Oversendelseav høringssvar Revidertnasjonaltraumeplan Traumesystemi Norge2015

Transkript

1 Høring Nasjonaltraumeplan Oversendelseav høringssvar Revidertnasjonaltraumeplan Traumesystemi Norge2015 St.OlavsHospitalHFvisertil NasjonalKompetansetjenestefor Traumatologisinhøringvedrørende revidert utkasttil NasjonalTraumeplan,og oversender med dette vår høringsuttalelse. Generellekommentarer 1. Somen struktur i dokumentethar manvalgtå deleinn i såkalte«sterkeanbefalinger»og «anbefalinger».derhvor manhar benyttet vitenskapelig viten og ikkegruppekonsensus, bør dette referanseføresjfr godvitenskapeligpraksis.dette fordi at manvedsenererevisjoner lettere kanvurdereny viten og hvilkenviten somalleredeer benyttet i dokumentet.dette er naturligvisnoemer arbeidskrevende,men vil hevestandardenpå dokumentet. 2. I dokumentetfinnesikkeet egetkapittel vedrørende «akuttsykehus/sykehusuten traumefunksjon». Setti forhold til geografiog skadeepidemiologi,er det å anta at et årlig antall av potensieltalvorligskaddepasienterkommer inn til sykehusuten traumefunksjon somikkehar definerteretningslinjervedrørendebehandlingav dennetype pasienter.i en helhetlignasjonaltraumeplanbør det derfor væreet kapittel sombeskriverdennetype sykehus,plikter og ansvarsforhold,samtrutiner for håndteringav dennetype pasienter. 3. Etableringav prosessindikatorerbør samkjøresmed tilsvarendeprosesserforetatt med alleredevalidertedatasett(f.eksutsteinmaler). 4. I dokumentetfinnesikkeet egetkapittel om håndtering av masseskadesituasjoner.i en helhetlignasjonaltraumeplanbør det derfor væreet kapittel sombeskriverhåndtering dennetype situasjoner siderer mye,og en greierbareskummegjennomog da kandet skjulesegmange krav i teksten. 6. Dokumenteter sværtomfattende,det er nestenlett å gåsegvill. Det burdeogsåværeen liste med forklaringtil forkortelser,eller forkortelserburdesløyfes. 7. Det burde for øvrigvært sidetalli rapporten. Kapittel Kvalitetsindikatorer Det er sværtpositivt at det nasjonaletraumeregisteret nå opprettesog at manhar et økt fokuspå kvaliteteni tjenesten.det er viktig at mankontinuerligovervåkernasjonal-og internasjonalforskning for å kunnejusterekvalitetsindikatorervedny kunnskap.i utkastetstår det at «alletraumesentreog akuttsykehusmed traumefunksjonskalovervåkesineresultater».følgendebør ogsåavklaresog vektlegges;a) hvilkenkonsekvensfår det dersomde nevntesykehusikkeetterleverkravetom overvåkning?b) hvordanvil manovervåkede instansenesomikkehar ovennevntefunksjon(f.eks. helsesentre,legevakteller sykehusuten traumefunksjon),likevelved enkelthendelsermottar potensieltalvorligskaddepasienter?vi finner det viktig at manoppnåret «vanntett»systemfor å fangeopp alle potensiellealvorligeskaddepasienter, for på denmåtenå seom dagensstruktur av sykehussommottar potensieltalvorligskaddepasienter er riktig strukturert.

2 Kapittel Identifiseringav alvorlig skade Kriterierfor at pasientskaldirekte til et traumesenterer for ossmestøyefallende.dvsat alle de som primært vurderessomuskaddemen somer over 60 år, under5 år, har andresykdommer,eller brukermarevanskaldirekte til St.Olav.Det virker ikkefornuftig og vil gi mangeunødige traumealarmerpå StOlav.Derfor i figur to kunnekanskjeheleboksenmed"alder > 60 år" etc utgå. Det er megetpositivt at det leggesopp til en fellesnasjonalretningslinjefor vurderingav alvorlig skade.tidligerestudieutført vedst.olavshospital viserstore nasjonaleforskjeller(ktlarsenet al, SJTREM2010). I detaljeringsgradenav ulikevariablerinnende ulike fagmiljø,vil det nok være uenighetom «cut-off»grenser,men det er viktig at miljøet enesom et fellessett. Dette må såfølges kontinuerligopp for eventuelljustering. Somnevnt ovenforbør det ogsåleggesopp til sterke føringerfor at det enkeltesykehusfaktiskfølgeropp forslaget.underkvalitetsindikatorerer det beskrevetsåkalteviktigeprosessindikatorer.enytterligereprosessindikatorsombør væremed er «raten avovertriage».internasjonalter denneregnet somakseptabeltinntil 50 %.Brukenav denne vil kunneveiledei om gradenav presisjoner adekvat og somen måleindikatorfor sensitivitet/spesifisiteti forhold til riktig nivåpå omsorgsnivået.seogsåvåreytterligere kommentarerunder kapittel Alarmeringav traumeteam. Vi menerdet bør foreliggeen nivå-deling av traumeresponsi forhold til gradavmistankeav alvorligskade. Kapittel Førstehjelp Det er megetpositivt at traumeplaneninitierer et økt fokuspå førstehjelputført av lekfolk.den danskemodellenfungerersomet mål manbør strekkesegmot, for å kunnesystematisereden kunnskapensomfinnes.understerkeanbefalingernevnesdedikertegruppersommå sikreset minimumav førstehjelp(leger,hjelpepleiereog ambulansearbeidere).til dennegruppenbør man ogsåvurdereå leggetil ansattei Forsvaret. Vedlegg1: Børoversettestil norsk Vedlegg2: Vedpunktet Tilgangtil pasientenfor undersøkelsebør man anføreat det å snupersonen rundt på ryggfor å kunnevurdereluftvei og pust,kanforverre pasientenstilstand ved å indusereen ufri luftvei. Personsomutfører dette bør gjøresoppmerksompå dette og hvilkeadekvatetiltaks som må gjennomføres. Vedlegg3: Dersommuligbør lenkenetil eksemplenepå ferdigekurskonseptleggesinn. Derhvor nye kursskaletableres/utarbeideser det hensiktsmessi g, dersommulig,å beskrivehvilkeninstanssom har ansvarfor utarbeidelsen. Kapittel Nødmeldetjenesten Det er positivt at man vektleggerøkt standardisering innenfordennetjenesten,samtstyrkingav strukturer på tversav foretaksgrensene.somdirekte tilbakemeldinger kapittelet noe usystematisk oppbygd,og bør gjennomgåen re-struktureringmedøkt seksjoneringavviktigeelementersom oppdragsprofil,indre/ytre struktur, IKTog kompetanse.treviktigeelementersomikkeer beskreveti nåværendeutkast,somvi menerbør nevnes:

3 1. Etableringav tilstedeværendeamk-leger(sommå være traumekompente)bør i økendegrad vektleggesetablert. I dager de flesteamk-legerogsåvaktgåendeluftambulanselegerog vil i liten gradkunneforeta en fellesin- og prehospital koordineringav de nødvendigeressurser vedalvorligeskaddedersomde selvbefinnersegi oppdrag. 2. Det bør inn somen sterkanbefalingat traumesenter/sykehusmed traumefunksjonhar ett kontaktpunktvedmelding/spørsmålom alvorligskadde pasienter.dette bør være traumeleder.spesieltvedoverføringermellomsykehus er det potensialefor at viktige elementeri sykehusetstraumesystemikkeer adekvatinformert (somet eksempel: overføringav hodeskadepasienter). I tilleggutgjør AMKen sentralrolle vedstørrehenvendelser(katastrofer).man bør i dette kapittelet i størregradpåpekedenneenhetensansvar,rolle og funksjonved størrehendelser. Vi påpekerviktighetenavkonferansemed traumeleder via AMKsåfremtdette er praktiskmulig. Viktigat alle er i konferanse(inkludertamk)og i loopenslikat alle har lik forståelsepå sammetid. Nårdet gjelderutsagnetom «Opplæringav AMK-personellbaserersegstort sett på lokaletradisjoner og i mindregradpå nasjonalekrav(kunbeskreveti begrensetgrad)», såer det ingennasjonalekrav for slikopplæring,men kun en anbefalingfra KoKom. Støtterbådesterkeanbefalingerog anbefalingerunder nødmeldetjenestenunntatt følgende merknad«opplæringi Nødnettmå ta hensyntil det nasjonaletraumesystemog regionale destinasjonskriterier,slikat nyebrukerevet hvordanman skalbenyttenødnetteti denne sammenheng». Det somer viktig er bruk av konferansekoplingmellom aktørene. Nårdet gjelderkvalitetsindikatorersomskalgjelde for nødmeldetjenesten: Andelav pasientersomikkeer sendttil riktig sykehusetter gjeldendedestinasjonskriterier,så avhengerdenneav flere og andrei størregradennamk-operatørene.angåri størregrad traumelederog de prehospitaletjenester. Fortløpenderegistreringav ekspedisjonstid.ekspedisjonstider ikkeet definert begrepi definisjonskatalogenfor akuttmedisinskkjede.børbenytte begreperderfra.hvisdet er AMKsin reaksjonstidsommenesbør det koplestil bevisstløseog pasientermed unormalrespirasjon. Kapittel Kommunallegevakt Det er sværtvelkommentat mantydeliggjørbehov,krav til kompetanseog involveringav kommunal legevakt.samtidigønskervi igjensterkt å påpekenødvendighetenav definertekravtil kompetanse til legenesomdeltar i dennetjenesten. Påside2 i dette kapittelet er det satt opp en liste over Kravtil legei vakt. I tilleggtil alleredenevnte prosedyrerbør ogsåfølgende«prosedyrer»leggestil: - Kunneindikasjonfor iverksettelseavvæskebehandli ng. - Underpunktet: Innleggelseav venekanyle., bør manogsåleggetil «forståelsefor indikasjon og bruk av hypertonevæsker».

4 Underpunktet Kvalitetsindikatorerhar man somresultatindikatorer,satt inn mortalitet og livskvalitet. Det er viktig at disseoverførestil det totale hendelsesforløpetog ikkeseesisolert i forhold til om legevaktener involverteller ikke. Kapittel Avansertprehospitalbehandling Det er positivt at revidert utkastanbefalerøkt standardiseringav de avanserteprehospitale tjenesteneutenfor sykehus.dette gjelderogsågjeldendefor øvrigekapitler,at manoppnårstørre likhet mellomtjenestene.dette gir ogsået bedregrunnlagfor vurderingav tjenesteinnholdetog sammenligningmellomtjenestene. Settut ifra overordnetkapittel struktur om viktige elementersominngåri den nasjonale behandlingenav hardt skaddepasienter,finner manikkenoekapittel om Luftambulansetjenesten. Forå hjelpedeninteresserteleseri og finne eventuelle kommentarervedrørendedennetjenesten anbefalervi å endrekapitteloverskriftentil «Luftambulansetjenesten/ Avansertprehospital behandling» Understerkeanbefalinger,punkt 3, angisbehovfor klareretningslinjerfor varslingav spesialisert lege-ressurs.tilsvarerdette punkt 1 undersammekategori?i figur 2 skisserespåvirkedevitale funksjonerog skadeomfang.man kanvurderefølgendemerknader: - Påvirkedevitale funksjonerog skadeomfangtilsvarendefigur 2 SKALalltid føre til varslingav LA-lege. I henholdtil involveringav spesialisertlegeressurs, er det naturligat vedkommendemed større diagnostiskeog terapeutiskeennvanligbilbasertambulansei størregradvil påvirkepasientens forløp. I henholdtil angittetidsforløppå 45 minutter, bør det tas inn sommerknadat vurderingav spesialisertlegeressurspå skadestedkangi rett til avvikfra destinasjonskriterierdersomdette er formålstjenligfor pasienten. Kapittel Alarmeringav traumeteam Det er hensiktsmessigå tilstrebeen fellesnasjonal standardfor alarmeringav traumeteam.en nasjonalundersøkelsevistetidligereen stor diskrepansmellomnorskesykehus(ktlarsenet al. SJTREM2010). I internasjonallitteratur finnesdet klareindikasjoner på at alarmeringav traumeteambasertkun på skademekanikkgir en betydeliggradav overtriage.flerenorskestudierviserogsåtilsvarendedata (Uleberget al, Rehnet al, Dehliet al).i revidert utkasttil ny nasjonaltraumeplaner dette ikke hensyntatteller kommentert,noemanstiller segundrendetil. Etableringav et differensierttilbud på traumeteamer alleredeetablert i andreland,med god effekt. Samtidigvil det kunnebidra til at pasientersomer i fare for ikkeå bli tilsett på sykehus(menkun tilseesav legevaktsleg eller drar hjem)får et oppjustert tilbud. Det angisat overtriagekun er å betraktesomet ressursspørsmål,men flere studierhar vist at det dette ogsåpåvirkeret negativtutkommefor pasientersominnkommertil

5 akuttmottak samtidigsomlite skaddepasientersomfår traumeteam(fishmanpeet al. Annalsof EmergencyMedicine.2006October;48(4)) Kriteriefor alarmeringav traumeteamog Kriterier for å mistenkealvorligskadebør værede samme. Vi menerfølgendeikkeer godekriterier: Skadei to kroppsavsnitt(hode/ hals/ bryst/ abdomen/ bekken/rygg/ femur) 2. eller 3.gradsforbrenning> 15 %av kroppsoverflate (barn>10%)eller inhalasjonsskade. o Dette kriteriet vil kunneføre til at det blir vanskeligå si hvor pasientenskal. Eks.en brannskaddpå 25%,20 min fra sykehusetnamsos.det er ikke hensiktsmessigat dennetrengerå dra direktetil St.Olavs,for såå flytte pasiententil Haukelandsenere. Kjøretøyethar rullet rundt o Vi har registrert18 pasienterunder dette kriteriet på 11 mnd. Derav0 har ISS over 15,og 3 har ISSstørreeller lik 0 Syklisteller fotgjengerpåkjørtavmotorkjøretøy o Herbør det presiseresnoenærmerei forhold til f.eks.fart på kjøretøy,slengt over, kommetunderbil oglignende Kapittel Akuttsykehusmed traumefunksjon I vedlegg2 punkt a) bør overskriftvurderesendret til «Ortopediskenødprosedyrersommå beherskes av kirurg på sykehusuten ortoped»til «Ortopediskenødprosedyrersommå beherskesav kirurg på sykehusuten døgnkontinuerligortoped». Dette for å unngåmisforståelsevedrørendekravom vaktgåendeortoped ved akuttsykehusmed traumefunksjon. Kapittel Overføringav den alvorlig skaddepasienten Somnevnt i forrige avsnittbør tilstedeværelseav spesialisertlegeressurs(la-lege)kunneavvikefra kravetom 45 minutter dersomdette er formålstjenlig for pasienten(f.eksvedhodeskader). I vedlegg1 Overføringer,menervi det bør settesinn følgendemerknadsammenmed eller i tillegg til punkt 2c: Dersompraktiskmulig bør man via R-AMKopprettekonferansemellomlokal traumeteamleder,legesomforetar overføring(i de flestetilfeller luftambulanselege)og traumeteamledervedtraumesenter. Det bør væreet kravat traumesenterskalta imot pasientfra lavereomsorgsnivåom dette blir bedt om. Kapittel Traumesenter Vi støtter de definertekravenefor traumesenter.vi finner det viktig at man gjennomføreren kostnadsberegningfor implementeringav alle stilte kravbeskreveti policy-dokumentetvedrørende kravtil Traumesenter.Hvagjelderpolicydokumentet, såer det noevanskeligå forholdesegtil. Det er omfattendeog detaljert. Det inneholderen stor kurspakkesomalle somskalta imot traumer må

6 igjennom.det burdeinneholdeen planfor hvordanman sørgerfor at alle får opplæring,gjernemed budsjett. Det står at det skalfinnesen dedikertoperasjonsstue somstår klar 24/7. Menesdet med dette at vi alltid må ha en stuei beredskap,dvs.en stuesomikkekanbrukestil noeannet? Det står også«krav»til traumerelatertforskning.forskning,væresegtraumerelaterteller annen,kan ikkebestilles.«børleggetil rette for» haddevært et bedreuttrykk. Vi stiller ossundrendetil at det er få kravsomer satt for personellvedtraumesenterne.det er tydeligekravfor Akuttsykehusmed traumefunksjon,og dennekravlistenfinner vi ikkeigjeni det vedlagtepolicydokumentet.dette gjelderkravenefor alle personellgruppersomdeltar i traumeteamet,og ikkebarekravenefor traumelederog anestesilege. Kapittel Rehabilitering Det er sværtpositivt at viktighetenavtidlig rehabilitering understrekesog at det fremlegges tydeligerekravtil involveringav dennetjenesten. 1. Pasientermed ryggmargsskade Herservi med tilfredshet at manønskerå videreføre den modellensomeksistereri dag,nemligmed 3 sentramed flerregionalfunksjon. 2. Pasientermedmultitraume Somnevnt i dokumentet,må rehabiliteringavmultitraumepasienterværespesialisertrehabilitering ledet av spesialisti fysikalskmedisinog rehabilitering, sliksomfor ryggmargsskaddepasienterog pasientermed ervervethjerneskade.det bør etablereset tverrfagligteam beståendeav både fysikalskmedisinere,ortopeder,kirurgerog intensiv leger.målet er å få til en kompleksrehabilitering somstarter tidlig i behandlingskjeden:allede involverte spesialiteterbør væreinvolvertsåtidlig som muligfor at det vidererehabiliteringsforløpetskal kunneoptimaliserespå individuellbasis. Påsammemåte somfor ryggmargsskaddepasienter,bør tilbudet for multitraumepasientene vurdereså regionaliseres.enserfor segat det etablereset fagligkompetansemiljøinnen rehabiliteringav multitraumepasientervedtraumesenteret. Dette kompetansemiljøetbør ha to sentraleoppgaver: 1. Kompleksrehabiliteringav pasientenunderprimæroppholdveddet regionaletraumesenteret. 2. Utarbeidingav vidererehabiliteringsplansomfølgesetter overflytting til hjemkommuneog veiledningtil lokaleaktørerinnenrehabilitering. Hverttraumesenterbør,i samarbeidmed kommunene,leggeopp til et standardisertpasientforløp for dissepasientene,slikat det giset mestmuliglikt rehabiliteringstilbudi alle ledd,fra akuttmottaket og tilbaketil hjemmet,uavhengigav i hvilkenhelseregionen befinnersegi. Pådenne måtenvil en ogsåkunneplanleggekontroller og reinnleggelseri størregradennhvasomer tilfelle i dag.

7 Det er viktig at rehabiliteringenforegårved«énadresse»:målet må væreen spesialisert rehabiliteringsavdelingsomsamlerfagkompetansenpå ett stedog somgjørdet lettere for eksterne (kommunale)aktørerog andre(for eksempelpårørende) å interageremed traumesentereti rehabiliteringsfasen. Somdet framgårav dokumentet,har ikkest.olavshospitalper nå et spesialisertrehabiliteringstilbud for pasientermed multitraume(bortsett fra vedalvorlig hode-eller ryggmargsskade). Dette har det alleredevært jobbet med å få på plass,og arbeidetmed å få dette til bør prioritereshøyt i tiden som kommer. 3. Pasientermed ervervethjerneskade 1) Mandatetber om at det trekkesopp et skillemellom«alvorligskade»og «Hverdagstraumatologi».Det gjør dokumentetnår det gjelderhvemsomskaltil traumesenterfor akuttbehandling,men ikkeklart nok når det gjelderrehabilitering.det er litt uklart om anbefalingeneinnenrehabiliteringbetyr alle pasientenesominitialt var «alvorligskadde»,og dermedhar hatt oppholdpå traumesenter,eller om det innforstått baregjelderdemsomhar et alvorligkliniskbilde ogsånår de skalflyttes ut av traumesenteret. Pr i dagforegårrehabiliteringav skaderpå alle landetsavdelingerfor Fysikalskmedisinog rehabilitering.slikdet nå står i dokumentetunder«sterkeanbefalinger,alle skadegrupper»,serdet ut somom rehabiliteringenheretter skalforegåmest muligknyttet til regionaleavdelinger. Det er antakeligikkefagligbeleggfor at all denne virksomhetenskalsentraliseresi såsterkgrad. Vårt forslager at man hellerformulerer dette slikat rehabiliteringsavdelingenei spesialisthelsetjenestenskalorganiseresegslik at det er forutsigbarthvaslagsrehabiliteringsforløp somskaltilbys pasientermed de ulike typer av skader,(avhengigav alvorlighetsgrad,alder, mm). Det er ogsåønskeligat barenoenavdelingerhar ansvarfor de mest komplisertepasientene. 2) Understerkeanbefalinger(Rehabilitering)står det at pasienteneikkebør overføres lokalsykehusfor å ventepå rehabilitering.dette er i hovedsaket viktig punkt, men for sykehussomf.ekskristiansundog Ålesund,der pasientenetypiskogsåskalha rehabilitering, virker det rimeligat overflyttingkanskjetil intensivavdelingeller sengepostder, og at det da er rehabiliteringspersonalefra dissesykehusenesom samarbeidermed akuttavdelingen. 3) Under«sterkeanbefalinger,barn»står det at det bør væreen prosessmot et nasjonalt kompetansesenterfor rehabiliteringav barnmed alvorligeskader.påfeltet alvorlig traumatiskhjerneskade,der det er behovfor døgnrehabiliteringi institusjon,bør det også diskuteresom det er behovfor en flerregionalbehandlingstjeneste.dette fordi det er i praksisfor lavt volum til at barneavdelingenebygger opp dette selvpå en godmåte. 4) Under«Traumesenter.Et traumesenterskaltilby» bør det understerkeanbefalingerstå rett ut at traumesenteretskaltilby rehabilitering.altsåikkebaresikre, men tilby. Det står noeom en traumekirurgisksengepost,men det blir ikkedet samme.

8 Kapittel Nasjonalttraumeregister Det understrekesi Målgrupperfor anbefalingenat alle sykehussommottar og behandler traumepasienterskalregistrerepasientersomoppfyller kriterienefor registreringi dette registeret. Vi finner det viktig at det eksplisittunderstrekesat dette ogsågjelderde sykehussomikkeinnehar statussomtraumesentereller akuttsykehusmed traumefunksjon.ansvaretfor oppfølgningav disse sykehusenesomikkeinngåri traumeplanenogsåbør skriftliggjøres. Ogsåen liten feil: det heter ikkepasient-relaterte utkommemål,men pasient-rapporterte utkommemål(proms). FølgendeklinikkervedSt.OlavsHospitalvar invitert til å kommemed innspilltil rapporten: Klinikkfor akutt og mottaksmedisin Klinikkfor anestesiog intensivmedisin Klinikkfor ortopedi, revmatologiog hudsykdommer Klinikkfor fysikalskmedisinog rehabilitering Kirurgiskklinikk Klinikkfor bildediagnostikk Klinikkfor thoraxkirurgi Klinikkfor øre-nese-hals,kjevekirurgiog øyesykdommer Laboratoriemedisinsklinikk Nevroklinikken