Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

Transkript

1 Alumni UMB AlumniUMB er foreningsmagasinet for Alumniforeningen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Alumni er som kjent et latinsk ord, i dag synonymt verden over som en forening for tidligere studenter. Målsetningen er å skape et kontaktforum mellom UMB og tidligere studenter. AlumniUMB skal være et sted hvor tidligere kandidater kan holde seg oppdatert om utviklingen av fag og utdanning på UMB. AlumniUMB Nr Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Statsrådsbesøk Statsrådene Djupedal og Riis-Johansen har besøkt UMB. Regjeringen vil uttale seg om Vetrinærhøgskole-spørsmålet i høstens budsjettforslag, sier Djupedal. Plantevitenskap Tverrfaglighet gjennom hele studiet og et aktivt studentliv. Stor valgfrihet til å snekre sammen sin egen mastergrad. Gode og spennende, gjerne internasjonale jobbmuligheter. Portretter Halda på jobben, stå til eksamen, halda barnevernet unna. Det er måla til plantevitenskapstudent Idun Bratberg stiller opp for seg sjølv. Med eit flir.

2 Alumniforeningen UMB - en forening for tidligere studenter ved UMB Nytt studentopptak nytt blod for UMB BLADET DU HOLDER I HENDENE ER GRATIS Du får Alumni UMB tilsendt gratis i posten hvis du er medlem i alumniforeningen og har lagt inn postadresse i databasen: Andre som vil ha Alumni UMB tilsendt i posten, kan sende mail til jan.reiling@umb.no. Redaktør for AlumniUMB: Knut Werner Alsén [knutwe@umb.no] Design: Knut Werner Alsén [knutwe@umb.no] Framsidefoto: Elin Judit Straumsvåg All forespørsler om Alumniforeningen ved UMB og databasen rettes til: Jan Reiling [jan.reiling@umb.no] Undervisning i agroøkologi. Foto: Tor-Arvid Breland Hvert år ser vi med spenning fram til 15. april den siste datoen for å søke på studieprogram og studiested for alle som vil starte på høyere utdanning. Datoen markerer samtidig slutten på en lang rekke utdanningsmesser, skolebesøk, reklameaviser og annonser på TV og i aviser. Vi på UMB er nå i en stadig skarpere konkurranse med de andre universitetene og med statlige og private høgskoler om elevene fra videregående skole. I det samordnete opptaket som foregår i dagene etter 15. april fordeles alle som vil starte på treårige bachelorstudier og femårige masterstudier på ledige studieplasser over hele Norge. De toårige masterstudiene bestemmer vi selv opptaket til, og det skjer lenger utpå våren. Hvor godt har vi nådd fram med vårt budskap? Hvor godt selger våre fagtilbud overfor en stadig mer urbanisert ungdomsgruppe som prioriterer journalistikk, media, ernæring eller veterinærfag høyere enn biologi, miljøvitenskap og naturforvaltning? Det kan vi først fortelle om i neste nummer av alumnimagasinet. Nå gjelder det å få kommende studenter til å forstå hvilke muligheter et studium på Ås gir til både faglig og personlig utvikling. Jeg vet at ingen formidler dette bedre enn dere som er våre ferdige kandidater, når dere forteller fra egen studietid. De fleste av dere har nok utdanningssøkende ungdom i familien eller i bekjentskapskretsen. Kan jeg be dere om å gjøre en ekstra innsats for UMB nå? Vi på UMB jobber kontinuerlig med å fornye og forbedre studietilbudet. I 2005 startet 40 bachelorstudenter på utviklingsstudier, og vi tok opp 40 studenter til et grunnstudium for studenter som ikke har realfagskompetanse fra videregående, men som likevel kan komme i gang med realfagsstudier etter ett år ved UMB. Nytt i 2006 er et treårig landskapsingeniørstudium. Vi tror det har interesse hos ungdom! Det totale studenttallet er nå kommet opp i nær 2800 etter at vi har økt med ca 100 studenter pr. år de siste årene. Ungdomskullene øker med 20prosent de nærmeste årene, og UMB ønsker å ta sin del av studentveksten, slik at vi kommer opp i 3000 studenter i løpet av de neste årene. For å fornye studieprogrammene foregår det i vår en større studierevisjon, som skal gi oss nye programmer og en ny kommunikasjonsmulighet til opptaket i Finansieringssystemet for universitetene kan utvikle seg til et kundeforhold mellom studiested og studenter, der studentene kjøper sin undervisning, og som kunder klager og går andre steder dersom de ikke er tilfredse med varen. Jeg tror ikke dette er et optimalt samspill mellom lærere og studenter. Jeg mener i stedet at tiden er inne til å videreutvikle et borgerforhold for alle som har sin arbeidsdag på UMB. I en slik relasjon har vi, enten det er ansatte eller studenter, ansvaret for å bidra til å utvikle universitetet, og gjøre det til et godt lærested og arbeidssted for alle. Siden vi skifter ut 20-30prosent av studentene hvert år er det viktig å arbeide med disse holdningene hele tiden. Universitetsstyret har derfor vedtatt en Studentlivsstrategi, som pålegger alle ansatte, rektor, professorer, førsteamanuenser og tekniske ansatte, om å arbeide sammen med samskipnaden og studentene for å støtte opp om arbeidet for et helhetlig og inkluderende studiemiljø på Ås. Jeg ønsker å la dette arbeidet være en garanti for at dere som gamle Ås-studenter trygt kan UMB anbefale som studiested for de vordende studentene dere kommer i kontakt med i den nærmeste tiden! Med de beste hilsener fra Knut Hove Knut Werner Alsén

3 Institutt for plante- og miljøvitenskap Tekst: Elin Judit Straumsvåg Tverrfaglighet gjennom hele studiet og et aktivt studentliv. Stor valgfrihet til å snekre sammen sin egen mastergrad. Gode og spennende, gjerne internasjonale jobbmuligheter. Derfor studerer Iris Tangen og Åsmund Bjertnæs plantevitenskap ved UMB. Vi skal ikke lage revolusjon i Uganda. Vi skal jobbe i en oppegående organisasjon; hjelpe til og videreutvikle. Sier Iris Assink Tangen og Åsmund Bjertnæs. Studentene som til vanlig holder hus ved Plantevitenskap (Institutt for plante og miljøvitenskap) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Nå står de bortimot på farten til Uganda. Begge er tidligere elever ved Gjennestad Gartnerskole i Vestfold som sammen med VEDCO, en ugandisk veiledningsorganisasjon for bønder, har laget et treårig prosjekt. Formålet er å hjelpe bøndene. De er ca 100 år etter Norge i utvikling. Arbeidsredskapen er gjerne hakke. Hjelp skal de få om de enten har kommet litt i gang, eller om de står Vi må regne med at uganderne har et annet forhold til tid. Klokke og avtaler betyr noe annet. Det er sannsynligvis store forskjeller i begrepet av tid. I Uganda er tiden veiledende, mens her i Norge møter man opp når man har avtalt det, sier Åsmund Bjertnæs. Tverrfaglighet UMB studentenes mandat er å analysere og videreutvikle VEDCOs arbeid. VEDCO har samarbeidet med nederlandske og amerikanske universiteter. Noe som viser at de er vant med å jobbe med mennesker fra andre nasjonaliteter. På spørsmål om de tror seg kompetente er det vanskeligere å svare. De vet ikke hva som venter dem dere Foto øverst: Elin Judit Straumsvåg. Foto fra Uganda: Peter Marcus K. Greve Bachelorprogrammer Bachelorprogrammer på Institutt for plante- og miljøvitenskap: Plantevitenskap -studieretninger: Jord og hagebruk Grøntmiljø Miljø- og naturressurser - studieretninger: Geologi Anvendt limnologi Terrestrisk miljø Økotoksikologi og miljøgifter Opptakskrav: 2MX/2MY/3MZ og enten 3MX eller 3 FY eller 3KJ eller 3BI eller kombinasjonen 2 KJ+3BT eller 2BI+3BT Dette er studier med stor valgfrihet og mange muligheter Les mer: En tidsreise på bar bakke. Gjennom veiledning og mikrofinansiering, for i det hele tatt å kunne kjøpe såkorn og frø. Bøndene skal og få tilbud om hjelp til det organisatoriske arbeidet og utvikling av gårdsbruket. Kulturforskjeller Det er stor kulturforskjell, her hjemme jobber vi for å få det bedre, der nede jobber de for å overleve. Og det er kulturforskjellene de to regner med blir den største utfordringen. Ikke varmen, dårligere levestandard, det at vannet i springen ikke kan drikkes. nede. Det de vet er at UMB, med sin tverrfaglighet er en meget god ballast å ta med seg. Iris Assink Tangen og Åsmund Bjertnæs skal arbeide i to distrikter nord for hovedstaden Kampala, Luwero og Nakasongola De hentes på flyplassen og det hele er trygt og profesjonelt lagt opp. Fredskorpset Fredskorpset finansierer det treårige veiledningsopplegget. Gjennestad ønsker med sitt engasjement å bidra med kunnskap om landbruk til Uganda. Det treårige utvekslingspro- grammet kan være starten på et fruktbart engasjement I Uganda. Oppbygning av en undervisningsinstitusjon kan være resultatet. I fjor sommer var en av lederne for VEDCO i Norge. Prosjektet er basert på utveksling slik at VEDCO vil sende to fra Uganda til Norge for å jobbe på Gjennestad i et år. Sammen med Tangen og Bjertnæs reiser de to fra Uganda til Tromsø i sommer. I en måned skal fredskorpset kurse deltagerne om kulturutveksling, og om hva man kan vente seg ved et slikt utvekslingsprosjekt. Hvorfor? Hva får to engasjerte og travle UMB-studenter til å ta ett års permisjon? For å reise til Uganda. Men det er kanskje ikke så rart. Begge har fått jobben både på grunn av utdannelsen og engasjementet sitt; utenom faget. Og begge ivrer for UMB som studiested nettopp fordi mulighetene til å være med i styre og stell er gode. Det er ikke som ved andre universiteter en elitesamling i topp. Her kan alle som vil stille til valg, og det er opp til studentmassen hvem som skal være med på å bestemme og være talerør for studentene. Plantevitenskap Avstanden mellom professor, rektor og student er liten og godt innenfor komfortsonen. Det å gå gjennom campus og ha følelsen av at ledelsen kan se på deg og si hei er unikt her ved UMB. Iris Tangen mener hun bare må. Det er en rar greie for henne. Kanskje kan jeg være med å gjøre tilværelsen litt bedre for andre. Vil tro jeg kommer til å verdsette enda mer tilværelsen min hjemme i Norge etter oppholdet. Alle de jeg er glade i som jeg må reise i fra. Jeg ønsker å jobbe med grunnskolen etter hvert. Fra min egen skoletid husker jeg at vi fikk høre at vi måtte spise matpakken vår. Være glad for at vi hadde mat. Jeg ønsker å gi mine fremtidige elever et annet perspektiv. Smil, det gjør barna i andre land, selv om de ikke har mat. Reis dit og se selv, engasjer dere! Jobben i Uganda gir meg muligheten til å hjelpe. Kommer til å lære mye om meg selv. Om livet. Faglige utfordringer. Jeg vil lærer andre folk å kjenne og øke forståelsen for andre kulturer. Sier Åsmund Bjertnæs. Eksamen og innspurt Før de ivrige studentene kan plukke frem solkrem og solhatt må de gjøre ferdig inneværende vårsemester. UMB har lagt til rette for at semesterets siste eksamen sluttføres i Tromsø, rett før avreise. Her skal ikke studieprogresjon forstyrres av innsats utomhus. Har lyst til å reise nå!, sier de samstemte i Afrika-modus.

4 Institutt for økonomi og ressursforvaltning de det veldig godt til rette. 30 prosent av studentmassen tar seg minst et semester i utlandet. Det sier sitt. I etterpåklokskapens lys er det det Breistein ville gjort annerledes i dag. - Jeg var ute bare i tre måneder og det er kort tid. I dag ville jeg ha vært borte minst ett år. Tekst: Elin Judit Straumsvåg Gjestfriheten UMB - student Anne Breistein møtte i Novia Scotia i Canada var overveldende. Alle som har sjansen til å studere i utlandet bør få med seg denne erfaringen er hennes råd. Cool og fresh Det var hit hun skulle. Mange venner hadde studert her. To UKA i Ås hadde hun innabords før hun selv kunne være med. Til høsten er hun Resepsjonssjef for UKA UMB har en grønn profil og det var viktig for valget. Universitet har tradisjon for å mene sterkt, ha holdninger til viktige sider ved samfunnet. Det var også viktig for Askerjenta. Derfor er hun spent på om UMB tør fortsette sin stolte tradisjon med sitt helhetsperspektiv og grønne holdninger. Lite begeistret er hun for navneskifte og hun er redd for at fagene som ikke er coole og freshe drukner i det hippe og tekniske. Kunnskap om jord, vann og dyr er viktig det også. Hadde vi brukt like mye penger på å markedsføre oss med det gamle navnet så hadde vi kanskje oppnådd like mye, kanskje?! Hun har ikke fasiten, men tillater seg å spørre. En ting vet hun: UMB må være veldig tydelige på hvem vi er etter navneskiftet. Og Norge må være frempå innen entreprenørskap og forskning. Vi har masse penger og det forplikter. Vi kan og bør være i front innen miljøforskningen. Glødende engasjert Tilfeldig, men det viste seg å være et fornuftig valg. Anne Breistein reiste til Canada i sitt første år på mastergraden. Snart kan Askerjenta legge naturforvaltningsstudiet ved Universitetet for Miljø og biovitenskap (UMB) bak seg. Å ta seg minst et semester ved en utenlands utdanningsinstitusjon er mer enn fornuftig. Det er moro. Lærerikt. Politikk, administrasjon og organisasjon Det er gjerne fisk, vilt og oppsyn som er gjengse stikkord for den typiske naturforvalterstudent. Ikke riktig for Anne Breistein; hun sikter inn på politikk og administrasjon. Organisasjon. Ut ville ungjenta, gjerne til et spansktalende land. Har lenge hatt lyst til å lære meg spansk, men jeg hadde for kort tid på meg og ville heller finpusse på engelsken. Engelsk gikk det på døgnet rundt i Novia Scotia. Foto: Privat Ny Skottland Ny Skottland og slik ser det ut også kan hun fortelle. Flatt og grønt med en steil og bratt kyst. Novia Scotia ser ut slik vi gjerne forestiller oss Skottland. Bratte skrenter rett ned i havet. Saltvann, sol, sjø og lange strender, med varme somrer innbyr Novia Scotia til badeliv. Vintrene derimot var kalde. Sekkepipene mange og menneskene vennlige. En annen kurositet er Bay of Fundy, verdens høyeste tidevannsforskjell på 16 meter. Naturfenomenet gjør vår egen Saltstraum i Nordland til en sildrebekk i sammenligning. Storbyene New York, Motreal og Quebec innen rekkevidde dro ikke ned trivselen for utenlandsstudenten. Gjestfrihet Folk tok godt i mot den norske studenten. Mer enn godt. Det er det som virkelig gjorde inntrykk. Ikke noe problem å få låne en bil noen uker, reiste man bort for en lengre periode kunne hun gjerne låne huset. Det var ikke et selskap eller en hyttetur hun ikke ble invitert med til. Litt verre følte hun det da hun skulle sørge for at en student fra Novia Scotia skulle trives i Norge og ved UMB. Her til Studere i utlandet lands skrider vi gjerne til verket fra en litt annen vinkel. Anne Breistein ser likevel at hun var privilegert i forhold til en del andre studenter. Hun så ut som en canadier, hun snakket som de lettere å åpne armene og hjemmene sine for en som kunne vært en av de. Tør likevel påstå at det var ikke store forskjellen på meg og mer eksotiske studenter. Vi ble alle varmt tatt i mot, sier hun. Motivere UMB er flinke til å motivere studentene til å reise ut i studietiden. Praktisk legger Internasjonalt Drømmen er å jobbe internasjonalt. Gjerne med base i Norge, familiekjær som hun er. Naturforvaltere må gjerne vente litt før de får sin første jobb og det er leit. Kommunene vil gjerne ha kompetansen deres, men de stiller bak helse og eldreomsorg, og det vil gjerne drøye litt. Det har ikke Anne Breistein tenkt å bruke tid på. Å vente. Hun skaper sin egen arbeidsplass hvis hun ikke kan hoppe rett inn i en jobb. Fikk hun velge selv ville kontoret hennes vært i Miljødepartementet eller i Direktoratet for naturforvaltning. Gjerne med arbeidsoppgaver som siktet seg ut i verden. Organisatorisk arbeid er mitt felt, det kjenner jeg meg helt trygg på, sier Breistein. Engasjert har hun vært i hele studenttilværelsen. Fag ja, men masse engasjement i UKA i Ås, studentstyret og sangkor og det må jo bli Sangkoret Lærken det. 6

5 Institutt for landskapsplanlegging Tekst: Trond Solem Til høsten starter ILP opp et nytt studium: Bachelor i landskapsingeniør. Med dette studiet gis forutsetninger for å lede arbeid med grøntanlegg og naturområder i byrom, på offentlige anlegg og i parker. Nytt studie - landskapsingeniør Landskapsingeniørstudiet er en treårig utdannelse. De to første årene i studiet - til sammen 120 studiepoeng - gir en basisinnføring i naturfag, teknikk, landskapsfag, planlegging og forvaltning. I det siste året, 60 studiepoeng, får studentene muligheter til å fordype seg innenfor systemer for driftsplanlegging, økonomi, etablering og skjøtsel. Det er i dette året også satt av 15 studiepoeng til valgfrie emner. I løpet av studietiden er det gitt rom for poenggivende praksis, og gjennom hele studiet er det lagt vekt på prosjektoppgaver med nær kontakt til virkeligheten i kommunal og privat virksomhet. Det første studieåret gir en introduksjon til landskapsingeniørfaget. Parallelt gis basiskunnskap innen geologi og norske naturforhold/ vegetasjonstyper, samt bruk av digitale prosjekterings- og tegneverktøy. I forbindelse med introduksjonfaget er det lagt opp til en praksisperiode på 14 dager i anleggsgartnerbedrift og/eller i kommunal virksomhet. Det er også innpasset en del praktiske øvelser ute i anlegg. Introduk- Foto: Knut Werner Alsén Foto: Knut Werner Alsén sjon til norsk kommunal planlegging og forvaltning, kommunalteknikk, grøntanleggsforvaltning og foretaksøkonomi er også emner som inngår i første studieår. Det andre studieåret gir en introduksjon til norsk kommunal planlegging og forvaltning, kommunalteknikk, grøntanleggsforvaltning og foretaksøkonomi. Dataverktøy som introduseres i første studieår, og kart, er viktige arbeidsredskap for landskapsingeniøren. Studentene får derfor også en innføring i kart og landmålingsfag. Andre teknisk orienterte fag i andre studieår er konstruksjonsdesign, vannteknikk og park- og grøntanleggsteknikk. Vegetasjonen er et vesentlig byggemateriale i den grønne sektoren. Det andre studieåret gir derfor også innføring i plantemateriale som brukes i grøntanlegg, samt hvordan årsaker til sykdom og mistrivsel hos planter kan identifiseres. I det tredje studieåret er det lagt opp til å anvende basiskunnskapen i ulike sammenhenger. Et viktig felt for landskapsingeniøren er etablering og skjøtsel av vegetasjon. Andre tema i tredje studieår er videreføring av grøntanleggsforvaltningsfaget, blant annet med vekt på modeller for kommunal forvaltning og kommunikasjon Bachelorprogram og markedsføring av den grønne sektoren. Prosjektstyring, prosjektøkonomi, prosjektledelse, personalforvaltning er også viktige fag i tredje studieår. Examen philosophicum er obligatorisk i alle UMBs bachelorutdanninger, og det er lagt opp til at studentene skal ta dette faget i tredje studieår. Da er det også satt av 15 valgfrie studiepoeng til fordyping. En mulighet her er også en selvprogrammert prosjektoppgave.

6 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Foto: Håkon Sparre og Hans Magnus Gjøen Vibeke Persson. Foto: Håkon Sparre Akvakultur gir muligheter Akvakultur på UMB Tilapia er en ukjent fisk for oss i Norge, men i verdenssammenheng er den stor og den oppdrettsfisken som øker mest i produksjon. Dessuten vokser den fort og spiser lite. Daglig metter Tilapia tusener av fattige verden over. Hva går prosjektet ditt ut på? - Jeg skal sammenlikne to linjer av Tilapia som selska- Vibeke Persson som er masterstudent i akvakultur har nettopp kommet tilbake fra Singapore. Der har hun deltatt på et forskningsprosjekt om Tilapiafisk. Jeg kunne tenke meg å jobbe innen U-hjelp, sier Vibeke. pet Genomar ASA avler på. Den ene linjen er selektert for salttoleranse, mens den andre ikke er det. Nile-Tilapia er opprinnelig en ferskvannsfisk, men den er en av Tilapia-arten som har høyest vekst, og derfor er det også ønskelig å drive oppdrett i brakkvann av denne arten. - Det jeg skal gjøre er å se om linjen med høyere salttoleranse vokser raskere i brakkvann- og saltvannsmiljø enn den tradisjonelle Nile-Tilapiaen som tidligere er selektert bl.a. for vekst. Hvis linjen vokser raskere, skal vi se hvorfor den vokser raskere. Dette kan skyldes bl.a. på grunn av at fiskene utvikler flere eller større kloridceller i gjellene. Kloridceller er store spesialiserte celler i gjellene som pumper saltene ut av kroppen for å unngå forgiftning av for mye salt i blodet. - Det skal jeg se på ved å undersøke cellene i lysmikroskop. Hvorfor Tilapia? - Tilapia er en viktig art i verden i oppdrettssammenheng. Det er en fiskeart som er langt nede i næringskjeden og det er derfor mulig å drive en bærekraftig produksjon. De er herbivore (planteetende), det vil si vi kan bruke planteoljer i fôrent istedenfor fiskeoljer og fiskemel som både er dyrt og er en begrenset ressurs. Tilapiaarten er også hardfør, rimelig og enkel å oppdrette som bidrar med sunt protein. Noe av det jeg kunne tenke meg å jobbe med er bistandsarbeid og da er det bra å kunne litt om Tilapia. Jeg har fått være med på praktisk arbeid som fôring av stamfisk, rensing og desinfisering av egg-inkubatorer, sortere og plukke ut død yngel. En intensiv arbeidsoppgave jeg hadde var å samle egg fra hunnene i dammen. Tilapia-hunnene bærer eggene i munnen og vi må åpne munnen og føre vannet over gjellelokkene for å samle disse. En hunn kan ha egg hver 3.uke, i gjennomsnitt 300 egg pr. gang. Hva har du lært av prosjektet som kan være nyttig i senere jobbsammenheng? - Rent fagmessig har jeg lært å planlegge og å sette i gang et forsøk med mye ansvar. Etter hvert skal jeg også bearbeide og tolke resultatene til oppgaven min. og å jobbe i en annen type kultur internasjonalt, og dette tror jeg kan være en god erfaring å ha med seg. Hvorfor vil du anbefale andre å studere Akvakultur? Akvakulturstudie er spennende og allsidig! Det er mange arbeidsplasser i Norge og ikke minst mulighet for å jobbe internasjonalt. Jeg opplevde i Singapore at kompetanse på oppdrett er ønskelig og etterspurt i store deler av verden. F.eks var 50 prosent av de ansatte på det anlegget jeg besøkte fra land utenfor Singapore. Norge satser stort innen akvakultur, og fagfelt innen avl og ernæring har lang tradisjon og en spesielt sterkt representert ved Institutt for husdyr- og akvakultur- Hva har det vært mest spennende Tekst: Gro Elden ved ditt opphold i Singapore? - I løpet av oppholdet mitt i Singapore som var på 10 dager, har jeg lært å arbeide ved Oppholdet i Singapore har gitt meg vitenskap på Ås. 10 et stamfisk- og klekkerianlegg for Tilapia. innsikt i å jobbe på et kommersielt anlegg 11

7 Institutt for matematiske realfag og teknologi Geomatikkstudier ved UMB Bachelor i Geomatikk går over 3 år, med en avsluttende oppgave på 15 studiepoeng. Her er opptakskravet generell studiekompetanse + 2MX/2MY/3MZ. Master i Teknologi - Geomatikk går over 5 år med en avsluttende oppgave på 30 studiepoeng. Opptakskravet er generell studiekompetanse + 2FY + 3MX. Til Svalbard med geomatikk Geomatikk-studenter fra UMB søker faglig inspirasjon til Mastergradsoppgavene, og finner den i polarnatten. Nedlastinger fra satellitt, en fjelltopp med radaranlegg Tekst: Trond Solem teter i dagens samfunn. Det er studenter som har fordypet seg i enten GIS (Geografiske informasjonssystemer), geodesi, fotogrammetri eller kartfaglig bildebruk som tar turen nordover. Geografiske informasjonssystemer informasjon. Vi regner dessuten med mye fine sosiale opplevelser denne helga. På Svalbard kommer Linn faktisk til stedet der hun gikk 2. klasse videregående. Gjensynet blir nok mer preget av øygruppens universitet UNIS hvor geomatikk-stu- Foto: Brand Pictures Det er hun, Ole Martin Gladhaug og Robert Bergan som arrangerer turen, som er ment for faglig utbytte og inspirasjon til de kommende mastergradsoppgavene. Økonomisk hjelp til å gjennomføre turen får studentene fra firmaene Blom Geomatics og Geomatikk AS, Statens Vegvesen og NKJF Norges Jordskiftekandidatforening. Fordypning: Geografiske informasjonssystemer (GIS): Studentene lærer geografisk informasjon og skal opparbeide kunnskap om muligheter og begrensninger med GIS som verktøy, samt ta bruk GIS til behandling og analyse av egne data. Geodesi Geodesi omfatter bestemmelse av jordas form og størrelse. Definisjon av geografiske referansesystemer og bruk av kartprojeksjoner inngår også i fagområdet. Matematikk, statistikk, sannsynlighetsregning og fysikk danner et viktig grunnlag i denne sammenheng. Bruken av navigasjonssatellitter for stedfesting av data benyttes i økende grad, også i forbindelse med kommunale oppmålingsarbeider. I noen sammenhenger vil det fortsatt være aktuelt å benytte ulike typer kikkertinstrumenter for å løse landmålingsoppgavene. Fotogrammetri Fotogrammetri vil si å benytte bilder for å måle og kartlegge egenskaper slik som form, størrelse, posisjon og identitet for det avbildete objektet. Dette er slik alle kart er laget, men alt annet som kan avbildes kan også måles opp og modelleres på denne måten. Digitale kamera, andre flybårne sensorer og informasjonsteknologi er sentrale element i fagområdet. Aktuelle bruksområder er 3Dvisualisering av planlagte og eksisterende forhold, blant annet i utbyggingsprosjekt. Bildebruk Bildebruken er beslektet med fotogrammetrien, men er mer omfattende både når det gjelder type bilder og hvordan bildene benyttes. Studiet gir innsikt i egenskapene til ulike typer bilder med særlig vekt på satellittbilder, som spiller en stadig viktigere rolle både i kartleggings- og miljøovervåkings-sammenheng. Representasjon og behandling av digitale bilder spiller en Det er 12 av studentene på geomatikkens høyere årstrinn som for tiden Faget geomatikk rommer fire - I Tromsø skal vi besøke Norsk polarinsti- dessuten besøke radaranlegget EISCAT in- Tromsø har å by på. Faglig, sosialt, eksotisk dentene vil få omvisning. - Vi skal besøker en av geografiens utposter forskjellige områder innen geografisk informasjon, som inngår som et også til bedriften Norut-IT og Kongsberg av et fjell, og ha en turdag til den spektakututt og Polaria opplevelsessenter. Vi skal nerst i Adventdalen, som ligger på toppen Svalbard. Før de kommer så langt har en helg blitt brukt til å oppleve hva grunnlag i prosent av alle aktivi- satellite services, som laster ned satelitt- lære Von Post-breen, sier Linn

8 Institutt for plante- og miljøvitenskap Tekst og foto: Elin Judit Straumsvåg Halda på jobben, stå til eksamen, halda barnevernet unna Det er måla til plantevitenskapstudent Idun Bratberg stiller opp for seg sjølv. Med eit flir. Klø meg litt på vingefestet. Det får ungane til Idun Bratberg (11 og 16 år) høyra rett som det er. Forskningsteknikar og gartnar, student og tidlegare universitetsstyremedlem (US) ved Universitetet for miljø- og biovitskap. Bakgrunnen er at journalisten spør om ho er ein energibunt utanom det vanlege. I så fall er det englevingar med energi og derfor trongen til å bli klødd. Der. Øvst oppe på ryggen. Seier ho på blidt trøndersk: Kain du sei ja, så sei ja. Anten treng folk deg eller så meiner nokon at akkurat du kan utføra akkurat den oppgåva. Det er det opp til fleire som tenkjer. At Idun Bratberg kan. Prosjektorientert Folk må gjerne tru eg taklar alt. Ein ven av meg fortel meg stadig vekk at image er alt. Eg har mine ting, alle har det, same kor sterke vi synest å vera. Idun Bratberg fortel om høgt turtal. Men og om at ho med tida er flinkare til sortera ut kva ho skal bruka tid og krefter på. Æ hi lagt m æ te ein prosjæktorientert væremåte. Prosjekt og prosjekt tenkjer ho som spør: Full jobb, fullt studium, to barn i heimen. Og alt det andre. To periodar og sju år til saman, som styremedlem. Det er ikkje til å leggja skjul på at det lyser energi og lyst til å delta når intervjuet kjem inn på universitetspolitikk. Da og! Politikk Etter fleire ti år med same arbeidsgivar tykkjer ho at ho har litt å bidra med og. Det tykte tydelegvis andre med. Ho får gode skussmål frå tidlegare kollegaer i US. Bratberg var vald inn som representant for teknisk og administrativt personale. Det hindra ikkje nordtrønderen i å definera sitt mandat til å arbeida for det som ho meinte var bra for heile institusjonen. Ikkje berre snevre lokale interesser. US -møta må ha vore effektive og Bratberg må ha kjent at ho fikk utretta og gjennomført det ho hadde sett seg føre. Trønderen er definitivt ikkje glad i møter. Ho sukker over folk som gjentek og gjentek seg sjølve. Æ følt æ ha nå å kåmm me. At mett ståsted va vektig fer heile situasjonen. Ho gliser og storkosar seg over tanken på at kvar og ei i US har ei stemme. Posisjon og tittel er greitt, men her var det argumentasjonen som la grunnlaget. Glad er ho for å få gå seg til i første periode, dei siste fire åra kjende ho seg godt og vel husvarm. Desperat utolmodig Ungdom i alle aldrar Det var flott sagt. Idun Bratberg flirer da intervjuaren seier at studier er for ungdom i alle aldrar. Og fortel om da ho, på ei kollokvie heime kring kjøkkenbordet, sa: Ja, på vår alder altså. Medstudentane humra godlynt og ho som kunne vore mora deira tok til å skjøna kva ho hadde sagt. Mangt eit kjøkenbord er hovudkvarteret i heimen, slik og i det Bratbergske landskap. Her serverer ho middag åt ungane, det kan vera ein kjappis: posesuppe eller ho legg litt meir i det. Ungane betyr mykje. Det er der ho er mest sårbar: Du Portrettet har aldri fri du mamma. Æ kain itj tænk fer my på det, men æ sjer ka dattra mi mein ja. Idun Bratberg skundar seg til å prata om all kompetansen ungane hennar får med at ho studerer. Engasjerer seg i universitetspolitikken. Ho nemner sonen som har teke til å interessera seg for realfag. Kanskje har moras studieval vore med å påvirka? Det er ved kjøkenbordet ho sit over bøker eller sakspapir. Musikk i bakgrunnen, ho vert forstyrra av lydane i eit kveldstille hus. Humor - Må fliir så magan håppe, minst ein gång om da n. Noko mindre skulle ikkje halda for Idun Bratberg. Humor er viktig. Humor er helse. Humor er folk. Ho skildrar seg sjølv som sosialt avhengig. Ho, som heller ikkje har meir enn 24 timar i døgnet å ta av, liker å vera i lag med andre. Ofte. Ønskjer seg likevel stadig meir tid for seg sjølv: Men når føremiddagen har gått over til ettermiddag og kvelden smyg seg til kring husnåvene: tikkar teljeskritta. Idun Bratberg må sjekka om verda står enno. Kommunikasjon og dialog. To ord som ser ut til å vera bærebjelkar i livet hennar. Bratberg treng folk og andre søkjer til ho. Fagleg eller i mellommenneskelege samanhengar. Ho vil skjøna og ho vil bli forstått. Vil at noko skal skje. Søstera, som er filosof, har resepten: Du må sætt dæ te å koop, Idun! Som med alle reseptar og gode råd; ikkje like lett å følgja opp. Iallfall ikkje når ein etter eige utsegn er desperat utolmodig. Likegyldigheita Det å ikkje bry seg. Ikkje ta stilling. Skal du provosera Idun Bratberg gi f. Ho meiner vi alle skal bidra. Det er plikta vår og det er privilegiet vårt. Sjølv meiner ho seg både privilegert og egoistisk. Ho er takksam viss ho kan hjelpa ein kollega eller ein medstudent. Det er ei gåve åt ho sjølv. Provosert inn til margen vert ho av kravsmentaliteten. Det at folk trur seg tjent med å berre krevja, aldri tenkje etter kva dei sjølve kan bidra med. Hennar største plikt er ungane, å syna dei vegen fram til samfunnsgagnlege vaksne. Vaksne med tru på seg sjølve og at dei både kan og vil bidra i samfunnet dei er ein del av. Sjølv trur ho at ho fikk det inn med morsmjølka eller kumjølka. Oppvaksen på gard, tidleg van med å bidra med sitt. Både på garden og i bygda. Individdyrkinga vi ser i dag har altfor korte intervallar. Seier Idun Bratberg. Og langar ein olm fot ut etter Framstegspartiet sin politikk og det faktum at snart halve befolkninga her til lands stemmer inn Siv Jensen som landets neste statsminister. Akademisk slave Slave har ikkje Idun Bratberg tenkt å bli, innan aka- 14 Fortsettelse side 35 15

9 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Foto: Image State Mia Merethe Høver legger vekt på bred kunnskap og internasjonal erfaring. Jeg mener det er viktig å tilegne seg internasjonal erfaring, for senere å kunne anvende dette i det norske markedet. Jeg anbefaler på det sterkeste å benytte enhver anledning til å studere i utlandet, noe som enkelt kan kombineres med et studium på UMB. Business og ernæring Næringsmiddelindustri Hun valgte en utradisjonell studiekombinasjon, men fikk en jobb med bruk for den brede utdannelsen. Begynnelsen på den akademiske karrieren var to år med ernærings-studier ved University of Surrey i England. - Siden jeg ønsket et solid innblikk i norsk næringsmiddelindustri samt norske kvalitetsystemer og Mia Merethe Høver studerte mat og ernæring i London, Paris og på UMB. I dag er hun teknisk produktutvikler for firmaet Katsouris Fresh Foods Ltd i London. - UMB har Norges beste studietilbud innen næringsmiddelfag, sier hun. lovbestemmelser, følte jeg det var riktig å fortsette studiene i Norge. UMB var et naturlig valg ettersom de har Norges beste studietilbud innen næringsmiddelfag, sier Mia Merethe Høver. Fransk praksis, hovedoppgave med smak For den obligatoriske praksisperioden under studiet ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, valgte hun å reise ut igjen. Det betød et opphold på det kulinariske instituttet Le Cordon Bleu i Paris. - Jeg mener man innen ethvert studium bør skaffe seg et så bredt spekter av kunnskap som mulig. På Le Cordon Bleu tilegnet jeg meg verdifull erfaring innen avansert kokekunst, og jeg fikk repetert min fransk - kokkekunstens morsmål. Etter returen til Ås var turen kommet til kronen på verket - selve hovedoppgaven. tiden har vært produktutvikling, tvilte jeg ikke da jeg ble forespurt om å samarbeide med Gilde og Matforsk om å videreutvikle den populære flintsteken. Oppgaven bestod av to problemstillinger: marinering av svinekjøtt og selve smaksopplevelsen, samt hvordan denne prosessen kunne hindre oppvarmet smak (Warm Over Flavour) i svinekjøtt. Resultatet ble senere publisert i bladet Kjøttbransjen. best dekke forbrukerens ønsker og behov. Dette brakte meg tilbake til England hvor jeg fullførte en Master i Business Administration, sier Høver. Og England er det fortsatt for henne, nå altså som teknisk produktutvikler for firmaet Katsouris Fresh Foods Ltd i London, et datterselskap av en internasjonal matprodusent av islandsk opprinnelse kalt Bakkavör Group. De er en av Englands ledende produsenter av ferske ferdigretter. - Min oppgave består hovedsakelig i ny produktutvikling, optimalisering av eksistrende produkter og prosessanalyse. Jeg har til daglig direkte kontakt med våre kunder, og får dermed anvendt min bakgrunn innen Dynamisk ferdigmat-marked Mia Merethe Høver forteller om et marked i vekst. - Ferdigmat er et dynamisk område med mye nytenkning. Det er estimert at dette markedet vil øke med rundt 20 prosent i Europa de neste 5 årene, noe jeg antar også vil gjelde for Norge. - Jeg mener det er viktig å tilegne seg internasjonal erfaring, for senere å kunne anvende dette i det norske markedet. Jeg anbefaler på det sterkeste å benytte enhver anledning til å studere i utlandet, noe som enkelt kan kombineres med et studium på UMB, avslutter hun. Næringsmiddelfag og business - Etter å ha jobbet mot industrien gjennom denne perioden, økte min interesse for forbrukeren som skulle kjøpe produktet 16 Tekst: Hanne Israelsen og Trond Solem - Ettersom min hovedinteresse hele - strategien bak produktet samt hvordan både næringsmiddelfag og business. 17

10 UMB ledelsen Tekst: Arnstein Bruaset Den viktigaste ressursen i kunnskapsbedrifta UMB er oss sjølve. Dette må vi ta vare på og vidareutvikla i fellesskap, seier den nye administrerande direktøren Nils Dugstad (51) som starta opp 1. mars. miavdelinga og økonomidirektør frå 1987 til 1999, med eit avbrot som avdelingsdirektør på dåverande Institutt for tekniske fag. Deretter bar det litt lenger ut i verda til stillinga som økonomidirektør ved Universitetet i Oslo og assisterande direktør ved Sentralsjukehuset i Akershus. Meir økonomi I åra 2001 til 2004 var Nils Dugstad økonomidirektør for Forsvarsbygg si eigedomsforvalting. Der leia han oppbygginga av økonomifunksjonen og arbeidet med å verdsette eigedomsmassen til den største eigedomforvaltaren i landet. Dette var ei sers omfattande og krevande oppgåve. Gamal travar på nytt beite Med slekts- og namneaner til OL-bygda Voss skal Ås-mannen og NLH-kandidaten Nils jobba med mellom anna administrasjon og forvaltning av den store areal- og bygningsmassen til universitetet på Ås. - Vi skal no sjå nærare på korleis vi løyser administrasjonsoppgåvene ved UMB sentralt og lokalt - gjennom det som til no er kalla administrasjonsutviklingsprosjektet. Her vert det fleire delprosjekt, og vi startar i Cirkus med sentraladministrasjonen. God administrasjon og gode støttefunksjonar er arbeid vert gjort i dag. Men alt kan bli betre og det er den vegen vi no skal gå i lag, seier Nils Dugstad. Landbruksøkonom med brei leiarerfaring Nils er godt kjent med universitetet. Han har budd i Ås sidan 1980 og er NLHkandidat i landbruksøkonomi frå I hovudoppgåva såg han på Barns oppvekstvilkår i landbruket, med Gudbrand Skiaker som rettleiar. Etter studiane gjekk vegen til Norsk Studentunion. Halvanna år etter kom Nils Dugstad Ny administrerande direktør Frå forsvaret gjekk vegen i 2004 til Senter for statleg økonomistyring, med 2. etasje i Cirkus på UMB som neste stopp. Her ventar mange utfordringar knytta til leiing, administrasjon og forvalting av store verdiar hjå den store grunneigaren og den største arbeidsplassen i Ås kommune. Og i Asker ligg Sem på lur, og kanskje kjem veterinærane Store endringar - Etter berre nokre dagar merkar eg at det nye universitetet på Ås er noko heilt anna enn den gamle vitskaplege høgskulen. Det er mykje nytt å setja seg inn i, og eg legg stor vekt på å koma rundt og prata med folk for å finna meir ut kor landet ligg, sier den nye administrerande direktøren. Over Søråsjordet Med kone i full jobb i Mattilsynet i Oslo og travel kvardag, er det godt å kunna gå frå Søråsvegen og over Søråsjordet til Cirkus på 10 minutt. Hytta på Krokskogen er og viktig for familien på fem der to av borna alt har flytta ut; den eldste heilt til Slovakia for å studera medisin. Og når våren snart kjem vert det viktige for universitetet, og mykje godt attende til NLH som konsulent i økononok turar på BMW-motorsykkelen som Nils er glad i Foto: John Lerskau

11 Dobbelt statsrådbesøk Trine Sogn Tekst: Arnstein Bruaset Statsrådene Djupedal og Riis-Johansen besøkte UMB 28. mars. Regjeringen vil uttale seg om Vetrinærhøgskole-spørsmålet i høstens budsjettforslag, sier Djupedal. Ministerbesøk i veterinær optimisme - Regjeringen har ennå ikke behandlet spørsmålet om sammenslåing av UMB og NVH og flytting av Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet til Ås, men rekner med å si noe om saken i høstens budsjettforslag, opplyste kunnskapsminister Øystein Djupedal da han nylig besøkte UMB sammen med landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen. - Hensikten med besøket er todelt, opplyser rektor Knut Hove. Vi ønsker å informere og inspirere våre nærmeste statsråder gjennom velvalgte eksemplar fra forskning og utdanning på Universitetet og Campus Ås. Vi ønsker også å få fram betydningen av en rask videreføring av Stortingets signaler om sammenslåing og samlokalisering av UMB, Norges veterinærhøgskole (NVH) og Veterinærinstituttet(VI). Det lå vår og veterinær optimisme i lufta da de to ministrene ble tatt i mot nede ved Avlsfjøset. Etter besøk og fotografering hos fistelkuene og en kort innføring i ernæringsforskning ved professor Odd Magne Harstad, spaserte ministerdelegasjonene gjennom Foto: Håkon Sparre Campusområdet og opp til Cirkus. På veien måtte de se til høyre. Der ligger Kjerringjordet klar med god plass til alle veterinærene, både Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet. Det ble også tid til en kort orientering ved Falsenstøtten. Tida er overmoden En opplagt rektor og veterinær Knut Hove slo an tonen i et overfylt styrerom. Med avansert fargeteknikk og velvalgte stikkord fikk ministrene en kort innføring i fakta. Helt fra den viktige starten i 1850-åra til dagens store nyhet om at Norges veterinærhøgskole nå vil flytte til Ås og slå seg sammen med UMB etter at veterinærene har fått nei til sammenslåing med Univeristetet i Oslo. Men rektor var mest opptatt av dagens universitet og ikke minst framtida. - Det er nå på høg tid å samle kreftene og avslutte en sak som har vært debattert i 50 år. Samfunnet har mye å vinne på å slå sammen og samlokalisere UMB og NVH, sa rektor Knut Hove, som også hadde gjort seg noen meget foreløpige tanker om fremtidig organisering av UMB, NVH og VI. Omfattende program Det var lagt opp til et omfattende program for det doble ministerbesøket. Studier og studenter fikk sitt ved professor Vidar Thue-Hansen og prorektor Trine Hvoslef Eide som fortalte om UMBs store realfagsatsing, og studentleder Carl Axel Løvenskiold skapte god studentdialog med kunnskapsministeren. Biologisk forskning og innovasjon ble belyst ved fire eksempler. Professor Sigbjørn Lien fra Cigene startet runden med fokus på de store mulighetene for innovasjon basert på den nasjonale FUGEsatsingen der UMB er en tung aktør. Professor Brit Salbu fulgte opp med et enasjert innlegg om UMB-oppfinnelsen Timetemp som kan bli viktig for matvaresikkerheten. Hovedbudskapet til førsteamanuens Petter H. Heyerdahl var at vi kan tredoble bruken av bioenergi i Norge. Her kan det skapes mange arbeidsplasser i distriktene og primærnæringene kan spille en helt sentral rolle i den fremtidige energiforsyningen. Men nå haster det å komme skikkelig i gang; våre naboland ligger langt foran oss i bioenergiløypa. Økologisk landbruk er prioritert av myndighetene. UMB har mye kompetanse å bidra med i en positiv utvikling av denne næringen, sa professorene Lars Bakken og Tor-Arvid Breland som avsluttet fagrunden om forskning og innovasjon. Det ble også tid til en kort orientering om det viktige randsone-samarbeidet på Ås ved direktøren i Matforsk, Øyvind Fylling-Jensen. I godt driv. - Jeg er glad for å ha brukt en ettermiddag på UMB for å se framover sammen med dere, sa statsråd Terje Riis-Johansen da han avrundet besøket. Jeg har fått mye info og faglig påfyll som er viktig for departementets ansvarsområder landbruk og mat, og dere er i meget godt driv! 20 21

12 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Foto: Håkon Sparre Erlend Bore disputerer om forsvar mot farlige bakterier Foto: Kjell Merok, Matforsk/ Hensikten er blant annet å sammenligne genene i bakteriene for å se hvilke som skrus opp og ned i en slik prosess, og dermed få økt innsikt i bakterienes forsvar mot desinfeksjon, sier disputanten. Knekker bakterier til doktorgrad Escherichia coli En av Bores tre studier gikk ut på å fremprovosere resistensutvikling hos bakterien kalt E.coli K12 en ufarlig slektning av dødsbakterien E.coli 103. Metoden var å gi bakteriene gjentatte og stadig høyere konsentrasjoner av desinfeksjonsmidler, noe som tilslutt gjorde bakteriene åtte ganger så tøffe som opprinnelig. Innsikt i bakterienes forsvar - De bakteriene som overlever er genetisk sterkere enn de som dør, og vokser opp som en tøffere generasjon enn sitt opphav, forklarer Bore. De første overleverne fikk smake en ny og høyere konsentrasjon av samme desinfeksjonsmiddel, og slik fortsatte behandlingen med nye runder. - Hensikten er blant annet å sammenligne genene i bakteriene for å se hvilke som skrus opp og ned i en slik prosess, og dermed få økt innsikt i bakterienes fer som forårsaker sykdommer. Det skjer imidlertid fra tid til annen at coli-bakteriene blir farligere ved at de knytter til seg gener for nye giftstoffer, forteller Bore til Stavanger Aftenblad. muligheten for at bakteriene blir resistente. Tåkedesinfeksjon innebærer at middelet blir blåst ut gjennom dyser i lokalet under trykk. - Denne metoden er omdiskutert og noen er skeptiske til om middelet legger seg på alle flater, sier Bore. sjokk, og mekanismer i bakteriene jobber på spreng med å nøytralisere eller pumpe ut syren og med å reparere skadede molekyler i cellen. Ved å studere alle genene i bakterien før og etter syresjokket, kan vi lære noe om hvilke mekanismer bakterier benytter til forsvar mot sure desinfeksjonsmidler, forklarer Erlend Bore. Undersøkte omdiskutert metode I sin første studie tok han for seg uidentifiserte bakterier funnet i norske ysterier, Stafylokokker i sjokk I mars disputerte Erlend Bore ved UMB med problemstillingen: Hvordan ta knekken på farlige bakterier. Bores Selv om hans arbeid viser at farlige bakte- på å avdekke hvilke vekstvilkår bakteri- matforgiftning som ofte smitter fra men- forsvar mot desinfeksjon, sier disputanten. etter vask og tåkedesinfiksjon. Med sikte Gule stafylokokker er en vanlig årsak til rier kan bli mye vanskeligere å hanskes med, arbeid viser at den aktuelle E.coli bakterien og andre farlige ene trives best under, fikk de god pleie på nesker gjennom munn, nese, svelg eller understreker han at K12 ikke uten videre kan lab en. Deretter ventet en kalddusj med hud. Stafylokokkene i Bores studie var bakterier kan bli tøffere å hanskes med i fremtiden. sammenlignes med den ettersøkte dødsbakterien. konsentrasjoner. ble i hans studie utsatt for syresjokk. industrielle desinfeksjonsmidler i ulike isolert etter matforgiftning fra pizza, og - E.coli 103 er en patogen bakterie, - Næringsmiddelindustrien bytter - Midt i vekstfasen tilsatte jeg saltsyre 22 Tekst: Trond Solem det vil si at den bærer med seg giftstof- desinfeksjonsmidler jevnlig for å redusere til bakteriekulturen. Bakteriene får da 23

13 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Foto: Håkon Sparre Tormod Næs har vært prosjektleder for IBION. Foto: Kjell Merok, Matforsk/ bedriftene ønsket å delta i forskningssamarbeid med UMB, Matforsk og IT-bedriften Prediktor CPAC ved University of Washington, Seattle. Gjennom fire år har næringsliv og akademia samarbeidet tett, og resultatet er oppløftende. Tormod Næs har vært prosjektleder for IBION. - Vi har ikke funnet en ny bakterie eller utviklet helt ny teknologi, men vi har bidratt til å forbedre eksisterende prosedyrer og rutiner, sier professor Tormod Næs ved Matforsk, som har vært prosjektleder for IBION. En hyggelig bieeffekt av prosjektet er den internasjonale Kowalski-prisen som Ingunn Berget og Tormod Næs nylig mottok. - Næringslivet har som regel andre behov og andre mål enn akademia, og vi er godt fornøyd med at vi i dette prosjektet både har klart å forene både forskernes og industriens behov, sier professor Are Aastveit ved UMB. - Vi har oppnådd en synergieffekt mellom samarbeidspartnere med helt ulike ståsted, og jeg tror noe av hemmeligheten bak er hvordan vi har organisert prosjektet. - Det er blitt noen lunsjer i løpet av fire år, sier Aastveit. - Kanskje noe av det viktigste har vært at vi har hatt doktorgradsstipendiater og post-doc forskere plassert ute i bedriftene. De har jobbet med prosjektet på heltid og bidratt til god kontakt mellom forskerne og bedriftene. - I tillegg har vi prøvd å følge opp forskerrekruttene godt, hatt jevnlig møter der vi har diskutert både faglige fremdrift og andre typer utfordringer, sier Aastveit. Forbedrer bunnlinja med forskning Kvalitet og produksjonsprosess Forbedret kvalitet og produksjonsprosess, samt mindre svinn, er resultatet fem norske bedrifter kan trekke av et større prosjektsamarbeid (IBION) med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Matforsk. Pengene næringslivet har bidratt med, vil være tjent inn i løpet av halvannet til to år. Forskning på kvalitet og produksjon kan gi svært lønnsomme effekter. De fem bedriftene i forskningsprosjektet IBION regner med å tjene inn investeringen innen to år. I det du åpner matpakka og setter til livs dine daglige brødskiver med Norvegia, tenker du kanskje ikke på tørrstoffinnhold og kvalitetsstyring av osteproduksjon. Men det er det definitivt andre som gjør. TINE jobber kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på osten, og å gjøre produksjonsprossene mer optimale. Forbedring av produksjonsprosessen betyr mange millioner tjent for store bedrifter som TINE, Mills, Stabburet, Borregård og Ewos. - Bedriftene regner med at det økonomiske potensiale av prosjektet vil være minimum 100 millioner over den kommende treårsperioden. - Det er penger de tjener ved bedre produksjonsprosesser, som igjen gir høyere kvalitet og mindre svinn i produksjonen. - Det er kunnskap vi ønsker å bringe videre i nye prosjekter. Ikke fem, men ett prosjekt - Det er lett at store prosjekter, der mange samarbeidspartnere og flere fagdisipliner er involvert, mister et felles fokus. Faren er at man får flere uavhengige prosjekter i stedet for ett, og dermed uteblir den ønskede synergien. - Vi har prøvd å legge til rette for at vi jobber mot et felles mål, for eksempel ved å etablere møteplasser, slik som månedlige seminarer, større møter der alle deltar, ukentlige felleslunsjer for oss som er samlokalisert ved Campus Ås. Kompetansehevng i bedriften - En annen konklusjon er betydningen av å jobbe nært med personalet ved bedriftene. Det holder ikke å innføre nye metoder eller forbedre teknikker, så lenge de som faktisk jobber der ikke er oppdatert. - Selve nøkkelen til at kunnskapen fra prosjektet blir brukt og videreutviklet ligger i at personalet er med hele veien. Derfor har vi også lagt stor vekt på kursing og kompetanseheving i bedriftene, avslutter Næs. Økonomisk potensial Akademia og industri I en konkurranseutsatt næring må bedriftene - En side av saken er hva vi som forskere gjøre det de kan for å oppnå både kvalitet, har fått ut av prosjektet, der vitenskapelige publikasjoner og avlagte doktorgrader bedre utnyttelse av råvarene og mest mulig lønnsom og effektiv produksjon. Tekst: Aase Vallevik Hjukse er det viktigste. Akademia har fått sitt, vi Ny kunnskap og kompetanseheving i har overoppfylt de målene vi satte oss, sier bedriftene er veien å gå for å nå målene. Næs. Det var også grunnen til at disse fem 24 25

14 Forskningsetikk Tekst: Aase Vallevik Hjukse Det er bare forskerne selv som kan sikre at vi unngår fusk i forskningen, sier professor Dag E. Helland. Systemet med fagfellevurdering, som skal fungere som et kvalitetsstempel, og ansvarlige medforfattere er blant de meste effektive virkemidlene for å hindre uredelighet, sa Helland under et åpent møte som om etikk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap nylig. Det er bare forskerne, gjennom sin fagkunnskap, som har mulighet for å oppdage fusk, sa Dag E. Helland. Helland er professor i bioteknologi ved Universitetet i Bergen og nyoppnevnt leder av Den nasjonale forskningsetiske komiteen for naturvitenskap og teknologi (NENT). Helland har deltatt i debatten om medforfatterskap i kjølvannet av Sudbø-saken, der han stilte seg kritisk til måten medforfatterskap praktiseres på i mange miljø. Refleksjon Sudbø saken er en tragedie både for forskningen og de personene det subjektivitet og historisk kontekst til en viss grad prege de valg som foretas med hensyn til hvilke data man utelater og hva man anser som viktig. Det bør også understrekes at det finnes gråsoner i dette feltet, og det ikke alltid er selvsagt når man som forsker går over uredelighetsgrensen. Derfor er det viktig med åpen diskusjon og refleksjon rundt etikk i forskningsmiljøene. Sporing av rådata Selve forutsetningen for at noe skal kunne kalles forskning, er at man har mulighet til å etterprøve resultatene. En annen person skal, ved å bruke Hvor mange medforfattere er nok? samme metode, kunne rekonstruere forskningen og få samme resultat. Det betyr at data som ligger til grunn for forskningen må kunne hentes fram igjen. Ved norske universiteter og høyskoler har vi ikke i dag regler for hvordan man oppbevarer rådata. Ved en rekke universiteter i USA er derimot rådata universitetets eiendom, og det er klare regler for hvordan disse skal håndteres. Dette er nettopp fordi det skal være mulig å spore tilbake, dersom det skulle bli nødvendig. Foto: Knut Werner Alsén Publiseringspress og jakten på penger har vært trukket fram som en årsak til forskningsfusk. Det at antall vitenskapelig artikler ved et universitet avgjør størrelsen på de statlige bevilgninger til forskningsmiljøene, kan føre til at forskere føler seg presset til å gå snarveier for å øke publiseringskfrekvensen. Som et beskrivende eksempel bruke Helland Fredric Sanger, som fikk Nobelpris i to ganger, i kjemi i 1958 for strukturen av insulin og i 1980 for sekvensering av DNA. Gjennom hele sin karriere publiserte han 40 artikler, det var i følge ham selv 10 for mye. Han syntes bare 30 av dem var originale nok til å publiseres. Så, hvor går grensen mellom publiseringpress og sunn konkurranse? Her er det heller ingen fasitsvar mente Helland. Etikk i forskningen Det gjelder ikke bare forskningen, men alle virksomhetsområdene våre; undervisning, administrasjon og vår aktivitet rettet mot samfunnet, sa Knut Hove. Derfor ønsker vi ved UMB nå å sette fokus på hvordan vi skal forholde oss til etikk, og intensivere det etikkarbeidet som allerede har pågått i flere år. Det bør tydeliggjøres at etikk er et lederansvar, og arbeidet med etikk må bygge på det, sa Hove. gjelder, men den har også ført til at debatten om forskning og forskningsetikk er blitt satt på dagsorden. Og det er nettopp bevissthet og refleksjon rundt disse spørsmålene vi trenger, sa Helland. Er det etisk forsvarlig å ha opptil hundre medforfattere av en vitenskapelig artikkel? I hvor stor grad kan man for eksempel bringe inn egen, tidligere forskning i nye vitenskapelige artikler før det går på bekostning av originaliteten? Behandling og tolkning av data er en annen kilde til feil. Det er mennes- Institusjonene må ta ansvar Hva kan universitetet selv gjøre for å forebygge fusk, og for å øke den etiske bevisstheten? Knut Hove, rektor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap, ga klart uttrykk for at universitetet selv må ta ansvar. - Vi har forskningsetiske komiteer og det Lønner seg ikke å si fra blir trolig opprettet et nasjonalt redelighetsutvalg, - Etikk angår ikke bare fagetikere, heller ikke men det er institusjonen selv som har bare forskere, men alle som jobber eller studerer ansvaret for at virksomheten er etisk forsvarlig. ved UMB, presiserte professor Deborah Ough- 26 ker som utfører forskning, dermed vil Publiseringspress 27 Dag E. Helland ton. Vi kjenner til problematikken rundt de såkalte varslere, personer som sier fra om ting når de ikke er som de skal være ved en arbeidsplass, enten det gjelder forskningsfusk, økonomiske misligheter eller andre alvorlige forhold. Det viser seg dessverre at det ikke alltid lønner seg å si i fra, og at en god del av dem som melder fra opplever å miste jobben. En av dem er Per Inge Monsen fra selskapet Siemens, som sa fra om økonomiske misligheter knyttet til salg av datautstyr til Forsvaret. Jeg ville nok ikke gjort det samme nå, om jeg hadde visst hva det ville føre til, uttalte han i Aftenposten 19 mars. Både offentlig og privat virksomhet har et ansvar for å bygge opp en kultur for åpenhet og tillit. Mange organisasjoner etablerer etiske retningslinjer for ansatte, og det kan være et av flere virkemidler i arbeidet med å bygge opp en god organisasjonkultur. Kontinuerlig prosess En kultur som er bevisst og sikker på sin akademiske integritet i forhold til eksterne interesser, representerer også et godt vern mot lettvint og ukritisk omgang med data og behovstilpassede forskningsresultater, sa førsteamanuensis i filosofi, Terje Kvilhaug. - Men lover og regler alene skaper ikke en slik kultur, kontinuerlig diskusjon av aktuelle vitenskapsteoretiske og etiske spørsmål er nødvendig. Vi trenger derfor ikke minst faste arenaer og møteplasser som kan stimulere til diskusjon og konfrontasjon, understreket han.

15 Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Foto: Håkon Sparre Arne Brimi fikk sitt æresdoktorat av rektor Knut Hove og tidligere prorektor Anne Marte Tronsmo. Foto: Henrik Mikkelsen Du får ikkje betre kjøt! Svaret kjem kontant. Eg har ete kjøt i alle verdsdelar og du får ikkje betre kvalitet langt nær alle mulegheiter vert nytta i dag, påpeiker doktor Arne Brimi. Arne Brimi såg òg for seg eit scenario tretti år fram i tid. Der mykje av det vi i dag tek som sjølvsagde innslag i kvardagen vår slett ikkje treng eksistera meir. Kokken meinte reint vatn var det mest eksotiske. Vi veit at våre eigne kjelder minkar og ein dag greier vi kanskje ikkje å skaffa meir. er stolte av å høyra til i lokalmiljøet sitt. Noreg må òg tora å satsa lokalt. Vår rike matkultur har vi utvikla rett ut i frå og i folks kvardag og fattigdom. Vi har vore fattige her til lands, og matkulturen vår ber preg av det. Vi har måtta læra oss kva naturen har å by på. Og vi har måtta læra oss å dyrka jorda og hausta frå naturen sine skattekamre. Derfor har vi høg lokal kompetanse og stor kunnskap oss som skal nytta oss av han. Eksotisk, erotisk og ekstatisk Konditorar strevar kanskje eit heilt liv for å finna fram til den optimale smaken. Smaken som skal forløysa heile måltidet. Avslutninga. Prikken over i - en. Sjå på molta seier Arne Brimi. Solmoden i låg augustsol står ho der. Myrgullet. Ei meir perfekt avslutting på eit måltid, med sitt fenomenale smaksregister finnes knapt. Verdas beste kjøt Næringsmiddelindustri Mens vi andre gjerne ter oss som er vi på eit Opprinneleg smak livslangt jobbintervju, tør æresdoktor ved Universitetet for miljø- og biovitskap (UMB) Brimi å ging. Noreg i eit nøtteskal, gastronomisk sett. Brimi tenkjer mat. Maten vi kjøper i Noreg, gir oss to smaks- om lokale råvarer, fortel Brimi. Dessert eller ikkje, kokken er ikkje i tvil. Reint vatn, unike råvarer og stor regional kunnskap om matla- Lokal kultur meina noko. Klare meldingar kjem som hagelskot God mat. God mat er gode råvarer. Det har vi mykje av her til opplevingar: søtt og salt. Hevdar Brimi. Moltebæret, servert ved riktig temperatur, i rypejakta. Kommersialisering og globalisering. lands. Og vi har han rett utafor stuedøra. Smaksopplevinga vert forenkla og forflata. Tosida trønder overgår det meste, kanskje alt innan konditorifaget. Med kommunismens fall er det heller inga motmakt. Kokken søkjer og har søkt i heile sitt tretti års virke som Utviklinga har gått denne vegen dei siste Trønderen og skodespelaren Anne Krigsvoll sa ein gong at eingongslighterar og Eg kan påstå at blåbær smakar godt, Brimi skildrar den internasjonale strømmen som eit matkunstnar å nå tak i den opprinnelege smaken. Ikkje femti åra. På same tid mista kokkane hegemoniet på å setja mattrendar på dagsor- trønderar finn du overalt. Så godt, eller så og sikkert verta trudd på det, hevda Brimi. lemmenår i fri utfalding på gal veg. Mot stupet? noko land i Europa har så stor rikdom i opprinnelege smakar som Noreg. Ei rype smakar rype, og smaken denen òg. I dag er smaken komersialisert gale er det ikkje med den norske ferasen Det han såg fram til var at han ved hjelp er den same som for tusen år sidan. Torsken vår og global. tosida trønder. Brimi vart utfordra frå av UMBs kompetanse kunne seia, eksakt, Arne Brimi, æresdoktoktor, held si første førelesning på likeeins, han kan ikkje kopierast han heller. Kan Brimi vil representera sin eigen lokale salen etter førelesinga på kjøtkvalitet. Om kva ei blåbær inneheldt. Da kunne han Arne Brimi det, undrast journalisten, kopierast? kultur og han vil representera faget sitt han hadde smaka trønderen? verkeleg forventa, og krevja å verta trudd. nyåret ved Universitetet for miljø- og biovitskap. Kokken Knappast! og det er globalt. Det er regionane som Du får ikkje betre kjøt! Svaret kjem Slik såg han for seg eit vekselbruk mellom Arne Brimi la i føreslesinga si, som er ein del ser for seg eit tett og godt samarbeid mellom forskarane i utvikla r matkulturen, ikkje byane, hevder kontant. Eg har ete kjøt i alle verdsdelar og universitetet og han sjølv. På mange vis. av eit masterkurs i Sensorikk og Forbrukerforståelse ved UMB, vekt på at både land- Brimi viser til Italia, Frankrike; der veit kan du få, men ikkje betre. Men, som han Arne Brimi. Og vi må styrkje regionane. du får ikkje betre kvalitet. Like god kvalitet Åsmiljøet og han sjølv. bruket og havbruksnæringa har mange dei at tradisjon er heilt avgjerande og dei la til: da må råvaren vera tilgjengeleg for alternativ til kommersialisering. På 28 Tekst: Elin Judit Straumsvåg 29

16 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Fedmefaktor for ulike matvarer Tekst: Knut Werner Alsén Birger Svihus i debatt om ernæring på NRKs RedaksjonEN. Foto: Knut Werner Alsén Ernæringsprofessorene Birger Svihus og Anders Skrede ved Universitetet for miljø- og biovitenskap mener beregningsgrunnlaget myndighetene bruker for å bekjempe overvekt i samfunnet har systemfeil og er misvisende for forbrukerne. Fedmefaktor er et mål for den maksimale mengden fett som kan avleires i kroppen ved inntak av 100 g spiselig vare. Fedmefaktoren er et tall mellom 0 og 100. Et enkelt kostholdsråd ved slanking er å unngå meget fetende mat og redusere andelen middels fetende mat, mens andelen lite fetende mat kan økes. Det kan spises ubegrensede mengder svært lite fetende mat. Til frokost erstattes brødmåltidet med grøt eller frokostblandinger med lavt sukkerinnhold. Til lunsj erstattes matpakken med ulike typer salater eller varme retter slik som supper, lapskaus eller grønnsaksgryter. Middagen lages av magert kjøtt eller mager fisk, og serveres med masse grønnsaker og poteter eller ris. Alfabetisk oversikt over ulike matvareres fedmefaktor: Misvisende om fett i mat Matvaretabellen som utgis av Statens råd for ernæring og fysiske aktivitet gir feilaktige opplysninger. Årsaken til feilene er at Matvaretabellen bygger på forskning som er 100 år gammel. Ny metode Svihus og hans kolleger har sammenstilt de vesentligste forskningsresultatene som er utviklet de siste 100 år og har utviklet en metode som gir andre verdier på kaloriinnholdet i maten enn det vi finner i Matvaretabellen. Proteinrike matvarer som kjøtt og fisk har siden 1904 hatt for høy kaloriverdi, På toppen av dette viser moderne forskning at proteinrike dietter har en tendens til å virke appetittsenkende, noe som blant annet skyldes økt varmeproduksjon ved fordøyelse og videre omsetning i kroppen. Ved å sammenstille nyere forskning viser det seg at det er riktig å redusere inntaket av brød og heller spise mer magert kjøtt og mager fisk, i tillegg til mer frukt og grønnsaker. Foto: Image State forstå. Ved å gradere den fetende effekten på en skala fra 0 til 100 kan forbrukeren raskt se hvilken fetende effekt, såkalt fedmefaktor, de ulike matvarene har. Eksempelvis har storfesteik en verdi på 9,3 og fiberbrød på 19,8, mens potetchips har en verdi på 48,1. Fedmefaktor er et mål for den maksimale mengden fett som kan avleires i kroppen ved inntak av 100 g spiselig vare. Fedmefaktoren er et tall mellom 0 og 100. Et enkelt kostholdsråd ved slanking er å unngå meget fetende mat og redusere andelen middels fetende mat, mens andelen lite fetende mat kan - Vi kan spise ubegrensede mengder svært lite fetende mat. Til frokost kan brødmåltidet erstattes med grøt eller frokostblandinger med lavt sukkerinnhold. Til lunsj bør matpakken erstattes med ulike typer salater eller varme retter slik som supper, lapskaus eller grønnsaksgryter. Middagen bør lages av magert kjøtt eller mager fisk, og serveres med masse grønnsaker og poteter eller ris, sier Birger Svihus. Mat og helse mange vil det imidlertid være nødvendig å tenke på kaloriinntaket, og da er det viktig at vi har riktige tall for kaloriinnholdet i maten. På dette området kan forskningsresultater innen husdyrernæring bidra til oppklaringer. Mange store framskritt i ernæringsforskningen har skjedd ved studier av dyr, og i husdyrproduksjonene er forbruket av fôr per enhet av salgbare produkter og produktenes kvalitet avgjørende for økonomien. fôret. Målrettet forskning har resultert i en meget eksakt kunnskap om kaloriinnholdet i de enkelte råvarer som brukes i fôret og om årsakene til variasjoner i kaloriinnhold i det fôr som gis til dyra. - Til sammenligning synes humanernæringsmiljøet å ha arbeidet overraskende lite med tilsvarende spørsmål, noe som lett illustreres ved det faktum at beregningsgrunnlaget for dagens offisielle tall for energiinnhold i mat stammer fra et arbeid publisert i Foreldede kaloriverdier Beregningsmetodene som Matvaretabellen bygger på ble utviklet av Wilbur Olin Atwater i Nyere forskning har vist at fordøyeligheten av næringsstoff varierer mye avhengig av hvilken matvare det er tale om. Mens fordøyeligheten av protein i kjøtt og fisk kan være over 90 prosent, så vil fordøyelighet av protein fra belgvekster ofte være 10 prosent lavere. På samme måte vil fordøyeligheten av stivelse variere med matvare, Fedmefaktor Kunnskap fra husdyrernæring Metoden Birger Svihus og hans kolleger En jevn og høy fysisk aktivitet gir høyt forbruk - Det ligger således en betydelig øko- 30 mens brød har for liten verdi. av kalorier, og vil dermed være den nomisk motivasjon i å kunne styre den ved UMB har utviklet er laget slik at den fetende effekten av maten er lettere å økes. sikreste medisin for å holde seg slank. For mengde kalorier som dyra får gjennom og igjen er det stivelse fra belgvekster som skiller seg ut med lavere fordøyelighet. 31

17 Det skjer på UMB Etter- og videreutdanningskurs SKOGLIG GEOGRAFISK INFORMASJONSSYSTEM (SGIS) Tid: mai 2006, Sted: UMB, Ås Påmeldingsfrist: 7. april 2006 PRAKTISK GIS-ANALYSE 5 studiepoeng Tid: 29. mai 2. juni 2006 Sted: UMB, Ås Påmeldingsfrist: 21. april 2006 KVALITETSREVISJON 5 studiepoeng Tid: 1. samling: mai samling: oktober 2006 Sted: Thon Hotel Ski, Ski Påmeldingsfrist: 7. april 2006 GODE GATER 10 studiepoeng Tid: 1. samling: juni 2006, Oslo-Danmark 2. samling: oktober 2006, Spania 3. samling: november 2006, Oslo Påmeldingsfrist: 1. mai 2006 HACCP-KURS Tid: juni 2006 Sted: Matforsk, Ås Påmeldingsfrist: 1. juni 2006 GEOLOGI OG LANDSKAP SENTRALE DELER AV GEOFAG (kurs for lærere) Tid: mai 2006 Sted: UMB, Ås Påmeldingsfrist: 25. april 2006 ENERGI FOR FRAMTIDEN (kurs for lærere) Tid: juni 2006 Sted: UMB, Ås Påmeldingsfrist: 3. mai 2006 Tverrfaglighet ga innovasjon Et nytt kurs ved UMBs seksjon for Læring og lærerutdanning undersøker hvilke faktorer som påvirker arbeidet i tverrfaglige grupper. Lederutvikling på seilskip og en ny kartong for økologisk melk var tema for de første studentene. Å tenke på tvers av faglige skillelinjer ligger i tiden, men kan være lettere sagt enn gjort. Det nye kurset Eksperter i grupper tilbyr masterstudenter å undersøke utfordringene som ligger i tverrfaglig Foto:: Luth & Co samarbeid. Kurset begeistret de første studentene som gjennomførte det. De kom sammen fra ulike studieretninger, men måtte gi seg selv en oppgave som hele gruppen kunne bidra til. To spenstige forretningsideer ble tema for de første Ekspert-studentene :- Et seilskip kan kan være mer enn hygge og nostalgi - for eksempel moderne lederutvikling.- En økologisk melkekartong kan si så mye mer enn TINEs nåværende utgave. I gruppen til Karl Daniel Ekker og Jan-Olav Øderud ble SeaLog unnfanget og utviklet - et konsept for lederutvikling på skoleskip! - Lederutvikling på skip er ikke ukjent, men seilskuter blir mest bruk for hyggeformål i våre dager, sier Jan-Olav. - På en seilskute må det samarbeides om å ta raske avgjørelser, og det er vanligvis mye lettere å se konsekvenser av avgjørelsene enn det er i dagliglivet. På en skute er det også lett å evaluere dem, da det som regel er én riktig måte å gjøre ting på - for eksempel hvordan å heise et seil, sier Karl Daniel. Underveis har de vært i kontakt med seiltrenings-organisasjoner i Norge og flere europeiske land, og fått gode tilbakemeldinger på konseptet fra firmaer. - Potensielle ledere lærer nye ting om seg selv i et nytt miljø, og et seilskip har den fordelen at det gir raske tilbakemeldinger. Metoden kan spare oss for dårlige og kostbare lederavgjørelser, tror Karl Daniel og Jan Olav. Begge har lyst til å jobbe videre med konseptet. -Det har vært spesielt å ta noe gammelt og tradisjonsrik som dette og sette inn i vår egen tid, sier Jan-Olav.- Dette annerledskurset har vært det mest mest utfordrende og lærerike i vår studietid så langt, sier Karl Daniel på vegne av hele gruppen. Den andre Ekspert-gruppen fant ut at TINE kunne trenge litt hjelp med markedsføringen av økologisk melk. - Studentene i vår gruppe hadde bakgrunn fra husdyr, økonomi og markedsføring, matkultur, psykologi og pedagogikk. Det var ikke så lett å velge ut en problemstilling der alle kunne bidra, forteller Merete Kjærnli som kom opp med den konkrete ideen. - Ved å arbeide så tverrfaglig blir det utfordrende å synliggjøre seg selv og samtidig forstå andre - det er jo klassiske problemstillinger. Det er lærerikt og nyttig å spørre seg hvem man tror man er, i forhold til hvordan man blir oppfattet, sier Gustav Gjestvang. Studentene og den tverrfaglige pedagogikken skapte en melkekartong i sterk kontrast til dagens, som skiller seg minimalt ut på butikkhyllene. - Vår er lett å få øye på og bærer mye tydeligere informasjon om det økologiske. Vi ville også ha frem sammenhenger som dyrevelferd, miljøvennlighet og helse på kartongen, understreker Merete. - Det virker ikke som om TINE vil satse på økologisk melk, selv om forbrukerundersøkelser viser stor interesse for økologiske produkter i Norge. De mener myndighetene er ansvarlige for å markedsføre økologiske produkter, sukker Gustav. Tekst: Trond Solem Studér utvikling og miljø på engelsk Hvordan påvirker globale forhold fattigdom og kampen om knappe ressurser? Bachelorgraden Development Studies på UMB passer for deg som er engasjert i utviklingsspørsmål og ønsker å lære mer. Programmet fokuserer særlig på sammenhengen mellom mennesker og miljø i utviklingsland. I forhold til mange andre utviklingsstudier i Norge skiller UMBs program seg ut nettopp på sitt fokus på miljøaspektet ved utvikling. Som student har du stor valgfrihet til å sette sammen ditt eget program utfra valgfrie emner. Programmet drar Foto: Peter Marcus K. Greve nytte av UMBs meget høye faglige kompetanse innen en rekke miljøspørsmål. - Vi er på jakt etter engasjerte studenter som er opptatt av ulike aspekter ved utvikling, forteller Kjell Esser, utdanningsansvarlig ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, Noragric. Også for engelskspråklige studenter Nytt av året er at også engelsksspråklige studenter kan ta denne bachelorgraden. Det er første gang det tilbys et bachelorprogram på engelsk ved et norsk universitet. Instituttet er godt ansett i nasjonale og internasjonale bistandskretser for sitt tverrfaglige arbeid. - Noragric har en internasjonal stab med bred erfaringsbakgrunn, og det er naturlig at undervisningen foregår på engelsk, sier Knut Nustad, programansvarlig for Utviklingsstudier. Han sier videre at det kan være en fordel for norske studenter å studere utviklingsspørsmål på engelsk. Gjennom dette studiet vil studenter få meget gode engelskkunnskaper, hvilket er en forutsetning for å kunne jobbe internasjonalt. Det har vist seg at å studere på engelsk for norske studenter byr på svært få problemer. Felterfaring - Vi ønsker å gi våre studenter førstehåndserfaring fra et utviklingsland. Derfor har vi integrert et utvekslingsopphold ved universiter i utlandet som en del av bachelorprogrammet, forteller Kjell Esser. Universitetet for miljø- og biovitenskap har samarbeidsog utvekslingsavtaler med en rekke universiteter, og utveksling vil være er mulig både til Europa, Sør- og Nord-Amerika, Afrika og Asia. Hva blir du? Bachelorgraden i Development Studies kan danne grunnlag for opptak til flere masterprogram ved UMB der du kan spesialisere deg innenfor utviklingsstudier, utviklingsøkonomi, naturressursforvaltning eller miljøstudier. - Kandidater fra våre mastergradsprogrammer har fått interessante stillinger innenfor bistand og frivillige organisasjoner både nasjonalt og internasjonalt, forteller Kjell Esser. - Har du allerede begynt en lignende grad ved en annen utdanningsinstitusjon, er det absolutt mulig å fortsette på bachelorprogrammet her hos oss. Vi vurderer hvert tilfelle individuelt basert på bakgrunn og faglig kombinasjon. Ta kontakt med oss, oppfordrer Kjell Esser. Tekst: Gro Elden Bli medlem, få Alumni gratis i Posten Kandidatringen til UMB. Foto: Håkon Sparre Alle tidligere kandidater og ansatte ved UMB som melder seg inn i Alumniforeningen, får Alumnimagasinet gratis i posten. Medlemskapet har ingen forpliktelser. Målsetningen med Alumni er å lage et nettverk mellom tidligere studenter og UMB. For at dette skal bli vellykket, er det viktig at så mange som mulig registrerer seg i databasen på Tilbud vedr. etterutdanning, kurs og konferanser ved UMB Potensielle gjesteforelesere Karrieretjenesten ved UMB Tilgang til stort nettverk Nyheter fra UMB Gratis magasin i posten (bare til de som oppgir adresse ved registrering) 32 Mer informasjon: 33 Telefon

18 Studier ved UMB Akvakultur Husdyrfag Biologi Bioteknologi Bioinformatikk Kjemi Matematikk og statistikk Mikrobiologi Miljøfysikk Geomatikk Teknologi (siv.ing,) Miljø og naturressurser Plantevitenskap Skog, miljø og industri Økologi og naturforvaltning Matvitenskap Arealplanlegging Landskapsarkitektur/ingeniør Økonomi og næringsutvikling Utviklingsstudier Ulandsstudier 5-årig lektorutdanning 13 BACHELOR 37 MASTER 1000 YRKER STUDENTLIV 2800 studenter 130 utenlandske studenter 54 prosent kvinner 46 prosent menn 30 min. fra Oslo Studier i utlandet FASILITETER: Studentsamfunn Konsert- og teatersal Fotball- og friidrettsanlegg Moderne idrettshall Innendørs klatrevegg Lysløype 1,5 km fra nasjonalt roanlegg HYBELGARANTI: UMB skaffer alle første års studenter et sted å bo Student i Ås: Rikt studentmiljø Engasjerte studenter Lette å bli kjent 70 lag og foreninger UKA I ÅS: ANNETHVERT ÅR Fortsettelse fra side side 15 demia eller andre stader. Men ho tykte ikkje det var hyggeleg at det ikkje ga nokon resonans å seia at ho var forskningsteknikar, gartner. Det heldt ikkje heilt, nådde ikkje heilt inn hos folk. Ho har teke relevante fagkurs i heile fartstida ved universitetet. Problemet, slik ho såg det etterkvart var at kursinga ikkje endte opp i formell kompetanse. Gleda studenten kjende da ho sto på matematikkeksamen var stor. Det tok fleire dagar før ho kom seg ned og i kontakt med skosålene igjen. Ho ser ikkje på seg sjølv som over gjennomsnittet intelligent, derimot ruvar ho langt over snittet når det kjem til det å vera sta. Ikkje har ho akademiske aner å dra vekslar på heller. På kontorplassen hennar heng lappen:..jeg har en begrenset tro på min egen ubetydelighet - Dein hi hængt læng, ja. Plantevitskap Masteroppgåva kjem til å handla om opptak og effekt av silisium i potteroser. Sjølv trur ho at veiledaren er meir spent.. enn ho, på sjølve skriveprosessen. Mens ho sleit som verst med matematikken sa han det, veiledaren: Du skal ikkje gå opp til muntleg da Silisium er ikkje eit essensielt næringsstoff. Fagfolka veit heller ikkje om planter flest treng dette for å veksa. Kanskje har stoffet ein indirekte positiv effekt? Her til lands finnes silisium naturleg i jorda, men kva med veksthus? Slike spørsmål skal Idun Bratberg bryna seg på etterkvart som basisfaga kan kvitterast ut. Ho kan fortelja at ho er i gang med praktiske forsøk og det kan sjå ut som om overflata på blada vert styrka ved bruk av silisium. Det fører til at dei vert meir hardhuda og meir motstandsdyktige for sopp. Studenten ser for seg at ein slepp å sprøyta mot mjøldogg. Innan roseproduksjon kan eit nytt regime verkeleg monna. Men ho ser og for seg store gevinstar innan etande vekster. Og igjen: De må vårrå nå vits i forskninga. Bratberg sin motivasjon er samfunnsnytta av det ho held på med. Korfor berre tretti studentar ser seg tent med å studera plantefag; det går over hennar forstand. Vi, UMB, har eit kommunikasjonsproblem. Dette er eit viktig fag, etter endt studium er det mange mulegheiter. Både her heime eller ute i den store verda. Det må vi nå ut te følk med, seier plantevitaren. Som vidare fortel at det er likegyldig for henne om ho jobbar med roser, agurk eller alger. Berre ho får bidra. Midtlivskrise Det er ikkje midtlivskrisa som fikk evigunge Bratberg til å setja seg på skulebenken. Strekkja seg etter både matematikk, statistikk, språket og terminologien. Det er ingen svulmande karrieredraum i magen som ventar på dagslyset. Ikkje har ho tenkt at universitetsgraden nødvendigvis lyt enda opp i ein doktorgrad. Utelukkar det ikkje, slik vi skjønar ho. Ho skulle jo ikkje ta mastergraden heller, men allereie godt i gang med praktiske forsøk. Idun Bratberg veit i så fall kva ho går til. I fleire tiår har ho hatt andre stipendiatar sin kamp for å komma i mål tett inn på livet. Ho vil utfordra seg sjølv. Gå vidare, og ikkje utanom som bøygen. - Æ sett mæ itj te å veint på barnebarn å campingtur nei. Livskvalitet Det nærmar seg jul og vintersolverv. Folk i Ås og omegn set ned farten. Sjølv om jula nærmar seg med stormskkritt. Koss gjer ho det i år? Humanetikaren lyser opp tilværet for mange med sine lysinnstallasjonar. I lag med ein landskapsarkitekt lyssette ho, med små faklar store delar av campus. Eller elvefaret på Kjerringjordet. Syns det e stas å ji følk nå ækstra, seier ho sjølv. Noko folk ikkje har krav på. Ein bonus i ei tid landet er på sitt svartaste. Dette er gjevt, det er det ikkje med folks liksæle. Der har vi det igjen, Idun Bratberg vil at vi skal engasjera oss. Ho meiner det er ein ting at vi har ein statsreligion og kristen føremålsparagraf i skulen, men likegyldigheita, det er den ho vil ha has på. Kvardagen Best på kvardagar, og ikkje så flink med feriar. Men ferie må Idun Bratberg fint finna seg i å ta, ho med. Eine sommaren reiste ho og ungane på karateleir ei veke. Ikkje ofte at jabbsafta av ein trønder vert mållaus, men det skjer. Ikkje eit ord greidde ho å ytra da ho og ungane står på vegen opp til huset og glanar på nymåla veggar. Ein gjeng frå jobben hennar hadde hiva seg rundt med målepøs og kost medan kjernefamilien ferierte. Dei fikk stå der å blunka og gni seg i auga før kollegane hoppa fram frå busker og kratt. Champagneglasa sto klare og god mat vart trylla fram. Æ truidd de itj. De jikk itj an! 34 35

19 Alumniforeningen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Postboks 5003, 1432 Ås, E-post: Telefon , Kontaktperson for Alumniforeningen er Jan Reiling