Studieplan. inklusive fagplaner for

Transkript

1 Studieplan Mastergradsstudium i helse- og sosialfag- Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper (Master of Health and Social Care - Clinical Relations to Vulnerable Patients/Clients) (120 studiepoeng) inklusive fagplaner for Videreutdanning I aldring og eldreomsorg Videreutdanning i psykisk helsearbeid - tverrfaglig fordypning I psykososialt arbeid Modul Tema Semester a (valgfri) 1b (valgfri) Videreutdanning i aldring og eldreomsorg (60 sp.) x x x x Videreutdanning i psykisk helsearbeid- tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid (60 sp.) x x x x 2 Vitenskapsteori og metode (15 sp.) x 3 Kliniske hjelperelasjoner (15 sp.) x 4 Mastergradsoppgave (30 sp.) x x Høgskolen i Molde Avdeling for helse- og sosialfag Juli 2010

2 1 INNHOLD Kapittel nummer Tema Side 1.0 INNLEDNING Studiets profil Målgruppe Studiets hensikt og mål Opptakskrav Arbeidsformer i studiet Pensumlitteratur ORGANISERING AV STUDIET ÅR VALGFRIE MODULER Modul 1a: Aldring og eldreomsorg (60 stp.) Hovedemne 1: Aldring og eldre menneskers livsvilkår Hovedemne 2: Sykdom, funksjonssvikt og mestring i eldre år Hovedemne 3: Organisering og utøvelse av helse- og sosialtjenester til eldre mennesker Hovedemne 4: Kommunikasjon og samhandling innenfor alderspsykiatri og demensomsorg Studie- og arbeidsformer Forskningsforberedende ferdighetstrening Vurderingsordninger Modul 1b: Psykisk helsearbeid Hovedemne 1: Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø Hovedemne 2: Organiseringen av tjenestene for mennesker med psykiske lidelser Hovedemne 3: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning i terapeutiske relasjoner (9 studiepoeng) Hovedemne 4: Teori og etikk i terapeutiske relasjoner Hovedemne 5: Utvikling og utøvelse av terapeutisk kompetanse Studie- og arbeidsformer Forskningsforberedende ferdighetstrening Vurderingsordning 29

3 2 4.0 STUDIETS 2. ÅR OBLIGATORISKE MODULER Modul 2: Vitenskapsteori og metode Modul 3: Kliniske hjelperelasjoner Hovedemne 1: Ulike forståelser av sykdom og avvik Hovedemne 2: Pasienten som agent i egen utviklings- og endringsprosess mestring og kontroll Hovedemne 3: Omsorgsrelasjonen Hovedemne 4: Den terapeutiske relasjonen Vurderingsordning for modul 2 og Modul 4 Mastergradsoppgaven 40

4 3 1.0 INNLEDNING Helse- og sosialfagene innenfor høgskolesystemet har i 90-årene vært inne i en aktiv utviklingsprosess når det gjelder kompetanseheving og forskning. Dette ønsker vi skal komme det kliniske feltet til gode, ved å utvikle et mastergradsstudium som har fokus på å skape bedre helsetjeneste for brukerne. Det synes å være i spenningsfeltet mellom utvikling av klinisk kompetanse og forskningsbasert teoriutvikling at utfordringene for helse- og sosialfagene ligger i dag. Yrkessituasjonen for høgskoleutdannede helse- og sosialarbeidere forutsetter felles problemløsning mellom ulike yrkesgrupper for å oppnå hjelpetilbud som er til brukernes beste. Tverrfaglige utdanningsløp er ett av virkemidlene for å oppnå dette. Den enkelte profesjonsutøver skal samtidig utvikle sin særegne faglighet fra grunnutdanning til ferdig mastergrad. Høgskolen har i dag knyttet til seg klinikere med kompetanse på master - og doktorgradsnivå. 1.1 Studiets profil Studiets fokus vil være rettet mot kliniske hjelperelasjoner i helse- og sosialsektoren. Hjelperelasjonen vil i stor grad bli utøvd direkte i "ansiktsnære" og krevende hjelperelasjoner med pasienter, klienter og pårørende. Nærheten og kravene i slike relasjoner vil variere fra type situasjon og sykdom, lidelse og krise, som på ulike måter medfører sårbarhet og griper dypt inn i menneskers liv. Både innen somatisk og psykisk helse - og sosialfaglig arbeid vil virksomheten foregå direkte med pasienten, grupper av pasienter og med familie - og nettverk. Virksomhet som dreier seg om kun forvaltnings- og saksbehandlingsarbeid vil derimot falle utenfor. Relasjonelt hjelpearbeid innebærer et fokus hvor hjelper alltid blir deltaker i deler av hjelpemottakerens liv for kortere eller lengre tid. Dette understreker at fagpersonen i samhandling med pasient/klient/bruker tar utgangspunkt i hans/hennes opplevelse, forståelse av egne problemer, egen mestring og egne løsningsforsøk. En forutsetning er at fagpersonen arbeider i relasjon med bruker, pårørende og nettverk på en slik måte at brukerne kjenner seg møtt, styrket og forstått. Dette krever både innlevelse, kunnskap og evne til adekvat formidling av hjelpen, samt fokus på egne faglig og personlige grenser. Fokuset i studiet, som er den kliniske hjelperelasjonen, vil i løpet av de to studieårene vektlegges ut fra ulike perspektiv og nivå. De to valgfrie modulene i studiets første år retter seg mot pasienter/brukere med ulike lidelser og helseproblem forårsaket av aldring og psykiske lidelser. Lidelsene kan igjen påvirke funksjoner av anatomisk-fysiologisk og atferdsmessig art. Gjennomgående tema i begge modulene er relasjonen mellom hjelper og bruker. Internasjonal forskning peker i retning av at forhold ved hjelperelasjonen har stor innvirkning på bedringsprosesser hos mennesker med kroniske lidelser, i tillegg til pasienters egne og omgivelsenes ressurser. Utnyttelse av ressurser og relasjonen i bedringsprosesser forutsetter konstruktiv samhandling med pasient og pårørende. Imidlertid er det å opprette og vedlikeholde

5 4 en hjelpende og virksom relasjon i møte med lidende mennesker en krevende prosess, med både muligheter og begrensinger. Foreløpig er det mangler i både teoretiske og praktiske beskrivelser av metoder som gir relasjonskompetanse. På dette studienivået er hensikten at studentene både generelt og innenfor eget fagfelt spesielt, på en systematisk og kritisk måte skal evaluere og bidra til kunnskapsutvikling om kliniske pasientnære problemstillinger, gjennom refleksjon over, utforsking og utvikling av klinisk praksis ut fra ulike perspektiv og metoder. Det sentrale tema i den valgfrie modulen vil være å utvikle klinisk relasjonskompetanse i møte med brukere med helse- og funksjonsproblemer som har sammenheng med aldring og psykisk lidelse. I studiets andre år skjer en videre fordypning i den kliniske hjelperelasjonen på et generelt og overordnet teoretisk nivå, så vel som metodisk, praktisk. Dette gjøres gjennom å belyse ulike dimensjoner i hjelperelasjonen, som pasientperspektivet, omsorgsrelasjonen, den terapeutiske relasjon, brukermedvirkning og det kommunikative perspektiv på relasjonen. Sammenhengen til første årets fokus på aldring og psykisk lidelse, beholdes gjennom arbeid med ulike oppgaver hvor generelle problemstillinger blir konkretisert i relasjon til problemområder tilknyttet funksjons - og lidelsesområder. Spesielt skjer dette ved at studentene i mastergradsoppgaven velger tema som er tilknyttet emneområder både i den obligatoriske og den valgfrie modulen. 1.2 Målgruppe Målgruppen for studiet er helse- og sosialfaglig personell med 3-årig høgskoleutdanning. 1.3 Studiets hensikt og mål Mastergradstudiet gir utdanning i klinisk helse- og sosialfag utover bachelornivå. Det gir økt klinisk kompetanse og ferdigheter i forskning i den hensikt å bidra til utvikling av fag og forskningskompetanse i dette feltet. Mastergradsstudiet vektlegger derfor tilnærmingsmåter og metoder som er empirisk baserte. Hensikten med studiet er å gi fordypning i ulik og relevant forskningsbasert kunnskap om forskningsdesign og metoder relatert til kliniske hjelperelasjoner, slik at studenten: utøver hjelperollen i nære relasjoner med mennesker som på grunn av sykdom, lidelse, livskrise eller høy alder er i en sårbar situasjon, basert på systematiske analyser av dynamiske og kontekstuelle faktorer hos pasient/klient og dennes nettverk utforsker komplekse og sammensatte problemstillinger i det kliniske hjelpearbeidet, også i relasjon til muligheter og begrensinger som ligger i rammene for relasjonen anvender kliniske tilnærmingsformer og metoder for personlig, relasjonell og kontekstuell kunnskapsoppbygging bidrar til fagutvikling i det kliniske felt ved å igangsette og styrke endringsprosesser

6 5 viser metodekunnskap og ferdigheter i å utvikle og delta i forskningsprosjekter anvender kritiske ferdigheter i vurdering av klinisk forskning og praksis bidrar til systematisk kunnskapsutvikling i klinisk praksis Studiet kan videre kvalifisere for doktorgradsarbeid innen klinisk helse - og sosialfaglig arbeid. 1.4 Opptakskrav For å bli tatt opp på studiet kreves bachelorgrad i helse- og/eller sosialfag eller tilsvarende. I tillegg kreves det minimum ett års klinisk praksis etter gjennomført bachelorgrad. Søkere som tidligere har gjennomført Videreutdanning i psykisk helsearbeid eller Videreutdanning i aldring og eldreomsorg ved Høgskolen i Molde, kan søke innpassing til studiets andre år. Det samme gjelder søkere som har gjennomført andre kliniske helse- eller sosialfaglige videreutdanninger med minimum 1 års varighet (60 stp.). Det er en forutsetning at videreutdanningen har sitt hovedfokus på relasjonen mellom hjelper og pasient/klient. De som søker innpassing i studiets andre år må dokumentere at de har kunnskaper innen områdene vitenskapsteori og forskningsmetode og relasjonskompetanse tilsvarende det pensum og omfang som er lagt inn i studieplanen for mastergradsprogrammets 1. studieår. Vurdering av kunnskaper på disse områdene kan skje ut fra en realkompetansevurdering. Beregning av konkurransepoeng og rangering av søkere skjer etter bestemmelsene i 3 i høgskolens Forskrift om opptak til mastergradsstudier og videreutdanningen/emner på mastergradsnivå ved HiM. Skjønnsmessig vurdering legges til grunn når beregning av konkurransepoeng ikke er mulig å bruke for å sammenlikne og rangere søkere. Studenter kan også tas opp utenfor poengreglene ( 4 i opptaksforskriften) når de kan dokumentere særlig relevant praksis og/eller har deltatt i fagutviklings- og forskningsarbeid, har oppnådd viktig fagutvikling gjennom deltakelse i kurs og konferanser eller kan legge fram en ferdig prosjektskisse som kan danne grunnlag for masteroppgaven. Denne bestemmelsen kan også brukes når det er ønskelig å sette sammen en tverrfaglig studentgruppe og/eller en studentgruppe med ulik erfaringsbakgrunn. Søkere som ønsker å bli vurdert ut fra forskriftens bestemmelser om særlig relevant praksis må dokumentere dette i søknaden.. En egen opptakskomité, som oppnevnes av studieutvalget, avgjør hvilke søkere som er kvalifiserte, og foretar en rangering av disse etter karakterpoeng og øvrige bestemmelser i opptaksforskriften og i studieplanen.

7 6 1.5 Arbeidsformer i studiet Helse- og sosialfagenes inntreden på universitet og høgskoler har vært preget av en tiltakende teoretisering og akademisering. Dette innebærer at fag som tidligere i hovedsak bygget på en praktisk kunnskapstradisjon, har blitt innlemmet i de tradisjonelle akademiske tradisjoner. Profesjonsutdanningene kvalifiserer for et bestemt yrkesområde og en praksis. Yrkespraksis er preget av komplekse problemstillinger som ikke finnes beskrevet i rendyrket form som prinsipper og teorier, men forutsetter integrering av fagteori, etikk og vitenskapsteori relatert til et konkret virkefelt og situasjoner. En klinisk orientert mastergradsutdanning krever imidlertid arbeidsformer som gjør det mulig å studere og forske i praksis. Yrkespraksis preges av erfaringskunnskap, og forskning viser bl.a. at denne er knyttet til konkret handling og til konkrete situasjoner, eksempler og fortellinger. Arbeidsformene i studiet bør derfor være basert på både teoretisk framstilling av feltets problemstillinger og refleksjon over egne praksiserfaringer. Konkrete undervisningsmetoder vil være forelesninger, seminargrupper og refleksjonsgrupper, hvor en problematiserer, reflekterer over og praktiserer metoder som er sentrale i praktiske hjelperelasjoner. En klinisk orientert mastergrad vil kreve fokus på reflekterende og utprøvende prosesser, relatert til de ulike emner som behandles. Metoder som rollespill, bruk av toveisspeil, video samt ferdighetstrening vil her være aktuelle. Refleksjons - og seminargrupper vil være tverrfaglig sammensatt. Seminargrupper kan være relatert til konkrete tema en jobber med i fordypnings- og masteroppgaven. De kan også brukes som veiledningsgrupper. Refleksjonsgruppene er studentenes studiegruppe mellom hver samling, og bør være geografisk sammensatt. I tillegg vil studentene få individuelt baserte innleveringsoppgaver ut fra pensum i den enkelte modul, hvor stoffet skal relateres til problemstilling i egen fordypningsoppgave, mastergradsoppgave. De skriftlige oppgavene vil innbefatte ferdighetstrening i vitenskapelig arbeid som ulike forskingsmetoder, vitenskapsteori og vitenskapelig skriving. Disse oppgavene gir utgangspunkt for skriftlig tilbakemelding som prosessveiledning. Studentene vil få veiledning både individuelt og i gruppe, noe som er et ledd i kvalitetssikringen av studiet. 1.6 Pensumlitteratur Det utarbeides en egen oversikt over pensumlitteraturen, knyttet til hvert enkelt tema/emne. Denne oppdateres fortløpende og følgelig vil kunne endres underveis i studiet. Oppdatert pensumoversikt er tilgjengelig for studentene og kan fås ved henvendelse til høgskolen.

8 7 2.0 ORGANISERING AV STUDIET Studiet er organisert som et toårig studieprogram hvor en videreutdanning utgjør første året. De videreutdanningene Høgskolen i Molde gir tilbud om, er Videreutdanning i psykisk helsearbeid og Videreutdanning i aldring og eldreomsorg. Disse er i dag organisert som deltidsstudier over 2 år. De utgjør to valgfrie moduler på hver 60 studiepoeng. Andre kliniske videreutdanninger i helse og sosialfag kan godkjennes som 1. år i mastergradsstudiet, evt. med tilleggskrav. Det andre året i mastergradsstudiet inneholder tre moduler, henholdsvis Vitenskapsteori og metode, Kliniske hjelperelasjoner og Mastergradsoppgave. Hele utdanningsløpet er planlagt gjennomført som et deltidsstudium over fire år. Den valgfrie modulen (Modul 1 a eller b) skal være bestått før en kan gå videre til modul 2. 1.år Valgfrie moduler (to år på deltid) Modul 1a: Aldring og eldreomsorg, 60 stp Modul 1b: Psykisk helsearbeid, 60 stp. 2. år Obligatoriske moduler (to år på deltid) Modul 2: Vitenskapsteori og metode, 15 stp. Modul 3: Kliniske hjelperelasjoner, 15 stp. Modul 4: Mastergradsoppgave, 30 stp.

9 ÅR VALGFRIE MODULER Studentene kan som studiets Modul 1 enten velge Valgfri Modul 1 a: eller Valgfri Modul 1 b: Aldring og eldreomsorg (Videreutdanning i aldring og eldreomsorg) Psykisk helsearbeid. (Videreutdanning i psykisk helsearbeid)

10 9 3.1 Modul 1a: Aldring og eldreomsorg (60 studiepoeng) *) Foto: Arne Strømme *) Studiets Modul 1 a bygger på Rammeplan for Videreutdanning i aldring og eldreomsorg, fastsatt av Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet 10. juli 1998 og tilhørende forskrift av , og er identisk med høgskolens fagplan for videreutdanningen. Modulen kan både gjennomføres som egen, selvstendig videreutdanning, og den kan på visse vilkår godkjennes som første del av mastergrad i helse- og sosialfag kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper ved Høgskolen i Molde. Det gis egen karakterutskrift ved fullført videreutdanning.

11 Modul 1 a. Aldring og eldreomsorg (60 studiepoeng) Omsorg for eldre mennesker har helse- og sosialpolitisk vært, og vil fortsatt være, et viktig satsningsområde. Å bli gammel er ikke ensbetydende med å bli syk og hjelpetrengende, men i alderdommen øker sjansene betrakterlig for en rekke sykdommer og funksjonstap. Befolkningsprognosene viser at gruppen over 80 år, de aller eldste, vil øke sterkt i antall. Når man vet at ca. 3/4 i denne gruppen er aleneboende og at ca. 1/5 har utviklet alderdemens, tilsier befolkningsutviklingen at behovene for varierte omsorgstjenester vil vokse sterkt fremover. Omsorg for personer med demenslidelser har vært et satsningsområde de siste årene (Demensplanen 2015, Helse- og omsorgsdepartementet). Dette tema er spesielt vektlagt i denne studieplanen. I innledningen til Velferdsmeldingen (st.meld. nr.35, ) sies det at en god pleie- og omsorgstjeneste først og fremst må begrunnes i den enkelte brukers opplevelse av egen velferd. Helse- og sosialarbeidere har et medansvar for å utforme en tjeneste som imøtekommer de ulike behov hos eldre mennesker og som ivaretar de eldres integritet. De som arbeider blant eldre mennesker bør basere sin virksomhet på nyere og forskningsbasert kunnskap. I tillegg er det nødvendig at man gjør vurderinger og fatter beslutninger på et rettslig og etisk holdbart grunnlag. Læringsutbytte Etter endt utdanning skal studentene: Ha kunnskaper om normale aldringsprosess og hvordan det oppleves å bli gammel. Ha kunnskaper om eldres sykdommer, behandling og rehabilitering, samt forebygging og mestring av sykdom og funksjonssvikt hos eldre, både på et samfunnsmessig og personlig plan. Ha evne til nytenkning i fremtidig yrkespraksis og kunne anvende relevant forskning i arbeidet med og for eldre. Kunne ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med eldre, deres pårørende, frivillige organisasjoner og andre yrkesgrupper innenfor eldreomsorgen. Innhold Den faglige innretningen vil være vektlegging av kliniske hjelperelasjoner i omsorg for eldre mennesker. I omsorgen for eldre vil hjelperen bli deltaker i den eldres liv for kortere eller lengre tid. Dette forutsetter at hjelperen samhandler med pasient/klient og pårørende på en slik måte at den eldre kjenner seg møtt og forstått. Modulen er inndelt i fire hovedemner: Hovedemne I: Aldring og eldre menneskers livsvilkår Hovedemne II: Sykdom, funksjonssvikt og mestring i eldre år. Med fordypningstema. (se kurs 10) Hovedemne III: Organisering og utøvelse av helse- og sosialtjenester til eldre Hovedemne IV: Fordypningsoppgaven

12 Hovedemne I: Aldring og eldre menneskers livsvilkår KURS 1: De eldres erfaring med å bli gammel og syk. Studentene skal fordype seg i ulike aspekter ved eldres livssituasjon ut fra individuelle, samfunnsmessige og kulturelle perspektiver og rammer. I hjelperelasjonen er det viktig at helsepersonell møter pasienten/klienten med utgangspunkt i den enkeltes virkelighetsforståelse. Dette innebærer at personens opplevelse av egen tilstand blir viktig i samhandling og behandling. Som helsearbeider har man tilgang til den eldres kropp i større grad enn mange andre yrkesgrupper. Den eldre bebor en kropp der alder og sykdom har satt sitt preg. Det vil bli lagt vekt på å forstå kroppen også fra andre perspektiv enn det naturvitenskapelige, medisinske ( levd kropp ). Det vektlegges at kvinner og menn opplever og mestrer det å bli gammel på ulik måte. KURS 2: Etikk og omsorgstenkning (noe felles med videreutd. Barn og unge, videreut. Psykisk helsearbeid) Studenten skal i dette kurset ha fokus på samhandling med den eldre pasienten. Den eldre hjelpetrengende pasienten vil være mer eller mindre sårbar. Det vil bli lagt vekt på å reflektere over møtet mellom hjelper og pasient/klient. Som hjelper er det viktig å se sitt eget bidrag i møtet, viktige dimensjoner blir her nærvær og ansvarlighet. Møtet med den andre vil både være en risiko og en mulighet. Tillit, åpenhet og makt vil være andre viktige begreper i en slik refleksjon. KURS 3: Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode (felles med videreutd. Barn og unge, videreut. Psykisk helsearbeid) Studenten skal i kurset bli kjent med aktuelle forskningsprosjekter med et klinisk fundament. Forsknings- og utviklingsarbeid vil vektlegges som del av kunnskapsutvikling innenfor feltet. Ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner og forskningsmetoder vil bli belyst i forhold til de temaer og fenomener som ønskes undersøkt. Læringsutbytte Studentene skal ha: Kunnskap om og forståelse for hvordan eldres livshistorier og livssituasjoner påvirker deres opplevelser og erfaringer. Kunnskap om og forståelse for hvordan sykdom kan endre opplevelsen av kropp, rom, tid og sosiale relasjoner. Forståelse for etiske dimensjoner knyttet til møtet mellom hjelper og klient/pasient. Kunnskaper om ulike vitenskapelige tradisjoner og metoder innen forskning. Evne til å studere forskningslitteratur med en kritisk tilnærming. Kunnskap om forskningsetiske dilemmaer. Sentrale tema: Aldring og eldre menneskers livsvilkår, sett i et historisk og kulturelt perspektiv. Eldres livshistorie og erfaring betydning for alderdommen. Pasienter/klienters verdighet og behov for respekt i hjelperelasjonen. Helsearbeiderens egen kommunikasjonsferdigheter og etiske kompetanse, og betydningen av dette i samhandling med klienter/pasienter. Kropp forstått i et fenomenologisk perspektiv.

13 12 Vitenskapelige tradisjoner og metoder i forskning innenfor helse- og sosialsektoren. Kritisk analyse av forskningslitteratur. Pensum se egen liste Vurderingsordning: Hjemmeeksamen, aldring og eldre menneskers livsvilkår. semesteroppgaven Vurderingsordning: Hjemmeeksamen, vitenskapsteori og metode Hovedemne II: Sykdom og funksjonssvikt. Samhandling og mestring KURS 4: Vanlige sykdommer relatert til høy alder - den geriatriske pasient Studentene skal i dette kurset ha fokus på de vanligste sykdommer og konsekvensene av dem. Det vil bli fokusert på somatiske sykdommer, alderspsykiatri og demens. Studiet skal vektlegge at sykdom kan forstås fra ulike perspektiver. Hos den eldre pasient kan det være vanskelig å vite om funksjonssvikt er betinget av sykdom eller aldersforandringer. Aldringen øker sjansen for sykdom, og sykdom og aldring har begge det til felles at de fører til funksjonstap og øker sjansen for død. KURS 5: Mestring, sorg og tapsreaksjoner i alderdommen Studentene skal fordype seg og få forståelse for eldre menneskers tap, sorg og mestring. Ulike former for tap kan påvirke funksjonsevne og livskvalitet. Sorgprosesser og sorgarbeid er individuelle prosesser og vil arte seg på forskjellig vis. Aktuelle tap hos eldre kan være tap av funksjon, ektefelle, arbeid, sosiale roller og selvbestemmelse. Et sentralt spørsmål i nyere forskning har vært om det skjer endring i mestring ved økt alder, eller om endringene skyldes at eldre står overfor helt andre situasjoner enn i yngre år. Mestring skjer i samhandling med miljøet og er avhengig av flere faktorer, som for eksempel egen opplevelse og tolkning av situasjoner, erfaring med ulike mestringsstrategier. KURS 6: Kommunikasjon og samhandling med eldre personer med demens og psykiske lidelser (fordypningstema). Studenten skal i dette kurset ha fokus på kommunikasjon forstått som samhandling i vid betydning, dvs. uttrykksformer som språk, kroppslige uttrykk og handlinger. Hovedvekten vil her være pasienter med aldersdemens. Andre aktuelle tema er depresjoner hos eldre, angstlidelser og uro. Læringsutbytte Studentene skal ha: Kunnskaper om de vanligste sykdommer relatert til alder. Kunnskaper om sammenhengen mellom aldersforandringer og sykdom. Kunnskaper om personer med aldersdemens og alderspsykiatriske lidelser, og forståelse for deres behov og livssituasjon. Kunnskap og forståelse for hvordan ulike former for tap kan gi problemer av fysisk, psykisk og sosial art. Kunnskaper om mestring ved økt alder og forståelse av miljøets betydning i denne sammenheng. Forståelse for pårørendes situasjon.

14 13 Bevissthet om seg selv som redskap i samhandling og kommunikasjon. Forståelse av kommunikasjon ut fra et intersubjektivt/relasjonelt perspektiv. Sentrale tema Akutte sykdommer og skader hos eldre mennesker, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Progredierende og kroniske sykdommer, diagnostikk og behandling. Aldersdemens, forvirringstilstander, depresjoner og angslidelser. Etiske dilemma og juridiske aspekter i omsorg og behandling av den aldersdemente pasient Samhandling med eldre pasienter med forskjellige lidelser. Ulik tilnærming og metodikk, f.eks. berøring, musikk, sang, bevegelse, humor og estetiske og skapende arbeid. Tap og sorg i eldre år. Eldre menneskers omstillings- og mestringevne. Inbefatter også eldre med minoritetsbakgrunn. Medikamentell behandling av eldre. Pensum se egen liste Vurderingsordning: Skoleeksamen, muntlig i form av seminar med fremlegg. Sykdom og funksjonssvikt. Samhandling og mestring Hovedemne III: Organisering og utøvelse av helse- og sosialtjenester til eldre mennesker KURS 7: Litteratursøk og prosjektutarbeidelse Studenten skal i dette kurset fokusere på innhenting av nyere forskningslitteratur gjennom søk i ulike databaser og gjennom bibliotektjenesen for øvrig. Studentene skal fokusere på kvaliteten av innhentet litteratur og kjenne til kriterier for slik kvalitetsvurdering. Litteraturgjennomgang med fokus på relevant forskning vil alltid være grunnlag for prosjektutarbeidelse. KURS 8: Utfordringer i organisering og utøvelse av helsetjenesten for eldre spesielle utfordringer i demensomsorgen Studenten skal ha kjennskap til omorganiseringer innenfor de kommunale tjenester til eldre mennesker, herunder hjemmebaserte, institusjonsbaserte og integrerte tjenester. For å kunne delta i planlegging og utvikling av tjenestetilbudet til eldre, er det viktig å kunne gjøre seg bruk av forskningsresultater på en kritisk og analytisk måte. Med de befolkningsprognoser som finnes, blir det i fremtiden store utfordringer i utformingen av helsetjenester til eldre personer med demens og psykiske lidelser. KURS 9: Endringsarbeid og nytenkning i helsetjenesten for eldre - observasjonspraksis Studenten skal ha fokus på endringsstrategier, kvalitetsutvikling og eldres medvirkning i utforming av tjenestetilbudet. Dette innebærer for studentene å kunne samhandle med eldre og deres pårørende med respekt for deres meninger og integritet. Videre å kunne samarbeide med ulike involverte parter på tvers av omsorgsnivåer.

15 14 Læringsutbytte Studentene skal ha: Kunnskaper om søk i relevante databaser for forskningslitteratur innenfor helse- og sosial. Kunnskaper og ferdigheter i datasøk, søkestrategier og kvalitetsvurdering av forskningslitteratur. Kunnskaper om organisering av helse- og sosialtjenestene. Kunnskaper om de lover og forskrifter som gjelder eldre mennesker og styrer tjenestetilbudet. Ferdigheter i dokumentasjon og planlegging og å kunne gjøre seg bruk av forskningsresultater innenfor disse områdene. Forståelse for etiske problemer relatert til konflikt mellom organisasjon og pleietrengende person. Sentrale tema Ulike databaser for forskningslitteratur. Strategier for datasøk. Lover som setter rammer for helse- og sosialtjenesten og lover og forskrifter som gjelder eldre mennesker Familieomsorg og frivillige organisasjoner Hjemmebasert, institusjonsbasert og integrerte tjenester Saksbehandling og utredning, dokumentasjon, prioritering av ressurser. Endringsstrategier, kvalitetsutvikling, prosjektplanlegging og evaluering. Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Undervisning, rådgivning og personalveiledning. Organisering av helsetjenester til eldre med minoritetsbakgrunn. Pensum se egen liste Vurderingsordning: Hjemmeeksamen, rapport/kronikk om organisering Hovedemne IV: Fordypningstema og fordypningsoppgave KURS 10: Fordypningstema Studenten skal fordype seg i temaer som er spesielt relevante for å kunne gi god omsorg til personer med demens og psykiske tilleggssymptomer. I omsorgen for denne pasientgruppen er personorientering og kontaktetablering viktige områder. Sentralt i dette er miljøbehandling og vektlegging av omgivelsenes betydning. Læringsutbytte Studentene skal ha: Forståelse av betydningen av en personorientert omsorg. Bevissthet om egen rolle i samspillet med den enkelte pasient og dennes pårørende. Kunnskaper om ulike miljømessige behandlingstiltak som er relevant i omsorgen for personer med demenslidelse og psykiatriske tilleggssymptomer.

16 15 Sentrale tema Kommunikasjon og kontaktetablering. Empati, respekt, nærhet/avstand, støtte. Utforsking av egen kontaktfunksjon og egne kommunikasjonsevner. Forståelse for omgivelsenes betydning for livskvalitet og livsutfoldelse Ferdigheter og metoder i samspill med eldre og deres pårørende, f.eks metoder i kartlegging av kommunikasjonsvansker (sansemessige, motivasjonelle, psykologiske, kognitive, språklige med mer). Prinsipper for planlegging og tilrettelegging av fysisk miljø (herunder arkitektur) og daglige aktiviteter, forståelse av familiesamspill og nettverk. Samhandling med pårørende. Informasjon og støtte til pårørende. KURS 11: Fordypningsoppgaven (12 stp) Fordypningsoppgaven er et litteraturstudie, hvor det kreves at studenten systematisk arbeider med innhenting av forskningslitteratur- egne retningslinjer er utarbeidet for oppgavens innhold og struktur. Studentene velger selv sin problemstilling ut fra interesser, erfaringer og tilgang på forskningslitteratur. Det vil blitt gitt forelesning i tema som litteratursøk og prosjektplanskriving. Studenten vil få tildelt veileder fra Høgskolen og får tilbud om inntil seks timer veiledning. Av disse er to timer obligatoriske. Studenten er ansvarlig for å avtale veiledning Studie- og arbeidsformer Deltidsstudiet er organisert over to år med til sammen 12 ukesamlinger med teori (her inkludert en ukes eksamen). I tillegg til ukesamlingene må studentene delta i refleksjonsgrupper (16 møtedager a 5 timer i løpet av studiet) og gjennomføre observasjonspraksis (10 dager). Videre forutsetter høgskolen at studentene kan disponere minst to arbeidsuker til veiledning og konsentrert arbeid med fordypningsoppgaven. Det legges opp til en læringsstrategi som vektlegger aktiv bearbeidelse av lærestoffet og feedback i læringsprosessen. Meningen er at studentene skal arbeide på ulike måter med stoffet. De skal gjøre noe med stoffet, presentere sine produkter og både få feedback på egne produkter og måtte gi feedback på andres. Studentene organiseres i refleksjonsgrupper Gjennom arbeid i refleksjonsgrupper skal studentene bearbeide og anvende lærestoff, herunder skape sammenhenger mellom teori og praksis. Det siste er viktig, ikke minst med tanke på at studiet ikke omfatter veiledet praksis. Det faglige innholdet skal tilrettelegges fra høgskolen i samarbeid med deltagerne. Det er studentenes ansvar å ha med klinisk materiale til gruppetimene og ha satt seg inn i aktuell litteratur på forhånd. Klinisk materiale kan være problemstillinger som de selv har identifisert i praksis innen eldreomsorgen, eller temaer gitt av høgskolen. Gjennom arbeidet i refleksjonsgruppen skal studenten: utvikle evne til kritisk tenking, faglig refleksjon og analyse

17 16 anvende kunnskap for å analysere og finne løsning på problemstillinger som er aktuelle i praksis utvikle evne til tverrfaglig samarbeid delta i faglige diskusjoner ved å formidle informasjon fra og om eget fagområde, samt få kjennskap til de andre gruppemedlemmenes fag- og arbeidsområder videreutvikle innsikt i egne ressurser og bli bevisst på hvordan disse kan brukes i framtidig yrkespraksis ta ansvar for egen læring og og utvikle læringsstrategier som kan benyttes i senere yrkespraksis formidle fagstoff til andre utøvere og yrkesgrupper Deltakelse i refleksjonsgruppene er obligatorisk og studiepoengsgivende. Gruppene fungerer som faste enheter. Gruppeinndelingen gjøres ut fra geografiske hensyn. I den grad det er mulig ut fra geografiske og praktiske forhold, vil gruppene være tverrfaglig sammensatt. Veiledere deltar på gruppemøtene innenfor de rammer som er skissert i retningslinjene. Studentene skifter på å være gruppeleder. Skriftlig referat sendes veileder og legges inn i gruppens rom i Fronter. Observasjonspraksis For å få til en integrering av teori og praksis, skal studentene ha observasjonspraksis innen eldreomsorgsfeltet. Det er en forutsetning at studentene har observasjonsdager på et annet praksissted enn der de er ansatt. Studentene skal i alt ha ti dager observasjonspraksis. Disse dagene tas fortrinnsvis i tredje og/eller fjerde semester. Det er altså mulig å dele opp praksisen i fem pluss fem dager. Studentene har selv ansvar for å skaffe seg praksissted. Det er hensiktsmessig at studenten har en kontaktperson ved avdelingen/arbeidsstedet. Praksisen skal dokumenters ved å levere beskrivelse med dokumentert tilstedeværelse til fagansvarlig innen en uke etter endt praksis. Denne skal være signert av praksiskontakten Forskningsforberedende ferdighetstrening Studenten gis forskningsforberedende ferdighetstrening gjennom undervisning, gruppearbeid og skriftlig arbeid i form av innleveringsoppgaver. Arbeidskravene er følgende: 1. Et essay med kritisk drøfting av teoretiske perspektiv på en problemstilling som er relevant for kliniske hjelperelasjoner. Ivaretas gjennom semesteroppgave i første semester. 2. Presentasjon og analyse av en klinisk situasjon med utledning av kunnskap som har betydning for praksis. Ivaretas gjennom semesteroppgave og seminar med fremlegg. 3. Litteratursøk med presentasjon av sammendrag, som bakgrunn for problemstillinger relevante for kliniske hjelperelasjoner. Ivaretas gjennom prosjektplanen knyttet til fordypningsoppgaven. 4. Kritisk vurdering av en kvalitativ og en kvantitativ forskningsartikkel med bakgrunn i forskningskrav og prinsipper. Studentene leverer en gruppeoppgave på hvert av disse temaene. Arbeidskravet vurderes til bestått/ikke bestått. 5. Drøfting av vitenskapsteoretiske perspektiv i forhold til kliniske situasjoner. Studentene leverer en gruppeoppgave som vurderes til bestått/ikke bestått. Refleksjonsgruppene vil være en arena for den forskningsforberedende ferdighetstreningen.

18 Vurderingsordninger Eksamener er Semesteroppgave.Aldring og eldre menneskers livsvilkår. Vitenskapsteori Kvalitativ metode Kvantitativ metode Sykdom og funksjonssvikt. Samhandling og mestring. Rapport/kronikk om organisering Fordypningsoppgave. (merk: Prosjektplan: Studentene skal levere inn en prosjektplan knyttet til fordypningsoppgaven. Egne retningslinjer i Fronter.) Semesteroppgav, aldring og eldre menneskers livsvilkår Mot slutten av første semester skriver studentene en oppgave. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en erfart situasjon, eller beskrevet fortelling, der temaet er den eldres livshistorie. Fortellingen skal sees i et livshistorisk perspektiv og belyses med aktuell litteratur (pensumlitteratur og annen fag- og forskningslitteratur). Oppgaven skal være et individuelt arbeid og skal skrives i samsvar med Dallands retningslinjer for profesjonell skriving. (artikkelsamling, hovedemne 1)Studenten får tildelt veileder og har rett på inntil tre timer til sammen. Det gis gradert karakter. Oppgaven skal ikke overskride 4000 ord. Se egne retningslinjer i Fronter. Sykdom og funksjonssvikt. Samhandling og mestring. Mot slutten av andre semester arrangeres eksamen i form av seminar med studentfremlegg ut fra gitt oppgave. Studentene deles inn i grupper. Hver gruppe gir en muntlig presentasjon hvor ett eller flere sentrale teoretiske perspektiv diskuteres eller eksemplifiseres. Alle i gruppen må være aktive slik at den enkelte students bidrag fremstår tydelig. Det settes av inntil 10 minutter til oppklarende spørsmål fra sensor(er). Sensor(er) kan åpne opp for innspill fra medstudenter. Seminarfremleggene vurderes av to interne sensorer til bestått/ikke bestått. Sensuren meddeles studentene etter endt seminar. Den som ikke består får skriftlig tilbakemelding. Er eksamensfremlegget vurdert til ikke bestått, gis det anledning til å fremstille seg på nytt innen en viss tidsfrist. Se egne retningslinjer i Fronter. Rapport/kronikk om organisering og kvalitetsarbeid i kommunen. Studentene skal individuellt skrive en rapport/kronikk knyttet til emnet Organisering og kvalitetsarbeid i kommunen. Studentene skal selv velge tema og problemområde innenfor rammen i emnet. Det må fremkomme i kronikken, ev. rapporten, forståelse for ulike innfallsvinkler til problemområdet. Omfanget er 2500 ord. Hjemmeseksamen, med innlevering i Fronter. Det er ikke krav om innsending i avis. Heller ikke at kronikken er skrevet på en journalistisk korrekt måte. I tilegg til å kunne bidra til samfunnsdebatten, er formålet med oppgaven økt kunnskap om hvordan helse og sosialtjenesten fungerer i kommunene. Prosjektplan Studentene skal levere inn en prosjektplan knyttet til fordypningsoppgaven. Se egne retningslinjer i Fronter.

19 18 Fordypningsoppgave Arbeidet med fordypningsoppgaven starter med et framlegg av tema og problemstilling med bakgrunn i prosjektplanen (se over) i eget seminar i tredje semester. Oppgaven har form av litteraturstudie. Dette innbefatter søk i databaser og kvalitetsvurdering av artikler, som vil være datagrunnlag for den videre drøftingen av hensikt og problemstillinger. Det er utarbeidet egne retningslinjer for dette seminarframlegget (se Fronter). Oppgaven skal være rettet inn mot studentens eget fagområde, og skal inneholde drøfting av en eller flere sentrale problemstillinger som er relatert til praksis. Den skal bære preg av studentens selvstendige vurderinger og vise evne til å behandle stoffet saklig, kritisk og analytisk. Oppgaven skal ikke overskride ord. Det gis gradert karakter. Se egne retningslinjer i Fronter. Eksamenskoder og vurderingsformer Kode Emne Stud. Karakter Semester Vurderings poeng form. VAE701 Aldring og eldre menneskers livsvilkår 10 A-F 10 Hjemmeeks amen, Fronter. Individuellt VTM001 Vitenskapsteori 2, 5 Bestått/ ikke bestått VTM003 Kvantitative metoder VTM002 Kvalitative metoder 2, 5 Bestått/ ikke bestått 2, 5 Bestått/ ikke bestått 2,5 Hjemmeeks amen, Fronter. Gruppe 2,5 Hjemmeeks amen, Fronter. Gruppe 2, 5 Hjemmeeks amen, Fronter. Gruppe VAE702 VAE711 Sykdom og funksjonssvikt. Samhandling og mestring Refleksjonsgruppe 15 Bestått / ikke bestått 2,5 Bestått/ ikke bestått VAE707 Prosjektplan 5 Bestått/ ikke bestått VAE708 Rapport/ kronikk om 5 Bestått/ ikke 15 Skoleeksam en, muntlig. 2,5 Gruppe 5 Hjemmeeks amen, Fronter. Individuell 5 Hjemmeeks amen,

20 19 VAE705 VAE716 organisering bestått Fronter. Indviduell Fordypningsopp 12 A-F 12 Hjemmeeks gave amen, Fronter. Refleksjonsgruppe 3 Bestått/ ikke bestått Tils: Individuell 3 Obligatorisk e studiegr. Eksamensfo rberedende. Gruppe

21 Modul 1 b: Psykisk helsearbeid - Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid (60 studiepoeng) *) Foto: Jogeir Berg *) Studiets Modul 1 b bygger på Rammeplan for Videreutdanning i psykisk helsearbeid, fastsatt av Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet 27. mai 1997 og tilhørende forskrift datert 01. desember 2005, og er identisk med høgskolens fagplan for videreutdanningen. Modulen kan både gjennomføres som egen, selvstendig videreutdanning, og den kan på visse vilkår godkjennes som første del av mastergrad i helse- og sosialfag kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper ved Høgskolen i Molde. Det gis egen karakterutskrift ved fullført videreutdanning.

22 Modul 1 b: Psykisk helsearbeid Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid (60 studiepoeng) Psykisk helsevern har tradisjonelt vært betraktet som en medisinsk disiplin. Fra slutten av tallet har behandlingstilbudet til mennesker med psykiske lidelser, både akutte og kroniske, vært lagt til store institusjoner som var isolert fra samfunnet for øvrig. Disse institusjonene fungerte som selvforsynte lukkede samfunn. I dag er imidlertid integrering av brukerne i samfunnet presentert som en bedre løsning. Det er mange årsaker til denne endringen, bl.a. at det ble utviklet medikamenter som demper alvorlige symptomer og avvikende atferd. Forskning viste også til uheldige virkninger av langtidsopphold som kronifisering og tap av selvbestemmelsesretten. Videre synes store økonomiske investeringer i institusjonell behandlingsvirksomhet å gi svak behandlingseffekt. Den generelle velferdsutviklingen i samfunnet med trygde- og sosialordninger, gjør det mulig for denne brukergruppen å leve et bedre liv utenfor institusjon. I tråd med opptrappingsplanen for psykisk helsearbeid ( ) har kommunene fått tilført midler til planlegging og iverksetting av tiltak. Hjelperne i både første- og andrelinjetjenesten har begynt å høste erfaring med nye arbeidsformer, og det er utviklet teori om nye praksisformer. F.eks. arbeid i ansvarsgrupper, psykoseteam, nettverks- og familiearbeid, og brukermedvirkning. Disse praksisformene forutsetter tverrfaglig samarbeid. Dagens helseproblemer og sosiale utfordringer gjør det nødvendig med nytenkning i psykisk helsearbeid. Nye politiske og faglige målsettinger for psykisk helsearbeid er det sentrale fundamentet i denne modulen. Modul 1 b: Psykisk helsearbeid Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid skal kvalifisere helse- og sosialarbeidere til forebyggende, behandlende og rehabiliterende arbeid, med mennesker som har psykiske problemer, innenfor den kommunale helse- og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten. Læringsutbytte Etter endt utdanning skal studentene: ha utviklet sine ferdigheter i å gi omsorg og hjelp til mennesker med psykiske problemer og lidelser på en måte som styrker evnen deres til å ta i bruk egne ressurser og øker muligheten til å mestre egen livssituasjon inneha holdninger og anvende ferdigheter basert på ulike psykoterapeutiske forståelsesog tilnærmingsmåter. kunne benytte ulike familie- og nettverkstilnærminger ha utviklet og styrket sin relasjonskompetanse kunne gi kritiske vurderinger av evidensbasert kunnskap og akkumulert klinisk erfaring kunne stimulere til tverrfaglig samarbeid og fagutvikling

23 22 Innhold Studiet legger vekt på kliniske hjelperelasjoner i form av ulike psykoterapeutiske forståelses- og tilnærmingsmåter. Studiet skal utvikle og styrke studentenes kompetanse innen psykisk helsearbeid med holdninger, forståelse og ferdigheter. Fundamentet i psykososialt arbeid handler om forståelse og ferdigheter til å etablere og vedlikeholde relasjoner bygget på respekt for den avhengighetssituasjonen brukerne er i og for hans/hennes erfaringsverden. En balansegang mellom anerkjennelse av eksisterende realiteter både på et indre og ytre plan og tilrettelegging for at brukeren kan se og finne nye muligheter vil være det sentrale i studiet. Modul 1 b: Psykisk helsearbeid Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid er inndelt i fem hovedemner fordelt på en basisdel og en fordypningsdel: Basisdel (I III) Hovedemne I: Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø (12 studiepoeng) Hovedemne II: Organiseringen av tjenestene for mennesker med psykiske lidelser (9 studiepoeng) Hovedemne III: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning i terapeutiske relasjoner (9 studiepoeng) Fordypningsdel (IV V) Hovedemne IV: Teori og etikk i terapeutiske relasjoner (12 studiepoeng) Hovedemne V: Utvikling og utøvelse av terapeutisk kompetanse (18 studiepoeng) Basisdel (hovedemne I III) I basisdelen skal studentene tilegne seg kunnskap og kompetanse som skal videreutvikles i den tverrfaglige fordypning i psykososialt arbeid. Studiet har et klinisk fundament. Selv om det medisinske behandlingsperspektiv i forhold til psykiske lidelser dekkes i form av forelesninger om for eksempel genetikk, sykdomsmodellen og psykofarmakologi, så ligger ikke studiets hovedfokus der. Et av hovedmålene med studiet er å videreutvikle studentenes relasjonskompetanse. Dette ivaretas gjennom en grunnoppfatning av at individet best kan forstås og hjelpes i et samhandlingsperspektiv (systemisk fundament) og en indregjøring av ulike psykoterapeutiske perspektiver og intervensjonsmetoder (psykoterapeutisk fundament). De to fundamentene er utfyllende og til dels overlappende. Felles for dem er at de er redskaper for å åpne lukket eller begrensende kommunikasjon, og at de gjennom dette kan fremme vekst og utvikling. Fordypningsdel (hovedemne IV V) Begrepet psykososialt arbeid indikerer at psykisk helsearbeid omhandler både psykologiske og sosiale aspekter av menneskers liv, helse og sykdom. Når termen psykososial benyttes, avspeiler dette at psykiske forhold i individet er nært knyttet til de sosiale strukturer og relasjoner som det er i og omgis av. Vi definerer psykososialt arbeid som en prosess rettet mot utvikling av enkeltmenneskets ressurser og mestring. Denne prosessen tar utgangspunkt i brukerens kompetanse og ferdigheter i samarbeidet om å muliggjøre et liv på egne premisser. Det har også som siktemål å fremme brukerens behov for tilknytning og fellesskap i et personlig sosialt nettverk, herunder også til eventuelle hjelpere. Psykososialt arbeid handler også om tiltak på samfunns- og politisk nivå, slik som rettigheter, ressurser og tilgjengelighet til bolig, arbeid og aktivitetstilbud og personlig økonomi.

24 Hovedemne I: Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø (12 studiepoeng) KURS 1: Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode Studiet vektlegger et klinisk fundament, og den hermeneutiske/fenomenologiske tradisjonen vil være sentral i undervisningen. Det vil også bli undervist i den empirisk/positivistiske tradisjon slik at forskjeller mellom denne og den hermeneutiske/fenomenologiske blir tydeligere. Det legges vekt på at de to tradisjonene har ulike anvendelser. Det blir viktig å klargjøre hvilke undersøkelsesmåter som er relevante i forhold til de temaer og fenomener som er sentrale i psykisk helsearbeid til enhver tid. Aktuelle forsknings- og utviklingsprosjekter hvor ulike psykiske lidelser og/eller behandlingstilbud er tematisert, vektlegges. KURS 2: Psykoterapeutiske behandlingsperspektiver Psykisk lidelse kan relateres både til biologiske forhold hos brukeren og sosiale og kulturelle forhold i samfunnet. Studiet legger vekt på forståelse av sosiale forhold og kultur, og hvordan disse forholdene kan knyttes til ulike måter å kommunisere på. De forskjellige behandlingsperspektiv i psykiatrisk behandling, forståelse, tilnærming og relasjon til brukeren, reflekterer også ulike oppfatninger av psykisk lidelse sett i relasjon til biologiske, sosiale og kulturelle forhold. Ulike behandlingsperspektiv er derfor et sentralt tema i dette kurset som det arbeides med både i refleksjonsgruppene og klinisk praksis. Ulike behandlingsperspektiver kan også forstås fra et vitenskapsteoretisk-filosofisk ståsted. Vitenskapsteoretisk forståelse får derfor igjen konsekvenser for forskningsfokus og klinisk metode. Læringsutbytte Studentene skal: ha basiskunnskaper innen filosofi, etikk, vitenskapsteori ha kunnskaper om, og kunne anvende aktuelle behandlingsperspektiver og modeller forstå hvordan sammenhenger mellom psykiske lidelser og biologiske, psykologiske, sosiale og samfunnsmessige forhold gjenspeiles i fagteorier og behandlingsperspektiver ha basiskunnskaper i forskningsmetoder og forskningsprosesser generelt og relatert til feltet psykisk helsearbeid spesielt evne å studere forskningslitteratur med en kritisk tilnærming ha kjennskap til forskningsetiske dilemma Sentrale tema Filosofi, etikk og metavitenskap Vitenskapelige tradisjoner, klinisk forskning og forskningsmetoder innenfor helse- og sosialsektoren Kritisk analyse av forskningslitteratur Kulturforståelse Behandlingsperspektiv Klassifikasjon, diagnostikk, psykososial risiko og resiliens Pensum se egen liste

25 Hovedemne II: Organiseringen av tjenestene for mennesker med psykiske lidelser (9 studiepoeng) KURS 3: Organisering, kunnskap og ledelse Å utvikle kritisk oppmerksomhet til å gjenkjenne faglige perspektiver, ideologi og praksis i måten å organisere tjenester på står sentralt. Når noen sier at det sitter i veggene, vil studiet også rette søkelys mot hvordan det som sitter i hodene materialiserer seg i arbeids- og organisasjonsformer, fysiske utforminger og lokalisering. Nevnte forhold kommuniserer og gjenspeiler også ulike menneskesyn og verdier. Lovverket, samarbeidet og arbeidsdelingen i feltet og tvangsbehandling vil være sentrale tema. Det psykiske helsevernets historie, kvalitetsutvikling og internkontroll vil også bli behandlet her. Læringsutbytte Studentene skal: kunne se sammenhenger mellom kunnskaper, oppgaver og organisasjon innen feltet psykisk helsearbeid forstå og anvende gjeldende lovverk og forskrifter innen feltet psykisk helsevern ha kunnskap om og forståelse av psykiatrien og psykisk helseverns historie ha anvendbar viten om nyere organisasjonsformer og behandlingstilbud for ulike typer lidelser og problematikk kunne utvikle tverrfaglig og tverretatlig samarbeids- og utviklingsprosjekter Sentrale tema Viktige begreper og problemstillinger innen organiseringen av tjenestene for mennesker med psykiske lidelser: Psykiatriens og psykisk helseverns historie Organiseringen av psykisk helsevern på kommunalt og statlig forvaltningsnivå Endringsstrategier og kvalitetsutvikling Helse- og sosialpolitiske føringer og nyere faglige idealer Nye organisasjonsformer og behandlingstilbud Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Frivillige, selvhjelps- og brukerstyrte tiltak Pensum se egen liste Hovedemne III: Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning i terapeutiske relasjoner (9 studiepoeng) KURS 4: Analytisk og systematisk bruk av kommunikasjons- og samspillkompetanse Å kunne gjenkjenne hvordan kommunikasjons- og samspillforståelse nedfelles og vektlegges i de ulike behandlingsperspektivene vil utdypes. Basal kunnskap om hvordan informasjon overføres og skaper mening, og hvordan vi kontrollerer og samordner verbale budskap med kroppsbevegelser, blikk, stemmebruk, berøring og nærhet/distanse. Videre handler det om hvordan vi strukturerer samhandling, definerer relasjonen,

26 25 skaper og formidler følelser, påvirker andre og opprettholder identitet. Samspill handler om å være i synkroni eller asynkroni både i forhold til seg selv og andre. Det handler også om variasjoner i kommunikasjonsferdigheter. Her skapes en parallell til kulturforståelse hvor kulturen forstås som en kontekst som muliggjør kommunikasjon. KURS 5: Kommunikasjons- og samspillforståelse basert på nyere utviklingspsykologi En sentral innfallsport til kommunikasjons- og samspillforståelse blir vektlagt gjennom kunnskap fra utviklingspsykologi (bl.a. nyere spedbarnsforskning) og sosiologi. Dette skaper forbindelse til kunnskaper hvor studentene tilegner seg grunnleggende forståelse av begreper og sentrale teorier om selvdannelse, tilknytning, empati, dialog, språk, makt og diskurs. I sin tur kan dette gi bakgrunn for å skjønne hvordan våre tolkninger av oss selv og andre virker inn på hva vi opplever som meningsfullt eller ikke, konflikter både i og mellom mennesker, symptomer og psykiske lidelser som forstyrrelser i kommunikasjon og samspill. Læringsutbytte Studentene skal: ha kunnskap om hvordan informasjon overføres og skaper mening forstå sammenhenger mellom relasjon, språk og kontekst ha kunnskaper om kommunikasjon og samspill i et utviklingsperspektiv kunne gjenkjenne og gjengi hvordan kommunikasjons- og samspillforståelse nedfelles og vektlegges i de ulike behandlingsperspektivene ha kjennskap til sentrale begreper, forståelse og utfordringer innen interkulturell kommunikasjon kunne anvende ferdigheter i systemisk intervjumetodikk kunne fremme reflekterende prosesser kunne utarbeide genogram og nettverkskart og benytte disse i terapeutiske relasjoner kunne fremme selvavgrensning og selvrefleksivitet i terapeutiske relasjoner Sentrale tema: Basal kommunikasjons- og samspillsteori Kommunikasjonsbegreper og teori fra familieterapitradisjonen Åpne reflekterende prosesser i et språk- og samtaleperspektiv og nettverksperspektiv Systemisk intervjumetodikk Kommunikasjon og samspill i et utviklingsperspektiv Interkulturell kommunikasjon Relasjoner og egenopplevelse Sammenhenger mellom kommunikasjon og psykopatologi Sammenhenger mellom kommunikasjon/samspillforståelse og behandlingsperspektiv Pensum se egen liste

27 Hovedemne IV: Teori og etikk i terapeutiske relasjoner (12 studiepoeng) Hovedemne V: Utvikling og utøvelse av terapeutisk kompetanse (18 studiepoeng) Hovedemnene IV og V må settes i sammenheng med retningslinjer for refleksjonsgruppene, fordypningsoppgaven og klinisk praksis/ klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass. Det skal legges vekt på at studentene bevisstgjøres teoretiske og faglige fundamenter fra egne fag, fra felles innholdsdel og ut fra personlige livs - og arbeidserfaringer. Dette gjøres ved at studentene oppmuntres til å bringe inn og ta i bruk kunnskaper og perspektiver fra egne fag, og skape forbindelser til kliniske perspektiver gjennom undervisning, pensum, praksis, veiledning og refleksjon. Siktemålet er å utvikle forståelse og kritisk innsikt om handlinger i dagliglivet og ta i bruk eksisterende teori og perspektiver for å gi disse handlingene ytterlige mening og tydeliggjøre det komplekse i samhandlingssituasjoner. Utvikling i bruk av egne følelser og reaksjoner i ulike kliniske situasjoner er også viktig for å forstå og forholde seg terapeutisk og målrettet i allianseskapende arbeid. Trening i tydeliggjøring av egne grenser er en viktig utfordring hvor nærheten til andres lidelse også blir nærhet til egen smerte og tilkortkommenhet. KURS 6: Refleksjonsgruppene (se og vedlegg til studieplanen: Refleksjonsgruppene - retningslinjer) KURS 7: Klinisk praksis eller klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass (se og vedlegg til studieplanen: Klinisk praksis retningslinjer eller Klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass retningslinjer) KURS 8: Fordypningsoppgaven (se og vedlegg til studieplanen: Fordypningsoppgaven - retningslinjer) I refleksjonsgruppene, klinisk praksis/ klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass og fordypningsoppgaven fremmes bevisstgjøring systematisk gjennom et kontinuerlig fokus på kliniske situasjoner og/eller møter. Siktemålet er å forstå brukeren, situasjonen, andre - involverte og ikke-involverte, seg selv og sammenhengen mellom den kliniske situasjonen og brukerens utvikling. Faglig og personlig kunnskapsutvikling i samspill med brukere, pårørende/nettverk og system forutsetter bevissthet om eller oppmerksomhet på egne premisser, følelser, handlinger, språk, og forholdet mellom egne intensjoner og handlinger. Dette fremmes gjennom vekselvirkning mellom nærhet og distanse, gjennom å skifte mellom aktivt engasjement og refleksjon over opplevelser og erfaringer i relasjoner. Dette utdypes ytterligere gjennom dokumentasjon, systematisering og formidling av erfaringer i det skriftlige arbeidet i hovedemnene IV og V. Læringsutbytte Studentene skal fordype og utvikle sine kunnskaper og terapeutiske kompetanse: med forbindelser til eget fag og egne personlige livs- og arbeidserfaringer for å ta i bruk og utvikle egen kreativitet og fleksibilitet i kliniske situasjoner i familie- og nettverkssentrerte tilnærminger kliniske kontekster med ulike krav til tvang, kontroll og assistanse

28 27 i møte med mennesker hvor temaer som seksuelle overgrep, spiseforstyrrelser, aggresjonsog voldsproblematikk, selvmordsproblematikk, personlighetsforstyrrelser og psykose er sentrale i møte med mennesker med biologisk betingede kommunikasjonsforstyrrelser i møte med katastroferammede i møte med etiske dilemma Studenten skal kunne anvende denne kunnskapen i forhold til: samspill med enkeltindivider case management strategier ansvarsgrupper Studenten skal: kunne utrede, systematisere, identifisere og dokumentere behov, i tillegg til å gjennomføre og evaluere tiltak utføre sitt arbeid med solid etisk og juridisk forankring kunne innfri hovedmålsettingene i psykososialt arbeid Sentrale tema Eget fags teorier og arbeidsmåter Relasjonen som basis for omsorg, hjelp og behandling i utøvelse av psykisk helsearbeid Etiske dilemma Psykisk helsearbeid i og utenfor institusjon; ulike krav til relasjonskompetanse Relasjonskompetanse knyttet til individ, gruppe, familie og lokalsamfunn Oppøving av mellommenneskelige ferdigheter i samhandling og samarbeid Bevisstgjøring av personlig og faglig kompetanse Bevisstgjøring av egen rolle i samhandling med brukere Pensum se egen liste Studie- og arbeidsformer Deltidsstudiet er organisert over to år med til sammen 11 obligatoriske ukesamlinger med teori. Kun 10 % fravær per semester tolereres. I tillegg til ukesamlingene må studentene delta i obligatoriske refleksjonsgrupper (minimum 20 møter i løpet av studiet) og gjennomføre klinisk praksis eller klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass (7 uker). Videre forutsetter høgskolen at studentene kan disponere minst ti arbeidsdager til veiledning og arbeid med fordypningsoppgaven. Studiet legger hovedvekten på utvikling av terapeutisk kompetanse. Studentaktive og tverrfaglige arbeidsformer kommer derfor i fokus og blir vektlagt. I tillegg til forelesning vil det bli benyttet undervisningsmetoder som gruppearbeid og rollespill i tverrfaglig sammensatte grupper, slik at felles problemstillinger kan belyses ut fra de ulike yrkesgruppenes perspektiv. Det forutsettes at studentene anvender sine kunnskaper og erfaringer fra grunnutdanning og arbeidsliv. Studentaktive arbeidsformer inkluderer for eksempel arbeid i refleksjonsgrupper og framleggelser av litteratur og klinisk materiale. Refleksjonsgruppene (8 studiepoeng totalt = 4 studiepoeng per år):

29 28 Refleksjonsgrupper er en sentral arbeidsmetode i studiet. Fokus i gruppene er utvikling og utøvelse av psykoterapeutisk kompetanse gjennom felles refleksjon med utgangspunkt i kliniske samspill. Hva kan man si og gjøre for å skape en åpen dialog med mennesker med psykiske lidelser? En tilstreber en tverrfaglig sammensetning av gruppene og at deltakerne gjerne har ulik praksisbakgrunn. Det er lagt 100 timer av studiet til refleksjonsgruppene mellom ukesamlingene. Gruppene skal møtes minimum 5 ganger per semester. Deltakelse på refleksjonsgruppemøtene er obligatorisk, og gruppene fungerer som faste enheter over to studieår. Kun 10 % fravær per år tolereres. Veileder skal være tilstede 10 timer per semester. Veileder skal tilføre praktisk klinisk kunnskap om de sentrale behandlingsretningene, fremme refleksjon og tydeliggjøre studentenes læringsforutsetninger. Veileder er også pålagt å vurdere hver enkelt students innsats i form av forberedelse til, og aktiv deltakelse på hvert gruppemøte. Det skal skrives referat fra hver gruppesamling. Referatet må godkjennes av veileder. De fleste av studentene er ansatte i første- og andrelinjetjenester i løpet av studietiden. Dette gir gode muligheter til å integrere og kombinere eksempler fra praksis med det teoretiske lærestoffet. Det er studentene som har ansvaret for å ha med klinisk materiale til gruppetimene og ha gjennomgått aktuell litteratur på forhånd. Refleksjonsgruppene vil fungere rettledende og fylle rommet mellom praksis og teori. Se eget vedlegg til studieplanen: Refleksjonsgruppene - retningslinjer Klinisk praksis eller klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass (9 studiepoeng): Studentene skal i 3. semester gjennomføre 7 ukers veiledet klinisk praksis. 1 av disse ukene kan studenten benytte til hospitering ved andre institusjoner, men bare hvis de 6 øvrige praksisukene blir avviklet sammenhengende ved et praksissted. All hospitering må være innen feltet psykisk helsearbeid og dokumentert for å bli godkjent. Praksisstudien kan alternativt gjennomføres som klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass. Studentene skal da fritas fra alle ordinære arbeidsoppgaver ved arbeidsplassen slik at fokus rettes mot prosjektet. Arbeidsplassens ledelse må være inneforstått med ovennevnte og legge forholdene til rette for at dette kan la seg gjennomføre. Høgskolen skal på forhånd godkjenne klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass på grunnlag av en skriftlig prosjektskisse som leveres høgskolen innen april andre semester. Prosjektskissen skal også godkjennes av ledelsen ved den aktuelle arbeidsplassen. Se eget vedlegg til studieplanen: Klinisk praksis- retningslinjer. Se eget vedlegg til studieplanene: Klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass retningslinjer Forskningsforberedende ferdighetstrening Studentene gis forskningsforberedende ferdighetstrening gjennom undervisning, gruppearbeid og skriftlig arbeid i form av innleveringsoppgaver. Arbeidskravene og oppgavene som gjennomføres er som følgende: 1. Gruppeinnlevering i form av et essay med kritisk drøfting av vitenskapsteoretiske perspektiv på en problemstilling som er relevant for kliniske hjelperelasjoner. Ivaretas gjennom innleveringen av skriftlig gruppeoppgave i vitenskapsteori, jf punkt

30 29 2. Kritisk vurdering av en kvalitativ forskningsartikkel med bakgrunn i forskningskrav- og prinsipper. Ivaretas gjennom innlevering av en skriftlig gruppeoppgave i kvalitativ forskningsmetode, jf punkt Gjennomføring av en kvantitativ undersøkelse eller kritisk vurdering av en kvantitativ forskningsartikkel med bakgrunn i forskningskrav- og prinsipper. Ivaretas gjennom innlevering av en skriftlig gruppeoppgave i kvantitativ forskningsmetode, jf punkt Gjennomføring av litteratursøk for innhenting av relevant litteratur knyttet til fordypningsoppgavens tematikk og problemstilling. Ivaretas gjennom arbeidet med fordypningsoppgaven, jf punkt Presentasjon og analyse av en klinisk situasjon med utledning av kunnskap som har betydning for klinisk praksis. Framstillingen av dette utformes som narrativ/fortelling med fokus på kliniske hjelperelasjoner og/eller som kasusillustrasjoner. Det må gjøres rede for hvordan empirien er framkommet (kilder og kontekst). Ivaretas gjennom arbeidet med refleksjonsrapport i etterkant av klinisk praksis, jf punkt og gjennom arbeidet med fordypningsoppgaven jf punkt Arbeidet i obligatoriske refleksjonsgrupper vil være en arena for kontinuerlig forskningsforberedende ferdighetstrening, jf punkt Refleksjonsgruppene og punkt Vurderingsordninger 1. Gruppeoppgave i vitenskapsteori (2,5 studiepoeng) Oppgaven skrives som et essay og skal ha fokus på klinisk materiale som skal drøftes teoretisk i lys av vitenskapsteoretiske og kliniske perspektiver. Maksimum 2000 ord. Gruppen kan bestå av minimum tre og maksimum fem studenter. Gruppene oppnevnes med utgangspunkt i refleksjonsgruppene. Skriftlig gruppeinnlevering. En intern sensor bedømmer med bestått/ikke bestått. 2. Gruppeoppgave i kvalitativ forskningsmetode (2,5 studiepoeng) Kritisk vurdering av en kvalitativ forskningsartikkel med bakgrunn i forskningskrav- og prinsipper. Maksimum 2000 ord. Gruppen kan bestå av minimum tre og maksimum fem studenter. Gruppene oppnevnes med utgangspunkt i refleksjonsgruppene. Skriftlig gruppeinnlevering. En intern sensor bedømmer med bestått/ikke bestått. 3. Gruppeoppgave i kvantitativ forskningsmetode (2,5 studiepoeng) Gjennomføring av en enkel kvantitativ undersøkelse eller kritisk vurdering av en kvantitativ forskningsartikkel med bakgrunn i forskningskrav- og prinsipper. Maksimum 2000 ord. Gruppen kan bestå av minimum tre og maksimum fem studenter. Gruppene oppnevnes med utgangspunkt i refleksjonsgruppene. Skriftlig gruppeinnlevering. En intern sensor bedømmer med bestått/ikke bestått.

31 30 4. Individuell eksamen i psykisk helsearbeid basisdel (18,5 studiepoeng) Etter hovedemne I -III avlegges en 6 timers skriftlig skoleeksamen. Denne eksamenen er kasusbasert og har som hovedfokus å få frem studentenes kunnskaper og ferdigheter innenfor de ulike psykoterapeutiske behandlingsperspektivene. I tillegg vil all pensumlitteratur innenfor hovedemne I III være aktuell. Skriftlig individuell skoleeksamen. En intern og en ekstern sensor bedømmer med gradert karakter. 5. Klinisk praksis inklusive praksisrapport eller klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass inklusive prosjektrapport (9 studiepoeng) Det er både utarbeidet retningslinjer for gjennomføring av klinisk praksis utenfor studentens arbeidsplass, og for klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass. I tilknytning til klinisk praksis skrives en individuell oppgave i form av en refleksjonsrapport på maksimum 1500 ord. Rapporten skal beskrive en eller flere situasjoner fra praksis. Disse skal analyseres i lys av hovedmål og de ideelle hensiktene med praksisstudiene. I tilknytning til klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass skrives en individuell oppgave i form av en prosjektrapport på maksimum 4000 ord. Praksisstedet godkjenner studentenes oppmøte og at studenten har deltatt i de oppgavene som beskrives i vedleggene til studieplanen Klinisk praksis retningslinjer eller Klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass retningslinjer. En intern sensor bedømmer endelig klinisk praksis inkl praksisrapport/ klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass inkl prosjektrapport til bestått/ikke bestått. Jfr. vedleggene til studieplanen: Klinisk praksis- retningslinjer eller Klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass retningslinjer. For å få begynne i klinisk praksis/ klinisk utviklingsprosjekt på egen arbeidsplass må studenten ha bestått individuell eksamen i psykisk helsearbeid basisdel. 6. Fordypningsoppgave (10 studiepoeng) Det er utarbeidet egne retningslinjer for fordypningsoppgaven. Studenten skal levere en fordypningsoppgave i siste semester. Fordypningsoppgaven skal være rettet inn mot studentens eget fagområde i psykisk helsearbeid, og inneholde drøfting av en eller flere sentrale problemstillinger som er relatert til praksis. Fordypningsoppgaven skal ta utgangspunkt i et narrativ/ en fortelling med fokus på terapeutiske relasjoner og/eller kasusillustrasjoner. Dette danner oppgavens analytiske enhet. Oppgaven kan ikke være en ren teoretisk oppgave. Oppgaven skal bære preg av studentens selvstendige vurderinger og vise evne til å behandle stoffet saklig, kritisk og analytisk. Studentene må foreta et litteratursøk for innhenting av relevant litteratur knyttet til fordypningsoppgavens tematikk og problemstilling. Maksimum 8000 ord. En intern og en ekstern sensor bedømmer oppgaven med gradert karakter. Jfr. vedlegg til studieplanen: Fordypningsoppgave retningslinjer. For å motta veiledning og få vurdert fordypningsoppgaven må studenten ha bestått eksamen i studiets basisdel (gruppeoppgaver i vitenskapsteori, kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode og individuell eksamen i psykisk helsearbeid basisdel).

32 31 7. Refleksjonsgruppe (8 studiepoeng totalt = 4 studiepoeng per år) Fokus i refleksjonsgruppene er utvikling og utøvelse av terapeutisk kompetanse gjennom felles refleksjon med utgangspunkt i kliniske situasjoner. Gruppene skal møtes minimum 5 ganger per semester. Deltakelse på refleksjonsgruppemøtene er obligatorisk, og gruppene fungerer som faste enheter over to studieår. Kun 10 % fravær per år tolereres. Veileder er pålagt å vurdere hver enkelt students innsats i form av forberedelse til, og aktiv deltakelse på hvert gruppemøte. Det skal skrives referat fra hvert gruppemøte. Referatet skal godkjennes av veileder. Veileder er intern sensor og bedømmer med bestått/ikke bestått. Jfr. vedlegg til studieplanen: Refleksjonsgruppene retningslinjer. 8. Avsluttende eksamen i kliniske tema (7 studiepoeng) Modul 1 b: Psykisk helsearbeid Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid avsluttes med en individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i kliniske tema (kasuistikk) som kan være hentet fra hele studiets pensum. Det er avsatt en totaltid på 60 minutter per student. Dette inkluderer kandidatens forberedelser inne hos sensorene, selve høringen, sensorenes diskusjon og vurdering i etterkant og avgivelse av karakter. En intern og en ekstern sensor bedømmer eksamen med gradert karakter. Eksamenskoder og vurderingsformer for Kode Emne Sp Vurdering 1. sem 2. sem VTM001 Hovedemne 2,5 Bestått/ X Vitenskapsteori I Ikke Bestått VTM003 Kvantitative metoder VTM002 Kvalitative metoder VPH702 Individuell eksamen i psykisk helsearbeid basisdel Hovedemne I Hovedemne I Hovedemne I III 2,5 Bestått/ Ikke Bestått 2,5 Bestått/ Ikke Bestått X X 3. sem 4. sem Vurderingsform Gruppeinnlevering på Fronter Hjemmeeksamen Ikke anonym Intern sensor Gruppeinnlevering på Fronter Hjemmeeksamen Ikke anonym Intern sensor Gruppeinnlevering på Fronter Hjemmeeksamen Ikke anonym Intern sensor 18,5 A-F X Individuell skriftlig skoleeksamen (6 timer) Anonym Intern og ekstern sensor

33 32 VPH703 Refleksjons - gruppe 1. studieår VPH706 Refleksjons - gruppe 2. studieår VPH707 Avsluttende eksamen i Kliniske Tema Hovedemne IV og V Hovedemne IV og V VPH704 Kliniske studier inkl praksisrapport eller Klinisk utviklingsprosjekt på egen arb.plass inkl prosjektrapport VPH705 Fordypningsoppgave Hovedemne IV og V Hovedemne IV og V Hovedemne I V 4 Bestått/ Ikke Bestått 9 Bestått/ Ikke Bestått X X Obligatoriske studiegrupper med veileder (eksamens-forberedende) Ikke anonym Veileder er sensor Klinisk praksis inkl praksisrapport (Fronter) eller Klinisk utviklingsprosjekt på egen arb.plass inkl prosjektrapport (Fronter) 7 uker varighet Ikke anonym Intern sensor 10 A-F X Individuell innlevering på Fronter Hjemmeeksamen Ikke anonym Intern og ekstern sensor 4 Bestått/ Ikke bestått X Obligatoriske Studiegrupper med veileder (eksamens-forberedende) Ikke anonym Veileder er sensor 7 A-F X Individuell muntlig skoleeksamen Ikke anonym Intern og ekstern sensor Tils

34 STUDIETS 2. ÅR OBLIGATORISKE MODULER (60 studiepoeng) Modul 2 Modul 3 Modul 4 MHS701 Vitenskapstori og metode (15 stp.) MHS702 Kliniske hjelperelasjoner (15 stp.) MHS704 Mastergradsoppgaven (30 stp.) Foto: Arne Strømme Studiets første år hadde fokus på problem relatert til helse og lidelse, samt tap av funksjon og hvordan opprette og vedlikeholde en relasjon som er virksom for pasienten. I studiets andre år legges det opp til en videre fordypning i den kliniske hjelperelasjonen. Dette gjøres gjennom å belyse ulike dimensjoner i relasjonen. Hovedemnene i denne delen er ulike modeller for å forstå sykdom og avvik, klienten som agent i eget liv, omsorgsrelasjonen og den terapeutiske relasjonen. I tillegg har en her en egen modul i vitenskapsteori og metode. Dette vil være en videreføring og fordypning av tilsvarende emne fra 1. studieår.