STUDIEPLAN-MASTER 1. ÅR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDIEPLAN-MASTER 1. ÅR 2014-2016"

Transkript

1 STUDIEPLAN-MASTER 1. ÅR EMNE 1A: VIDEREUTDANNING I ALDRING OG ELDREOMSORG Foto: Arne Strømme Fagansvarlig: Høgskolelektor Ragnhild Sættem (Revidert. 19. febr.-2014) 1

2 INNHOLD 1.0 INNLEDNING Videreutdanning i aldring og eldreomsorg Målgruppe Opptakskrav Organisering av studiet Studiets profil Læringsutbytte ARBEIDSFORMER I STUDIET Refleksjonsgruppe Individuelle refleksjonsnotater Observasjonspraksis Pensumlitteratur EMNE 1: Grunnlagstenkning, vitenskapsteori og metode EMNE 2: Sykdom og funksjonssvikt og mestring i eldre år EMNE 3: Organisering og utøvelse av helse og sosialtjenester til eldre mennesker EMNE 4: Fordypningsoppgaven Forskningsforberedende ferdighetstrening Vurderingsordninger Eksamen og vurderingsformer

3 1.0 INNLEDNING Videreutdanning i aldring og eldreomsorg skal utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk standard kan ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med de eldre, deres pårørende, andre yrkesgrupper innenfor eldreomsorg og frivillige medarbeidere. Etter endt utdanning skal kandidaten kunne anvende sine kunnskaper om den normale aldringsprosessen og hvordan det oppleves å bli gammel. Kandidaten skal kunne anvende kunnskaper om behandling og rehabilitering av eldre. Dessuten skal de ha kunnskap om forebygging av sykdom og funksjonssvikt hos eldre både på det samfunnsmessige og på det personlige plan. Videre legges det vekt på at kandidatene utvikler evne til nytenkning i fremtidig yrkespraksis og at de i samarbeid med de eldre, er dyktige klinikere i forhold til planlegging og beslutning. Videreutdanningen har fordypning innenfor demensomsorgen. 1.1 Videreutdanning i Aldring og eldreomsorg Masterstudiets Emne 1 a bygger på Rammeplan for Videreutdanning i aldring og eldreomsorg, fastsatt av Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet 10. juli 1998 og tilhørende forskrift av Hovedfokuset er rettet mot kliniske hjelperelasjoner ovenfor den eldre pasient med demens, med vekt på miljøterapeutisk tilnærming. Modulen kan både gjennomføres som egen, selvstendig klinisk videreutdanning, og den kan på visse vilkår (minimum gjennomsnitts sluttkarakter C) godkjennes som første del av mastergrad i helse- og sosialfag Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper ved Høgskolen i Molde. 1.2 Målgruppe Målgruppen for studiet er helsefaglig personell med tre-årig høgskoleutdanning. Per i dag kreves ett års relevant arbeidspraksis ved opptak til studiet. 1.3 Opptakskrav Beregning av konkurransepoeng og rangering av søkere skjer etter bestemmelsene i 3 i Høgskolens Forskrift om opptak til mastergradsstudier og videreutdanningen/emner på mastergradsnivå ved HiM. Skjønnsmessig vurdering legges til grunn når beregning av konkurransepoeng ikke er mulig å bruke for å sammenlikne og rangere søkere. 3

4 1.4 Organisering av studiet Studiet er organisert som deltidsstudie over 2 år. Utdanningen er lagt opp med 16 ukesamlinger teori og praksis. Dette fordeles slik: 11 samlingsuker ved Høgskolen i Molde 1 eksamensuke 2 uker observasjonspraksis (10 dager eller delt) 2 uker arbeid med fordypningsoppgave (samlet eller delt) 2 uker til arbeid med fordypningsoppgaven er obligatorisk, og er en viktig del av studiet. Det vil være mest hensiktsmessig å legge disse to ukene til 3 og/eller 4 semester. Ukene kan deles opp ette avtale med arbeidsgiver. Kandidatene velger selv hvor de vil arbeide med oppgaven i disse ukene. Det er mulig å bestille grupperom ved Høgskolen. 1.5 Studiets profil Omsorg for eldre mennesker har helse- og sosialpolitisk vært, og vil fortsatt være, et viktig satsningsområde. Å bli gammel er ikke ensbetydende med å bli syk og hjelpetrengende, men i alderdommen øker sjansene betrakterlig for en rekke sykdommer og funksjonstap. Befolkningsprognosene viser at gruppen over 80 år, de aller eldste, vil øke sterkt i antall. Når man vet at majoriteten i denne gruppen er aleneboende og at et stigende antall utvikler aldersdemens, tilsier befolkningsutviklingen at behovene for varierte omsorgstjenester vil vokse sterkt fremover. Omsorg for personer med demenslidelser har vært et satsningsområde de siste årene (Demensplanen 2015, Helse- og omsorgsdepartementet). Dette området er spesielt vektlagt i denne studieplanen. I innledningen til Velferdsmeldingen (St.meld. nr.35, ) sies det at en god pleie- og omsorgstjeneste først og fremst må begrunnes i den enkelte brukers opplevelse av egen velferd. Helse- og sosialarbeidere har et medansvar for å utforme en tjeneste som imøtekommer de ulike behov hos eldre mennesker og som ivaretar de eldres integritet. De som arbeider blant eldre mennesker bør basere sin virksomhet på nyere og forskningsbasert kunnskap. I tillegg er det nødvendig at man gjør vurderinger og fatter beslutninger på et rettslig og etisk holdbart grunnlag. Den faglige innretningen i videreutdanningen innenfor Aldring og eldreomsorg vil være vektlegging av kliniske hjelperelasjoner i omsorg for eldre mennesker. I omsorgen for eldre vil hjelperen bli deltaker i den eldres liv for kortere eller lengre tid. Dette forutsetter at hjelperen samhandler med pasient/klient og pårørende på en slik måte at den eldre kjenner seg møtt og forstått. 4

5 1. 6 Læringsutbytte etter gjennomført master 1.- år: Videreutdanning i aldring og eldreomsorg (emne 1a) Kunnskaper: Kandidaten Har avanserte kunnskaper om normale aldringsprosesser og hvordan det oppleves å bli gammel. Har inngående kunnskaper om eldres sykdommer, behandling og rehabilitering, samt forebygging og mestring av sykdom og funksjonssvikt hos eldre, både på et samfunnsmessig og personlig plan. Ferdigheter: Kandidaten Kan analysere kritisk og ta initiativ til å organisere og iverksette tiltak i samarbeid med eldre, deres pårørende, frivillige organisasjoner og andre yrkesgrupper innenfor eldreomsorgen. Kan analysere komplekse problemstillinger i klinisk praksis og kunne handle i utfordrende situasjoner. Kan bruke relevante og avanserte metoder for kommunikasjon og samhandling med pasienter med demens og deres pårørende. Generell kompetanse: Kandidaten Kan initiere endringsarbeid i fremtidig yrkespraksis og kunne anvende relevant forskning i arbeidet med og for eldre. Kan bidra til nytenkning og utvikling av omsorgen til pasienten med demens og/eller og deres pårørende. 2.0 Arbeidsformer i studiet Helse- og sosialfagenes inntreden på universitet og høgskoler har vært preget av en tiltakende teoretisering og akademisering. Dette innebærer at fag som tidligere i hovedsak bygget på en praktisk kunnskapstradisjon, har blitt innlemmet i de tradisjonelle akademiske tradisjoner. Profesjonsutdanningene kvalifiserer for et bestemt yrkesområde og en praksis. Yrkespraksis er preget av komplekse problemstillinger som ikke finnes beskrevet i rendyrket form som prinsipper og teorier, men forutsetter integrering av fagteori, etikk og vitenskapsteori relatert til et konkret virkefelt og situasjoner. En klinisk orientert videreutdanning med påfølgende mastergradsutdanning krever imidlertid arbeidsformer som gjør det mulig å studere og forske i praksis. Yrkespraksis preges av erfaringskunnskap, og forskning viser bl.a. at denne er knyttet til konkret handling og til konkrete situasjoner, eksempler og fortellinger. Arbeids og 5

6 undervisningsformene i studiet bør derfor være basert på både teoretisk framstilling av feltets problemstillinger og refleksjon over egne praksiserfaringer. Her skal en problematisere og reflektere over metoder og kunnskap som er sentral i den praktiske hjelperelasjonen. En klinisk orientert videreutdanning med påfølgende mastergrad vil kreve fokus på reflekterende prosesser relatert til de ulike emner som behandles Konkrete arbeids og undervisningsformer vil være forelesninger, grupperefleksjon med individuelle refleksjonsnotater, gruppearbeid med skriftlig arbeid, individuelt skriftlig arbeid, klinisk praksis, seminargrupper og selvstudie. Enkelte skriftlige arbeider er tillagt veiledning fra lærere, noe som er et ledd i kvalitetssikringen av studiet. Det legges opp til en læringsstrategi som vektlegger aktiv bearbeidelse av lærestoffet og tilbakemelding i læringsprosessen. Meningen er at studentene skal arbeide på ulike måter med stoffet. De skal gjøre noe med stoffet, presentere sine produkter og både ta tilbakemelding på egne produkter og måtte tilbakemelding på andres. Dette ivaretas gjennom aktive eksamensformer i gruppe, og organiserte medstudentrespons på fremlegg. All undervisning er obligatorisk. All undervisning og deltakelse i grupperefleksjon er obligatorisk. 2.1 Refleksjonsgrupper Ved studiestart danner kandidatene grupper på om lag 3-4 medlemmer. Disse gruppene vil også utgjøre eksamensgruppene ved gruppeinnleveringer av eksamensoppgaver. I gruppene skal en reflektere over ukens undervisningstema, gjerne opp mot egne erfaringer fra praksis, slik at det skapes sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjonsgruppen kan også benyttes til å forberede individuelle refleksjonsnotater, og man kan gi innspill til hverandres refleksjonsnotater. Det skal så langt det lar seg gjøre, settes av grupperom de to siste timene torsdag eller fredag i hver samlingsuke til grupperefleksjon. Delvis veiledet. 2.2 Individuelle refleksjonsnotater Studenten skal etter hver samlingsuke skrive et refleksjonsnotat. Dette individuelle refleksjonsnotatet skal ta utgangspunkt i egne refleksjoner rundt et eller flere aktuelle undervisningstema og/eller pensum fra denne samlingsuken, og studenten skal videre knytte dette til egen arbeidserfaring. Det individuelle refleksjonsnotatet skal i hovedsak være basert på egne refleksjoner omkring valgt tema, som beskrevet ovenfor, og ikke kun gjengi fakta fra pensum. Det skal anvendes relevant litteratur og/eller undervisningsnotater i refleksjonen. Refleksjonsnotatene leveres i mapper i Fronter etter hvert som de skrives. Innholdet i refleksjonsnotatene kan justeres i takt med at studenten tilegner seg kunnskap, helt frem til mappene stenges (mot slutten av 2 og 4 semester). 6

7 Gjennom arbeidet i gruppene og de individuelle refleksjonsnotatene skal studenten: Utvikle evne til kritisk tenking, faglig refleksjon og analyse. Anvende kunnskap for å analysere og finne løsning på problemstillinger som er aktuelle i praksis. Utvikle evne til tverrfaglig samarbeid. Delta i faglige diskusjoner ved å formidle informasjon fra og om eget fagområde, samt kjennskap til de andre gruppemedlemmenes fag- og arbeidsområder. Videreutvikle innsikt i egne ressurser og bli bevisst på hvordan disse kan brukes i framtidig yrkespraksis. Ta ansvar for egen læring og utvikle læringsstrategier som kan benyttes i senere yrkespraksis. Formidle fagstoff til andre utøvere og yrkesgrupper. Knytte teori til eget praksisfelt. 2.3 Observasjonspraksis For å få til en integrering av teori og praksis, skal studentene ha observasjonspraksis innen eldreomsorgsfeltet. Det er en forutsetning at studentene har observasjonsdager på et annet praksissted enn der de er ansatt. Studentene skal i alt ha 10 dager observasjonspraksis. Disse dagene tas fortrinnsvis i 3 og/eller 4 semester. Det er mulig å dele opp praksisen. Studentene har selv ansvar for å skaffe seg praksissted. Kandidaten skal ha en kontaktperson ved avdelingen/arbeidsstedet. Praksisen skal dokumenters ved å levere dokumentert tilstedeværelse til fagansvarlig innen en uke etter endt praksis. Denne skal være signert av praksiskontakten. 2.4 Pensumlitteratur Det utarbeides en egen oversikt over pensumlitteraturen for hvert semester. Denne vil kunne oppdateres fortløpende og følgelig vil kunne endres underveis i studiet. Pensumbøker kan kjøpes i Høgskolens bokhandel. Kompendiene er nettbaserte gjennom Bolk. 7

8 3.0 EMNE I: GRUNNLAGSTENKNING, VITENSKAPSTEORI OG METODE De eldres erfaring med å bli gammel og syk. Studentene skal fordype seg i ulike aspekter ved eldres livssituasjon ut fra individuelle, samfunnsmessige og kulturelle perspektiver og rammer. I hjelperelasjonen er det viktig at helsepersonell møter pasienten/klienten med utgangspunkt i den enkeltes virkelighetsforståelse. Dette innebærer at personens opplevelse av egen tilstand blir viktig i samhandling og behandling. Som helsearbeider har man tilgang til den eldres "kropp" i større grad enn mange andre yrkesgrupper. Den eldre "bebor" en kropp der alder og sykdom har satt sitt preg. Det vil derfor bli lagt vekt på å forstå kroppen også fra andre perspektiv enn det naturvitenskapelige og det medisinske ("levd kropp"). Det vektlegges at kvinner og menn opplever og mestrer det å bli gammel på ulik måte. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har kandidaten: Avansert kunnskap om og forståelse for hvordan eldres livshistorier og livssituasjoner påvirker deres opplevelser og erfaringer. Inngående kunnskap om og forståelse for hvordan sykdom kan endre opplevelsen av kropp, rom, tid og sosiale relasjoner. Sentrale tema: Aldring og eldre menneskers livsvilkår, sett i et historisk og kulturelt perspektiv. Eldres livshistorie og erfaring - betydning for alderdommen. Kropp forstått i et fenomenologisk perspektiv. Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe 8

9 Etikk og omsorgstenkning Studenten skal i dette kurset ha fokus på samhandling med den eldre pasienten. Den eldre hjelpetrengende pasienten vil være mer eller mindre sårbar. Det vil bli lagt vekt på å reflektere over møtet mellom hjelper og pasient/klient. Som hjelper er det viktig å se sitt eget bidrag i møtet, viktige dimensjoner blir her nærvær og ansvarlighet. Møtet med den andre vil både være en risiko og en mulighet. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har kandidaten: Inngående kunnskaper om de ulike etiske dimensjoner i møtet mellom hjelper og klient/pasient Sentrale tema: Samhandling med den eldre pasienten Tillit, åpenhet, makt og sårbarhet Spenningsfeltet mellom subjekt og objekt i hjelperelasjonen Pasienter/klienters verdighet og behov for respekt i hjelperelasjonen. Helsearbeiderens egen kommunikasjonsferdighet og etiske kompetanse, og betydningen av dette i samhandling med klienter/pasienter. Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe 9

10 Vitenskapsteori, forskningsetikk - og metode Studenten skal bli kjent med aktuelle forskningsprosjekter med et klinisk fundament. Forsknings- og utviklingsarbeid vil vektlegges som del av kunnskapsutvikling innenfor feltet. Ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner og forskningsmetoder vil bli belyst i forhold til de temaer og fenomener som ønskes undersøkt. Læringsutbytte: Etter gjennomført emne har kandidaten: Kunnskaper om forskningsetiske problemstillinger og metoder brukt i helse-og sosialfaglig forskning. Kunnskap om forskningsetikk. Forståelse for vitenskapeteoretiske perspektiver og kunnskaper om vitenskapsteoretiske begreper brukt i prosjekter og klinisk arbeid. Sentrale tema: Filosofi, etikk og metavitenskap. Vitenskapelige tradisjoner, klinisk forskning og forskningsmetoder innenfor helse-og sosialsektoren. Kritisk analyse av forskningsetikk. Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe Eksamen Aldring og eldre menneskers livsvilkår (semesteroppgaven) Eksamen i vitenskapsteori og metode 10

11 3.1 EMNE 2: SYKDOM, FUNKSJONSSVIKT OG MESTRING I ELDRE ÅR. MED FORDYPNINGSTEMA. Vanlige sykdommer relatert til høy alder - den geriatriske pasient Studentene skal i dette kurset ha fokus på de vanligste sykdommer og konsekvensene av dem. Det vil bli fokusert på somatiske sykdommer, alderspsykiatri og demens. Studiet skal vektlegge at sykdom kan forstås fra ulike perspektiver. Hos den eldre pasient kan det være vanskelig å vite om funksjonssvikt er betinget av sykdom eller aldersforandringer. Aldringen øker sjansen for sykdom, og sykdom og aldring har begge det til felles at de fører til funksjonstap og øker sjansen for død. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har kandidaten: Inngående kunnskaper om de vanligste sykdommer relatert til alder, og om sammenhengen mellom aldersforandringer og sykdom. Spesialisert innsikt i fordypningstema. Avanserte kunnskaper om aldersdemens og alderspsykiatriske lidelser, og forståelse for deres behov og livssituasjon. Sentrale tema: Akutte sykdommer og skader hos eldre mennesker, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Medikamentell behandling av eldre. Progredierende og kroniske sykdommer, diagnostikk og behandling. Aldersdemens, forvirringstilstander, depresjoner og angslidelser. Etiske dilemma og juridiske aspekter i omsorg og behandling av pasient med aldersdemens. Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe 11

12 Mestring, sorg og tapsreaksjoner i alderdommen Studentene skal fordype seg og få forståelse for eldre menneskers tap, sorg og mestring. Ulike former for tap kan påvirke funksjonsevne og livskvalitet. Sorgprosesser og sorgarbeid er individuelle prosesser og vil arte seg på forskjellig vis. Aktuelle tap hos eldre kan være tap av funksjon, ektefelle, arbeid, sosiale roller og selvbestemmelse. Et sentralt spørsmål i nyere forskning har vært om det skjer endring i mestring ved økt alder, eller om endringene skyldes at eldre står overfor helt andre situasjoner enn i yngre år. Mestring skjer i samhandling med miljøet og er avhengig av flere faktorer, som for eksempel egen opplevelse og tolkning av situasjoner, erfaring med ulike mestringsstrategier. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har kandidaten: Inngående kunnskap om hvordan ulike former for tap kan gi problemer av fysisk, psykisk og sosial art. Inngående kunnskap om mestringsstrategier ved økt alder og ha forståelse av miljøets betydning i denne sammenheng. Sentrale tema: Tap og sorg i eldre år. Eldres omstillings-og mestringevne. Kulturelle ulikheter i forhold til mestring og miljø. Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe 12

13 Kommunikasjon og samhandling med eldre personer med demens og psykiske. lidelser (Fordypningstema). Kandidaten skal i dette kurset ha fokus på kommunikasjon forstått som samhandling i vid betydning, dvs. uttrykksformer som språk, kroppslige uttrykk og handlinger. Hovedvekten vil her være pasienter med aldersdemens. Kandidaten skal også fordype seg i emner som er spesielt relevante for å kunne gi god omsorg til personer med demens og psykiske tilleggs symptomer. I omsorgen for denne pasientgruppen er personorientering og kontaktetablering viktige områder. Sentralt i dette er miljøbehandling og vektlegging av omgivelsenes betydning. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har kandidaten: Avanserte kunnskaper om kommunikasjon i vid betydning med pasienter med demens. Avanserte kunnskaper om kommunikasjon i vid betydning med pasienter med angstlidelse og uro. Inngående kunnskap om kommunikasjon ut fra et intersubjektivt/relasjonelt perspektiv. Anvendbar kunnskap om samhandling med pårørende i pasientens behandling Inngående kunnskaper om personorientert omsorg. Avansert om kunnskap om egen rolle i samspillet med den enkelte pasient og dennes pårørende. Kunnskaper til å kunne vurdere og initiere ulike miljømessige behandlingstiltak som er relevant i omsorgen for personer med demenslidelse og psykiatriske tilleggs symptomer. Sentrale tema: Tverrprofesjonelt samarbeid. Samhandling med eldre pasienter med forskjellige lidelser. Ulik tilnærming og metodikk. Berøring, musikk, sang, bevegelse, humor og estetiske og skapende arbeid Depresjon, angst og uro. Kommunikasjon og kontaktetablering. Empati, respekt, nærhet/avstand, støtte. Utforsking av egen kontaktfunksjon og egne kommunikasjonsevner. Forståelse for omgivelsenes betydning for livskvalitet og livsutfoldelse. Ferdigheter og metoder i samspill med eldre og deres pårørende gjennom ulike metoder. 13

14 Prinsipper for planlegging og tilrettelegging av fysisk miljø (herunder arkitektur) og daglige aktiviteter. Familiesamspill og nettverk. Samhandling med pårørende. Informasjon og støtte til pårørende. Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon og selvstudie. Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe. Eksamen, muntlig i form av seminar fremlegg. Sykdom og funksjonssvikt. Samhandling og mestring. 14

15 3.2 EMNE 3: ORGANISERING OG UTØVELSE AV HELSE-OG SOSIALTJENESTER TIL ELDRE Litteratursøk og prosjektutarbeidelse Studenten skal i dette kurset fokusere på innhenting av nyere forskningslitteratur gjennom søk i ulike databaser og gjennom bibliotektjenesten for øvrig. Studentene skal fokusere på kvaliteten av innhentet litteratur og kjenne til kriterier for slik kvalitetsvurdering. Litteraturgjennomgang med fokus på relevant forskning vil alltid være grunnlag for prosjektutarbeidelse. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har kandidaten: Anvendbare kunnskaper om søk i relevante databaser for forskningslitteratur innenfor helse- og sosial. Kunnskaper og ferdigheter i datasøk, søkestrategier og kvalitetsvurdering av forskningslitteratur. Sentrale tema Ulike databaser for forskningslitteratur. Strategier for datasøk og strukturering av data. Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe. Eksamen Aldring og eldre menneskers livsvilkår. Eksamen vitenskapsteori, forskningsetikk og metode. Prosjektplan til fordypningsoppgave. 15

16 Utfordringer i organisering og utøvelse av helsetjenesten for eldre - spesielle utfordringer i demensomsorgen Studenten skal ha kjennskap til omorganiseringer innenfor de kommunale tjenester til eldre mennesker, herunder hjemmebaserte, institusjonsbaserte og integrerte tjenester. For å kunne delta i planlegging og utvikling av tjenestetilbudet til eldre, er det viktig å kunne gjøre seg bruk av forskningsresultater på en kritisk og analytisk måte. Med de befolkningsprognoser som finnes, blir det i fremtiden store utfordringer i utformingen av helsetjenester til eldre personer med demens og psykiske lidelser. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har kandidaten: Kunnskaper om organisering av helse- og sosialtjenestene til eldre. Inngående kunnskaper om de lover og forskrifter som gjelder eldre mennesker og styrer tjenestetilbudet. Kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid for å etablere og stimulere samarbeid på ulike nivå. Sentrale tema Lover som setter rammer for helse- og sosialtjenesten og lover og forskrifter som gjelder eldre mennesker. Tverrprofesjonelt samarbeid. Organisering av helsetjenester til eldre med minoritetsbakgrunn. Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe Eksamensoppgave om organisering og kvalitetsarbeid i kommunen. 16

17 Endringsarbeid og nytenkning i helsetjenesten for eldre og observasjonspraksis Studenten skal ha fokus på endringsstrategier, kvalitetsutvikling og eldres medvirkning i utforming av tjenestetilbudet. Dette innebærer for studentene å kunne samhandle med eldre og deres pårørende med respekt for deres meninger og integritet. Videre å kunne samarbeide med ulike involverte parter på tvers av omsorgsnivåer. Læringsutbytte Etter gjennomført emne har kandidaten: Kunnskap om nye dokumentasjonssystemer og kunne gjøre seg bruk av forskningsresultater innenfor disse systemene. Forståelse for etiske problemer relatert til konflikt mellom organisasjon og pleietrengende person. Kunnskaper om initiering av prosjekt. Sentrale tema Familieomsorg og frivillige organisasjoner Hjemmebasert, institusjonsbasert og integrerte tjenester Saksbehandling og utredning, dokumentasjon, prioritering av ressurser Endringsstrategier, kvalitetsutvikling, prosjektplanlegging og evaluering Endringsarbeid og nytenkning: presentasjon av ulike aktuelle prosjekter i feltet eldreomsorg. Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon, observasjonspraksis (3/4 semester) og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe Eksamensoppgave om organisering og kvalitetsarbeid i kommunen 17

18 3.3 EMNE 4: FORDYPNINGSOPPGAVEN Fordvpningsoppgaven Fordypningsoppgaven er en litteraturstudie, hvor det kreves at studentene systematisk arbeider med innhenting av litteratur i form av forskningsartikler. I 3 semester utarbeides en prosjektplan som danner grunnlag for arbeidet med fordypningsoppgaven. Egne retningslinjer er utarbeidet for fordypningsoppgavens innhold og struktur. Studentene velger selv sitt tema og eventuelt problemstilling ut i fra studiets fagområde, og tilgang på forskningsartikler. Det vil blitt gitt forelesning i tema om metode, data søk, analyse av forskningsartikler og prosjektplanskriving fra studiets start. Studentene kan enten jobbe individuelt med oppgaven, eller de kan danne par. Studentene vil få tildelt veileder fra Høgskolen og får tilbud om inntil 5 timer veiledning. Av disse er to timer obligatoriske. Studentene er ansvarlig for å avtale veiledning. Litteraturstudiet har egne retningslinjer. Sentrale tema: Systematisk litteraturstudie Metode, analyse 18

19 3.4 Forskningsforberedende ferdighetstrening Studenten gis forskningsforberedende ferdighetstrening gjennom undervisning, gruppearbeid og skriftlig arbeid i form av innleveringsoppgaver. Arbeidskravene er følgende: 1. Et essay med kritisk drøfting av teoretiske perspektiv på en problemstilling som er relevant for kliniske hjelperelasjoner. Ivaretas gjennom eksamensoppgave Aldring og eldre menneskers livsvilkår i 1 semester. 2. Presentasjon og analyse av en klinisk situasjon med utledning av kunnskap som har betydning for praksis. Ivaretas gjennom eksamensoppgave Sykdom og funksjonssvikt. Samhandling og mestring (Seminar med fremlegg) 3. Litteratursøk med presentasjon av sammendrag, som bakgrunn for problemstillinger relevante for kliniske hjelperelasjoner. Ivaretas gjennom prosjektplanen knyttet til fordypningsoppgaven. 4. Kritisk drøfting av vitenskapsteoretiske perspektiv i forhold til kliniske situasjoner. Ivaretas gjennom eksamen Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode i 2 semester. 5. Eksamensoppgave om organisering og kvalitetsarbeid i kommunen (3 semester) 6. Fordypningsoppgaven (3-4 semester) Grupperefleksjon og arbeid med individuelle refleksjonsnotater inngår også i forskningsforberedende ferdighetstrening. Allerede i 1 semester starter studentene med arbeid som er knyttet til den avsluttende fordypningsoppgaven. Dette er tema som databasesøk, anvendelse av forskningsartikler i oppgaveløsning og undervisning i metode og forskningsetikk. 19

20 3.5 Vurderingsordninger Eksamener er Semesteroppgave: Aldring og eldre menneskers livsvilkår Vitenskapsteori og metode Semesteroppgave: Sykdom og funksjonssvikt. Samhandling og mestring. Eksamensoppgave om organisering og kvalitetsarbeid i kommunen Fordypningsoppgave (merk: her inngår Prosjektplan) Individuelle refleksjonsnotater Semesteroppgave, Aldring og eldre menneskers livsvilkår Mot slutten av 1 semester skriver studentene en oppgave som skal ta utgangspunkt i en erfart situasjon eller beskrevet fortelling, der temaet er den eldres livshistorie. Fortellingen skal sees i et livshistorisk perspektiv og belyses med aktuell litteratur. Oppgaven skal være et individuelt arbeid og skal skrives i samsvar med Høgskolens retningslinjer for profesjonell skriving. Studenten får tildelt veileder og har rett på inntil 1,5 timer. Det gis gradert karakter. Egne retningslinjer. Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode I begynnelsen av 2 semester leverer studentene en 3 delt individuell hjemmeeksamen. Oppgaveteksten er felles for alle videreutdanningene. Det fagspesifikke i metodedelen er en vitenskapelig forskningsartikkel. Vurderes til bestått/ikke bestått. Sykdom og funksjonssvikt. Samhandling og mestring. Mot slutten av 2 semester arrangeres eksamen i form av seminar med studentfremlegg ut fra gitt oppgave. Studentene deles inn i grupper. Hver gruppe gir en muntlig presentasjon hvor ett eller flere sentrale teoretiske perspektiv diskuteres eller eksemplifiseres. Alle i gruppen må være aktive slik at den enkelte students bidrag fremstår tydelig. Det settes av inntil 10 minutter til oppklarende spørsmål fra sensor(er). Sensor(er) kan åpne opp for innspill fra medstudenter. Seminarfremleggene vurderes av to interne sensorer til bestått/ikke bestått. Sensuren meddeles studentene etter endt seminar. Den som ikke består får skriftlig tilbakemelding. Er eksamensfremlegget vurdert til ikke bestått, gis det anledning til å fremstille seg på nytt innen en viss tidsfrist. Egne retningslinjer. Organisering og kvalitetsarbeid i kommunen. Studentene skal individuelt skrive en eksamensoppgave knyttet til "Organisering og kvalitetsarbeid i kommunen". Studentene skal selv velge tema og problemområde innenfor denne rammen. Det må fremkomme i eksamensoppgaven forståelse for ulike innfallsvinkler til problemområdet. De valgte innfallsvinklene til problemområdet skal drøftes i lys av relevant teori og politiske føringer. Inntil 1 time veiledning. Individuell hjemmeeksamen med innlevering i Fronter. Gradert karakter. Egne retningslinjer. Prosjektplan Studentene skal levere inn en prosjektplan knyttet til fordypningsoppgaven i 3 semester. Egne retningslinjer. Fordypningsoppgave Arbeidet med fordypningsoppgaven starter med framlegg av tema og problemstilling med bakgrunn i prosjektplanen (se over) i eget seminar i 3 semester. Oppgaven har form av litteraturstudie. Dette innbefatter søk i databaser og kvalitetsvurdering av artikler. Analyse av forskningsartikler vil være datagrunnlag for den videre drøftingen av hensikt og

21 eventuelle problemstillinger. Den skal bære preg av studentens selvstendige vurderinger og vise evne til å behandle stoffet saklig, kritisk og analytisk. Hovedvekten av arbeidet med fordypningsoppgaven er lagt til 4 semester. Inntil 5 timer veiledning, derav 2 obligatoriske. Det er mulig for studentene å skrive fordypningsoppgaven i par. Gradert karakter. Egne retningslinjer. Individuelle refleksjonsnotater se VIAE: Eksamen og vurderingsformer Kode Innhold Stp Karakter Høst 1 VIAE VIAE Emne 1, høst 2014 Aldring og eldre menneskers livsvilkår Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode 7,5 Gradert (A-F) 7,5 Bestått/ ikke bestått Vår 2 Høst 3 Vår 4 Vurderingsform 7,5 Individuell hjemmeeksamen Innlevering Fronter 7,5 Individuell hjemmeeksamen Innlevering Fronter 21

22 Emne 2, vår 2015 VIAE Sykdom og funksjonssvikt. Samhandling og mestring. 10 Bestått/ ikke bestått 10 Gruppearbeid i 1 uke med avsluttende muntlig skoleeksamen (gruppe) VIAE Grupperefleksjon og individuelle refleksjonsnotat 5 5 Grupperefleksjon med dokumentert oppmøte/individuelle refleksjonsnotat Emne 3, høst 2015 VIAE Prosjektplan 2,5 Bestått/ikke bestått VIAE Organisering og kvalitetsarbeid i kommunen Emne 4, vår 2016 Grupperefleksjon og individuelle refleksjonsnotat VIAE Fordypningsoppgave 15 Gradert 2,5 Forarbeid til fordypningsoppgave Individuelt 7,5 Gradert 7,5 Individuell hjemmeeksamen 5 5 Grupperefleksjon med dokumentert oppmøte/individuelle refleksjonsnotat A-F Sum studiepoeng Sum: Hjemmeeksamen individuell/ eller i par Innlevering Fronter 22

3.1 Modul 1a: Aldring og eldreomsorg (60 studiepoeng) *)

3.1 Modul 1a: Aldring og eldreomsorg (60 studiepoeng) *) 3.1 Modul 1a: Aldring og eldreomsorg (60 studiepoeng) *) Foto: Arne Strømme *) Studiets Modul 1 a bygger på Rammeplan for Videreutdanning i aldring og eldreomsorg, fastsatt av Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

INNHOLD. 2.0 Arbeidsformer i studie 5 2.1 Grupperefleksjon 6 2.2 Individuelle refleksjonsnotater 6 2.3 Observasjonspraksis 7 2.4 Pensumlitteratur 7

INNHOLD. 2.0 Arbeidsformer i studie 5 2.1 Grupperefleksjon 6 2.2 Individuelle refleksjonsnotater 6 2.3 Observasjonspraksis 7 2.4 Pensumlitteratur 7 STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ALDRING OG ELDREOMSORG Foto: Arne Strømme 1. år (2 årig modul, deltid) i en mastergrad i helse-og sosialfag Kliniske hjelperelasjoner ovenfor sårbare grupper (60 studiepoeng)

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Omsorg ved alvorlig sykdom og død Beskrivelse Omsorg ved alvorlig sykdom og død er første del i et tverfaglig mastergradsstudium i helse- og sosialfag.hovedfokuset er rettet mot kliniske

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i omsorg ved alvorlig sykdom og død

Studieplan. Videreutdanning i omsorg ved alvorlig sykdom og død Studieplan Videreutdanning i omsorg ved alvorlig sykdom og død 1. år i en mastergrad i helse- og sosialfag- Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper (60 studiepoeng) Godkjent februar 2011 Kari

Detaljer

Aldring og eldreomsorg (2.del)

Aldring og eldreomsorg (2.del) Fagplan for videreutdanning i Aldring og eldreomsorg (2.del) i Cuprija, Serbia 30 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2006 Godkjent avdelingsstyret AHS Basert på fagplan

Detaljer

Studieplan for masterstudiet i helse- og sosialfag Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper

Studieplan for masterstudiet i helse- og sosialfag Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper Studieplan for masterstudiet i helse- og sosialfag Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper Revidert studieplan godkjent i studieutvalgsmøte 03.02.2014 Heidi V. Haavardsen Dekan Studieplan for

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Videreutdanning i psykisk

Videreutdanning i psykisk Studieplan master 1. år Studieretning 1 b: Videreutdanning i psykisk helsearbeid (VIPH) Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid 60 studiepoeng Foto: Jogeir Berg Studieplanen bygger på Rammeplan for

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Modul 1 b: Psykisk helsearbeid - Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid (60 studiepoeng) *)

Modul 1 b: Psykisk helsearbeid - Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid (60 studiepoeng) *) 1 Modul 1 b: Psykisk helsearbeid - Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid (60 studiepoeng) *) Foto: Jogeir Berg *) Studiets Modul 1 b bygger på Rammeplan for Videreutdanning i psykisk helsearbeid,

Detaljer

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4)

Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår 2014-2015. Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng. Kull 2014 (4) Side 1/9 Programplan for Geriatrisk vurderingskompetanse Studieår Videreutdanning for sykepleiere 30 studiepoeng Kull 2014 (4) Høgskolen i Buskerud og Vestfold Raveien 197, Borre Tlf. 31 00 80 00 www.hbv.no

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214

dmmh.no Studieplan Gruppeledelse Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 dmmh.no Studieplan Videreutdanning 15 stp - Deltid 2015 høst Godkjent av Styret ved DMMH 031214 Navn Nynorsk Gruppeleiing Engelsk Group leadership Studiepoeng 15 Heltid/Deltid Deltid Type studium Videreutdanning.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre.

Detaljer

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå

Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

barn med psykisk syke foreldre

barn med psykisk syke foreldre Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge

Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge 60 studiepoeng Etter fullført utdanning kan man søke innpass i 2.året i Mastergrad i helse- og sosialfag, kliniske hjelperelasjoner

Detaljer

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng

Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013

Studieplan. Videreutdanning i Intensivsykepleie. Kull 2012 Studieåret 2012-2013 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan Videreutdanning i Intensivsykepleie Kull 2012 Studieåret 2012-2013 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 90 studiepoeng Forankret i Rammeplan

Detaljer

Master i helsevitenskap. Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM 9.01.12

Master i helsevitenskap. Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM 9.01.12 Master i helsevitenskap Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM 9.01.12 1 Bakgrunn for studiet Bygger på tverrfaglig master som ble etablert i 2005 (Master i helse og sosialfag med fokus på brukerperspektiv)

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Kull 03H August 2005 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning/master i Sosialt arbeid og NAV (Arbeids- og velferdsforvaltningen) 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent i Avdelingsstyret

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Miljøarbeid og tverrprofesjonalitet

Studieplan 2015/2016. Miljøarbeid og tverrprofesjonalitet Studieplan 2015/2016 Miljøarbeid og tverrprofesjonalitet Beskrivelse Studiet i miljøarbeid og tverrprofesjonalitet er rettet mot tiltak og tjenester for funksjonshemmede, med spesielt fokus på mennesker

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Advanced Course in Psychomotor Physiotherapy

Advanced Course in Psychomotor Physiotherapy Videreutdanning i psykomotorisk fysioterapi Advanced Course in Psychomotor Physiotherapy PSYK-FY 60 studiepoeng Deltid Programplanen gjelder for kull 2015-16 Institutt for fysioterapi Fakultet for helsefag

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Studieplan Studieår 2014-2015

Studieplan Studieår 2014-2015 Side 1/6 Studieplan Studieår 2014-2015 Kosmetisk 15 studiepoeng, deltid Kull 2015 vår HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen Tlf. 3100

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 Høgskolen i Sør-Trøndelag, 25.03.2008 Godkjent avdelingsstyret ASP.

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng Studieplan Aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved HiT, Fakultet for helse- og sosialfag, 1. februar 2013 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Det offentlige står overfor store utfordringer

Detaljer

4PH7701 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø - tjenesteorganisering og kommunikasjon

4PH7701 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø - tjenesteorganisering og kommunikasjon 4PH7701 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø - tjenesteorganisering og kommunikasjon Emnekode: 4PH7701 Studiepoeng: 30 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Emneoversikt:

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Rettleiing i barnehagelærarutdanninga Engelsk Counseling

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Studieplan Master 1.år Videreutdanning i miljøarbeid og tverrprofesjonalitet

Studieplan Master 1.år Videreutdanning i miljøarbeid og tverrprofesjonalitet Studieplan Master 1.år Videreutdanning i miljøarbeid og tverrprofesjonalitet 1.år i en mastergrad i helse- og sosialfag, kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper (60 studiepoeng) Godkjent i studieutvalgsmøte

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng Studieplan i Vernepleierfaglige områder Videreutdanning i juss 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent avdelingsstyret AHS Etableringstillatelse godkjent

Detaljer

Studieplan 2016/2017. Helsesøsterutdanning. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte

Studieplan 2016/2017. Helsesøsterutdanning. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte Helsesøsterutdanning Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Helsesøsterutdanningen er en videreutdanning som er organisert som et deltidsstudium over to år, og utgjør 60 studiepoeng.

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2

051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2 Høgskolen i Telemark 051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2 Alt 1) For studenter som har hatt kliniske studier i psykisk helsearbeid uke 15-23 2011 Studenten synliggjør kunnskapsbasert sykepleie Studenten

Detaljer

Videreutdanning i klinisk sykepleie

Videreutdanning i klinisk sykepleie Videreutdanning i klinisk sykepleie 60 studiepoeng Gastrosykepleie, Uroterapi, Stomisykepleie, Revmatologisk sykepleie, Nevrosykepleie Infeksjonssykepleie og smittevern, Diabetessykepleie, Lungesykepleie

Detaljer

Barnesykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer