SAMMENDRAG AV RAPPORTER OG FORSLAG TIL TILTAK

Transkript

1 ENØK TILTAK FOR FIGGJO BARNEHAGE SAMMENDRAG AV RAPPORTER OG FORSLAG TIL TILTAK C/O LINEVEIEN HOMMERSÅK

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag: målingerogtermografering Om objektet/ Bakgrunn ENERGIBRUK Målsetting Konklusjontetthetogtermografi KonklusjonRambøllsenergitiltak Konklusjonbygningsundersøkelser KonklusjonVinduerogglass Konklusjonoppvarming Konklusjonventilasjon Konklusjonvarmepumpetiltak Andrealternativ energikilder Samfunnsøkonomiske vurderinger ENDELIG rekkefølgeanbefaling for ENØKTILTAK 13 Revisjonsliste Dato Utarbeidetav Lestav Kontrollertav Rev0 19/ HA GF Rev1 HA Rev2 HA Rev3 HA TN HA: HansAnaniassen, Trykktesteren,Rådgiver GF: GunnarForus,Byggmesterogrådgiver ToreWiik,Rambøll TN: ThorleifNyman,SandnesEiendom Andresomharytt tjenestei forbindelsemedvurderingavtiltak og priser: Reime& Haugvaldstad, Varmepumpeleverandør. StavangerKlima,leverandøravventilasjonstjenester. 2

3 FIGGJO B.H. ENERGIØKONOMISERENDE TILTAK SAMMENDRAG: MÅLINGER OG TERMOGRAFERING 1. OM OBJEKTET / BAKGRUNN Figgjobarnehager en 4 avdelingsbarnehagepå 577m2 gulvflate.figgjob.h. er byggetog overlevert i 2004 og har ikke hatt oppgraderinger på bygningskropp.beliggendepå en øst/sørøstvendtslak skråninghar den godesolforhold fra morgentil kveld, bortsett fra de kortestevintermånedene. Den er hatt et gjennomsnittligspesifiktenergiforbrukpå262kwh/m2 pr. år.oppvarmingssystemet er basertpådirektedrevetelektrisitetil gulvvarmeog strålevarmere samttil oppvarmingavventilasjonsluft. Figur1: Et hjørneavbarnehagen, mednyevinduer ytterstoggamlevinduer innerst ogtaksomlekkerutvarme 2. ENERGIBRUK I år2010vartotalforbruket146190kwt. Vinterforbruketokt10-apr kWt. 3

4 I år2011vartotalforbruket134100kwt. Vinterforbruketokt11-apr kWt. I år2012vartotalforbruket128800kwt.vinterforbruketokt12-des kwt. SkaffeSimienÅrssimuleringopprinnelig 4

5 3. MÅLSETTING Barnehagensenergimåler maks130kwt/m² pr år, hvilket betyr at makstotalforbrukkan være75000kwt/år. Årlig energibudsjett 1a Romoppvarming39,7 % 1b Ventilasjonsvarme9,7 % Tappevann8,8 % 5 Teknisk utstyr 4,6 % Vifter 14,2 % 4 Belysning 22,9 % 1a Romoppvarming kwh 1b Ventilasjonsvarme(varmebatterier) 6404 kwh 2 Varmtvann(tappevann) 5784 kwh 3a Vifter 9327 kwh 3b Pumper 0 kwh 4 Belysning kwh 5 Teknisk utstyr 3012 kwh 6a Romkjøling 0 kwh 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) 0 kwh Totalt netto energibehov,sum kwh Illustrasjonen viserforventet sparingspotensial 5

6 4. KONKLUSJON TETTHET OG TERMOGRAFI For Figgjoer detutarbeidet1 termografirapportetterundersøkelser innvendigi januar2012. Termografirapportenavslører at det største varmelekkasjerforegår på himling. Alle avdelingeneharskråhimlingog i disseer detdessverremarkanteplassermedkuldeinntrengningi isolasjonssjiktet, detvi kalleranblåsing. En del av byggethar loftsrommedindirekteoppvarmingav oppstigendeluft. Her finner vi ventilasjonskanaler og endel elektriskrørføringer plassert.fradetteloftsrommeter detmarkant trekk ned i åpninger,eksempelvi s elektroskap,innvendigevegger, luker mv.. Det finnesogså mangestedervarmelekkasjer vedovergangmellomgolv og vegg.her er potensialtil forbedring avinneklimaogenergibruk C Fig.1 Himlingi hvileromednedkjølt isolasjon vedallesperr,pålangsmedsperr C Figur2:Et sammensatt bildefrahimling.dettebildeillustrerer påenutmerketmåteattrekkinni isolasjon ellerunder isolasjon påtversavsperrkanbresegveldigutogdermedøkeenergiforbruk. Helttil venstre seskuldefranoesom sannsynligvis erhulli isolasjonen C Sp

7 Fig3. Termografien -50Pavisertrekk frahimlingnedlangsinnervegg samthimlingsomernedkjølt detses medreferanse pålektenesomervarmere. Inneklimavarmestutsattavtrekkfrahimlingogavtrekkfragrunn. 5. KONKLUSJON RAMBØLLS ENERGITILTAK Rambøll Stavangerv/ avdelingteknikk, har utført ingeniørtjenesterpå ENØK, bl.a. Simienberegninger avallebygningsdeler.rambøllharkonkludertmedtiltakspakkerog kostnader og ut fra dem gjort visst veivalgfor nedsettelseav energiforbruktilnærmettil måltalletfor prosjektetpå130kwt/m2. Energiutredningener kortfattet og lettlest,og tar med anslåttepriserfor feks.yttervegger, bytte av vinduer,bytte av ventilasjonsanlegg samtandremindretiltak, og gjort vurderingerpå inntjeningstiderpåalleforskjelligetiltak i tiltaksrekken. I tabellenundererdetvistestimertekostnaderfor deforskjelligetiltakene Tabell3 Estimertekostnader vedtiltak Mengde Enhetspris Estimertpris Tiltak: [m2] [kr/m2] (NOKeksmva) Tiltak1: Etterisoleringavvegger Tiltak2: Etterisoleringavtak Tiltak3: Luftlekkasjer RS RS Tiltak4: Nyevinduerogytterdører Tiltak5: Eksisterendeventilasjonsanleggvedlikehold Tiltak5: Nytt vannbårentvarmebatteri RS RS Tiltak6: Nytt ventilasjonsanlegg RS RS Tiltak7: Luft-vannvarmepumpe Tiltak8: Luft-luft varmepumpe RS RS Tiltak9: Behovstyrtbelysning(bevegelse+ dagslysav/på) RS RS Tiltak10:Behovstyrtbelysning(bevegelse+ dagslysdimming) RS RS Tiltak11:Isoleringavkanaleri tekniskrom Tiltak12:Dørstoppere 4 ytterdører Tiltak13:Brukertiltak* 0 Ut fra dennelistenharrambøllforeslåttprioritetsrekkefølgefor tiltak og beregnetsumspart energisamttilbakebetalingstid. Tabellenunderangirtilbakebetalingst id for deforskjelligetiltakene. Tabell4 Tiltakslistemedtilbakebetalingstid Prioritert rekkefølge Tiltak: Energibesparelse:[k Wh/år] 7 Besparelse[k r/år] Investering:[ NOK] Tilbakebetalingstid: [år] ,5

8 ,5 1,7 * , * * *1Det erfor dettetiltaketikketatt medkostnaderfor nyvarmepumpe. *2* Tiltakmåseesi sammenhengmedutskiftingavarmaturer.dersomarmaturerskalskiftesut børdetvurderesåbenyttearmaturermedintegrertdagslysdimming. Tilbakebetalingstidvil bli på ca.20åri forhold til åbenyttetradisjonellearmaturermedav/på.da deter antattenlevetidpå 15år for ny belysningvil tiltaketikkekunneforsvaresi et energiøkonomiskperspektiv,men brukerneavbyggetvil nok opplevedet somenmerbehageligbelysning. 8

9 6. KONKLUSJON BYGNINGSUNDERSØKELSER HA og GF har gjennomtermograferingog i tiden deretterog opp mot avslutningsrapport utført bygningsmessigekontroller og oppmålinger. Beggehar vært ansatt hos Rambøll og arbeidetmedtermografibiteni prosjektet. På sistebefaringutført 15/8 13 sto fokus på kvalitet på utvendigematerialerog bygningskroppsomsådan.byggeter snaut10 år gammelog bærerikke særligsynligslitasjepå materialene.det trengesen solidomgangroyalolje for å friskeopp og bevareoverflatenpå de utvendigematerialenebedre.vinduenesergreieut og syneså ha produksjonsmalingen på ennå. Det vil bli behovfor et malingslagfor bedrevedlikehold,noesomkanstyrkedenopprinnelige malingensegenskap. Bygningenhar noen stederingenog andrestedersværtliten takutheng, noe som betyr at endringpå ytterveggersyttersidevil få effekt ogsåpå taket. Taket må forlenges.kostnader forbundetmed utvendigetterisolasjonuansetttype vil væresværtkostbar. EN KOSTNAD SOM IKKE VIL KUNNE DEKKES AV DEN POSITIVE EFFEKT AV ETTERISOLERING. Det er ikketjenligå riveogklepånytt.kostnadsmessig vil detværemerlønnsomtåisolerepåinnvendigside. Takflatener stor og betongstei neneharbare10årbaksegogbærerikkepregavnevneverdig slitasje.derfor er detikketjenlig å skulleriveogremontere. 7. KONKLUSJON VINDUER OG GLASS Vinduerog dørerliggeri flukt medytterkledningsomskikkenvar i byggeperioden. Men de er av årgang2004og detsynesikkeværesærligformålstjenligennåå skiftehverkenhelevinduer ellerglass.dette vil være et aspekten har med segved neste gjennomgripendevurdering,om kanskje10år. 8. KONKLUSJON OPPVARMING Barnehagensoppvarmingssystemer direktedrevetelektrisk.det dreiersegom gulvvarmeog stedvisogsåstrålevarmerefor luftoppvarming.dissesystemerer dyrei drift. Gulvvarmenkan ikkeutenviderebytteenergibærer og detvil væresværtulønnsomtå endre. Der i mot vil detværelønnsomtå tenkeannerledesmedhensyntil strålevarmen.de er lette å fjerne,da de hengermed god tilkomst. Et bytte til eksempelvisluft/luft varmepump er av 9

10 Rambøll vurdert til å kunne væretilbakebetal t i løpet av to år, men da med megetlav etableringskostnad påkr (maks2 anlegg). 9. KONKLUSJON VENTILASJON Ventilasjonener bygdog montert i 2004av Hamstad.Den har roterendevarmevekslerog med elektrisktilskuddsvarmepå 32 KW. Da rust alleredehar begynt å oppståpga fukt i inntakskanalhelt inn til varmeveksler, trengerden et gjennomførtengangsv edlikeholdnåallerede etter9 år,(noesomogsåble rapportert i 2011).Isoleringavinntakskanalenpåinnvendigsidehar falt av,ogdetforsterkerfuktinnholdeti luftendametalletvil slåseg. Vi foreslårderfor nødvendigvedlikeholdutføres og at det blir montert et Wideristsom tørker luften i inntaket.et tilbud for leveranse og monteringav Widerister hentet inn; Kr 19600,00eksklmoms. Bildeavnederste delavroterende gjenvinn ermedmarkertkorrosjonpgafukti tilluft. 10. KONKLUSJON VARMEPUMPETILTAK Det tilrådeså montere5 stk varmepumper.da avdelingener noenlundkompakteog haren strømlinjeformetgeografivil en VP på hver avdelingværetilstrekkeligfor å gi bygningenen grunnvarme.vi fokusererigjenpådaikin sin VP meddet nyekuldemedietsomhar betegnelsen R32.Det erstorforventningtil ytelsesfor bedringermeddettekuldemediumi helebransjen. VarmepumpeDaikin Ururu Sararaskalhaenårsvarmefaktorpå5.8.1 KwT blir nesten6 i årsvarmefaktor, hvilketer enekstremgodutnyttelseavenergi.videre gjørururu Sararaenhelt spesiellvarmepumpedaden: * Tilførerfiltrert friskluft. X) Ventilasjonsanlegg fårgodhjelpogdetblirbedreinneklimai barnehagen. * Sørgerfor riktig luftfuktighet. * Fjernebakterier,lukt og allergener. * Gir bestmuliginneklimamedsinpatenterteteknologi. * Velegnetfor astmatikereogallergikere. * Overvåkingog kontroll(nettellerapp). 10

11 Behovetfra gulvvarmensvil minskestil kun å produsereen liten grunntemperatur i bunn mot kjøl fra grunn,mensluften og bygningsde ler inklusivegulvetvarmesopp av varmepumper. Gevinstensynesderforåværemakeløs,energiøkonomisk,støymessig, tilførselavfiltrert frisk luft samtluftrensinggjennomhøyeffektivfiltrering.apparaten er lettstyrt,noesomlæresraski en bevisstgjøringsprosess blantansatte,sliksomrambøllharnevntsomet lønnsomttiltak. I arbeidetmedvurderingavvarmepumperog bruk/plasseringharfriganor v/ Kenneth OlsensamtKjartanReimefra ReimeogHaugvaldstadværtdelaktig. 11. ANDRE ALTERNATIVE ENERGIKILDER a) Vind I forbindelsemedenøk tiltak harvi ogsåvurdertmuligeløsningermedvind- og solenergi. Vednærmerestudierviserdet segat det skalværeganskeforblåstfor at selven liten vindmølle blir bærekraftigi forhold til kostnad.en danskvindmøllearkitektog en skotskvindmølleekspert er enigeom at myevind erennødvendighet. «- Hvis det er usedvanlig mye vind i området, er vindenergi et opplagt valg. Det er også en gunstig løsning på steder uten strømnett. Er det ikke mer enn middels mye vind, er små vindmøller trolig bortkastet. Folk må gjerne sette opp en vindmølle hvis de har lyst, men de vil ikke spare penger med mindre stedet de bor virkelig er forblåst, sier Pigott.» Vindenergivil derforkun væreentriggerfor barnsoppmerksomhet,nysgjerrighetoglærelyst noesomogsåharstor verdifor envoksendegenerasjonsommerog mer vil måtteforholdeseg til alternativenergitil oljeogkjøpt elektriskenergi. b) Solenergi Barnehagenhar takstruktursominviterertil bruk av solenergida det er bådeøst/vestog nor/sør vendtetakhellinger.men takvinkelener liten.strukturengjørat deter takflatertil alletre solsider,ogbarnehagenliggeri åpentterreng utenobstruksjonersomdekkerfor solen. Dessverreer solenbest i de perioderbehoveter minst. Noe som kan tale for en slik investeringmåtteværeat solenergientrekkeret apparatsomlett nyttiggjørsegavenergien. Nedenforer det en figur klippetfra effekten påde to ytterpunktenei året,januarog juli. I januarer innstrålingendessverresåliten som0,3 0,35kWt/m2/dag for vårt område.selvom detteendresrasknårvi kommertil februarog mars, såer det dog et spørsmålhvordanman rasjoneltkan nyttiggjøresolenergien i et alleredebygd bygg,medferdigeinstallasjoner. Selvom solenergikanbrukessomkjølemedium til eksempelvisromkjølingellermediumtil matkjølingså er behoveti matkjølingsmedietfor liten i barnehagentil at dettevil værenoe å drøfte.slikkanen ogsåtenkeom kjølingav rom. En varmepumpemedomstillingtil kjølingvil væremereeffektivpr. bruktekronei etableringsfasen. 11

12 Figur:Solinnstråling janogjuli c) Jordvarme Jordvarme har virkelig noe for seg i en nyetablering,hvor en fritt kan velge varme/kjølemediumunderprosjekteringen. For Figgjo er dettelite aktuelt.jordvarmehaddevært perfekthadderomhøydeni utgangspunktet værtfra 2,5til 2,6m. Om vannforbruket hadde vært meget større, og alternative medier som luft-luft varmepumpevar lite attraktiv alternativ(tettbebyggelse/støy) kunne jordvarmevært et godt alternativ.menjordvarmeer dyr å etablereog for Figgjoer detnoevi kankalle et ikkerealistisk alternativ. 12. SAMFUNNSØKONOMISKE VURDERINGER ENØK tiltak er sværtpopulære,men ikke alle tiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomme.i detteprosjektethar samfunnetsalternerendeintereserblitt vurdert.bruk litt og kastnestennytt er ensidevedprosjektetsomer nøyevurdertfør endeligkonklusjon. Å vinnenoenfå kwt i et prosjektvedå rive fullt brukbarutvendigkledningmedfremdeles lang levetid vil generestore mengder avfall som er fylt med råtehemmendestoffer. I tillegg kommerdet energiforbrukog utslippfor produksjon av isolasjonenog pgatransportensamt unødvendigmaterialforbruk til gjenoppbyggingen. Bygningskroppenhar ikke kjenteproblemermed fukt og dermedsopputvikling,og derfor blir bytteavutvendigkledningdyrt for eierog for samfunnetpådettestadium. Vinduersomer fullt ut brukbareog bareved forbedringpå det svakesteleddet,nemlig isolerglasset, vil gi en positiv samfunnsøkonomisk effekt. Glassfra byggetidvil væremulig å gjenvinnetil annetbruk og det påvirkertil positiv effekt utover forbedret energivennlighet og forbedretkomforti bygget. 12

13 Å erstatteenergisløseresomstrålevarmerevil utelukkendegi positivesamfunnsøkonomiske resultater.når dei tillegger 16 år gamleog har gåttfor fulle mugger overstoredelerav året,så vil risikoenfor snarligbyttelikevelværesterkttilstede ogsåmedtankepå denbrannrisikode faktiskutgjørettersålangtidsbruk. 13. ENDELIG REKKEFØLGEANBEFALING FOR ENØKTILTAK Med bakgrunni Rambøllsrapport og med andreprisestimaterut fra undersøkelserer vår vurderingennoeannerledestilrådingog litt annenrekkefølge: Tiltakspakkerogrekkefølge: Sparet Mengde [kwt] Plassering Kyotopyramide Estimertpris (NOKeksmva] Tiltak i november2013 Tiltak8: Luft-luft varmepumpe * 1 ) Tiltak8 ekstra:tømrerarb+ elektriskfor montasje Wideristog1.klserviceventilasjonsaggregat Tiltak3: Luftlekkasjer Tiltak2: Etterisoleringavtak oversentralbeliggendeflate himlinger Tiltak13: Brukertiltak Kostnaderi 1. Tiltakspakke.Tilleggunder Årligservice+ filter for varmepumpeer ekskl.. Ca mva Etter 1.årKortfattet rapport om effekten,brukerstilbakemeldinger Anslåttkr Kostnadi tiltakspakke2 - Sommer2014 Tiltak5: Nytt luft/vann varmebatteritil ventilasjoninkl. VP RS RS I en periodever25 år vil ca3 VPværeskiftet *) Detmåventesat ventilasjonmå skiftesi løpetavneste25 år. Ikkeprissatt TotalENØKkostnaderover25 årslevetid *a) Investeringsrekkefølge,forslag: Vi hardeltopp investeringenei 3 delertil 3 tider. aa) Tiltakspakke 1. Det blir installert5 stk varmepumper (VP) i hele huset.i tillegg anbefaleswideristsominntaksristfor ventilasjonenfor å sparedenfor ytterligerefuktighetog dervedforlengelevetiden.det gjøreset ordentligservicepåventilasjonsanlegget. Det gjørestiltak for åminskeluftlekkasjersamtat detekstraisoler esi delerderdetervarmloft. Kostnadberegnes til kr Naturliginnføring i bruk sombrukertiltak. 13

14 Det inngåsavtaleom årligserviceog filterskift medleverandørav debestevarmepumper til dettebruk,hvori derogsåerinnblandingavfiltrert frisk luft. Kostnadca mvapr år. ab) tiltakspakke 2 avventervinterensresultati besparelsefør den evt iverksettes.det monteres en luft/vann varmepumpesom skal erstatte dagen elektriske varmekilde i ventilasjonsanlegget. Påen investeringi prisklassenunderen halvmillion kroner,vil vi i estimatetvundetcaover kWt/m2. Erfaringerfra andrebarnehagerviserat totalomleggingtil varmepumpedrevet oppvarminggir storinnsparingseffekt. Det får barnehagennedi plusshusnivå. Ingenandretiltak avdeneksisterendevil kunnefå dendit, utendetårivehelebarnehagen. HansAnaniassen Trykktesteren 8/8 22/