STUDIEPLAN-MASTER 1. ÅR

Transkript

1 STUDIEPLAN-MASTER 1. ÅR EMNE 1A: VIDEREUTDANNING I ALDRING OG ELDREOMSORG Foto: Arne Strømme Fagansvarlig: Høgskolelektor Ragnhild Sættem (Revidert. 19. febr.-2014) Ragnhild.sattem@himolde.no 1

2 INNHOLD 1.0 INNLEDNING Videreutdanning i aldring og eldreomsorg Målgruppe Opptakskrav Organisering av studiet Studiets profil Læringsutbytte ARBEIDSFORMER I STUDIET Refleksjonsgruppe Individuelle refleksjonsnotater Observasjonspraksis Pensumlitteratur EMNE 1: Grunnlagstenkning, vitenskapsteori og metode EMNE 2: Sykdom og funksjonssvikt og mestring i eldre år EMNE 3: Organisering og utøvelse av helse og sosialtjenester til eldre mennesker EMNE 4: Fordypningsoppgaven Forskningsforberedende ferdighetstrening Vurderingsordninger Eksamen og vurderingsformer

3 1.0 INNLEDNING Videreutdanning i aldring og eldreomsorg skal utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk standard kan ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med de eldre, deres pårørende, andre yrkesgrupper innenfor eldreomsorg og frivillige medarbeidere. Etter endt utdanning skal kandidaten kunne anvende sine kunnskaper om den normale aldringsprosessen og hvordan det oppleves å bli gammel. Kandidaten skal kunne anvende kunnskaper om behandling og rehabilitering av eldre. Dessuten skal de ha kunnskap om forebygging av sykdom og funksjonssvikt hos eldre både på det samfunnsmessige og på det personlige plan. Videre legges det vekt på at kandidatene utvikler evne til nytenkning i fremtidig yrkespraksis og at de i samarbeid med de eldre, er dyktige klinikere i forhold til planlegging og beslutning. Videreutdanningen har fordypning innenfor demensomsorgen. 1.1 Videreutdanning i Aldring og eldreomsorg Masterstudiets Emne 1 a bygger på Rammeplan for Videreutdanning i aldring og eldreomsorg, fastsatt av Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet 10. juli 1998 og tilhørende forskrift av Hovedfokuset er rettet mot kliniske hjelperelasjoner ovenfor den eldre pasient med demens, med vekt på miljøterapeutisk tilnærming. Modulen kan både gjennomføres som egen, selvstendig klinisk videreutdanning, og den kan på visse vilkår (minimum gjennomsnitts sluttkarakter C) godkjennes som første del av mastergrad i helse- og sosialfag Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper ved Høgskolen i Molde. 1.2 Målgruppe Målgruppen for studiet er helsefaglig personell med tre-årig høgskoleutdanning. Per i dag kreves ett års relevant arbeidspraksis ved opptak til studiet. 1.3 Opptakskrav Beregning av konkurransepoeng og rangering av søkere skjer etter bestemmelsene i 3 i Høgskolens Forskrift om opptak til mastergradsstudier og videreutdanningen/emner på mastergradsnivå ved HiM. Skjønnsmessig vurdering legges til grunn når beregning av konkurransepoeng ikke er mulig å bruke for å sammenlikne og rangere søkere. 3

4 1.4 Organisering av studiet Studiet er organisert som deltidsstudie over 2 år. Utdanningen er lagt opp med 16 ukesamlinger teori og praksis. Dette fordeles slik: 11 samlingsuker ved Høgskolen i Molde 1 eksamensuke 2 uker observasjonspraksis (10 dager eller delt) 2 uker arbeid med fordypningsoppgave (samlet eller delt) 2 uker til arbeid med fordypningsoppgaven er obligatorisk, og er en viktig del av studiet. Det vil være mest hensiktsmessig å legge disse to ukene til 3 og/eller 4 semester. Ukene kan deles opp ette avtale med arbeidsgiver. Kandidatene velger selv hvor de vil arbeide med oppgaven i disse ukene. Det er mulig å bestille grupperom ved Høgskolen. 1.5 Studiets profil Omsorg for eldre mennesker har helse- og sosialpolitisk vært, og vil fortsatt være, et viktig satsningsområde. Å bli gammel er ikke ensbetydende med å bli syk og hjelpetrengende, men i alderdommen øker sjansene betrakterlig for en rekke sykdommer og funksjonstap. Befolkningsprognosene viser at gruppen over 80 år, de aller eldste, vil øke sterkt i antall. Når man vet at majoriteten i denne gruppen er aleneboende og at et stigende antall utvikler aldersdemens, tilsier befolkningsutviklingen at behovene for varierte omsorgstjenester vil vokse sterkt fremover. Omsorg for personer med demenslidelser har vært et satsningsområde de siste årene (Demensplanen 2015, Helse- og omsorgsdepartementet). Dette området er spesielt vektlagt i denne studieplanen. I innledningen til Velferdsmeldingen (St.meld. nr.35, ) sies det at en god pleie- og omsorgstjeneste først og fremst må begrunnes i den enkelte brukers opplevelse av egen velferd. Helse- og sosialarbeidere har et medansvar for å utforme en tjeneste som imøtekommer de ulike behov hos eldre mennesker og som ivaretar de eldres integritet. De som arbeider blant eldre mennesker bør basere sin virksomhet på nyere og forskningsbasert kunnskap. I tillegg er det nødvendig at man gjør vurderinger og fatter beslutninger på et rettslig og etisk holdbart grunnlag. Den faglige innretningen i videreutdanningen innenfor Aldring og eldreomsorg vil være vektlegging av kliniske hjelperelasjoner i omsorg for eldre mennesker. I omsorgen for eldre vil hjelperen bli deltaker i den eldres liv for kortere eller lengre tid. Dette forutsetter at hjelperen samhandler med pasient/klient og pårørende på en slik måte at den eldre kjenner seg møtt og forstått. 4

5 1. 6 Læringsutbytte etter gjennomført master 1.- år: Videreutdanning i aldring og eldreomsorg (emne 1a) Kunnskaper: Kandidaten Har avanserte kunnskaper om normale aldringsprosesser og hvordan det oppleves å bli gammel. Har inngående kunnskaper om eldres sykdommer, behandling og rehabilitering, samt forebygging og mestring av sykdom og funksjonssvikt hos eldre, både på et samfunnsmessig og personlig plan. Ferdigheter: Kandidaten Kan analysere kritisk og ta initiativ til å organisere og iverksette tiltak i samarbeid med eldre, deres pårørende, frivillige organisasjoner og andre yrkesgrupper innenfor eldreomsorgen. Kan analysere komplekse problemstillinger i klinisk praksis og kunne handle i utfordrende situasjoner. Kan bruke relevante og avanserte metoder for kommunikasjon og samhandling med pasienter med demens og deres pårørende. Generell kompetanse: Kandidaten Kan initiere endringsarbeid i fremtidig yrkespraksis og kunne anvende relevant forskning i arbeidet med og for eldre. Kan bidra til nytenkning og utvikling av omsorgen til pasienten med demens og/eller og deres pårørende. 2.0 Arbeidsformer i studiet Helse- og sosialfagenes inntreden på universitet og høgskoler har vært preget av en tiltakende teoretisering og akademisering. Dette innebærer at fag som tidligere i hovedsak bygget på en praktisk kunnskapstradisjon, har blitt innlemmet i de tradisjonelle akademiske tradisjoner. Profesjonsutdanningene kvalifiserer for et bestemt yrkesområde og en praksis. Yrkespraksis er preget av komplekse problemstillinger som ikke finnes beskrevet i rendyrket form som prinsipper og teorier, men forutsetter integrering av fagteori, etikk og vitenskapsteori relatert til et konkret virkefelt og situasjoner. En klinisk orientert videreutdanning med påfølgende mastergradsutdanning krever imidlertid arbeidsformer som gjør det mulig å studere og forske i praksis. Yrkespraksis preges av erfaringskunnskap, og forskning viser bl.a. at denne er knyttet til konkret handling og til konkrete situasjoner, eksempler og fortellinger. Arbeids og 5

6 undervisningsformene i studiet bør derfor være basert på både teoretisk framstilling av feltets problemstillinger og refleksjon over egne praksiserfaringer. Her skal en problematisere og reflektere over metoder og kunnskap som er sentral i den praktiske hjelperelasjonen. En klinisk orientert videreutdanning med påfølgende mastergrad vil kreve fokus på reflekterende prosesser relatert til de ulike emner som behandles Konkrete arbeids og undervisningsformer vil være forelesninger, grupperefleksjon med individuelle refleksjonsnotater, gruppearbeid med skriftlig arbeid, individuelt skriftlig arbeid, klinisk praksis, seminargrupper og selvstudie. Enkelte skriftlige arbeider er tillagt veiledning fra lærere, noe som er et ledd i kvalitetssikringen av studiet. Det legges opp til en læringsstrategi som vektlegger aktiv bearbeidelse av lærestoffet og tilbakemelding i læringsprosessen. Meningen er at studentene skal arbeide på ulike måter med stoffet. De skal gjøre noe med stoffet, presentere sine produkter og både ta tilbakemelding på egne produkter og måtte tilbakemelding på andres. Dette ivaretas gjennom aktive eksamensformer i gruppe, og organiserte medstudentrespons på fremlegg. All undervisning er obligatorisk. All undervisning og deltakelse i grupperefleksjon er obligatorisk. 2.1 Refleksjonsgrupper Ved studiestart danner kandidatene grupper på om lag 3-4 medlemmer. Disse gruppene vil også utgjøre eksamensgruppene ved gruppeinnleveringer av eksamensoppgaver. I gruppene skal en reflektere over ukens undervisningstema, gjerne opp mot egne erfaringer fra praksis, slik at det skapes sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjonsgruppen kan også benyttes til å forberede individuelle refleksjonsnotater, og man kan gi innspill til hverandres refleksjonsnotater. Det skal så langt det lar seg gjøre, settes av grupperom de to siste timene torsdag eller fredag i hver samlingsuke til grupperefleksjon. Delvis veiledet. 2.2 Individuelle refleksjonsnotater Studenten skal etter hver samlingsuke skrive et refleksjonsnotat. Dette individuelle refleksjonsnotatet skal ta utgangspunkt i egne refleksjoner rundt et eller flere aktuelle undervisningstema og/eller pensum fra denne samlingsuken, og studenten skal videre knytte dette til egen arbeidserfaring. Det individuelle refleksjonsnotatet skal i hovedsak være basert på egne refleksjoner omkring valgt tema, som beskrevet ovenfor, og ikke kun gjengi fakta fra pensum. Det skal anvendes relevant litteratur og/eller undervisningsnotater i refleksjonen. Refleksjonsnotatene leveres i mapper i Fronter etter hvert som de skrives. Innholdet i refleksjonsnotatene kan justeres i takt med at studenten tilegner seg kunnskap, helt frem til mappene stenges (mot slutten av 2 og 4 semester). 6

7 Gjennom arbeidet i gruppene og de individuelle refleksjonsnotatene skal studenten: Utvikle evne til kritisk tenking, faglig refleksjon og analyse. Anvende kunnskap for å analysere og finne løsning på problemstillinger som er aktuelle i praksis. Utvikle evne til tverrfaglig samarbeid. Delta i faglige diskusjoner ved å formidle informasjon fra og om eget fagområde, samt kjennskap til de andre gruppemedlemmenes fag- og arbeidsområder. Videreutvikle innsikt i egne ressurser og bli bevisst på hvordan disse kan brukes i framtidig yrkespraksis. Ta ansvar for egen læring og utvikle læringsstrategier som kan benyttes i senere yrkespraksis. Formidle fagstoff til andre utøvere og yrkesgrupper. Knytte teori til eget praksisfelt. 2.3 Observasjonspraksis For å få til en integrering av teori og praksis, skal studentene ha observasjonspraksis innen eldreomsorgsfeltet. Det er en forutsetning at studentene har observasjonsdager på et annet praksissted enn der de er ansatt. Studentene skal i alt ha 10 dager observasjonspraksis. Disse dagene tas fortrinnsvis i 3 og/eller 4 semester. Det er mulig å dele opp praksisen. Studentene har selv ansvar for å skaffe seg praksissted. Kandidaten skal ha en kontaktperson ved avdelingen/arbeidsstedet. Praksisen skal dokumenters ved å levere dokumentert tilstedeværelse til fagansvarlig innen en uke etter endt praksis. Denne skal være signert av praksiskontakten. 2.4 Pensumlitteratur Det utarbeides en egen oversikt over pensumlitteraturen for hvert semester. Denne vil kunne oppdateres fortløpende og følgelig vil kunne endres underveis i studiet. Pensumbøker kan kjøpes i Høgskolens bokhandel. Kompendiene er nettbaserte gjennom Bolk. 7

8 3.0 EMNE I: GRUNNLAGSTENKNING, VITENSKAPSTEORI OG METODE De eldres erfaring med å bli gammel og syk. Studentene skal fordype seg i ulike aspekter ved eldres livssituasjon ut fra individuelle, samfunnsmessige og kulturelle perspektiver og rammer. I hjelperelasjonen er det viktig at helsepersonell møter pasienten/klienten med utgangspunkt i den enkeltes virkelighetsforståelse. Dette innebærer at personens opplevelse av egen tilstand blir viktig i samhandling og behandling. Som helsearbeider har man tilgang til den eldres "kropp" i større grad enn mange andre yrkesgrupper. Den eldre "bebor" en kropp der alder og sykdom har satt sitt preg. Det vil derfor bli lagt vekt på å forstå kroppen også fra andre perspektiv enn det naturvitenskapelige og det medisinske ("levd kropp"). Det vektlegges at kvinner og menn opplever og mestrer det å bli gammel på ulik måte. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har kandidaten: Avansert kunnskap om og forståelse for hvordan eldres livshistorier og livssituasjoner påvirker deres opplevelser og erfaringer. Inngående kunnskap om og forståelse for hvordan sykdom kan endre opplevelsen av kropp, rom, tid og sosiale relasjoner. Sentrale tema: Aldring og eldre menneskers livsvilkår, sett i et historisk og kulturelt perspektiv. Eldres livshistorie og erfaring - betydning for alderdommen. Kropp forstått i et fenomenologisk perspektiv. Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe 8

9 Etikk og omsorgstenkning Studenten skal i dette kurset ha fokus på samhandling med den eldre pasienten. Den eldre hjelpetrengende pasienten vil være mer eller mindre sårbar. Det vil bli lagt vekt på å reflektere over møtet mellom hjelper og pasient/klient. Som hjelper er det viktig å se sitt eget bidrag i møtet, viktige dimensjoner blir her nærvær og ansvarlighet. Møtet med den andre vil både være en risiko og en mulighet. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har kandidaten: Inngående kunnskaper om de ulike etiske dimensjoner i møtet mellom hjelper og klient/pasient Sentrale tema: Samhandling med den eldre pasienten Tillit, åpenhet, makt og sårbarhet Spenningsfeltet mellom subjekt og objekt i hjelperelasjonen Pasienter/klienters verdighet og behov for respekt i hjelperelasjonen. Helsearbeiderens egen kommunikasjonsferdighet og etiske kompetanse, og betydningen av dette i samhandling med klienter/pasienter. Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe 9

10 Vitenskapsteori, forskningsetikk - og metode Studenten skal bli kjent med aktuelle forskningsprosjekter med et klinisk fundament. Forsknings- og utviklingsarbeid vil vektlegges som del av kunnskapsutvikling innenfor feltet. Ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner og forskningsmetoder vil bli belyst i forhold til de temaer og fenomener som ønskes undersøkt. Læringsutbytte: Etter gjennomført emne har kandidaten: Kunnskaper om forskningsetiske problemstillinger og metoder brukt i helse-og sosialfaglig forskning. Kunnskap om forskningsetikk. Forståelse for vitenskapeteoretiske perspektiver og kunnskaper om vitenskapsteoretiske begreper brukt i prosjekter og klinisk arbeid. Sentrale tema: Filosofi, etikk og metavitenskap. Vitenskapelige tradisjoner, klinisk forskning og forskningsmetoder innenfor helse-og sosialsektoren. Kritisk analyse av forskningsetikk. Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe Eksamen Aldring og eldre menneskers livsvilkår (semesteroppgaven) Eksamen i vitenskapsteori og metode 10

11 3.1 EMNE 2: SYKDOM, FUNKSJONSSVIKT OG MESTRING I ELDRE ÅR. MED FORDYPNINGSTEMA. Vanlige sykdommer relatert til høy alder - den geriatriske pasient Studentene skal i dette kurset ha fokus på de vanligste sykdommer og konsekvensene av dem. Det vil bli fokusert på somatiske sykdommer, alderspsykiatri og demens. Studiet skal vektlegge at sykdom kan forstås fra ulike perspektiver. Hos den eldre pasient kan det være vanskelig å vite om funksjonssvikt er betinget av sykdom eller aldersforandringer. Aldringen øker sjansen for sykdom, og sykdom og aldring har begge det til felles at de fører til funksjonstap og øker sjansen for død. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har kandidaten: Inngående kunnskaper om de vanligste sykdommer relatert til alder, og om sammenhengen mellom aldersforandringer og sykdom. Spesialisert innsikt i fordypningstema. Avanserte kunnskaper om aldersdemens og alderspsykiatriske lidelser, og forståelse for deres behov og livssituasjon. Sentrale tema: Akutte sykdommer og skader hos eldre mennesker, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Medikamentell behandling av eldre. Progredierende og kroniske sykdommer, diagnostikk og behandling. Aldersdemens, forvirringstilstander, depresjoner og angslidelser. Etiske dilemma og juridiske aspekter i omsorg og behandling av pasient med aldersdemens. Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe 11

12 Mestring, sorg og tapsreaksjoner i alderdommen Studentene skal fordype seg og få forståelse for eldre menneskers tap, sorg og mestring. Ulike former for tap kan påvirke funksjonsevne og livskvalitet. Sorgprosesser og sorgarbeid er individuelle prosesser og vil arte seg på forskjellig vis. Aktuelle tap hos eldre kan være tap av funksjon, ektefelle, arbeid, sosiale roller og selvbestemmelse. Et sentralt spørsmål i nyere forskning har vært om det skjer endring i mestring ved økt alder, eller om endringene skyldes at eldre står overfor helt andre situasjoner enn i yngre år. Mestring skjer i samhandling med miljøet og er avhengig av flere faktorer, som for eksempel egen opplevelse og tolkning av situasjoner, erfaring med ulike mestringsstrategier. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har kandidaten: Inngående kunnskap om hvordan ulike former for tap kan gi problemer av fysisk, psykisk og sosial art. Inngående kunnskap om mestringsstrategier ved økt alder og ha forståelse av miljøets betydning i denne sammenheng. Sentrale tema: Tap og sorg i eldre år. Eldres omstillings-og mestringevne. Kulturelle ulikheter i forhold til mestring og miljø. Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe 12

13 Kommunikasjon og samhandling med eldre personer med demens og psykiske. lidelser (Fordypningstema). Kandidaten skal i dette kurset ha fokus på kommunikasjon forstått som samhandling i vid betydning, dvs. uttrykksformer som språk, kroppslige uttrykk og handlinger. Hovedvekten vil her være pasienter med aldersdemens. Kandidaten skal også fordype seg i emner som er spesielt relevante for å kunne gi god omsorg til personer med demens og psykiske tilleggs symptomer. I omsorgen for denne pasientgruppen er personorientering og kontaktetablering viktige områder. Sentralt i dette er miljøbehandling og vektlegging av omgivelsenes betydning. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har kandidaten: Avanserte kunnskaper om kommunikasjon i vid betydning med pasienter med demens. Avanserte kunnskaper om kommunikasjon i vid betydning med pasienter med angstlidelse og uro. Inngående kunnskap om kommunikasjon ut fra et intersubjektivt/relasjonelt perspektiv. Anvendbar kunnskap om samhandling med pårørende i pasientens behandling Inngående kunnskaper om personorientert omsorg. Avansert om kunnskap om egen rolle i samspillet med den enkelte pasient og dennes pårørende. Kunnskaper til å kunne vurdere og initiere ulike miljømessige behandlingstiltak som er relevant i omsorgen for personer med demenslidelse og psykiatriske tilleggs symptomer. Sentrale tema: Tverrprofesjonelt samarbeid. Samhandling med eldre pasienter med forskjellige lidelser. Ulik tilnærming og metodikk. Berøring, musikk, sang, bevegelse, humor og estetiske og skapende arbeid Depresjon, angst og uro. Kommunikasjon og kontaktetablering. Empati, respekt, nærhet/avstand, støtte. Utforsking av egen kontaktfunksjon og egne kommunikasjonsevner. Forståelse for omgivelsenes betydning for livskvalitet og livsutfoldelse. Ferdigheter og metoder i samspill med eldre og deres pårørende gjennom ulike metoder. 13

14 Prinsipper for planlegging og tilrettelegging av fysisk miljø (herunder arkitektur) og daglige aktiviteter. Familiesamspill og nettverk. Samhandling med pårørende. Informasjon og støtte til pårørende. Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon og selvstudie. Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe. Eksamen, muntlig i form av seminar fremlegg. Sykdom og funksjonssvikt. Samhandling og mestring. 14

15 3.2 EMNE 3: ORGANISERING OG UTØVELSE AV HELSE-OG SOSIALTJENESTER TIL ELDRE Litteratursøk og prosjektutarbeidelse Studenten skal i dette kurset fokusere på innhenting av nyere forskningslitteratur gjennom søk i ulike databaser og gjennom bibliotektjenesten for øvrig. Studentene skal fokusere på kvaliteten av innhentet litteratur og kjenne til kriterier for slik kvalitetsvurdering. Litteraturgjennomgang med fokus på relevant forskning vil alltid være grunnlag for prosjektutarbeidelse. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har kandidaten: Anvendbare kunnskaper om søk i relevante databaser for forskningslitteratur innenfor helse- og sosial. Kunnskaper og ferdigheter i datasøk, søkestrategier og kvalitetsvurdering av forskningslitteratur. Sentrale tema Ulike databaser for forskningslitteratur. Strategier for datasøk og strukturering av data. Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe. Eksamen Aldring og eldre menneskers livsvilkår. Eksamen vitenskapsteori, forskningsetikk og metode. Prosjektplan til fordypningsoppgave. 15

16 Utfordringer i organisering og utøvelse av helsetjenesten for eldre - spesielle utfordringer i demensomsorgen Studenten skal ha kjennskap til omorganiseringer innenfor de kommunale tjenester til eldre mennesker, herunder hjemmebaserte, institusjonsbaserte og integrerte tjenester. For å kunne delta i planlegging og utvikling av tjenestetilbudet til eldre, er det viktig å kunne gjøre seg bruk av forskningsresultater på en kritisk og analytisk måte. Med de befolkningsprognoser som finnes, blir det i fremtiden store utfordringer i utformingen av helsetjenester til eldre personer med demens og psykiske lidelser. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har kandidaten: Kunnskaper om organisering av helse- og sosialtjenestene til eldre. Inngående kunnskaper om de lover og forskrifter som gjelder eldre mennesker og styrer tjenestetilbudet. Kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid for å etablere og stimulere samarbeid på ulike nivå. Sentrale tema Lover som setter rammer for helse- og sosialtjenesten og lover og forskrifter som gjelder eldre mennesker. Tverrprofesjonelt samarbeid. Organisering av helsetjenester til eldre med minoritetsbakgrunn. Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe Eksamensoppgave om organisering og kvalitetsarbeid i kommunen. 16

17 Endringsarbeid og nytenkning i helsetjenesten for eldre og observasjonspraksis Studenten skal ha fokus på endringsstrategier, kvalitetsutvikling og eldres medvirkning i utforming av tjenestetilbudet. Dette innebærer for studentene å kunne samhandle med eldre og deres pårørende med respekt for deres meninger og integritet. Videre å kunne samarbeide med ulike involverte parter på tvers av omsorgsnivåer. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har kandidaten: Kunnskap om nye dokumentasjonssystemer og kunne gjøre seg bruk av forskningsresultater innenfor disse systemene. Forståelse for etiske problemer relatert til konflikt mellom organisasjon og pleietrengende person. Kunnskaper om initiering av prosjekt. Sentrale tema Familieomsorg og frivillige organisasjoner Hjemmebasert, institusjonsbasert og integrerte tjenester Saksbehandling og utredning, dokumentasjon, prioritering av ressurser Endringsstrategier, kvalitetsutvikling, prosjektplanlegging og evaluering Endringsarbeid og nytenkning: presentasjon av ulike aktuelle prosjekter i feltet eldreomsorg. Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon, observasjonspraksis (3/4 semester) og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe Eksamensoppgave om organisering og kvalitetsarbeid i kommunen 17

18 3.3 EMNE 4: FORDYPNINGSOPPGAVEN Fordvpningsoppgaven Fordypningsoppgaven er en litteraturstudie, hvor det kreves at studentene systematisk arbeider med innhenting av litteratur i form av forskningsartikler. I 3 semester utarbeides en prosjektplan som danner grunnlag for arbeidet med fordypningsoppgaven. Egne retningslinjer er utarbeidet for fordypningsoppgavens innhold og struktur. Studentene velger selv sitt tema og eventuelt problemstilling ut i fra studiets fagområde, og tilgang på forskningsartikler. Det vil blitt gitt forelesning i tema om metode, data søk, analyse av forskningsartikler og prosjektplanskriving fra studiets start. Studentene kan enten jobbe individuelt med oppgaven, eller de kan danne par. Studentene vil få tildelt veileder fra Høgskolen og får tilbud om inntil 5 timer veiledning. Av disse er to timer obligatoriske. Studentene er ansvarlig for å avtale veiledning. Litteraturstudiet har egne retningslinjer. Sentrale tema: Systematisk litteraturstudie Metode, analyse 18

19 3.4 Forskningsforberedende ferdighetstrening Studenten gis forskningsforberedende ferdighetstrening gjennom undervisning, gruppearbeid og skriftlig arbeid i form av innleveringsoppgaver. Arbeidskravene er følgende: 1. Et essay med kritisk drøfting av teoretiske perspektiv på en problemstilling som er relevant for kliniske hjelperelasjoner. Ivaretas gjennom eksamensoppgave Aldring og eldre menneskers livsvilkår i 1 semester. 2. Presentasjon og analyse av en klinisk situasjon med utledning av kunnskap som har betydning for praksis. Ivaretas gjennom eksamensoppgave Sykdom og funksjonssvikt. Samhandling og mestring (Seminar med fremlegg) 3. Litteratursøk med presentasjon av sammendrag, som bakgrunn for problemstillinger relevante for kliniske hjelperelasjoner. Ivaretas gjennom prosjektplanen knyttet til fordypningsoppgaven. 4. Kritisk drøfting av vitenskapsteoretiske perspektiv i forhold til kliniske situasjoner. Ivaretas gjennom eksamen Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode i 2 semester. 5. Eksamensoppgave om organisering og kvalitetsarbeid i kommunen (3 semester) 6. Fordypningsoppgaven (3-4 semester) Grupperefleksjon og arbeid med individuelle refleksjonsnotater inngår også i forskningsforberedende ferdighetstrening. Allerede i 1 semester starter studentene med arbeid som er knyttet til den avsluttende fordypningsoppgaven. Dette er tema som databasesøk, anvendelse av forskningsartikler i oppgaveløsning og undervisning i metode og forskningsetikk. 19

20 3.5 Vurderingsordninger Eksamener er Semesteroppgave: Aldring og eldre menneskers livsvilkår Vitenskapsteori og metode Semesteroppgave: Sykdom og funksjonssvikt. Samhandling og mestring. Eksamensoppgave om organisering og kvalitetsarbeid i kommunen Fordypningsoppgave (merk: her inngår Prosjektplan) Individuelle refleksjonsnotater Semesteroppgave, Aldring og eldre menneskers livsvilkår Mot slutten av 1 semester skriver studentene en oppgave som skal ta utgangspunkt i en erfart situasjon eller beskrevet fortelling, der temaet er den eldres livshistorie. Fortellingen skal sees i et livshistorisk perspektiv og belyses med aktuell litteratur. Oppgaven skal være et individuelt arbeid og skal skrives i samsvar med Høgskolens retningslinjer for profesjonell skriving. Studenten får tildelt veileder og har rett på inntil 1,5 timer. Det gis gradert karakter. Egne retningslinjer. Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode I begynnelsen av 2 semester leverer studentene en 3 delt individuell hjemmeeksamen. Oppgaveteksten er felles for alle videreutdanningene. Det fagspesifikke i metodedelen er en vitenskapelig forskningsartikkel. Vurderes til bestått/ikke bestått. Sykdom og funksjonssvikt. Samhandling og mestring. Mot slutten av 2 semester arrangeres eksamen i form av seminar med studentfremlegg ut fra gitt oppgave. Studentene deles inn i grupper. Hver gruppe gir en muntlig presentasjon hvor ett eller flere sentrale teoretiske perspektiv diskuteres eller eksemplifiseres. Alle i gruppen må være aktive slik at den enkelte students bidrag fremstår tydelig. Det settes av inntil 10 minutter til oppklarende spørsmål fra sensor(er). Sensor(er) kan åpne opp for innspill fra medstudenter. Seminarfremleggene vurderes av to interne sensorer til bestått/ikke bestått. Sensuren meddeles studentene etter endt seminar. Den som ikke består får skriftlig tilbakemelding. Er eksamensfremlegget vurdert til ikke bestått, gis det anledning til å fremstille seg på nytt innen en viss tidsfrist. Egne retningslinjer. Organisering og kvalitetsarbeid i kommunen. Studentene skal individuelt skrive en eksamensoppgave knyttet til "Organisering og kvalitetsarbeid i kommunen". Studentene skal selv velge tema og problemområde innenfor denne rammen. Det må fremkomme i eksamensoppgaven forståelse for ulike innfallsvinkler til problemområdet. De valgte innfallsvinklene til problemområdet skal drøftes i lys av relevant teori og politiske føringer. Inntil 1 time veiledning. Individuell hjemmeeksamen med innlevering i Fronter. Gradert karakter. Egne retningslinjer. Prosjektplan Studentene skal levere inn en prosjektplan knyttet til fordypningsoppgaven i 3 semester. Egne retningslinjer. Fordypningsoppgave Arbeidet med fordypningsoppgaven starter med framlegg av tema og problemstilling med bakgrunn i prosjektplanen (se over) i eget seminar i 3 semester. Oppgaven har form av litteraturstudie. Dette innbefatter søk i databaser og kvalitetsvurdering av artikler. Analyse av forskningsartikler vil være datagrunnlag for den videre drøftingen av hensikt og

21 eventuelle problemstillinger. Den skal bære preg av studentens selvstendige vurderinger og vise evne til å behandle stoffet saklig, kritisk og analytisk. Hovedvekten av arbeidet med fordypningsoppgaven er lagt til 4 semester. Inntil 5 timer veiledning, derav 2 obligatoriske. Det er mulig for studentene å skrive fordypningsoppgaven i par. Gradert karakter. Egne retningslinjer. Individuelle refleksjonsnotater se VIAE: Eksamen og vurderingsformer Kode Innhold Stp Karakter Høst 1 VIAE VIAE Emne 1, høst 2014 Aldring og eldre menneskers livsvilkår Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode 7,5 Gradert (A-F) 7,5 Bestått/ ikke bestått Vår 2 Høst 3 Vår 4 Vurderingsform 7,5 Individuell hjemmeeksamen Innlevering Fronter 7,5 Individuell hjemmeeksamen Innlevering Fronter 21

22 Emne 2, vår 2015 VIAE Sykdom og funksjonssvikt. Samhandling og mestring. 10 Bestått/ ikke bestått 10 Gruppearbeid i 1 uke med avsluttende muntlig skoleeksamen (gruppe) VIAE Grupperefleksjon og individuelle refleksjonsnotat 5 5 Grupperefleksjon med dokumentert oppmøte/individuelle refleksjonsnotat Emne 3, høst 2015 VIAE Prosjektplan 2,5 Bestått/ikke bestått VIAE Organisering og kvalitetsarbeid i kommunen Emne 4, vår 2016 Grupperefleksjon og individuelle refleksjonsnotat VIAE Fordypningsoppgave 15 Gradert 2,5 Forarbeid til fordypningsoppgave Individuelt 7,5 Gradert 7,5 Individuell hjemmeeksamen 5 5 Grupperefleksjon med dokumentert oppmøte/individuelle refleksjonsnotat A-F Sum studiepoeng Sum: Hjemmeeksamen individuell/ eller i par Innlevering Fronter 22