3.1 Modul 1a: Aldring og eldreomsorg (60 studiepoeng) *)

Transkript

1 3.1 Modul 1a: Aldring og eldreomsorg (60 studiepoeng) *) Foto: Arne Strømme *) Studiets Modul 1 a bygger på Rammeplan for Videreutdanning i aldring og eldreomsorg, fastsatt av Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet 10. juli 1998 og tilhørende forskrift av , og er identisk med høgskolens fagplan for videreutdanningen. Modulen kan både gjennomføres som egen, selvstendig videreutdanning, og den kan på visse vilkår godkjennes som første del av mastergrad i helse- og sosialfag kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper ved Høgskolen i Molde. Det gis egen karakterutskrift ved fullført videreutdanning.

2 3.1 Modul 1 a. Aldring og eldreomsorg (60 studiepoeng) Omsorg for eldre mennesker har helse- og sosialpolitisk vært, og vil fortsatt være, et viktig satsningsområde. Å bli gammel er ikke ensbetydende med å bli syk og hjelpetrengende, men i alderdommen øker sjansene betrakterlig for en rekke sykdommer og funksjonstap. Befolkningsprognosene viser at gruppen over 80 år, de aller eldste, vil øke sterkt i antall. Når man vet at ca. 3/4 i denne gruppen er aleneboende og at ca. 1/5 har utviklet alderdemens, tilsier befolkningsutviklingen at behovene for varierte omsorgstjenester vil vokse sterkt fremover. Omsorg for personer med demenslidelser har vært et satsningsområde de siste årene (Demensplanen 2015, Helse- og omsorgsdepartementet). Dette tema er spesielt vektlagt i denne studieplanen. I innledningen til Velferdsmeldingen (st.meld. nr.35, ) sies det at en god pleie- og omsorgstjeneste først og fremst må begrunnes i den enkelte brukers opplevelse av egen velferd. Helse- og sosialarbeidere har et medansvar for å utforme en tjeneste som imøtekommer de ulike behov hos eldre mennesker og som ivaretar de eldres integritet. De som arbeider blant eldre mennesker bør basere sin virksomhet på nyere og forskningsbasert kunnskap. I tillegg er det nødvendig at man gjør vurderinger og fatter beslutninger på et rettslig og etisk holdbart grunnlag. Etter endt utdanning skal studentene: Ha kunnskaper om normale aldringsprosess og hvordan det oppleves å bli gammel. Ha kunnskaper om eldres sykdommer, behandling og rehabilitering, samt forebygging og mestring av sykdom og funksjonssvikt hos eldre, både på et samfunnsmessig og personlig plan. Ha evne til nytenkning i fremtidig yrkespraksis og kunne anvende relevant forskning i arbeidet med og for eldre. Kunne ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med eldre, deres pårørende, frivillige organisasjoner og andre yrkesgrupper innenfor eldreomsorgen. Innhold Den faglige innretningen vil være vektlegging av kliniske hjelperelasjoner i omsorg for eldre mennesker. I omsorgen for eldre vil hjelperen bli deltaker i den eldres liv for kortere eller lengre tid. Dette forutsetter at hjelperen samhandler med pasient/klient og pårørende på en slik måte at den eldre kjenner seg møtt og forstått. Modulen er inndelt i fire hovedemner: Hovedemne I: Aldring og eldre menneskers livsvilkår Hovedemne II: Sykdom, funksjonssvikt og mestring i eldre år Hovedemne III: Organisering og utøvelse av helse- og sosialtjenester til eldre Hovedemne IV: Fordypningsoppgaven 15 stp 15 stp 15 stp 15 stp

3 3.1.1 Hovedemne I: Aldring og eldre menneskers livsvilkår (15 studiepoeng) KURS 1: De eldres erfaring med å bli gammel og syk. Studentene skal fordype seg i ulike aspekter ved eldres livssituasjon ut fra individuelle, samfunnsmessige og kulturelle perspektiver og rammer. I hjelperelasjonen er det viktig at helsepersonell møter pasienten/klienten med utgangspunkt i den enkeltes virkelighetsforståelse. Dette innebærer at personens opplevelse av egen tilstand blir viktig i samhandling og behandling. Som helsearbeider har man tilgang til den eldres kropp i større grad enn mange andre yrkesgrupper. Den eldre bebor en kropp der alder og sykdom har satt sitt preg. Det vil bli lagt vekt på å forstå kroppen også fra andre perspektiv enn det naturvitenskapelige, medisinske ( levd kropp ). Det vektlegges at kvinner og menn opplever og mestrer det å bli gammel på ulik måte. KURS 2: Etikk og omsorgstenkning Studenten skal i dette kurset ha fokus på samhandling med den eldre pasienten. Den eldre hjelpetrengende pasienten vil være mer eller mindre sårbar. Det vil bli lagt vekt på å reflektere over møtet mellom hjelper og pasient/klient. Som hjelper er det viktig å se sitt eget bidrag i møtet, viktige dimensjoner blir her nærvær og ansvarlighet. Møtet med den andre vil både være en risiko og en mulighet. Tillit, åpenhet og makt vil være andre viktige begreper i en slik refleksjon. KURS 3: Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode Studenten skal i kurset bli kjent med aktuelle forskningsprosjekter med et klinisk fundament. Forsknings- og utviklingsarbeid vil vektlegges som del av kunnskapsutvikling innenfor feltet. Ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner og forskningsmetoder vil bli belyst i forhold til de temaer og fenomener som ønskes undersøkt. Studentene skal ha: Kunnskap om og forståelse for hvordan eldres livshistorier og livssituasjoner påvirker deres opplevelser og erfaringer. Kunnskap om og forståelse for hvordan sykdom kan endre opplevelsen av kropp, rom, tid og sosiale relasjoner. Forståelse for etiske dimensjoner knyttet til møtet mellom hjelper og klient/pasient. Kunnskaper om ulike vitenskapelige tradisjoner og metoder innen forskning. Evne til å studere forskningslitteratur med en kritisk tilnærming. Kunnskap om forskningsetiske dilemmaer. Sentrale tema: Aldring og eldre menneskers livsvilkår, sett i et historisk og kulturelt perspektiv. Eldres livshistorie og erfaring betydning for alderdommen. Pasienter/klienters verdighet og behov for respekt i hjelperelasjonen. Helsearbeiderens egen kommunikasjonsferdigheter og etiske kompetanse, og betydningen av dette i samhandling med klienter/pasienter. Kropp forstått i et kulturelt perspektiv. Vitenskapelige tradisjoner og metoder i forskning innenfor helse- og sosialsektoren. Kritisk analyse av forskningslitteratur. Pensum se egen liste

4 3.1.2 Hovedemne II: Sykdom og funksjonssvikt i eldre år. Samhandling og mestring (15 stp) KURS 4: Vanlige sykdommer relatert til høy alder - den geriatriske pasient Studentene skal i dette kurset ha fokus på de vanligste sykdommer og konsekvensene av dem. Det vil bli fokusert på somatiske sykdommer, alderspsykiatri og demens. Studiet skal vektlegge at sykdom kan forstås fra ulike perspektiver. Hos den eldre pasient kan det være vanskelig å vite om funksjonssvikt er betinget av sykdom eller aldersforandringer. Aldringen øker sjansen for sykdom, og sykdom og aldring har begge det til felles at de fører til funksjonstap og øker sjansen for død. KURS 5: Mestring, sorg og tapsreaksjoner i alderdommen Studentene skal fordype seg og få forståelse for eldre menneskers tap, sorg og mestring. Ulike former for tap kan påvirke funksjonsevne og livskvalitet. Sorgprosesser og sorgarbeid er individuelle prosesser og vil arte seg på forskjellig vis. Aktuelle tap hos eldre kan være tap av funksjon, ektefelle, arbeid, sosiale roller og selvbestemmelse. Et sentralt spørsmål i nyere forskning har vært om det skjer endring i mestring ved økt alder, eller om endringene skyldes at eldre står overfor helt andre situasjoner enn i yngre år. Mestring skjer i samhandling med miljøet og er avhengig av flere faktorer, som for eksempel egen opplevelse og tolkning av situasjoner, erfaring med ulike mestringsstrategier. KURS 6: Kommunikasjon og samhandling med eldre personer med demens og psykiske lidelser (fordypningstema). Studenten skal i dette kurset ha fokus på kommunikasjon forstått som samhandling i vid betydning, dvs. uttrykksformer som språk, kroppslige uttrykk og handlinger. Hovedvekten vil her være pasienter med aldersdemens. Andre aktuelle tema er depresjoner hos eldre, angstlidelser og uro. Studentene skal ha: Kunnskaper om de vanligste sykdommer relatert til alder. Kunnskaper om sammenhengen mellom aldersforandringer og sykdom. Kunnskaper om personer med aldersdemens og alderspsykiatriske lidelser, og forståelse for deres behov og livssituasjon. Kunnskap og forståelse for hvordan ulike former for tap kan gi problemer av fysisk, psykisk og sosial art. Kunnskaper om mestring ved økt alder og forståelse av miljøets betydning i denne sammenheng. Forståelse for pårørendes situasjon. Bevissthet om seg selv som redskap i samhandling og kommunikasjon. Forståelse av kommunikasjon ut fra et intersubjektivt/relasjonelt perspektiv. Sentrale tema Akutte sykdommer og skader hos eldre mennesker, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Progredierende og kroniske sykdommer, diagnostikk og behandling. Aldersdemens, forvirringstilstander, depresjoner og angslidelser.

5 Etiske dilemma og juridiske aspekter i omsorg og behandling av den aldersdemente pasient Samhandling med eldre pasienter med forskjellige lidelser. Ulik tilnærming og metodikk, f.eks. berøring, musikk, sang, bevegelse, humor og estetiske og skapende arbeid. Tap og sorg i eldre år. Eldre menneskers omstillings- og mestringevne. Medikamentell behandling av eldre. Pensum se egen liste Vurderingsordning: Seminar med fremlegg Hovedemne III: Organisering og utøvelse av helse- og sosialtjenester til eldre mennesker (15 studiepoeng) KURS 7: Litteratursøk og prosjektutarbeidelse Studenten skal i dette kurset fokusere på innhenting av nyere forskningslitteratur gjennom søk i ulike databaser og gjennom bibliotektjenesen for øvrig. Studentene skal fokusere på kvaliteten av innhentet litteratur og kjenne til kriterier for slik kvalitetsvurdering. Litteraturgjennomgang med fokus på relevant forskning vil alltid være grunnlag for prosjektutarbeidelse. KURS 8: Utfordringer i organisering og utøvelse av helsetjenesten for eldre spesielle utfordringer i demensomsorgen Studenten skal ha kjennskap til omorganiseringer innenfor de kommunale tjenester til eldre mennesker, herunder hjemmebaserte, institusjonsbaserte og integrerte tjenester. For å kunne delta i planlegging og utvikling av tjenestetilbudet til eldre, er det viktig å kunne gjøre seg bruk av forskningsresultater på en kritisk og analytisk måte. Med de befolkningsprognoser som finnes, blir det i fremtiden store utfordringer i utformingen av helsetjenester til eldre personer med demens og psykiske lidelser. KURS 9: Endringsarbeid og nytenkning i helsetjenesten for eldre - observasjonspraksis Studenten skal ha fokus på endringsstrategier, kvalitetsutvikling og eldres medvirkning i utforming av tjenestetilbudet. Dette innebærer for studentene å kunne samhandle med eldre og deres pårørende med respekt for deres meninger og integritet. Videre å kunne samarbeide med ulike involverte parter på tvers av omsorgsnivåer. Studentene skal ha: Kunnskaper om søk i relevante databaser for forskningslitteratur innenfor helse- og sosial. Kunnskaper og ferdigheter i datasøk, søkestrategier og kvalitetsvurdering av forskningslitteratur. Kunnskaper om organisering av helse- og sosialtjenestene. Kunnskaper om de lover og forskrifter som gjelder eldre mennesker og styrer tjenestetilbudet. Ferdigheter i dokumentasjon og planlegging og å kunne gjøre seg bruk av forskningsresultater innenfor disse områdene.

6 Forståelse for etiske problemer relatert til konflikt mellom organisasjon og pleietrengende person. Sentrale tema Ulike databaser for forskningslitteratur. Strategier for datasøk. Lover som setter rammer for helse- og sosialtjenesten og lover og forskrifter som gjelder eldre mennesker Familieomsorg og frivillige organisasjoner Hjemmebasert, institusjonsbasert og integrerte tjenester Saksbehandling og utredning, dokumentasjon, prioritering av ressurser. Endringsstrategier, kvalitetsutvikling, prosjektplanlegging og evaluering. Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Undervisning, rådgivning og personalveiledning. Pensum se egen liste Hovedemne IV: Fordypningstema og fordypningsoppgave (15 stp) KURS 10: Fordypningstema Studenten skal fordype seg i temaer som er spesielt relevante for å kunne gi god omsorg til personer med demens og psykiske tilleggssymptomer. I omsorgen for denne pasientgruppen er personorientering og kontaktetablering viktige områder. Sentrale i dette er miljøbehandling og vektlegging av omgivelsenes betydning. Studentene skal ha: Forståelse av betydningen av en personorientert omsorg. Bevissthet om egen rolle i samspillet med den enkelte pasient og dennes pårørende. Kunnskaper om ulike miljømessige behandlingstiltak som er relevant i omsorgen for personer med demenslidelse og psykiatriske tilleggssymptomer. Sentrale tema Kommunikasjon og kontaktetablering. Empati, respekt, nærhet/avstand, støtte. Utforsking av egen kontaktfunksjon og egne kommunikasjonsevner. Forståelse for omgivelsenes betydning for livskvalitet og livsutfoldelse Ferdigheter og metoder i samspill med eldre og deres pårørende, f.eks metoder i kartlegging av kommunikasjonsvansker (sansemessige, motivasjonelle, psykologiske, kognitive, språklige med mer). Prinsipper for planlegging og tilrettelegging av fysisk miljø (herunder arkitektur) og daglige aktiviteter, Forståelse av familiesamspill og nettverk. Samhandling med pårørende. Informasjon og støtte til pårørende. KURS 11: Fordypningsoppgaven (12 stp) Fordypningsoppgaven er et litteraturstudie, hvor det kreves at studenten systematisk arbeider med innhenting av forskningslitteratur- Egne retningslinjer er utarbeidet for oppgavens innhold og struktur. Studentene velger selv sin problemstilling ut fra interesser, erfaringer og

7 tilgang på forskningslitteratur. Det vil blitt gitt forelesning i tema som litteratursøk og prosjektplanskriving. Studenten vil få tildelt veileder fra Høgskolen og får tilbud om inntil seks timer veiledning. Av disse er to timer obligatoriske. Studenten er ansvarlig for å avtale veiledning Studie- og arbeidsformer Deltidsstudiet er organisert over to år med til sammen 12 ukesamlinger med teori (her inkludert en ukes eksamen). I tillegg til ukesamlingene må studentene delta i refleksjonsgrupper (20 møtedager i løpet av studiet) og gjennomføre observasjonspraksis (10 dager). Videre forutsetter høgskolen at studentene kan disponere minst to arbeidsuker til veiledning og konsentrert arbeid med fordypningsoppgaven. Det legges opp til en læringsstrategi som vektlegger aktiv bearbeidelse av lærestoffet og feedback i læringsprosessen. Meningen er at studentene skal arbeide på ulike måter med stoffet. De skal gjøre noe med stoffet, presentere sine produkter og både få feedback på egne produkter og måtte gi feedback på andres. Studentene organiseres i refleksjonsgrupper Gjennom arbeid i refleksjonsgrupper skal studentene bearbeide og anvende lærestoff, og integrere teori og praksis. Det siste er viktig, ikke minst med tanke på at studiet ikke omfatter veiledet praksis. Det faglige innholdet skal tilrettelegges fra høgskolen i samarbeid med deltagerne. Det er studentenes ansvar å ha med klinisk materiale til gruppetimene og ha satt seg inn i aktuell litteratur på forhånd. Klinisk materiale kan være problemstillinger som de selv har identifisert i praksis innen eldreomsorgen. Gjennom arbeidet i refleksjonsgruppen skal studenten: utvikle evne til kritisk tenking, faglig refleksjon og analyse anvende kunnskap for å analysere og finne løsning på problemstillinger som er aktuelle i praksis utvikle evne til tverrfaglig samarbeid delta i faglige diskusjoner ved å formidle informasjon fra og om eget fagområde, samt få kjennskap til de andre gruppemedlemmenes fag- og arbeidsområder videreutvikle innsikt i egne ressurser og bli bevisst på hvordan disse kan brukes i framtidig yrkespraksis ta ansvar for egen læring og å utvikle læringsstrategier som kan benyttes i senere yrkespraksis formidle fagstoff til andre utøvere og yrkesgrupper Deltakelse i refleksjonsgruppene er obligatorisk, og gruppene fungerer som faste enheter. Gruppeinndelingen gjøres ut fra geografiske hensyn. I den grad det er mulig ut fra geografiske og praktiske forhold, vil gruppene være tverrfaglig sammensatt. Veiledere deltar på gruppemøtene innenfor de rammer som er skissert i retningslinjene. Studentene skifter på å være gruppeleder.

8 Observasjonspraksis For å få til en integrering av teori og praksis, skal studentene ha observasjonspraksis innen eldreomsorgsfeltet. Det er en forutsetning at studentene har observasjonsdager på et annet praksissted enn der de er ansatt. Studentene skal i alt ha ti dager observasjonspraksis. Disse dagene kan tas i tredje og/eller fjerde semester. Det er altså mulig å dele opp praksisen i 5 pluss fem dager. Studentene har selv ansvar for å skaffe seg praksissted. Det er hensiktsmessig at studenten har en kontaktperson ved avdelingen/arbeidsstedet. Praksisen skal dokumenters ved å levere beskrivelse med dokumentert tilstedeværelse til høgskolen, signert av praksiskontakten Forskningsforberedende ferdighetstrening Studenten gis forskningsforberedende ferdighetstrening gjennom undervisning, gruppearbeid og skriftlig arbeid i form av innleveringsoppgaver. Arbeidskravene er følgende: 1. Et essay med kritisk drøfting av teoretiske perspektiv på en problemstilling som er relevant for kliniske hjelperelasjoner. Ivaretas gjennom semesteroppgave i første semester. 2. Presentasjon og analyse av en klinisk situasjon med utledning av kunnskap som har betydning for praksis. Ivaretas gjennom semesteroppgave og seminar med fremlegg. 3. Litteratursøk med presentasjon av sammendrag, som bakgrunn for problemstillinger relevante for kliniske hjelperelasjoner. Ivaretas gjennom prosjektplanen knyttet til fordypningsoppgaven. 4. Kritisk vurdering av en kvalitativ og en kvantitativ forskningsartikkel med bakgrunn i forskningskrav og prinsipper. Studentene leverer en gruppeoppgave på hvert av disse temaene. Arbeidskravet vurderes til bestått/ikke bestått. 5. Drøfting av vitenskapsteoretiske perspektiv i forhold til kliniske situasjoner. Studentene leverer en gruppeoppgave som vurderes til bestått/ikke bestått. Refleksjonsgruppene vil være en arena for den forskningsforberedende ferdighetstreningen Vurderingsordninger Eksamener er semesteroppgave, seminar m/framlegg, rapport og fordypningsoppgave: Semesteroppgave Mot slutten av første semester skriver studentene en oppgave. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en erfart situasjon, eller beskrevet fortelling, der temaet er den eldres livshistorie. Fortellingen skal sees i et livshistorisk perspektiv og belyses med aktuell litteratur (pensumlitteratur og annen fag- og forskningslitteratur). Semesteroppgaven skal være et individuelt arbeid og skal skrives i samsvar med utdanningens retningslinjer for profesjonell skriving. Studenten får tildelt veileder og har rett på inntil tre timer til sammen. Det gis gradert karakter. Oppgaven skal ikke overskride 4000 ord. Se egne retningslinjer i Fronter. Seminar med fremlegg Mot slutten av andre semester arrangeres eksamen i form av seminar med studentfremlegg ut fra gitt oppgave. Studentene deles inn i grupper. Hver gruppe gir en muntlig presentasjon hvor

9 ett eller flere sentrale teoretiske perspektiv diskuteres eller eksemplifiseres. Alle i gruppen må være aktive slik at den enkelte students bidrag fremstår tydelig. Det settes av inntil 30 minutter til oppklarende spørsmål fra sensor(er). Sensor(er) kan åpne opp for innspill fra medstudenter. Seminarfremleggene vurderes av to interne sensorer til bestått/ikke bestått. Sensuren meddeles studentene etter endt seminar. Den som ikke består får skriftlig tilbakemelding. Er eksamensfremlegget vurdert til ikke bestått, gis det anledning til å fremstille seg på nytt innen en viss tidsfrist. Se egne retningslinjer i Fronter. Rapport om organisering og/eller kvalitetsarbeid Studentene skal individuelt utarbeide en rapport som ikke skal overskride 3000 ord. Den skal omhandle organisering av helse- og sosialtjenesten til eldre i egen kommune og organisering av demensomsorgen i egen kommune. Det forutsettes at studentene benytter teoritilfanget i modulen ved løsning av oppgaven, og ut fra dette drøfter og problematiserer den beskrevne organiseringen. Se egne retningslinjer i Fronter. Prosjektplan Studentene skal levere inn en prosjektplan knyttet til fordypningsoppgaven. Se egne retningslinjer i Fronter. Fordypningsoppgave Arbeidet med fordypningsoppgaven starter med et framlegg av tema og problemstilling med bakgrunn i prosjektplanen (se over) i eget seminar i tredje semester. Oppgaven har form av litteraturstudie. Dette innbefatter søk i databaser og kvalitetsvurdering av artikler, som vil være datagrunnlag for den videre drøftingen av hensikt og problemstillinger. Det er utarbeidet egne retningslinjer for dette seminarframlegget (se Fronter). Oppgaven skal være rettet inn mot studentens eget fagområde, og skal inneholde drøfting av en eller flere sentrale problemstillinger som er relatert til praksis. Den skal bære preg av studentens selvstendige vurderinger og vise evne til å behandle stoffet saklig, kritisk og analytisk. Oppgaven skal ikke overskride ord. Det gis gradert karakter. Se egne retningslinjer i Fronter.