Gammelthus-minimalt energiforbruk

Transkript

1 1 Gammelthus-minimalt energiforbruk Forprosjektmed målsettingå utrede mulighetenefor å rehabilitere et gammeltverneverdighusned mot passivhusstandardsamtidig som det tas hensyntil byggeskikksaspektet.

2 2 Bakgrunnenfor prosjektet: Huseter helårsboligfor en familie på 5 og liggerpå Tromøyautenfor Arendal.Densomskriverdette, er mor i huset. Det er et såkaltmidtgangshus,et skipperhusfra ca1760,somliggerhelt nedi vannkanten. Grunnflatener på ca100m2over 2,5 etasjer.i kjellerener det rom med grueog bakerovn,samt matkjeller.til husethøreret megetgodt bevarthageanleggmed murer, bed,buskerog tr ær helt fra det ble anlagt,og stort steinbryggeanlegg(for seilskuter)og badestrand. Bådeutvendigog innvendiger huset megetgodt bevart,ogi godstand.utvendigpanel,vinduer, listverkog dørerer for en stor del originalt.et uthushar vi også,men det er ikkei bruk til bolig. Til husethar det vært en drengestue,av sammeårgang.denhar min søstermedfamilie overtatt, og den er blitt påbygd,slikat dener blitt en fullverdigbolig.herer det i dennyedelenav huset vannbårengulvvarmemed pelletskjelsomenergikilde,og med radiatorerinn i dengamledelenav huset. I 2003ble det ogsåbyggeten kårboligtil mine foreldre på tunet. Dette husetblir i dagbrukt som ferieboligav øvrigfamilie. Sammenutgjør disse4 huseneet nydeligtun, og er regulerttil hensynsområdebevaringsammen med naboenshusogså,altsåtil sammen5 hus. Herpå tunet har vi altsågammelt hus,nytt husog gammelthusmed tilbygg,4 husstanderom vi tar alle med. Vi har i utgangspunktetvalgtå konsentrereossom vårt egethus,somer det storehovedhuset,men synesi utgangspunktetogsådet er interessantå sepå eventuellefellesløsningerpå energibrukeni fremtiden. Vi vil sepå energibruken,hvilkeenergikildersomer hensiktsmessige,metoder for etterisolering,er det kommetny teknologipå områdetsomvi ikkevet om?

3 3 Tanker,ideer og spørsmålrundt dissetemaenehar vi vært fulle av,og følte at vi trengte råd av fagfolkviderei prosessen.vi vet av erfaringat et sågammelthuskreverspesiellkompetanseog omtankenår det gjelderdet bygningstekniske. I og med at huseter verneverdig,må det ogsåtas hensyntil dette. Vi gjør vårt bestefor å forvalte og holdestedeti orden,noesomer megetressurskrevende.enting er at vi må sepå denøkonomiskesidenav det, men denhåndverksmessigesidenav det er også viktig. Det krevesinnsiktog respektnår noe skalgjøresav utbedring og vedlikehold.sidenvi er regulert til bevaringsområdehar vi ogsåmangepåleggi forhold hvordanvi løseroppgavenevi står overfor. Huseter delvisetterisolert innvendigpå 80-tallet, og andretiltak for å få nedstrømforbruketer blitt gjort frem til i dag,såsometterisoleringav loft, vi har bygdinnvendigvindfangosv. Men allikevelfryservi om vinteren! Vi har 5 vedovneri huset,ogfyrer alt vi klareri 4 avdemnår det er kaldt.tidligerevardet installert parafinovn,men denhar vi av miljøhensynerstattet med klebersteinsovn. Vi har regnetet gjennomsnittligstrømforbrukde siste24 årenepå 36548kwt + parafinog ca4 lakter ved pr år. Ogvi har allikevelofte bare12-13 graderpåkjøkkenetpå kaldevinterdager.

4 4 Beregningerarbeidsgruppennå har gjort, viserat skullevi oppnåen temperaturpå 20 graderinne, ville vi brukt kw/t pr år. Dette synesvi er veldiglite miljøvennligog dessutenarbeidskrevendeog dyrt. Vi har tenkt på alt fra å installeregammeldagsvedkomfyri gruapå kjøkkenettil å sette inn vanligvarmepumpe,men føler at dette bareer klatting i denstore sammenhengen; Såvi har kommettil at her må noe gjøresutover det vanligeopplagte.men hva? Vi vil gjerneværesåmiljøvennligesommulig,og langsiktig tenker vi at det burde bo menneskeri et såfint hus! Sidenvi bor sånærsjøen,var en varmepumpei sjøenvår førstetanke.ellerkanskjedet finnesandre modernemåter å unngåå væreen miljøsinke?solcellepanel?solfangere?kanvarmeni det brukte vannetutnyttes?pelletskjel? Husethar snartet behovfor oppgraderingnår det gjeldervannog avløp,og sålengedet ikkeer gjort, kanvi væreåpnefor mangeulike tekniskeløsningerpå det området.det betyr at vannbårenvarme evt. i ulike former (f. eks. gulvvarme,radiator)eren mulighet.vi er åpnefor kreativeog kanskje utradisjonelleløsninger,såsanthusetblir ivaretatt antikvarisksett. Tanker,ideer og spørsmålrundt dette var vi fulle av,men følte at vi trengte råd av fagfolkviderei prosessen. Finansiering Husbankenhar gitt osstilsagnom kompetansetilskudd,noe somhar gjort det muligå utrede bådemuligheterog utfordringer vi har stått overfor.midlenehar gått til å dekkede direkte kostnadenei denneforbindelse,someksternekonsulenttjenesterosv. Hovedmålfor prosjektet Husbankenhar gitt tilsagnom kompetansetilskuddfor å utrede mulighetenefor å energirehabilitere et verneverdighusfra 1760nedmot passivhusstandardsamtidigsomdet tashensyntil byggeskikksaspektet. Det er blitt simulertet energiforbrukpå ca130000kwh/år.målet er å seom det er muligå få dette ned på passivhus-nivå,dvs17 000kWH/år. Prosjektethar stor overføringsverdi.barei Aust-Agderfylke er finnesdet over Sefrak registrertehus(mer enn100år gamle). Det er et økendepresspå byggebransje når det gjelderå finne gode,varigeog bærekraftigeløsningerfor rehabiliteringav gamlehus. Det er ogsået mål at flest muligbådeinnenbyggebransjen,og ogsåeiereaveldre huskanfå tilgang til erfaringenevi har gjort oss.herer det selvsagtogsågrunnleggendeat utdanningsinstitusjonene ogsåer involvertog får tilgangtil erfaringenesomer gjort.

5 5 Husetstilstand Sidenallehusenepå tunet plussutearealeneer regulerttil hensynsområde bevaring,ligger det begrensningeri hvamankanforeta seg. Huseter generelti godstand,mentrengertil oppgraderingnår det gjeldervvsog elektrisk anlegg. Husetliggeri bratt terreng,og det renner vanntversgjennomkjelleren,noesomkan skape et fuktproblemdersomhusettettes ytterligere.utvendiger husetkleddmedsitt originalepanelfestet medhåndsmiddenagler,og dørene+ vindueneinklusivde fleste av glassrutene, er ogsåoriginale.innvendiger det kun to rom somikkehar originalegulv,og dører,listverk,håndmalttapet osver ogsåoriginale.

6 6 Arbeidsprosessen Husbankenregionsøranbefalteosså ta kontaktmed arkitekt BengtMichalsen, somhar mye erfaringmed byggingavpassivhus. Vi tok kontakt medhamfor å høreom hvahantenkte om å energirehabiliteredette huset.etter en befaringsynteshandet var bådespennende, utfordrendeog ikkeminst muligå gjøredette energisluketavet husom til et moderne miljøvennligforbilde. Vi ville gjerneha hammed i den videreprosessen. Den haddevi vårt førstemøte,og til stedeher var AnneGunnMeselog KimA. Johnsenfra husbankenregionsør,bengtmichalsenog huseier.etter en befaringsnakketvi løst og fast om muligheterog hva slagsarbeidsformvi skulleha viderei prosessen. Det var enighetom at huseter et flott utgangspunkt,fordi det er så uberørt. Mensde flestehus har en eller to problemstillinger,har dette husetde flestepå ett fat, slikat det er aktuelleting for de flesteandrehusogså.husethar høyverneverdi,noe somgjøroppgavenekstrautfordrende. Vi ble enigeom å danneen arbeidsgruppebeståendeav ulike kompetanseområderog personer.dennegruppenskalha en slagsidemyldringrundt de temaenesomer aktuelle. Vi bestemtesomet utgangspunktat aktuelletemaerkanvære: Valgav energikilde, utnyttelseav spillvann,innsettingav modernevarevinduer,solfangere,vindtetting/isolasjon og valgav isolasjonsmaterialetil dette, evt., vindmølle. Det er enighetom at vi etter hvert skalvelgenoenfå temaersomvi jobber videremed,det vil erfaringsmessigikkefungeremed for mangetiltak påen gang. Til nestemøte ville vi gjerneha med representanterfra KulturminneavdelingenhosAust-Agder Fylkeskommune, Blakstadvideregåendeskole,Universiteteti Agder,og en spesialistpå VVSog varmeløsninger. Gruppenbestårda av følgendepersoner: BengtMichalsen,Arkitekt HusbankenRegionSør:AnneGunnMesel,KimA. Johnsenog KnutVik(overtaretter hvert for Anne Gunn). Aust-AgderFylkeskommune,Rådgiverkulturminnevern:HansOlavStegarud BlakstadVideregåendeskole(SamEydevgs), Ass.Rektor:AadneSollid Universiteteti Agder:MagneVåge

7 7 FraSiv.IngeniørØivindBerntsenAS:ØivindBerntsen HeleneThorstensen,Huseier Etter hvert kom det til en gruppestudenterfra UiA(Universiteteti Agder),somville gjøreen bachelor-oppgavepå Energirehabiliteringav verneverdighus ; Disseer SharminiJeyatharan,JulieBermudez,ThomasStokke og SondreAasbø. Enrepresentantfra Riksantikvarensluttet segogsåtil gruppen,marte Boro,seniorrådgiveri utviklingsavdelingen. Interessenfor prosjektethar vært stor. Vi fikk inntrykkav at dette er et områdesomsavner samkjøring eller kontakt mellomde ulike aktørenei bransjen,særligpå et tidlig stadium. Å energirehabilitereog samtidigta hensyntil verneverdi er for mange ukjent mark, og det er ikkelett å finne frem i jungelenavtips manfår. Etter avisoppslagom prosjektethar vi fått mangehenvendelserfra andreeiereav gamlehus,somhar hatt sakerde lurte på. Påde nestemøtenekom det frem at hovedfokusmå leggespå følgende: Vindtetting/isolering,valgav(hoved-)energikilde,fjerningav fukt Forslagtil aktuelle tiltak Det kom frem mangeforslagtil uliketiltak somkanværeaktuelle. Disseskalutredesnærmere. I tilfeldig rekkefølge: Vannbårengulvvarme Radiatorerkombinertmedgulvvarme Konvektor Solfangere

8 8 Ventilasjon Varmepumpeluft-vann Varmepumpevann-vann Varmepumpeberg-vann Vedfyrtvannmantelovn Drenering Gråvannsgjenvinner Varevinduer Pelletskjel Vindmølle Solcellepanel Isolering Vindtetting Vurderethermomåling Tetting Randsonenlangsgulvene Varmekilde Valgav tiltak å jobbe videre med Vi haddesomplan å kommefrem til 3-4 ulike tiltak å konsentrereossom tilslutt. Erfaringen tilsier at for mangetiltak av gangenikkefungerer. Sidenlistenvår var lang,måtte vi derfor sjekketing ut underveis.dette ble gjort i flere vendingeretter hvert sominformasjonble hentet inn og sakenediskuterti gruppen.den allsidigekompetansenog erfaringeni gruppenhar vært uvurderligi dennesammenheng. Runde1: Energikilde: Varmekilde:Hvilkenvarmekildesomskalvelgesmå vurderesut fra behov,valgteløsninger og mulighetenei akkuratdette huset.aktuellvarmekildekanværeå installerevedovnmed vannmantelfor oppvarmingavvanntil vannbårentsystemi huset.det bør da etableresen relativt stor akkumulatortank.dette kanogsåkombineresmedsolfangersystemog gråvannsgjenvinning.det ønskesogsåvurdert et størrearealmedsolcellerpå f.eks. uthustaketfor produksjonavstrøm.etannetsystemkanværevarmepumpe(vann-vann, luft-vanneller borehull)kombinertmedvedfyringog vannmantel. Vannbårengulvvarme:Uten tvil den varmekildensom gir bestkomfort og en jevn, skånsomvarmei huset.behøverikkebyggemer enn2-3 cm,noe somgjørdet muligå bruke dette sett i forhold til eksisterendedørstokkeretc.

9 9 Ideelt sett burdehele1.etasjehatt vannbårenvarmei gulvet,medtilleggsfyring(vedovner). Må ogsåvurderesopp mot husetsverneverdi.med såstor grunnflatemå dette også vurderesopp mot kapasitetenpå varmekilden. Radiatorer:Engodløsningder en ikkekanha gulvvarme.larseggreit kombineremed vannbårengulvvarme. Konvektor:Envariantav radiator medviftesystem.en godløsningsomskaper luftgjennomstrømning, kanværegunstigder det er stor luftig romfordeling. Kanenkelt kombineresmed radiatorog vannbårengulvvarme. Solfangere:Enløsningsomkangi godeffekt. I dette områdetav landet(sørlandet) regner mandette fra mai-oktober. Ventilasjon:Dersomhusettettes for luftlekkasjer,må manha spesieltfokuspå fukt. Balansertventilasjonsomrenserdennyeluften og gjenvinnervarmenfra den brukte luften er det bestealternativet. Varmepumpeluft-vann: Kanfungerebra, men er kapasitetenstor nok? Varmepumpevann-vann:Kanfungerebra(varmepumpei sjø), meni dette tilfellet vil investeringenebli store,samtat risikoenfor skadervinterstider overhengenep g a bunnforholdene,bådeis om vinterenog ankringom sommerendette er avhengigav lokale forhold og må vurderesi hvert enkelt tilfelle. Forå ha varmepumpei sjø,bør ikkeavstandenværemer enn 100m fra boligentil vannkilden(sjøen). Varmepumpeberg-vann: Engodløsning,menkreverrelativt storeinvesteringer. Vedfyrt vannmantelovn:et aktuelt alternativ,særligi kombinasjonmed solfangere og/eller solceller. Drenering:Absoluttnødvendigtiltak for å fjerne fukt. Tetteshusetslik at den naturlige utluftingen somhittil har vært tasbort, er faren for fuktskaderoverhengende. Gråvannsgjenvinner:Kanværeaktuelt, kreversmåinvesteringer,menforutsetter nytt vvs-anlegg.gråvannsgjenvinnereutnytter varmenfra avløpsvannet,dogikke fra toaletter, slikat det må væreet separatavløpfor disse. Vinduer:Dette er et av de tiltakenesomvil gi størstgevinst.særligpå dette huset,hvor det er sværtmangevinduerog to dobleinngangsdørerav gammelårgang.varmetapeter sannsynligvisstørstgjennomvindueneog dørene,slikat effektenvil værestor vedå gjøre noe meddem.et alternativer å renovereog maleopp eksisterendevinduerog monterenye varevinduermedisolerglassog godu-verdi samttetningslister. Pelletskjel:Vil utrede om fellesbruk avnaboenspelletskjelkanværeaktuelt, eller evt. installereegenkjel. Nabohar alleredeinstallertpelletskjelmed kapasitetog tilkoblingspunkt for tilknytningavflere hus.

10 10 Vindmølle:Vil gjernesepå mulighetenefor å benytte vindmøle til å produserestrøm. Dennestrømmenkunnefor eksempeldrivevarmepumpen. Solcellepanel:Forslagom å leggesolcellepanelpå uthustakeller plasserepå bakkenivåer interessant. Mest aktuelt i kombinasjonmedannenenergikildei vinterhalvåret. Isolering: Etav de grunnleggendetiltakene.hermå det utredeshvilkematerialerog metodersomkanbenyttes.det er ekstremtviktig å unngåfuktproblematikk.må vurderes opp mot husetsverneverdi.det mesteffektiveer utvilsomt å demontereeksisterende ytterpanel,ta ut vinduer,tilleggsisolereeller kun påmontereasfaltvindtett/duk og deretter remontereytterpanelog sette inn renovertevinduerpå ny. Dette må veiesopp mot at det utvilsomt vil endrehusetsfasade.det er ogsået sværtkostbarttiltak. Vindtetting: Absoluttnødvendigfor å hindrede storevarmelekkasjene.må vurderesmed hensyntil evt. metoderog fuktproblematikk.viktigmedtetting rundt vinduerog dørersamt andretilgjengeligeovergangermellombygningsdeler. Tiltakher må vurderesopp mot husets verneverdi. Thermomåling:Villevært interessantå prøvedet. Harikkevært gjort før i slikegamlehus såvidt vi vet. Randsonen: Erfaringsmessiger det spesieltlangsgulvover grunnmurendet er myeå hente på å isolere.grunnmurener ca1 m tykk og sannsynligvisikkeisolert medannetenn leire og grus.det anbefaleså åpneet eller to stederpå forhåndfor å undersøkeforholdene nærmere.men ogsårundt vinduerog i hjørner/sammenføyningertrengsdet tetting og isolering.man vet at det vil oppnåsgodeffekt vedå isoleregulvetsrandsoneoverbred grunnmur(ca1m).hervurderesinnsprøytingav Isofiberisolasjon.Dette er et isolasjonsmaterialelagetav gjenbruktavispapir,malt opp og tilsatt mineralsaltermot brann, sopp,skadedyrog råte. Isofiber pusterpå sammemåte somtre og kanderfor væreet godt alternativom maner redd for fuktproblematikk.dette materialetkansprøytesinn gjennom huller i f.eks.gulvet.det er ogsået alternativå demontereeksisterendegulvbord,isolerepå vanligmåte, leggened rør til vannbårengulvvarme, vindtette ogleggetilbakegulvbordene. Runde2 Utvalgtetiltak å jobbe videre med (for å oppnåoptimal effekt): Vindtetting/ isolering Vinduer Drenering Valg av varmekilde Termomålinger

11 11 Det er enighetom at vindtetting og isoleringer av de absoluttviktigstetiltakenemankan gjøre. Det er et prinsippå tette og isolere klimaskallet ;Dette må væreutgangspunktetfor de løsningenevi velger. Å demontereeksisterendeytterpanel,ta ut vinduer,tilleggsisolereeller kun påmontere asfaltvindtett duk og deretter sette inn renovertevinduerigjenvil gi stor effekt. Varmetapeter sannsynligvistørstgjennomvinduene,slikat et godt alternativvil væreå renovereog maleopp eksisterendevinduer,og monterenytt varevindumed isolerglassog godu-verdiog tetningslisterinnvendig.slikkanvi beholdede gamlevinduene,og samtidig stoppevarmetapet. Det vil oppnåsgodeffekt ved å isoleregulvetsrandsoneoverbred grunnmur.dette kan gjøresvedå bore hull i gulvet og sprøyte/blåsened isolasjonsmasse. Herer et celluloseproduktsomheter Isofiberet aktuelt isolasjonsmateriale. Isofiberer et materiale som puster og regulererfuktigheteni konstruksjonerog i selvehusetsliksomi et laftet tømmerhus.disseegenskapenegjørdet forsvarligå byggeuten damptett plastfoliepå innsidenav isolasjonendet er ogsået alternativå demontereeksisterendegulvbord,isolere, og leggened vannbåretgulvvarmerør,vindtette og leggegulvbordenetilbake. EngruppestudentervedUiAhar somtidligerenevnt gjort en bachelorhovedoppgavemed utgangspunkti dette huset,medtittel: Energieffektiviseringavverneverdighusfra 1760 Problemstillingenvar denne: Hvordanredusereenergiforbruketi et verneverdigbyggfra 1760ned mot passivhusstandardpå en mestmuligmiljøvennlig,energieffektivog økonomiskmåte? Degjordei denneforbindelseen omfattenderesearch,u-verdimålinger,trykktesting, termografering,tegningerog simulering. Nårdet gjelderf. eks.trykktesten,såer det vanskeligå gjennomføreen sliki et såutett hus, manoppnårrett og slett ikkenok trykk. Derfor er dennetestenselvsagtikke100%,menden gir ossjo en pekepinnom situasjonen.

12 MålingavU-verdi 12

13 13 Dekom frem til at varmetapetfordeler segsliki huset: Avdet årligeenergiforbruket,gårca83 prosenttil oppvarming. Lekkasjenefra tak, vegger,gulv,vinduerog dørerer simulerttil kWH/år (44prosent). Luftskifter(vedtrykktesting)er 15,7,mot 2,5somer dagenstek10 standard. Dadet på grunnav husetsverneverdisannsynligvisikkeskalgjennomføresomfattende bygningsmessigendringer,må det bli hovedfokuspå energiløsningerfor produksjonav varmeog strømmedfornybareenergikilder.disseløsningenemå tilpassesog integreresi den eksisterendeverneverdigebygningsmassenpå en godmåte.

14 14 Runde3: Siv. Ing. ØivindBerntsenlagetnå tre alternativerfor løsningersammenmed Bengt Michalsen. Disseble gjort i 3 trinn, bådei størrelsesordenpå tiltakeneog på økonomieni disse. Alternativ1 har de enklesteog billigsteløsningene,men heller ikkesåstor effekt som alternativ3, somer flere og mer omfattendetiltak og har høyerekostnader,menogsåstørst effekt.

15 15

16 16 Alternativ 1 er det enklestetiltaket. Bygget: Hergjøresminstmuligbygningsmessig.Nyevarevinduer,nytt elektriskanlegg,bygget vindtettes, nytt avløpmed gråvannsgjenvinnerog fukt stoppes/fjernesveddrenering. Energi: kobletil eksisterendepelletsanlegg,ny ovn medvannmantel,varmepumpeløsning,solceller på uthustak,tekniskrom i kjeller?og solfangere. Stipulertkostnadpå tiltaket: ,- Stipulertpris:250000,- I alternativ1 vil byggetstekniskestandardi forhold til u-verdierværeuendreti veggerog yttertak, kun luftlekkasjetallvil bedres. Det antasat foreslåtteenergianleggvil produsereca50 000kWH/år.

17 17 Alternativ 2 er basertpå Alt. 1 meni tilleggisoleresgulvmot kjeller + evt. gulvvarmei hele1. etasje, samtbalansertventilasjonmed varmegjenvinning. Stipulertkostnadpå tiltaket: Energi: Sammetiltak, prisog energiproduksjonsomi alternativ1: ,-. Alternativ 3 er somdet fremgårav dissetre alternativenedet somgir det mestenergiøkonomiske resultatet.byggetstekniskestandardvil bli betydeligforbedret i veggerog yttertak, vinduerog gulvi forhold til u-verdier.luftlekkasjetallog kuldebroverdiervil ogsåværebetydeligforbedret og ligge nærkravtil NS3700.Byggetsenergistandardvil værenærpassivstandard. Bygget: Alternativ1+2liggertil grunni tilleggtil at man her har tenkt segå ta avytterpanelet,isolere15-20 cm utvendig,vindtette og remonterekledning.vindueneflyttes ut og nyevarevinduermed passivhusstandardmonteres. Taav eksisterendetak, tileggsisolereog leggetaksteintilbake.taopp eksisterendegulv,leggevannbårenvarme,isolereogleggegulvbordtilbake.rivelite tilbyggog byggenytt med tekniskrom i kjelleren. Stipulertkostnadpå tiltaket: minst Energi: Sammetiltak, pris ogenergiproduksjonsomi alternativ1: ,-. Vi serat for å få et slikt gammelthusnedmot passivhu standard,er det nødvendigå gjøremeget omfattendebygningsmessigetiltak. Valgav tiltak må da vurderesopp husetsverneverdi. Ommanønskerå sepå hvadet totale klimagassutslippetblir, må manogsåsepå hvautskiftingav bygningsmaterialerinnebærerav klimagassutslipp, ref; rapport klimagassberegninger for vernede boligbyggvsnyelavenergiboliger (Civitas/Riksantikvaren); Slikemålingerav bådeenergibrukog klimagassutslippbådei for- og etterkant har ikkevært gjort tidligerei slikehusi virkelighetensåvidt ossbekjent,derfor blir ogsådisseberegningenei hovedsak teoretiske. Målet for osser å gjøredet muligå bo rimeligkomfortabelti dette gamlesjelfullehuset,på en miljøvennligog økonomiskmåte. Sliktror vi at ogsåfremtidigegenerasjonervil finne husetattraktivt. Våre avveiningeri forhold til hvilketiltak vi kommertil å gjørevil baseresegpå bådemiljøhensyn, økonomiog vernehensyn. Alternativ3 gir utvilsomt det mest energiøkonomiskeresultatet,men vi tenker at vernehensynether ikkeblir godt nok ivaretatt, og kommerikketil å gåfor såstoreendringerbygningsteknisk.slikvi ser det, kunnevi da egentligha bygdosset nytt hus. Prosjektetsmål var i tillegg til energieffektivisering,ogsåå bevaredette husetsproporsjonerog egenart, selveverneverdien.dette var ogsåklareråd fra Riksantikvarensrepresentantog kulturvernrepresentantenfra fylkeskommuneni arbeidsgruppen.

18 18 I tilleggvet manikkepr i daghvilkekonsekvenserdette kanha for husetpå langsikt,f. eksnår det gjelderfukt-problematikk. Vi kommernok til å endeopp et stedi alternativ2, og tror at det vil gi ossstor (nok)gevinst,bådenår det gjelderkomfort og miljøhensyn, selvom det ikkeblir et passivhus. Vi synesdet har vært vanskelig å finne gode, mer moderne og tilpassede varevinduer, som i tillegg til å ha god isolasjonsevne også helst ikkeskalværefor klumpete og dominerende. Det hadde vært ønskelig at de ikkedekkerfor mye av de gamle originale vinduene, som vi synes er pene.sintef Byggforsk har på oppdrag fra Riksantikvaren og Enovalageten rapport ( Energieffektive bevaringsverdige vinduer ) som viser at u-verdieni et utbedret gammelt vindu er minst like lav som i et nytt vindu med samme antall glass. Denne kunnskapen vil vi benytte oss av. Studentene har fotografert huset (vinduer,overganger, vegger, gulv osv.)med termo-kamera, der man kan se kalde/varme områder, altså varmetapet. Dette har vi opplevd som et meget nyttig verktøy, og vi kommer til å bruke disse bildene i vårt videre arbeid. Vi ser hvor skoen klemmer mest, og kan sette inn konkrete tiltak deretter. Vi har nå opparbeidetmer kunnskapom fordeler og ulemper,og ikkeminst utfordringenei forhold til gjennomføringenav de ulike tiltakenepraktisksett. Någledervi osstil å sette i gangmed prosjektetvårt, og serfrem til å tilbringemangevintre i dette husetuten å grueossfor om vinterenblir strengi år! HeleneThorstensenmed familie