Fides AS. Fidestunet. Premissdokument bygningsfysikk. RIBfys Oppdragsnr.:

Transkript

1 Fides AS Fidestunet Premissdokument bygningsfysikk RIBfys Oppdragsnr.:

2 Mindre tekstuelle endringer Daan Boonstra Oppdatert iht. siste prosjekteringsunderlag Daan Boonstra Send ut til prosjekteringsgruppe for høring. Daan Boonstra Alexander Marini Alexander Marini Alexander Marini Knut Tore Skjerve Knut Tore Skjerve Knut Tore Skjerve Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Side 2 av 18

3 Innhold 1 Innledning 4 2 Prosjektets rammer og plassering Bygning Klima 5 3 Identifiserte krav TEK Veiledninger Veiledning til TEK SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Byggebransjens våtromsnorm Håndbok 50 Fukt i bygninger Produktveiledninger 7 5 Anbefalte løsninger Yttervegger under terreng Gulv mot grunnen og radonsikring Gulv mot parkeringskjeller og vegger i parkeringskjeller Gulv mot friluft Kulverter, gruber, fundamenter, sjakter Yttervegger over terreng Lufttetthet Vinduer, dører og solvaskjerming Flate tak generelt Flate tak uten trafikk eller beplantning Tak over teknisk rom (underetasje) Teknisk rom Kuldebroer Beslag Våtrom Byggfukt 18 Side 3 av 18

4 1 Innledning Dette dokumentet redegjør for de overordnede bygningsfysiske premissene for byggeprosjektet Fidestunet. Dokumentet referer til de bygningsfysiske kravene vi anser som mest aktuelle for Fidestunet, men er på ingen måte uttømmende. Det henvises først og fremst til Plan- og bygningsloven for flere og mer utdypende krav. Bygningsfysikk er i SAK h) et eget sentralgodkjenningsområde for ansvarsrett for prosjektering. I ethvert byggeprosjekt som er søkt iht. TEK10 skal det være et foretak som er ansvarlig prosjekterende for bygningsfysikk. Ansvarlig prosjekterende har et ansvar gitt i Plan- og bygningsloven. Dette dokumentet omfatter prinsipper for fuktsikring, varmeisolering og lufttetthet av konstruksjoner og radonvurderinger. Energiberegninger og U-verdier omfattes av notatet "RIBfys02 Energinotat". Premissdokumentet fokuserer på klimaskillende konstruksjoner, dvs. gulv, yttervegger, tak og innvendige skillekonstruksjoner for våtrom. Premissdokumentet bør videreutvikles når prosjektet bestemmer mer konkrete konstruksjonsløsninger. Bygningsfysiker bør involveres i prosessen og skal se gjennom alle relevante detaljtegninger når rammene fortsatt er tilstrekkelig åpne for forbedring av løsninger. Side 4 av 18

5 2 Prosjektets rammer og plassering 2.1 BYGNING Fides AS skal samlokalisere diverse avdelinger i et nytt bygg, Fidestunet, på Værnesgata i Stjørdal. Fides AS har som formål å gi individtilpassede tilbud til sine brukere, og ha spisskompetanse innenfor aktivitetsfremmende og arbeidsrettede tiltak. Bygget er på 2 etasjer, og er ca m 2. I tillegg bygges det en parkeringsgarasje med teknisk rom og garderober i U1. På tak er det tiltenkt to teknisk rom, se figur 1. Bæring er tenkt i inntrukket betongsøylene med hulldekkeelementer. Fasadeoppbygning i isolert bindingsverk. Figur 1 Fidestunet, IFC-utsnitt fra ARK. 2.2 KLIMA Følgende data er hentet fra Skarland Press' M21 Klimadata for Værnes og SINTEF Byggforsk: DUTv = -21,1 C DUTs = 24,9 C Årsmiddeltemperatur = 5,0 C Høyeste månedsmiddeltemperatur = 13,7 C Laveste månedsmiddeltemperatur = -3,4 C Årlig nedbør er ca. 900 mm Værnes er medium utsatt for slagregn Mest vind fra vest og sørøst. Råtefaren er høy. Det bør tas hensyn til råtefaren og slagregnpåkjenning ved prosjektering av bygget. Side 5 av 18

6 3 Identifiserte krav Det er i hovedsak Forskrift om tekniske krav til byggverk til Plan- og Bygningsloven, Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) som stiller kravene til byggets bygningsfysikk. 3.1 TEK10 Byggteknisk forskrift (TEK10) utgjør det forskriftsmessige grunnlaget for de bygningsfysiske forholdene. De viktigste forholdene som har betydning for den bygningsfysiske prosjekteringen er: TEK Paragraf tittel Ansvarsfordeling 13-4 Termisk inneklima Ivaretas av Totalentreprenør og/eller RIV 13-5 Radon Dette dokumentet redegjør for premissene. Endelige detaljer mot gulv (RIB) bør vise hvordan løsninger blir implementert Lys Ivaretas av ARK Utsyn Ivaretas av ARK Generelle krav om fukt Dette dokumentet redegjør for Fukt fra grunnen premissene. Relevante detaljer (ARK og RIB) bør vise hvordan løsninger blir Overflatevann implementert Nedbør Fukt fra inneluft Byggfukt Våtrom og rom med vanninstallasjon Kapitel 14 Energi Energiberegninger er utført se RIBFys02 - Energinotat Side 6 av 18

7 4 Veiledninger Veiledninger gir ingen direkte krav som må følges. Veiledningene skal være hjelpemiddel som gir metoder og løsninger for å tilfredsstille kravene. Veiledning om tekniske krav til byggverk, SINTEF Byggforsks detaljblader (Byggforskserien), Byggebransjens våtromsnorm (BVN) og Håndbok 50 Fukt i bygninger er de viktigste veiledningene til hvordan kravene i forskrifter kan oppfylles. Disse veiledningene gir grunnlag for preaksepterte løsninger. Dersom det velges løsninger som strider imot prinsipper i disse veiledningene, må disse utredes og dokumenteres spesielt. 4.1 VEILEDNING TIL TEK10 Veiledningen til TEK10 forklarer og gir en utdypelse av kravene i TEK10 og gir føringer for hvordan kravene kan etterkommes i praksis. Veiledningen inneholder også en del råd om hvordan bygninger kan bli bedre enn minimumskravene. 4.2 SINTEF BYGGFORSK KUNNSKAPSSYSTEMER Den desidert viktigste veiledningen for bygningsfysiske forhold er SINTEF Byggforsks byggdetaljblader. Disse dekker stort sett alle relevante forhold mht. god utforming av byggdetaljer for å ivareta så vel energimessige forhold som fuktsikkerhet og bestandighet. Det er naturlig at alle detaljløsninger er basert på løsninger i Byggforskserien dersom spesielle forhold ikke tilsier annet. 4.3 BYGGEBRANSJENS VÅTROMSNORM Byggebransjens våtromsnorm, ofte forkortet til BVN eller Våtromsnormen, er utarbeidet av Fagrådet for våtrom (FFV) i samarbeid med SINTEF Byggforsk. BVN er et verktøy for planlegging og utførelse som har til formål å heve kvaliteten på våtrom med hensyn til tetthet, funksjon og varighet. BVN er tilpasset de lover, forskrifter og standarder som til enhver tid gjelder og er i samsvar med løsningene i Byggforskserien. 4.4 HÅNDBOK 50 FUKT I BYGNINGER Håndboken gir en samlet framstilling av problematikken rundt fukt i bygninger og konstruksjoner og behandler temaet i hele sin bredde. Det er naturlig å anvende boken som referanseverk for den videre prosjekteringen. 4.5 PRODUKTVEILEDNINGER Produktblader og monteringsveiledere fra produsenter gir de nødvendige kunnskaper om hvor, når og hvordan et produkt kan benyttes og hvilke forutsetninger det behøver for å fungere. Det er generelt svært viktig at materialer og produkter ikke planlegges brukt i strid med produsenters eller leverandørers anbefalinger. Dette kan gå på mange forhold, men eksempelvis bruksområde er svært relevant å nevne. Side 7 av 18

8 5 Anbefalte løsninger De anbefalte løsningene ivaretar kravene i kapittel 3 og er preaksepterte iht. veiledningene i kapittel YTTERVEGGER UNDER TERRENG Terrenget rundt bygningen skal utformes for å lede vann vekk fra bygningen. Se spesielt Byggforskserien, byggdetaljer Utvendig fuktsikring av bygninger for mer informasjon. Prinsippene for drenering og bortleding av overflatevann er: Fallet ut fra bygningen skal være minimum 1:50 i en avstand på minst 3 m fra vegg. Det benyttes drenerende masser for å hindre at overflatevann blir stående mot vegg. Utvendige overflatematerialer som benyttes i vegger mot terreng skal ha drenerende tekstur. Fiberduker skal gjøre at massene og materialene beholder sine drenerende egenskaper. Alle yttervegger mot terreng bør utføres med grunnmursplate med knaster og isoleres utvendig med XPS. Over terreng bør isolasjonen dekkes med enten armert puss eller fibersementplate som overflate. 5.2 GULV MOT GRUNNEN OG RADONSIKRING Det er ikke krav om radonsperre i kjellergulvet der det ikke er oppholdsrom i kjelleren, i henhold til Veilederen til TEK Radon, tredje ledd: "I bygning med godt ventilerte grunnplan som ikke har rom for varig opphold, vil det normalt ikke være behov for tiltak etter annet ledd. Eksempler kan være parkeringskjellere eller grunnplan med kun boder og lagerrom. Det ventilerte grunnplanet må være avgrenset mot øvrige plan med betong eller annet skille med tilsvarende lufttetthet, inkludert tetthet ved gjennomføringer, sjakter, trapperom og dører." Dette forutsetter lufttette overganger mot vegger, fundamenter, etc. til arealene som er rom for varig opphold. Arealene som står i direkte forbinding med rom for varig opphold er angitt med blått i Figur 2. I tillegg er disse arealene oppvarmet og må derfor tilfredsstille energikravene. Side 8 av 18

9 Figur 2 Arealene i forbinding med rom for varig opphold (plan 1). Det må legges radonsperre, og overganger mot vegger, fundamenter, etc. må utføres lufttett. Yttervegger mot terreng i plasstøpt betong er tilstrekkelig lufttette, så ytterligere radonsikringstiltak er ikke nødvendige. Det bør legges XPS som varmeisolasjon for gulv på grunnen og som fuktsperre i gulvet legges radonmembran. Tykkelsen på lag av XPS må sees iht. energiberegningene. Vi anbefaler at det legges radonmembran som radonsperre mellom to lag isolasjon, slik som plassering B på figur 3 for alle gulv på grunnen, evt. med unntak av gulv i parkeringsareal. Side 9 av 18

10 Figur 3 Alternative plasseringer for radonmembran i gulv på grunn. Fra Byggdetaljer (SINTEF Byggforsk, 2012). Vi anbefaler plassering B. Membranen bør legges på ferdig avrettet underlag av isolasjon. I tillegg vil den plasstøpte betongplaten også bidra som radonsperre, så membranen er egentlig en ekstra radonsikring i tillegg til betongen. På oversiden beskyttes membranen med isolasjon og evt. beskyttelsesplast eller annet beskyttelses- og glidesjikt. Membranen festes til fundamenter, vegger, etc. med tape som samhører med radonmembranen eller fuges og klemmes med lekt, se figur 5. Til ringmur kan membranen klemmes mellom topp ringmur og bunnsvill, se figur 4. Figur 4 Radonmembranen klebes og klemmes mot betongveggen med klemlist av plast eller korrosjonsbestandig metall. Fra Byggdetaljer (SINTEF Byggforsk, 2012). Ved den anbefalte plasseringen av radonmembranen vil det være fullt mulig å installere radonbrønner på et senere tidspunkt ved ev. behov, uten å ødelegge radonsperren. På grunn av bygningens utforming, står man relativt fritt mht. plassering av slike brønner. Vi mener dette ivaretar forskriftens intensjon og krav i 13-5 (2) b) om å legge til rette for senere tiltak. Tilkjørte masser kan være en kilde til radon. Det må derfor foretas kontroll av tilkjørte løsmasser mht. uran- og radonholdige bergarter for å forhindre at disse representerer en økt risiko for radon. Side 10 av 18

11 De fleste produsenter/leverandører kan fremlegge aktuell dokumentasjon. Veiledningen til TEK10 gir følgende anbefaling: "Innholdet av radium 226 i tilkjørt masse som skal benyttes under eller rundt konstruksjonen, bør ha dokumentert lav radonavgivelse og ikke overstige 300 Bq/kg." Vi mener at disse skisserte prinsippene vil bidra til å ivareta Byggteknisk forskrift 13-5 Radon. For øvrig vises det til Byggforskserien, Byggdetaljer GULV MOT PARKERINGSKJELLER OG VEGGER I PARKERINGSKJELLER I første etasje vil det være arealer med gulv mot parkeringskjeller. Bæresystemet bør kuldebroisoleres. Nødvendig tykkelse på kuldebroisolasjon og isolasjon under dekke bør sees i sammenheng med eventuelle kuldebroer og energiberegning. I prinsippet bør isolasjonen gå kontinuerlig rundt arealene angitt i Figur 2, siden arealene er oppvarmet. Isoleringsprinsipp er angitt i Figur 5. Figur 5 Isoleringsprinsipp gulv mot parkeringskjeller og rundt oppvarmete arealene. Alternativt kan man også inkludere lager/tjenestebil i klimaskjermen. Side 11 av 18

12 5.4 GULV MOT FRILUFT I andre etasje vil det være arealer med gulv mot friluft. Bæresystemet må kuldebroisoleres. I prinsippet bør isolasjonen gå kontinuerlig fra fasaden i etasjen over, forbi dekkeforkanten, under utkraget dekke og føres mot isolasjonen i fasaden i etasjen under, se Figur 6. Isolasjonen bør sikres mot anblåsning med en vindsperre. Nødvendig tykkelse på kuldebroisolasjon og isolasjon under utkraget dekke gis av energiberegning. Figur 6 Isoleringsprinsipp gulv mot friluft, samt under teknisk rom 5.5 KULVERTER, GRUBER, FUNDAMENTER, SJAKTER Betongkonstruksjoner under terreng fører ofte til vesentlige bidrag i kuldebroregnskapet. Det er viktig å isolere kulverter, gruber, fundamenter og sjakter på en fornuftig måte, slik at kuldebrobidraget holdes på et minimum. Hvis det er mulig bør alle betongkonstruksjoner isoleres kontinuerlig rundt. Dette er ofte ikke mulig, spesielt for fundamenter. Det er ønskelig at alle betonggulv brytes med XPS i overgang mot ringmur, helst 50 mm eller 70 mm XPS. Ringmurer og andre betongkonstruksjoner som ligger i randen av bygget bør isoleres utvendig med 100 mm XPS til og med front av bankett. I tillegg må det medtas nødvendig markisolasjon. Innvendig side bør isoleres med 50 mm XPS vertikalt til topp bankett. Dersom betonggulv er brutt mot ringmur er det tilstrekkelig med 50 mm XPS på utsiden av ringmur ned til topp bankett. Betongkonstruksjoner som ligger under bygget isoleres med 50 mm XPS vertikalt ned til topp bankett. Utover disse prinsippene bør bygningsfysiker i prosjektet vurdere detaljene sammen med RIB. Side 12 av 18

13 5.6 YTTERVEGGER OVER TERRENG Vi foreslår at det prosjekteres isolerte bindingsverkskonstruksjoner med minimum følgende prinsipper (gjelder ikke for våtrom): Dampsperre som generelt er trukket ut ca. 50 mm fra utside innvendig kledning. Vindsperre av plate- eller rullprodukt med ekstra vindsperre av rullprodukt eller tape i alle utvendige hjørner, skjøter og overganger mot andre bygningsdeler eller konstruksjoner. Drenerende og luftet sjikt mellom vindsperre og utvendig overflate. For isolerte betongvegger gjelder samme prinsipp med unntak av at betongen fungerer som dampsperre og at det derfor ikke vil være behov for dampsperre i tillegg. Det kan være synlig betong som overflate. Vi anbefaler at alle dampsperreskjøter klemmes eller tapes. PE-folier er ikke motstandsdyktige mot UV-stråling og bør derfor ikke eksponeres for dagslys over lang tid. Ved gjennomføringer i diffusjonssperre bør det benyttes mansjetter eller tapes omhyggelig for å opprette tilfredsstillende lufttetthet. Diffusjonssperren bør legges med slakk på konstruksjoner der det kan forventes noe bevegelse. Under alle bunnsviller bør det legges inn en svillemembran eller annet kapillærbrytende og lufttettende materiale, slik at overgangen mellom ringmur og bunnsvill blir lufttett og fuktsikker. Mellom stender og innervegg av betong bør det evt. også legges inn svillemembran for å sikre god lufttetthet. Dampsperre bør tapes eller klemmes og fuges mot betongoverflate gulv og tak hvis det er vanskelig å føre den forbi etasjeskiller. Dette gjelder tilsvarende for innervegg av betong. Se også neste kapitel 5.7 Lufttetthet. Side 13 av 18

14 5.7 LUFTTETTHET Lufttettheten bestemmes av bl. a valgt, vind- og dampsperreprodukt (f.eks. plater eller rullprodukt), tetteløsninger, (f.eks. vindusinnsettingsmetode, tetting mellom betong/bunnsvill, mansjettløsninger), håndverksmessig utførelse og fuktforholdene. For å oppnå god lufttetthet bør det planlegges nøye med et kontinuerlig vind- og dampsperresjikt, se Figur 7. Detaljene må være gjennomførbar av utførende. Figur 7 Det må planlegges med kontinuerlig vind- (rødt) og dampsperresjikt (blå) Entreprenøren må dokumentere lufttettheten til bygget ved ferdigstillelse. Trykktesten skal gjennomføres iht. NS-EN 13829:2000+NA:2010. Det er ingen minstekrav til lekkasjetall n50 i for prosjektet, men det er antatt 1,0 h -1 i energiberegningene (se RIBfys02 Energinotat) Minimum 10 % av byggets oppvarmede BRA skal trykktestes, men det anbefales at mest mulig av bygget undersøkes. Bygget bør trykktestes første gang når vindsperre er montert slik at evt. utettheter er lett tilgjengelige for utbedring. Luftlekkasjepunkter kan oppdages ved å benytte termograferingsutstyr eller ved å benytte røykampuller. Erfaringene fra testen kan da også videreføres til øvrige deler av bygningen. Før målingene gjennomføres må bygget forberedes. Vannlåser må fylles med vann, ventiler må lukkes og andre åpninger som senere skal stenges må midlertidig tettes. Målingene bør gjennomføres i en tid uten mye aktivitet på byggeplassen fordi det ikke vil være mulig å bevege seg mye i det arealet som måles. Vesentlig informasjon om trykktesten ved ferdigstillelse skal beskrives i en rapport. Rapporten benyttes som vedlegg til uavhengig kontroll. Måleprotokoller skal vedlegges rapporten. Etter ferdigmåling skal det ikke tas nye gjennomføringer i klimaskjermen Side 14 av 18

15 En vindsperre skal være dampåpen og lufttett. Dampmotstanden med en ekvivalent luftlagstykkelse, sd-verdi, skal være mindre enn 0,5 m iht. SINTEF Byggforsks anbefalinger. Det beste resultatet mht. lufttetthet er å benytte to vindsperrer, slik at et vindsperre rullprodukt kan overlappe beslag. Det må vurderes om dette er nødvendig da det utgjør en risiko for ansamling av fukt mellom de to vindsperresjiktene. Vurderingen avhenger blant annet av type klimaskjerm og avstanden mellom klimaskjermen og vindsperresjiktet. Ved benyttelse av to vindsperrer bør alltid den ytterste vindsperren ha lavere dampmotstand enn den innerste. Ved benyttelse av murplate er det ikke nødvendig med to vindtettsjikt, men det bør likevel være ekstra rullprodukt eller tape i alle utvendige hjørner, skjøter og overganger mot andre bygningsdeler eller konstruksjoner. Se for øvrig SINTEF Byggforsk Byggdetaljer VINDUER, DØRER OG SOLVASKJERMING Det er viktig å sikre underkant av vinduet med membran. Vi anbefaler at det monteres en membran under vannbrettbeslaget som trekkes inn under vinduet. Membranen brettes opp 50 mm i smyg. Vannbrettbeslaget bør ha fall minimum 1:5. Fuger rundt vinduer og dører bør dyttes med mineralull og det bør benyttes bunnfyllingslist av ekspandert polyethylen med lukket cellestruktur i forbindelse med vinduer og dører. Høyelastisk fugemasse kan brukes utvendig, fugemasse av akryl kan brukes innvendig, evt. tape. Diffusjonssperre og vindsperre bør klemmes/ tapes til utsparing for vinduer og dører for å få overgangen mellom tettesjiktet og vindu/dør så tett som mulig. Vindsperre bør føres kontinuerlig bak evt. utvendig bevegelig solskjerming i form av et rullprodukt. Det er et ønske om at vinduer skal ha en rekke gode kvaliteter. Disse kvalitetene er ofte motstridende. Et vindu skal slippe inn mest mulig dagslys, slippe ut minst mulig varme, slippe inn solenergi som reduserer oppvarmingsbehovet, men reflektere solenergi som forårsaker overoppheting. U-verdi i [W/m2K] beskriver hvor mye varme som slippes ut LT i [%] beskriver hvor mye lys som slipper inn gjennom vinduet g i [%] beskriver hvor mye solenergi som slippes inn gjennom vinduet. Det er et minstekrav i TEK (3) b) om at total solfaktor for glass/vindu (gt) skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade. Solbelastet fasade er fasader med himmelretning mellom 45 og 315. Total solfaktor for vindu og solavskjerming lavere enn 0,15 oppnås normalt kun ved å benytte utvendig solavskjerming i form av persienner eller screens. Vinduers påvirkning på energibehov, termisk inneklima og dagslys ivaretas ikke i dette dokumentet. Vinduers påvirkning på energibehovet ivaretas av notatet "RIBfys02 Energinotat". Påvirkning på termisk inneklima ivaretas av RIV og påvirkning på dagslys ivaretas av ARK. Side 15 av 18

16 5.9 FLATE TAK GENERELT Det vil være flatt tak mot friluft i andre etasje. Alle flate tak over terreng skal ha sluk med innvendige nedløp. Det bør monteres minst to sluk på alle takflater over terreng, slik at vannet kan renne til nærliggende sone med sluk dersom ett sluk går tett. Det bør også monteres overløp i tilfelle alle sluk går tett. I Byggforsk detaljblad Kompakte tak er det gitt preakseptert fall min. 1:40 på ferdig tak og min. 1:60 i renner og kilrenner. Vi anbefaler at det i størst mulig grad etableres fall 1:40 mot sluk uten bruk av renner. I overgang mot vegg bør taktekking/membran trekkes min. 150 mm over ferdig takflate. Over parapet bør taktekking/membran føres helt over, helst på underlag av vannfast kryssfinér. Isolasjon bør være EPS eller steinull dersom overliggende membran og XPS dersom underliggende membran. Det må tas hensyn til evt. brannkrav vedrørende brennbar isolasjon rundt gjennomføringer og i overgang mot bygningsdeler Flate tak uten trafikk eller beplantning Vi anbefaler at flate tak uten trafikk eller beplantning bygges med følgende oppbygning ovenfra og ned: Asfalt takbelegg Isolasjon med fall i tilstrekkelig tykkelse Dampsperre/ glidesjikt over betongdekke, for eksempel 0,2 mm PE-folie Tak over teknisk rom (underetasje) Det er enkelte steder underetasjen har tak mot friluft. Dette gjelder omtrent 40 m 2. Normalt anbefaler vi at det etableres fall på membran ut fra bygningen. Det bærende dekket må ha fall til sluk/vannavrenning. Vi anbefaler følgende oppbygning ovenfra og ned: Slitelag av (armert) betong Sperresjikt av 0,2 mm PE-folie Isolasjon, XPS Membran av asfalt takbelegg som hellimes til underlaget Primer Bærende dekke med nødvendig fall mot sluk/slukrenner Ved den lille bruken som er antatt, kan oppbygning beskrevet ovenfra muligens forenkles. Dette bør avklares på et seinere tidspunkt. Side 16 av 18

17 5.10 TEKNISK ROM Oppbygning av teknisk rom bør detaljeres ut, og følge prinsippene for yttervegg- og tak som beskrevet i dette dokument KULDEBROER Fidestunet er prosjektert med fokus på minimalisering av kuldebroer. Man kan dokumentere normalisert kuldebroverdi ved å sette opp et kuldebroregnskap. Dersom man setter opp et kuldebroregnskap er det sannsynlig at man kan dokumentere en verdi lavere enn preakseptert verdi. I energiberegninger er det tatt utgangspunkt i preaksepterte standardverdier iht. NS3031: Beskrivelse Normalisert kuldebroverdi [W/m 2 K] Bæresystem i tre 0,05 Bæresystem i betong, stål eller mur med 100 mm kuldebrobryter i fasadene Bæresystem i betong, stål eller mur med 50 mm kuldebrobryter i fasadene 0,09 (verdi benyttet i energiberegning) 0,12 Normalisert kuldebroverdi er: Summen av kuldebroverdi per detalj multiplisert med løpemeter pr detalj, dividert med BRA. Det innebærer at de kuldebroene som vil gi utslag på normalisert kuldebroverdi for bygget er de med høy kuldebroverdi og/eller de med mange løpemeter. Dersom parkeringsarealet er uoppvarmet vil alle gjennomgående betongvegger og betongdekker mot oppvarmet rom utgjøre kuldebroer. Det er viktig å sette av plass til isolering i parkeringsarealet. Dersom parkeringskjelleren er delvis oppvarmet og lukket, vil kuldebrotapet mot kjelleren reduseres i forhold til om parkeringskjelleren er kald. Mengden isolasjon som er nødvendig må vurderes i et kuldebroregnskap. Andre typiske kuldebroer som man må ha fokus på er: Overgang mellom vinduskarm og vegg: Vinduet må plasseres optimalt i veggen. Vinduer bør trekkes litt inn i veggen (ca. 35 mm ref. Byggforskserien), fordi dette bidrar til mindre kuldebro rundt vinduet. Antall løpemeter karm må ikke være for høy. Bærekonstruksjoner i overgang mellom oppvarmet areal og uoppvarmet kjeller, inkludert skillevegger. Det er viktig å sette av plass til isolering i parkeringsarealet. Balkonger: Selvstendig bæring gir mindre kuldebroer. Ved påhengte balkonger må det være effektiv kuldebrobryter i overgang mellom oppvarmet areal og ute Gesims og hjørner i forbindelse med utkragede dekker; isolasjonen må legges kontinuerlig utenpå. Gjennomgående søyler fra kaldt til oppvarmet areal; dersom ikke kuldebroen kan brytes må søylene isoleres. Side 17 av 18

18 5.12 BESLAG Skader knyttet til beslagsløsninger utgjør en stor andel av byggskadene knyttet til ytre fuktpåkjenninger i Norge. Generelt skal beslag ikke være det eneste tettesjiktet mot vanninntrenging. Beslag bør tillegges stor oppmerksomhet i prosjekteringen og spesielt i utførelsen. Mengden beslag og monteringen av beslag avhenger av de til slutt valgte konstruksjonsløsningene og materialene VÅTROM Våtrom har mange krav som skal ivaretas, spesielt mht. fuktsikre konstruksjoner. I tillegg kommer krav til lekkasjevarsling, vannskadesikre installasjoner og enkel utskiftbarhet, for ikke å snakke om universell utforming. Fordi det er så mange krav og mulige løsninger ser vi det som unaturlig å liste opp disse i et premissdokument. Bygningsfysiker bør bli involvert når våtrommene skal prosjekteres. Se for øvrig BVN BYGGFUKT Uttørking av byggfukt er en tidkrevende og energikrevende prosess. Fordi prosessen er tidkrevende og energikrevende bør det fokuseres på å holde materialer tørre i byggeperioden. Generelt gjelder retningslinjene: Kun materialer som skal benyttes i nærmeste fremtid lagres på byggeplassen. Materialer som kan bli utsatt for fuktskader skal lagres tørt og beskyttes mot fuktighet. Alle åpninger i klimaskallet skal tettes så fort som mulig for å unngå vanninntrenging. Vann skal ledes vekk fra bygningen. Fuktproduserende arbeid, blant annet muring og støping, skal utføres ferdig før isolasjon monteres. Diffusjonssperre monteres umiddelbart etter at isolasjon er montert. For at eventuell uttørking skal være effektiv bør temperaturen være høy og den relative luftfuktigheten lav. Dette forekommer naturlig kun i perioder, så det er mest normalt å benytte oppvarming og ventilasjon, kondensavfuktere eller ventilasjonsavfuktere. Det er viktig å montere bæresystemet før klimaveggene utføres. Tak bør monteres og tekkes, og alle hulldekkelementer bør dreneres før det monteres eller lagres organisk materiale i bygget. Klimaveggene i trevirke monteres med kapillærbrytende sjikt mot all betong og vindtettes så fort som mulig. Side 18 av 18