MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 23/15 15/2 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre 24/15 14/602 Økonomirapport /15 14/88 Tilstandsrapport skole 2014/15 26/15 11/1988 Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse - hovedrevisjon 27/15 15/174 Overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt - Høring 28/15 13/1205 Kommunereformen - folkeavstemning Middag ca kl Klæbu, ordfører

2 Sak 23/15 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 23/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom Side 2 av 12

3 Sak 24/15 Økonomirapport Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Daniel Kvisten Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 24/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Formannskapets innstilling 1. Kommunestyret tar økonomirapport 1 til orientering 2. Kommunestyret vedtar foreslåtte budsjettkorrigeringer Korrigering Konto Beløp Merknad Frikjøp Diakon Overføring Fysak Livsglede sykehjem Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar økonomirapport 1 til orientering 2. Kommunestyret vedtar foreslåtte budsjettkorrigeringer Korrigering Konto Beløp Merknad Frikjøp Diakon Overføring Fysak Livsglede sykehjem SAKSUTREDNING Økonomirapport 1 legges fram ihht. vedtak i økonomiplan , Vedtak sak 99/14 pkt. 8. Side 3 av 12

4 Sak 24/15 Økonomirapport 1 legges fram for kommunestyret med opptillinger for økonomi, finans, fravær, årsverk og status for tiltakene i tiltakslisten. Økonomirapport 1 har tall pr og er slik sett en tidlig økonomirapport. Hovedformålet med en slik rapport er å avdekke feil ved budsjettet og å få ryddet opp i slike tidlig. Økonomirapporter brukes også til å budsjettkorrigere mellom utvalgsområder der dette av ulike årsaker er nødvendig. Følgende budsjettkorrigeringer forslås gjennomført i denne rapporten: Korrigering Konto Beløp Merknad Frikjøp Diakon Overføring Fysak Livsglede sykehjem Vedlegg Økonomirapport Side 4 av 12

5 Sak 24/15 Tilstandsrapport skole 2014/15 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 25/15 Kommunestyret /15 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritids innstilling Kommunestyret tar rapporten om tilstanden i grunnskolen i Klæbu for skoleåret 2014/2015 til etterretning. Kommunestyret støtter forslagene til lokale mål i rapporten. Det legges opp til et løpende arbeid med resultatene i rapporten administrativt og politisk. Temaene i rapporten vil behandles i temamøter i utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid. Tilbakemeldinger fra disse møtene vil være med å danne grunnlaget for neste skoleårs rapport. Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rapporten om tilstanden i grunnskolen i Klæbu for skoleåret 2014/2015 til etterretning. Kommunestyret støtter forslagene til lokale mål i rapporten. Det legges opp til et løpende arbeid med resultatene i rapporten administrativt og politisk. Temaene i rapporten vil behandles i temamøter i utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid. Tilbakemeldinger fra disse møtene vil være med å danne grunnlaget for neste skoleårs rapport. SAKSUTREDNING Vedlegg Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret 2014/2015 Saksopplysninger Det er fastsatt i opplæringslova og privatskolelova at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld.nr 31 ( ) framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følge opp utviklinga av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Side 5 av 12

6 Sak 24/15 Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret. I Klæbu legges den årlige rapporten fram til politisk behandling i april. Dette gir en mulighet for å få med oppdaterte tall for det skoleåret rapporten behandles. Arbeidet med å jobbe med resultatene på den enkelte skole er i gang, og kan tilbakemeldes til administrativ og politisk skoleeier. De eneste tallene som rapporteres for 2013/2014 er grunnskolepoeng og eksamen for ungdomstrinnet. Tallene om økonomi fra Kostra er fra 2013.Det er også viktig å merke seg at den delen av undersøkelsen som omhandler elevenes læringsmiljø, har endret tidspunkt for gjennomføring. Resultatene fra denne undersøkelsen var ikke klare før ved utgangen av januar. Når det gjelder faglige resultater, gjelder dette nasjonale prøver på og 9.trinn og eksamensresultater og grunnskolepoeng for ungdomstrinnet. Resultatene for de enkelte trinn er kommentert i rapporten. Rapporten viser framgang i grunnskolepoengfor ungdomstrinnet. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Rapporten viser at ikke alle elever som avslutter grunnskolen begynner i vidergående opplæring. Vurdering Rapporten om grunnskolen gir viktig informasjon til skoleeier om tilstanden for noen områder av arbeidet i grunnskolen i Klæbu. Det viktigste er likevel den kunnskapen hver enkelt skole har om resultatet av det arbeidet som gjøres. Rapporten gir også en indikasjon om hvilke områder som er grunnlag for diskusjoner rundt, og vedtak om forbedringstiltak. I de tilfeller at resultatene er gode, kan det fortelle at en er på rett vei og gir grunnlag for å forsterke god praksis. Rapporten viser at det gjøres mye godt læringsarbeid i skolene i Klæbu. Elever i Klæbu har veldig gode resultater på nasjonale prøver. Dette både når vi ser på utviklinga over tid og når vi sammenligner resultatene med andre kommuner og hele landet. Det er også gledelig med den positive utviklinga når det gjelder grunnskolepoeng. Det må i arbeidet framover legges vekt på å styrke samarbeidet med videregående opplæring i forhold til frafallsproblematikk. Det arbeidet som er i gang i forhold til styrking av ungdomstrinnet i forhold til skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing og regning i alle fag, mener vi vil bidra til elevenes motivasjon og mestring. Det fokuset skolene i Klæbu har og har hatt på arbeidet med læringsmiljøet er også med på å støtte opp under læringsarbeidet og sikre gode resultater. Side 6 av 12

7 Sak 24/15 Rapporten viser at Klæbu har lav lærertetthet. Dette påvirker mulighetene for tidlig innsats og tilpassa opplæring. Tallene som er lagt fram for dette, inkluderer timer til spesialundervisning og andre individuelle tiltak. Dette betyr at med forholdsvis høye tall for spesialundervisning, kommer vi enda dårligere ut med hensyn til det totale timetallet for ordinær undervisning. Økonomiske og administrative konsekvenser Rapporten har ingen direkte økonomiske konsekvenser. Den gir kunnskap om at Klæbu er blant de kommunene i landet som bruker færrest kroner per elev. Endrede prioriteringer i forhold til dette, kan få økonomiske konsekvenser. Rapporten gir administrasjonen kunnskap om arbeidet i skolene. Dette vil være med i det kompetanse- og utviklingsarbeidet som foregår i Klæbu på skoleområdet. Samtidig gir det muligheter til å følge opp arbeidet med resultatene på den enkelte skole. Side 7 av 12

8 Sak 24/15 Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse - hovedrevisjon Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 26/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar å legge Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse, datert , til grunn ved utarbeidelsen av kommunale planer, jfr. 15 i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret og plan- og bygningslovens 4-3. Dette gjelder særlig planer, revisjon av planer og enkeltsaker som berører kommunens ansvar for beredskap, samfunnssikkerhet og arealdisponering. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å legge Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse, datert , til grunn ved utarbeidelsen av kommunale planer, jfr. 15 i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret og plan- og bygningslovens 4-3. Dette gjelder særlig planer, revisjon av planer og enkeltsaker som berører kommunens ansvar for beredskap, samfunnssikkerhet og arealdisponering. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse, datert Saksopplysninger Gjeldende risiko- og sårbarhetsanalyse ble utarbeidet i 2010 og revidert i Fylkesmannen har i brev til kommunene, , anført følgende: Mange kommuner er i ferd med å revidere sine helhetlige ROS-analyser. Det er nå utarbeidet et Nasjonalt risikobilde for 2014, ROS-Trøndelag ble revidert i 2014 samt at det i fjor også ble utgitt en veileder for ROS i kommunene i regi av DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og Side 8 av 12

9 Sak 24/15 beredskap). Fylkesmannen forutsetter at disse benyttes som grunnlagsdokumenter for revisjonsarbeidet. Det formelle kravet til at kommunene skal ha en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse er hjemlet i plan- og bygningsloven og lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret. Revisjonen av analysen er utført av en administrativ arbeidsgruppe nedsatt av rådmannen. Arbeidsgruppen har underveis i prosessen hatt bistand fra relevante fagområder i kommunen. Det endelige utkastet har videre vært på en intern høringsrunde for å ivareta hensynet til nødvendig faglig forankring og kvalitetssikring. Når det gjelder krav til innhold, metodikk og gjennomføring har en fulgt anbefalingene fra fylkesmannen og direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. I all hovedsak innebærer det at den reviderte ROS-analysen omfatter en vurdering av fem nye trusselbilder: -atomulykke -skog- og lyngbrann -terrorangrep -cyberangrep -organisert kriminalitet Vurdering Basert på den reviderte overordnede ROS-analysen registrerer rådmannen at samtlige av kommunens beredskapsplaner må revideres, jfr. del 5 vurderinger og tiltak. Dette arbeidet vil bli igangsatt umiddelbart, og de reviderte planene vil bli lagt fram til politisk godkjenning i juni Økonomiske og administrative konsekvenser De foreslåtte tiltakene har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Det må likevel gjøres oppmerksom på at den videre oppfølging innenfor de ulike fagområdene kan avdekke behov for konkrete tiltak som kan ha slike konsekvenser. Side 9 av 12

10 Sak 24/15 Overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt - Høring Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 27/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret gir sin tilslutning til rådmannens forslag til høringssvar. Formannskapet behandling : Rådmannen endret innstillingen i møtet: Kommunestyret gir sin tilslutning til rådmannens forslag til høringssvar. Ved votering ble rådmannens endrede innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Formannskapet gir sin tilslutning til rådmannens forslag til høringssvar. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt - Høring brev av Politistasjon Sør prosjektrapport 3. Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer høring. (Tidligere saksframlegg vedr. høring. Uttalelse vedtatt i kommunestyret ). Saksopplysninger Kommunen har mottatt på høring fra Sør-Trøndelag politidistrikt saken om overgang til administrativ driftsenhetsstruktur i Sør-Trøndelag politidistrikt. Høringsfrist er satt til Formannskapet ble forelagt saken i møte , uten innstilling fra rådmannen, og med et forslag om å nedsette en tverrpolitisk gruppe for å utarbeide høringssvar. Formannskapet vedtok å be rådmannen utarbeide høringssvar, og legge saken fram til politisk behandling. Side 10 av 12

11 Sak 24/15 Vurdering Forslag til høringssvar: (bygger på høringssvaret i vedlegg 3). Klæbu kommune vil understreke betydningen av et synlig lokalt politi. I en kommune hvor andelen av befolkningen mellom 0 18 år er på 28 %, har kommunen gjennom flere års samarbeid med det lokale lensmannskontoret, erfart hvor viktig dette har vært, både i den forebyggende delen av arbeidet, men vel så viktig i løsningen av helt konkrete utfordringer. Klæbu kommune vil derfor, først og fremst begrunnet i kommunens særstilling når det gjelder befolkningssammensetning, primært gå inn for at Klæbu lensmannskontor fortsatt skal bestå som egen enhet. Sekundært vil Klæbu kommune anmode om, hvis det blir en modell med samlokalisering, at den nye stasjonen blir plassert i området ved Sandmoen. Klæbu kommune har gode erfaringer med lokaliseringen av Trøndelag brann- og redningstjeneste s stasjon ved Sandmoen, og en politistasjon i det området vil kunne bli akseptert av innbyggerne i Klæbu. En etablering av en ny politistasjon i Gauldalen, vil derimot føre til at avstanden fra Klæbu og dit vil føles lang, og at den ligger fjernt fra Klæbu. Klæbu kommune vil påpeke at for fremtiden er det viktig at det gode og nære samarbeidet i forebyggende arbeid som det er mellom Klæbu lennsmannskontor og virksomheter i Klæbu kommune, også vil fortsette i fremtiden. For innbyggerne i Klæbu er det viktig at vi fortsatt har et synlig politi i bygda vår. Side 11 av 12

12 Sak 24/15 Kommunereformen - folkeavstemning Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 28/15 Kommunestyret Valgstyrets innstilling Kommunestyret vedtar å avholde rådgivende folkeavstemning om kommunesammenslåing samtidig med kommunestyre- /fylkestingsvalget Ved en folkeavstemning må det foreligge konkrete spørsmål, eksempelvis å svare ja eller nei på. (Saken legges fram med valgstyrets innstilling). SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Saksframlegg til behandlingen i januar Saksprotokoller fra utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid 3. Saksprotokoll fra utvalg for helse og omsorg 4. Saksprotokoll fra Valgstyret Saksopplysninger Kommunestyret hadde saken til behandling den , med innstilling fra valgstyret om å avholde folkeavstemning i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget i Kommunestyret vedtok å utsette saken til kommunestyremøtet Vurdering Det vises til saksframlegget se vedlegg 1. Økonomiske og administrative konsekvenser Ved å legge en folkeavstemning til et ordinært valg, antas kostnadene langt på vei å bli dekt av utgiftene ved det valget. Noen ekstrautgifter til stemmesedler og ekstra urner blir det. Folkeavstemning lagt utenom et valg antas langt på vei å koste tilsvarende et ordinært valg, men avviklingen blir noe enklere. Side 12 av 12

13 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 15/2-7 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom

14 Delegerte vedtak Dato: tom Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 13/ DS BYG 166/13 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Skoholt Boligprosjektering AS Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Forslag til høydeplassering av huset - Situasjonskart - Terrengprofiler 15/ DS BYG 27/15 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Selbuhus Industrier AS Søknad innvilget Svar - Tillatelse til tiltak - Søknad om riving av eksisterende våningshus og oppføring av nytt 15/ DS BYG 29/15 EIEN/KOM/B/E/A/HEGG Selbuhus Industrier AS Søknad innvilget Svar på søknad sanitærabonnement - Melding om delegert vedtak - Søknad om riving av eksisterende våningshus og oppføring av nyt 15/ DS BYG 31/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Renate Wrangen Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Angående byggesøknad Rønningsveien / DS BYG 38/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Linda Vinje, Richard Sandberg Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesøknad gnr 21/334 - Brynjevegen 19 - større stue og nytt soverom 11/ DS BYG 39/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Geir Smistad Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Byggesøknad - Buevegen 13 - gnr 21/235 - fornye gitt tidligere tillatelse til utvidelse 14/ DS BYG 40/15 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Thorfinn Lie Søknad innvilget Klage på vedtak om tillatelse til tiltak - Furuhaugvegen 36 - gnr 39/1/56 - Uthus

15 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: - Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ EIEN/KOM//GSU L /15 Kommunal- og moderniseringsdepartement Kopi - innsigelser til områderegulering for Litlgråkallen, Kobberdammen og Fjellsætra

16 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Daniel Kvisten Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/ Økonomirapport Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar økonomirapport 1 til orientering 2. Kommunestyret vedtar foreslåtte budsjettkorrigeringer Korrigering Konto Beløp Merknad Frikjøp Diakon Overføring Fysak Livsglede sykehjem SAKSUTREDNING Økonomirapport 1 legges fram ihht. vedtak i økonomiplan , Vedtak sak 99/14 pkt. 8. Økonomirapport 1 legges fram for kommunestyret med opptillinger for økonomi, finans, fravær, årsverk og status for tiltakene i tiltakslisten. Økonomirapport 1 har tall pr og er slik sett en tidlig økonomirapport. Hovedformålet med en slik rapport er å avdekke feil ved budsjettet og å få ryddet opp i slike tidlig. Økonomirapporter brukes også til å budsjettkorrigere mellom utvalgsområder der dette av ulike årsaker er nødvendig. Følgende budsjettkorrigeringer forslås gjennomført i denne rapporten: Korrigering Konto Beløp Merknad Frikjøp Diakon Overføring Fysak Livsglede sykehjem Vedlegg Økonomirapport

17

18 Klæbu kommune Økonomirapport

19 Økonomirapport for Klæbu kommune Driftsregnskapet Kommunestyret fattet i forbindelse med budsjettbehandlingen i møte den 11 desember 2014, sak 99/ 14 følgende vedtak: 8. Det legges fram økonomirapporter for formannskapet og kommunestyret ihht. økonomireglementet til Klæbu Kommune og ellers ved spesielle behov. Rådmannen legger med dette fram årets første økonomirapport. Rapporten tar for seg den økonomiske statusen for de ulike områdene år ved utgangen av mars. Oppsummering Økonomirapport 1 er en rapport hvor formålet er å få en tidlig pekepinn på hvordan budsjettet og regnskapet harmonerer. Rapporten har flere skjevheter knyttet til periodisering og er lite egnet for å gjøre store korrigeringer. Der det er skjevheter eller annet som gjør at det vil være fornuftig å rydde er rapporten et godt virkemiddel. Rapporten har og vil alltid ha endel svakheter som gjør at regnskapsresultatet i rapporten gir liten riktighet. I denne rapporten så er blant annet ikke eiendomsskatt innkrevd i kommunen regnskapsmessig, men i budsjettet er skatten periodisert inn. Dette er en post som utgjør 9,3 mill. kr. pr halvår og dermed 4,5 mill. kr. i denne rapporten. I tillegg er det slik at de fleste investeringsprosjekter enten ikke har kommet i gang eller er i en fase hvor kostnadene ikke har begynt å påløpe. Dermed får vi et investeringsregnskap hvor den kan se ut som om kommunen ikke har tatt investeringsbudsjettsvedtaket på alvor. Utfordringene som vi ser i denne rapporten er primært knyttet til helse og omsorgsområdet. Sykehjemmet har utfordringer knyttet til endel krevende brukere som krever ekstra bemanning, mens NAV fortsatt har beholdt trenden fra 2014 med økende utbetalinger til økonomiskstønad. Innenfor kultur og oppvekst er det også utfordringer knyttet til antall barnehagebarn for barnehagene og bemanning hos skolene. Det meldes tilbake om utfordrende budsjetter og at det arbeides med tilpassningstiltak fortløpende i et år som ser ut til å bli sparsommelig. Tekniskområde har brukt tidsrommet i økonomirapport 1 til å få kontroll og oversikt over økonomi og oppgaver og melder tilbake at de regner med å ha god økonomistyring etter reorganiseringen i området. Reorganiseringen er en effekt av ansettelsen av ny kommunalsjef i 2014 og oppgave overføring fra tidligere rådmann over til tekniskområde. Kommunen har et svakt stigende sykefravær som gir utfordringer både rent økonomisk og personellmessig. Dette er en problemstilling rådmannen tar meget alvorlig. Fraværet har både en kostnads- og kvalitetsmessig side, dermed er dette et alvorlig signal for kommunen. 2

20 Økonomirapport for Klæbu kommune Inntekter og kostnader Driftsregnskapet Kommunenes netto driftsresulatet er et uttrykk for hvor mye som kan settes av til framtidige kostnader og egenkapital. Det er den primære resultatfaktoren for en kommune og skal ikke budsjetteres «negativt» grunnet formuesbevaringsprinsippet. Regnskapsresultatet pr er på kr i overskudd. Kommunale avgifter er innkrevd for første halvår og dette styrker regnskapet betydelig slik at det framstår som sterkere enn det reelt er. I den andre retningen trekker flere store regninger knyttet IKT som er helårsregninger, men som er belastet i sin helhet tidlig på året. I tillegg er ikke eiendomskatt for noen eiendommer i kommunen innkrevd for første halvår og dette vil utgjøre en regnskapsmessig inntekt på 9,3 mill. kr. som er tatt med i budsjettgrunnlaget for denne rapporten, men ikke i regnskapet. Ved samme rapport i 2014 var driftsinntektene sterkere sammenlignet med driftsutgiftene og dermed hadde også rapporten et bedre regnskapsresultat, 11 mill. kr. i overskudd. 3

21 Økonomirapport for Klæbu kommune Driftsregnskapet Driftsinntektene Driftsinntektene er alle inntekter som skapes igjennom driften av kommunen. Kommunens inntekter har påløpt jevnt igjennom året og ligger pr rapporteringstidspunktet litt foran budsjett. Dette kommer primært av at de kommunale utgiftene er innkrevd for første halvår og dermed er bokført. Disse vil jevnes ut i løpet av mai og juni. Grunnet retaksering av næringseiendommer og øvrige eiendommer er det ikke kommet noen eiendomsskatte inntekt inn i regnskapet slik det har gjort tidligere år. Dette er en svekkelse av inntektene og dermed også driftsresultatet. Halvårseffekten av eiendomsskatteinntektene er 9,3 mill. kr. som ikke er kommet inn, men som er periodisert inn som inntekt i budsjettet. De øvrige inntektene har påløpt som budsjettert og ligger tett opptil periodisert budsjett. Driftsutgiftene Driftsutgiftene framstår med høyere belastning enn budsjettert. Fastlønn og sosiale utgifter skal følge hverandre hvis det ikke er feil i budsjetteringen og det gjør de i rapporten. Rapporten gir grunn til uro. Det er en betydelig underbudsjettering av IKT-kostnader knyttet til drift, samt at det er utfordringer knyttet til pensjon og pensjonsutgiftene. IKT kostnadene arbeides det med å både rydde i og å kartlegge, mens pensjonskostnadene ikke har en løsning enda. Det arbeides med å finne løsninger for pensjonsutfordringene som ikke får konsekvenser for tjenestene kommunen yter og det gjøres derfor ikke korrigerende grep i regnskapsrapporten. Vikarinnleie er en stor kostnadsmessig utfordring kommunen har. I mange tilfeller er man nødt til å søke mot private vikarbyråer for å finne den kompetansen man har behov for og da med de ekstra kostnadene dette medfører. Spesielt berøres sykehjemmet av dette. Så lenge kommunen i enkelte tilfeller må hente inn vikarer også under korttidsfravær, arbeidsgiver perioden, så har dette en stor kostnad for kommunen. En rapport som kommer allerede i mars har med i seg at det er vanskelig å sammenligne periodisert regnskap med periodisert budsjett. Helårskostnader er belastet uten at vi har mulighet til å budsjettere dem som helårskostnader. Spesielt er dette knyttet til IKT og tilskudd som ytes av kommunen. 4

22 Økonomirapport for Klæbu kommune Enhetenes rapporter Driftsregnskapet Forklaring av kolonnene: Regnskap : Periodisert regnskap pr Budsjett inkl. endring : Periodisert budsjett inkl. endringer gjennom året pr Forbruks% : Hvor høyt forbruket har vært sålangt i år Revidert budsjett : Budsjett revidert etter Økonomirapport 1 Prognose etter ØR 2 : Prognosen slik den ble framlagt i økonomirapport 1 Endret prognose : Endringer ved denne rapporten med bakgrunn i Økonomirapport 1. Her framkommer de endringer, positivt og negativt, som påvirker siste avlagte prognose. Ny prognose : Økonomirapport 1 prognosen +/- endringene i denne rapporten Oppsummert Prognosen satt av enhetslederne med bakgrunn i gjennomgang av egen drift og deres framtidsutsikter tilsier at kommunen går mot et regnskapsmessig merforbruk på 1,7 mill. kr. I hovedsak kommer dette resultatet fra tjenesteområdet for helse og omsorg og vil søkes løst uten større budsjettkorrigeringer i denne rapporten. Kommentarer fra enhetene: Fellesområdet vil balansere ved årsslutt. Mindreinntekten i rapporten knytter seg til manglende betaling av eiendsomsskatt som ikke hentes inn før i mai / juni 2015, samt at tilskuddet til ressurskrevende brukere ikke kommer før desember 2015 / januar Når disse postene er på plass vil fellesområdet balansere. 5

23 Økonomirapport for Klæbu kommune Driftsregnskapet Rådmannen har betydelige utfordringer knyttet til IKT-kostnader. Dette skyldes at regnskapet ryddes slik at driftskostnader kommer på riktig plass i regnskapet og ikke føres som investeringsmidler, samt at det er IKT kostnader andre plasser i regnskapet som nå samles på rådmannens område. Hvor stort avvik dette vil utgjøre er usikkert da vi ennå ikke har full kontroll på alle små og store lisensavtaler. Stab vil balansere. Politisk organer vil balansere ved årets slutt. Skjevheten skyldes at det er utbetalt to kvartaler til revisjon i regnskapet. Sletten barnehage balanserer ved årsslutt selv om det har oppstått større bemanningsbehov grunnet flere barn enn budsjettert. Brannåsen barnehage er usikre på driftsrelaterte kostnader grunnet at første driftsåret ikke er gjennomført. Hesteskoen barnehage vil balansere selv om driftssituasjonen er anstrengt og det er utfordringer knyttet til antall små barn under 1 år. Sørborgen vil balansere ved årets slutt grunnet store tilskudd til gjesteelever og utestående prosjektmidler. Tanem oppvekstsenter balanserer selv om høye lønninger gjør dette utfordrende og vil vil som konsekvens redusere timetallet i mai-juni for å ta inn høye kostnader tidlig på året. Klæbu ungdomsskole driver innenfor budsjettrammen og forventer å drive slik ut året. Planlagte oppgraderinger av bygg og ansettelser knyttet til enkelt elever gjør regnskapsåret 2015 meget utfordrende. Kulturenheten vil få et resultat rundt balanse ved årsslutt. I rapporten er det utbetalingene av tilskudd for 2015 som skaper merforbruket. Fellesområdet kultur og oppvekst vil balansere selv om det er økende utgifter til ikke-kommunale barnehager. Hjemmetjenesten forventer å balansere så lenge intet uforutsett oppstår. Klæbu sykehjem har utfordringer med å holde budsjettet. Urolige og utagerende brukere har medført at det har vært nødvendig å leie inn ekstra ressurser, 42 timer pr uke leies inn pt.. Hjemmesykepleien har også hatt behov for innleie, samt hatt høyere transportkostnader enn budsjettert. Helse og familietjenesten vil balansere. NAV har fortsatt trenden fra 2014 med økende antall som får økonomisk stønad. I tillegg jobbern enheten for å tilpasse seg økende krav til stønad. Kjøkkenenheten vil balansere når salgsbudsjettene jevner seg ut igjennom året. Fellesområde helse og omsorg vil balansere ved årsslutt. Eneste usikkerhet knyttes til tilfeller der det dukker opp nye tyngre brukere og sluttoppgjøret for samhandlingsreformen. PEK er under omorganisering og reinntaking av en mer detaljert kontroll. Vil etter gjennomgang gå i balanse. Eiendomskontoret ligger an til et resultat i samsvar med budsjett ved årsslutt. DOV vil balansere selv om høyt sykefravær gir utfordringer Fellesutgifter teknisk område viser et regnskap med merforbruk. Området vil balansere ved åretsslutt hvis kostnadsprognosene er riktige. 6

24 Økonomirapport for Klæbu kommune Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet Investeringsprosjektene er ikke kommet ordentlig i gang. Unntakene er Tanemshallen som er omtrent fullført og Investeringsprosjektene som ikke var under kontraktsinngåelse i 2014 vil komme i gang først litt senere på året grunnet anbuds- og innkjøpsregler. Det arbeides godt med prosjektene selv om de i rapporten har liten belastning i investeringsregnskapet. 7

25 Økonomirapport for Klæbu kommune Finansiell rapport Finansrapport Likviditet Kommunens likviditet er god. Kommunen hadde synkende likviditet fram mot mars grunnet at det ikke var ønskelig å ta opp nye lån får dette var strengt tatt nødvendig. Gjennomsnittslikviditet på 46 mill. kr. er bra for en kommune med driftsinntekter på ca 400 mill. kr. Kommunen har pr dato god betalingsevne. Lån Låneporteføljen har vektet gjennomsnittrente 2,1 %. Denne har sunket endel siden økonomirapport Dette skyldes at vi har fått en dreining i porteføljen hvor fastrentelånene vektes gradvis ned. Rentenivået er historisk lavt i Norge og har vært dette en stund. Med lave oljepriser kan det se ut som om dette er en fortsettende trend. Dette gir stor grad av usikkerhet knyttet til det framtidige rentebildet og kommunen velger en periode å ha større andeler flytende rente enn fast. Startlån. Kommunen søkte om 10 mill. kr. i tråd med budsjettvedtaket. Tilsagnet fra Husbanken var dessverre kun 2 mill. kr. Disse midlene er ikke bokført i kommunens regnskap i denne rapporten. 8

26 Økonomirapport for Klæbu kommune Sykefraværsrapport Personal Ved årsslutt var fraværsprosenten 9% og i denne rapporten 9,1%. Fraværet har vært svakt stigende siden 2013 og er en utfordring for kommunen. Ved 9% fravær betyr dette at ca personer i helstilling er fraværende hver dag fra sitt arbeid i kommunen. Dette skaper innenfor mange tjenester et vikarbehov. Kommunen kartlegger nå hvilke HMS prosjekter som skal iverksettes i 2015 etter lovnad om midler fra KLP. Det økende sykefraværet gjør at kommunen må finne prosjekter for å håndtere fraværsøkningen. 9

27 Økonomirapport for Klæbu kommune Årsverksrapport Personal Det skal rapporteres om årsverks utiklingen i kommunen ved alle økonomirapporter. I rapporten har kommunen 3,77 årsverk mer enn budsjettert. Det meste av disse knyttes til gjesteelever og det øvrige er tiltak knyttet til spesielt krevende utfordringer i barnehagene. Kommunen har god årsverkskontroll. 10

28 Økonomirapport for Klæbu kommune Tiltaksliste - investeringstiltak Tiltaksliste - Investering Med utgangspunkt i vedtatte Økonomiplan lages en tiltaksliste som det rapporteres med bakgrunn i. Nedenforstående tabell er tiltak knyttet til investeringsbudsjettet for

29 Økonomirapport for Klæbu kommune Tiltaksliste - driftstiltak Tiltaksliste - Drift Med utgangspunkt i vedtatte Økonomiplan lages en tiltaksliste som det rapporteres med bakgrunn i. Nedenforstående tabell er tiltak knyttet til driftsdelen av budsjettet for

30 Økonomirapport Formannskapet

31 Fra Økonomirapport Utfordringer i drifta av kommunen Tunge brukere Økonomiskstønad Ytterligere økning Investeringsprogrammet er underveis De fleste prosjektene er igangsatt eller fullført Fraværet fortsatt lavt

32 Totalt for kommunen

33 Netto resultat

34 Økonomisk stønad

35 Finans

36 Finans

37 Investeringsregnskapet

38 Sykefravær Fraværs-% 8,5.

39 Årsverk

40 Oppsummering / konklusjon Utfordringer i drifta av kommunen Fortsatt vekst i økonomiskstønad Krevende brukere krever mer bemanning Investeringsprogrammet er underveis Flere prosjekter i planleggingsfase Tanemhallen sluttføres Fraværet stigende Årsverkene under kontroll

41 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: 614 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/88-6 Tilstandsrapport skole 2014/15 Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rapporten om tilstanden i grunnskolen i Klæbu for skoleåret 2014/2015 til etterretning. Kommunestyret støtter forslagene til lokale mål i rapporten. Det legges opp til et løpende arbeid med resultatene i rapporten administrativt og politisk. Temaene i rapporten vil behandles i temamøter i utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid. Tilbakemeldinger fra disse møtene vil være med å danne grunnlaget for neste skoleårs rapport. SAKSUTREDNING Vedlegg Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret 2014/2015 Saksopplysninger Det er fastsatt i opplæringslova og privatskolelova at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld.nr 31 ( ) framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følge opp utviklinga av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret. I Klæbu legges den årlige rapporten fram til politisk behandling i april. Dette gir en mulighet for å få med oppdaterte tall for det skoleåret rapporten behandles. Arbeidet med å jobbe med resultatene på den enkelte skole er i gang, og kan tilbakemeldes til administrativ og politisk skoleeier. De eneste tallene som rapporteres for 2013/2014 er grunnskolepoeng og eksamen for ungdomstrinnet. Tallene om økonomi fra Kostra er fra 2013.Det er også viktig å merke seg at den delen av undersøkelsen som omhandler elevenes læringsmiljø, har endret tidspunkt for gjennomføring. Resultatene fra denne undersøkelsen var ikke klare før ved utgangen av januar. Når det gjelder faglige resultater, gjelder dette nasjonale prøver på og 9.trinn og eksamensresultater og grunnskolepoeng for ungdomstrinnet.

42 Resultatene for de enkelte trinn er kommentert i rapporten. Rapporten viser framgang i grunnskolepoengfor ungdomstrinnet. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Rapporten viser at ikke alle elever som avslutter grunnskolen begynner i vidergående opplæring. Vurdering Rapporten om grunnskolen gir viktig informasjon til skoleeier om tilstanden for noen områder av arbeidet i grunnskolen i Klæbu. Det viktigste er likevel den kunnskapen hver enkelt skole har om resultatet av det arbeidet som gjøres. Rapporten gir også en indikasjon om hvilke områder som er grunnlag for diskusjoner rundt, og vedtak om forbedringstiltak. I de tilfeller at resultatene er gode, kan det fortelle at en er på rett vei og gir grunnlag for å forsterke god praksis. Rapporten viser at det gjøres mye godt læringsarbeid i skolene i Klæbu. Elever i Klæbu har veldig gode resultater på nasjonale prøver. Dette både når vi ser på utviklinga over tid og når vi sammenligner resultatene med andre kommuner og hele landet. Det er også gledelig med den positive utviklinga når det gjelder grunnskolepoeng. Det må i arbeidet framover legges vekt på å styrke samarbeidet med videregående opplæring i forhold til frafallsproblematikk. Det arbeidet som er i gang i forhold til styrking av ungdomstrinnet i forhold til skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing og regning i alle fag, mener vi vil bidra til elevenes motivasjon og mestring. Det fokuset skolene i Klæbu har og har hatt på arbeidet med læringsmiljøet er også med på å støtte opp under læringsarbeidet og sikre gode resultater. Rapporten viser at Klæbu har lav lærertetthet. Dette påvirker mulighetene for tidlig innsats og tilpassa opplæring. Tallene som er lagt fram for dette, inkluderer timer til spesialundervisning og andre individuelle tiltak. Dette betyr at med forholdsvis høye tall for spesialundervisning, kommer vi enda dårligere ut med hensyn til det totale timetallet for ordinær undervisning. Økonomiske og administrative konsekvenser Rapporten har ingen direkte økonomiske konsekvenser. Den gir kunnskap om at Klæbu er blant de kommunene i landet som bruker færrest kroner per elev. Endrede prioriteringer i forhold til dette, kan få økonomiske konsekvenser. Rapporten gir administrasjonen kunnskap om arbeidet i skolene. Dette vil være med i det kompetanse- og utviklingsarbeidet som foregår i Klæbu på skoleområdet. Samtidig gir det muligheter til å følge opp arbeidet med resultatene på den enkelte skole.

43 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tirsdag 14. april, 2015 Klæbu kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret

44 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Bakgrunn Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Fakta Det er 923 elever i kommunen per Korrigerte driftsutgifter per elev er kr ,- Side 2 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

45 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Læringsmiljø Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Nasjonale prøver, fritatt og ikke deltatt Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Eget kapittel... Feil! Bokmerke er ikke definert Ressurser Økonomi Ressurser - Undervisningspersonell System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

46 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Sammendrag Rapporten skal gi et godt bilde av tilstanden for grunnskolene i Klæbu skoleåret 2014/2015. Indikatorene på elevenes læringsutbytte viser gode resultater. Det er framgang på flere indikatorer som sier noe om elevenes læringsmiljø.det er også avdekket noen områder for forbedring. Gjennom samtaler omkring resultatene og arbeid i forbindelse med rapporten viser skolene st de kontnuelig vurderer eget arbeid både med læringsmiljøet og elevenes faglige utbytte/resultater. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Side 4 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

47 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 5 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

48 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Tallene som kommer fram i denne oversikten viser hvor mange elever det ville vært i hver gruppe hvis alle lærertimene gikk til å undevise elever i store grupper. mange av lærertimene går til å dekke timer til elever med vedtak om spesialundervisning, særskilt språkopplæring eller morsmål. Dette er tiltak som organiseres i grupper, individuelt eller med støtte i klassen. Med omfattende behov for tiltak for elever med spesielle behov får dette konsekvenser for lærertettheten i ordinære grupper. Oversikten viser at sammenlignet med kommuner i kommunegruppe 10, Sør-Trøndelag fylke og landet forøvrig ligger klæbu kommune dårlig an når det gjelder lærertetthet. Når en ser på utvikling over tid er det en svak forbedring for barnetrinnet, mens det for ungdomstrinnet er en negativ tendens. En må også huske på målsttinga om økt lærertetthet for trinn som et tiltak for tilpassa opplæring. Sammenlignet med andre er det fortsatt trinn som ligger dårligst an. Side 6 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

49 Kan inneholde data under publiseringsgrense Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 75,5 80,2 80,2 76,7 79,0 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Side 7 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

50 Kan inneholde data under publiseringsgrense Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 8 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

51 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Dert er viktig for elevene at de opplever emosjonell og faglig støtte fra lærer i sitt læringsarbeid. Her ser vi at både barnetrinnet og ungdomstrinnet har hatt framgang i forhold til resultatene fra sist. Ut fra at kommunen nå deltar i den sentrale satsinga "Vurdering for læring" som har fokus på faglig støtte for å fremme læring, forventer vi på sikt at dette er et område som vi forventer enda bedre resultater. Side 9 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

52 Kan inneholde data under publiseringsgrense Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Arbeidet med vurdering for læring skal ta utgangspunkt i de fire prinsippene for god underveisvurdering som står i forskrift til opplæringslova: Elever lærer best når de forstår hva de skal lære får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de skal forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Det skal arbeides med bevisstgjøring om forskjellen mellom underveisvurdering og sluttvurdering. Det satses på å tydeliggjøre kriterier for måloppnåelse og å finne gode måter å involvere elever i egenvurdering. Klæbu kommune deltar med alle tre skolene i den sentrale satsinga "Vurdering for læring" pulje 6 fra neste skoleår. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 10 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

53 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 11 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

54 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Dette er et område skolene ønsker å bli bedre på. Det er laget lokale mål for arbeidet med vurdering for læring. En må også arbeide med å tydliggjøre forskjellen på vurdering for og av læring Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Læringskulturen handler om klassemiljøet: ro i klassen for å kunne drive med læringsarbeid opplevelsen av utfordringer i læringsarbeidet at det oppleves som viktig å jobbe/ satse på læringsarbeidet Dette danner grunnlaget for det lokale arbeidet med klassemiljøet. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 12 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

55 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 13 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

56 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Skolene gir tilbakemeldinger på at de er veldig fornøyd med at dette er område der de har hatt betydelig framgang. Det er over flere år satset på arbeid med klasseledelse og klassemiljø, både gjennom kompetanseheving og prosjektarbeid på den enkelte skole. Sørborgen skole har vært med i den sentrale satsinga "Bedre læringsmiljø", Klæbu ungdomsskole er med i respektprogrammet og Tanem skole bruker Webster Stratton som en metode i sitt arbeid med læringsmiljøet. I tillegg bruker barneskolene " Det er mitt valg" Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Dette vil være et fokusområde for skolenenes arbeid med vurdering for læring. Elevne må oppleve mestring for å oppnå faglig og mennesklig utvikling. Vurdering for læring vil ha som mål å gi gode tilbakemeldinger på elevene sitt arbeid og prestasjoner og gi råd om muligheter for forbedring. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 14 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

57 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 15 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

58 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Vi er på gjennomsnittet i forhold til at våre elever opplever mestring på linje med dem vi sammenligner oss med. Skolene mener at dette ikke er bra nok spesielt md tanke på at skolene har valgt dette som en del av sine visjoner. Sørborgen skole: Vennskap, mestring og læring Klæbu ungdomsskole: Mestring og læring for livet Tanem skole: Bruker ikke ordet, men dekker innholdsmessig opplevelsen av mestring -trygghet, trivsel og tilhørighet Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Ungdomstrinnet starter et arbeid i elevrådet med resultatene for dette området. Målet er å få til prosesser i elevgruppa omkring hva som påvirker resultatene på disse spørsmålene, og gi dem muligheten til å diskutere hvorfor det er så stor forskjell mellom barne- og ungdomstrinn.. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 16 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

59 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 17 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

60 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Her ser vi at spesielt undomstrinnet fortsatt har en del å hente i forhold til elevene sin opplevelse av medvirkning i arbeidet med fagene og elevdemokrati gjennom arbeid med klasseregler og elevrådsarbeid Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Lokale mål Tallene for hver skole behandles i elevråd og SU(skolemiljøutvalg). Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 18 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

61 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Jenter Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Jenter Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

62 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Gutter Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Gutter Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 20 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

63 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Jenter Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Jenter Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 21 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

64 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Gutter Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Gutter Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Når det gjelder tallene for mobbing er det valgt å ta med flere tabeller. Det er tatt med både samla tall for barnetrinn og ungdomstrinn for 2013/2014 og 2014/2015. Det er tatt med tall som skiller mellom gutter og jenter for å finne om disse tallene skiller seg fra hverandre. Klæbu kommune har ikke høye mobbetall. Gjennomsnitt ned mot 1 i Skoleporten tyder på lite mobbing i skolen. En ser likevel at for 7.trinn har det vært ei økning i tallene for jenter. Det samme gjelder jenter 10.trinn. Skolene har startet arbeidet med egne tall. Side 22 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

65 Kan inneholde data under publiseringsgrense Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Lokale mål Tallene for hver skole behandles i elevrådet og SU(skolemiljøutvalget). Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 23 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

66 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Dette er tall som gir indikasjon på at noen elever blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Skolene bruker sine tall for å få et mer nøyaktig bilde av situasjonen for sin skole. Side 24 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

67 Kan inneholde data under publiseringsgrense Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn Når det gjelder de nasjonale prøvene har disse endret framstilling i skoleporten. Det betyr at sammenligning over år ikke er mulig. Det er viktig å sette seg inn i hvordan de nye tabellene skal leses Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolene bruker resultatene for forbedring av praksis og for arbeid med elevenes læringsutbytte. Dette arbeidet gjøres i forhold til den enkelte elev, klassen, trinnet og hele skolen. Side 25 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

68 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Når det gjelder lesing, ligger snittet i Klæbu høyt. Side 26 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

69 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolen bruker resultatene for forbedring av praksis og for arbeid med elevenes læringsutbytte. Dette arbeidet gjøres i forhold til den enkelte elev, klassen, trinnet og hele skolen. Side 27 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

70 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Delskår Klæbu kommune skoleeier Kommunegruppe 10 Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 7,1 5,9 5,1 5,2 Mestringsnivå 2 10,7 13,4 11,7 11,8 Mestringsnivå 3 39,3 36,7 34,7 35,2 Mestringsnivå 4 28,6 26,0 27,0 27,0 Mestringsnivå 5 14,3 18,0 21,5 20,8 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver lesing ungd. trinn, Lesing, Vurdering Det er gode resultater i lesing på ungdomstrinnet. gjennomsnittsskåren er høy. Side 28 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

71 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolene bruker resultatene for forbedring av praksis og for arbeid med elevenes læringsutbytte. Dette arbeidet gjøres i forhold til den enkelte elev, klassen, trinnet og hele skolen. Side 29 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

72 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Det er veldig gode resultater i regning 5. trinn. Side 30 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

73 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolene bruker resultatene for forbedring av praksis og for arbeid med elevenes læringsutbytte. Dette arbeidet gjøres i forhold til den enkelte elev, klassen, trinnet og hele skolen. Side 31 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

74 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 32 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

75 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 Side 33 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

76 Kan inneholde data under publiseringsgrense. mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolene bruker resultatene for forbedring av praksis og for arbeid med elevenes læringsutbytte. Dette arbeidet gjøres i forhold til den enkelte elev, klassen, trinnet og hele skolen. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Det er veldig gode resultater for engelsk 5. trinn. Side 34 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

77 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolen bruker resultatene for forbedring av praksis og for arbeid med elevenes læringsutbytte. Dette arbeidet gjøres i forhold til den enkelte elev, klassen, trinnet og hele skolen. Side 35 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

78 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Ungdomstrinnet har svært gode resultater i engelsk. Side 36 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

79 Kan inneholde data under publiseringsgrense Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Skolen bruker resultatene for forbedring av praksis og for arbeid med elevenes læringsutbytte. Dette arbeidet gjøres i forhold til den enkelte elev, klassen, trinnet og hele skolen. Vurdering for læring skal ha fokus på forholdet mellom underveisvurdering og sluttvurdering. Side 37 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

80 Kan inneholde data under publiseringsgrense. KLæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 38 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

81 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Det er godt samsvar mellom standpunktkarakterer og eksamen. Dette gjelder ikke engelsk. Skolen vurderer hvorfor dette ble sånn i Side 39 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015

82 Kan inneholde data under publiseringsgrense Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Skolen bruker resultatene for forbedring av praksis og for arbeid med elevenes læringsutbytte. Dette arbeidet gjøres i forhold til den enkelte elev, klassen, trinnet og hele skolen. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illussjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Skolen er fortsatt ikke fornøyd med at snittet for grunnskolepoeng i Klæbu er lavere enn de vi sammenligner oss med. For skolen er det interessnt å se på sammenhengen mellom tandpunktkarakterer og eksamen. I kommuner med stort sprik, kan dette fortelle noe om vurderingspraksisen. Side 40 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskolen april 2015