Innspill til arbeidet med ny folkehelsemelding forebygging

Transkript

1 Fra Kreftforeningen Innspill til arbeidet med ny folkehelsemelding forebygging Innledning De viktigste områdene å satse på når det gjelder forebygging av kreft, er tobakksbruk, overvekt og fedme, dårlig kosthold, fysisk inaktivitet, alkohol og overdreven soling. I Norge er det betydelige sosiale forskjeller i levevaner, som bidrar til sosiale forskjeller i helse og sykdom. For å utjevne sosiale ulikheter i helse og fremme gode levevaner i alle befolkningsgrupper, er strukturelle tiltak i flere sektorer nødvendig. Fortsatt tung satsing på tobakksforebygging Å få flest mulig røykere til å slutte, gir best resultater på kort sikt, mens størst mulig reduksjon i andelen unge som starter å bruke tobakk, vil gi best resultater på lang sikt. Det må satses videre på høye avgifter på tobakk og restriktiv lovgivning som reduserer tilgang/markedsføring av tobakk og beskytter barn og voksne mot passiv røyking. Strukturelle tiltak må følges opp med massemediekampanjer. Det er viktig at plan for tobakksavvenning implementeres, og at tilbudet om tobakksavvenning i kommune-, tann-, og spesialisthelsetjenesten styrkes. Kreftforeningen mener en ny folkehelsestrategi må ha en målsetting om et tobakksfritt Norge. Tobakksbruk er den viktigste enkeltårsak til kreft. Et tobakksfritt Norge vil si at tilnærmet ingen tobakksbruk skal forekomme, at en denormalisering av tobakksbruken i samfunnet er etablert og at barn og voksne dermed ikke lenger eksponeres for tobakksrøyk. Kreftforeningen venter på og har store forventinger til innholdet i den nye tobakkskadeloven og ny tobakksstrategi. Dette er viktige styringsdokumenter som folkehelsestrategien må vise til. De mest effektive tiltakene for å oppnå en reduksjon i andelen som bruker tobakk, er Satsing på høye avgifter på tobakk En restriktiv lovgivning som reduserer tilgangen på tobakk, deriblant ved å innføre o Nøytral innpakning o Tobakksfri skoletid for elever og ansatte i skoler og barnehager o Røykfri arbeidstid for statlig og kommunalt ansatte o Bevilgningsordning for salg av tobakk o 20 års aldersgrense på kjøp av tobakksprodukter o Forbud om tax-free- handel med tobakksprodukter o Vern av barn mot passiv røyking ved en normativ lovbestemmelse Innføre flere røykfrie offentlige rom som eksempelvis buss- og trikkeholdeplasser Hardtslående massemediakampanjer

2 Et systematisk og kunnskapsbasert tilbud om hjelp til å slutte å røyke o røykeslutt-tilbud til befolkningen o billige/gratis røykesluttprodukter Oppmerksomhet om tobakksindustriens arbeidsmetoder Bred satsing på fysisk aktivitet og kosthold Overvekt og fedme er økende og gir økt risiko for en rekke kreftsykdommer. Tall fra Folkehelseinstituttet viser at rundt hver femte 8-9-åring har overvekt eller fedme. 15-åringer er mer stillesittende enn aldersgruppen år 1. Et sunt og variert kosthold i tråd med nasjonale kostråd, og et kaloriinntak som er balansert med aktivitetsnivå, vil redusere risikoen for overvekt, og for kreft. Prispolitiske og økonomiske virkemidler Målrettet bruk av prisvirkemidler og økonomiske insentiver må innføres, og det må generelt satses friskt på tiltak som skal gjøre det enklere å velge sunt. Dette er kraftfulle virkemidler som når hele befolkningen og som er sosialt utjevnende. Disse må utnyttes bedre, også for å bremse utviklingen i overvekt og fedme, som bidrar til et økende antall krefttilfeller. Økonomiske insentiver for å få folk til å bevege seg mer er lite brukt. Eksempelvis bør ikke fysisk aktivitet og trening betalt av arbeidsgiver være skattepliktig for arbeidstaker eller avgiftspliktig for arbeidsgiver. Prispolitiske virkemidler på matområdet må brukes mer aktivt. Avgiftene på sukker, sjokolade- og sukkervarer må økes, og frukt og grønt og nøkkelhullsmerkede varer bør bli relativt sett billigere. Forebyggende tiltak til barn og unge Ikke ett eller to enkelttiltak kan bremse utviklingen i overvekt. Det må mange effektive tiltak til. Å hindre at barn og unge etablerer en inaktiv livsstil eller blir overvektige vil gi best resultater på lang sikt. Effektive tiltak som er målrettet mot barn og unge, kan gi vesentlige ringvirkninger og få betydelig effekt også på voksne. Dette vil også være viktig med tanke på utjevning av sosiale helseforskjeller. Eksempler på effektive tiltak er: Minst én time daglig fysisk aktivitet til alle elever i grunnskolen Utvide ordningen med gratis skolefrukt til å også omfatte elever i rene barneskoler Sikre kompetanse blant lærere som underviser i Kroppsøving og Mat og helse Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten med forpliktende nasjonal bemanningsnorm Alkohol 1 Helsedirektoratet Nøkkeltall for helsesektoren 2011.

3 Alkoholforbruket i Norge er jevnt stigende, i motsetning til trenden i mange andre europeiske land. Alkohol har store konsekvenser for samfunnet, og øker også risikoen for kreft. Siden det er en klar sammenheng mellom pris og forbruk, må avgiftssystemet utnyttes enda bedre. Andre tiltak må også vurderes for å hindre en videre økning i alkoholforbruket. Satsing på fysisk aktivitet blant de over 50 Fysisk aktivitet reduserer risikoen for flere kreftformer. 80 % av den voksne befolkningen oppfyller ikke anbefalingene om minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet 2. Nyere undersøkelser viser at middelaldrende som trener regelmessig får langt flere friske leveår enn sine inaktive jevnaldrende, og vi står overfor en stor demografisk utfordring med en aldrende befolkning som vil fortsette å øke. Etterlyser tiltak for å få Norge ned fra den uønskede verdenstoppen i hudkreft Norge er på verdenstoppen når det gjelder hudkreft (føflekkreft). Det er et betydelig forebyggingspotensiale for denne kreftformen. Kreftforeningen mener det må defineres nasjonale tiltak på dette området. En nasjonal satsing på UV-måling har pågått siden 1995, og bør følges opp med informasjonstiltak. Det er behov for å overvåke befolkningens solingsvaner og tilpasse informasjonstiltak, blant annet mot ungdom. Eksempel på tiltak kan være undervisningsopplegg om sol og solarium til bruk i skolen. Dette er også i henhold til anbefalinger fra WHOs globale UV-prosjekt INTERSUN 3. For å få best mulig effekt av innføringen av 18-årsgrense og betjeningskrav i solarium, må også dette følges opp med informasjonstiltak mot befolkningen, solariumsbransjen, og kommunene som er tilsynsansvarlige. Forebygging i helsetjenesten Det er behov for å styrke tilbudet om hjelp til fysisk aktivitet, bedret kosthold og røykeslutt gjennom frisklivssatsningen, og en tydelig styrking av det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsetjenesten og i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, både når det gjelder bemanning og kompetanse. Tjenesten må kunne tilby kvalifisert hjelp til snus- og røykeslutt og oppfølging av barn og unge med overvekt/fedme eller er inaktive. Frisklivssentraler Frisklivssentraler med tilbud om røykeslutt, kostholdsveiledning og fysisk aktivitet må sikres øremerkede midler til drift, og det må settes av statlige midler til opplæring av de ansatte for å sikre et forutsigbart og varig tilbud med høy kvalitet, eksempelvis sertifisering av røykesluttveiledere. Frisklivssentraler er en arena hvor grupper med økt risiko for sykdom skal få 2 Helsedirektoratet Fysisk aktivitet blant voksne og eldre. 3 WHO s INTERSUN Programme;

4 hjelp til å legge om til en sunnere livsstil. Tilbud om HPV-vaksine til alle jenter opp til 18-års alder Vaksinen har vist seg å være trygg og effektiv, med få rapporterte mistenkte alvorlige bivirkninger. Kreftforeningen anbefaler at jenter opp til 18 år må få tilbud om gratis HPV vaksine, og at det bør igangsettes en faglig og samfunnsøkonomisk vurdering av å tilby gutter opp mot 18 år gratis HPV vaksine. HPV-infeksjon hos menn kan være årsak til kjønnsvorter, peniskreft, endetarmskreft og noen typer øre-, nese- og halskreft. Kontaktperson: Spesialrådgiver Kaja Lund-Iversen, mail: Kaja.Lund- mobil

5 NOTAT Til: Helse- og omsorgsdepartementet Fra: Kreftforeningen v/ Bente Øverli Dato: Sak: Samråd om folkehelse Workshop B: Levekår og arbeidsliv Kreftforeningen er en landsdekkende frivillig organisasjon. Våre hovedmål er at færre skal få kreft, at flere skal overleve kreft og at kreftrammede og pårørende skal ha best mulig livskvalitet. Årlig får drøyt personer kreft, og det lever om lag personer som har, eller har hatt, kreft. I innspillet til folkehelsemelding er vi opptatt av at folkehelse omhandler mange områder, herunder alvorlig sykdom som kreft og kreftrammedes levekår. Når gjelder livskvalitet, levekår og kreft er følgende mål særlig viktige for Kreftforeningen i inneværende strategiperiode ( ): 1) Minst 7 av 10 skal overleve kreft uavhengig av sosial bakgrunn og bosted, 2) Redusere senskader og bivirkninger knyttet til kreftbehandlingen, 3) Styrke pasienter og pårørendes rettigheter og bedre deres muligheter for mestring, 4) De som dør av kreft skal være sikret en god lindrende behandling og en verdig avslutning på livet, og 5) Fjerne tabuer og myter om kreft. I invitasjonen til workshop ble vi bedt om å komme med et kort innspill til følgende problemstillinger: 1. Hva er de viktigste strategiske grepene vi bør ta for å fremme befolkningens helse, slik din organisasjon ser det? Med utgangspunkt i levekår og arbeidsliv, er følgende strategiske grep viktig for kreftpasienter: - Sørge for kunnskap om kreft og konsekvenser av kreftsykdom, både hos den kreftrammede selv, i helse-, arbeids- og velferdstjenestene og hos arbeidsgiver/kolleger. Særlig gjelder dette seinvirkninger og langtidseffekter av kreftsykdom og kreftbehandling, og hvilke følger dette har blant annet for arbeidsevne. - Sørge for tilpassede og tilrettelagte rehabiliteringstilbud, herunder arbeidsrettet rehabilitering, både i spesialisthelsetjenesten, men først og fremst der kreftrammede bor i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner. Mange kreftpasienter etterspør en individuell plan for oppfølging og rehabilitering. Når det gjelder rehabilitering er det særlig tilbud om fysisk aktivitet, ernæringsveiledning, psykososial oppfølging i kommunen og møteplasser hvor kreftrammede kan treffe likemenn/ pasientforeninger som etterspørres. Å legge til rette for slike møteplasser er en viktig kommunal oppgave. Videre er det viktig å sikre hverdagsrehabilitering og egenmestring ved at kreftrammede (og andre for den del) får økt kunnskap om hva den enkelte kan gjøre selv. - Sørge for å nå spesielt utsatte målgrupper: minoriteter, herunder personer som har manglende/mangelfulle rettigheter til ytelser og helsehjelp (utfordringer: går for sent til legen

6 som igjen øker risikoen for at behandlingen kommer for seint i gang til å være livreddende, språkproblemer, kreft er tabubelagt, er generelt dårlig integrert sosialt/arbeidsmessig/ økonomisk), personer uten pårørende/nettverk, personer med dårlig økonomi (kreftsykdom forsterker økonomiske problemer). - Sørge for at pårørende støttes og styrkes fordi det er mye folkehelse i god pårørendeomsorg. Dette gjelder særlig barn og unge som pårørende til kreftsyke foreldre (omfatter om lag barn og unge under 18 år). Her trengs systematisk oppfølging og fokus hos ansatte i barnehage/skole, og hos helsesøster og skolehelsetjenesten. Egne barneansvarlige på sykehus og helsepersonells forpliktelser til å gi veiledning og informasjon til pårørende barn og unge og deres familier (i tråd med endret spesialisthelsetjenestelov og helsepersonellov) er svært viktige grep som nylig er tatt. Vi viser ellers til vår høringsuttalelse til Kaasautvalget om pårørendeomsorg (NOU 2011:17) hvor vi støtter det gode forslaget om lovfestet pårørendestøtte i kommunene. 2. Hvilke virkemidler kan vi benytte eller utnytte bedre, og hvordan? - Utfordringen er ikke nødvendigvis at tilbud, tjenester og virkemidler mangler, ei heller i arbeidslivet og på arbeidsplassen, men at de ikke er godt nok kjent, tilgjengelige eller brukt. Utfordringen ligger også i å dele kunnskap og beste praksis, det vil si «å gjøre mer av det som fungerer». Her bør Nav, partene i arbeidslivet, brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner lære av hverandre. - Ta i bruk det som finnes og der folk bor. Ikke tenk for komplisert. Gode folkehelsetilbud er f.eks. Frisklivssentraler, Frivillighetssentraler, Lærings- og mestringssentre, tilbud i regi av frivillige, likemenn og pasientforeninger. I tillegg er det viktig at de mulighetene alvorlig syke har, som for eksempel kommunal hjemmehjelpsordning, barnevernstiltak, hjelpemidler og tilrettelegging i hjemmet brukes aktivt for å sikre fortsatt deltakelse i arbeidslivet under og etter sykdom. Til sammen legger dette et godt fundament for folkehelse og arbeidshelse. - Avslutningsvis: Systematisk og forpliktende samarbeid mellom det offentlige og frivillige organisasjoner (ref. Frivillighetsmeldingen) er kanskje et av de aller beste virkemidlene for å styrke folkehelsen og slik sett både få folk til å fortsette i jobb under sykdom og ikke minst få folk tilbake i jobb etter sykdom. Gode eksempler fra vår side er opprettelsen av Vardesentre på flere sykehus med et visst omfang av kreftbehandling, hvor sykehuset og Kreftforeningen har inngått forpliktende partnerskap om drift, innhold og aktiviteter for kreftrammede. Kreftforeningen finansierer også 97 stillinger som kreftkoordinator i tilsammen 150 kommuner, hvor vi dekker 75 % av lønnskostnadene over en 3-4 års periode, mens kommunene finansierer de resterende 25 % og har arbeidsgiveransvar. For mer kunnskap om kreft, levekår og arbeidsliv: - Faforapport 2008:47 Kreftrammedes levekår. Om arbeid, økonomi, rehabilitering og sosial støtte. Ettersendes. - Kommende rehabiliteringsrapport finansiert av Kreftforeningen hvor over 2000 kreftpasienter er spurt om hvilke rehabiliteringstilbud de har etterspurt, fått og brukt. Ettersendes. - «Når en kollega får kreft», nettbasert informasjon laget i samarbeid med Virke om hvordan arbeidsgivere kan tilrettelegge for kreftpasienter under og etter sykdom slik at de kan beholde jobben, og dermed redusere risikoen for forverrede levekår som følge av sykdommen, samt tips og råd for ansatte når en kollega rammes av kreft. Kontaktperson: Strategisk rådgiver Bente Øverli, mail bente.overli@kreftforeningen.no,