Kvinesdal Svømmehall Premissdokument bygningsfysikk Detaljprosjekt

Transkript

1 Kvinesdal Svømmehall Premissdokument bygningsfysikk Detaljprosjekt Oppdragsnr.:

2 Kvinesdal svømmehall Bygningsfysiske premisser til forprosjekt Revisjon Premissdokument bygningsfysikk til detaljprosjekt Pål Kjetil Eian Premissdokument bygningsfysikk til forprosjekt Pål Kjetil Eian Første ferdige utkast Pål Kjetil Eian Hilde Røkenes Hilde Røkenes Pål Kjetil Eian Pål Kjetil Eian Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 2 av 33

3 Kvinesdal svømmehall Bygningsfysiske premisser til forprosjekt Revisjon 2 Innhold 1 Innledning 5 2 Prosjektets rammer og plassering Bygning Kort beskrivelse av prosjektet Kort bygningsmessig beskrivelse 7 3 Generelle krav og anbefalinger Overordnede bygningsmessige forhold Etablering av undertrykk i våtsonen Korrosjonsbeskyttelse Korrosjonsklasser Energikrav Strenge krav til lufttetthet 12 4 Prosjektspesifikke krav og anbefalinger Oppdeling i klimasoner Krav til korrosjonsklasser Korrosjonssikring av stålkonstruksjoner Krav til varmeisolering og tetthet Hovedprinsipper varmeisolering Bygning generelt Yttervegger over terreng Yttervegger under terreng Vinduer, dører og porter Innervegger Dekker, overflater Tak Gulv på grunnen Gulv i kjeller Bortledning av vann Vanntetting 26 5 Spesielle krav til produkter Generelt Produkter relevant for svømmehaller Dampsperre Vindsperre Membraner, flislim, fugemasse og fliser Overflatematerialer 28 6 Dokumentasjon av materialer og produkter Materialvalg og bestandighet 30 N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 3 av 33

4 Kvinesdal svømmehall Bygningsfysiske premisser til forprosjekt Revisjon Valg av dokumentasjonskontroll Beregningsmessig dokumentasjon Kontroll og dokumentasjon 31 N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 4 av 33

5 Oppdragsnr.: Innledning Dette dokumentet redegjør for de overordnede bygningsfysiske premissene for ny svømmehall i Kvinesdal kommune. Dokumentet referer til de bygningsfysiske kravene vi anser som mest aktuelle for prosjektet, men er på ingen måte uttømmende. Det henvises først og fremst til Plan- og bygningsloven for flere og mer utdypende krav. Svømmehaller har et svært krevende klima både med hensyn til temperatur og fuktforhold. Dette gir særskilte utfordringer og krav om bygningsmessige løsninger som avviker fra normale bygninger. Rapporten beskriver krav til varmeisolering, fuktsikkerhet og bestandighet samt spesielle hensyn som må ivaretas i forhold til valg av materialer og konstruksjoner for svømmehallen og de tilhørende arealene. I kapittel 2 er prosjektets rammer og plassering beskrevet. I kapittel 3 er det beskrevet en del generelle krav og anbefalinger til svømmehaller. I dette kapittelet står det beskrevet bakgrunnen for en del av de mer prosjektspesifikke krav og anbefalinger som presenteres i kapittel 4. I kapittel 5 og 6 er det beskrevet spesielle krav til produkter relevante for svømmehaller og dokumentasjon av materialer og produkter. Premissdokumentet har blitt revidert for hver fase. Gjeldende versjon, revisjon 2, er oppdatert på slutten av detaljprosjektet for å være et premissdokument for spørsmål som dukker opp under prosjekteringen mot arbeidstegninger. N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 5 av 33

6 Oppdragsnr.: Prosjektets rammer og plassering 2.1 BYGNING Kort beskrivelse av prosjektet Prosjektet omfatter svømmehall hvor det er inkludert en klatrehall i den høyreiste delen av volumet. Selve svømmehallen rommer et 25 meters basseng med 6 baner, stupetårn, sklier og et barnebasseng/plaskebasseng. Et tribuneanlegg gir plass for tilskuere. Hovedbassenget har varierende dybder, 3,8 m i stupsonen mot 1,3 m i det grunneste partiet. I den søndre delen av bassenget er det et hev-/senkeparti for tilrettelegging av svømmeundervisning. Hev-/senk-delen er plassert på tvers av bassenget, med lengde 15,5 m, bredde ca. 6 m. Stupefasilitetene omfatter 1 meters sviktbrett samt stupetårn med 3 m plattform/sviktbrett og 5 m plattform. Stupetårnet utføres som en frittstående betongskulptur, og gir også adkomst til skliene på hhv 3 m og 7 m høyde. Den store sklia utføres som en "tube" med landing i bakkant av stuptårnet. Barnebassenget er utformet med et skråplan (en "strand") ned mot maks-dybden på 300 mm. Bassenget er utstyrt med sittebenker både over og under vannflaten. Barnebassenget ligger i umiddelbar tilknytning til kaféens "våtsone", der foresatte kan ta en kaffe mens barna bader. Terapi-/velværebassenget ligger mot nordfasaden, avskjermet fra de øvrige bassengrommene med høye glassvegger som planlegges delvis avskjermet mot innsyn. Bassenget er 10 x 5 meter og er utstyrt med rampe. Bassengbunnen har svakt fall som gir varierende høyde tilpasset terapiaktiviteter. Terapiavdelingen kan nås fra egen inngang mot vest, og stenges av fra det øvrige anlegget. Det er egne hcgarderober i terapiavdelingen, ved større brukerbelastning kan også hovedgarderobene benyttes. Spa-avdelingen ligger i byggets nord-østre hjørne. Fra boblebadet (leveres som prefabrikkert produkt) og eventuell kaldkulp er det fin kontakt med atriet. Badstua ligger som en frittliggende trekledd boks, med vindu ut mot atriet. Atriet ligger som en romlig overraskelse mellom bassengrommene, og rommer en varmkulp. En hellelagt "sti" med varmekabler leder ut til kulpen. Varmkulpen levers som prefabrikkert produkt. Klatrehallen er integrert i byggets inngangsparti; aktivitetene i hallen er med på å "annonsere" svømmehallen mot torget og Gullestadveien. Klatreveggen kan ha en høyde på opptil X meter. Under dekket over plan U kan det etableres et buldre-parti. Svømmehallen er gitt en enkel, rektangulær form, som gis karakter av to oppbygg, "tårn", som uttrykker henholdsvis stupsonen og klatrehallen/hovedinngangen. Bygget ligger med 1. etasje på kote 9,2, ca 1 m over torgets nivå; en bred trapp med sitteamfi og en diagonal rampe formidler overgangen mellom torget og N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 6 av 33

7 Oppdragsnr.: svømmehallen. Høydeforskjellen innebærer at bygget flukter med Gullestadveiens nivå mot nord, med trinnfri adkomst til terapiavdelingen. Hovedinngangen vender mot torget. Planløsningen er disponert med svømmehallen lagt mot øst, med utsikt mot elva og sentrum, spa- og terapiavdelingen mot nord og garderobene langs vestre del av bygget. Kaféen ligger i svømmehallens forlengelse ut mot torget, med en overdekket uteservering langs sørfasaden. Spa- og terapiavdelingen omkranser et lite atrium. Underetasjen er lagt på kote 5,4. Foruten tekniske arealer, omfatter underetasjen klatrehall, personalgarderober og lager. Vaktrom/dommerrom og pauserom for personale er lagt som innskutte messaniner i 1. etasje Kort bygningsmessig beskrivelse Bærekonstruksjon utføres med vegg/gulv/etasjeskille og søyler/bjelker i plasstøpt betong med et konstruktivt tak av prefabrikkerte betongelementer. Alle bærekonstruksjoner ligger på innside av klimaskille/dampsperre. Valg av betong i bærekonstruksjonene er begrunnet blant annet av motstandsdyktighet til å tåle kloridpåvirkningene i et svømmeanlegg. Av andre viktige kriterier har vært problematikken rundt oppdrift fra 200 års flom. Løsningen på dette har vært å bruke bygningsmaterialer med høy egenvekt over flomvannsnivå hvor vi unngår reduksjon av materialets egenvekt pga. oppdrift. Alle konstruksjoner mot terreng under bakkenivå må utføres som vanntette pga. flomnivåvannstand. Det er i følge målinger ikke fare for grunnvann mot bygget under normale forhold. Materialbruk Tak, yttervegger og alle omsluttende vegger for våt sone oppføres i betong. Tak og yttervegger har dampsperren på utsiden av betongkonstruksjonen. Klimaveggen utføres med stenderverk i tre og med 300 mm mineralullisolasjon, vindsperre og luftet kledning. Taket har gjennomsnittlig isolasjonstykkelse på 400 mm. Fasadene utføres med platekledning i lys farge. I svømmehallen samt spa- og terapiavdelingen vil betongveggene stå uten innvendig kledning. Øvrig materialbruk er robust og tilpasset funksjonene, med keramisk flis på vegger i garderober, dusjer og toaletter. For øvrig maling samt innslag av finert tre. På gulv i "våt sone" samt garderober, kafé og toaletter legges keramisk flis, for øvrig banebelegg. Figur 1 viser plan 1. Figur 2 viser lengdesnitt gjennom svømmehallen. Klatrehallen ligger i det venstre tårnet på figur 2. Klatrehallen er ikke videre omtalt i premissrapporten. N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 7 av 33

8 Oppdragsnr.: Figur 1. Plan 1 av ny svømmehall Figur 2. Snitt av ny svømmehall. N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 8 av 33

9 3 Generelle krav og anbefalinger Dette kapittelet beskriver generelle overordnede krav og anbefalinger knyttet til bygningsfysikk for svømmehaller. Dette kapittelet ligger til grunn for en del av kravene presentert i kapittel 4. Svømmehaller har et svært krevende klima både med hensyn til temperatur og fuktforhold. Dette gir særskilte utfordringer og krav om bygningsmessige løsninger som avviker fra normale bygninger. Rapporten beskriver krav til varmeisolering, fuktsikkerhet og bestandighet samt spesielle hensyn som må ivaretas i forhold til valg av materialer og konstruksjoner for svømmehallen og de tilhørende arealene. Det er i hovedsak Forskrift om tekniske krav til byggverk til Plan- og Bygningsloven, Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) som stiller kravene til byggets bygningsfysikk. Viktige referanser for dette dokumentet utover TEK10 er: Veiledningen til TEK10 Håndbok 52 Bade- og svømmeanlegg fra Sintef Byggforsk Håndbok 50 Fukt i bygninger fra Sintef Byggforsk Kravspesifikasjon 2009 Idretts- og svømmehaller utgitt av Undervisningsbygg i Oslo kommune. Sintef Byggforsk Kunnskapssystemer Byggforsk detaljblader Produktblader og monteringsveiledere Ut over dette bygger dokumentet på prosjekteringsgruppens kompetanse og erfaring med flere svømmehaller. 3.1 OVERORDNEDE BYGNINGSMESSIGE FORHOLD Svømmehallers krevende klima gir særskilte utfordringer og krav om bygningsmessige løsninger, som avviker fra normale bygninger. I det etterfølgende omtales hovedprinsipper ved oppbygging av klimaskall og skillekonstruksjoner i bade- og svømmeanlegg. Klimaskall er klimaskillende konstruksjoner mellom ute- og inneklima. Inneklima må her forstås som våt sone, og omfatter alle rom med høyt fuktnivå. I praksis vil klimaskall være yttervegger og takkonstruksjon. Klimaskall skal generelt bygges opp med dampsperresjikt, isolasjon, kledning eller tekking som i sin helhet plasseres utenfor hovedbæresystemet. Dette for at dampsperresjiktet enkelt skal kunne føres ubrutt rundt bygget, og at vi unngår kuldebroer knyttet til bærende konstruksjoner som går gjennom klimaskallet. Det er av vital betydning at klimaskallet blir fullstendig lufttett og tilstrekkelig damptett. Av samme grunn kreves det N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 9 av 33

10 bruk av en svært damptett og mekanisk robust asfalt dampsperre, som generelt skal helklebes mot et fast underlag. 3.2 ETABLERING AV UNDERTRYKK I VÅTSONEN På grunn av høy innetemperatur (+30 C) i den våte sonen, vil det bygge seg opp et overtrykk i svømmehallsrommet når temperaturen er lav utendørs. Dette overtrykket vil kunne drive store mengder fuktig svømmehallsluft ut gjennom øvre del av klimaskallet dersom dette har utettheter. Fukten vil da kondensere i klimaskallet ved lav utetemperatur og potensielt gjøre stor skade. I tillegg vil et overtrykk i svømmehallsrommet bidra til at fuktig svømmehallsluft kan strømme over til tørr sone der fukt kan gi korrosjonsskader på konstruksjoner og inventar. For å hindre at dette skjer er det normal praksis å etablere et undertrykk i våtsonen. Undertrykket etableres ved å innregulere en ubalanse (offset) mellom tilluft og avtrekk i den våte sonen, slik at det trekkes av mer luft enn det tilføres. Denne ubalansen vil føre til en luftstrøm fra den tørre sonen inn i den våte sonen, og selve undertrykket dannes av strømningsmotstanden denne overstrømningsluften utsettes for. For å oppnå et tilstrekkelig undertrykk med bruk av ikke alt for mye overstrømningsluft må den våte sonen være fysisk adskilt fra den tørre sonen, og dører må være tilstrekkelig tette mellom dørblad og karm (normale pakningsløse dører med ventilasjonsglippe 1-2 cm under dørblad) slik at vi oppnår ønsket undertrykk. Dører som skiller soner må av denne grunn være selvlukkende slik at de automatisk er lukket største del av tiden. Sekundære dører som eksempelvis dør inn til garderobe fra korridor skal også være selvlukkende. Undertrykket bør innreguleres slik at vi unngår overtrykk i toppen av svømmehallsrommet ved dimensjonerende utetemperatur, se Figur 3. Hvilket trykk dette tilsvarer bør beregnes i detaljprosjektfasen. Figur 3. Etablering av undertrykk i svømmehallsrommet, illustrasjon av undertrykk som eliminerer overtrykk i toppen av svømmehallen. N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 10 av 33

11 Dette undertrykket bør være statisk innregulert, dvs. at differanseluftmengden er fast. Differansetrykket mellom inne og ute anbefales målt med elektronisk trykktransmitter med display i vaktrom. Dette vil gjøre at en har faktisk oversikt over en slik kritisk parameter, og det er enkelt å detektere unormale trykkforhold, eksempelvis forårsaket av en dør eller serveringsluke som står åpen. Spørsmålet om undertrykk må også være med i vurderingen rundt eventuell kjøring av ventilasjon på kun omluft nattestid. Dette skal foregå på en måte som sikrer konstant undertrykk. 3.3 KORROSJONSBESKYTTELSE Bruk av metaller i svømmehallen stiller strenge krav til korrosjonsbeskyttelse. Det viser seg i alt for mange prosjekter at dette ikke er tatt tilstrekkelig alvorlig, og det resulterer i dyre utskiftinger i driftsperioden. Tekniske anlegg, festemidler, diverse oppheng og øvrig utstyr må også korrosjonsbeskyttes iht. gjeldende korrosjonsklasser Korrosjonsklasser Korrosjonsklasser er definert i NS EN ISO De viktigste kodene er: C2, lav korrosivitet: Atmosfære med liten grad av forurensning. Eksempler er uoppvarmede bygninger som lagerbygninger og sportshaller. C3, middels korrosivitet: By- og industriatmosfære moderat forurenset med svoveldioksid og kyststrøk med lavt saltinnhold. Eksempler er produksjonslokaler med høy relativ fuktighet som vaskerier og bryggerier. C4, høy korrosivitet: Industri- og kyststrøk med moderat saltinnhold. Eksempler er kjemiske bedrifter og innendørs svømmebassenger C5, meget høy korrosivitet: Industristrøk med høy relativ fuktighet og aggressiv atmosfære og kyst- og havstrøk med høyt saltinnhold. Eksempler er bygninger med nesten konstant kondensasjon slik som badeland med mye sprut. 3.4 ENERGIKRAV Prosjektet må generelt tilfredsstille kravene til energieffektivitet gitt i kapittel 14 i TEK10. Forskriften har ikke angitt en egen energiramme for kategorien svømmehall, og det er ingen andre definerte kategorier som egner seg som referanse. Vi vil også peke på at korrekt simulering av energiflyt i svømmehaller ikke lar seg gjøre med annet enn spesialprogrammer som IDA ICE og tilsvarende. Vi anbefaler derfor at oppfyllelse av energikrav baseres på tiltaksmetoden, det vil si at vi spesifiserer krav til hver enkelt bygningsdel og til tekniske installasjoner. Svømmehaller skiller seg imidlertid fra andre typiske bygg ved at det er høyere innetemperatur, typisk 30 C, og drift stort sett alle årets dager. Det er ingen stopp av ventilasjon, og ingen nattsenking av temperaturen. Dette tilsier at kravene til varmeisolering skal være strengere for svømmehaller enn for andre bygninger for å oppnå et akseptabelt energiforbruk. Oppfyllelse av tiltakskravene i TEK10 kan derfor ikke anses å være tilfredsstillende. I kapittel 4.3 er de foreslåtte spesifikke kravene til U-verdier etc. oppgitt. N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 11 av 33

12 Det har blitt fremsatt ideer i flere svømmehallsprosjekter om at gulv og vegger i kjelleretasjen ikke trenger mye isolering, fordi et er et energioverskudd der. Dette medfører på ingen måte riktighet, og kravene til tekniske arealer i kjelleretasjen skal være like strenge som for andre arealer. Mangelfull isolering av kjellerdel vil føre til økt energiforbruk. Det bemerkes spesielt følgende minstekrav i TEK (3) b) «Total solfaktor for glass/vindu (g t ) skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade, med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov.» Solbelastet fasade er fasader med himmelretning mellom 45 og 315. Total solfaktor mindre enn 0,15 oppnås normalt kun ved å bruke utvendig solavskjerming i form av persienner eller screens Strenge krav til lufttetthet Kravet som er gitt i TEK10 på n 50 = 1,5 h -1 er for høyt, og så store lekkasjer vil gi fuktskader hvis de er ugunstig plassert. Vi anbefaler en ytterligere skjerping av kravet til lufttetthet i våt sone til n 50 0,3 h -1. Det må videre stilles krav om at synlige luftlekkasjer ved testing med termografering eller røyk ikke er tillatt. Det er svært viktig å fokusere på et totalt fravær av luftlekkasjer, og det er erfaringsmessig en meget god investering både for byggherre og entreprenør å gjøre svært intensiv kontroll av dette. I tilbudet må totalentreprenør ta med 2 x termografering, og det må spesifiseres når disse skal gjennomføres. Det er viktig at innvendige skillevegger mellom tørr og våt sone gir god lufttetthet, selv om det skal lekke overstrømningsluft gjennom døråpninger. Dette er først og fremst viktig for å få kontroll på trykkforholdene i våt og tørr sone. N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 12 av 33

13 4 Prosjektspesifikke krav og anbefalinger I det følgende beskrives forslag til krav og anbefalinger til Kvinesdal svømmehall. Bakgrunnen for en del av kravene er beskrevet i kapittel 3. Dette er videreført inn i kontraktsunderlaget for de ulike entreprisene. 4.1 OPPDELING I KLIMASONER Svømmehallen må oppdeles i ulike klimasoner slik som vist i i Figur 4. Våt sone (markert med blått) omfatter svømmehallrom, badstue, dusjer og toaletter med inngang fra dusjer. Tørr sone omfatter garderober, korridorer, inngangsparti og servering. Videre er HC-garderober plassert i tørr sone. Figur 4. Skisse av skillet mellom tørr og våt sone. Våte sone er markert med lilla og det øvrige er tørr sone. Atrium er av tegnetekniske årsaker også markert som våt sone, men er utendørs. For hovedgarderobene blir det fysisk lukket med dør mellom garderober og dusjer, denne er viktig for å oppnå stabilt undertrykk i våtsonen. Dørene skal være pakningsfrie på dørkarm og ha spalt under dørbladet. Viktigheten av undertrykk i våt sone er omtalt i kapittel 3.2. N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 13 av 33

14 Teknisk rom utgjør også en egen sone, som temperaturmessig kan ligge opp mot våt sone, men som gjerne har lavere relativ fuktighet enn våt sone på grunn av langt mindre avdamping. Det er et stort varmetap fra svømmehallrommet, og ikke minst bassenget, til teknisk rom. I tillegg kan det være stor varmeavgivelse fra pumper og annet. Det må utarbeides sonekart også for underetasjen i detaljprosjektet. 4.2 KRAV TIL KORROSJONSKLASSER I Tabell 1 er krav til miljøklasser i de ulike rommene definert. Tabell 1. Definerte miljøklasser for ulike soner og deler av soner Beskrivelse Miljøklasse Utendørs: Generelt på fasader og tak C3 Lokalt ved utblåsingsrister, økonomiinngang, nær jord C4 Innendørs: Svømmehall med klorholdig atmosfære C5 - Generelt på flater som avspyles med ferskvann regelmessig C4 - For alle kraftoverførende komponenter og som ikke avspyles C5 Garderober i tørr sone C3 Dusjrom med klorholdig atmosfære C4 Badstue med klorholdig atmosfære C4 Toaletter nær svømmehall C4 Tørre rom uten vesentlig fuktproduksjon C2 Tekniske rom generelt med god ventilasjon C3 Rom for vannrensing, klorbehandling C4 I Figur 5 er det vist en skisse med forslag til inndeling av de ulike korrosjonsklassene for plan 1. For plan U (teknisk rom) må det være klart hvilke som skal benyttes til vannrensing og klorbehandling før det kan lages en tilsvarende skisse. Dette må lages i detaljprosjektet. N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 14 av 33

15 Figur 5. Korrosjonsklasser for de ulike områdene der C2 = rosa, C3 = grønn, C4 = gul og C5 = blå Korrosjonssikring av stålkonstruksjoner Rustfritt stål brukes mye i svømmehaller. Korrosjon på rustfrie detaljer er imidlertid et stort problem, og har sin årsak i materialkvalitet, overflatebehandling, geometri og vedlikehold. Rustfritt stål er ingen entydig betegnelse, så dette må være korrekt spesifisert fra de prosjekterende. Generelt gjelder det at økt korrosjonsmotstand på rustfritt/syrefast stål medfører økt kostnad. Varmforsinket stål med beskyttende malingsystemer er et godt alternativ til dyre rustfridetaljer. Det må spesifiseres krav til konstruksjoner med slike beskyttende malingsystemer. Kravene må baseres på NS EN ISO Maling og lakk - Korrosjonsbeskyttelse av stålkonstruksjoner med beskyttende malingsystemer - Del 5: Beskyttende malingsystemer. All korrosjonsbeskyttelse må gjennomgå omfattende kontrollprosedyrer med dokumentert egenkontroll, supplert med uavhengig kontroll for spesielt utsatte komponenter. Generelt vil vi anbefale at bruken av rustfritt/syrefast stål begrenses så langt som mulig til fordel for overflatebehandlet varmforsinket stål. Dette blir billigere, gir mindre intensivt vedlikehold og viser seg å stå bedre over tid sammenlignet med rustfritt stål i aktuelle kvaliteter. Varmforsinking og overflatebehandling N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 15 av 33

16 Stålkonstruksjonene i svømmeanlegget skal generelt varmforsinkes før de overflatebehandles. Dersom dette ikke er mulig, skal det benyttes en grunning med sinkpasta som gir en viss katodisk beskyttelse. Alternativt kan større stålkonstruksjoner varmsprøytes med sink. Generelt Varmforsinket stål i kloridholdig svømmehallsatmosfære skal alltid overflatebehandles. Forbehandling utføres som angitt av malingsleverandør (avfetting, heftforbedrende grunning etc.). Forut for grunningen skal stålet sandblåses lett. Malingsystemene skal ha bindemiddel av epoxy (grunning) og polyuretan (dekkstrøk) og en total tørrfilmtykkelse på opp til 320 μm, avhengig av miljøklasse. Se NS-EN ISO Tabell A.1-A.8. Bolter, muttere og skiver i forbindelser skal være varmforsinket. De skal males med samme malingsystem som konstruksjonene. Alle stålkonstruksjoner skal leveres ferdig overflatebehandlet. Hengestag, braketter, forankringer Hengestag, braketter, forankringer av konstruksjoner med store laster og/eller vibrasjoner (tårn, sklier etc.), festebraketter for VVS- og ei komponenter skal utføres av varmforsinket og malt stål i korrosjonsklasse C5. Alternativt høyverdige rustfrie legeringene med minst 18 % nikkel, 6 % molybden og innslag av nitrogen og kobber kan brukes, for eksempel kvalitet eller (254 SMo). Vi gjør oppmerksom på at disse er dyre og vanskelige å få tak i. Konstruksjoner og utstyr av rustfritt stål Rustfritt stål i badeanlegg er vanligvis såkalt «syrefast stål». Dette er ingen entydig betingelse, og derfor presiseres dette nærmere mht. kvaliteter. Bare de mest høyverdige rustfrie legeringene med minst 18 % nikkel, 6 % molybden og innslag av nitrogen og kobber kan brukes, for eksempel kvalitet eller (254 SMo). Rekkverk og lignende av rustfritt stål Rekkverk, leidere og lignende i svømmehall og våtrom som avspyles regelmessig med rent vann og poleres kan utføres i «syrefast» stålkvalitet med maks 0,05 % C og minst 2,5 % Mo, for eksempel W. nr , , (SS 2343). Såkalt «syrefast» AISI 316 / 316L eller A4 med mindre enn 2,5 % molybden skal ikke anvendes. Behandling av rustfritt stål Overflaten skal være ren, feilfri og høyglanspolert. Stålet skal ha små spenninger og være uten trange spalter. Overflatene skal være lett tilgjengelige for renhold slik som hyppig spyling med rent vann. Børstet stål er uegnet i kloridholdig miljø og vil raskt bli brunt. Dette gjelder også artikler i dusjer og WC som ofte utføres i børstet stål. Dette tillates ikke anvendt i rom med høyere korrosjonsklasse enn C2. Sveiser må finslipes, og anløpningen skal fjernes ved beising og polering. Alle jernpartikler fra bearbeidingen må fjernes, og stålet skylles grundig med rent vann. Det må beskrives særskilte krav til montering av rustfritt stål og bruk av verktøy i denne forbindelse. Stålkomponenter skal prosjekteres slik at trange spalter under vann unngås. Alternativt må spaltene være 1,5-2 mm brede. N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 16 av 33

17 Aluminium Ubehandlet aluminium skal ikke benyttes inne i våtsonen. Eloksert/anodisert aluminium har betydelig bedre bestandighet der det holdes rent. Lakkert/plastbelagt aluminium skal ha et lakksjikt på minst μm, og det må dokumenteres at lakken har tilstrekkelig bestandighet mot svømmehallsatmosfære. Alle klipp /sagkanter må ettermales. Utvendig kan elokserte eller lakkerte aluminiumskonstruksjoner for miljøklasse C3 anvendes (C4 ved utblåsingsrister etc.). Sink Kobber- og titanlegert sink kan anvendes utvendig og innvendig i miljøklasse C1 og C2. Det er ikke egnet i kloridholdig eller sterkt sur atmosfære og frarådes derfor i svømmehall, fuktige tekniske rom og tilsvarende våte rom. 4.3 KRAV TIL VARMEISOLERING OG TETTHET I Tabell 2 er det presentert forslag til U-verdier for konstruksjoner og krav til lekkasjetall som skal legges til grunn for prosjektet. Det er også anslått veiledende isolasjonstykkelser for å oppnå U-verdikravet. Tabell 2. Krav til U-verdier og lekkasjetall for Kvinesdal svømmehall. Verdi Betydning U-verdi yttervegg 0,15 W/(m 2 K) * Ca. 300 mm isolert bindingsverk (λ=0,035 W/(m 2 K)). U-verdi yttervegg under terreng 0,15 W/(m 2 K) * Ca. 250 mm XPS (λ=0,038 W/(m 2 K)). U-verdi tak 0,13 W/(m 2 K) U-verdi golv på grunn 0,15 W/(m 2 K) U-verdi gulv i teknisk rom 0,15 W/(m 2 K) Gjennomsnittlig ca. 360 mm EPS (λ=0,035 W/(m 2 K)) Totalt ca. 250 mm isolasjon (λ=0,035 W/(m 2 K)). Totalt ca. 250 mm isolasjon (λ=0,035 W/(m 2 K)). U-verdi glass/vindu/dører, glassvegger inkludert karm/ramme 0,8 W/(m 2 K) Se Normalisert kuldebroverdi 0,03 W/(m 2 K) Bæresystemet plasseres i sin helhet på innsiden av isolasjonssjiktet. Der det evt. ikke vil være mulig, må det være min. 150 mm isolasjon som kuldebrobryter. Normalisert kuldebroverdi vil sannsynligvis bli lavere enn 0,03 W/(m 2 K). Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell, våt sone Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell, øvrige deler 0,3 h -1 0,8 h -1 Det skal ikke godtas synlige lekkasjer i våt sone ved termografering eller røyktesting. Ingen enhetslekkasjer skal være så store at det oppstår kondensering i konstruksjonen. Generelt god fokus på lufttetthet i byggefasen. En oversikt over krav til U-verdier i innvendige skillevegger mellom tørr og våt sone er gitt i Tabell 3. N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 17 av 33

18 Tabell 3. Krav til innvendige skillevegger mellom tørr og våt sone Bygningsdel ΔT 15 C 10 C ΔT < 15 C 5 C ΔT < 10 C U-verdi vegger, tak, gulv [W/(m 2 K)] 0,3 0,4 0,5 Glassvegger og vinduer [W/(m 2 K)] 1,6 2,0 3,0 Kravene for innvendige skillevegger bør anvendes så langt det er praktisk, men det vil i utgangspunktet ikke være nødvendig å etterisolere støpte eller murte vegger mellom tørr og våt sone. Vinduer mellom tørr og våt sone bør være to-lags glass. Dette gir også langt bedre lydisolasjon enn enkelt glass Hovedprinsipper varmeisolering Alle ytterkonstruksjoner må isoleres så godt at det ikke oppstår kondens på innvendig overflate. Ingen arealer skal ha mindre enn 150 mm isolasjon, klasse 35. Dersom konstruksjoner stikker ut av bygget som en utstikkende skive, virker dette som en kjøleribbe (radiatoreffekt). Kjøleribben øker varmetapet og gir lavere overflatetemperatur inne. I slike tilfeller kan det være nødvendig med mer isolasjon enn 150 mm. Kondensrisiko skal i slike tilfeller beregnes og dokumenteres. Dersom dampsperren ligger inntrukket i konstruksjonen, må minst % av varmeisolasjonen (varmemotstanden) ligge på kald side av dampsperren for klimaskall mot svømmehallsklima. Dersom noe av isolasjonen ligger på varm side av dampsperra må det vurderes/beregnes kondens- og muggrisiko i hvert tilfelle. Overflater og materialer skal generelt ikke ha høyere RF enn ca. 80 % for å redusere risiko for muggsoppvekst. Akustiske absorbenter plassert mot yttervegg i svømmehallsrommet må monteres slik at luft kan strømme mellom klimaskall og absorbent. Dette betyr i praksis at det er en luftspalte mellom absorbent og tak/vegg slik at grunnlag for kondens og muggsoppvekst ikke oppstår. Alle vinduene, ytterdører og glassfelt skal bestrykes med varmluft for å unngå kondensering. Plassering av rist skal gjøres så nært glasset som mulig. 4.4 BYGNING GENERELT Bygningen omfatter klimaskjerm, rom-delende elementer for bygning og overflater samt fast monterte innredninger og utstyr som ikke inngår i tekniske installasjoner. Bygget blir fundamentert på komprimerte masser i tillegg til betongpeler til fjell. Selve gulvkonstruksjonen blir en frittbærende plate, ca. 350 mm generelt og tykkere under selve bassenget. Bassengets dypeste del planlegges fundamentert direkte ned på den forsterkede bunnplaten. Veggene i svømmehallen skal utføres i plasstøpt betong, i utgangspunktet ca. 250 mm tykke. På grunn av tidvis høy grunnvannstand ved flom må hele kjellerkonstruksjonen støpes vanntett. Veggene må isoleres utvendig med fuktsikker isolasjon. Taket skal bestå av hulldekkeelementer i høye deler, og plattendekker på et primærbæresystem av betongdragere i lavere del hvor spennviddene er store. N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 18 av 33

19 Klimaskall skal bygges opp med sperresjikt, isolasjon og kledning i sin helhet plassert utenpå hovedbæresystemet slik at det blir enkelt å føre en kontinuerlig dampsperre på utsiden. Ytterkonstruksjoner, hvor sperresjikt (f.eks. dampsperre) føres forbi, må ikke kunne bevege seg i forhold til hverandre slik at sperresjiktet rives i stykker, slik som f.eks. vegghjørner, overgang vegg/tak etc. Disse må enten være bundet sammen slik at relative bevegelser unngås, eller sperresjikt utføres slik at bevegelser ikke skader sperresjiktet, f.eks. med "slakk". Skilleveggen mellom svømmehallen og garderoben skal utføres i plasstøpt betong. Skillende konstruksjoner mellom våt og tørr sone i garderoben skal oppføres med oppmurte blokker ført helt opp til underkant dekke. Blokkene må lufttettes på minimum én side, og det må lufttettes i overgangen mot hulldekke. Der det er skille mellom tørr og våt sone i lengderetningen til hulldekkeelementene, og det ikke er opplegg, må hullene lufttettes for eksempel ved bruk av utstøping Yttervegger over terreng Yttervegger i svømmehallen skal utføres i plasstøpt betong, ca. 250 mm tykkelse. Veggene skal diffusjonstettes med helklebet asfalt dampsperre av type Icopal Base eller tilsvarende, minimum 2,5 mm tykk og fleksibel. Dampsperren skal plasseres mellom isolasjon og betong, det vil si helklebet på utsiden av betongen før utvendig isolering monteres. Det skal være vindsperre av plate- eller rullprodukt med ekstra vindsperre av rullprodukt eller tape i alle utvendige hjørner, skjøter og overganger mot andre bygningsdeler eller konstruksjoner, samt drenerende og luftet sjikt mellom vindsperre og utvendig overflate. Under alle bunnsviller skal det legges inn en svillemembran eller annet kapillærbrytende og lufttettende materiale, slik at overgangen mellom ringmur og bunnsvill blir lufttett og fuktsikker. For prinsipper på oppbygging av yttervegg, se Figur 6. N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 19 av 33

20 Figur 6. Prinsipiell oppbygging av utvendig isolert betongvegg og overgang mot takkonstruksjon, her hulldekke. Det må generelt tas hensyn til at ikke alle vindsperrematerialer er UV-stabile, og type vindsperre må sees i sammenheng med valg av utvendig kledning. Ytterkonstruksjoner og fuger skal følge prinsippet om to-trinns tetting. Ytterkonstruksjoner må utføres med luft- og damptette sjikt med stor mekanisk styrke og dampmotstand. Skjøter, overganger og tilslutninger må ha luft- og diffusjonstette skjøter og kontinuerlig dampsperre- og vindsperresjikt må etterstrebes i alle detaljer. Feste av kledning etc. må ikke perforere dampsperren slik at det kan oppstå luftlekkasjer. Føring av rør og el-anlegg gjennom dampsperren i klimaskallet skal begrenses til et absolutt minimum. Slike gjennomføringer krever omfattende tettetiltak. Trekkerør for elektriske føringer må i tillegg tettes med fugemasse Yttervegger under terreng Terrenget rundt bygningen skal utformes for å lede vann vekk fra bygningen. Se spesielt Byggforskserien, byggdetaljer Utvendig fuktsikring av bygninger for mer informasjon. Prinsippene for drenering og bortleding av overflatevann er: Fallet ut fra bygningen skal være minimum 1:50 i en avstand på minst 3 m fra vegg. Det benyttes drenerende masser for å hindre at overflatevann blir stående mot vegg. N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 20 av 33

21 Utvendige overflatematerialer som benyttes i vegger mot terreng skal ha drenerende tekstur. Fiberduker skal gjøre at massene og materialene beholder sine drenerende egenskaper. Yttervegger mot terreng skal isoleres utvendig med ca mm XPS og grunnmursplate med knaster. I overgangen over/under terreng foreslås ytterveggen isolert med skumglass som limes mot betongkonstruksjonen. Dette gir en robust basis for både beslag og overflate. Isolasjonstykkelsen kan varieres slik at sålebenkbeslag ikke blir urimelig dype. Figur 7. Innsetting av vindu og avslutning av yttervegg mot terreng Vinduer, dører og porter Vinduene og dører som skal brukes i prosjektet må ha en CE godkjenning, og bør være godkjent av Norsk dør- og vinduskontroll. Produktet skal ikke inneholde materialer som er angitt på OBS-liste fra Miljøverndepartementet. U-verdier for dører og vinduene skal være beregnet og dokumentert etter NS-EN ISO For svømmehallen foreslås å stille følgende krav til utforming av dører og vinduer: Alle vinduer og dører skal ha trelags glass med argonfylling, samt lavemisjonsbelegg på indre og midtre glass. U-verdi for samlet konstruksjon beregnet etter NS EN ISO skal ikke være høyere en 0,8 W/m 2 K. Alle karmer utføres i aluminium, bruk av trevirke er ikke tillatt. Det skal være avstandsprofiler i varmeisolerende materiale, Superspacer, Swisspacer eller tilsvarende slik at overflatetemperaturen på karmene ikke blir lavere enn 22 C ved dimensjonerende utetemperatur. N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 21 av 33

22 Andre deler på dører og vinduer skal også utføres slik at temperatur på overflater ikke er lavere enn 22 C ved dimensjonerende utetemperatur. Fugen rundt vindu/dør må isoleres og lufttettes på kald side og damptettes på varm side (med bruk av fugemasse). Dører i svømmehallen må utføres i aluminium eller PVC/glassfiberforsterket plastikk, og være godkjent for bruk i svømmehallsklima. Dører skal generelt utstyres med dørpumper for å sikre at de ikke blir stående åpne og punkterer undertrykket i våtsonen. Alle deler som ikke er utført i aluminium eller glass skal utføres med produkter og materialer som ikke vil korrodere. Alle bunnkarmer og horisontale vindussprosser skal ha fall innover på min. 1:40 slik at vann renner ned av seg selv. Totrinns tetting og drenering av bunnglassfalsen, se Figur 8. Underkant av vinduet skal sikres med membran uavhengig av vindusplassering. Vi anbefaler at det monteres en membran under vannbrettbeslaget som trekkes inn under vinduet. Membranen brettes opp 50 mm i smyg. Vannbrettbeslaget skal ha fall minimum 1:5. Horisontale og/eller dype vindussprosser skal unngås så langt som mulig. Dette for ikke å redusere rekkevidden av luftbestrykningen av vinduene. Badstudører skal være utadslående, selvlukkende og uten terskel. Det anbefales plastlaminatdører eller dører i herdet og laminert glass og håndtak i materialer med lav varmekapasitet (tre). Nødvendig solavskjerming samt solfaktor på vinduer må vurderes opp mot minstekravet gitt i TEK b) «Total solfaktor for glass/vindu (g t ) skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade, med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov.» N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 22 av 33

23 Figur 8. Prinsipp for vindusinnsetting På grunn av den høye duggpunktstemperaturen i svømmehallen (våtsonen) er det nødvendig å bestryke vindusflater med tørr, overtemperert luft. Luften planlegges tilført via innstøpte kanaler i kjellerveggen som avsluttes med et lite fordelingskammer med rist i toppen. Dette blir liggende oppå flisgulvet i flush med bunnprofil på vinduene. Systemet detaljutformes av RIV i samarbeid med ARK Innervegger Innervegger som utsettes for vannsøl eller spyling fra rengjøring, må utføres i robuste materialer, dvs. støpte eller murte konstruksjoner. De bør i tillegg ha et vanntett sjikt for eksempel med påstrykningsmembran og keramiske fliser med fugemørtel på herdeplastbasis. Påforingsvegger, eksempelvis for toaletter, må utføres med stål bindingsverk og kledning med sementbaserte plater type Knauf Aquapanel eller tilsvarende. Gips anbefales generelt ikke anvendt som underlag for flis pga. sensitiviteten for fukt og potensialet for muggsoppvekst. Påforingsvegger bør stå på minimum 50 mm høy støpt eller murt sokkel for å sikre en god overgang mellom gulv og vegg. I våt sone skal vinduer og dører ha karm i aluminium. Profilene skal være drenerte, ha brutt kuldebro, tette sammenføyninger og kanttetting. Alle komponenter i metall må ha tilstrekkelig korrosjonsbeskyttelse, C4/C5. For dører og vinduer i skillet våt/tørr sone benyttes membran i smyget. Membran limes og klemmes mot betong og karm. Fugetetting med elastisk fugemasse og bunnfyllingslist på begge sider. N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 23 av 33

24 Dører utføres i aluminium eller glassfiber. Metaller må tilfredsstille den høyeste korrosjonsklassen av de områder de grenser mot. Innvendige glassvegger utføres i aluminium og 2-lags isolerglass (U-verdi 1,6 W/m 2 K). I våt sone skal det brukes smøremembran og flis i henhold til flisbeskrivelse. I dusjrom legges membran og flis til over himling, mens på øvrige vegger bør det legges membran og flis til i gjennomsnitt 1 meter over ferdig gulv. Dette gjelder også garderobe tilknyttet dusjrom. Over dette nivå malt overflate Dekker, overflater Basseng Bassengene planlegges i betong. Disse støpes vanntett, og flislegges uten bruk av membran. Dette er den normale løsningen for basseng i Norge, og er en robust og utprøvet løsning. Det stiller imidlertid store krav til utførende med tanke på tetthet i støpeskjøter. For nærmere opplysninger se beskrivelse fra RIB samt flisbeskrivelse. Gulv og vegger rundt basseng Generelt skal det i våt sone benyttes sementbasert smøremembran og flis. Gulvet rundt basseng støpes med fall direkte i konstruksjonsbetongen hvor det legges smøremembran og flis direkte. På veggene inn mot garderobedelen samt vegger for øvrig legges det kun sokkelflis. Se ellers flisbeskrivelse for nærmere detaljer. Gulv og vegg i dusjsonen Her gjelder følgende: Smøremembran over påstøp, elastisk tettebånd over alle dilatasjonsfuger. Keramisk flis på gulv og opp til himling iht. flisbeskrivelse Epoksy fugemasse, gjelder både gulv og vegg. Øvrige gulv våt sone Smøremembran over påstøp. Keramisk flis iht. flisbeskrivelse. Forsterket sement fugemasse iht. flisbeskrivelse. Gulv for øvrig Stålglattet betong, eventuelt epoksymaling i tekniske rom. N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 24 av 33

25 4.4.6 Tak Takkonstruksjonen planlegges med hulldekkeelementer som hviler på yttervegger i høy del, og plattendekker på et primærbæresystem av prefabrikerte betongdragere og ytterveggene i lavere del med større spennvidder. Det må legges en helklebet asfalt dampsperre av type Icopal Base eller tilsvarende, minimum 2,5 mm tykk og fleksibel på oversiden av hulldekker/plattendekker. Oppå dette bygges et kompakt tak med fall mot innvendige sluk. Det foreslås at nedløp tas ned i yttervegg for å unngå innvendige rørføringer samt perforering av dampsperren i taket. Figur 6 viser foreløpig detalj av tak og overgang mot vegg Gulv på grunnen Et lite areal av 1. etasje er kjellerløs og må bygges som golv på grunn. Gulvet kan bygges opp med isolasjon av EPS med tykkelse ca. 250 mm. Golvet må ha radonsperre i form av en radonmembran. Gulv på grunn plan 1 kan bygges opp med radonmembran mellom to lag av isolasjon, slik som plassering B i Figur 9. Ved den anbefalte plasseringen av radonmembranen vil det være fullt mulig å installere radonbrønner på et senere tidspunkt ved evt. behov, uten å ødelegge radonsperren. På grunn av bygningens utforming, står man relativt fritt mht. plassering av slike brønner. Vi mener dette ivaretar forskriftens intensjon og krav i 13-5 (2) b) om å legge til rette for senere tiltak. Figur 9. Alternative plasseringer for radonmembran i gulv på grunn der vi anbefaler plassering B (Byggdetaljer ). For å redusere risikoen for luftlekkasjer fra grunnen skal antall gjennomføringer i radonmembranen være færrest mulig. Å samle flere rør/kabler i samme gjennomføring kan være fordelaktig dersom dette er mulig. Hvis man får plassert de fleste gjennomføringene i et teknisk rom, er det enklere å inspisere og eventuelt utbedre dem. Det er svært viktig å tette godt i alle gjennomføringer og ved tilslutninger. Tetting kan oppnås ved bruk av mansjetter som er dokumentert sammen med den aktuelle membranen eller man kan tette med en flytende, elastisk fugemasse som har god vedheft mot membranen Gulv i kjeller Kjellergulvet er en frittbærende plate på 350 mm eller tykkere, støpt vanntett. Slik det er gitt i Byggforsk detaljblad , kan betonggulv på grunnen i seg selv utgjøre radonmembranen dersom den gjøres tilstrekkelig tett mot inntrenging av luft fra grunnen. Det forutsetter at tilslutninger, støpeskjøter og gjennomføringer er tettet forsvarlig. Siden gulvet skal støpes vanntett, forutsettes det at det er tilnærmet N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 25 av 33

26 rissfritt, og at betonggulvet i seg selv utgjør radonsperren. Dette kan anses å være en preakseptert løsning. På grunn av løsningens robusthet anses det ikke som nødvendig å tilrettelegge for ytterligere tiltak i grunnen i form av drensledninger eller annet. Kjelleren isoleres med 200 mm XPS på undersiden av bunnplaten. Dette vil gi noen kuldebroer i forbindelse med pelehoder, men disse utgjør under 1 % av gulvarealet. Det anses derfor som forsvarlig å isolere på undersiden. Dette gjør også at det blir minimalt med kuldebrovirkning i overgangen mellom gulv og yttervegg Bortledning av vann Det må være sluk/avløp i alle arealer med vannsøl. Membraner må ha fall. Golv i svømmehallen skal ha fall minst 1:70. Håndbok 52 pkt anbefaler fall på gulv rundt bassenget på 1:50 (2 %). Det må stilles krav til toleranser for ferdig overflate/flis slik at det ikke blir stående vann. Det skal tegnes ut fallplaner for alle gulv med vannsøl. Denne skal godkjennes av byggherre før arbeidene starter. Konstruksjoner som blir utsatt for vannsøl må utformes slik at vannet renner av og ikke blir liggende Vanntetting Det skal være vanntett betong på dekket rundt bassenget og andre arealer med vannsøl. Det må i tillegg påføres sementbasert smøremembran for å sikre vanntetthet i tilslutninger og rundt gjennomføringer. Alle rom hvor det kan bli vannsøl må ha vanntett golv og sluk. Membraner må ha tett tilslutning til tilstøtende konstruksjoner og sluk/nedløp. Membraner føres opp på tilstøtende vegger og konstruksjoner. Detaljer og avslutninger mot vegg/søyler etc. må tåle spyling og vannsøl. Festebolter for konstruksjoner som stupetårn etc. må ikke perforere membranen slik at det gir risiko for vannlekkasjer. Det skal ikke være gjennomføring av tilluftskanaler og lignende i gulv med mye vannsøl. Deler av yttervegger og konstruksjoner som utsettes for vannsøl og spyling må påføres slitesterk overflatebehandling som hindrer vanninntrenging/oppfukting. N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 26 av 33

27 5 Spesielle krav til produkter 5.1 GENERELT Kapittel 3 i TEK10 stiller krav til produkter og materialer brukt til byggverk, og hvilke godkjenninger disse skal ha. Entreprenør er ansvarlig for å sjekke at materialer og produkter som brukes har godkjenning som tilfredsstiller kravene i TEK. For spesielle produkter vil det kreves at dokumentasjon av valgte produkter og materialer forelegges før igangsetting med arbeidet eller utførelse av dette produktet. For prosjektering og utførelse av svømmehallen, henvises det til Byggforsk Håndbok 52 Bade- og svømmeanlegg. 5.2 PRODUKTER RELEVANT FOR SVØMMEHALLER Relevante produkter for dette prosjektet der det stilles spesielle bygningsfysiske krav er blant annet: Dampsperre Vindsperre Fugemasse og tetteprodukter Flis og lim Membraner og tekking Vinduer og dører Overflatematerialer Rekkverk, leidere osv. (i forbindelse med korrosjon) Teknisk utstyr (i forbindelse med korrosjon) Festemidler (i forbindelse med korrosjon) Iht. anbefalinger fra Byggkeramikkforeningen skal vannkvaliteten som benyttes i svømmebassengene analyseres før valg av membraner, lim og fugemasser. N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 27 av 33

28 5.2.1 Dampsperre Dampsperre skal være testet og godkjent i henhold til EN Dampsperre skal generelt ha en dampmotstand med Sd-verdi på 10 m i henhold til Sintef Byggforsk anbefalinger. For våtsoner i svømmehaller kreves det en Sd-verdi på 50 m. Dampsperre skal kunne limes, tapes og eller sveises. Det er en usikker løsning bare å klemme skjøtene. I tillegg skal dampsperren legges med "slakk" på konstruksjoner der det kan forventes noe bevegelse. For vegger i våtsonen benyttes en robust asfalt dampsperre, type Icopal base eller tilsvarende, med minimum 2,5 mm tykkelse. Dampsperren skal være sveisbar i alle skjøter samt mulig å helklebe til fast underlag. Asfalt membran tetter rundt eventuelle festemidler, og når den er klebet til underlaget vil ikke eventuelle luftlekkasjer spre seg videre. Riktig valg av produkt og utførelse vil sikre at damptettingen i svømmehallen er ivaretatt. For arealer i tørr sone benyttes en dampsperre av 0,2 mm PE folie Vindsperre Vindsperre skal være testet og godkjent i henhold til EN eller EN Vindsperre skal ha en dampmotstand med en ekvivalent luftlagstykkelse som er mindre enn < 0,5 m i henhold til SINTEF Byggforsk anbefalinger. Vindsperre skal kunne tapes med produkter med dokumenterte egenskaper. Mange vindsperrer er ikke UVbestandige, og må ikke brukes i kombinasjon med kledninger hvor det kan komme sollys inn på vindsperren. Generelt er det beskrevet bruk av GU-gips pluss folievindsperre. For atriet hvor det er beskrevet bruk av glasskledning er vindsperren erstattet med sementbaserte plater. Dette fordi gips ikke tåler vedvarende temperaturer over 50 C, og folievindsperre ikke tåler UV-stråling. Alle overganger klemmes og skjøtes. Alle tilslutninger til omliggende konstruksjoner skal gjennomføres ved taping og evt. fuging (ved vinduer og mot betong-/murkonstruksjoner) Membraner, flislim, fugemasse og fliser Krav til membraner, flislim, fugemasse og fliser vil bli beskrevet i flisbeskrivelsen i detaljprosjektet Overflatematerialer Svømmehall og garderober/våtrom: Alle materialer og overflateprodukter som er utsatt for høy luftfuktighet eller direkte vannsprut skal utføres slikt at disse materialene ikke skades av vann, klorider med mer. For svømmehallen gjelder spesielt følgende krav til materialer og produkter: Korrosjonsmotstand etter krav i dette notatet Vaskbarhet Rengjøring med kaldt fersk vann (uten tilsatte klorider eller salter) N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 28 av 33

29 Innvendige overflater i badeanlegget skal ikke kles med materialer som har en isolerende virkning, som absorbenter, plater med lav varmekonduktivitet eller lignende. Overflater som er utsatt for direkte vannsprut skal ikke inneholde organisk material, dvs. papir, tre mm. N:\513\57\ \5 Arbeidsdokumenter\Detaljprosjekt Premissdokument bygningsfysikk.docx Side 29 av 33