Internkontrollsystem Beredskap

Transkript

1 1 Internkontrollsystem Beredskap Morefish Tingvoll AS Settefiskproduksjon Rognkjeks Torjulvågen

2 2 INNHOLD: Del 1: Mål og plan s 3 Mål for bedriften s 4 Plan for å oppnå mål s 4 Del 2: Lover og forskrifter s 5 Del 3: Organisering s 8 Bakgrunnsinformasjon om virksomheten s 9 Beskrivelse av organisasjonsansvar s 9 Ansatte s 9 Del 4: Beredskap - Kartlegging og risiko s 10 Opplysning om produksjon og produkt s 11 Teknisk anlegg s 11 Rømming s 13 Produksjonskapasitet s 13 Vannkvalitet s 15 Biologisk produksjon s 16 Stamfisk s 16 Klekking/Startfôring s 16 Påvekst s 17 Frakt til kunde s 17 Dødelighet s 17 Vaksinering s 17 Helsekontroll s 17 Smittefare s 17 Håndtering av død fisk s 18 UV behandling av innvann s 18 Risikomatrise s 18 Beredskap s 20 Risiko, forebygging og tiltak i produksjonen Del 5: Avvik og forbedring s 22 Del 6: Systematisk gjennomgang Revisjon s 24 Del 7: Dokumentasjon s 26 Ferdigheter s 27 Plan for internkontrollopplæring s 27 Skjemaer for dokumentasjon av produksjonen s 27 Prosedyrer for produksjonen og driften s 28 Del 8: Kontakter s 29

3 3 Internkontrollsystem Del 1 Mål og plan

4 4 Mål for bedriften Bedriften vil ha fokus på å dokumentere og optimalisere produksjonen for best mulig fiskevelferd og god kvalitet på fisken. Oppdrett av rognkjeks er en virksomhet hvor det er begrenset kunnskap om arten. Kunnskapen finnes for en stor grad hos bedriftene. Bedriften ser derfor klart at dokumentasjon av produksjonen vil bidra til å oppnå best mulig kvalitet på fisken og godt økonomisk driftsresultat. Plan for å oppnå mål 1. Innen oppstart skal skjemaer for dokumentasjon av driften utarbeides. 2. Innen oppstart skal nødvendig beskrivelse av prosedyrer utarbeides. 3. Innen oppstart vil bedriften ha en felles gjennomgang av internkontrollen med alle ansatte. 4. Bedriften skal sørge for at alle ansatte får gjennomført fiskehelsekurs.

5 5 Interntrollsystem Del 2 Lover og forskrifter

6 6 Figur 1: Oversikt over de mest sentrale lovene som bedriftens virksomhet refererer til. 1. Sentrale lover for virksomheten a) LOV nr 79: Lov om akvakultur (Akvakulturloven) b) LOV nr 124: Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven) (det som angår dyrehelse) c) LOV nr 97: Lov om dyrevelferd d) LOV nr 06: Lov om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensingsloven)

7 7 2. Sentrale forskrifter for virksomheten a) FOR nr 537: Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen. (IK-Akvakultur) b) FOR nr 1799: Forskrift om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret. c) FOR nr 822: Forskrift om drift av akvakulturanlegg (Akvakulturdriftsforskriften) d) FOR nr 819: Forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr.

8 8 Internkontrollsystem Del 3 Organisering

9 9 I. Bakgrunnsinformasjon om virksomheten Virksomhetens navn: Virksomhetens forretn. adr.: Lokalitetens adresse: Daglig leder: Styret: Aksjonærer: Revisor: Regnskap: Fylke og kommune lokalitet: Organisasjonsnr.: Konsesjonsnr: Lokalitetsnr: Morefish Tingvoll AS Torjulvågen, 6630 Tingvoll Torjulvågen, 6630 Tingvoll Halvor Kittelsen Ola Anton Sveen (leder), Gunnar Waagen, Isaac Kofitsyo S. Cudjoe, Oskar Dag Sylte Joar Sæther, Geir Jostein Sliper, Halvor Kittelsen, Gunnar Waagen, Ivar Mellemseter, Kari Kittelsen, Løvik AS, Morefish Holding AS, Oskar Sylte Invest AS, Neerland Holding AS Ole Enge Botten AS Admento AS Møre og Romsdal, Tingvoll Selskapets formål er å oppdrette, markedsføre, selge og levere rognkjeks til oppdrettere av laks, og annen oppdrettsfisk for å rense denne for lakselus. II. Beskrivelse av organisasjonsansvar Styret: Ola Anton Sveen (leder), Gunnar Waagen, Isaac Kofitsyo S. Cudjoe, Oskar Dag Sylte Daglig leder: Halvor Kittelsen Kontakt mob: Driftsansvarlig: Halvor Kittelsen IK-ansvarlig: Jan Erik Myren Driftsleder: Jan Erik Myren Kontakt mob: III. Ansatte Daglig leder: Driftsleder: Teknisk: Røktere: Halvor Kittelsen Jan Erik Myren Erik Klingøy Ansettes senere

10 10 Internkontrollsystem Del 4 Beredskap Kartlegging og risiko

11 11 Opplysning om produksjon og produkt Morefish Tingvoll AS produserer rognkjeks til bruk som rensefisk til laks og ørret. Teknisk anlegg Anlegget er et renovert settefiskanlegg for laks. Det er lagt ny sjøvannsledning og utslippsledning fra anlegget. Kar på uteareal for påvekst av yngel installeres etter behov. Figur 2: Oversikt over vanninntak og utslipp. Figur 3: Tegning av anlegg med dagens karkapasitet (300 m 3 ) og hygienesoner i anlegget etter nåværende produksjon.

12 12 Slik anlegget er organisert pr dato er det tre hygienesoner for å sikre produksjonen. Hygienesone 1 er klekkeriet, hygienesone 2 er yngelavdeling, hygienesone 3 er påvekstavdelingen. Ved utvidelse av produksjonen med utekar blir dette en egen sone. Det er sluse inn til hver avdeling med egen påkledning, fottøy og røkteutstyr. Tabell 1: Oversikt over kar og oppdrettsvolum fordelt på avdelinger slik anlegget er i dag. Avdeling Størrelse Høyde Vann volum Antall Tot. volum m m m 3 stk m 3 Yngel 2x2 0,4 1, Påvekst 3x3 1,0 8, SUM 300 En oversikt over fysiske og tekniske parametere som blir målt er vist i tabell 2. Det er også vist hvilke parametere som er tilknyttet alarm. Alarm er tilknyttet alarmtelefon. Tabell 2: Oversikt over fysiske og tekniske parametere som måles i anlegget. Parameter Alarm Målepunkt Verdi Oksygen Ja Samleledning ut >80% Oksygen Nei Håndholdt kar 80%-120% CO 2 Nei Benk, lab <10 mg/l Temperatur Nei Innvann, Kar 5-15 o C Salinitet Nei Innvann >30 Stopp pumper sjøvann inntak Ja Pumpe Stopp UV Nei UV lampe UV dose Nettspenning Ja Strømnett Stopp Figur 4: Oppdrettskar i anlegget.

13 13 Rømming Primær sikring mot rømming er duk og/eller rist i fiskekarene. Åpning i duk og rist tilpasses fiskestørrelse og størrelse på fôrpellet. Sekundær sikring mot rømming er rist i utvendig avløpskum. En plan for gjenfangst ved rømming og eventuelle avtaler nødvendig for dette vil bli etablert. Produksjonskapasitet Avgjørende for all biologisk produksjon er vekstrate og kapasitet i produksjonsanlegget. Det er her lagt til grunn en gjennomsnittlig daglig vekstrate på 3% fra startfôring frem til uttak ved 50g. Dette baserer seg på en daglig vekstrate på 4% fra start, og som avtar ned til 1,5%. Beregnet individ vekst på rognkjeks er vist i figur A Vekst rognkjeks B Vekst rognkjeks Våtvekt (g) 3 2 Våtvekt (g) Dager etter klekking Dager etter klekking Figur 5: Vekst til rognkjeksyngel fram til en salgstørrelse på 50g. A viser veksten frem 5g og B viser veksten frem til 50g. Tabell 3: Variasjon i parametere ved produksjon av 3 mill. settefisk ved tre forskjellige regimer, sluttvekt 50g. Regime Enhet Antall innsett pr år stk Frekvens mnd Antall fisk pr innsett stk Totalt produsert pr år stk 3 mill 3 mill 3 mill Maks biomasse i anlegget tonn ,8 46,6 Minimum biomasse i anlegget tonn 17,9 13,2 8,8 Gjennomsnitt biomasse i anlegget tonn 23,9 23,9 23,9

14 Innsett/uttak hver måned (regime 1) Innsett/uttak hver 2. måned (regime 2) Innsett/uttak hver 3. måned (regime 3) Gjennomsnittlig stående biomasse kg jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des jan måned Figur 7: Variasjon i biomasse i anlegget ved produksjon av 3 mill. settefisk med tre forskjellige regimer, sluttvekt 50g. Tabell 4: Anslått vekst og dødelighet i anlegget. Avdeling Dødelighet Innsett Uttak SGR Dager % g/stk g/stk % Startfôring 30 0,006 0, Yngel 5 0,07 0, Yngel 3 0, Påvekst Påvekst ,5 60 Tabell 5: Oversikt over maksimal total biomasse og tetthet pr m 3 i anlegget. Avdeling Max biomasse kg Tetthet kg/m 3 Totalt volum m 3 Startfôring 35 2,3 15 Yngel Yngel Påvekst Påvekst SUM (fullt utbygd) SUM (anlegget pr dato) Anlegget har pr dato kapasitet til en produksjon av 0,6 mill rognkjeks pr år med en leveringsstørrelse på 50 gram. Anlegget vil bli gradvis utbygd til årlig produksjon av 3 mill. rognkjeks.

15 15 Vannkvalitet I følge akvakulturdriftsforskriften (FOR nr 822) skal et anlegg drives slik at Fisk skal til enhver tid ha tilgang på tilstrekkelig mengder vann av en slik kvalitet at fiskene får gode levekår alt etter art, alder, utviklingstrinn, vekt og fysiologiske og adferdsmessige behov, og ikke står i fare for å bli påført unødige påkjenninger eller skader, herunder også senskader som deformiteter. Vannkvaliteten og vekselvirkningene mellom ulike vannparametere skal overvåkes etter behov. Ved fare for skade eller unødige påkjenninger skal effektive tiltak iverksettes. Mengden metabolske avfallstoffer akkumulert i vannet skal være innenfor forsvarlige grenser. I anlegget er det installert vannbehandlingsutstyr av inntaksvann. Dette innbefatter Partikkelfjerning fra inntaksvann o Bernouli filter UV behandling av inntaksvann Lufting Det er ikke oppvarming eller kjøling av vannet i anlegget. I et gjennomstrømmingsanlegg er det oksygenforbruket som vil være den begrensende vannkvalitetsparameteren. Oksygen blir målt i kar med håndholdt instrument. Det er installert oksygenering til hvert yngelkar. Oksygenet tilsettes i karene med diffusorstein. Ved vannstopp kan alle karene oksygeneres. 2 på 2 mg/l, et oksygenforbruk på 4 mg/kg pr minutt og en max tetthet i fiskekarene på 25 kg/m 3 er det en reaksjonstid ved vannstopp på 20 minutter før O 2 nivået i karene har sunket med 2 mg/l (80% metning). = 20 minutter Om 2 avtar (mindre O 2 tilgjengelig for fisken pr liter vann) eller O 2 forbruket pr kg kroppsvekt fisk øker, så minker kapasiteten i anlegget. Ved oksygenering opp til 120% metning av innvann øker 2 (tilgjengelig oksygen pr liter vann) og vannbehovet synker. Stående biomasse kan da økes inntil andre vannparametere blir kritiske (CO 2, TAN, bakterievekst). Tabell 6: Oversikt over vannbehov pr kg biomasse ved forskjellig oksygenbehov pr kg biomasse pr minutt og med og uten oksygenering. O 2 behov mg/kg*minutt 2 mg/l Vann inn l/kg*minutt Tilsatt O 2 mg/l Vann inn l/kg*minutt 3 2 1,5 2 0, ,5 2 1,25 Det tas utgangspunkt i 80% metning av utvann O 2 er verdien av oksygen som er tilgjengelig for fisken fra ikke oksygenert vann ved 100% metning Det forutsettes en nedre grense for oksygenmetning i karene (dvs. utvann) på 80%. I anlegget vil oksygen logges i karene.

16 16 Tabell 7: Vannbehov ved max biomass. Vann inn tar utgangspunkt i et oksygenbehov = 4 mg/kg biomasse*minutt Avdeling Max biomasse kg Vannbehov u/oksygenering l/minutt Vannbehov m/oksygenenering l/minutt Startfôring Yngel Yngel Påvekst Påvekst SUM SUM (anlegget pr dato) tilsatt oksygen = 2mg/l, oksygenmetning på utvann = 80% (se også tabell 4) Vannbehovet er størst i påvekstavdelingen. Ved oksygenering av vannet bare i påvekstavdelingen opp til 120% vil vannbehovet i hele anlegget reduseres fra 75 m 3 /minutt uten oksygenering til 40 m 3 /minutt ved maks biomasse i anlegget. Biologisk produksjon I figur 8 er det satt opp et flytskjema for den biologiske produksjonen i bedriften. Bedriften planlegger kjøp av egg og yngel fra andre produsenter. Figur 8: Flytskjema for biologisk produksjon av rognkjeks til avlusing av laks. 1. Stamfisk Bedriften planlegger ikke fangst eller hold av egen stamfisk. Egg eller yngel kjøpes av andre produsenter. 2. Klekking/Startfôring Egg klekker ved ca 300 døgngrader etter befruktning og inkubering. Yngelen blir startfôret på tørrfôr. All vesentlig dødelighet inntrer ved startfôring og de første ukene etter dette. Forventet dødelighet første 60 dager er 30%. Temperatur, oksygen, vannutskifting og fôring blir logget.

17 17 3. Påvekst. Etter den første perioden er dødeligheten normalt lav. Ved unormal adferd og dødelighet kontaktes veterinær for å undersøke årsaker til problemene. Om karet skal kasseres blir bestemt i samråd med veterinær. Temperatur, oksygen, vannutskifting og fôring blir logget. 4. Frakt til kunde. Veterinærattest må følge alle forsendelser av settefisk til kunde. Fraktkontrollskjema utarbeides for hver forsendelse. Temperatur, oksygen og ph logges under tur til kunde. Dødelighet Normal samlet dødelighet på 40% forventes pr produksjonssyklus. Dødelighet i de forskjellige faser av produksjonen er vist i tabell 4. Disse verdiene justeres når det oppnås erfaring fra egen produksjon. Vaksinering Fisken blir vaksinert ved 8-10 gram. Før fisken leveres til kjøper anbefales det at det oppnås 500 døgngrader etter vaksinering (30-50g). Helsekontroll Det etableres avtale med veterinær om faste helsekontroller i anlegget. Anlegget blir observert og det blir tatt ut prøver for sykdommer i anlegget ved hvert besøk. Hvilke sykdommer det skal overvåkes for avtales med veterinær. Veterinær avlegger minimum 12 besøk pr år. Ved salg av fisk er det «FOR nr 819: Forskrift om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr» som regulerer nødvendig helsekontroll for omsetning. Helsesertifikatet gjelder for 3 uker. Smittefare Det er i dag tre hygienesoner i anlegget. Dette blir tilpasset ved utvidelse av anlegget. Hygienesone 1 er klekkeriet. Dette er viktig for å begrense smitteveier inn i anlegget. Hygienesone 2 er yngelavdelingen. Dette er viktig for å hindre smittespredning i anlegget ved innsett fra eget klekkeri og ved innkjøp av yngel. Hygienesone 3 er påvekstavdelingen. Dette er viktig for å hindre smittespredning til klekkeri og/eller yngelavdeling.

18 18 Håndtering av død fisk I følge akvakulturdriftsforskriften (FOR ) skal død fisk håndteres slik at 16.Slakting og håndtering av døde akvakulturdyr Akvakulturdyr skal slaktes på slakteri som er godkjent i henhold til gjeldende regelverk. Så langt det er mulig skal døde akvakulturdyr tas ut av produksjonsenheten daglig. Det skal sikres at døde akvakulturdyr er fjernet fra produksjonsenheten før lasting til transportenhet. Akvakulturdyr som har dødd under transport til akvakulturanlegget, unntatt ved massedød under transport, skal tas imot av akvakulturanlegget. Døde akvakulturdyr og deler eller avskjær av slike skal lagres i lukket beholder eller annen lukket innretning uten avrenning og med tilstrekkelig lagringskapasitet. Dødfisk og annet avfall fra fisk skal omgående kvernes og ensileres til ph under 4. Bedriften har egen kvern og beholder for destruering av død fisk. Avtale for henting av spesialavfall vil bli inngått. UV behandling av innvann Det skal tas vannprøver før og etter UV ved hver helsekontroll av anlegget, som sendes inn for analyse av reduksjon av vibrio bakterier. Reduksjon skal være minst 90% etter UV. Dersom reduksjonsgraden er lavere, skal resultatet diskuteres med veterinær og eventuelt ny prøve tas for å dobbeltsjekke resultatet. Hvis prøve nr 2 også viser for lav reduksjonsgrad, skal servicefirma kontaktes for kontroll og eventuelt reparasjon av UV. Risikomatrise Figur 8: Risikomatrise for produksjonen av settefisk.

19 19 Ved høy biomasse i karene og høy grad av oksygenering (lav vannutskifting pr kg fisk) vil andre metabolitter være begrensende for vannkvaliteten. De to viktigste metabolittene etter oksygen er ammoniakk og karbondioksyd (CO 2 ). Amoniakk foreligger som NH 4 + (ammonium) og NH 3 (amoniakk), summen av disse betegnes TAN (total ammonnia nitrogen). Det er først og fremst NH 3 som er kritisk for fisken. Dette er en ph og temperatur avhengig likevekt, og andel NH 3 øker med økende ph. Anbefalte grenser for kaldtvannsarter for TAN er TAN<1mg/l. For laksefisk er anbefalt øvre grense for NH 3 <0,0125 mg/l. Ved ph=8 (temp=10 o C, sal.=32 ) i sjøvann tilsvarer dette en TAN verdi på 0,87 mg/l. Ved 15 o C tilsvarer dette en TAN verdi på 0,61 mg/l. For laksefisk er øvre anbefalte grense for CO 2 =15 mg/l. Disse verdiene er ikke fastslått for rognkjeks. Høy oksygenering og lav vannutskifting kan også føre til høye bakterietall i karet. Ved høy biomasse blir det tilført mye fôr, og dette vil føre til bakterievekst i karene. Overfôring vil føre til det samme. Høy bakterievekst øker oksygenbehovet. Overfôring og dårlig vannkvalitet kan bidra til aggresjon og halebiting. Det samme kan underfôring. Gassovermetning er først og fremst et problem når det gjelder nitrogen. Nitrogenovermetning bør ikke overstige 101%. Rognkjeks er sensitiv for høye temperaturer. Temperaturstress fører til redusert allmennhelse og større sannsynlighet for sykdom. Yngre fisk har et vekstoptimum ved høyere temperatur enn eldre (større) fisk. Yngre fisk tolererer antagelig noe høyere temperatur enn eldre fisk. Sannsynligheten for rømming må minimaliseres ved forebyggende tiltak og rømmingssperrer. Viktigste rømmingssperre er i karene. Kunnskapsmangel må forebygges ved intern opplæring. Tekniske problemer må forebygges ved gode rutiner og godt vedlikehold.

20 20 BEREDSKAP Risikovurdering, forebygging og tiltak i produksjonen (se også prosedyrer beredskap og risikomatrise) Risiko Forebygging Tiltak Ansvarlig Høy temperatur ved Bedre lagringsforhold Prosedyrer fangst. Måle temperatur Leverandør fangst/oppbevaring stamfisk Rapporteres Sykdom stamfisk Screening av stamfisk for sykdom Rogn fra syk fisk kasseres Leverandør Høye bakterietall etter UV Forandring i temperatur Måles i kar daglig Forandring av oksygen. Avløp. Service 1 gang pr år, sjekkes daglig for UV dose. Sende inn prøve for vibrio reduksjon ved hver helsekontroll. Vibrio reduksjon skal være 90% Online logging. Alarm ved O2<80% Forandring av O2 kar Logge verdi i kar 2 ganger pr dag Økt dødelighet Akutt dødelighet Ha gode miljøforhold for fisken. Hygienekontroll. Fjerne syk og død fisk. Unngå å ta inn svak fisk i anlegget. Ha gode miljøforhold for fisken. Hygienekontroll. Fjerne død fisk. Unngå å ta inn svak fisk i anlegget. Ta ny prøve, bekrefte/avkrefte. Om prøven bekreftes må UV filteret ha service Ved høy temperatur må adferd overvåkes Øke vannutskifting om temp. øker i kar Sjekk utsatte kar, øke vannutskifting/oksygenering, redusere fôring/biomasse Ved høye verdier (O2>120%), reduser oksygenering. Ved lave verdier (O2<85%) øke oksygenering og /eller vannutskifting, redusere fôring/biomasse -Røkter varsler driftsleder. -Veterinær tilkalles. -Stopp fôring -Årsak og smitteforebyggende tiltak iverksettes. -Ved sanering, se neste punkt. -Røkter varsler driftsleder. -Stopp fôring. -Fjern død fisk så ofte som mulig. -Plasser død fisk i beholder avsatt til dette -Ved behov, bestill ekstra beholder -Kontakt veterinær. -Raskt som mulig finne årsak til dødelighet -Varsle det lokale Mattilsynet Driftsleder/veterinær Røkter Røkter Røkter Driftsleder Driftsleder

21 21 BEREDSKAP Risikovurdering, forebygging og tiltak i produksjonen (se også prosedyrer beredskap og risikomatrise) Risiko Forebygging Tiltak Ansvarlig Overfôring/underfôring Bakterievekst i kar Gassovermetning, N2 Stopp i fôringsautomat Rømming Strømbrudd God kontroll på biomassen i karene Telle og veie fisk Observere fôrrester i karene Tilstrekkelig vannutskifting. Unngå overfôring Unngå lekkasje i rør på sug siden Unngå temperaturøkning i fiskekar Lufting av vann Hold fôringsautomater rene og i god stand. Sjekk regelmessig. Rømmingssperre i kar og evnt. rist utvendig avløpskum Alarm, jevnlig start og vedlikehold strømgenerator Stans vannpumpe Alarm, reserve vannpumpe Ekstreme værforhold Ved varsel om ekstreme værforhold; gå over og kontroller at alt er i orden Feil på alarm anlegg Sjekk alarmer ukentlig Innbrudd Låse, kveldsrunder -Redusere/øke fôring -Justere fôring i forhold til biomasse Øke vannutskifting Evnt. redusere fôring Røkter Røkter Finn årsak, utbedre feil Driftsleder Utbedre feilen. Håndfôr fisken om de er sultne. Røkter Iverksette tiltak umiddelbart. Varsle driftsleder. Driftsleder varsler Fiskeridirektorat og vurderer igangsetting av gjenfangst. Sjekk generator, drivstoff. Kontakt strømleverandør om lengde på strømstans. Sjekk årsak, sett evnt. inn reservepumpe, oksygenering kar Røkter/Driftsleder Vakt Vakt Økt vakthold Driftsleder Ved feil, ikke forlat anlegg, kontakt leverandør for å feilsøke Vakt varsler driftsleder. Kontroller om anlegget er påført skader som må utbedres. Vakt Vakt/Driftsleder Arbeidsulykker Holde anlegget ryddig og i orden Ring om nødvendig 113 Driftsleder/Røkter Brann Godt vedlikehold elektrisk anlegg. Brannsikringsutstyr. Rømmingsplan. Ring om nødvendig 110 Driftsleder

22 22 Internkontrollsystem Del 5 Avvik og forbedring

23 23 Dersom det oppstår avvik eller andre uheldige forhold (overtredelse av akvakulturlovgiving, skade på miljø, personell, fisk) skal dette om mulig straks rettes opp i. Den som oppdaget det uheldige forholdet sørger for at det skrives ned i eget avviksskjema. Det føres når avviket skjedde, hva som skjedde, hvor det skjedde, en beskrivelse av øyeblikkelig tiltak og eventuelt forslag til forbedringer. Det meldes fra til IK ansvarlig som kvitterer for mottatt avviksmelding. Om problemet ikke allerede er ordnet, skal IK ansvarlig sørge for å starte forbedringsprosessen eller videresende avviksmelding til rette vedkommende slik at forholdet kan rettes. IK ansvarlig kvitterer ut når avviket er rettet. Bedriften har egen handlingsplan (føres i skjema for dette) for avvik som er oppdaget og tiltak som må iverksettes for å rette opp i dette. Avvik som nødvendigvis tar noe tid å ordne opp i føres inn i skjema for handlingsplan. Her føres inn avvik som skal rettes, tiltak som gjennomføres, ansvarlig og tidsfrist for gjennomføring og IK ansvarlig kvitterer for sluttført tiltak.

24 24 Internkontrollsystem Del 6 Systematisk gjennomgang (revisjon)

25 25 Revisjon av internkontrollen skal gjøres fortløpende og minst hvert år. Gjeldende lover og regler skal følges opp og nye regler implementeres i driften og kontrollrutiner. IK-ansvarlig har ansvaret for å følge opp dette. Ved oppdatering av internkontrollen skal det signeres og dateres slik at en ser når og hvem som har gjort dette. Eget ark for dette finnes, skjema er merket intern revisjon. Internkontrollen og bedriftens dokumentasjon gås gjennom punkt for punkt. Hensikten er å se om det som er skrevet stemmer overens med virkeligheten og om føring av skjemaer er utført tilfredsstillende. Forhold som må rettes opp føres opp i skjema for handlingsplan.

26 26 Internkontrollsystem Del 7 Dokumentasjon

27 27 Ferdigheter Det heter i akvakulturforskriften 6. Kompetanse, opplæring mv.: Enhver som deltar i aktiviteter som omfattes av denne forskriften, skal ha de nødvendige faglige kvalifikasjoner for slik aktivitet. Ansvarlig for den daglige driften skal ha akvakulturutdanning tilsvarende videregående kurs II-nivå (VK II), fagbrev i akvakultur eller minst to års praksis som ansvarlig for den daglige driften ved et akvakulturanlegg, og i tillegg inneha nødvendig kunnskap for å hindre, oppdage og begrense rømming av fisk. Driftsledere på akvakulturanlegg og røktere skal ha fiskevelferdsmessig kompetanse. Det skal også være tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse i forhold til deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder til å ivareta fiskens velferd. Kompetansen skal også omfatte kunnskap om driftsformen og om fiskens atferdsmessige og fysiologiske behov. Nødvendig kompetanse i henhold til annet og tredje ledd skal dokumenteres gjennom praktisk og teoretisk opplæring. Opplæringen, som skal være godkjent av Mattilsynet, skal gjentas hvert femte år. Bedriften oppbevarer dokumentasjon for gjennomført kurs i fiskevelferd. Kurset gjentas hvert 5. år. Bedriften har også oversikt for oppdatering av kunnskap. Alle ansatte skal ha gjennomgått kurs i fiskevelferd senest 6 mnd etter ansettelse. Plan for internkontrollopplæring Alle ansatte med tilknytning til anlegget må ha lest gjennom og satt seg inn i det som står om internkontroll. Det er IK-ansvarlig sitt ansvar at alle har fått tid til dette og underskrevet på skjema for internkontrollopplæring. Ved nyansettelser skal disse få opplæring i IK snarest og senest innen 1 mnd. Skjemaer for dokumentasjon av produksjon Bedriften skal dokumentere driften for å kvalitetssikre produksjonen. Skjemaene for dette oppbevares i egen perm. Utfylte skjemaer oppbevares for dokumentasjon av driften. 1. Internrevisjonsskjema 2. Skjema for rapportering avvik 3. Handlingsplan 4. Skjema for gjennomført internkontroll opplæring 5. Plan gjennomført kurs i fiskevelferd 6. Ukeskjema vakt 7. Registreringsskjema logging fiskekar 8. Registreringsskjema innvann 9. Registreringsskjema vekst og helsestatus 10. Sortering og flytting 11. Snitt våtvekt fisk 12. Registreringer for UV.

28 28 Skjema for dokumentasjon av drift vil bli utarbeidet og tilpasset før produksjonen starter. Prosedyrer for produksjonen og driften Bedriften har prosedyrer som medarbeidere skal følge. Nedenfor er satt opp en oversikt over disse. Prosedyrene oppbevares i egen perm. Prosedyrer beredskap Prosedyrer for drift generelt Prosedyrer for biologisk produksjon Prosedyrer for hygiene i produksjonen Prosedyrer for teknisk utstyr Prosedyrer vil bli utarbeidet når anlegget er ferdig renovert og før produksjonen starter.

29 29 Internkontrollsystem Del 8 Avtaler Kontakter

30 30 Kontaktliste Ansatte tlf mail Viktige telefoner Kommunelegen Lege nødtelefon Legevakt sentral Giftsentralen Elektriker Veterinær/fiskehelsetjeneste Strømleverandør Containersøppel / restavfall: Farlig avfall / spesialavfall: Undervannsarbeid: Tømming Ensilasje

31 31 Avtaler Leverandør Telefon/mail Leveranse

32 32