INNHOLD. 2.0 Arbeidsformer i studie Grupperefleksjon Individuelle refleksjonsnotater Observasjonspraksis Pensumlitteratur 7

Transkript

1 STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I ALDRING OG ELDREOMSORG Foto: Arne Strømme 1. år (2 årig modul, deltid) i en mastergrad i helse-og sosialfag Kliniske hjelperelasjoner ovenfor sårbare grupper (60 studiepoeng) (Høgskolelektor Ragnhild Sættem, fagansvarlig) 1

2 INNHOLD 1.0 INNLEDNING Videreutdanning i aldring og eldreomsorg Målgruppe Opptakskrav Organisering av studiet Studiets profil Læringsutbytte Arbeidsformer i studie Grupperefleksjon Individuelle refleksjonsnotater Observasjonspraksis Pensumlitteratur MODUL 1 A, ALDRING OG ELDREOMSORG (60 studiepoeng) HOVEDEMNE I: Aldring og eldre menneskers livsvilkår HOVEDEMNE II: Sykdom og funksjonssvikt. Samhandling og mestring HOVEDEMNE III: Organisering og utøvelse av helse og sosialtjenester til eldre mennesker HOVEDEMNE IV: Fordypningstema og fordypningsoppgave Forskningsforberedende ferdighetstrening Vurderingsordninger VIAE: Eksamen og vurderingsformer LÆRINGSUTBYTTE OG YRKESRELATERT KOMPETANSE 23 2

3 1.0 INNLEDNING Videreutdanning i aldring og eldreomsorg skal utdanne reflekterte yrkesutøvere som med høy yrkesetisk standard kan ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med de eldre, deres pårørende, frivillige medarbeidere og andre yrkesgrupper innenfor eldreomsorgen. Etter endt utdanning skal studenten kunne anvende sine kunnskaper om den normale aldringsprosessen og hvordan det oppleves å bli gammel. Studentene skal kunne anvende kunnskaper om behandling og rehabilitering av eldre. Dessuten skal de ha kunnskap om forebygging av sykdom og funksjonssvikt hos eldre både på det samfunnsmessige og på det personlige plan. Videreutdanningen har fordypningstema innenfor demensomsorgen. Videre legges det vekt på at studentene utvikler evne til nytenkning i fremtidig yrkespraksis og at de i samarbeid med de eldre, er dyktige klinikere i forhold til planlegging og beslutning. 1.1 Videreutdanning i Aldring og eldreomsorg Studiets Modul 1 a bygger på Rammeplan for Videreutdanning i aldring og eldreomsorg, fastsatt av Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet 10. juli 1998 og tilhørende forskrift av Hovedfokuset er rettet mot kliniske hjelperelasjoner ovenfor den eldre pasient med demens, med vekt på miljøterapeutisk tilnærming. Modulen kan både gjennomføres som egen, selvstendig klinisk videreutdanning, og den kan på visse vilkår (minimum sluttkarakter C) godkjennes som første del av mastergrad i helseog sosialfag Kliniske hjelperelasjoner overfor sårbare grupper ved Høgskolen i Molde. 1.2 Målgruppe Målgruppen for studiet er helsefaglig personell med tre-årig høgskoleutdanning. Det kreves ett års relevant arbeidspraksis ved opptak til studiet. 1.3 Opptakskrav For å bli tatt opp på studiet kreves bachelorgrad i helsefag eller tilsvarende. I tillegg kreves det minimum ett års klinisk praksis etter gjennomført bachelorgrad. Søkere som tidligere har gjennomført kliniske helse- eller sosialfaglige videreutdanninger med minimum 1 års varighet (60 st. poeng) kan på visse vilkår søke innpass til studiets andre år. Det er en forutsetning at videreutdanningen har sitt hovedfokus på relasjonen mellom hjelper og pasient/klient. De som søker innpassing i studiets andre (master, to-årig deltid) år må dokumentere at de har kunnskaper innen områdene vitenskapsteori og forskningsmetode og relasjonskompetanse tilsvarende det pensum og omfang som er lagt inn i studieplanen for mastergradsprogrammets 1. studieår. Vurdering av kunnskaper på disse områdene kan skje ut fra en realkompetansevurdering. 3

4 Beregning av konkurransepoeng og rangering av søkere skjer etter bestemmelsene i 3 i Høgskolens Forskrift om opptak til mastergradsstudier og videreutdanningen/emner på mastergradsnivå ved HiM. Skjønnsmessig vurdering legges til grunn når beregning av konkurransepoeng ikke er mulig å bruke for å sammenlikne og rangere søkere. Studenter kan også tas opp utenfor poengreglene ( 4 i opptaksforskriften) når de kan dokumentere særlig relevant praksis og/eller har deltatt i fagutviklings- og forskningsarbeid, har oppnådd viktig fagutvikling gjennom deltakelse i kurs og konferanser eller kan legge fram en ferdig prosjektskisse som kan danne grunnlag for masteroppgaven. Denne bestemmelsen kan også brukes når det er ønskelig å sette sammen en tverrfaglig studentgruppe og/eller en studentgruppe med ulik erfaringsbakgrunn. Søkere som ønsker å bli vurdert ut fra forskriftens bestemmelser om særlig relevant praksis må dokumentere dette i søknaden. En egen opptakskomité, som oppnevnes av studieutvalget, avgjør hvilke søkere som er kvalifiserte, og foretar en rangering av disse etter karakterpoeng og øvrige bestemmelser i opptaksforskriften og i studieplanen. 1.4 Organisering av studiet Studiet er organisert som ett deltidsstudie. Utdanningen er lagt opp med 16 ukesamlinger teori og praksis. Dette fordeles slik: 11 samlingsuker på Høgskolen i Molde 1 eksamensuke To uker observasjonspraksis (10 dager eller 5x5) To uker arbeid med fordypningsoppgave De to ukene til arbeid med fordypningsoppgaven er obligatorisk, og er en viktig del av studiet. Det vil være mest hensiktsmessig å legge disse to ukene til 3 og/eller 4 semester. Studentene velger selv hvor de vil arbeide med oppgaven i disse ukene. Det er mulig å bestille grupperom ved Høgskolen Studiets profil Omsorg for eldre mennesker har helse- og sosialpolitisk vært, og vil fortsatt være, et viktig satsningsområde. Å bli gammel er ikke ensbetydende med å bli syk og hjelpetrengende, men i alderdommen øker sjansene betrakterlig for en rekke sykdommer og funksjonstap. Befolkningsprognosene viser at gruppen over 80 år, de aller eldste, vil øke sterkt i antall. Når man vet at ca. 3/4 i denne gruppen er aleneboende og at ca. 1/5 har utviklet alderdemens, tilsier befolkningsutviklingen at behovene for varierte omsorgstjenester vil vokse sterkt fremover. Omsorg for personer med demenslidelser har vært et satsningsområde de siste årene (Demensplanen 2015, Helse- og omsorgsdepartementet). Dette området er spesielt vektlagt i denne studieplanen. 4

5 I innledningen til Velferdsmeldingen (st.meld. nr.35, ) sies det at en god pleie- og omsorgstjeneste først og fremst må begrunnes i den enkelte brukers opplevelse av egen velferd. Helse- og sosialarbeidere har et medansvar for å utforme en tjeneste som imøtekommer de ulike behov hos eldre mennesker og som ivaretar de eldres integritet. De som arbeider blant eldre mennesker bør basere sin virksomhet på nyere og forskningsbasert kunnskap. I tillegg er det nødvendig at man gjør vurderinger og fatter beslutninger på et rettslig og etisk holdbart grunnlag. Den faglige innretningen i videreutdanningen innenfor Aldring og eldreomsorg vil være vektlegging av kliniske hjelperelasjoner i omsorg for eldre mennesker. I omsorgen for eldre vil hjelperen bli deltaker i den eldres liv for kortere eller lengre tid. Dette forutsetter at hjelperen samhandler med pasient/klient og pårørende på en slik måte at den eldre kjenner seg møtt og forstått Læringsutbytte Etter endt utdanning skal studentene: Ha kunnskaper om normale aldringsprosess og hvordan det oppleves å bli gammel. Ha kunnskaper om eldres sykdommer, behandling og rehabilitering, samt forebygging og mestring av sykdom og funksjonssvikt hos eldre, både på et samfunnsmessig og personlig plan. Ha evne til nytenkning i fremtidig yrkespraksis og kunne anvende relevant forskning i arbeidet med og for eldre. Kunne ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med eldre, deres pårørende, frivillige organisasjoner og andre yrkesgrupper innenfor eldreomsorgen. 2.0 Arbeidsformer i studiet Helse- og sosialfagenes inntreden på universitet og høgskoler har vært preget av en tiltakende teoretisering og akademisering. Dette innebærer at fag som tidligere i hovedsak bygget på en praktisk kunnskapstradisjon, har blitt innlemmet i de tradisjonelle akademiske tradisjoner. Profesjonsutdanningene kvalifiserer for et bestemt yrkesområde og en praksis. Yrkespraksis er preget av komplekse problemstillinger som ikke finnes beskrevet i rendyrket form som prinsipper og teorier, men forutsetter integrering av fagteori, etikk og vitenskapsteori relatert til et konkret virkefelt og situasjoner. En klinisk orientert videreutdanning med påfølgende mastergradsutdanning krever imidlertid arbeidsformer som gjør det mulig å studere og forske i praksis. Yrkespraksis preges av erfaringskunnskap, og forskning viser bl.a. at denne er knyttet til konkret handling og til konkrete situasjoner, eksempler og fortellinger. Arbeidsformene i studiet bør derfor være basert på både teoretisk framstilling av feltets problemstillinger og refleksjon over egne praksiserfaringer. Konkrete metoder vil være forelesninger, seminargrupper, arbeid med refleksjonsnotater og grupperefleksjon. Her skal en problematisere og reflektere over metoder og kunnskap som er sentral i den praktiske hjelperelasjonen. En klinisk orientert videreutdanning med påfølgende mastergrad vil kreve fokus på reflekterende prosesser relatert til de ulike emner som behandles. Studentene får 5

6 individuelle og gruppebaserte innleveringsoppgaver ut fra pensum i det enkelte emnet. Enkelte innleveringsoppgaver er tillagt veiledning fra lærere, noe som er et ledd i kvalitetssikringen av studiet. Det legges opp til en læringsstrategi som vektlegger aktiv bearbeidelse av lærestoffet og tilbakemelding i læringsprosessen. Meningen er at studentene skal arbeide på ulike måter med stoffet. De skal gjøre noe med stoffet, presentere sine produkter og både ta tilbakemelding på egne produkter og måtte tilbakemelding på andres. Dette ivaretas gjennom aktive eksamensformer i gruppe, og organiserte medstudentrespons på fremlegg. All undervisning er obligatorisk. All undervisning og deltakelse i grupperefleksjon er obligatorisk. Fraværet kan ikke overstige 20 prosent i semesteret i hver av arbeidsformene. Ved fravær fra deler av eller hele undervisningsdager/tema skal det skrives et teoretisk notat omkring tema som er gjennomgått i undervisning, 1-2 sider. Ved fravær i grupperefleksjon skal det skrives et tilsvarende notat, der en også knytter denne teorien opp i mot egen praksis. 1 2 sider. 2.1 Grupperefleksjon Ved studiestart danner studentene grupper på om lag 3-4 medlemmer. Disse gruppene vil også utgjøre eksamensgruppene ved gruppeinnleveringer av eksamensoppgaver. I gruppene skal en reflektere over ukens undervisningstema, og forberede individuelle refleksjonsnotater. Det skal så langt det lar seg gjøre, settes av grupperom de to siste timene torsdag eller fredag i hver samlingsuke til grupperefleksjon. Gjennom møter i gruppene skal studentene sammen reflektere over ukens undervisningstema. De skal videre bearbeide lærestoffet i form av individuelle refleksjonsnotater med utgangspunkt i egne praksiserfaringer, herunder skape sammenhenger mellom teori og praksis. I gruppene skal en kunne gi innspill til hverandres refleksjonsnotater. Veiledning etter forespørsel, inntil 45 minutter pr. gruppe pr. semester. 2.2 Individuelle refleksjonsnotater Studenten skal etter hver samlingsuke skrive et refleksjonsnotat. Se ovenfor. Dette individuelle refleksjonsnotatet skal ta utgangspunkt i refleksjonene rundt aktuelle undervisningstema. Refleksjonsnotatet skal ta utgangspunkt i ett eller to beslektede undervisningstema og skal knyttes til egen arbeidserfaring. Innholdet i refleksjonsnotatene kan justeres i takt med at studenten tilegner seg kunnskap, helt opp i mot mappene stenges (mot slutten av 2 og 4 semester) 6

7 Det skal anvendes relevant litteratur, og/eller undervisningsnotater. Det individuelle refleksjonsnotatet skal i hovedsak være basert på egne refleksjoner. Gjennom arbeidet i gruppene og de individuelle refleksjonsnotatene skal studenten: Utvikle evne til kritisk tenking, faglig refleksjon og analyse Anvende kunnskap for å analysere og finne løsning på problemstillinger som er aktuelle i praksis Utvikle evne til tverrfaglig samarbeid Delta i faglige diskusjoner ved å formidle informasjon fra og om eget fagområde, samt kjennskap til de andre gruppemedlemmenes fag- og arbeidsområder Videreutvikle innsikt i egne ressurser og bli bevisst på hvordan disse kan brukes i framtidig yrkespraksis Ta ansvar for egen læring og utvikle læringsstrategier som kan benyttes i senere yrkespraksis Formidle fagstoff til andre utøvere og yrkesgrupper Knytte teori til eget praksisfelt 2.3 Observasjonspraksis For å få til en integrering av teori og praksis, skal studentene ha observasjonspraksis innen eldreomsorgsfeltet. Det er en forutsetning at studentene har observasjonsdager på et annet praksissted enn der de er ansatt. Studentene skal i alt ha ti dager observasjonspraksis. Disse dagene tas fortrinnsvis i tredje og/eller fjerde semester. Det er mulig å dele opp praksisen i fem pluss fem dager. Studentene har selv ansvar for å skaffe seg praksissted. Det er hensiktsmessig at studenten har en kontaktperson ved avdelingen/arbeidsstedet. Praksisen skal dokumenters ved å levere beskrivelse med dokumentert tilstedeværelse til fagansvarlig innen en uke etter endt praksis. Denne skal være signert av praksiskontakten. 2.4 Pensumlitteratur Det utarbeides en egen oversikt over pensumlitteraturen for hvert semester. Denne vil kunne oppdateres fortløpende og følgelig vil kunne endres underveis i studiet. Pensumbøker og kompendier kan kjøpes i Høgskolens bokhandel. 7

8 3.0 MODUL 1 A, ALDRING OG ELDREOMSORG (60 studiepoeng) 1.år Valgfrie moduler à 60 stp. Modul 1a Aldring og eldreomsorg Modul 1b Psykisk helsearbeid Modul 1c Omsorg ved alvorlig sykdom og død 2. år Obligatoriske modul (to år på deltid) Hovedemne Vitenskapsteori og metode (15 stp.) Hovedemne Kliniske hjelperelasjoner (15 stp.) Hovedemne Mastergradsoppgave (30 stp.) Modulen er inndelt i fire HOVEDEMNER (4 SEMESTER) Hovedemne1: Aldring og eldre menneskers livsvilkår Hovedemne 2: Sykdom, funksjonssvikt og mestring i eldre år. Med fordypningstema. (se emne 10) Hovedemne 3: Organisering og utøvelse av helse- og sosialtjenester til eldre Hovedemne 4: Fordypningsoppgaven 8

9 3.1 HOVEDEMNE I: Aldring og eldre menneskers livsvilkår (7, 5 st. poeng) EMNE-skoleuke EMNE 1: De eldres erfaring med å bli gammel og syk. Studentene skal fordype seg i ulike aspekter ved eldres livssituasjon ut fra individuelle, samfunnsmessige og kulturelle perspektiver og rammer. I hjelperelasjonen er det viktig at helsepersonell møter pasienten/klienten med utgangspunkt i den enkeltes virkelighetsforståelse. Dette innebærer at personens opplevelse av egen tilstand blir viktig i samhandling og behandling. Som helsearbeider har man tilgang til den eldres "kropp" i større grad enn mange andre yrkesgrupper. Den eldre "bebor" en kropp der alder og sykdom har satt sitt preg. Det vil bli lagt vekt på å forstå kroppen også fra andre perspektiv enn det naturvitenskapelige, medisinske ("levd kropp"). Det vektlegges at kvinner og menn opplever og mestrer det å bli gammel på ulik måte. Læringsutbytte Etter endt studie skal studentene kunne: Anvende kunnskap om og forståelse for hvordan eldres livshistorier og livssituasjoner påvirker deres opplevelser og erfaringer Anvende kunnskap om og forståelse for hvordan sykdom kan endre opplevelsen av kropp, rom, tid og sosiale relasjoner Sentrale delemner Aldring og eldre menneskers livsvilkår, sett i et historisk og kulturelt perspektiv Eldres livshistorie og erfaring - betydning for alderdommen Pasienter/klienters verdighet og behov for respekt i hjelperelasjonen Helsearbeiderens egen kommunikasjonsferdigheter og etiske kompetanse, og betydningen av dette i samhandling med klienter/pasienter Kropp forstått i et fenomenologisk perspektiv Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe EMNE 2: Etikk og omsorgstenkning Studenten skal i dette kurset ha fokus på samhandling med den eldre pasienten. Den eldre hjelpetrengende pasienten vil være mer eller mindre sårbar. Det vil bli lagt vekt 9

10 på å reflektere over møtet mellom hjelper og pasient/klient. Som hjelper er det viktig å se sitt eget bidrag i møtet, viktige dimensjoner blir her nærvær og ansvarlighet. Møtet med den andre vil både være en risiko og en mulighet. Læringsutbytte Etter gjennomført studie skal studentene kunne: Anvende kunnskaper om etiske dimensjoner i møtet mellom hjelper og klient/pasient Sentrale delemner Samhandling med den eldre pasienten Hjelperelasjonen Tillit, åpenhet, makt og sårbarhet Subjekt/objekt Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe 10

11 EMNE 3: Vitenskapsteori, forskningsetikk - og metode Studenten skal bli kjent med aktuelle forskningsprosjekter med et klinisk fundament. Forsknings- og utviklingsarbeid vil vektlegges som del av kunnskapsutvikling innenfor feltet. Ulike vitenskapsteoretiske tradisjoner og forskningsmetoder vil bli belyst i forhold til de temaer og fenomener som ønskes undersøkt. Læringsutbytte: Etter gjennomført studie skal studentene kunne: Anvende vitenskapeteoretiske perspektiver og kvantitative og kvalitative metoder i diskusjoner, prosjekter og klinisk arbeid Reflektere kritisk over forskningsetiske problemstillinger og metoder brukt i helse-og sosialfaglig forskning Anvende kunnskap om forskningsetikk Sentrale delemner Filosofi, etikk og metavitenskap Vitenskapelige tradisjoner, klinisk forskning og forskningsmetoder innenfor helse-og sosialsektoren Kritisk analyse av forskningsetikk Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe Eksamen Aldring og eldre menneskers livsvilkår (semesteroppgaven) Eksamen i vitenskapsteori og metode 11

12 3.2 HOVEDEMNE II: Sykdom og funksjonssvikt. Samhandling og mestring ( 20 st. poeng) EMNE 4: Vanlige sykdommer relatert til høy alder - den geriatriske pasient Studentene skal i dette kurset ha fokus på de vanligste sykdommer og konsekvensene av dem. Det vil bli fokusert på somatiske sykdommer, alderspsykiatri og demens. Studiet skal vektlegge at sykdom kan forstås fra ulike perspektiver. Hos den eldre pasient kan det være vanskelig å vite om funksjonssvikt er betinget av sykdom eller aldersforandringer. Aldringen øker sjansen for sykdom, og sykdom og aldring har begge det til felles at de fører til funksjonstap og øker sjansen for død. Læringsutbytte Etter endt studie skal studenten kunne: Anvende kunnskaper om de vanligste sykdommer relatert til alder. Anvende kunnskaper om sammenhengen mellom aldersforandringer og sykdom Anvende kunnskaper om aldersdemens og alderspsykiatriske lidelser, og forståelse for deres behov og livssituasjon Sentrale delemner Akutte sykdommer og skader hos eldre mennesker, diagnostikk, behandling og rehabilitering. Medikamentell behandling av eldre Progredierende og kroniske sykdommer, diagnostikk og behandling Aldersdemens, forvirringstilstander, depresjoner og angslidelser Etiske dilemma og juridiske aspekter i omsorg og behandling av pasient med aldersdemens Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe 12

13 EMNE 5: Mestring, sorg og tapsreaksjoner i alderdommen Studentene skal fordype seg og få forståelse for eldre menneskers tap, sorg og mestring. Ulike former for tap kan påvirke funksjonsevne og livskvalitet. Sorgprosesser og sorgarbeid er individuelle prosesser og vil arte seg på forskjellig vis. Aktuelle tap hos eldre kan være tap av funksjon, ektefelle, arbeid, sosiale roller og selvbestemmelse. Et sentralt spørsmål i nyere forskning har vært om det skjer endring i mestring ved økt alder, eller om endringene skyldes at eldre står overfor helt andre situasjoner enn i yngre år. Mestring skjer i samhandling med miljøet og er avhengig av flere faktorer, som for eksempel egen opplevelse og tolkning av situasjoner, erfaring med ulike mestringsstrategier. Læringsutbytte Etter endt studie skal studenten kunne: Anvende kunnskap om hvordan ulike former for tap kan gi problemer av fysisk, psykisk og sosial art Anvende kunnskap om mestringsstrategier ved økt alder og ha forståelse av miljøets betydning i denne sammenheng Sentrale delemner Tap og sorg i eldre år Eldres omstillings-og mestringevne Eldre med minoritetsbakgrunn, kulturelle ulikheter i forhold til mestring og miljø Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe 13

14 EMNE 6 og 7: Kommunikasjon og samhandling med eldre personer med demens og psykiske. lidelser (fordypningstema). Studenten skal i dette kurset ha fokus på kommunikasjon forstått som samhandling i vid betydning, dvs. uttrykksformer som språk, kroppslige uttrykk og handlinger. Hovedvekten vil her være pasienter med aldersdemens. Andre aktuelle tema er depresjoner hos eldre med angstlidelser og uro. Læringsutbytte Etter endt studie skal studenten kunne: Anvende kunnskaper om kommunikasjon i vid betydning med pasienter med demens Anvende kunnskaper om kommunikasjon i vid betydning med pasienter med angstlidelse og uro Bruke seg selv som redskap i samhandling og kommunikasjon. Anvende kunnskap om forståelse av kommunikasjon ut fra et intersubjektivt/relasjonelt perspektiv Samhandle med pårørende i pasientens behandling Sentrale delemner Tverrprofesjonelt samarbeid Kommunikasjonsteori Samhandling med eldre pasienter med forskjellige lidelser. Ulik tilnærming og metodikk Berøring, musikk, sang, bevegelse, humor og estetiske og skapende arbeid Depresjon, angst og uro Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe Eksamen, muntlig i form av seminar fremlegg. Sykdom og funksjonssvikt. Samhandling og mestring. 14

15 3.3 HOVEDEMNE III: Organisering og utøvelse av helse og sosialtjenester til eldre mennesker (10 st. poeng) EMNE 8: Litteratursøk og prosjektutarbeidelse Studenten skal i dette kurset fokusere på innhenting av nyere forskningslitteratur gjennom søk i ulike databaser og gjennom bibliotektjenesten for øvrig. Studentene skal fokusere på kvaliteten av innhentet litteratur og kjenne til kriterier for slik kvalitetsvurdering. Litteraturgjennomgang med fokus på relevant forskning vil alltid være grunnlag for prosjektutarbeidelse. Læringsutbytte Etter endt studie skal studenten kunne: Anvende kunnskaper om søk i relevante databaser for forskningslitteratur innenfor helse- og sosial. Kunne anvende kunnskaper og ferdigheter i datasøk, søkestrategier og kvalitetsvurdering av forskningslitteratur. Sentrale deltema Ulike databaser for forskningslitteratur. Strategier for datasøk. Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe Eksamen Aldring og eldre menneskers livsvilkår (datasøk, 1 sem) Eksamen vitenskapsteori, forskningsetikk og metode (datasøk, metode, 2 sem) Prosjektplan til fordypningsoppgave (datasøk, metode 3-4 sem) 15

16 EMNE 9: Utfordringer i organisering og utøvelse av helsetjenesten for eldre - spesielle utfordringer i demensomsorgen Studenten skal ha kjennskap til omorganiseringer innenfor de kommunale tjenester til eldre mennesker, herunder hjemmebaserte, institusjonsbaserte og integrerte tjenester. For å kunne delta i planlegging og utvikling av tjenestetilbudet til eldre, er det viktig å kunne gjøre seg bruk av forskningsresultater på en kritisk og analytisk måte. Med de befolkningsprognoser som finnes, blir det i fremtiden store utfordringer i utformingen av helsetjenester til eldre personer med demens og psykiske lidelser. Læringsutbytte Etter endt studie skal studenten kunne: Anvende kunnskaper om organisering av helse- og sosialtjenestene Anvende kunnskaper om de lover og forskrifter som gjelder eldre mennesker og styrer tjenestetilbudet Anvende kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid for å etablere og stimulere samarbeid på ulike nivå Sentrale delemner Lover som setter rammer for helse- og sosialtjenesten og lover og forskrifter som gjelder eldre mennesker Tverrprofesjonelt samarbeid. Organisering av helsetjenester til eldre med minoritetsbakgrunn. Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe Kronikk om organisering 16

17 EMNE 10: Endringsarbeid og nytenkning i helsetjenesten for eldre - observasjonspraksis Studenten skal ha fokus på endringsstrategier, kvalitetsutvikling og eldres medvirkning i utforming av tjenestetilbudet. Dette innebærer for studentene å kunne samhandle med eldre og deres pårørende med respekt for deres meninger og integritet. Videre å kunne samarbeide med ulike involverte parter på tvers av omsorgsnivåer. Læringsutbytte Etter endt studie skal studenten kunne: Anvende kunnskap om nye dokumentasjonssystemer og kunne gjøre seg bruk av forskningsresultater innenfor disse systemene Utøve forståelse for etiske problemer relatert til konflikt mellom organisasjon og pleietrengende person Sentrale delemner Familieomsorg og frivillige organisasjoner Hjemmebasert, institusjonsbasert og integrerte tjenester Saksbehandling og utredning, dokumentasjon, prioritering av ressurser Endringsstrategier, kvalitetsutvikling, prosjektplanlegging og evaluering Undervisning, rådgivning og personalveiledning Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon, observasjonspraksis og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe Kronikk om organisering 17

18 3.4 HOVEDEMNE IV: Fordypningstema og fordypningsoppgave (22, 5 st. poeng) EMNE 11: Fordypningstema Studenten skal fordype seg i emner som er spesielt relevante for å kunne gi god omsorg til personer med demens og psykiske tilleggssymptomer. I omsorgen for denne pasientgruppen er personorientering og kontaktetablering viktige områder. Sentralt i dette er miljøbehandling og vektlegging av omgivelsenes betydning. Læringsutbytte Etter endt studie skal studenten kunne: Utføre personorientert omsorg Anvende kunnskap om egen rolle i samspillet med den enkelte pasient og dennes pårørende Anvende kunnskaper om ulike miljømessige behandlingstiltak som er relevant i omsorgen for personer med demenslidelse og psykiatriske tilleggssymptomer Sentrale deltema Kommunikasjon og kontaktetablering Empati, respekt, nærhet/avstand, støtte Utforsking av egen kontaktfunksjon og egne kommunikasjonsevner Forståelse for omgivelsenes betydning for livskvalitet og livsutfoldelse Ferdigheter og metoder i samspill med eldre og deres pårørende, f. eks metoder i kartlegging av kommunikasjonsvansker (sansemessige, motivasjonelle, psykologiske, kognitive, språklige med mer) Prinsipper for planlegging og tilrettelegging av fysisk miljø (herunder arkitektur) og daglige aktiviteter Familiesamspill og nettverk Samhandling med pårørende. Informasjon og støtte til pårørende Læringsaktivitet Forelesninger, refleksjonsnotater, grupperefleksjon, observasjonspraksis og selvstudie Vurderingsformer Individuelt refleksjonsnotat i mappe Fordypningsoppgave (4 sem) 18

19 Fordvpningsoppgaven (utgjør 15 st. poeng av hovedemne IV) Fordypningsoppgaven er en litteraturstudie, hvor det kreves at studentene systematisk arbeider med innhenting av litteratur i form av forskningsartikler. I tredje semester utarbeides en prosjektplan som danner grunnlag for arbeidet med fordypningsoppgaven. Egne retningslinjer er utarbeidet for fordypningsoppgavens innhold og struktur. Studentene velger selv sitt tema og eventuelt problemstilling ut i fra studiets fagområde, og tilgang på forskningsartikler. Det vil blitt gitt forelesning i tema om metode, datasøk, analyse av forskningsartikler og prosjektplanskriving fra studiets start. Studentene kan enten jobbe individuelt med oppgaven, eller de kan danne par. Studentene vil få tildelt veileder fra Høgskolen og får tilbud om inntil seks timer veiledning. Av disse er to timer obligatoriske. Studentene er ansvarlig for å avtale veiledning. 3.5 Forskningsforberedende ferdighetstrening Studenten gis forskningsforberedende ferdighetstrening gjennom undervisning, gruppearbeid og skriftlig arbeid i form av innleveringsoppgaver. Arbeidskravene er følgende: 1. Et essay med kritisk drøfting av teoretiske perspektiv på en problemstilling som er relevant for kliniske hjelperelasjoner. Ivaretas gjennom eksamensoppgave Aldring og eldre menneskers livsvilkår i første semester. 2. Presentasjon og analyse av en klinisk situasjon med utledning av kunnskap som har betydning for praksis. Ivaretas gjennom eksamensoppgave Sykdom og funksjonssvikt. Samhandling og mestring (Seminar med fremlegg) 3. Litteratursøk med presentasjon av sammendrag, som bakgrunn for problemstillinger relevante for kliniske hjelperelasjoner. Ivaretas gjennom prosjektplanen knyttet til fordypningsoppgaven. 4. Kritisk drøfting av vitenskapsteoretiske perspektiv i forhold til kliniske situasjoner. Ivaretas gjennom eksamen Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode i 2 semester. 5. Kronikk om organisering (3 semester) 6. Fordypningsoppgaven (3-4 semester) Grupperefleksjon og arbeid med individuelle refleksjonsnotater inngår også i forskningsforberedende ferdighetstrening. 19

20 3.6 Vurderingsordninger Eksamener er Semesteroppgave: Aldring og eldre menneskers livsvilkår Vitenskapsteori og metode Semesteroppgave: Sykdom og funksjonssvikt. Samhandling og mestring. Kronikk om organisering Fordypningsoppgave (merk: her inngår Prosjektplan) Individuelle refleksjonsnotater Semesteroppgave, Aldring og eldre menneskers livsvilkår Mot slutten av første semester skriver studentene en oppgave som skal ta utgangspunkt i en erfart situasjon eller beskrevet fortelling, der temaet er den eldres livshistorie. Fortellingen skal sees i et livshistorisk perspektiv og belyses med aktuell litteratur. Oppgaven skal være et individuelt arbeid og skal skrives i samsvar med Høgskolens retningslinjer for profesjonell skriving. Studenten får tildelt veileder og har rett på inntil 1,5 timer. Det gis gradert karakter. Egne retningslinjer. Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode I begynnelsen av andre semester leverer studentene en gruppeoppgave. Oppgaveteksten er felles for alle videreutdanningene. Det fagspesifikke er et case. 1, 5 timer veiledning klassevis. Vurderes til bestått/ikke bestått. Egne retningslinjer. Sykdom og funksjonssvikt. Samhandling og mestring. Mot slutten av andre semester arrangeres eksamen i form av seminar med studentfremlegg ut fra gitt oppgave. Studentene deles inn i grupper. Hver gruppe gir en muntlig presentasjon hvor ett eller flere sentrale teoretiske perspektiv diskuteres eller eksemplifiseres. Alle i gruppen må være aktive slik at den enkelte students bidrag fremstår tydelig. Det settes av inntil 10 minutter til oppklarende spørsmål fra sensor(er). Sensor(er) kan åpne opp for innspill fra medstudenter. Seminarfremleggene vurderes av to interne sensorer til bestått/ikke bestått. Sensuren meddeles studentene etter endt seminar. Den som ikke består får skriftlig tilbakemelding. Er eksamensfremlegget vurdert til ikke bestått, gis det anledning til å fremstille seg på nytt innen en viss tidsfrist. Egne retningslinjer. Kronikk om organisering og kvalitetsarbeid i kommunen. Studentene skal individuelt skrive en kronikk knyttet til emnet "Organisering og kvalitetsarbeid i kommunen". Studentene skal selv velge tema og problemområde innenfor rammen i emnet. Det må fremkomme i kronikken forståelse for ulike innfallsvinkler til problemområdet. Det er ikke krav om innsending i avis eller at kronikken er skrevet på en journalistisk korrekt måte. I tilegg til å kunne bidra til samfunnsdebatten, er formålet med oppgaven økt kunnskap om hvordan helse og sosialtjenesten fungerer i kommunene. Inntil 1, 5 timer veiledning. Individuell hjemmeeksamen med innlevering i fronter. Egne retningslinjer. Prosjektplan Studentene skal levere inn en prosjektplan knyttet til fordypningsoppgaven i 20

21 tredje semester. Egne retningslinjer. Fordypningsoppgave Arbeidet med fordypningsoppgaven starter med framlegg av tema og problemstilling med bakgrunn i prosjektplanen (se over) i eget seminar i tredje semester. Oppgaven har form av litteraturstudie. Dette innbefatter søk i databaser og kvalitetsvurdering av artikler. Analyse av forskningsartikler vil være datagrunnlag for den videre drøftingen av hensikt og eventuelle problemstillinger. Den skal bære preg av studentens selvstendige vurderinger og vise evne til å behandle stoffet saklig, kritisk og analytisk. Hovedvekten av arbeidet med fordypningsoppgaven er lagt til 4 semester. Inntil 5 timer veiledning, derav 2 obligatoriske. Det er mulig for studentene å skrive fordypningsoppgaven i par. Gradert karakter. Egne retningslinjer. Refleksjonsnotater se

22 3.7 VIAE: Eksamen og vurderingsformer Fagansvarlig: Ragnhild Sættem Kode Innhold Stp Karakter Høst 1 VIAE VIAE Høst 2012 Hovedemne 1 Aldring og eldre menneskers livsvilkår Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode 7,5 Gradert (A-F) 7,5 Bestått/ ikke bestått Vår 2 Høst 3 Vår 4 Vurderingsform 7,5 Individuell hjemmeeksamen Innlevering Fronter 7,5 Hjemmeeksamen i gruppe Innlevering Fronter Vår 2013 Hovedemne 2 VIAE Sykdom og funksjonssvikt. Samhandling og mestring. 10 Bestått/ ikke bestått 10 Hjemmearbeid en uke med fremlegg/skoleeksamen i gruppe Muntlig VIAE Kronikk om organisering 7,5 Gradert (A-F) 7,5 Hjemmeeksamen Individuelt VIAE Grupperefleksjon 2,5 Bestått/ikke bestått 2,5 Grupperefleksjon med dokumentert oppmøte. Forarbeid til individuelle refleksjonsnotat Individuelle refleksjonsnotat 5 Bestått/ikke bestått Høst 2013 Hovedemne 3 VIAE Prosjektplan 2,5 Bestått/ikke bestått 2,5 5 Individuelt i mappe 2,5 Forarbeid til fordypningsoppgave Vår 2014 Hovedemne 4 VIAE Fordypningsoppgave 15 Gradert A-F 7, ,5 Individuelt Sum studiepoeng Sum: Hjemmeeksamen individuell/ eller i par Innlevering Fronter 22

23 3.8 LÆRINGSUTBYTTE OG YRKESRELATERT KOMPETANSE Studentene skal etter endt utdanning ha Kunnskaper: Ha videreutviklet kunnskaper i gerontologi og geriatri: om aldersforandringer, eldres levekår, livskvalitet, ressurser, funksjonssvikt, behov, sykdommer, eldre som brukere av helse- og sosialtjenester og samfunnets rammebetingelser Kunne anvende disse kunnskapene i behandling, omsorg og veiledning av eldre og deres pårørende. Det gjelder også eldre med spesielle behov, herunder aldersdemens eldre Kunne anvende gerontologisk og annen relevant forskning i arbeidet med og for Kunne drive forebyggende arbeid ved å vurdere og påvirke ulike faktorer som virker inn på eldres livssituasjon Ferdigheter: Kunne iverksette, i samarbeid med andre yrkesgrupper, rehabiliterende tiltak på person- og samfunnsplan Kunne ta initiativ til tverrfaglig samarbeid ved å anerkjenne og gjøre bruk av andre faggruppers kompetanse og frivillige medarbeidere på en hensiktsmessig og fleksibel måte Kunne planlegge og dokumentere egen virksomhet Generell kompetanse: Kunne tale eldres sak og påvirke beslutningsprosesser i offentlig og privat sektor Ha utviklet forståelse og respekt for de eldres livserfaring og livssituasjon og ta utgangspunkt i dette i arbeidet med eldre Ha forståelse for hvordan ulike menneskesyn kan få konsekvenser for yrkesutøvelse i forhold til eldre mennesker 23

24 Kunne begrunne sine vurderinger og beslutninger på et rettslig og etisk holdbart grunnlag og være kritisk til egen yrkesrolle 24

25 25

26