ny reguleringsplan, og følges opp i kommunedelplan. For grustaket vil bufferen mot nord inngå i fase 1 for grustaket. Når det gjelder steinbruddet viser det seg at fase 1 og 2 i driftsplanene foreløpig er ferdigstilt for etappe 1 og nesten ferdigstilt for etappe 2. Fase 3 gjenstår. Om det gis tillatelse til å drive etter etappe 2 eller etappe 1 vil avklares ved politisk vedtak etter plan- og bygningsloven. Vi har for øvrig ingen merknader til foreslått drift og faseinndeling. Driftstidene som oppgis i driftsplanen vil bli vurdert på nytt i kommunedelplan/ reguleringsplan og utslippstillatelsen fra fylkesmannen. Vedtak her vil være gjeldende. Det søkes om økt uttaksmengde fra m 3 til m m 3 utgjør uttak av grus. Mengdebegrensning er satt i utslippstillatelsen fra fylkesmannen. Vi er skeptisk til denne store økningen, spesielt mht grus da dette er en begrenset ressurs. Det skader ikke å bevare noe av denne til kommende generasjoner. Økt uttak medfører også økt transport på fylkesveg 704 gjennom Tanem, og med støv langs fylkesveg som følge. På den andre siden er det viktig at grus tas hurtig ut i buffersonen mot nord, for raskt å bygge opp en voll mot

39 bebyggelsen på Tanem og mot Langmo. Vår holdning er at omsøkt uttaksmengde pr år bør reduseres når eventuelt uttak i buffersonen i nord er gjennomført.

40 - El E- E Dokld (11/ ) Hønngav søknadenfra ForsetGrus AS - -v=-m-"' '~-' "U " " ' ' ` `/'" omdriftskonsesjonlor grustakog F f f* '3"? f., ""`; ` VH s j v :w i = Direktoratetfor mineralforvaltning medbergmesterenfor Svalbard BllàålZlllå Klæbu kommune Klæbu kommune Postboks KLÆBU Dato: Vår ref: 14/ Deres ref: Høring av søknad fra Forset Grus AS om driftskonsesjon for Forset Øvre grustak og steinbrudd i Klæbu kommune Leiv Erikssonsvei 39 Postboks3021 Lade N 7441Trondheim TELEFON E-POST mail@dirmin.no WEB GIRO S.OS883 SWIFT DNBANOKK IBAN NO ORG.NR. NO SVALBARDKONTOR TELEFON Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har mottatt søknad om driftskonsesjonetter 43 i Lovom ervervog utvinningav mineralressurser (mineralloven) fra Forset Grus AS, datert , med siste revisjon mottatt Søknaden med vedlegger tilgjengeligpå DMF sin hjemmeside:httg:[[ under fanen "Saker til høring". Høringsinstansene kan få tilsendt papirutgave av søknaden ved forespørsel. Høringsfristen er Søknaden Søknaden gjelder Forset Øvre grustak og steinbrudd på del av eiendommen gnr./bnr. 38/2 i Klæbu kommune. Uttakene ligger på vestsiden av Fv. 704, grustaket like sør for bebyggelsenpå Tanem, og steinbruddetlitt sør for dette. Grustakethar vært i drift i flere tiår, mensuttak av fastfjell kom igang etter reguleringeni 2005.Totalt areal som berøresav uttak er beregnettil 323 dekar. Det omfatter det mesteav uttaksområdene i reguleringsplan"forsethgrustak,gnr 38/2", vedtatt , samt arealer hvor det senereer innvilgetdispensasjonfor uttak og areal hvordispensasjonssøknader under behandling.tiltakshaverhar igangsattarbeid med ny reguleringsplanfor å revidereflere forhold og inkludereutvidelsesområdene. DMFs behandlingav søknaden Minerallovensformål er å fremme og sikresamfunnsmessigforsvarligforvaltningog bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling. DMF er konsesjonsmyndighet i saker med samlet uttak av mineralforekomster enn m3 masse og et hvert uttak av naturstein. på mer DMF sendersøknadene, inkludertdriftsplaner,på høringtil aktuelle høringsinstanser jf. forvaltningslovens 17. Dette vil normalt være grunneier og andre kjente rettighetshavere,eiere, drivereog beboereog andre kjente rettighetshaverepå naboeiendommersom kan bli berørt, samt kommunen(e),fylkeskommunenog statlige forvaltningsorgan.

41 Søker får anledning til å kommentere innkomne uttalelser før DMF fatter vedtak. Innkomne konsesjonssøknader underlegges en skjønnsmessigprøving hos DMF før det avgjøres om driftskonsesjon skal gis. Ved vurderingen av hvorvidt driftskonsesjon skal gis leggesvekt på om søker er «skikket» til å utvinne forekomsten, det vil si om prosjektet fremstår som gjennomførbart økonomisk, om det legges opp til bergfaglig forsvarlig drift og om søker har tilstrekkelig kompetanse for drift av forekomsten. Ved vurderingen av om det skal gis driftskonsesjon skal det også leggesvekt på: 0 Tiltakets betydning for verdiskaping og næringsutvikling 0 Tiltakets eventuelle innvirkning på naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv - Tiltakets innvirkning på omgivelsene og nærliggende områder under drift 0 De miljømessige konsekvenser av utvinning - Hvilke planer som foreligger for etterbruk eller tilbakeføring av området Dersom DMF gir driftskonsesjon, knyttes det normalt vilkår til denne, jf. mineralloven 43. Vilkår omfatter blant annet krav om driftsplan, økonomisk sikkerhetsstillelse, mv. DMF gjør oppmerksom på at en driftskonsesjon gitt i medhold av mineralloven ikke erstatter krav om tillatelse, godkjenning, arealplan eller konsesjon etter annen lovgivning. Det er søkers ansvar å innhente slik tillatelse. Nærmere om hørigsuttalelsene DMF oppfordrer høringsinstansene til å komme med begrunnede synspunkter på om konsesjon bør gis eller ikke, herunder konkrete forslag til avbøtende tiltak og vilkår som bør stilles, hensyntatt det ansvarsområdet den aktuelle instans er satt til å forvalte, samt for private parter, de innspill som anses relevante ut ifra konkrete forhold i den aktuelle sak. Dersom høringsinstansen er kjent med forhold som ikke er belyst i tilstrekkelig grad i søknaden, ønsker vi opplysninger om det. Generelle kommentarer knyttet til arealbruk i området skal ikke vurderes ved en søknad om driftskonsesjon. Dette ivaretas gjennom plan- og bygningsloven. Synspunkter knyttet til kommunens allerede vedtatte arealdisponering (arealplan, reguleringsplan og eventuell dispensasjon fra reguleringsplan) vil derfor ikke tillegges særlig vekt ved vår vurdering. Det vil heller ikke forhold av forurensningsmessig eller annen miljømessig art som klart er regulert av annet regelverk der DMF ikke er myndighet, eksempelvis forurensningsforskriften kapittel 30. Vi ber kommunen spesielt informere oss så snart som mulig om det er særlig berørte parter som ikke står på adresselista. I tillegg ber vi kommunen spesielt om å vurdere driftsplanen med hensyn på arealet helt i syd, hvor det har vært uttak utenfor område med tillatelse etter plan- og bygningsloven. Fylkesmannen bes ved sin vurdering av søknaden spesielt om å være oppmerksom på anslått årlig uttaksmengde. Etter hva vi er informert om ligger tillatt volum i utslippstillatelsen på et langt lavere nivå. Dersom dette er endret, ber vi om å få tilsendt informasjon om hvilke størrelser som nå gjelder.

42 lnnsendelse av høringsuttalelser Vi ber om at høringsuttalelsen sendes innen fristen , på e-post til eller med ordinær post til: Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, Postboks 3021 Lade, 7441 Trondheim. Deler av høringsuttalelser kan bli sitert i vedtaket om konsesjon skal gis eller ikke. Dersom uttalelsen er omfattende, er det derfor en fordel om det utarbeides et sammendrag som kan brukes til dette. Vennlig hilsen Torbjørn Killi Olsen seksjonsleder ldunn Kjølle senioringeniør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Saksbehandler: Idunn Kjølle Mottakere: Klæbu kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Ole Arild Haugum, Thor Berg, Tanem Velforening, LarsJun Forseth, Håvard Grendstad, Langmo AS, Statens vegvesen Region midt Kopi til: Forset Grus AS, Pro Invenia AS

43 SAKSFRAMLEGG DISPENSASJON Saksbehandler: Frode Solbakken Arkiv: GNR Arkivsaksnr-dok.nr: 14/843-6 Byggesak - Skomakervegen 13 A - gnr 20/251 - Garasje Rådmannens innstilling: Formannskapet opprettholder kommunens vedtak, datert , og tar ikke klagen til følge. Klagen inneholder etter formannskapets oppfatning ikke nye momenter som gir grunnlag for å endre vedtaket. Grunnvilkårene for å gi dispensasjon etter plan- og bygningslovens 19-2, er ikke til stede. SAKSUTREDNING Vedlegg: 1. Oversiktskart. 2. Situasjonsplan. 3. Reguleringskart. 4. Reguleringsbestemmelser. 5. Søknad, datert Foto fra søknaden. 7. Avslag, datert Klage på avslag, mottatt Saksopplysninger: Opprinnelig søknad gjaldt oppføring av garasje i Skomakervegen 13A. Størrelsen på garasjen er 49,6 m² BYA. Omsøkt plassering er 2 meter fra eksisterende vegkant. Gjeldende reguleringsplan er Reguleringsplan for del av Haugamyra 20/30, vedtatt Byggegrense følger langs Skomakervegen i en avstand på 5 meter fra regulert vegformål og ca. 6,5 m fra eksisterende vegkant. Plassering av garasjen vil bryte med byggegrensen med ca. 4,5 m, og er avhengig av dispensasjon fra nevnte bestemmelse. Det ble innsendt begrunnet søknad om dispensasjon. Dispensasjonssøknaden: Begrunnelse for søknaden var å kunne parkere husstandens kjøretøy under tak. Plassering 2 meter fra vegkant møter reguleringsbestemmelse punkt der Skomakervegen etter oppgradering skal ha 1,5 meter skulder. Plasseringen vil ikke ha noen negativ konsekvens for trafikksikkerheten, man opprettholder rikelig med snøopplagringsplass, samt mulighet for legging av fremtidig infrastruktur. Planlagt plassering er eneste hensiktsmessige plassering av garasje på eiendommen. Eksisterende carport er for smal samtidig som boligens inngangsparti er i konflikt med oppstillingsplass for bil i carport. Kommunens opprinnelige vurdering: Kommunen har etter pbl 19-2 anledning til å gi dispensasjon. Hovedregelen er imidlertid at alle tiltak skal være i samsvar med lov og plan, og at det er ingen som har krav på dispensasjon.

44 Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. De ulike bestemmelser i planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse, også for at planens hovedformål som overordnet informasjons- og beslutningsgrunnlag ikke skal undergraves. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf 19-2 annet ledd. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Plassering: Reguleringsbestemmelsenes sier Der hvor terreng- og innkjøringsforholdene er spesielt vanskelige, kan det gis tillatelse til å føre opp garasjer/carporter parallelt med vegen i en avstand på 2 meter fra regulert vegkan (eiendomsgrense mot veg). I dette tilfellet er ikke terreng- og innkjøringsforholdene spesielt vanskelige, og denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse her. Derfor vil avviket fra tillatt plassering i samsvar med reguleringsplanen og omsøkt plassering være på ca. 4,5 meter. Kommunen har vært på befaring på stedet og vurdert trafikksikkerheten. Plassering 2 meter fra eksisterende vegkant kan forsvares, men som det framgår av vedlagt fotomontasje vil sikten bli noe redusert. Eksisterende bygg for søppeldunker må uansett fjernes/flyttes fordi dette kan skape trafikkfarlige situasjoner, spesielt med tanke på små barn som løper/sykler ut i gata. Plassering 2 meter fra eksisterende vegkant og 0,5 meter fra regulert vegformål vil medføre noe større utfordringer i forhold til snøbrøyting, men det bør likevel være tilstrekkelig areal til snøopplag. Med 45 cm takutstikk vil takskjegget tangere regulert vegformål, og snø fra garasjetaket vil komme inn på regulert vegformål. Størrelse: Det søkes om en dobbelgarasje på 49,6 m² BYA. Fra før har eiendommen en carport bygd sammen med boligen på ca 26 m². De opprinnelige tegningene viser en bredde på carporten på ca. 3,4 m. Selv med trapp til inngangspartiet, skal dette være tilstrekkelig bredde for en bil. Normalt regner man parkeringsbredde på 2,5 m for utendørs parkering. Reguleringsbestemmelsene sier ikke noe om maksimal størrelse på garasje, men det kommer fram i bestemmelsenes punkt at husene skal plasseres slik at det på egen tomt blir plass for 1 garasje/carport og gjesteparkering i tilknytning til huset. Det er ingen tomter i Klæbu som er regulert med mer enn 50 m² garasjeareal. Samlet garasjeareal blir her ca. 75 m². Kommunen mener derfor at en dobbeltgarasje vanskelig kan forsvares siden reguleringsplanen ikke legger opp til så stort garasjeareal, og at dette er i strid med reguleringsplanens intensjon, og det som er normal praksis i kommunen. Presedens: Både størrelse og plassering bryter med reguleringsplanens intensjon med å skape en helhetlig og sammenhengende gatestruktur, med bebyggelsen tilbaketrukket fra gata. Det gir en kvalitet for bomiljøet og estetikken at alle tomtene er bebygd i samsvar med reguleringsplanen. En dispensasjon her vil skape presedensvirkning for øvrige eiendommer i denne reguleringsplanen, og også for kommunen for øvrig. Tidligere sak: Kommunen har i 2000 gitt avslag på søknad om garasje på 20 m² på samme sted, nesten inntil bolighuset, som ville brutt byggegrensa med ca. 2 meter. Etter en samlet vurdering kan ikke kommunen se at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Behovet for carport/garasje og gjesteparkering er allerede utbygd og utnyttet i samsvar

45 med reguleringsplanen. En ny garasje mellom bolig og veg, vil bryte med reguleringsplanens intensjon. Klagen Administrativt avslag på søknaden ble gitt den Klage på avslaget ble mottatt den Klager mener tiltaket er i henhold til intensjonen med reguleringsplanen, at det ikke vil medføre ulemper i forhold til nåsituasjonen i området, og at fordelene av oppsett av garasje vil være klart større enn ulempene tiltaket vil medføre. Klager mener at ulemper i forhold til snøopplagring kan løses med snøfangere. Klager mener videre at eiendommen i dag ikke har anledning til å parkere i garasje eller carport, og viser bl.a. til dagens tekniske krav til areal for trapp. For øvrig inneholder ikke klagen, etter rådmannens mening, nye momenter/forhold som ikke har vært drøftet tidligere. Klagen i sin helhet kan ses i vedlegg 8. Ny vurdering, konklusjon: Reguleringsplanens intensjon er ikke å legge til rette for garasjer mellom bolig og veg i dette området. Hvis dette var intensjonen, ville det ikke samtidig vært vedtatt en byggegrense som umuliggjør en slik gjennomføring. Reguleringsplanens intensjon fra 2005 var konsentrert om andre områder for bl. a. å legge til rette for felles garasjeanlegg for rekkehusa. Eksisterende carport er godkjent til en bestemt bruk og med bestemte mål. Godkjenningen er basert på datidens regelverk, og dagens TEK10 kommer derfor ikke til anvendelse. Godkjente tegninger viser en fri innvendig bredde på ca. 3,4 meter. Fri bredde ved trapp er ca. 2,5 meter. Kommunen må i utgangspunktet forutsette at carport kan benyttes til godkjent formål. En vanlig utendørs p-plass har bredde på 2,5 m, og det skal derfor ikke være noe i veien for å benytte arealet til parkering. Rådmannen er enig i at snøfangere på tak kan avhjelpe noe for kommunens ulemper med snølagring langs veg. Men tiltaket vil fortsatt være i strid med reguleringsplanens intensjon om tilbaketrukket bebyggelse langs gata for å oppnå et godt og romslig bomiljø/bokvalitet. Trafikksikkerheten blir noe dårligere p.g.a redusert sikt, og dersom det gis dispensasjon for et samlet garasjeareal på 75 m2, vil dette gi uheldig presedensvirkning. Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt og at fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf 19-2 annet ledd. Plan- og bygningslovens to grunnvilkår for å kunne gi dispensasjon med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 er etter rådmannens mening ikke til stede. Rådmannen anbefaler at klagen ikke tas til følge, med følgende begrunnelse : Klagen inneholder ikke nye opplysninger eller momenter som gir grunnlag for å endre opprinnelig vedtak. Grunnvilkårene for å gi dispensasjon etter plan- og bygningslovens 19-2, er ikke til stede.

46 Situasjonskart Målestokk 1:150

47 1:1000 Norkart AS

48

49 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV HAUGAMYRA 20/30 Plandato: Dato reguleringsbestemmelser: Dato for siste revisjon av planen Dato for siste revisjon av reguleringsbestemmelsene: Dato for kommunestyrets vedtak: , Mindre vesentlig reguleringsendring tidligere pkt tas ut dato for formannskapets vedtak: Disse reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som ligger innenfor reguleringsgrensene på plankartet. Formålet med reguleringsplanen og de tilhørende bestemmelsene er: 1. Å justere eksisterende eiendomgrenser og bringe bebyggelsen i samsvar med tomtegrensene. 2. Å legge opp til fortetting av boligstrukturen på området samt fornyelse og forbedring av garasjeog parkeringsplasser i forhold til boligenes beliggenhet. 3. Å frigjøre restarealene fra ansvarsforpliktelser hos grunneier for eiendommen 20/30 og gi dem formål knyttet til bolig- og fellesfunksjoner. Området reguleres til følgende formål:(i samsvar med plankartets tegnforklaring) PBL 25, 1.ledd nr.1 1. BYGGEOMRÅDER - Områder for boliger med tilhørende anlegg. PBL 25, 1.ledd nr.3 3. OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER - Gate/kjøreveg med fortau. PBL 25, 1.ledd nr.4 4. OFFENTLIGE FRIOMRÅDER - Off. friområde/ballspill PBL 25, 1.ledd nr.5 5. FAREOMRÅDER - Nettstasjon. PBL 25, 1.ledd nr.6 6. SPESIALOMRÅDER - Frisiktsone. PBL 25, 1.ledd nr.7 7. FELLESOMRÅDER - Felles avkjørsel/parkering. - Felles gangveg - Felles lekeareal - Felles grøntområde 1. 1.BYGGEOMRÅDER 1.1 Boliger 1 (boliger med tilhørende anlegg) På Valstadmyrvegen 4 tillates det oppført rekkehus/flermannsboliger Bygningene på Valstadmyrvegen 4A og 4B skal oppføres i 2 etasjer. Bolighusenes gesimshøyde målt fra gjennomsnittlig terrengnivå rundt bygningen (jfr. pbl. 70, nr.1) skal ikke overstige 6,5 meter. Bebygd areal (BYA) skal være mindre enn 50 % av tomteareal.

50 1.1.3 Volum, materialbruk og farge skal være tilpasset eksisterende bebyggelse på nabotomtene. Husene skal plasseres slik at de i hovedsak faller innenfor den bygningskropp som er vist på plankartet. Det kan i prosjektsammenheng vurderes andre takformer enn saltak Det tillates oppført garasjeanlegg på de plasser som er vist på plankartet. Garasjene skal tilpasses bolighusene i form, materialvalg og fargebruk. 1.2 Bolig 2 (bolig med tilhørende anlegg) Eiendommen Vinteråsvegen 3C tillates bebygd med et frittstående småhus for boligformål i 2 etasjer. Bebygd areal (BYA) skal ikke overskride 30 % av tomteareal Gesimshøyde målt fra gjennomsnittlig terrengnivå rundt bygningen (jfr. pbl. 70, nr.1) skal ikke overstige 6,5 m. Huset skal ha saltak og bygningens hovedkropp skal ha møneretning som vist på plankartet. Takvinkel skal være mellom 25 og Huset skal plasseres slik at det på egen tomt blir plass for 1 garasje/carport per boenhet i tilknytning til huset. 1.3 Boliger 3 (eksisterende bebyggelse i Valstadmyrvegen 2A/B, Skomakervegen 11A/B, 13A/B, 15A/B og Vinteråsvegen 1A/B, 3A/B) Tomter med eksisterende frittliggende småhusbebyggelse skal kunne bebygges i inntil 2 etasjer. Bebygd areal (BYA) skal ikke overskride 30 % av tomteareal Gesimshøyde målt fra gjennomsnittlig terrengnivå rundt bygningen (jfr. pbl. 70, nr.1) skal ikke overstige 6,5 m. Huset skal ha saltak og bygningens hovedkropp skal ha møneretning som vist på plankartet. Takvinkel skal være den samme som på den nåværende bebyggelsen Husene skal plasseres slik at det på egen tomt blir plass for 1 garasje/ carport og gjesteparkering i tilknytning til huset. Garasjer kan plasseres i tomtegrense mellom eiendommene og vedlikehold skal tillates fra naboens grunn. Der hvor terreng- og innkjøringsforholdene er spesielt vanskelige, kan det gis tillatelse til å føre opp garasjer/carporter parallelt med vegen i en avstand på 2 meter fra regulert vegkant (eiendomsgrense mot veg) 1.4 Boliger 4 (eksisterende bebyggelse i Valstadmyrvegen 1, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 12, 14 og Skomakervegen Tomter med eksisterende rekkehusbebyggelse skal kunne bebygges i inntil 2 etasjer. Bebygd areal (BYA) skal ikke overskride 50 % av tomteareal Gesimshøyde målt fra gjennomsnittlig terrengnivå rundt bygningen (jfr. pbl. 70, nr.1) skal ikke overstige 6,5 m. Huset skal ha saltak og bygningens hovedkropp skal ha møneretning som vist på plankartet. Takvinkel skal være mellom 25 og Garasjer skal plasseres som vist på plankart. Det skal avsettes 0,5 plass pr. bolig til gjesteparkering. 3. OFFENTLIGE TRAFIKKOMRÅDER Gate/kjøreveg med fortau Skomaker-, Vinterås- og del av Valstadmyrvegen skal opprettholde sin tidligere regulerte bredde. En opparbeidelse (asfaltering, kantsetting, fortau) skal skje etter godkjente tekniske planer og etter en utbyggingsavtale med Klæbu kommune Opparbeidelse av veiene skal skje med følgende bredder : Vinteråsvegen fra Torvmarkvegen til Skomakervegen: 1,0m skulder, 5,0m kjørebane, 2,0m fortau og 1,0m skulder. Skomakervegen til kryss med Valstadmyrvegen: 1,5m skulder, 4,5m kjørebane, 2,0m fortau og 1,0m skulder. Del av Valstadmyrvegen: 2,25m skulder, 4,5m kjørebane, 2,25m skulder Kryss mellom Skomaker- og Vinteråsvegen utformes med fotgjengerfelt.

51 4. OFFENTLIGE FRIOMRÅDER 4.1 Off. friområde/ ballspill Innenfor offentlig friområdet skal det opparbeides ballplass 35 x 50m. På området skal det kunne oppføres bygning/anlegg i tilknytning til bruken av ballplassen. Slik bebyggelse er søknadspliktig tiltak og skal godkjennes av kommunen. 5. FAREOMRÅDER 5.1 Høyspenningsanlegg Eksisterende trase ligger som vist i plankartet Minste avstand til nærmeste boligbebyggelse skal være 18m fra senter linje av høyspenningstrase Fareområdene i planen opphører når høyspenningsanlegget er flyttet. 6. SPESIALOMRÅDER 6.1 Frisiktsone: I regulerte frisiktsoner skal det være fri sikt i en høyde av 0,5 meter over tilstøtende vegers planum. 7. FELLESOMRÅDER 7.1 Felles avkjørsel/ parkering Felles avkjørsel FA 1og FA 2 skal være felles for tilliggende eiendommer og kunne disponere bredden som er vist på plankartet Felles avkjørsel/parkering FA 3 skal være felles for eiendommene Valstadmyrvegen 4A/B, 6, 8, 9, 10, 12 og Felles garasjer/parkering tilhører de eiendommer det er vist til på plankartet Felles avkjørsel FA 4 skal fungere som adkomst til eiendommer utenfor planområdets nordgrense Felles avkjørsel FA 5 skal være felles for tilliggende eiendommer 20/31og 20/ Felles gangveger Felles gangveger skal være felles for de eiendommer som bruker disse som naturlig adkomstlinjer til sine boliger, til felles lekeplasser og til friområdet med offentlig ballplass. 7.3 Felles grøntområder/ lekeplasser Øvrige fellesarealer skal være felles for alle som bor innenfor det regulerte området Fellesområder skal opparbeides i det omfang reguleringsplanen viser. Opparbeidelsen av lekeplasser og lignende skal i nødvendig grad skje etter nærmere spesifiserte planer og ferdigstilles i takt med utbyggingen av områdene. FL 1 og FL 2 skal være felles for de naturlig tilliggende eiendommer innenfor planområdet. 10 GENERELLE BESTEMMELSER 10.1 Ubebygd areal: Ubebygd areal skal opparbeides og benyttes på en slik måte at det ikke er til ulempe eller kan oppfattes som skjemmende for omgivelsene. Det må således ikke plantes trær eller vekster som kan bli til ulempe for naboer, offentlig ferdsel eller offentlig vedlikehold Eksisterende vegetasjon av rimelig størrelse på tomtene må ikke fjernes uten landskapsfaglige vurderinger og kommunens samtykke Bygningsrådet skal påse at eventuell innhegning mot gate gis en samstemt utforming for alle tomter langs en gatestrekning. Gjerdenes høyde, utforming og farge skal godkjennes av kommunen. Gjerdene må ikke være over 0,9m høye.

52 11 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 11.1 Høyspenningsanlegget skal være flyttet, og offentlig friområde/ballspill 35x50m, skal være ferdig opparbeidet som vist på plankartet før det gis igangsettingstillatelse for bebyggelsen på Valstadmyrvegen 4A og 4B I forbindelse med flytting/gjenoppbygging av eksisterende garasjer som blir berørt av denne plan, skal disse sammen med felles avkjørsel FA3 ferdigstilles før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest på Valstadmyrvegen 4A og 4B Opparbeidelse av Skomaker-, Vinterås- og del av Valstadmyrvegen, inkl. planlagt fortau, skal være fullført før det gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest på Valstadmyrvegen 4A og 4B, jfr. pkt og

53 Klæbu Kommune Klæbu, Vikingvegen Klæbu Tiltakshaver: Navn:Torgrim Schnitler Mob: Mail: torgrimschnitler@gmail.com Adresse: Skomakervegen 13A, 7540 Klæbu Dispensasjonssøknad i forbindelse med oppsett av garasje Søker om dispensasjon fra reguleringsplan for Haugamyra 20/30 Søknad gjelder for: Gnr:20/Bnr:251 Eiendomsadresse: Skomakervegen 13 A, 7540 Klæbu Bakgrunn for søknad er ønske om å sette opp en garasje for å ha mulighet til å parkere husstandens kjøretøy under tak. Dette for å ivareta kjøretøyparken på en sikker og tilfredsstillende måte, samt unngå unødig slitasje på disse av vær og vind, og mulighet for tilfredsstillende lagring av redskap som gressklipper, snøfreser og lignende. Det søkes om dispensasjon fra følgende bestemmelse: Reguleringsplan for Haugamyra 20/30, punkt 1.3.3; «gis tillatelse til å føre opp garasje/carport parallelt med vegen i en avstand på 2 meter fra regulert veikant (eiendomsgrense mot veg)» Vi ønsker å sette opp garasje i en avstand på 2 meter fra eksisterende vegkant. Dette møter bestemmelse i reguleringsplan punkt der Skomakervegen etter oppgradering skal ha 1,5 meter skulder(vegkant). Eiendomsgrense for eiendommen Skomakervegen 13a er i midten av eksisterende veg. Veien er blitt bygget om etter reguleringsplan ble vedtatt og fremstår i dag som oppgradert som beskrevet i punkt i reguleringsplan, med opparbeidet fortau på motsatt side av eiendommen. Ved oppsett av garasje med avstand to meter fra veikant vil dette ikke ha noen negativ konsekvens for trafikksikkerheten, man opprettholder rikelig med snøopplagringsplass, samt mulighet for legging av fremtidig infrastruktur. Planlagt plassering for garasje er eneste hensiktsmessige plassering av garasje på eiendommen. Eksisterende carport for Skomaker vegen 13A plassert mellom eiendommene i Skomaker vegen 13A og 13B er ikke mulig å benytte som parkering for personbil da denne ikke har tilfredsstillende bredde, samt at boligens inngangsparti er i konflikt med oppstillingsplass for bil i carport. Det er ingen naboinnsigelser for oppsett av garasje som anvist i søknad, naboer er informert om dispensasjonssøknad og har ingen innvendinger på valg av løsning. Vi er av en oppfatting at en garasje vil bidra til å tilfredsstille de behov som er ved boligen per i dag, samt heve det estetiske inntrykket av eiendommen. Garasjen vil ikke hindre frisiktsoner mot vegen eller være til hinder eller sjenanse for naboer eller annet kommunalt vedlikehold. Søker: Torgrim Schnitler Dato: Sted: Klæbu

54

55

56

57 Klæbu kommune Eiendom og kommunalteknikk Torgrim Schnitler Skomakervegen 13A 7540 KLÆBU Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 14/843-4-GNR FSO/EIEN/KOM AVSLAG Søknad er mottatt her Gjelder: Garasje. Gnr. Bnr.: Byggested: Skomakervegen 13A Tiltakshaver: Torgrim Schnitler Saksopplysning: Søknaden gjelder oppføring av garasje i Skomakervegen 13A. Størrelsen på garasjen er 49,6 m² BYA. Omsøkt plassering er 2 meter fra eksisterende vegkant. Gjeldende reguleringsplan er Reguleringsplan for del av Haugamyra 20/30, vedtatt Byggegrense følger langs Skomakervegen i en avstand på 5 meter fra regulert vegformål og ca. 6,5 m fra eksisterende vegkant. Plassering av garasjen vil bryte med byggegrensen med ca. 4,5 m, og er avhengig av dispensasjon fra nevnte bestemmelse. Det er innsendt begrunnet søknad om dispensasjon. Dispensasjonssøknaden: Begrunnelse for søknaden er å kunne parkere husstandens kjøretøy under tak. Plassering 2 meter fra vegkant møter reguleringsbestemmelse punkt der Skomakervegen etter oppgradering skal ha 1,5 meter skulder. Plasseringen vil ikke ha noen negativ konsekvens for trafikksikkerheten, man opprettholder rikelig med snøopplagringsplass, samt mulighet for legging av fremtidig infrastruktur. Planlagt plassering er eneste hensiktsmessige plassering av garasje på eiendommen. Eksisterende carport er for smal samtidig som boligens inngangsparti er i konflikt med oppstillingsplass for bil i carport. Kommunens vurdering: Kommunen har etter pbl 19-2 anledning til å gi dispensasjon. Hovedregelen er imidlertid at alle tiltak skal være i samsvar med lov og plan, og at det er ingen som har krav på dispensasjon. Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. De ulike bestemmelser Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefaks: E-post: Postboks 200 Vikingvegen postmottak@klabu.kommune.no 7541 KLÆBU 7540 Klæbu