oppdrettsnæringen - før, under og etter en ulykke?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "oppdrettsnæringen - før, under og etter en ulykke?"

Frida Hanssen
6 år siden
Visninger:

Hva forventer forvaltningen av oppdrettsnæringen - før, under og etter en ulykke?

Rømming av oppdrettsfisk Både forvaltningen og FHL har proklamert en nullvisjon i forhold til rømming.

Hvordan skal vi sammen redusere antall hendelser som resulter i rømming?

!! - Holdnings skapende arbeid i hele verdikjeden, fra organisasjoner, ledelse og røkter/driftsteknikker - Utveksle erfaringer i alle

1 Hva forventer forvaltningen av oppdrettsnæringen - før, under og etter en ulykke? Årssamling i Midtnorsk Havbrukslag 2011 Jan Erich Rønneberg, Fiskeridirektoratet rmr Hva er en ulykke i denne sammenheng? Rømming av oppdrettsfisk Både forvaltningen og FHL har proklamert en nullvisjon i forhold til rømming. - Dette er et mål som det så langt har vist seg å være vanskelig å innfri. Hvordan skal vi sammen redusere antall hendelser som resulter i rømming? - Næringen må ha fokus på bedre prosedyrer, og ikke minst se til å følge dem!!! - Holdnings skapende arbeid i hele verdikjeden, fra organisasjoner, ledelse og røkter/driftsteknikker - Utveksle erfaringer i alle ledd, og ikke minst aktører i mellom - Næringen må være villig til å lære av feil, nestenulykker og ulykker - Ta innover oss svakheter i systemet, og være villig til å gjøre noe med det - Forstå at regelverket er til for næringen i alle fall ikke til for forvaltningen - Forvaltningen må nok inntil videre fortsatt gjennomføre tilsyn og kontroller. - Hva er status per i dag med hensyn til ulykker? 1

Livet i i havet vårt felles ansvar Rømming

200 553 477 409 272 298 111 225 252 0 2001

2010 Livet i havet i havet vårt vårt felles

100 95 144 133 50 0 10 8 15 7 7 2001 2010

2 Livet i i havet vårt felles ansvar Rømming av laks Oppdretternes innmeldte rømmingstall oppdatert pr stk x Livet i havet i havet vårt vårt felles felles ansvar ansvar Rømming av regnbueørret Oppdretternes innmeldte rømmingstall oppdatert pr x 1000 stk

3 Rømming av torsk Oppdretternes innmeldte rømmingstall oppdatert pr Livet i i havet vårt felles ansvar 000 stk x Årsak til rømming av fisk 3

4 Hva er det vi forventer før en rømming? - Lover og forskrifter stiller klare krav til næringen, blant annet: - Driften av oppdrettsanlegg skal være teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig. Feil og mangler ved installasjoner, tekniske innretninger og utstyr skal straks utbedres. Anlegg som nyttes til oppdrettsvirksomhet skal ha forsvarlig teknisk standard. - Det er utarbeidet en egen forskrift for godkjenning av anlegg som nyttes i oppdrettsvirksomhet. Denne legger NS 9415 til grunn for utstedelse av produktsertifikater og dugelighetsbevis for flytende oppdrettsanlegg. - Formålet med dette er å begrense rømming fra flytende oppdrettsanlegg gjennom å sikre forsvarlig teknisk standard på slike anlegg, og å sikre forsvarlig drift og vedlikehold av anleggene. Landbaserte akvakulturanlegg skal ha egnet innretning for å hindre at fisk rømmer gjennom avløpet eller på annen måte. Oppdretter plikter å utvise særlig aktsomhet for å hindre at fisk rømmer. Det skal gjennomføres risikovurdering med sikte på å minimalisere risikoen for rømning. Dette arbeidet skal danne grunnlag for systematiske forbedringer av tiltak mot rømming. Det skal utarbeides interne prosedyrer og planer for å forebygge, avdekke, oppdage, og minimalisere muligheten for rømming. Dersom rømming skjer skal det også være planer for hvordan skaden kan begrenses i størst mulig grad. Det skal straks foretas gjenfangst etter fisk som er rømt. Gjenfangstplikten begrenses til sjøområdet inntil 500 meter fra installasjoner og opphører når det er åpenbart at den rømte fisken ikke lenger befinner seg i dette området. Dersom mulighetene for å få gjenfanget rømt fisk tilsier det, kan Fiskeridirektoratets regionkontor i samråd med Fylkesmannens miljøvernavdeling utvide eller innskrenke gjenfangstpliktens omfang i tid og geografisk utstrekning. Hvor er det vi tror at næringen har mest å hente i forhold til visjonen - null rømming? 4

5 Eksempler på hendelser som vi mener ikke er tilfredsstillende. Settefisk Mangelfull sekundærsikring Svikt i interne rutiner Svikt i alarmsystemer Dødfisk Fundamentering Gamle og til dels uoversiktlige anlegg Settefisk uoversiktlige anlegg, ukjente avløp 5

6 Matfisk innfesting av not til flyter Matfisk - innfesting av not til håndrekke ved normal drift 6

7 Matfisk innfesting av not til håndrekke under arbeidsoperasjoner Matfisk innfesting av not til håndrekke under arbeidsoperasjoner 7

8 Matfisk ekstrautstyr Matfisk daglig ettersyn og vedlikehold 8

9 Matfisk daglig ettersyn og vedlikehold Matfisk innfesting av haneføtter 9

10 Matfisk bruk av bunnring Bruk av bunnring er det et felt som bør risikovurderes? Våre erfaringer sier helt klart JA Definitivt et faremoment på strømutsatte lokaliteter. Fiskeridirektoratet og RKA har sendt ut flere pressemeldinger om tema Har utstyrsleverandører og næringen erkjent utfordringen? Hvordan håndteres denne utfordringen i praksis? Hvor ofte dykkerinspeksjoner? Matfisk - bruk av bunnring 10

11 Matfisk bruk av bunnring Brukerhåndboken følges denne? Kan feil montering forekomme? Dykkerinspeksjoner - Hvor ofte er godt nok? Hvilke krav stiller oppdretter til dykkerinspeksjoner, kompetanse og ikke minst dokumentasjon Slakteri mindre risiko? 11

12 Transport av fisk slanger og koblinger er et aktuelt problem Fiskeridirektoratet IK-Akva, veileder så langt vi kan IK- Akva 12

13 Fiskeridirektoratet - ønsker å dele erfaringer. IK- Akva Erfaringsbase - Settefisk - Matfisk Fiskeridirektoratet krav til beredskapsplaner. IK- Akva Erfaringsbase - Settefisk - Matfisk Vild Veileder beredskap dk 13

14 Hva er det vi forventer når en rømming har skjedd Ulike typer av meldinger om rømt oppdrettsfisk 1. Rømming som rapporteres av oppdretter selv 2. Rømming som meldes av andre enn oppdretter 3. Forvaltningen får mistanke om rømming 4. Rømming fra ukjent kilde Dette gjør at vi har ulik innfallsvinkel i hvert enkelt tilfelle. 1. Rømming som rapporteres av oppdretter selv Plikt til å rapportere mistanke eller faktisk rømming, jf. akvakulturdriftsforskriftens 38. Meldeplikt ved rømming. Eget elektronisk skjema del 1, (melding om rømming) som skal brukes. Forventer at det meldes straks. Regelverket stiller også klare krav til oppdretter med hensyn til gjenfangst Vurderer årsak til rømming og om mulig omfanget. Samtidig varsles - Lokalt Mattilsyn som orienterer oss om smittestatus - Viltforvalter i fylket vurderer et eventuelt åpent gjenfangstfiske - Eventuelt havnemyndigheter - Vurderer også varsle andre oppdrettere, og media - Gjennomfører en rømmingsinspeksjon ved de fleste meldinger. 14

15 2. Rømming som meldes av andre enn oppdretter selv Eksempler på dette er meldinger fra fiskere, privatpersoner, media, og i enkelte tilfeller andre oppdrettere, eller andre kilder. Utfordring for Fiskeridirektoratet vi kommer raskt på etterskudd - Hvor raskt meldes det i fra? - Avhengig av raske tilbakemeldinger for at vi skal kunne iverksette undersøkelser - Svært uheldig hldi om dt det går for lang tid. - Mulig at et eventuelt hull ikke er oppdaget av oppdretter lekkasje over tid - Fisk over et større område, vanskeliggjør gjenfangst - Her har næringen en utfordring i forhold til å bygge et godt renome 3. Forvaltningen får mistanke om rømming Utfordrende saker å håndtere Mistanke oppstår som følge av anonyme tips, eller formidling av disse gjennom andre. Følges opp på samme måte som ved melding om rømming fra andre enn oppdretter Ringer rundt til aktuelle kontaktpersoner i området Avventer dersom vi ikke får klare indikasjoner/bevis for rømt fisk Får av og til feilinformasjon bevist eller ubevist? Pålegger ikke dykkerinspeksjoner, men vurderer overvåkningsfiske 15

16 4. Rømming fra ukjent kilde Ingen meldinger fra oppdrettere om at det er rømt fisk Vi har konkrete bevis for at fisk er rømt I tvilstilfeller konsulteres NINA Varsler oppdretter og pålegger dykker insp. på alle aktuelle lokaliteter Samler inn prøver fra rømlingene Ber alle aktuelle anlegg dokumentere genetisk opphav Henter inn referanseprøver fra alle aktuelle lokaliteter og enheter i området Sender prøvene til HI for DNA-analyse, godt utviklet metodikk Svært ressurs og kostnadskrevende prosess, båre for oppdretter og forvaltning. Må påregne regress i forhold til utgifter Hva forventer vi etter en rømming? Samarbeid med forvaltningen Åpenhet Vilje til å finne ut hva som er årsaken til rømmingen Avklaring vedrørende antall fisk som har rømt telling av gjenværende fisk Innsending av melding om rømming, del 2 Vilje til å lære av de erfaringene som gjøres, og ikke minst dele denne erfaringen Utstyreleverandørene må være åpen for at utstyret kan ha mangler Brukerhåndbøker må bli adskillig bedre, og klarere formulert Holdninger, holdninger, og holdninger i hele næringen og internt i selskapet Fokuset på næringen som helhet blir nok ikke mindre i tiden som kommer. 16

17 Husk at vi har et felles mål om visjonen null rømming Evig eies kun et dårlig rykte. Takk for oppmerksomheten 17

Like dokumenter

FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging. Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL

FHL sitt arbeid med rømmingsforebygging Brit Uglem Blomsø, rådgiver miljø, FHL Disposisjon Hvorfor hindre rømming Noen viktige punkt i regelverket Visjoner og mål Rømmingstall Tiltak for å hindre rømming