Temaplan for universell utforming

Transkript

1 Temaplan for universell utforming Temaplan med handlingsplan Asker, mulighetenes kommune - for alle!

2 Forord Ved Lene W. Conradi ordfører Legges inn senere 2

3 Innhold Forord... 2 Innledning... 4 Temaplan for universell utforming i Asker kommune... 6 Bakgrunn for planen... 6 Del 1 Visjon, hovedmål og strategi Innsatsområde 1: Transport og samferdsel Mål 1 - Myke trafikanter Mål 2 - Kollektivtransport Mål 3 - Informasjon Innsatsområde 2. Planlegging bygg/anlegg og utearealer - eksisterende og nye.. 10 Mål 4 - Plan- og byggesaker Mål 5 - Bygg og anlegg (anskaffelse, prosjektering, gjennomføring for kommunen) Mål 6 Utearealer og grøntområder (som ikke er tilknyttet formålsbygg) Innsatsområde 3. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Mål 7 - Publikumsrettet informasjon og tjenester Mål 8 - Intern tjenesteproduksjon Del 2 Handlingsplan...12 Innsatsområde 1. Transport og samferdsel...12 Innsatsområde 2. Planlegging bygg/anlegg og utearealer- eksisterende og nye Innsatsområde 3. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Del 3 Eksempelsamling...29 Innsatsområde 1. Transport, Samferdsel Innsatsområde 2. Planlegging for bygg/anlegg og utearealer Innsatsområde 3. Informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT) Del 4. Kunnskapsgrunnlaget

4 Innledning Universell utforming (UU) handler om hvordan vi utformer samfunnet rundt oss for å øke menneskers mulighet for samfunnsdeltakelse. Begrepet innebærer at det utvikles løsninger som kan benyttes av alle, nedsatt funksjonsevne eller ikke. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne har vært en viktig premissgiver ved utformingen av planen. Det er et nasjonalt mål at samfunnet skal ha plass til alle, uavhengig av funksjonsnivå. Regjeringens visjon er et samfunn der alle kan delta. Et viktig virkemiddel for å oppnå dette, er god tilgjengelighet og omgivelser som er trygge og praktiske å bruke. Likeverd er også like muligheter til utdanning, arbeid og sosialt liv. For å oppnå dette trenger vi skoler, arbeidsplasser, transportordninger, uteområder og tekniske løsninger som flest mulig kan bruke. At alle får mulighet til å bidra, er av stor betydning for samfunnet. Den sosiale og økonomiske bærekraften avhenger av at flest mulig har gode kunnskaper, kommer i arbeid og kan leve aktive og selvstendige liv. Dette gjelder også for eldre og for dem med funksjonsnedsettelser. Undersøkelser viser at universell utforming bidrar til god samfunnsøkonomi. Universell utforming av omgivelsene bidrar til å opprettholde selvstendighet og sosial tilværelse, og derved til økt trivsel og bedre helse. Universell utforming har på denne måten betydning som et stort forebyggende aspekt og er «tidlig innsats» framfor noe. Dette er i tråd med Samhandlingsreformen. Andelen eldre vil øke i årene framover. Eldre må klare seg i eget hjem lengst mulig, også med funksjonsnedsettelser. Det er behov for at boliger, omgivelser og kommunikasjon med omgivelsene er gode og tilpasset brede brukergrupper. Temaplanen er et virkemiddel for å oppnå mer inkluderende, allmenne løsninger både i de fysiske omgivelsene og innenfor informasjons -og kommunikasjonsteknologi (IKT) der kommunen er ansvarlig. De detaljerte kravene til universell utforming av bygninger og anlegg er gitt i Byggteknisk forskrift. Temaplanen innfører ingen strengere krav for nye anlegg. 4

5 Planen er delt i følgende 4 deler Del 1 Visjon og hovedmål Begrunnelse, formål og metode for planen Del 2 Handlingsplan med delmål og tiltak Oppgaver og ansvar Del 3 Eksempelsamling Del 4 Kunnskapsgrunnlaget Informasjon om gjeldende lover, regler og fagstoff Kapitlene er ordnet etter de prioriterte innsatsområdene: 1. Transport og samferdsel 2. Planlegging for bygg/anlegg og utearealer/grøntområder 3. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Vedlegg 1. Utførte kartlegginger og registreringer av universell utforming i Asker kommune. Kommunestyrets vedtak:..(fylles inn senere) Forside illustrasjon: Arkitekt Geir Johnsen/Husbanken 5

6 Temaplan for universell utforming i Asker kommune Bakgrunn for planen Universell utforming dreier seg om at alle skal være inkludert og kunne delta aktivt i samfunnet uavhengig av funksjonsnivå. Det lovmessige begrepet universell utforming defineres slik: «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging i hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. «(Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens 13, 2. ledd ) Med bakgrunn i de nasjonale føringene for universell utforming er det naturlig at Asker kommune har sin egen plan for hvordan Askersamfunnet skal bli universelt utformet. Intensjonen er at man ved en økt satsing på temaet skal kunne bidra til at diskriminering på grunn av manglende tilgjengelighet og mulighet for samfunnsdeltakelse opphører. Vi må erkjenne at til tross for gode intensjoner og et detaljert regelverk, er det fortsatt mye ugjort innenfor feltet. Nye bygg og anlegg blir dessverre fortsatt bygget med feil i forhold til regelverket (f. eks. Tek 10 som legger føringer for bl. a. universell utforming og tilgjengelighet). Håpet er at temaplanen vil inspirere til økt engasjement for saken. Faktum er at alle vil nyte godt av et mer universelt utformet samfunn. Engasjementet fra Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne (KRFF) var utløsende for at oppdraget ble gitt om å utarbeide planen i Handlingsprogrammet Rådet har vært en viktig medspiller i utformingen av planen, som varetaker av brukernes behov. Komite for Teknikk, kultur og fritid (TKF) vedtok (sak 47/15) planens omfang: Temaplanen er basert på dette, og derfor delt inn i tre innsatsområder som i stor grad omfatter områder som vurderes som kritiske i forhold til universell utforming og tilgjengelighet: 1. Transport og samferdsel 2. Planlegging for bygg/anlegg og utearealer eksisterende og nye 3. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Temaplanen dreier seg om de fysiske forholdene der kommunen er ansvarlig- ikke tjenester. I tillegg kommer IKT. Prosessen med å utarbeide planen har vært gjenstand for stor grad av medvirkning fra KRFF, barn og unge gjennom De unges kommunestyre og 6

7 elevrådene v/ skolene, politikere og fagfolk i kommunens virksomheter. Asker kommunes temaplan for universell utforming bygger på regjeringens visjon om et samfunn der alle kan delta. Regjeringens handlingsplan for universell utforming angir blant annet at tilgjengelighet til bygninger, transport, uteområder og digital kommunikasjon er viktig for å få tilgang til utdanning, arbeid og et aktivt sosialt liv. Handlingsplanen erkjenner at å oppgradere eksisterende bygninger, anlegg og uteområder kan ta tid. Dette er oppgaver som må løses over tid med jevn og systematisk innsats i kommunens ulike virksomheter/sektorer. Vi har i dag et detaljert regelverk som skal sikre tilgjengelighet og universell utforming av samfunnet. Disse er beskrevet i kapittel 4 - Kunnskapsgrunnlaget. Utfordringene er tilstrekkelig kunnskap, innsikt og forståelse - holdningsskaping, samt gode rutiner og kvalitetssikringssystem for å sikre at disse hensynene blir ivaretatt på riktig sted og til riktig tid. Det er lagt vekt på at planen skal fremstå i et klart språk og skriftfont er valgt for god lesbarhet. Tydelige piktogrammer 7

8 Del 1 Visjon, hovedmål og strategi Visjon «Asker, mulighetenes kommune - for alle!» Hovedmål Temaplanens hovedmålsetting; «Asker, kommunen der alle kan delta på en likestilt måte. Visjon og hovedmål er foreslått og vedtatt av Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne (KRFF). Planens øvrige mål og delmål skal sikre at alle virksomheter i Asker kommune implementerer krav til universell utforming innen sine ansvarsområder, og bidrar til å nå hovedmålsettingen. Strategi, gjennomføring og bruk av planen. Arbeidet med universell utforming, skal være en ordinær del av virksomhetsstyringen i Asker kommune, og inngå i styringsdialogen mellom rådmannens ledergruppe / tjenesteområdene og de ulike virksomhetene. Temaplanen inneholder en handlingsplan (Del 2) for universell utforming som fokuserer på innsatsområdene. Handlingsplanen definerer nødvendige mål, delmål og tiltak som forventes vurdert og kostnadsberegnet årlig slik at de kan realitetsbehandles i kommunens budsjett/handlingsplan og nedfelles i virksomhetsplanene for gjennomføring (årshjulet). Hele temaplanen skal rulleres hvert 4. år eller ved behov for å sikre et kontinuerlig arbeid for å nå målene om et universelt utformet og tilgjengelig samfunn. Krav til universell utforming skal ivaretas/nedfelles i kommunens retningslinjer, planer, strategier, veiledninger og kvalitetssikringssystem. 8

9 Kompetanse For å sikre en hensiktsmessig prioritering og gode løsninger på rett sted, er det av avgjørende betydning at arbeidet skjer i samarbeid med ressurspersoner med særlig kompetanse i forhold til universell utforming. Asker kommune må derfor sørge for selv å ha slik oppdatert kompetanse. For å sikre dette må virksomhetene styrke sin kompetanse i egne rekker og samarbeide med relevante brukergrupper / organisasjoner og aktuelle fagmiljøer. Det skal jobbes systematisk med holdningsskaping og for at regelverk og retningslinjer for universell utforming som f. eks TEK 10 er kjent, og etterleves/følges opp i virksomhetene. Illustrasjon fra Vedlegg 1 til håndbok V129 (Statens vegvesen). Viser eksempel på hvordan redusert synsfelt for person med grønn stær kan være. Kompetanse gir forståelse for behov for tilrettelegging. Ved normalt syn ved fargeblindhet (kontrast blir borte). Bruk av ulik luminans vil kunne sikre at kontrast opprettholdes uavhengig av fargesyn. 9

10 Innsatsområde 1: Transport og samferdsel Transportsystemene skal ha tilgjengelighet i alle ledd av reisekjeden. Reisekjeden omfatter informasjon om transportalternativer, reisen til og fra, og eventuelle opphold på stasjoner og holdeplasser. I tillegg kommer tilgjengelighet til selve transportmiddelet. Brudd i reisekjeden betyr at ett eller flere elementer i reisekjeden ikke er tilgjengelig. Når deler av en reise er utilgjengelig, kan hele reisen framstå som utilgjengelig. I kollektivtransporten har reisekjeden mange ledd, mange aktører og spredte ansvarsforhold. For å sikre at hele reisekjeden blir ivaretatt må de ulike aktørenes innsats koordineres. Mål 1 - Myke trafikanter Transportårer for myke trafikanter skal være universelt utformet. Mål 2 - Kollektivtransport Kollektivtransport skal være universelt utformet. Mål 3 - Informasjon Det skal være god informasjon om gatenett og infrastruktur i form av kart og skilting. Innsatsområde 2. Planlegging bygg/anlegg og utearealer - eksisterende og nye. Kommunens virksomheter skal ivareta universell utforming gjennom gode prosesser og brukermedvirkning, slik at bygg, anlegg og utearealer eksisterende og nye, blir tilgjengelig for alle. Eksisterende bygg som eies av Asker kommune skal oppgraderes suksessivt i henhold til virksomhetenes virksomhetsplaner. Tiltak pågår til kravene om universell utforming er innfridd. For og lykkes med dette, må dagens forhold kartlegges/registreres iht. rutiner som utarbeides. Mål 4 - Plan- og byggesaker I alle plan- og byggesaker skal universell utforming ivaretas i henhold til det til enhver tid gjeldende lovverk. Kommunens virksomheter skal på en aktiv måte følge opp universell utforming gjennom gode prosesser og brukermedvirkning, slik at bygg, anlegg og utearealer i kommunen blir tilgjengelige for alle. Dokumenter som produseres skal være lette å forstå, det samme gjelder informasjonsstoff på nettsidene. Mål 5 - Bygg og anlegg (anskaffelse, prosjektering, gjennomføring for kommunen) Kommunens bygg og anlegg, herunder innleide lokaler til kommunal 10

11 virksomhet skal være universelt utformet. Eksisterende bygg og anlegg som eies av Asker kommune skal oppgraderes suksessivt i henhold til virksomhetenes virksomhetsplaner. Nybygg og anlegg skal utformes etter prinsippet om universell utforming. Tilkomstveier, parkering og tilhørende utearealer, skal også inkluderes som en del av bygget og anlegget. Det skal være lett å orientere seg i området og lett å finne frem til de viktige funksjonene. Overgangssonene mellom områder må være oversiktlige og lettfattelige, og invitere til god, lett og logisk tilrettelagt fremkommelighet. Ved valg av vegetasjon må en unngå planter og trær som kan gi allergiske reaksjoner. Mål 6 Utearealer og grøntområder (som ikke er tilknyttet formålsbygg) Kommunens utearealer skal utformes slik at flest mulig, uavhengig av funksjonsnivå, skal kunne benytte hele eller deler av dem til opphold-, aktivitet og ferdsel. Det skal være lett å orientere seg i området og lett å finne frem til de viktige funksjonene. Overgangssonene mellom områder må være oversiktlige og lettfattelige, og invitere til god, lett og logisk tilrettelagt fremkommelighet. Ved valg av vegetasjon må en unngå planter og trær som kan gi allergiske reaksjoner. Innsatsområde 3. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Alle skal sikres tilgang til informasjonssamfunnet gjennom relevant og forståelig informasjon. Når Asker kommunes informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger utvikles/velges skal derfor prinsippene for tilgjengelighet og brukervennlighet legges til grunn. Asker kommune skal sørge for at brukere av kommunens tjenester gis god tilgang og oversikt over disse, gjennom enkle og brukervennlige nett / IKTløsninger. Mål 7 - Publikumsrettet informasjon og tjenester Etablering av nye elektroniske tjenester skal følge prinsippene om universell utforming etter de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter. Mål 8 - Intern tjenesteproduksjon Alle kommunens virksomheter skal ha universelt utformede IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjon, og er en del av dens hovedløsning. 11

12 Del 2 Handlingsplan Innsatsområde 1. Transport og samferdsel Mål 1 Myke trafikanter Transportårer for myke trafikanter skal være universelt utformet. Delmål Tiltak Oppstart Ansvar 1.1 Fortau og gangareal skal ha fri og mest mulig direkte ferdsel mellom målpunkter med god og riktig belysning. I all areal- og byggesaksbehandling skal det sikres gode forhold for myke trafikanter. Pågår Strategi og samfunn Plan og bygningsavdelingen (PBA): regulering og byggesak. Det skal etableres hvile- og venteplasser med gode benker. Kommunalteknisk avdeling (KTA) og Eiendom: Kommunal prosjektering og opparbeidelse 1.2 Gang-/sykkelveier skal ha fri og mest mulig direkte ferdsel med god og riktig belysning. Det skal etableres gjennomgående sykkelveier med ulik grad av separering av trafikantgrupper. Strategi og samfunn PBA Eiendom KTA Eksempel på viktige traséer: Langs ny E18, Drammensveien, Slemmestadveien, Røykenveien 12

13 1.3 Fotgjengeroverganger skal være universelt utformet. 1.4 Bymøbler og reklameinnretninger skal plasseres og utformes med hensyn til universell utforming på fortau og i gater. 1.5 Ved midlertidige arbeider på eller ved kommunal veigrunn, skal det være fremkommelighet for alle trafikantgrupper. 1.6 Det skal være et tilstrekkelig antall HCparkeringsplasser med relevant plassering og kortest mulig avstand til viktige målpunkt. Dersom dette ikke er tilfelle, skal forholdene utbedres. Bekymringsmelding fra elevrådet v/ Blakstad skole vedr. fotgjengerfelt i Slemmestadveien (fylkesvei) v/ Bunnpris (Blakstad), skal følges opp. Forslag om flere fotgjengerfelt langs Vollenveien skal vurderes. Det skal etableres møbleringsfelt på f. eks. fortau for å unngå snublefeller. I forbindelse med veiarbeid skal skilting og tiltak iverksettes slik at snublefeller unngås. Opparbeidelse skal prioriteres: - ved kollektivholdeplasser / innfartsparkering - ved utfartssteder - ved off. bygg - kulturarenaer etc. KTA Kommunen videresender til riktig instans. Vellene. Næringsdrivende. PBA KTA Tilsyn v/ PBA og KTA KTA PBA, Eiendom KTA 13

14 1.7 God fremkommelighet skal sikres gjennom hele året. Drift og vedlikehold skal prioriteres. Dette inkluderer brøyting, strøing, rengjøring/feiing, utbedring av skader, skifte av gatelysarmaturer med mer. Pågår Eiendom KTA 14

15 Mål 2 Kollektivtransport Kollektivtransport skal være universelt utformet. Delmål Tiltak Oppstart Ansvar 2.1 Kommunen skal være pådriver for at det kollektive transportmidlets innredning og holdeplassene skal bli universelt utformet. 2.2 Det skal være lett for alle å planlegge kollektivreiser, også der flere transportører benyttes. Kommunen skal se til at dens ansvar for delmålet ivaretas ved: - samarbeid med kollektivselskapene og drosjenæringen. - leveranse på eget ansvar, som f. eks. opparbeidelse av bussholdeplass iht. regler om UU ved utbedring av kommunale veier mm. - tilknytning / adkomst (overgangs soner) til anlegg i regi av kollektivselskapene. -bidra til identifisering og utbedring der reisekjeden har brudd med hensyn til universell utforming i samarbeid med brukere og de ansvarlige kollektivselskapene (se f. eks. pkt. 7.3 og innsatsområde 3 i Kapittel 3). Kommunen skal bidra til en hensiktsmessig planlegging av kollektivknutepunkter sett i lys av UUretningslinjer. Bane NOR, Ruter, Akershus kollektivterminaler (AKT) KTA, PBA, Eiendom Eiendom KTA KTA Ruter, Bane NOR, AKT Strategi og samfunn PBA KTA 15

16 Mål 3 Informasjon Det skal være god informasjon i tilgjengelig format om gatenett og infrastruktur. Delmål Tiltak Oppstart Ansvar 3.1 Informasjon om tilgjengelighet og mobilitet skal være oppdatert, og enkel å forstå. Se delmål 2.2 og 7.3 Det skal benyttes skilting med god lesbarhet og informative kart og piktogrammer. Bane NOR, Ruter/AKT PBA KTA 3.2 Kommunen skal jobbe systematisk for at regelverk og retningslinjer for universell utforming er kjent, og etterfølges. Det skal legges til rette for god kommunikasjon og samarbeid med ressurspersoner m/ UU-kompetanse (fagpersoner og personer med egen brukererfaring). Egne ansatte med slik kompetanse skal dele denne systematisk. Kontinuerlig Alle Kommunen skal informere om regelverk for å sikre at hensyn til fremkommelighet ivaretas ved utleie av gategrunn og arbeid i vei. v/ avtaleinngåelse og søknad KTA PBA Overholdelse skal kontrolleres. Jfr. regler for Skiltog reklame i Asker. -Retningslinje for graving på kommunale veier (pkt. 7.3 og 7.4) Info foreligger alt på nettsiden til Asker kommune. PBA, KTA 16

17 Innsatsområde 2. Planlegging bygg/anlegg og utearealer- eksisterende og nye. Mål 4 Plan- og byggesaker (plansaker og tillatelser) I alle plan- og byggesaker skal universell utforming ivaretas i henhold til det til enhver tid gjeldende lovverk. Kommunens virksomheter skal på en aktiv måte følge opp universell utforming gjennom gode prosesser og brukermedvirkning, slik at bygg, anlegg og utearealer i kommunen blir tilgjengelige for alle. Dokumenter som produseres skal være lette å forstå, det samme gjelder informasjonsstoff på nettsidene. Delmål Tiltak Oppstart Ansvar 4.1 Ved all arealplanlegging og byggesaksbehandling skal det i saksdokumentene dokumenteres hvordan universell utforming er ivaretatt i henhold til gjeldende regelverk. 4.2 Tilstrekkelig kompetanse skal sikres ved at en ansatt i avdelingen (PBA) har spisskompetanse på universell utforming. Vedkommende skal dele sin kompetanse internt i avdelingen, og sørge for at interne rutiner er oppdatert i forhold til gjeldende regelverk. 4.3 Det skal årlig gjennomføres intern kompetanseheving vedr. universell utforming, for å sikre at alle er oppdatert på interne rutiner, siste endringer i lover, forskrifter og regelverk. Hensynet til universell utforming skal innarbeides i planforslag, bestemmelser og planbeskrivelse. Det skal stilles krav til prosjekteringen. Det skal settes av tid og ressurser til å sikre nødvendig kompetanse om universell utforming i avdelingen. Sikre at kompetanse om universell utforming spres internt. Det skal sikres at nyansatte får opplæring i universell utforming - opplæringsplan. Strategi og samfunn PBA PBA PBA 17

18 4.4 I viktige plansaker skal det være aktiv medvirkning fra kommunens ansatte med spisskompetanse på universell utforming. Plansaker for større boligprosjekt / prosjekter for allmenheten skal vurderes fremlagt for kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne for høring. 4.5 Ved valg av areal til kommunale boligtiltak, skal det vektlegges at terrengforholdene gir gode forutsetninger for universell utforming både med hensyn til adkomst og tilgjengelige utearealer. 4.6 Det skal legges til rette for flest mulig tilgjengelige /universelt utformete boenheter (se s 43) ved all arealplanlegging. Det skal innføres rutiner som sikrer at ressurspersoner involveres for ivaretakelse av UU i arbeidet med viktige planer/reguleringer og byggesaker. - Ved valg av areal til kommunale boligtiltak skal egnethet i forhold til UU vektlegges. - Også nærhet til lokalog nærsentre skal etterstrebes for og øke beboeres mulighet for deltakelse og aktivitet (mål i Plan for omsorgstjenester, og Folkehelseplan). Boliger med UU standard skal prioriteres for å sikre at eldre kan bo hjemme lenger. (Se kommuneplanens kap. om Folkehelse). Strategi og samfunn PBA Strategi og samfunn PBA Eiendom Strategi og samfunn PBA 18

19 4.7 Det skal sørges for at kommunens uteareal og grøntområder blir gode forbilder med hensyn til universell utforming. 4.8 I større reguleringssaker og ved planlegging i vanskelig terreng, skal kommunen vurdere om det bør stilles krav om å utarbeide illustrasjonsplan og/eller temakart, som viser universell utforming. Nærhet til grøntarealer, turområder og anlegg for lek og aktivitet for alle skal prioriteres. (Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet: KIF) f. eks. - Strender, - sentrumsnære uteområder. - Områder i/ved Marka - Idretts- / friluftsområder - Del av trasé på planlagt GS-vei Heggedal Asker parallelt med jernbanesporet (fhv. flatt). Det skal i plansaker vurderes hvordan løsninger for tilgjengelighet/universell utforming sikres juridisk i bestemmelser og plankart. Strategi og samfunn PBA Natur og idrett (NI) Strategi og samfunn PBA 19

20 Mål 5 - Bygg og anlegg (anskaffelse, prosjektering, gjennomføring for kommunen) Kommunens bygg og anlegg, herunder innleide lokaler til kommunal virksomhet skal være universelt utformet. Eksisterende bygg og anlegg som eies av Asker kommune skal oppgraderes suksessivt i henhold til virksomhetenes virksomhetsplaner. Nybygg og anlegg skal utformes etter prinsippet om universell utforming. Tilkomstveier, parkering og tilhørende utearealer, skal også inkluderes som en del av bygget og anlegget. Det skal være lett å orientere seg i området og lett å finne frem til de viktige funksjonene. Overgangssonene mellom områder må være oversiktlige og lettfattelige, og invitere til god, lett og logisk tilrettelagt fremkommelighet. Ved valg av vegetasjon må en unngå planter og trær som kan gi allergiske reaksjoner. Delmål Tiltak Oppstart Ansvar 5.1 Nye kommunale bygg og anlegg skal prosjekteres og bygges i henhold til regler for universell utforming. Eksisterende kommunale bygg og anlegg skal oppgraderes suksessivt i henhold til UU-krav i tråd med enhetenes virksomhetsplaner. Tilkomstveier, parkering og tilhørende utearealer, skal inkluderes som en del av bygget og anlegget. Dette skal utføres tilsvarende beskrivelse i hovedmål 6. Det skal sikres nødvendig kompetanse om universell utforming internt i tjenesteområdet. (Delta på kurs. Skaffe arkitekt m/ UU kompetanse). Det skal utarbeides enhetlig standard med tilhørende sjekkliste for alle formålsbygg der universell utforming inngår. Det skal stilles krav til spisskompetanse UU i rammeavtaler for prosjektering. Sjekkliste skal fylles ut og forelegges Eiendom som byggherre ved større investeringsprosjekter. Eiendom, KTA NI Eiendom 20

21 5.1 forts. I forbindelse med overstående er det nødvendig å fastslå anleggets tilstand med tanke på universell utforming gjennom en kartlegging. Eksisterende forhold skal kartlegges etter utarbeidet prioriteringsliste med tanke på UU-status. Tiltak skal prioriteres basert på registrering. Etablere rutine som sikrer at de som har spisskompetanse innenfor universell utforming i kommunen og personer med egen brukererfaring (evt. ekstern kompetanse), involveres når det skal gjøres kartlegging av eksisterende formålsbygg / boliger. Kompetansen skal også involveres ved planlegging av nye bygg og rehabiliteringsprosjekter og ved evaluering av det utførte arbeidet. Oppstartet arbeid videreføres Eiendom, KTA, NI Eiendom Kartleggingsrapporter skal angi tiltak for det kartlagte objektet. 5.2 Når kommunen kjøper/ overtar eksisterende bygg, skal det sikres at UU iht. gjeldende regelverk kan ivaretas i disse. Det skal stilles krav til kompetanse om universell utforming i anskaffelser. Sjekkliste skal fylles ut og forelegges Eiendom som byggherre ved større investeringsprosjekter. Eiendom 21

22 5.3 Ved ombygging og rehabilitering av kommunale bygg etc. (inkl. utearealer) skal tilgjengelighetsgraden økes. Det skal foretas kartlegging av eksisterende kommunale bygg/anlegg og uteområder mht. UU (identifisere barrierer for deltakelse). Ressurspersoner med UU-kompetanse og evt. egen brukererfaring skal medvirke påbegynt Registrering av Skoler og barnehager Eiendom Utarbeide og stille krav om sjekkliste v/ planlegging / prosjektering. 5.4 Bevaringsverdige bygg og anlegg, med publikumsrettede funksjoner, skal utformes etter prinsippene om universell utforming innenfor rammen av byggets arkitektoniske og strukturerende elementer. I bevaringsverdige bygg skal kommunen medvirke til at UUforhold etableres iht. gjeldende regelverk så langt dette er mulig i forhold til verneinteressene. Forholdene skal vurderes tverrfaglig. PBA Eiendom 22

23 Mål 6 Utearealer og grøntområder (som ikke er tilknyttet formålsbygg) Utearealer skal utformes slik at alle, uavhengig av funksjonsnivå, skal kunne benytte hele eller deler av dem til opphold-, aktivitet og ferdsel. Det skal være lett å orientere seg i området og lett å finne frem til de viktige funksjonene. Overgangssonene mellom områder må være oversiktlige og lettfattelige, og invitere til god, lett og logisk tilrettelagt fremkommelighet. Ved valg av vegetasjon må en unngå planter og trær som kan gi allergiske reaksjoner. Delmål Tiltak Oppstart Ansvar 6.1 Deler av kommunens grøntområder og områder i marka skal være universelt utformet. Adkomst til grøntområder og marka skal sees i sammenheng med tilknytning til nærmiljøet. Vurderes i nye plansaker Det lages en prioriteringsliste. Tiltak iverksettes iht. plan på: a) Strender b) Marka c) Idretts- og grøntområder 2016 PBA NI 6.2 Utearealer til allmenn bruk, skal i så stor utstrekning som mulig utformes etter prinsippet om universell utforming. Utformingen skal ivareta stedets identitet og kvaliteter. Eksempel på fokusområder: Parker, kyststi, gravlunder, torg, møteplasser, lokalsentra, nærsentre Eksisterende utearealer oppgraderes / forbedres suksessivt i forhold til UU. Registrering av forholdene (utarbeid / benytt standardisert mal for tilstandsrapportering) Lag plan for utbedring Innhent /benytt kompetanse UU og evt. medvirkning fra personer med brukererfaring. Eiendom PBA KTA/NI 23

24 6.3 Ved ombygging eller vesentlig endring av uteareal og grøntområder til allmenn bruk, skal det legges til rette for tilgjengelighet for alle. Se tiltak i pkt 6.2 KTA/NI PBA 6.4 De respektive fagvirksomheter skal inkludere universell utforming i sine skjøtselsplaner (vedlikeholdsplaner). NI KTA Eiendom 24

25 Innsatsområde 3. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Mål 7 Publikumsrettet informasjon og tjenester Etablering av nye elektroniske tjenester skal følge prinsippene om universell utforming etter de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter. Delmål Tiltak Oppstart Ansvar 7.1 Digitale tjenester skal være tilpasset brukernes forutsetninger og tilrettelagt for enkel, forståelig og effektiv bruk av kommunens tjenester. Virksomheter som har plikter i henhold til IKTforskriften av , skal sørge for at eksisterende IKTløsninger er universelt utformet innen Det opprettes en brukergruppe som kan teste innholdet på Asker kommunes nettsted for tilgjengelighet Utvikling Reglene for «Klart språk» skal benyttes i utviklingen. Alle «It s learning»: Mulighet for større tekst og enklere bruk vurderes. Oppvekst 25

26 7.2 Hver virksomhet skal bidra til at kommunens informasjon er universelt tilgjengelig iht. gjeldende lover og forskrifter. Nye elektroniske tjenester skal utvikles etter prinsippene om UU. F. eks. skal det sørges for nødvendig tilpasning av info for svaksynte /blinde. Arbeidet er igangsatt. Utvikling Tjenestestedenes informasjon, inklusiv offentlige dokumenter som saksfremlegg, vedtak og brev, skal være lett å finne og forstå. Kartlegging og utbedring av feil i rammeverket for nettsidene, for å imøtekomme kravene til UU på nett ref. internasjonale krav / WCAG-standard. Virksomhetene skal identifisere/fjerne det som hindrer / vanskeliggjør tilgjengeligheten til eksisterende elektroniske tjenester. Alle virksomhetene Gjøre tilgjengelig innsynsinnhold fra saks- og arkivsystemet på en måte som tilfredsstiller kravene til universell tilgjengelighet. Det samme gjelder hvor det brukes andre tredjepartsløsninger som ikke i dag tilfredsstiller kravene (Gemini kartløsning, Ledige stillinger). Alle virksomhetene 26

27 7.3 Kartløsningen på kommunens nettsted skal utvikles til å inkludere informasjon om status for universell utforming i bygninger og uteareal. Søke midler fra kartverket til etablering av datasett «Tilgjengelig tettsted» og «Tilgjengelig friluft». Vurdere muligheten for å utvide tjenesten «Meld inn feil» til også å omfatte UU-forhold. (Interaktivt medvirkning fra innbyggerne / brukerne) etter forbilde fra Tilgjengelighet.no PBA Eiendom KTA Utvikling 27

28 Mål 8 Intern tjenesteproduksjon Alle kommunens virksomheter skal ha universelt utformede IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjon, og er en del av dens hovedløsning. Delmål Tiltak Oppstart Ansvar 8.1 Asker kommunes elektroniske informasjon og digitale tjenester, skal utformes i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter. 8.2 Kommunens fagsystemer skal være tilgjengelige for alle ansatte. 8.3 Ved anskaffelse av nye fagsystemer og administrative støttesystemer, skal definerte krav til universell utforming inngå i kravspesifikasjonen for konkurransegrunnlaget. 8.4 Intranett skal være tilgjengelig for alle ansatte (dagens intranett / «Innside» er laget på en eldre plattform som ikke er universelt utformet). Oppdatering av nettredaksjon via kurs. Opplæring av (nye) skribenter av viktigheten av UU Malene / standard tekstene. Maler i saks- og arkivsystemet (ESA) skal være utformet i «Klart språk». Etablere anskaffelsesrutine: Passe på at innkjøp av IKT-løsninger er tilpasset lovverket om Universell Utforming. Når nytt intranett / digital samhandlingsplattform utvikles i forbindelse med nye Asker, må dette tilfredsstille kravene til Universell utforming. Utvikling Utvikling Utvikling Utvikling Alle enheter 28

29 Del 3 Eksempelsamling Innsatsområde 1. Transport, Samferdsel Eksempler på gjennomførte løsninger innen de ulike målområdene i og utenfor Asker. Mål 1 Myke trafikanter Transportårer for myke trafikanter skal være universelt utformet. Adskilte trafikantgrupper fungerer best som universell utforming. Fotgjengere, syklister og kjørende i hver sitt kjørefelt. Fra Slemmestadveien v/ Syverstad. Fotgjengere adskilt fra kjørende og syklende: Løsning med sykkelfelt i kjørebanen. Fra Asker sentrum Prinsipp for å unngå snublefeller i ferdselssonen. Sone for: Kantstein Gatemøblering Ferdsel Adkomst 29

30 Viktig med hvilebenker i lokal- og nærsentre og langs fortau og gangareal. Benkene bør ha armlener. Det skal være et åpent felt med fast dekke ved siden av benkene for at personer i rullestol skal kunne sitte inntil. Foto: Ronald Hansen Fra Bakerløkka i Asker sentrum 30

31 Mål 2 Kollektivtrafikk. Kollektivtransport skal være universelt utformet. Fra Asker jernbane- /busstasjon Ledelinjer Asker stasjon Kilde: Universelt as Foto: Ronald Hansen Buss holdeplass Oversiktlige forhold, ledelinjer, trinnfri adkomst buss, gode fasiliteter på holdeplass, skilting. Kilde: Miljøpakken Trondheim Superbussprosjektet i Stavanger. 1. etappe realisert Kilde: Rogaland fylkeskommune 31

32 Mål 3 Informasjon. Det skal være god informasjon i tilgjengelig format om gatenett og infrastruktur. Oversikt Asker stasjon med piktogram, blindeskrift og lyd / opplesing. Foto: Ronald Hansen Fra Asker kommunes internettside. Informasjon om innvilgete gravesøknader i kommunen. no/ 32

33 Innsatsområde 2. Planlegging for bygg/anlegg og utearealer Mål 4 Plan- og byggesaker (plansaker og tillatelser) I alle plan- og byggesaker skal universell utforming ivaretas i henhold til det til enhver tid gjeldende lovverk. Kommunens virksomheter skal på en aktiv måte følge opp universell utforming gjennom gode prosesser og brukermedvirkning, slik at bygg, anlegg og utearealer i kommunen blir tilgjengelige for alle. Dokumenter som produseres skal være lette å forstå, det samme gjelder informasjonsstoff på nettsidene. Hensynet til universell utforming skal innarbeides i planforslag, bestemmelser og planbeskrivelse. Eksempel: Illustrasjonsplan fra oversiktsplanlegging på Føyka - Elvely i Asker. Illustrasjon. Føyka - Elvely. Kilde: Dark arkitekter/ ADEPT/ Doug and Wolf 33

34 Føyka Elvely Kvalitetsplanen Bilag 5 Temakart universell utforming Kilde: Dark arkitekter/ ADEPT/ Doug and Wolf 34

35 Mål 5 Bygg og anlegg (anskaffelse, prosjektering, gjennomføring for kommunen) Kommunens bygg og anlegg, herunder innleide lokaler til kommunal virksomhet skal være universelt utformet. Eksisterende bygg og anlegg som eies av Asker kommune skal oppgraderes suksessivt i henhold til virksomhetenes virksomhetsplaner. Nybygg og anlegg skal utformes etter prinsippet om universell utforming. Tilkomstveier, parkering og tilhørende utearealer, skal også inkluderes som en del av bygget og anlegget. Det skal være lett å orientere seg i området og lett å finne frem til de viktige funksjonene. Overgangssonene mellom områder må være oversiktlige og lettfattelige, og invitere til god, lett og logisk tilrettelagt fremkommelighet. Ved valg av vegetasjon må en unngå planter og trær som kan gi allergiske reaksjoner. Asker kirke (kirkene er ikke lenger i kommunens eie). Rampen inn i Asker kirke. Plasstøpt betong med riktig stigning, god avgrensning. Overflate med god friksjon. De små detaljene er viktige: Krykkeholder fra tidligere innredning på Servicetorget i Asker 35

36 Eksempel på trapp med dobbelt gelender og kontrastfelt. Foto: Linje arkitektur (Martin Skulstad) SG Arkitektur Gullhella omsorgsboliger. Lett å orientere seg, trinnfri adkomst, HCP. Kilde: Linje Arkitekter Foto: Martin Skulstad 36

37 Godt synlig skilting (Rød gir riktignok ikke den beste kontrasten). Kilde: Byggforsk Døgnåpne toaletter for allmennheten bør vurderes etablert i lokalsentrene. For å få et velfungerende handicaptoalett er det viktig med gode detaljløsninger. Fra toalett på Servicetorget. 37

38 Mål 6 Utearealer og grøntområder (som ikke er tilknyttet formålsbygg). Utearealer skal utformes slik at alle, uavhengig av funksjonsnivå, skal kunne benytte hele eller deler av dem til opphold-, aktivitet og ferdsel. Det skal være lett å orientere seg i området og lett å finne frem til de viktige funksjonene. Overgangssonene mellom områder må være oversiktlige og lettfattelige, og invitere til god, lett og logisk tilrettelagt fremkommelighet. Ved valg av vegetasjon må en unngå planter og trær som kan gi allergiske reaksjoner. Hvamodden Fint toalettanlegg, godt grusdekke på gangveier og god fremkommelighet til stranden. Toalettanlegget mangler imidlertid gangvei med fast dekke helt frem til rampen. Trebrygge med tilkomst til benk ytterst på odden. Foto: Ronald Hansen Hvalstrand bad. Baderampe. Foto: Ronald Hansen 38

39 Innsatsområde 3. Informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT) Mål 7 Publikumsrettet informasjon og tjenester Etablering av nye elektroniske tjenester skal følge prinsippene om universell utforming etter de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter. Det pågår et kontinuerlig arbeid for å forbedre kommunens kommunikasjon mot publikum og internt. «Meld inn feil» ordning Webportalordning som muliggjør synergieffekt. Tanken er at informasjon innkommet via «Meld inn feil» (også om UUforhold) kan bidra til kommunens behov for kartlegging, og kan deles med brukere som har behov for kunnskap om tilgjengelighetsgrad. 39

40 Eksempel fra «Meld inn feil ordnings prosjektet» i Rogaland. Dette er en ordning som setter brukermedvirkning i system. 40

41 Del 4. Kunnskapsgrunnlaget 1. Verdigrunnlaget bak universell utforming Å arbeide med universell utforming er å bidra til et samfunn som har plass og rom for alle. Det er en grunnleggende demokratisk verdi at alle skal oppleve å bli respektert som likeverdige. Et rettferdig samfunn er kjennetegnet av at alle innbyggere har likerettigheter og mulighet for å delta i samfunnet som borgere. En viktig politisk målsetting i Norge er derfor deltakelse og likestilling for alle. Men først i de senere år er nedsatt funksjonsevne som diskrimineringsgrunnlag beskyttet i lovgivningen både i Norge og internasjonalt. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble vedtatt i 2008 og gjort gjeldende fra Ny, endret lov ble vedtatt i 2013 og trådte i kraft Et viktig bidrag til erkjennelsen av at mennesker med funksjonsnedsettelse opplever diskriminering, kom i 2001 med Mannneråksutvalgets utredning Fra bruker til borger (NOU 2001:22). Utredningen viste at det foregår omfattende diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Diskrimineringen skjer på alle samfunnsordninger og skyldes både holdninger og fysiske barrierer i de bygde omgivelsene. Universell utforming er både en visjon, en strategi, et virkemiddel og en fagterminologi. Verdigrunnlaget omfatter verdiene likeverd og likestilling. Likeverd betyr at alle mennesker har samme grunnleggende menneskeverd, mens likestilling har innebærer at alle mennesker skal stilles likt når det gjelder muligheter. Målet med universell utforming er å oppnå tilgjengelighet som ivaretar mennesker som likeverdige. Omgivelsenes utforming har stor betydning for i hvilken grad mennesker med funksjonsnedsettelse opplever funksjonshemming i konkrete situasjoner. Ved å redusere og fjerne barrierer, hindres ekskludering. Universell utforming er ikke relatert til funksjonshemming ved å være utforming særskilt for funksjonshemmede. Utgangspunktet er at mennesker har ulike funksjonsevner. Funksjonsnedsettelse handler også om sårbarhet. Menneskers sårbarhet er en kroppslig sårbarhet. Dette betyr at mennesker i livets ulike faser erfarer forandringer som påvirker sanser og funksjonsevne. Noen mennesker vil trenge hjelpemidler, som krykker, rullator, rullestol, mobilitetsstokk eller høreapparat. Bruken av slike hjelpemidler stiller krav til utformingen av det ytre miljøet. For eksempel må det være et ganske slett underlag med liten stigningsforskjell for at en person skal kunne bruke rullestol i et uteområde. Menneskers funksjonsevner veksler gjennom livet, slik har universell utforming et allment sikte. Det menneskelige mangfoldet tilhører livets grunnvilkår. Måten vi lever med våre individuelle forutsetninger, er grunnleggende viktig. Det bidrar til å gjøre hver enkelt av oss til det mennesket vi er, ulik alle andre og likeverdig med alle andre. 41

42 2. GAP- modellen samfunnets samfunnets krav krav Funksjonshemming individets forutsetninger GAP-modellen illustrerer spriket eller misforholdet mellom forutsetningene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og de krav miljøet og samfunnet stiller til funksjon på områder av vesentlig betydning for å etablere og opprettholde selvstendighet og sosial tilværelse. Ved å endre/tilpasse omgivelsene ved f. eks. å utforme dem smartere, kan opplevd funksjonsnedsettelse reduseres eller fjernes. Tradisjonelt har man sagt at mennesker som kommer til kort, er funksjonshemmede, og så har man forsøkt å gi dem et kompenserende hjelpemiddel. Man kan like gjerne si at det er omgivelsenes krav som er for høye, og dermed at omgivelsene er funksjonshemmende. Å sørge for at de fysiske omgivelsene blir minst mulig funksjonshemmende blir dermed en viktig oppgave for dem som planlegger og former uteområder, bygninger og gjenstander. En universell utforming innebærer at en søker å finne en fysisk utforming som skal kunne benyttes av alle, nedsatt funksjonsevne eller ikke. Universell utforming innebærer at løsninger inngår som en naturlig del av arkitekturen, og brukes i beste fall som et spennende, arkitektonisk, virkemiddel. Universell utforming må integreres i hovedløsningen, og ikke tilføyes som spesialløsninger i etterkant når bygning og uteområde er ferdig prosjektert. En løsning med en tilgjengelig spesialinngang for f.eks. rullestolbrukere, vil ikke være i tråd med idealet om universell utforming. God og riktig formgiving vil kunne minske, eller i beste fall fjerne barrierene for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Å planlegge eller prosjektere universell utforming blir da et spørsmål om å identifisere 42

43 barrierer og stille krav som må tilfredsstilles gjennom universelt utformete løsninger. 3. Hva er universell utforming Universell utforming handler om hvordan vi utformer samfunnet rundt oss for å øke menneskenes mulighet for samfunnsdeltakelse. Inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne er av stor betydning for den enkelte, men også av avgjørende for samfunnet. Begrepet universell utforming er et omfangsrikt begrep. Det blir beskrevet som en «strategi» eller «tenkemåte» for hvordan vi utformer samfunnet rundt oss. I tillegg er det også et viktig fagbegrep på mange felt, som for eksempel innenfor design og arkitektur. Universell utforming er nå et viktig begrep på nesten alle samfunnsområder. «Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, herunder informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig» (Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9, 2. ledd). Sentralt i tenkningen rundt universell utforming er hensynet til at alle brukergrupper skal innarbeides i en og samme løsning så langt det lar seg gjøre. Målsettingen er å planlegge med utgangspunktet i mangfoldet i befolkningen. Universell utforming må skilles fra begrepet «tilgjengelighet». Tilgjengelighet kan knyttes til en gruppe. Ofte hører man for eksempel at et bygg er «tilgjengelig for rullestolbrukere». Men er tilgjengeligheten dårlig for andre grupper, kan man ikke snakke om universell utforming. Universell utforming går derfor lengre enn tilgjengelighet. Universell utforming skal sikre inkludering ved at den samme- universelle utformingen kan benyttes av alle mennesker, uavhengig av funksjonsevne. Universell utforming skal redusere behovet for særløsninger som ofte kommer i tillegg til de ordinære løsningene. Et eksempel: Må du som rullestolbruker gjennom kjøkkenet for å komme inn i restauranten eller om du er avhengig av hjelp for å kunne bruke e- læringssystemet, så er ikke dette spesielt inkluderende. Universell utforming innebærer derfor å inkludere flest mulig i hovdeløsningen. 4. Hvorfor universell utforming FN- konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter ble ratifisert av Norge i Konvensjonen stiller krav til hvordan medlemslandene skal tilrettelegge for at også funksjonshemmede skal få oppfylt menneskerettighetene som er nedfelt i andre FN- konvensjoner. Mennesker med funksjonsnedsettelser stenges i omfattende grad ute fra samfunnet. Gradvis har det vokst fram en erkjennelse om at det er miljøet 43

44 og omgivelsene- ikke egenskaper hos den enkelte- som er årsaken til dette. Universell utforming har blitt et overordnet samfunnsspørsmål som i økende grad står på dagsorden: - Universell utforming en viktig strategi for regjeringen - Regjeringen har utviklet en egen handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming - Stortingsmeldinger og offentlige utredninger slår fast at universell utforming er en overordnet strategi for inkludering - Klare påbud om universell utforming er formulert i diskrimineringsog tilgjengelighetsloven samt annet lovverk De mange eksemplene har til felles at de beskriver universell utforming som en strategi for å bidra til likestilling og deltakelse i samfunnet for alle, på alle samfunnsområder. 5. Statistikk viser at nesten 1 av 5 har nedsatt funksjonsevne Variasjon i forståelsen og bruken av begreper om funksjonshemming medfører at det ikke finnes ett enkelt svar på hvor mange personer som har nedsatt funksjonsevne i Norge. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) sin innbyggerundersøkelse er en av de største undersøkelsene om befolkningens erfaringer med offentlige tjenester og om det å bo i Norge. Fra og med 2015 har undersøkelsen hatt med spørsmål om funksjonsnedsettelse. Spørsmålet som stilles er: «Har du nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne som medfører begrensninger i ditt daglige liv, og som har vart/ vil vare i 6 måneder eller mer? «Svaralternativene er: Ja bevegelseshemning. Ja syns eller hørselshemming. Ja - psykiske vansker. Ja - utviklingshemming. Ja - annet eller Nei. Resultatene fra Difi sin innbyggerundersøkelse for 2015 var at 19 % av befolkningen over 18 år har nedsatt funksjonsevne. Dette er noe høyere tall enn hva Statistisk sentralbyrås (SSB) arbeidskraftundersøkelser og levekårsundersøkelser viser. Dette kommer sannsynligvis av at denne undersøkelsen omfatter alle over 18 år og ikke kun frem til 66 år som SSBs undersøkelse. Blant personer over 67 år oppgir mer enn hver fjerde at de har nedsatt funksjonsevne. 6. Hvordan gjør man det? De 7 prinsippene for universell utforming The Center for Universal Design ved North Carolina State University utviklet sju prinsipper for universell utforming. 1. Like muligheter for alle Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter. 44

45 2. Fleksibel i bruk Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter 3. Enkel og intuitiv bruk Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå 4. Forståelig informasjon Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter. 5. Toleranse for feil Utformingen skal minimere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger 6. Lav fysisk anstrengelse Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet. 7. Andre relevante planer og strategier i Asker Kommuneplan for Asker I kapittel om Befolkningsvekst- Strategi, angis bl.a. at Asker kommune skal bidra til å utvikle et boligtilbud som reflekterer befolkningsvekst og befolkningssammensetning. I kapittel om Folkehelse angis bl.a. Vi blir stadig eldre i Asker. Kommunen vil prioritere tiltak som fremmer muligheten for at bygdas eldre skal kunne være selvhjulpne lengst mulig. Kommuneplanens vedlegg 1, retningslinjer til bestemmelsene angis bl.a.: «Ved planlegging av nye områder er det et mål at gang-/ og sykkelatkomst er universelt utformet med stigning 1: 20. Dette gjelder ikke kjøreatkomster. Det må legges til rette for flest mulig tilgjengelige boenheter. Ved arealplanlegging skal planbeskrivelsen redegjøre for temaet». Boligpolitisk strategi for Asker Angir som mål for boligpolitikken; Hovedgrepet er å bygge leiligheter for seniorer, for å frigjøre eneboliger for barnefamilier. Det er i tillegg lagt stor vekt på virkemidler for å realisere 50 rimelige boliger i året for lavinntektsgrupper, førstegangsetablerere og småhusholdninger. 45

46 Kommunedelplan for folkehelse og Omsorgstjenester for eldre Folkehelseplanen har som overordnet mål å fremme innflytelse, aktivitet, deltakelse og selvhjulpenhet hos eldre. I både Folkehelseplan og plan for Omsorgstjenester for eldre legges det vekt på utvikling av nærmiljø og lokalsamfunn med fokus på sentrum- og tettstedsutvikling. Dette har stor betydning for hvordan eldre innbyggere kan delta og leve mest mulig selvstendig med kort vei til møteplasser, butikker og kollektivtransport samt kommunal / offentlig virksomhet. Dette vil sikre eldre mulighet til å kunne bo hjemme lengst mulig. I denne sammenhengen inngår selvsagt satsingen på å implementere universell utforming. Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (KIF-planen) Kapittel 4.0 Innsatsområde inkludering Omhandler blant annet universell utforming av ulike typer anlegg. Mål for inkludering; Alle innbyggere i Asker har mulighet til bevegelsesglede på sine premisser. Strategi for å nå dette målet, pkt. 3: Sikre at anlegg og områder er universelt utformet. Under dette punket er det listet opp en rekke tiltak: Prioriterte tiltak - Fremme sak om «Plan for universell utforming» - Utbedre mangler i forhold til universell utforming ved idrettsanleggene i Holmen og Vollen i henhold til rapport fra Sette ut benker ved turveier og møteplasser - Strøing og brøyting av gang- og sykkelanlegg. - Andre tiltak - Installere lys på gangveier - Anlegge rullestoltraseer - Fjerne høye fortauskanter ved kryss - Sette opp rekkverk i bratte bakker - Tilby gratis brodder ved nærmiljøsentralene - Asfaltere adkomst til Solheimsstranda - Anlegge rullestolrampe på Hvamodden I brukerundersøkelse av idrettslagene 2015 oppgir 15 idrettslag (av totalt 25 som har svart) at de mener anleggene har utfordringer i forhold til å tilrettelegge for alle brukergrupper. Hovedplan vei Planen angir flere tiltak som har stor betydning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Nevner i pkt. 2.8 God og effektiv belysning, at belysning er viktig for trygghetsfølelse og framkommelighet i mørke. 46