MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 14/5 Referat og meldinger - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid 2/14 11/433 Samarbeidsavtale mellom Klæbu kommune og ikke-kommunale barnehager 3/14 11/433 Nye vedtekter for kommunale barnehager 4/14 13/468 Endring av sats for foreldrebetaling for barnehageplass 5/14 14/33 Flytting av Sentrum barnehage 6/14 14/88 Tilstandsrapport skole 7/14 13/468 Budsjett oversendelse av høringsuttalelser 8/14 14/2 Åpen post - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid

2 Middag kl Det vil i møtet bli gitt orientering om status i anbudsprosessen for hall på Tanem. Klæbu, Lillian Waaden utvalgsleder

3 Sak 1/14 Referat og meldinger - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 1/14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid tar refererte journalposter til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Side 3 av 16

4 Sak 2/14 Samarbeidsavtale mellom Klæbu kommune og ikke-kommunale barnehager Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 2/14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at forslaget til samarbeidsavtale mellom Klæbu kommune og de ikkekommunale barnehagene legges til grunn for avtaler med hver enkelt barnehage. SAKSUTREDNING Vedlegg Utkast til avtale mellom Klæbu kommune og ikke-kommunale barnehager Saksopplysninger Klæbu kommune har hatt en samarbeidavtale med de ikke-kommunale barnehagene som er fra De mange endringene i lov og avtaleverk de siste årene- og særlig overgangen til rammefinansiering av sektoren fra 1.januar 2011, har gjort det nødvendig å gjøre vesentlige endringer. De private barnehagene har selv tatt initiativ til, og følt behov for, å få en slik avtale på plass. Det ble enighet om å legge mønsteravtalen for samarbeidsavtaler- utarbeidet av KS og PBL(Private Barnehagers Landsforbund) til grunn for den lokale samarbeidavtalen. Klæbu kommune utarbeidet et utkast på grunnlag av dette og sendte det på høring til de ikkekommunale barnehagene med høringsfrist 25.januar. Det har ikke kommet noen høringssvar. Vurdering En oppdatert samarbeidavtale vil lette samarbeidet med de ikke-kommunale barnehagene. Formålet med avtalen er å sikre et kvalitetsmessig godt og trygt tilbud for både barn og foreldre/foresatte. Side 4 av 16

5 Sak 2/14 Økonomiske og administrative konsekvenser Barnehageloven med forskrifter gir kommunen en rekke oppgaver overfor de ikkekommunale barnehagene. Gjennom en samarbeidsavtale kan en sikre at en har rutiner for gjennomføring av disse oppgavene. En slik samarbeidsavtale har ingen økonomiske konsekvenser. Side 5 av 16

6 Sak 3/14 Nye vedtekter for kommunale barnehager Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 3/14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til nye vedtekter for de kommunale barnehagene i Klæbu. Nye vedtekter blir gjeldene fra dags dato. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedtekter vedtatt av kommunestyret Forslag til nye vedtekter for kommunale barnehager i Klæbu Saksopplysninger Det har oppstått et behov for å endre og legge til bestemmelser i vedtektene for å gi foreldre mer presis informasjon. Dette gjelder spesielt i forhold til regelverket omkring opptak og oppsigelse av barnehageplass. I punkt 2 har det kommet inn ei direkte henvisning til formålsparagrafen i barnehageloven. Det er foreslått noen endringer i punkt 3: Når det gjelder plassering i en bestemt barnehage for barn med nedsatt funksjonsevne, vil kommunen vurdere hvor det beste tilbudet kan gis ut fra barnets behov. Dette trenger ikke være i tråd med foreldres prioriterte ønsker. Loven har til hensikt å legge størst vekt på foreldres ønske om plassering i en bestemt barnehage. Det er dette som er grunnlaget for klageretten. Når kommunen skal gjennomføre opptak i sine barnehager, må det ved fordelinga til den enkelte barnehage være noen kriterier som kan brukes når flere enn det er plass til, søker en bestemt barnehage. Det har likevel vært viktig å presisere at overordna de kriteriene som her er foreslått, må være ei helhetlig vurdering for best mulig å ivareta det pedagogiske tilbudet. Som eksempel i ei slik vurdering kan nevnes fordeling etter alder og kjønn eller begrunnelse i barnehagens kompetanse på et bestemt område. Side 6 av 16

7 Sak 3/14 Det er i forslaget til nye vedtekter under punkt 3 tatt med et punkt om foreldres klagerett i forhold til vedtak om barnehageplass. Det er også tatt inn at det er manglende betaling i to måneder, som er grunnlag for kommunen ved oppsigelse av barnehageplassen. Det er foreslått endringer i punkt 6 om barnehagenes åpningstid: Det er tatt inn et punkt om hovedregelen for åpningstida i de kommunale barnehagene, men at enkeltbarnehager kan gi et tilbud utover dette. Før det blir tatt beslutning om et slikt avvik, skal det gjøres ei behovsvurdering. Det er foreslått at barnehagene holder stengt onsdag før skjærtorsdag og i mellomjula. Når det gjelder punkt 11, er den retten som tidligere gav mulighet for ved flytting å søke om å beholde plassen utover 3 måneder, tatt bort. Vurdering Det er viktig med presis og god informasjon til brukerne av barnehagen. Dette gjelder både hvordan tilbudet er organisert og om det lovverket som ligger til grunn. Kommunen har ansvaret for det samordna opptaket i barnehagene. Dette inkluderer også de private barnehagene. Loven sier noe om fortrinnsrett til barnehageplass, men vedtektene kan gi ytterligere informasjon til foreldre om hva som vil bli vurdert når en skal vurdere opptaket til den enkelte barnehage. Her har de ikke-kommunale barnehagene nedfelt i sine vedtekter de kriteriene de legger til grunn. Når foreldre får avslag på sitt første eller andre ønske, skal avslaget begrunnes. Vurderinga bak de endringene som er foreslått om opptakskriterier er at de skal gjøre opptaksprosessen enda bedre. Med overgang til ny barnehage midt i barnehageåret 2014/2015 er det også vektlagt å jobbe med god og tydelig informasjon til foreldre i forkant av årets opptak. Det har i den løpende evaluring og vurdering av det tilbudet kommunen kan gi i sine barnehager, kommet fram at etterspørsel etter å bruke plassen i forbindelse med jul og påske er svært lav. Barnehagene holder ofte på slike dager åpent for ett til to barn. Det er alltid forespørsel om behov i forkant, men meldt behov står ikke i forhold til det reelle behovet. Lederne i barnehagene gir positive tilbakemeldinger på stenging i forbindelse med jul og påske. Det vil lette ferieavviklinga for personalet når barnehagen er stengt. Det vil kunne gi et bedre tilbud når alle barna er tilstede. De ikke-kommunale barnehagene har stengt i forbindelse med jul og påske. Knærten friluftsbarnehage har stengt hele påskeuka og to virkedager i jula. Betel holder stengt hele jul og påske. Begrunnelsen for å endre punkt 11om mulighet for å beholde plassen lenger ved flytting, er at de kommunale barnehagene ikke vil få refusjon fra andre kommuner for barn i kommunale barnehager. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslagene vil ikke føre til økte utgifter. Det vil kunne føre til innsparinger at en ikke holder barnehagene åpne for veldig få brukere. Side 7 av 16

8 Sak 4/14 Endring av sats for foreldrebetaling for barnehageplass Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Daniel Kvisten Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 4/14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å endre betalingsregulativet for 2014 ihht. til ny maksimal foreldrebetaling for en barnehageplass. Formannskapet vedtar at endringen trer i kraft SAKSUTREDNING Klæbu Kommunes betalingsregulativ ble lagt ut til høring På dette tidspunktet var det enda usikkerhet knyttet til de statlig regulerte betalingssatsene og det endelige statsbudsjettet. Regulativet ble lagt fram med de satsene som på det tidspunktet var riktig og som det var rimelig å anta at skulle være gjeldende for Foreldrebetalingssatsen for heltidsbarnehageplass har ligget fast under hele perioden med barnehagereformen. I skriv fra Utdanningsdirektoratet datert har denne satsen økt og kommunen kan dermed også øke sin sats. Korrigert tabell s. 2 vedtatt betalingsregulativ 2014: Endring 100% pl. inntil 9,5t pr dag ,2% 80% pl. inntil 9,5t pr dag ,2% 60% pl. inntil 9,5t pr dag ,2% Satsene for deltidsplasser øker med lik prosentvis økning som maksimalprisen. Virkningstidspunktet for endringen er satt fra staten til Grunnet at kommunen ikke har behandlet dette tidligere settes virkningstidspunktet for økningen til som vil være første mulig faktureringstidspunkt. Alle som berøres av endringen vil bli informert før den trer i kraft. Side 8 av 16

9 Sak 4/14 ØKONOMISK EFFEKT Endringen vil medføre økte driftsinntekter for kommunen Anslagsvis vil denne endringen gi kommunen kr kr i økte inntekter avhengig av antall barn og oppholdstid til barna. Side 9 av 16

10 Sak 5/14 Flytting av Sentrum barnehage Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret 5/14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at virksomheten ved Sentrum barnehage fra og med flyttes til ny barnehage på Tanem. Fra samme tidspunkt opphører leiekontrakten datert 6/ mellom CTM-eiendom og Klæbu kommune. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Kommunestyret vedtok under budsjettbehandlingen for perioden at bygging av ny barnehage på Tanem gjennomføres i 2014 innenfor en økonomisk ramme på 35 millioner kroner. Det er inngått en avtale med Aasen Bygg AS om oppstart av byggeprosjektet medio februar 2014 og ferdigstillelse medio november Det planlegges barnehagedrift i den nye barnehagen fra og med 1. januar I vedtatt barnehageplan står at utbyggingen på Tanem kan sees i sammenheng med mulig avvikling av Sentrum barnehage eller Sletten barnehage Grindvollen. Når det gjelder Sentrum barnehage hvor bygningen eies av CTM- eiendom, ble det den inngått leieavtale mellom Klæbu kommune og nevnte firma fram til høsten I avtalen står at nærmere tidspunkt avklares mellom utleier og leietaker senest og at leietaker holder utleier jevnlig orientert om eventuelt varighetstidspunkt. Rådmannen har holdt CTM-eiendom orientert om framdrift i planleggingsprosessen og mulig oppstartdato. I barnehageplanen står at Sletten barnehage Grindvollen er vedtatt solgt når erstatningsbarnehage er etablert og at bygging av barnehage i Gjellan/Trøåsen kan vurderes som erstatningsbarnehage for Grindvollen når den er etablert. Rådmannen har også under budsjettkonferansen i mai gitt signaler om at barnehagen også kan vurderes avviklet i forbindelse med etablering av ny barnehage på Tanem. I anbudsdokumentene til den nye barnehagen står at det ønskes primært et bygningsanlegg som gjennom et baseutgangspunkt i stor grad er tilpasningsfleksibelt med hensyn til drift i Side 10 av 16

11 Sak 5/14 mindre grupper. Utgangspunktet er at barnehagen vil ha plass til 36 småbarn og 36 storbarn. Gjøres dette om til storbarnsekvivalenter blir det 90 barn. Erfaringer viser at antall små og store barn som er i barnehagen vil variere fra år til år. Godkjenningen vil si noe om maks grensene for barn under og over 3 år. I funksjonsbeskrivelsen er det også antydet at antall ansatte vil være på tilnærmet 16 årsverk fordelt på 20 ansatte. Det er dette som per dato er rammene for antall barn og personell i barnehagen. Endelig godkjenning med vedtatte maksangivelser for antall barn og voksne blir gitt når barnehagen er ferdig. Her gis en oversikt over antall barn i barnehagene i Klæbu utenom Tanem, og antall barn i disse barnehagene tilhørende Tanem, Hyttfossen, Tulluan, Lappen og Moen (i sum her benevnt som Tanemområdet). Tanem barnehage, Jonettaplassen og Tussestua berøres nødvendigvis ikke av flyttingen, og følgelig denne oversikten, men har til orientering henholdsvis 63, 10 og 8 barn. Antall barn Antall barn tilhørende Tanemsområdet 1) Betel Knærten Hesteskoen Sentrum Sletten Grindvollen Rydland Sum Ikke tatt med de som skal begynne på skolen høsten 2014 Som det går fram av denne oversikten er det totalt 65 barn som hører til Tanemsområdet. Barna er fordelt på kommunale og ikke kommunale barnehager. Dersom en vurderer Sletten ut fra hvert hus, er det i dag fleste barna fra Tanemområdet på Sentrum barnehage, men vi ser også at det er fra 8 til 10 barn i mange av de andre barnehagene. Vurdering Sentrum barnehage har vært lokalisert i CTM bygget siden De ansatte har drevet barnehagen i lokaler som har vært og fortsatt er utfordrende på grunn av byggets utforming og tilstand, selv om det over tid er gjort forbedringer. Det å drive barnehagen i leide lokaler er også krevende eksempelvis fordi det i dette tilfelle er Klæbu kommune som leietaker og som barnehageeier som er ansvarlig for at bygget er i forsvarlig stand til barnehagedrift. Rådmannen viser her spesielt til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Samtidig er utleier ved CTM-eiendom ansvaret for utbedringer av feil og mangler ved bygget. De ansatte på Sentrum barnehage har jobbet sammen over mange år. Rådmannens oppfatning er at barnehagen er preget av et meget godt samarbeidsklima og arbeidsmiljø. Noe som blant annet bekreftes i medarbeiderundersøkelsen. Barnehagen har også hatt et relativt stabilt lavt sykefravær over tid. Det kan nevnes at personalet ved Sentrum barnehage sammen har arbeidet mye med det å bli gode på å jobbe i team. Målet var å få maksimalt ut av samarbeid, den enkeltes kompetanse og at de ansatte er trygg i sin rolle og trygge på sine medarbeidere. Med bakgrunn i det overnevnte arbeidet som er gjort på Sentrum og i tillegg til at det i dag er mange av barna i barnehagen som hører til på Tanemsområdet, er rådmannens standpunkt at ledelsen og det øvrige personalet på Sentrum overføres til den nye barnehagen på Tanem. Rådmannen er innforstått med at antall barn som tilhører Tanemsområdet nok over tid har vært varierende fra barnehage til barnehage, men i overføringstidspunktet er nevnte fordeling Side 11 av 16

12 Sak 5/14 en realitet. I tillegg er det rådmannens vurdering at et personale som kjenner hverandre og som arbeider godt sammen, både seg imellom og med leder, vil gjøre overgangen til en ny barnehage enklere og raskere, og framstå med god kvalitet når det gjelder formidling av barnehagens innhold. CTM- eiendom er telefonisk informert om at leieforholdet tilknyttet Sentrum barnehage opphører og at de vil bli skriftlig orientert om avviklingen av leieforholdet på et senere tidspunkt. Etter rådmannens vurdering er det i dag stor usikkerhet knyttet til konsekvensene av de to neste hovedopptakene i barnehagen, både for hovedopptaket knyttet til oppstart høsten 2014, påfølgende oppstart ved ny barnehage og hovedopptaket for høsten Dette har sin bakgrunn i resultatene av årets opptak og hva dette har for virkninger for den nye barnehagen på Lauvåsen, ny barnehage på Tanem fom og en eventuell utvidelse ved Jonettaplassen. Som en konsekvens av usikkerhet knyttet til hovedopptakene som nevnt overfor er rådmannen av den oppfatning at Sletten barnehage, Grindvollen, ikke automatisk avvikles eller flyttes som en del av at ny barnehage på Tanem tas i bruk, men at dette vurderes kontinuerlig. Det er avholdt orienteringsmøte med Fagforbundet og Utdanningsforbundet om saken. De gir sin tilslutning til rådmannens standpunkt. Økonomiske og administrative konsekvenser Det må påregnes at flyttingen av personell og materiale fra Sentrum barnehage til ny barnehage på Tanem medfører noen kostnader. De administrative konsekvensene blir minimalisert ved at ledelsen og hele personalet flyttes over. De største utfordringene ligger nok i gjennomføringen av de nevnte hovedopptakene. Side 12 av 16

13 Sak 6/14 Tilstandsrapport skole Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 6/14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rapporten om tilstanden i grunnskolen i Klæbu for skoleåret 2012/2013 til etterretning. SAKSUTREDNING Vedlegg Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret 2012/2013 og høsten 2013 Saksopplysninger Det er fastsatt i opplæringslova og privatskolelova at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld.nr 31 ( ) framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følge opp utviklinga av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret Det er viktig å merke seg at den delen av undersøkelsen som omhandler elevenes læringsmiljø ikke har oppdaterte tall pga endring i tidspunkt for gjennomføring av undersøkelsen. Resultatene for 2003 er jobbet med på skolenivå. Resultatene er kommentert under hvert enkelt punkt som omhandler trivsel, mobbing, faglige utfordringer og mestring. Side 13 av 16

14 Sak 6/14 Når det gjelder resultater, gjelder dette nasjonale prøver på og 9.trinn og eksamensresultater og grunnskolepoeng for ungdomstrinnet. Resultatene for de enkelte trinn er kommentert i rapporten. Rapporten viser framgang i grunnskolepoengfor ungdomstrinnet. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Rapporten viser at ikke alle elever som avslutter grunnskolen begynner i vidergående opplæring. Vurdering Rapporten om grunnskolen gir viktig informasjon til skoleeier om tilstanden for noen områder av arbeidet i grunnskolen i Klæbu. Det viktigste er likevel den kunnskapen hver enkelt skole har om resultatet av det arbeidet som gjøres. Rapporten gir også en indikasjon om hvilke områder som er grunnlag for diskusjoner rundt, og vedtak om forbedringstiltak. I de tilfeller at resultatene er gode, kan det fortelle at en er på rett vei og gir grunnlag for å forsterke god praksis. Rapporten viser at det gjøres mye godt læringsarbeid i skolene i Klæbu. Elever i Klæbu har veldig gode resultater på nasjonale prøver. Dette både når vi ser på utviklinga over tid og når vi sammenligner resultatene med andre kommuner og hele landet. Det er også gledelig med den positive utviklinga når det gjelder grunnskolepoeng. Det må i arbeidet framover legges vekt på å styrke samarbeidet med videregående opplæring i forhold til frafallsproblematikk. Det arbeidet som er i gang i forhold til styrking av ungdomstrinnet i forhold til skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing og regning i alle fag, mener vi vil bidra til elevenes motivasjon og mestring. Økonomiske og administrative konsekvenser Rapporten har ingen økonomiske konsekvenser. Rapporten gir administrasjonen kunnskap om arbeidet i skolene. Dette vil være med i det kompetanse- og utviklingsarbeidet som foregår i Klæbu på skoleområdet. Side 14 av 16

15 Sak 7/14 Budsjett oversendelse av høringsuttalelser Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Daniel Kvisten Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 7/14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg Høringsuttalelser Saksopplysninger Formannskapet har i møte gjennomgått, lest og vurdert innkomne merknader. Merknadene var informative og godt begrunnet. Mottatte høringsuttalelser tas til orientering. Høringsuttalelsene videresendes de respektive utvalg som informasjon. Side 15 av 16

16 Sak 8/14 Åpen post - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 8/14 Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saker / Tema - Budsjettet for 2014, konsekvenser for oppvekstområdet - Turstier Orientering om prosjekt temakart for friluftsliv fra Trondheimregionens friluftsråd Side 16 av 16

17 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/5-1 Referat og meldinger - Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid tar refererte journalposter til orientering. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Sett inn saksutredningen over denne linja

18 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: OP Utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ KUL/OPP//ANI A21 & /13 Kunnskapsdepartementet Høring forslag til endringer i barnehageloven - Utvidelse av retten til barnehageplass 13/ RÅD/RÅD/ANI A /13 Kunnskapsdepartementet Høring - Forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven 13/ KUL/OPP//ANI A40 47/14 Utdanningsdirektoratet Elevstatus for elever som har tatt fag fra videregående skoleåret 2013/2014

19 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Samarbeidsavtale mellom Klæbu kommune og ikke-kommunale barnehager Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at forslaget til samarbeidsavtale mellom Klæbu kommune og de ikkekommunale barnehagene legges til grunn for avtaler med hver enkelt barnehage. SAKSUTREDNING Vedlegg Utkast til avtale mellom Klæbu kommune og ikke-kommunale barnehager Saksopplysninger Klæbu kommune har hatt en samarbeidavtale med de ikke-kommunale barnehagene som er fra De mange endringene i lov og avtaleverk de siste årene- og særlig overgangen til rammefinansiering av sektoren fra 1.januar 2011, har gjort det nødvendig å gjøre vesentlige endringer. De private barnehagene har selv tatt initiativ til, og følt behov for, å få en slik avtale på plass. Det ble enighet om å legge mønsteravtalen for samarbeidsavtaler- utarbeidet av KS og PBL(Private Barnehagers Landsforbund) til grunn for den lokale samarbeidavtalen. Klæbu kommune utarbeidet et utkast på grunnlag av dette og sendte det på høring til de ikkekommunale barnehagene med høringsfrist 25.januar. Det har ikke kommet noen høringssvar. Vurdering En oppdatert samarbeidavtale vil lette samarbeidet med de ikke-kommunale barnehagene. Formålet med avtalen er å sikre et kvalitetsmessig godt og trygt tilbud for både barn og foreldre/foresatte. Økonomiske og administrative konsekvenser Barnehageloven med forskrifter gir kommunen en rekke oppgaver overfor de ikkekommunale barnehagene. Gjennom en samarbeidsavtale kan en sikre at en har rutiner for gjennomføring av disse oppgavene. En slik samarbeidsavtale har ingen økonomiske konsekvenser.

20

21

22

23

24

25

26 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: A11 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Nye vedtekter for kommunale barnehager Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til nye vedtekter for de kommunale barnehagene i Klæbu. Nye vedtekter blir gjeldene fra dags dato. SAKSUTREDNING Vedlegg Vedtekter vedtatt av kommunestyret Forslag til nye vedtekter for kommunale barnehager i Klæbu Saksopplysninger Det har oppstått et behov for å endre og legge til bestemmelser i vedtektene for å gi foreldre mer presis informasjon. Dette gjelder spesielt i forhold til regelverket omkring opptak og oppsigelse av barnehageplass. I punkt 2 har det kommet inn ei direkte henvisning til formålspararafen i barnehageloven. Det er foreslått noen endringer i punkt 3: Når det gjelder plassering i en bestemt barnehage for barn med nedsatt funksjonsevne, vil kommunen vurdere hvor det beste tilbudet kan gis ut fra barnets behov. Dette trenger ikke være i tråd med foreldres prioriterte ønsker. Loven har til hensikt å legge størst vekt på foreldres ønske om plassering i en bestemt barnehage. Det er dette som er grunnlaget for klageretten. Når kommunen skal gjennomføre opptak i sine barnehager, må det ved fordelinga til den enkelte barnehage være noen kriterier som kan brukes når flere enn det er plass til, søker en bestemt barnehage. Det har likevel vært viktig å presisere at overordna de kriteriene som her er foreslått, må være ei helhetlig vurdering for best mulig å ivareta det pedagogiske tilbudet. Som eksempel i ei slik vurdering kan nevnes fordeling etter alder og kjønn eller begrunnelse i barnehagens kompetanse på et bestemt område. Det er i forslaget til nye vedtekter under punkt 3 tatt med et punkt om foreldres klagerett i forhold til vedtak om barnehageplass. Det er også tatt inn at det er manglende betaling i to måneder, som er grunnlag for kommunen ved oppsigelse av barnehageplassen. Det er foreslått endringer i punkt 6 om barnehagenes åpningstid:

27 Det er tatt inn et punkt om hovedregelen for åpningstida i de kommunale barnehagene, men at enkeltbarnehager kan gi et tilbud utover dette. Før det blir tatt beslutning om et slikt avvik, skal det gjøres ei behovsvurdering. Det er foreslått at barnehagene holder stengt onsdag før skjærtorsdag og i mellomjula. Når det gjelder punkt 11, er den retten som tidligere gav mulighet for ved flytting å søke om å beholde plassen utover 3 måneder, tatt bort. Vurdering Det er viktig med presis og god informasjon til brukerne av barnehagen. Dette gjelder både hvordan tilbudet er organisert og om det lovverket som ligger til grunn. Kommunen har ansvaret for det samordna opptaket i barnehagene. Dette inkluderer også de private barnehagene. Loven sier noe om fortrinnsrett til barnehageplass, men vedtektene kan gi ytterligere informasjon til foreldre om hva som vil bli vurdert når en skal vurdere opptaket til den enkelte barnehage. Her har de ikke-kommunale barnehagene nedfelt i sine vedtekter de kriteriene de legger til grunn. Når foreldre får avslag på sitt første eller andre ønske, skal avslaget begrunnes. Vurderinga bak de endringene som er foreslått om opptakskriterier er at de skal gjøre opptaksprosessen enda bedre. Med overgang til ny barnehage midt i barnehageåret 2014/2015 er det også vektlagt å jobbe med god og tydelig informasjon til foreldre i forkant av årets opptak. Det har i den løpende evaluring og vurdering av det tilbudet kommunen kan gi i sine barnehager, kommet fram at etterspørsel etter å bruke plassen i forbindelse med jul og påske er svært lav. Barnehagene holder ofte på slike dager åpent for ett til to barn. Det er alltid forespørsel om behov i forkant, men meldt behov står ikke i forhold til det reelle behovet. Lederne i barnehagene gir positive tilbakemeldinger på stenging i forbindelse med jul og påske. Det vil lette ferieavviklinga for personalet når barnehagen er stengt. Det vil kunne gi et bedre tilbud når alle barna er tilstede. De ikke-kommunale barnehagene har stengt i forbindelse med jul og påske. Knærten friluftsbarnehage har stengt hele påskeuka og to virkedager i jula. Betel holder stengt hele jul og påske. Begrunnelsen for å endre punkt 11om mulighet for å beholde plassen lenger ved flytting, er at de kommunale barnehagene ikke vil få refusjon fra andre kommuner for barn i kommunale barnehager. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslagene vil ikke føre til økte utgifter. Det vil kunne føre til innsparinger at en ikke holder barnehagene åpne for veldig få brukere.

28

29

30

31

32

33 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Daniel Kvisten Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Endring av sats for foreldrebetaling for barnehageplass Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar å endre betalingsregulativet for 2014 ihht. til ny maksimal foreldrebetaling for en barnehageplass. Formannskapet vedtar at endringen trer i kraft SAKSUTREDNING Klæbu Kommunes betalingsregulativ ble lagt ut til høring På dette tidspunktet var det enda usikkerhet knyttet til de statlig regulerte betalingssatsene og det endelige statsbudsjettet. Regulativet ble lagt fram med de satsene som på det tidspunktet var riktig og som det var rimelig å anta at skulle være gjeldende for Foreldrebetalingssatsen for heltidsbarnehageplass har ligget fast under hele perioden med barnehagereformen. I skriv fra Utdanningsdirektoratet datert har denne satsen økt og kommunen kan dermed også øke sin sats. Korrigert tabell s. 2 vedtatt betalingsregulativ 2014: Endring 100% pl. inntil 9,5t pr dag ,2% 80% pl. inntil 9,5t pr dag ,2% 60% pl. inntil 9,5t pr dag ,2% Satsene for deltidsplasser øker med lik prosentvis økning som maksimalprisen. Virkningstidspunktet for endringen er satt fra staten til Grunnet at kommunen ikke har behandlet dette tidligere settes virkningstidspunktet for økningen til som vil være første mulig faktureringstidspunkt. Alle som berøres av endringen vil bli informert før den trer i kraft. ØKONOMISK EFFEKT Endringen vil medføre økte driftsinntekter for kommunen Anslagsvis vil denne endringen gi kommunen kr kr i økte inntekter avhengig av antall barn og oppholdstid til barna.

34 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Folland Arkiv: 614 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/33-1 Flytting av Sentrum barnehage ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar at virksomheten ved Sentrum barnehage fra og med flyttes til ny barnehage på Tanem. Fra samme tidspunkt opphører leiekontrakten datert 6/ mellom CTM-eiendom og Klæbu kommune. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAKSUTREDNING Saksopplysninger Kommunestyret vedtok under budsjettbehandlingen for perioden at bygging av ny barnehage på Tanem gjennomføres i 2014 innenfor en økonomisk ramme på 35 millioner kroner. Det er inngått en avtale med Aasen Bygg AS om oppstart av byggeprosjektet medio februar 2014 og ferdigstillelse medio november Det planlegges barnehagedrift i den nye barnehagen fra og med 1. januar I vedtatt barnehageplan står at utbyggingen på Tanem kan sees i sammenheng med mulig avvikling av Sentrum barnehage eller Sletten barnehage Grindvollen. Når det gjelder Sentrum barnehage hvor bygningen eies av CTM- eiendom, ble det den inngått leieavtale mellom Klæbu kommune og nevnte firma fram til høsten I avtalen står at nærmere tidspunkt avklares mellom utleier og leietaker senest og at leietaker holder utleier jevnlig orientert om eventuelt varighetstidspunkt. Rådmannen har holdt CTM-eiendom orientert om framdrift i planleggingsprosessen og mulig oppstartdato. I barnehageplanen står at Sletten barnehage Grindvollen er vedtatt solgt når erstatningsbarnehage er etablert og at bygging av barnehage i Gjellan/Trøåsen kan vurderes som erstatningsbarnehage for Grindvollen når den er etablert. Rådmannen har også under budsjettkonferansen i mai gitt signaler om at barnehagen også kan vurderes avviklet i forbindelse med etablering av ny barnehage på Tanem. I anbudsdokumentene til den nye barnehagen står at det ønskes primært et bygningsanlegg som gjennom et baseutgangspunkt i stor grad er tilpasningsfleksibelt med hensyn til drift i mindre grupper. Utgangspunktet er at barnehagen vil ha plass til 36 småbarn og 36 storbarn. Gjøres dette om til storbarnsekvivalenter blir det 90 barn. Erfaringer viser at antall små og store barn som er i barnehagen vil variere fra år til år. Godkjenningen vil si noe om maks grensene for barn under og over 3 år. I funksjonsbeskrivelsen er det også antydet at antall ansatte vil være på tilnærmet 16 årsverk fordelt på 20 ansatte. Det er dette som per dato er

35 rammene for antall barn og personell i barnehagen. Endelig godkjenning med vedtatte maksangivelser for antall barn og voksne blir gitt når barnehagen er ferdig. Her gis en oversikt over antall barn i barnehagene i Klæbu utenom Tanem, og antall barn i disse barnehagene tilhørende Tanem, Hyttfossen, Tulluan, Lappen og Moen (i sum her benevnt som Tanemområdet). Tanem barnehage, Jonettaplassen og Tussestua berøres nødvendigvis ikke av flyttingen, og følgelig denne oversikten, men har til orientering henholdsvis 63, 10 og 8 barn. Antall barn Antall barn tilhørende Tanemsområdet 1) Betel Knærten Hesteskoen Sentrum Sletten Grindvollen Rydland Sum ) Ikke tatt med de som skal begynne på skolen høsten 2014 Som det går fram av denne oversikten er det totalt 65 barn som hører til Tanemsområdet. Barna er fordelt på kommunale og ikke kommunale barnehager. Dersom en vurderer Sletten ut fra hvert hus, er det i dag fleste barna fra Tanemområdet på Sentrum barnehage, men vi ser også at det er fra 8 til 10 barn i mange av de andre barnehagene. Vurdering Sentrum barnehage har vært lokalisert i CTM bygget siden De ansatte har drevet barnehagen i lokaler som har vært og fortsatt er utfordrende på grunn av byggets utforming og tilstand, selv om det over tid er gjort forbedringer. Det å drive barnehagen i leide lokaler er også krevende eksempelvis fordi det i dette tilfelle er Klæbu kommune som leietaker og som barnehageeier som er ansvarlig for at bygget er i forsvarlig stand til barnehagedrift. Rådmannen viser her spesielt til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Samtidig er utleier ved CTM-eiendom ansvaret for utbedringer av feil og mangler ved bygget. De ansatte på Sentrum barnehage har jobbet sammen over mange år. Rådmannens oppfatning er at barnehagen er preget av et meget godt samarbeidsklima og arbeidsmiljø. Noe som blant annet bekreftes i medarbeiderundersøkelsen. Barnehagen har også hatt et relativt stabilt lavt sykefravær over tid. Det kan nevnes at personalet ved Sentrum barnehage sammen har arbeidet mye med det å bli gode på å jobbe i team. Målet var å få maksimalt ut av samarbeid, den enkeltes kompetanse og at de ansatte er trygg i sin rolle og trygge på sine medarbeidere. Med bakgrunn i det overnevnte arbeidet som er gjort på Sentrum og i tillegg til at det i dag er mange av barna i barnehagen som hører til på Tanemsområdet, er rådmannens standpunkt at ledelsen og det øvrige personalet på Sentrum overføres til den nye barnehagen på Tanem. Rådmannen er innforstått med at antall barn som tilhører Tanemsområdet nok over tid har vært varierende fra barnehage til barnehage, men i overføringstidspunktet er nevnte fordeling en realitet. I tillegg er det rådmannens vurdering at et personale som kjenner hverandre og

36 som arbeider godt sammen, både seg imellom og med leder, vil gjøre overgangen til en ny barnehage enklere og raskere, og framstå med god kvalitet når det gjelder formidling av barnehagens innhold. CTM- eiendom er telefonisk informert om at leieforholdet tilknyttet Sentrum barnehage opphører og at de vil bli skriftlig orientert om avviklingen av leieforholdet på et senere tidspunkt. Etter rådmannens vurdering er det i dag stor usikkerhet knyttet til konsekvensene av de to neste hovedopptakene i barnehagen, både for hovedopptaket knyttet til oppstart høsten 2014, påfølgende oppstart ved ny barnehage og hovedopptaket for høsten Dette har sin bakgrunn i resultatene av årets opptak og hva dette har for virkninger for den nye barnehagen på Lauvåsen, ny barnehage på Tanem fom og en eventuell utvidelse ved Jonettaplassen. Som en konsekvens av usikkerhet knyttet til hovedopptakene som nevnt overfor er rådmannen av den oppfatning at Sletten barnehage, Grindvollen, ikke automatisk avvikles eller flyttes som en del av at ny barnehage på Tanem tas i bruk, men at dette vurderes kontinuerlig. Det er avholdt orienteringsmøte med Fagforbundet og Utdanningsforbundet om saken. De gir sin tilslutning til rådmannens standpunkt. Økonomiske og administrative konsekvenser Det må påregnes at flyttingen av personell og materiale fra Sentrum barnehage til ny barnehage på Tanem medfører noen kostnader. De administrative konsekvensene blir minimalisert ved at ledelsen og hele personalet flyttes over. De største utfordringene ligger nok i gjennomføringen av de nevnte hovedopptakene.... Sett inn saksutredningen over denne linja

37 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Arkiv: 614 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/88-1 Tilstandsrapport skole Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rapporten om tilstanden i grunnskolen i Klæbu for skoleåret 2012/2013 til etterretning. SAKSUTREDNING Vedlegg Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret 2012/2013 og høsten 2013 Saksopplysninger Det er fastsatt i opplæringslova og privatskolelova at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld.nr 31 ( ) framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følge opp utviklinga av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret Det er viktig å merke seg at den delen av undersøkelsen som omhandler elevenes læringsmiljø ikke har oppdaterte tall pga endring i tidspunkt for gjennomføring av undersøkelsen. Resultatene for 2003 er jobbet med på skolenivå. Resultatene er kommentert under hvert enkelt punkt som omhandler trivsel, mobbing, faglige utfordringer og mestring. Når det gjelder resultater, gjelder dette nasjonale prøver på og 9.trinn og eksamensresultater og grunnskolepoeng for ungdomstrinnet. Resultatene for de enkelte trinn er kommentert i rapporten. Rapporten viser framgang i grunnskolepoengfor ungdomstrinnet. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole.

38 Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Rapporten viser at ikke alle elever som avslutter grunnskolen begynner i vidergående opplæring. Vurdering Rapporten om grunnskolen gir viktig informasjon til skoleeier om tilstanden for noen områder av arbeidet i grunnskolen i Klæbu. Det viktigste er likevel den kunnskapen hver enkelt skole har om resultatet av det arbeidet som gjøres. Rapporten gir også en indikasjon om hvilke områder som er grunnlag for diskusjoner rundt, og vedtak om forbedringstiltak. I de tilfeller at resultatene er gode, kan det fortelle at en er på rett vei og gir grunnlag for å forsterke god praksis. Rapporten viser at det gjøres mye godt læringsarbeid i skolene i Klæbu. Elever i Klæbu har veldig gode resultater på nasjonale prøver. Dette både når vi ser på utviklinga over tid og når vi sammenligner resultatene med andre kommuner og hele landet. Det er også gledelig med den positive utviklinga når det gjelder grunnskolepoeng. Det må i arbeidet framover legges vekt på å styrke samarbeidet med videregående opplæring i forhold til frafallsproblematikk. Det arbeidet som er i gang i forhold til styrking av ungdomstrinnet i forhold til skolebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing og regning i alle fag, mener vi vil bidra til elevenes motivasjon og mestring. Økonomiske og administrative konsekvenser Rapporten har ingen økonomiske konsekvenser. Rapporten gir administrasjonen kunnskap om arbeidet i skolene. Dette vil være med i det kompetanse- og utviklingsarbeidet som foregår i Klæbu på skoleområdet.

39 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Torsdag 30. januar, 2014 Klæbu kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret og høsten 2013

40 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Bakgrunn Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Fakta Det er 923 elever i kommunen per Korrigerte driftsutgifter per elev er kr ,- Side 2 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

41 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold 1. Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Faglig utfordring Mestring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Nasjonale prøver - fritatt og ikke deltatt Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Side 3 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

42 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Hovedområder og indikatorer 1.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 4 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

43 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Når det gjelder lærertetthet ser vi ei positiv utvikling over tid i Klæbu. Spesielt gjelder dette ungdomstrinnet. For ungdomstrinnet gjelder dette både når en ser på utviklinga i et tidperspektiv og når det gjelder sammenlignet med sammenlignbare kommuner, Sør-Trøndelag fylke og landet forøvrig. Barnetrinnet har også ei positiv utvikling over tid, men ligger fortsatt dårligere an enn de vi statisk blir sammenlignet med Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Side 5 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

44 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar » Årsverk for undervisningspersonale 71,1 71,6 75,5 80,2 80,2 Klæbu kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering I disse tallene inngår også tid til ledelse og andre oppgaver som skolen skal løse f.eks. rådgivning, tid til sosiallærer, IKT, En må se på årsverksutviklingen når en vurderer indikatoren for lærertetthet. Når det gjelder undervisning omfatter dette tallet også spesialundervisning Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Det er verdt å merke seg at det har skjedd endringer i forhold til elevundersøkelsen. Gjennomføringstidspunktet er endret fra vår til høst. Det ble derfor ikke obligatorisk å avholde undersøkelsen våren De resultatene dere ser her fra den offisielle statistikken er hentet fra undersøkelsen 2011/2012. Klæbu kommune gjennomførte likevel elevundersøkelsen våren 2013 for elever på 7. og 10.trinn. Tallene fra denne kommer ikke inn i denne statistikken fordi den obligatoriske er flyttet til høsten Den nye undersøkelsen kan ikke automatisk sammenlignes med den gamle, da det er gjort vesentlige endringer i spørsmålene. Den elevundersøkelsen som er gjennomført høsten 2013 har ikke registrerte data enda fordi svarfristen er utsatt til 10.januar. Resultatene fra undersøkelsen i vår foreligger for hver skole. Der er de behandlet på skolenivå og i skolemiljøutvalg. Side 6 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

45 Kan inneholde data under publiseringsgrense Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 7 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

46 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Det positive med disse tallene at elevene i Klæbu trives bedre med sine lærere enn de vi sammenligner oss med. Det er også bra at det er ei positiv utvikling over tid. I den undersøkelsen som er gjennomført våren 2013 svarer 83% av elevene at de trives godt eller svært godt på skolen. Det er åtte av elevene som svarer at ikke trives noe særlig. Oppgaven for skolene blir å identifisere de som ikke trives og sette inn tiltak. Side 8 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

47 Kan inneholde data under publiseringsgrense Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 9 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

48 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering I elevundersøkelsen er mobbing definert slik:"...gjentatt negativ eller "ondsinnet" adferd fra en eller flere elever rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Når det gjelder mobbetallene, så har ungdomstrinnet hatt den mest positive utviklinga. Her viser tallene at ungdomstrinnet kan vise til lavere rapportert mobbing enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Det en ser er at tallene for rapportert mobbing beveger seg lite over tid I undersøkelsen fra 2013 er det 3% av elevene på 7. og 10.trinn som melder om at de har blitt mobbet. Tallene for den enkelte skole er kjent for skolen. Nærmere 4% av elevene melder om at de har deltatt i mobbing. Ut fra tallene på skolenivå, settes det opp tiltak for hvordan skolene jobber med resultatene.. Klæbu kommune har sluttet seg til Manifest mot mobbing og har nulltoleranse som mål for arbeidet. Side 10 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

49 Kan inneholde data under publiseringsgrense Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 11 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

50 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Faglig veiledning er betydningsfullt for at elevene skal kunne nå læringsmålene og få ei god faglig utvikling. Det foreligger ikke nye sammenlignbare tall for undersøkelsen fra Tallene fra 2011/2012 bygger på et sammendrag av svar på flere spørsmål. Ved å gå inn på enkeltspørsmål for våren 2013 ser det ut til at skolene i Klæbu fortsatt må sette seg som mål å tydligjøre arbeidet med den faglige veiledninga. Side 12 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

51 Kan inneholde data under publiseringsgrense Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 13 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

52 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Faglig utfordring er betydningsfullt for at elevene skal kunne nå læringsmålene og få ei god faglig utvikling og må ses i sammenheng med faglig veiledning. Det foreligger ikke nye sammenlignbare tall for undersøkelsen fra Tallene fra 2011/2012 bygger på et sammendrag av svar på flere spørsmål. Fokus på arbeid med faglige utfordringer vil være viktig i arbeidet med de lokale læreplanene. Side 14 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

53 Kan inneholde data under publiseringsgrense Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 15 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

54 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Klæbu kommune har elever som kan vise til gode resultater på nasjonale prøver og gode resultater når de går ut av grunnskolen. Likevel melder de gjennom elevundersøkelsen om en lavere opplevelse av mestring enn de vi sammenligner oss med. Det må være et mål for skolene i Klæbu å arbeide med elevenes opplevelse av mestring. Side 16 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

55 Kan inneholde data under publiseringsgrense Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 17 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

56 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Når det gjelder lesing på 5.trinn har elvene i Klæbu svært gode resultater. De presterer over snittet for alle de vi sammenlignes med. Det som er spesielt gledelig er at andelen elever som presterer på det laveste nivået går ned og at elever på mestringsnivå 3 øker. Side 18 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

57 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

58 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 20 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

59 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 21 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

60 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Når det gjelder resultatene for ungdomstrinnet, ser en at storparten av elevene er på mestringsnivå 3 og 4. Det har blitt noen elever færre på det høyeste nivået og noen flere på mestringsnivå 1. Skolene har god oversikt over egne resultater og jobber godt med oppfølging. Side 22 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

61 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 23 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

62 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Når det gjelder regning for 5.trinn, har elevene bedre resultater enn alle vi sammenligner oss med. Nesten 40% av elevene er på det høyeste mestringsnivået. Side 24 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

63 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 25 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

64 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 26 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

65 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen hentet fra Skoleporten Side 27 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

66 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Når det gjelder regning for 8. og 9.trinn, så ser vi også at elevene fra Klæbu presterer langt over de vi sammenligner oss med. Det er færre elever på det laveste mestringsnivået og flere på det høyeste. Side 28 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

67 Kan inneholde data under publiseringsgrense Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 29 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

68 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Når det gjelder engelsk for 5.trinn, har elever gode resultater når vi sammenlignes med andre. Når det gjelder variasjoner fra år til år blir dette analysert og jobbet med på skolenivå Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 30 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

69 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 31 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

70 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Når det gjelder engelsk for 8.trinn, kommer også Klæbu godt ut spesielt i forhold til at vi har færre elever på mestringsnivå 1 og 2. tabellen viser også at det er ei positiv utvikling over tid. Side 32 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

71 Kan inneholde data under publiseringsgrense Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 33 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

72 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Klæbu kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Når det gjelder eksamen, ser vi at det fortsatt er slik at elever fra Klæbu har resultater på skriflig eksamen som er inder gjennomsnittet for de vi kan sammenligne oss med. Side 34 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014

73 Kan inneholde data under publiseringsgrense Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Klæbu kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Når det gjelder grunnskolepoeng, har Klæbu en positiv framgang over tid. Resultatene ligger over kommunegruppe 10 som består av sammenlignbare kommuner. Side 35 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2014